Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet på Glitra, umiddelbart etter kommuneplanutvalgets møte. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet på Glitra, umiddelbart etter kommuneplanutvalgets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 76/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Handlingsprogram Lier kommune 78/2017 Resultatene av Lier kommunes eierskap /2017 Spørsmål om grensejustering knyttet til nytt sykehus på Lierstranda 80/2017 Meldinger 33/2017 Overforbruk Legevakten /2017 Lier ASVO AS - avtale om grunnavståelse 35/2017 Klinkenberghagan - Regulering og Salg 36/2017 Innsparing knyttet til redusert sykefravær 37/2017 Arbeidsledighet september 38/2017 Inhabilitet - Anmodning om vurdering av grenseoppgang i enkelte tilfeller 39/2017 Timeregistrering 81/2017 Interkommunale selskaper og flerkommunale samarbeid - gjennomgang av mulige endringer som følge av kommunereformen 82/2017 Fosshagen - utvidelse 2 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/42 Arkiv: Saksbehandler: Charlotte Oland Liseth Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 76/2017 Formannskapet Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 19:20 21:20 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Hilde Kristine Fossum Medlem H Tov Hasler Tovsen Medlem A Silje Kjellesvik Norheim Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Ninnie Bjørnland Varamedlem SV Runar Gravdal (A) Tone Elisabeth Svendsen Varamedlem A Janicke Karin Solheim (MDG) Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal Kst. Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Einar Jørstad Kommunalsjef Sikke Næsheim Kommunalsjef Olav Alme Kommunalsjef Marianne Woldstad Kommunikasjonssjef Øystein Granheim Økonomisjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Ordfører Gunn Cecilie Ringdal fikk formannskapets tilslutning til å behandle sak nr. 75 før sak nr. 74. Likeledes til at man behandler sak nr. 75 i åpent møte Formannskapet vedtok enstemmig at sak nr. 74 behandles i lukket møte i hht. kommunelovens 31, jfr. offentlighetslovens Ordføreren orienterte fra møte i representantskapet i legevakta og den økonomiske situasjonen for selskapet. Lier kommune vil få en sak der eierkommunene blir bedt om å bidra til å styrke likviditeten Brynhild Heitmann (KRF) bestilte følgende melding: «Vedrørende opprydding av jernskrap som ligger etterlatt i naturen rundt de gamle molybdengruvene fra krigens dager. Området mellom Skapertjern og jernbanetraseen i Linneslia/Sørumåsen.» I tilknytning til behandling av sak nr. 68 bestilte Espen Lahnstein (SP) følgende melding: «Hva koster prosjektet Sunne, aktive Liunger? Hvilke følger får dette for ressursbruk blant lærere? Hvor mange timer tas av ordinær undervisning til dette og hvilke undervisningskonsekvenser får dette? Vil de ulike kompetansemål oppnås?» Anne K. Olafsen Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 66/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Finansrapport 2.tertial / Tertialrapport Lier kommune 69/2017 Finansiering - kjøp av Gifstadbakken 9 70/2017 Sak vedrørende entrepriseavtale infrastruktur Gjellebekkveien 71/2017 Meldinger 31/2017 Arbeidsledighet august /2017 Eldrerådet - reglement 72/2017 Resultatene av Lier kommunes eierskap /2017 Spørsmål om grensejustering knyttet til nytt sykehus på Lierstranda 74/2017 Sak unntatt fra offentlighet i hht. OFL 13 jfr. FVL 13 1.ledd: Mobildekning i området ved Eiksetra 75/2017 Statsbyggs eiendom på Lierskogen (Sivilforsvarstomta) 6

7 66/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Formannskapets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Formannskapets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 67/2017 Finansrapport 2.tertial 2017 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Finansrapport 2. tertial 2017 tas til orientering. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 68/ Tertialrapport Lier kommune Formannskapets innstilling til kommunestyret: Driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 LEKF politiske vedtak Underskudd Legevakt Forvaltninsrevisjon etter KS 81/2017 pkt Reduserte avdrag Økt overføring til investering Bruk av fond Økonomiske konsekvenser av politiske vedtak for Lier Eiendomsselskap KF KS 78/2017 Økt tilgang til utleielokaler og utstyr- regeljusteringer 0,175 mill. kr KS 46/2017 Elevtallsvekst Høvik skole (modul bygg) driftskostnad 0,205 mill. kr KS 112/2016 Fastsetting av styrehonorar 0,272 mil. kr 2. Legevakten IKS har meldt om at de går med et underskudd i 2017, Liers andel utgjør 2,6 mill. kr. 3. Som følge av KS 81/2017 pkt. 3 har kontrollutvalget vedtatt å gjennomføre forvaltningsrevisjon, KsB 30/17. Det bevilges kr til dette. 4. For å sikre at kommunen ikke går med underskudd foreslår rådmannen å redusere avdragene med 7 mill. kr, se også pkt Reduserte avdrag benyttes til å styrke netto driftsresultat ved å øke budsjettet for overføring til investering, se også pkt Pkt. 1 og 3 finansieres med bruk av disposisjonsfond 7. I fremtidige saksframlegg og tertialrapport skal Lier sammenlignes med Kostragruppe 3. 7

8 kr i tilskudd fra nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom føres fra kommunens generelle disposisjonsfond og til bundet fond. Investeringsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 LEKF økt ramme prosjekt LEKF Omdisponering prosjekt 9228 til LEKF omdisponering prosjekt 9303 til Prosjekt 9514, Oppgradering Heggsbro, tilføres midler ved omdisponering fra prosjekt 9228 og Formannskapets behandling: Brynhild Heitmann (KRF) fremmet følgende forslag: «Nytt pkt. 7: I fremtidige saksframlegg og tertialrapporter skal Lier sammenlignes med Kostragruppe 13.» Rådmannens forslag til vedtak, med Brynhild Heitmanns tilleggsforslag ble vedtatt enstemmig. Søren Falch Zapffe (H) bestilte en orientering fra rådmannen om konsekvenser av gjennomføring av nytt pkt. 7, innen kommunestyrets møte. 69/2017 Finansiering - kjøp av Gifstadbakken 9 Formannskapets vedtak: 1. Gifstadbakken 9, gnr. 83 bnr. 6, anmodes overdratt fra Lier boligselskap AS til Lier kommune. 2. Lier eiendomsselskap KF får i oppdrag å gjennomføre overdragelsen mill. kr fra investeringsprosjekt «Boligpolitiske virkemidler» overføres til nytt investeringsprosjekt «Kjøp av Gifstadbakken 9», resten av kjøpesummen overføres fra investeringsprosjekt «Tomtekjøp». 4. Det lages en klausul i kjøpskontrakten at minimum 6 mill. kr av kjøpesummen skal benyttes til å etablere boliger med «leie til eie» formål i henhold til boligsosial handlingsprogram. 5. Ubrukte reserver fra rehabiliteringsprosjektet tilføres investeringsprosjekt «Tomtekjøp» når prosjektet er avsluttet. 6. Investeringsprosjekt «Tomtekjøp» omgjøres til «Kjøp av tomt/bygg/leiligheter» Formannskapets behandling: Lars Haugen (FRP) fremmet følgende forslag: «Pkt. 4 utgår, ellers ingen endringer.» Rådmannens forslag til vedtak pkt. 1,2,3,5 og 6 ble vedtatt enstemmig. 8

9 Rådmannens forlag til pkt. 4 ble vedtatt med 12 stemmer (4AP,4H,KRF,SP,SV,V) mot 1 stemme (FRP) avgitt for Lars Haugens forslag. 70/2017 Sak vedrørende entrepriseavtale infrastruktur Gjellebekkveien Formannskapets vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå fremlagte entrepriseavtale med NCGS AS. Mindre justeringer kan foretas ved behov uten ny politisk behandling. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 71/2017 Meldinger 31/2017 Arbeidsledighet august 2017 Formannskapets vedtak: Melding nr. 31: Arbeidsledighet august 2017, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 32/2017 Eldrerådet - reglement Formannskapets vedtak: Melding nr. 32: Eldrerådet reglement, tas til orientering med følgende bestilling: Rådmannen legger fram sak med forslag til reglement for eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det tas inn i reglementet at rådene er høringsinstanser for innføring av velferdsteknologi. Formannskapets behandling: Formannskapet sluttet seg til følgende forslag fra Søren Falch Zapffe (H): «Rådmannen legger fram sak med forslag til reglement for eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det tas inn i reglementet at rådene er høringsinstanser for innføring av velferdsteknologi.» 9

10 72/2017 Resultatene av Lier kommunes eierskap Formannskapets vedtak: Saken utsettes. Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag som ble vedtatt enstemmig. «Saken utsettes.» 73/2017 Spørsmål om grensejustering knyttet til nytt sykehus på Lierstranda Formannskapets vedtak: Saken utsettes. Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag som ble vedtatt enstemmig: «Saken utsettes.» Sak unntatt offentlighet jfr OFL 13 jfr FVL 13 1.ledd (2): 74/2017 Mobildekning i området ved Eiksetra Formannskapets vedtak: Rådmannen etablerer en dialog med teleselskapene, nabokommuner og andre aktører med sikte på et samarbeid om utbygging av basestasjon på Trettekollen, eller med den beliggenheten som vil gi den mest tilfredsstillende mobildekning i en større del av Finnemarka i tillegg til Eiksetraområdet. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak om et samarbeid mellom flere parter. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag, alt 2, ble fremmet og vedtatt enstemmig. 75/2017 Statsbyggs eiendom på Lierskogen (Sivilforsvarstomta) Formannskapets vedtak: 1. Rådmannen forbereder og fremmer sak om å legge ned bygge- og deleforbud i samsvar med plan- og bygningslovens 13-1 på Gnr 160, bnr 14, 16 og 23 på Lierskogen Statsbyggs eiendommer. Dette begrunnes med den pågående revisjon av kommuneplan for Lier, forventet avsluttet i løpet av

11 2. Lier eiendomsselskap KF har en rolle i å forestå en eventuell deltakelse i et kjøp på vegne av kommunen, og plikter å informere ordfører og rådmann om framdriften i salgsprosessen. Videre får Lier eiendomsselskap i oppdra å utrede en forretnings- og/eller utviklingsidè for eiendommen. Det bør legges fram en sak for politisk behandling om gjennomføring av en slik prosess før det fattes en endelig beslutning. Formannskapets behandling: Følgende omforente forslag ble fremmet og vedtatt enstemmig: 1. Rådmannen forbereder og fremmer sak om å legge ned bygge- og deleforbud i samsvar med plan- og bygningslovens 13-1 på Gnr 160, bnr 14, 16 og 23 på Lierskogen Statsbyggs eiendommer. Dette begrunnes med den pågående revisjon av kommuneplan for Lier, forventet avsluttet i løpet av Lier eiendomsselskap KF har en rolle i å forestå en eventuell deltakelse i et kjøp på vegne av kommunen, og plikter å informere ordfører og rådmann om framdriften i salgsprosessen. Videre får Lier eiendomsselskap i oppdra å utrede en forretnings- og/eller utviklingsidè for eiendommen. Det bør legges fram en sak for politisk behandling om gjennomføring av en slik prosess før det fattes en endelig beslutning.» 11

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4178 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 99/2017 Planutvalget /2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2017 Miljøutvalget /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært 12

13 tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 02.november Hovedutvalgsbehandling november Formannskapet innstiller 23. november Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 24. november Kommunestyrets behandling 12. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. 13

14 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/3625 Arkiv: 037 Saksbehandler: Julie Benestad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 78/2017 Formannskapet Kommunestyret Resultatene av Lier kommunes eierskap Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Resultatene av Lier kommunes eierskap i 2016, tas til orientering, og en eventuell vurdering av kommunens eierposter gjøres av eierorganet. 2. Pkt 3 c i eierskapspolitikken gis følgende ordlyd. «Det tilstrebes at alle selskap hvor kommunen er eier oppretter en egen valgkomité. Kommunestyret velger en egen valgkomité bestående av tre medlemmer som så langt det er mulig bør reflektere eierorganets politiske sammensetning. Denne, eller de som valgkomiteen oppnevner, er eierorganets representant(er) i selskapenes valgkomiteer der kommunen er invitert til slik deltakelse.» 3. Eierskapspolitikken behandles av kommunestyret en gang i kommunestyreperioden, innen utgangen av det første året i ny periode. Anbefalingene til KS og Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse om eierskap og selskapsstyring, legges til grunn for Lier kommunes arbeid. 4. Resultatene av Lier kommunes eierskap behandles hvert år, i løpet av 4. kvartal. Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Ved kommunestyrets behandling av Resultatene av Lier kommunes eierskap i 2013, den 19. mai 2015, sak 36, ble bl.a. følgende vedtatt: Eierskapspolitikken behandles av kommunestyret en gang i kommunestyreperioden, innen utgangen av det første året i ny periode. Anbefalingene til KS og Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse om eierskap og selskapsstyring legges til grunn for Lier kommunes arbeid. Dette arbeidet er pågående. 1 14

15 Resultatene av Lier kommunes eierskap behandles hvert år, i løpet av 4. kvartal. Formål med saken Formålet med saken er å gi en status over oppfølgingen av kommunestyrets vedtak i sak 36/2015, øke innsyn i og forståelse for det enkelte selskap, samt å øke kunnskapen om kommunens eierskap. Saken inneholder informasjon om aksjeselskapene og de interkommunale selskapene, formålet, slik det er nedfelt i vedtektene/selskapsavtalene, oversikt over styremedlemmer og enkelte nøkkeltall. Videre er formålet å beskrive kommunens mål med eierskapet for hvert av selskapene der det kommer frem i en eierstrategi/selskapsstrategi, som grunnlag for en vurdering av eierskapet i det enkelte selskap. Tre av selskapene, Lier Everk Holding AS, Vardar AS og Eidos Eiendomsutvikling AS, har både et konsernregnskap og et morregnskap. I denne saken er det tatt utgangspunkt i morregnskapet, men regnskapstall for konsernet er også tatt med. I note 5 til kommunens regnskap for 2016, er kommunens eierskap oppført. Formålet med denne saken er også å ha samsvar mellom oversikten i kommunens regnskap og denne årlige saken til kommunestyret, og at kommunens faktiske og oppdaterte eierskap i interkommunale selskaper og aksjeselskaper beskrives likt i begge dokumenter. Status for gjennomføring av kommunestyrets vedtak om «Eierskap og selskapsstyring» Som vedlegg 1 viser, fattet kommunestyret i møte 19. mai 2015, sak 36, et vedtak i 4 punkter. I vedtakets punkt 3 bokstav a m, fastslås følgende prinsippene som grunnlag for Lier kommunes eierskapspolitikk: a) Før en mulig selskapsdannelse skal det foreligge en analyse av hva eier kan oppnå ved å opprette et selskap, fremfor å drive aktiviteten innenfor en kommunal virksomhet, samt en vurdering av selskapsformen. b) Formannskapet er Lier kommunes eierorgan. c) Det tilstrebes at alle selskap hvor kommunen er eier oppretter en egen valgkomité. Eierorganet velger en egen valgkomité bestående av tre medlemmer som så langt det er mulig bør reflektere eierorganets politiske sammensetning. Denne, eller de som valgkomiteen oppnevner, er eierorganets representant(er) i selskapenes valgkomiteer der kommunen er invitert til slik deltakelse. d) Ved utpeking av kandidater til selskapenes styrende organer skal valgkomiteen benytte de gjeldende retningslinjer. e) Alle styremedlemmer oppnevnt av Lier kommune skal motta kommunens veileder for styremedlemmer. f) Vedtektene i selskapene skal være utformet slik at tilstrekkelig eierstyring sikres. g) Alle selskaper skal ha retningslinjer for informasjonsutveksling mellom eierorganet og eierorganets representant. h) Det skal være en klar og presis eierstrategi for hvert enkelt selskap, godt forankret hos det enkelte styremedlem. i) For å sikre hensiktsmessige kontroll- og evalueringssystemer for selskapene og selskapenes styrer, stiller kommunestyret ved behandling av økonomiplan og årsbudsjett, ressurser til disposisjon for gjennomføring av kontrollutvalgets plan for selskapskontroll. 2 15

16 j) Kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold, som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. k) Informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. l) Utøvelsen av kommunens eierskap skal vurderes hvert år av eierorganet, med utgangspunkt i kommunens mål med selskapene, fastsatt i eierstrategiene og vedtektene. m) Eierskap skal være godt forankret i kommunestyret gjennom vedtak og meldinger. Status for gjennomføring av pkt. 3 a - m, er: Punkt 3 a): Før en mulig selskapsdannelse skal det foreligge en analyse av hva eier kan oppnå ved å opprette et selskap, fremfor å drive aktiviteten innenfor en kommunal virksomhet, samt en vurdering av selskapsformen. Status: I 2016 har fremtidig organisering av Lier kommunes eiendomsselskaper vært vurdert. Arbeidet er pågående. Punkt 3 b): Formannskapet skal være Lier kommunes eierorgan. Status: Dette er vedtatt av kommunestyret som del av det politiske reglement (Formannskapets ansvarsområder). I 2016 besluttet formannskapet å oppnevne et arbeidsutvalg, bestående av ordfører, en representant fra flertallspartiene og en representant fra mindretallspartiene. Eierorganet beslutter selv når arbeidsutvalget skal tre i funksjon, med hvilket formål og for hvilken tidsperiode. Punkt 3 c): Det tilstrebes at alle selskap hvor kommunen er eier, oppretter en egen valgkomité. Eierorganet velger en egen valgkomité bestående av tre medlemmer som så langt det er mulig bør reflektere eierorganets politiske sammensetning. Denne, eller de som valgkomiteen oppnevner, er eierorganets representant(er) i selskapenes valgkomiteer der kommunen er invitert til slik deltakelse. 3 16

17 Status: Valgkomiteen er et frivillig organ og det varierer fra selskap til selskap hvorvidt valgkomite er opprettet. Imidlertid bør, ifølge anbefalingene fra både Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) og Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og rådgivningsorganisasjon (KS), valgkomiteen vedtektsfestes. Det følger av Reglement for politiske organer (vedlegg 2) pkt. 3.3 at det er kommunestyret som velger formannskapets valgkomité. Reglementet er ikke senere vedtatt endret på dette punkt som følge av vedtak i sak 36/2015 og endringen i prinsippene for eierskapspolitikk pkt. 3 c. Kommunestyret gjennomførte videre valg av formannskapets valgkomité i møte den 3. november 2015, sak 92/2015 i henhold til reglementetets pkt Det er følgelig ikke samsvar mellom eierskapsprinsippet pkt. 3 c og Lier kommunes Reglement for politiske organer, pkt Punkt 3 d): Ved utpeking av kandidater til selskapenes styrende organer skal valgkomiteen benytte de gjeldende retningslinjer. Status: Valgkomiteen følger de fastsatte retningslinjer for styresammensetning, vedtatt av kommunestyret den 15. juni 2010, sak 52. Punkt 3 e): Alle styremedlemmer oppnevnt av Lier kommune skal motta kommunens veileder for styremedlemmer. Status: «Veileder i styrearbeid for selskaper eid av Lier kommune» er oversendt samtlige styreledere i de heleide selskapene med anmodning om å videreformidle veilederen til øvrige styremedlemmer. Veilederen er også tilgjengelig for alle på Lier kommunes nettsider ( ). Punkt 3 f): Vedtektene i selskapene skal utformes slik at tilstrekkelig eierstyring sikres. Status: Det kan stilles spørsmål om hvorvidt vedtektene i selskapene der Lier kommune har eierandeler er utformet slik at tilstrekkelig eierstyring sikres. Det må imidlertid være en del av eiers selskapsevaluering, herunder innspill fra eierorganet til representanter i generalforsamlinger og representantskap. Punkt 3 g) Alle selskaper skal ha retningslinjer for informasjonsutveksling mellom eierorganet og eierorganets representant. Status: Det ble i 2016 igangsatt arbeid med utarbeidelse av retningslinjer for informasjonsflyt mellom eierrepresentant og eierorgan i representantskapsmøter og selskapenes generalforsamling (deleide selskap). 4 17

18 Punkt 3 h): Det skal være en klar og presis eierstrategi for hvert enkelt selskap, godt forankret hos det enkelte styremedlem. Status: Eierorganet har revidert eierstrategien for selskapene Tranby Varmesentral AS og Lier Everk Holding AS (sak 41/2016 og sak 42/2016) i møte den 12. mai Punkt 3 i): For å sikre hensiktsmessige kontroll- og evalueringssystemer for selskapene og selskapenes styrer, stiller kommunestyret ved behandlingen av økonomiplan og årsbudsjett, ressurser til disposisjon for gjennomføring av kontrollutvalgets plan for selskapskontroll. Status: Kommunestyret vedtok i møte den 6. september 2016 (sak 61/2016) plan for selskapskontroll Punkt 3 j): Kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold, som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Status: Det fremgår av vedleggene i hvilken grad det enkelte selskap legger til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold, som av konkurransemessige eller personvernmessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Flere av selskapene har lagt til rette for åpenhet om sitt selskap. Flere av selskapene kan imidlertid i større grad gjøre tilgjengelig årsrapporter og andre styrende dokumenter på egen hjemmeside. Lier kommune har oppdatert kommunens eierportal på Punkt 3 k): Informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Status: Informasjon fra selskap til eier skjer gjennom selskapsledelsen til ordfører/rådmann. Punkt 3 l): Utøvelsen av kommunens eierskap skal vurderes hvert år av eierorganet, med utgangspunkt i kommunens mål med selskapene, fastsatt i eierstrategiene og vedtektene. Status: Kommunens eierskap er sist vurdert av kommunestyret, den 1. desember 2015, sak 102/2015, for Det ble ikke lagt frem eiermelding i 2016 for regnskapsåret Når kommunestyret nå har behandlet denne saken, er utøvelsen av kommunens eierskap for 2016, vurdert. Punkt 3 m): Eierskap skal være godt forankret i kommunestyret gjennom vedtak og meldinger. 5 18

19 Status: Spørreundersøkelse om i hvilken grad eierorganets medlemmer mener at eierskapet til kommunalt eide selskaper er godt forankret i kommunestyret gjennom vedtak og meldinger, ble sist gjennomført i september Kjennetegn ved ulike juridiske selskapsformer Lier kommune har eierskap i en rekke ulike selskaper/samarbeidskonstellasjoner som er organisert etter ulike juridiske prinsipper. Avhengig av hvordan selskapene er organisert, vil de bevege seg på en skala fra å være en integrert del av kommunen til å være helt fristilt fra kommunen. Dette er illustrert i figuren under 1. Muligheten for direkte politisk styring av selskapene avtar jo lenger mot høyre man beveger seg i figuren. Begrunnelser for kommunalt eierskap Det kan være flere grunner til at kommunen er eier i ulike selskap. Kommunalt eierskap kan bidra til at viktige samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn, ivaretas. Når en kommune skiller ut virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak, innebærer dette at den politiske styringslinjen endrer karakter, der den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. Kommunestyret som eier av et aksjeselskap eller et interkommunalt selskap, kan styre selskapene. Det må imidlertid gjøres på det rette tidspunkt og med de rette 1 Kilde: KS: Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunal eide selskaper og foretak. 6 19

20 styringsmekanismer, bl.a. gjennom vedtekter, utpeking av styremedlemmer og gjennom selskapenes organer. Det kan være hensiktsmessig å dele eierskapsporteføljen i ulike kategorier, basert på eiers begrunnelser og mål for eierskapet: Selskap med forretningsmessige mål Selskap med forretningsmessige mål, men i tillegg samfunnsmessige mål Selskaper med sektorpolitiske mål Eventuelle andre begrunnelser Selskaper med forretningsmessige mål I denne kategorien bør selskaper der kommunen kun har forretningsmessige mål med eierskapet, inngå. Eierforvaltningen av selskapene i denne kategorien har som eneste formål å maksimere verdiene av kommunens investeringer, bl.a. gjennom å bidra til en god forretningsmessig utvikling av selskapene. Hvorvidt kommunen skal forbli eier i disse selskapene bør være gjenstand for løpende forretningsmessige vurderinger. Ut fra vedtektene og de fastsatte eierstrategier, har ikke Lier kommune eierskap i selskap med kun forretningsmessige mål. Selskaper med forretningsmessige mål og i tillegg samfunnsmessige mål I denne kategorien bør inngå selskap der kommunen har forretningsmessige mål med eierskapet, men hvor det også er samfunnsmessige begrunnelser for kommunalt eierskap. Et fellestrekk for selskapene i denne kategorien er at de i tillegg til å drive i konkurranse med andre kommersielle aktører på forretningsmessig grunnlag, også vil kunne gis enkelte føringer for virksomheten ut i fra kommunens mål med eierskapet. For at det ikke skal skapes tvil om at selskaper i denne kategorien drives på forretningsmessig grunnlag, vil den politiske styringen hovedsakelig ivaretas gjennom reguleringer og forretningsmessige kommunale kjøp fra selskapene. På bakgrunn av vedtektene og de fastsatte eierstrategier, har Lier kommune eierskap i følgende selskap med forretningsmessige mål og i tillegg samfunnsmessige mål: Lier Everk Holding AS, Alier AS (som etter «skjermingsperioden» må sies kun å ha et økonomisk formål), Eidos Eiendomsutvikling AS, Tranby Varmesentral AS, E 134 Haukelivegen AS og Vardar AS (B-aksjer). Selskaper med sektorpolitiske målsettinger Kommunalt eierskap i selskaper i denne kategorien har hovedsakelig sektorpolitiske formål. Målene for disse selskapene bør tilpasses formålet med eierskapet i det enkelte selskap. Som eier vil kommunen vektlegge at de sektorpolitiske målene nås mest mulig effektivt. På bakgrunn av vedtektene og de fastsatte eierstrategier, har Lier kommune eierskap i følgende selskap med sektorpolitiske målsettinger: Lier ASVO AS, Lier Boligselskap AS, og de interkommunale selskapene. Eierstrategi Kommunestyret har ved behandling av kommunens eierskaps-/eierstyringspolitikk, vedtatt at det for selskap, der Lier kommune har eierskap, skal være en klar og presis eierstrategi, for hvert enkelt selskap, godt forankret hos det enkelte styremedlem. 7 20

21 Eierstrategien skal være retningsgivende for styrene der Lier kommune er ene- eller majoritetseier og skal være retningsgivende for kommunens (eiers) representant i generalforsamling/representantskap i øvrige selskaper. De kommunalt eide selskapers resultater for 2016, er basert på de vedtekter og eierstrategier som var gjeldende i I 2016 har eierorganet i møte den 12. mai 2016 revidert eierstrategien for selskapene Tranby Varmesentral AS og Lier Everk Holding AS (sak 41/2016 og sak 42/2016). For de selskapene der Lier kommune er majoritetseier, er dette påbegynt i samarbeid med de øvrige eierne der følgende hovedpunkter vurderes: a) Måloppnåelse, krav til kvalitet og kostnadseffektivitet. b) Mål for egenkapital. c) Oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko. d) Virksomhetsområdets betydning for eierskapet. e) Lønnsomhetskrav. f) Samfunnsansvar (miljø, etikk, antikorrupsjon etc.). g) Rutiner for informasjon mellom selskap og eierorgan. h) Rutiner ved valg av selskapsrevisor. Eierstrategien bør ha en årlig vurdering for å se om det er signaler til selskapenes styre som skal forsterkes og/eller endres. Eierstrategien bør fullt ut gi uttrykk for Lier kommunes formål med, og krav til selskapet. I de totalt 15 selskapene der Lier kommune har eierposter, foreligger det eierstrategier for 5 av 8 aksjeselskaper, fastsatt i perioden For de 7 interkommunale selskapene foreligger ingen fastsatt eierstrategi fra Lier kommune, men for 5 av 7 interkommunale selskaper finnes det felles eierstrategier vedtatt av de deltagende kommuner. Lier kommunes eierposter Lier kommune deltar, i tillegg til eierinteresser i 15 selskaper, i vertskommunesamarbeid etter kommunelovens , samvirkeforetak, stiftelse, samarbeidsallianse, og kommunalt foretak, samt innehar andeler/leierettsbevis i studentboliger/borettslag og direkte og indirekte aksjer i en del aksjeselskaper på under 4%. Oversikt over kommunens forskjellige eierposter i aksjeselskaper og interkommunale selskaper, fordelt på selskapsform, fremgår av tabellene under: Aksjeselskap Andel Alier 100 % Eidos Eiendomsutvikling 55 % E-134 Haukelivegen 2,22 % Lier Everk Holding 100 % Lier Boligselskap 100 % Lier Asvo 100 % Tranby Varmesentral 79,8 % Vardar AS 13 % (B-aksjer) Interkommunale selskaper Andel Drammensregionens Brannvesen (DRB) 15,9 % Glitrevannverket 14,42 % Kommunenes opplæringskontor i Buskerud 23 % Legevakta i Drammensregionen 19 % 8 21

22 Interkommunale selskaper Andel Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) 13,2 % Vestviken 110 4,7 % Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap (Viva) 45,8 % Resultatene av eierskapet I henhold til vedtak i sak 36/2015 skal resultatene av Lier kommunes eierskap behandles hvert år, i løpet av 4. kvartal. Dette ble ikke gjort i 2016, for regnskapsåret I vedlegg 3-17 er resultatene for det enkelte aksjeselskap og interkommunale selskap beskrevet, basert på regnskapstall for I tillegg fremgår noen utvalgte nøkkeltall for enkelte av aksjeselskapene, fremkommet i dialog med selskapenes daglige ledere. Styresammensetningen og godtgjørelsesnivået er basert på beslutninger i ordinær generalforsamling i 2016 og møtene i representantskapene Fra regnskapet 2016 er tatt med driftsinntekter, resultat før skatt, langsiktig gjeld og egenkapital oppgitt i tusen kroner. Regnskapstallene og en vurdering av likviditetsgraden, lønnsomheten og soliditeten til selskapene er hentet fra Proff.no. Likviditetsgraden er et mål på hvor mye kortsiktige midler foretaket har i forhold til forpliktelsene selskapet har i samme tidshorisont. Kortsiktig gjeld er forpliktelser som forfaller innen ett år, mens omløpsmidler er midler i foretaket som kan likvideres innen ett år. Ved lønnsomhetsberegningen er totalkapitalrentabiliteten et mål på avkastningen på selve eiendelene. Et rimelig nivå anses å være %, men bør ligge over det selskapet betaler for sine lån. Soliditeten anses å være for svak dersom sum egenkapital < Egenkapitalandelen viser hvor stor andel av eiendelene som er finansiert med egenkapitalen. Det enkelte aksjeselskap Nøkkeltall for de nevnte 8 aksjeselskaper, er i vedlegg Det enkelte interkommunale selskap Nøkkeltall for de 7 nevnte interkommunale selskapene, er i vedlegg Andre forhold Kommunen som tjenestekjøper/kunde av selskaper der Lier kommune har eierinteresser: Det kan være en utfordring for Lier kommune å være kjøper av ulike varer og tjenester, spesielt på områder der kommunalt eide selskaper leverer etterspurte varer og tjenester. 9 22

23 Overfor enkelte selskap vil kommunen være kunde som fordrer konkurranseutsetting, der en problemstilling også kan være; hvordan forholde seg etter konkurranse, eventuelt være kjøper/bruker av tjenester der eierbidraget fastsettes gjennom kommunens årlige budsjettbehandling. Kommunens medarbeidere vil, overfor kommunalt eide selskap, kunne stå overfor ulike dilemmaer. Mens eierne vil kunne oppleve dilemmaer mellom eierrollen, kunderollen, planmyndighetsrollen og ombudsrollen, vil kommunens medarbeidere kunne oppleve dilemmaer mellom kunderollen, bestillerrollen, controllerrollen, rollen som «konkurrent» til selskapsorganene, og ikke minst i kontaktrollen overfor selskap som kan føre til egne fordeler for medarbeidere, enten det er knyttet til rabatter og/eller service. Det siste kan for øvrig være aktuelt også overfor andre selskap enn kommunalt eide. Etter Lier kommunens etiske retningslinjer skal folkevalgte og ledere som arbeidsgivere og rollemodeller, spesielt legge til rette for etisk refleksjon, slik at disse dilemmaene regelmessig og åpent, drøftes. Rådmannen vil overfor sine medarbeidere rette oppmerksomheten mot de etiske dilemmaene samt søke å ha en grenseoppgang mellom kunderollefunksjonen overfor selskapene og eierskapssekretariatsfunksjonen. Vurdering av eierskapspolitikken Det foreligger to relevante anbefalinger om eierskap og selskapsstyring. Det er: Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) som består av ulike næringslivsorganisasjoner med NHO som sekretariat, utgir med visse mellomrom en anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Den gjeldende (sist oppdatert ) anbefaling finnes på KS har utarbeidet Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunal eide selskaper og foretak Disse anbefalingene bør fortsatt, etter rådmannens vurdering, ligge til grunn for Lier kommunes arbeid med eierskap og selskapsstyring. Oppsummering av resultatene av eierskapet/ andre eiermessige forhold Vurderingene av eierskapet bør gjøres ut i fra resultater og den vedtatte eierskapspolitikken: Har selskapene nådd resultater som forutsatt i eierstrategiene? Hva, dersom resultatene ikke er nådd i 2016 eventuelt over tid? Er det selskap der Lier kommune bør avvikle/endre sitt eierskap? Det opplyses at Drammen Havn er med i note 5 til regnskapet for Drammen Havn er imidlertid juridisk organisert som et samarbeid i henhold til kommunelovens 27, og er derfor ikke nærmere kommentert. Hva gjelder resultatoppnåelse fremheves at 2016 var et økonomisk utfordrende år for Legevakta i Drammensregionen, hvor selskapet leverte et årsregnskap med et betydelig underskudd. Lier kommune har i dag flere aksjeselskaper og ett kommunalt foretak med virksomhet innen eiendomsforvaltning. Eierorganet har i 2016 drøftet hensiktsmessig organisering av disse 10 23

24 selskapene. Bakgrunnen for dette er å sikre god politisk og administrativ eierstyring samt profesjonell eiendomsforvaltning. Dette arbeidet er pågående. Det må legges til grunn at kommunereformen vil innebære endringer i eierskapet for en rekke av de interkommunale selskaper hvor Lier har eierandeler. Dette i lys av forestående sammenslutning mellom Asker, Røyken og Hurum i øst (nye Asker), og Drammen, Nedre Eiker og Svelvik i sør/vest (nye Drammen). Eierorganet drøftet disse problemstillingene på eierseminaret oktober d.å. Vedlegg: 1. Kommunestyret vedtak i sak 36/ Reglement for politiske organer i Lier kommune 3. Nøkkeltall Alier AS 4. Nøkkeltall Eidos Eiendomsutvikling AS 5. Nøkkeltall E-134 Haukelivegen AS 6. Nøkkeltall Lier Everk Holding AS 7. Nøkkeltall Lier Boligselskap AS 8. Nøkkeltall Lier Asvo AS 9. Nøkkeltall Tranby Varmesentral AS 10. Nøkkeltall Vardar AS 11. Nøkkeltall Drammensregionens Brannvesen IKS 12. Nøkkeltall Glitrevannverket IKS 13. Nøkkeltall Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 14. Nøkkeltall Legevakta i Drammensregionen IKS 15. Nøkkeltall Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS 16. Nøkkeltall Vestviken 110 IKS 17. Nøkkeltall Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap IK 11 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 Alier AS stiftet som Lier Drift AS, Lier kommunes eierandel: 100%. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Ringeriksveien 175, 3403 Lier Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Være konkurransedyktig leverandør av tjenester og relaterte oppgaver innen vaktmestertjenester, vedlikeholdstjenester, renholdstjenester, badevakttjenester og flytte- og transportoppdrag. Bedriften kan utvikle andre forretningsmessige produkter og tjenester. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Krav til selskapets måloppnåelse Selskapet skal være en av områdets foretrukne leverandører av håndverker-, vaktmester- og renholdstjenester, samt annen virksomhet i tilknytning til hovedformålene. Selskapet skal ha som ambisjon å vinne minst hver tredje av de kontrakter selskapet legger inn tilbud på. Det skal annet hvert år gjennomføres en tilfredshetsundersøkelse blant selskapets kunder, med sikte på å få frem forbedringsområdene. Krav til selskapets kvalitet Selskapet skal oppfylle krav til ekstern sertifisering av selskapets kvalitet, og resultatene av denne skal redegjøres for, i årsberetningen. Krav til selskapets kostnadseffektivitet Styret skal i årsberetningen rapportere til eier om hvordan selskapet har drevet kostnadseffektivt for å produsere/levere flere varer/tjenester innenfor kostnadsrammen. Krav til selskapets mål for egenkapital Selskapets egenkapital og likviditet skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Egenkapitalen skal minst utgjøre 15 % av balansesum. Styret skal i årsberetningen redegjøre hva som ligger til grunn for vurderingene og begrunnelsen for styrets konklusjon. Krav til selskapets oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko Styret skal hvert år utarbeide en drifts- og investeringsplan for selskapet og årlig gjennomføre en vurdering av økonomisk risiko på bakgrunn av selskapets oppfølgings- og investeringsbehov. Krav til virksomhetsområdets betydning for eierskapet Selskapets virksomhetsområde har betydning for Lier kommune, slik at formålet i selskapets vedtekter kan oppnås. Dialogen mellom eier og selskap er av den grunn svært viktig, selv om styret har de nødvendige fullmakter og rettigheter og plikter etter aksjeloven for å oppnå vedtektsfestet formål. Selskapet har som formål, innen fem år, å skaffe aksjeeier, økonomisk utbytte, 1 44

45 og eier forutsetter at selskapets økonomiske og finansielle situasjon er slik at det kan utbetales utbytte. Styret skal utarbeide en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som grunnlag for de utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Lønnsomhetskrav til selskapet Totalkapitalrentabiliteten anses som et mål på avkastningen på selskapets samlede kapital og beregnes i prosent av summen av resultat før skatt og finanskostnadene. Eier fastsetter et krav om lønnsomhet for selskapet de første 3 4 år på +/- 0, men etter etableringsperioden, et krav om 7 8 %. Krav til selskapets samfunnsansvar For Lier kommune som eier er det av stor betydning at selskapet bygger sin virksomhet på de samme verdiene som eier, og selskapets samfunnsansvar skal ivaretas gjennom styrets diskusjon, refleksjon og føringer, i planer, beslutninger og daglig praksis. - Miljø: Selskapet og dets eventuelle datterselskaper skal ha en miljøgodkjenning. - Etikk: Selskapet skal ha fastsatt etiske retningslinjer for styret, daglig leder og øvrige ansatte og stille krav til sine leverandører om det samme. I selskapets anskaffelser skal det stilles krav til at varene og tjenestene som kjøpes inn skal være produsert under juridisk og etisk forsvarlige forhold. - Antikorrupsjon: Selskapet skal ha fastsatt retningslinjer for antikorrupsjon i tråd med KS s regelverk og ha medlemskap i Transparency International, Norge. Krav til rutiner for informasjon mellom selskapet og eierorganet Lier Drift AS skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskaper skal gi den nødvendige informasjon til Lier kommunes eierorgan hva gjelder eierspørsmål, enten i form av eiermøter initiert av eierorganet eller selskapet, eller som orienteringer i tilknytning til andre møter kommunens eierorgan gjennomfører, eventuelt skriftlig informasjon/orientering som sendes til eierorganet og kommunens eierskapssekretariat. Selskapet skal som grunnlag for tilrettelegging av den løpende dialogen, ha 1-2 møter med ordfører/rådmann i løpet av året. Krav til selskapets rutiner ved valg av selskapsrevisor For å sikre størst mulig uavhengighet må selskapet hvert 5. år innhente anbud med sikte på revisorbytte og styret skal eventuelt utarbeide et tilbudsgrunnlag for valg av revisor som skal sendes til minimum 3 kandidater som inviteres til å gi tilbud. Før valg av revisor, skal vedkommende skriftlig bekrefte sin uavhengighet og om det tidligere er levert andre tjenester til selskapet og eventuelle datterselskaper. Styret skal fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Styret og revisor skal ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, der bl.a. selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer, gjennomgås. Selv om revisor etter aksjeloven kun skal møte i generalforsamlingen når de saker som behandles er av en slik art at dette må anses nødvendig og for øvrig har rett til å delta i generalforsamlingen, bør styret legge til rette for at revisor deltar i alle generalforsamlinger. Eierstrategien ble revidert formannskapet, Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: 0) 2 45

46 Resultat før skatt: 2016: 992 (2015: 487) (2014: 0) Langsiktig gjeld: 2016: 3116 (2015: 2514) (2014: 0) Kortsiktig gjeld: 2016: 7675 (2015: 7037) (2014: 0) Egenkapital: (morselskapet) Eierstrategien gjeldende for 2016, slår fast at egenkapitalen bør søkes å utgjøre 15 % av balansesum (eiendeler, egenkapital og gjeld). Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: 5323 Langsiktig gjeld: % av balansesum (2015: 33,2%) (2014: 100%) Kortsiktig gjeld: 7675 Balansesum: Utbytte: 2016: 0 Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Leif Lorentz Ludvigsen Styremedlem: Per Morten Kals Styremedlem: Jan Dybvik Styremedlem: Steinar Engebretsen Styremedlem: Sunniva Bruun Paulsen Styremedlem: Andrea Wisløff Varamedlem: Ole Ellevog Varamedlem: Anne Liersch Observatør: Lars Kornerud Styreleder: Styremedlemmer: Observatør: : Astrid Kirkeåsen Likviditetsgraden til selskapet, 2,06 vurderes som meget god, lønnsomheten, 6,7% som tilfredsstillende, men soliditeten, 33% som god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn 3 46

47 ikke er unntatt offentlighet. Alier AS etterlever dette i alle forhold som ikke er unntatt offentligheten av konkurransemessig hensyn. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Alier AS etterlever disse prinsippene. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av arbeidsgiverforeningen KS Bedrift, men dette medlemskapet utgår

48 Eidos Eiendsomsutvikling AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 55 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Langes gate 1, 3044 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Å erverve, eie og utvikle fast eiendom, samt forestå utleie, bortfeste og salg av egne eiendommer. Selskapet kan delta i andre foretak som fremmer eller støtter selskapets øvrige formål. Eierstrategi: Eierstrategi eksisterer ikke. Driftsinntekter: 2016: (2015: 1 281) (2014: 1 163) Resultat før skatt: 2016: (2015: 2 115) (2014: 3 650) Langsiktig gjeld: 2016: 185 (2015: 199) (2014: 248) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 6 051) (2014: 7 727) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: 185 Kortsiktig gjeld: ,5 % av balansesum (2015: 92,9%) (2014: 90,9%) Balansesum: Egenkapital: (konsernet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: % av balansesum (2015: 74,6%) (2014: 73,8%) Utbytte: 2016: 0 Balansesum: Øvrige nøkkeltall: Eidos Eiendomsutvikling er den største grunneieren på Lierstranda, og 1 48

49 eier ca. 400 dekar med beliggenhet ned mot Drammensfjorden, på grensen mellom Lier og Drammen. Eidos er en av bedriftene som bidrar i Lierstøtten. Lierstøtten er et Lier-basert sponsorfond bestående av flere sentrale Lier-bedrifter. Styret: Styreleder: Ulla Margareta Nævestad Nestleder: Einar Olsen Styremedlem: Harald Oskar Buttedahl Styremedlem: Bård Strand Styremedlem: Geir Haukås Styremedlem: Hege Gunnerud Styremedlem: Per Atle Tufte Styregodtgjørelse: Styreleder: (vises i hele kroner) Styremedlemmer: Lederlønn: 2016: (vises i hele kroner) Daglig leder: Torgeir Finnerud Likviditetsgraden til selskapet, 2,52 vurderes som meget god, lønnsomheten, 2,8% som svak, men soliditeten, 88,5% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet tilstreber så langt det er mulig åpenhet i sine prosesser. Eidos utfører ikke lovpålagte oppgaver for kommunen. Selskapet driver rent kommersielt. Selskapet har fått utført en juridisk vurdering som viser at en ikke er pålagt å følge forvaltningsloven og offentlighetsloven. Dersom selskapet utfører oppgaver eller anskaffelser for det offentlige gjelder krav om full åpenhet. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Støttes av Eidos Eiendomsutvikling AS. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er ikke medlem av noen arbeidsgiverforening. Eidos har følgende datterselskaper: Lierstranda Vest AS Nøstestranda 4 AS Terminalen AS Terminalbukta sjøgrunn AS Tømmerterminalen 1 AS Tømmersvingen AS Tømmersvingen 1 AS Tømmersvingen II AS 2 49

50 Tømmersvingen III AS Gilhusbukta sjøgrunn AS 3 50

51 E134 Haukelivegen AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 2,17 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Åmot, 3890 Vinje Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23. I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande føremål. Selskapet står elles fritt til å setje i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet. Eierstrategi: Eierstrategi eksisterer ikke. Driftsinntekter: 2016: (2015: 1 268) (2014: 1 820) Resultat før skatt: 2016: 3 (2015: 56) (2014: 23) Langsiktig gjeld: 2016: 0 (2015: 0) (2014: 0) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 1 636) (2014: 1 806) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: 0 Kortsiktig gjeld: ,7 % av balansesum (2015: 61%) (2014: 58,1%) Balansesum: Utbytte: 2016: 0 Øvrige nøkkeltall: Ingen spesielle. 1 51

52 Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Roald Aga Haug Nestleder: Gry Anette Rekanes Amundsen Styremedlem: Laila Irene Johansen Styremedlem: Olav Kasland Styremedlem: Arne Bergsvåg Styremedlem: May Britt Vihovde Styremedlem: Atle Kvåle Styremedlem: Harald Grande Styremedlem: Bjørn Sverre Sæberg Birkeland Varamedlem: Leif Malvin Knutsen Varamedlem: Hege Skogland Mokleiv Varamedlem: Halfdan Haugan Varamedlem: Sandra Bruflot Varamedlem: Knut Henning Duesund Varamedlem: Bengt Halvard Odden Varamedlem: Ruth Grethe Østebøvik Eriksen Varamedlem: Siri Klokkestuen Varamedlem: Monica Therese Vee Bratlie Varamedlem: Kåre Olav J Grønsnes Styreleder: Styremedlemmer: : 0 Funksjonen som daglig leder er en kjøpt tjeneste som også inkluderer vanlig kontorhold. Fast årlig honorar fra mai 2016 er Tidligere Avtale gjort etter offentlig konkurranse (Doffin). Børge Skårdal Likviditetsgraden til selskapet, 2,42 vurderes som meget god, lønnsomheten, 0,1% som ikke tilfredsstillende, men soliditeten, 58,7% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Som en konsekvens av eierstrukturen er selskapet underlagt offentlighetsloven, noe som betyr at styremøtereferat o.l. er offentlige dokumenter. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Det er slik E134 Haukelivegen AS praktiserer dette. Normalt betyr dette fra daglig leder, eventuelt av styreleder, i spesielle tilfeller av styremedlem etter vedtak/enighet i styret. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er ikke medlem av noen arbeidsgiverforening. 2 52

53 Lier Everk Holding AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 100 % (opprinnelsen til selskapet, Lier Elektricitetsverk, ble etablert i 1912, i forbindelse med start av strømlevering fra Børresens kraftanlegg). Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Besøksadresse: Ringeriksveien 175, 3403 Lier Telefonnummer: Organisasjonsnummer: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble vedtatt De fastslår at selskapets formål er: Selskapets virksomhet skal bestå i investeringer i andre selskaper, samt virksomhet som naturlig henger sammen med dette, i hovedsak innenfor miljø, fornybar energi og velferdsteknologi. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Krav til selskapets måloppnåelse - Selskapet skal gjennom sine investeringer oppnå resultater innenfor energi- og teknologisektoren slik at formålet med selskapet nås. - Selskapet skal søke å oppnå å være en av de foretrukne investorer innenfor energi- og teknologisektoren på sitt nivå. - Selskapet skal ha en årlig volumøkning i sin aksjeportefølje. Krav til selskapets kvalitet - Selskapet skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for selskapets investeringer samt hvilke tiltak som må gjøres for å redusere eller fjerne eventuell risiko. Krav til selskapets kostnadseffektivitet - Styret skal i årsberetningen rapportere til eier om hvordan selskapet har drevet kostnadseffektivt for å oppnå selskapets formål. Krav til selskapets mål for egenkapital - Selskapet skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet og skal minimum utgjøre 50 % av balansesum. Krav til selskapets oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko - Styret skal hvert år utarbeide en drifts- og investeringsplan for selskapet og årlig gjennomføre en vurdering av økonomisk risiko på bakgrunn av selskapets oppfølgings- og investeringsbehov. Krav til virksomhetsområdets betydning for eierskapet Selskapets virksomhetsområde har svært stor betydning for Lier kommune, slik at formålet i selskapets vedtekter kan oppnås. Dialogen mellom eier og selskap er av den grunn svært viktig, selv om styret har de nødvendige fullmakter og rettigheter og plikter etter aksjeloven for å oppnå vedtektsfestet formål. - Selskapet har som formål å skaffe aksjeeier, økonomisk utbytte, og eier forutsetter at selskapets økonomiske og finansielle situasjon er slik at det kan utbetales utbytte. 1 53

54 - Styret skal utarbeide en klar og forutsigbar utbyttepolitikk som grunnlag for de utbytteforslag som fremmes for generalforsamlingen. Lønnsomhetskrav til selskapet - Totalkapitalrentabiliteten anses som et mål på avkastningen på selskapets samlede kapital og beregnes i prosent av summen av resultat før skatt og finanskostnadene. - Eier fastsetter et krav om lønnsomhet for selskapet på mer enn 10 %. Krav til selskapets samfunnsansvar For Lier kommune som eier er det av stor betydning at selskapet bygger sin virksomhet på de samme verdiene som eier, og selskapets samfunnsansvar skal ivaretas gjennom styrets diskusjon, refleksjon og føringer, i planer, beslutninger og daglig praksis. - Miljø: Selskapet og dets eventuelle datterselskaper skal ha en miljøgodkjenning. - Etikk: Selskapet og dets eventuelle datterselskaper skal ha fastsatt etiske retningslinjer for styret, daglig leder og øvrige ansatte og stille krav til sine leverandører om det samme. I selskapets anskaffelser skal det stilles krav til at varene og tjenestene som kjøpes inn skal være produsert under juridisk og etisk forsvarlige forhold. - Antikorrupsjon: Selskapet skal ha fastsatt retningslinjer for antikorrupsjon i tråd med NHO s regelverk. Krav til rutiner for informasjon mellom selskapet og eierorganet Selskapet skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskaper skal gi den nødvendige informasjon til Lier kommunes eierorgan hva gjelder eierspørsmål, enten i form av eiermøter initiert av eierorganet eller selskapet, eller som orienteringer i tilknytning til andre møter kommunens eierorgan gjennomfører, eventuelt skriftlig informasjon/orientering som sendes til eierorganet og kommunens eierskapssekretariat. - Selskapet skal som grunnlag for tilrettelegging av den løpende dialogen, ha 1-2 møter med ordfører/rådmann i løpet av året. Krav til selskapets rutiner ved valg av selskapsrevisor - For å sikre størst mulig uavhengighet må selskapet hvert 5. år innhente anbud med sikte på revisorbytte og styret skal eventuelt utarbeide et tilbudsgrunnlag for valg av revisor som skal sendes til minimum 3 kandidater som inviteres til å gi tilbud. - Før valg av revisor, skal vedkommende skriftlig bekrefte sin uavhengighet og om det tidligere er levert andre tjenester til selskapet og eventuelle datterselskaper. - Styret skal fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. - Styret og revisor skal ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, der bl.a. selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer, gjennomgås. - Selv om revisor etter aksjeloven kun skal møte i generalforsamlingen når de saker som behandles er av en slik art at dette må anses nødvendig og for øvrig har rett til å delta i generalforsamlingen, bør styret legge til rette for at revisor deltar i alle generalforsamlinger. Driftsinntekter: 2016: (2015: 893) (2014: ) 2 54

55 Resultat før skatt: 2016: (2015: ) (2014: ) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Egenkapital: (morselskapet) Eierstrategien gjeldende for 2016, vedtatt , slår fast at egenkapitalen bør søkes å utgjøre 50 % av balansesum (sum egenkapital og gjeld). Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,8 % av balansesum (2015: 56,0%) (2014: 49,9%) Balansesum: Egenkapital: (konsernet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,5 % av balansesum (2015: 52,3%) (2014: 49,5%) Balansesum: Utbytte: 2016: Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Arnt Charles Holdberg Nestleder: Jan Dybvik Styremedlem: Unn Hofstad Styremedlem: Andreas Frölich Fuglesang Styremedlem: Anne Cecilie Guneriussen Styreleder: 2016: Styremedlemmer: : 0 Daglig leder er styreleder. Arnt Charles Holdberg Likviditetsgraden til selskapet, 1,57 vurderes som god, lønnsomheten, 23% som meget god, men soliditeten, 64,8% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal 3 55

56 legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Lier Everk Holding AS praktiserer full åpenhet i alle forhold rundt selskapet. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Informasjonen fra selskapet til eier skjer gjennom selskapsledelsen. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er ikke medlem av en arbeidsgiverforening. Datterselskaper: Lier Everk Eiendom AS 100% Glitre Energi Nett AS Glitre Energi Strøm AS Fiber1 AS 4 56

57 Lier Boligselskap AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 100 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Vestsideveien 5B, 3403 Lier Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Utleie av boliger med tilhørende servicebygg for personer som Lier kommune påtar seg å skaffe bolig. Selskapet kan også leie ut boliger til andre når dette ikke strider imot hovedformålet. Selskapet kan også være medeier i boligselskap, borettslag o.l., men skal ikke drive eiendomsmegling eller annen ervervsmessig omsetning, utover det som defineres innenfor modellen «fra leie til eie». Selskapet har ikke som formål å skaffe eier, økonomisk utbytte. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Krav til selskapets måloppnåelse Selskapet skal være eiers verktøy for gjennomføring av Lier kommunes Boligsosiale Handlingsplan. Selskapet skal ha i eie det antall leiligheter som tilsvarer det bestilte behov fra Lier kommune, og skal ved bestilling oppgi når leilighetene vil være klare til innflytting. 90 % av selskapets leiligheter skal være oppusset i løpet av 7 år. Hvert år skal styret fastsette mål om hvor mange av selskapets leietakere som ved hjelp av modellen «fra leie til eie» kan få eie egen bolig, og gjennomføre dette. Resultatet skal rapporteres i årsberetningen. Det skal årlig gjennomføres en tilfredshetsundersøkelse blant selskapets leietakere med sikte på å få frem forbedringsområdene. Krav til selskapets kvalitet Selskapets leiligheter som tilbys til utleie skal være av tilfredsstillende standard og til «gjengs leie». Selskapet skal oppfylle krav til ekstern sertifisering av selskapets kvalitet, og resultatene av denne skal redegjøres for i årsberetningen. Krav til selskapets kostnadseffektivitet Styret skal i årsberetningen rapportere til eier om hvordan selskapet har drevet kostnadseffektivt innenfor kostnadsrammen. Krav til selskapets mål for egenkapital Selskapets egenkapital og likviditet skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Egenkapitalen skal minst utgjøre 15 % av balansesum. Styret skal i årsberetningen redegjøre hva som ligger til grunn for vurderingene og begrunnelsen for styrets konklusjon. Krav til selskapets oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko Styret skal hvert år utarbeide en drifts- og investeringsplan for selskapet og årlig gjennomføre en vurdering av økonomisk risiko på bakgrunn av selskapets oppfølgings- og investeringsbehov. Krav til virksomhetsområdets betydning for eierskapet 1 57

58 Selskapets virksomhetsområde har svært stor betydning for Lier kommune, slik at formålet i selskapets vedtekter kan oppnås. Dialogen mellom eier og selskap er av den grunn viktig, selv om styret har de nødvendige fullmakter og rettigheter og plikter etter aksjeloven for å oppnå vedtektsfestet formål. Selskapet har ikke som formål å skaffe eier, økonomisk utbytte, men eier forutsetter at den økonomiske og finansielle situasjon er slik eierstrategien og selskapets vedtekter forutsetter. Lønnsomhetskrav til selskapet Totalkapitalrentabiliteten anses som et mål på avkastningen på selskapets samlede kapital og beregnes i prosent av summen av resultat før skatt og finanskostnadene. Eier fastsetter et krav om lønnsomhet for Lier Boligselskap AS på 2 % og at disse midlene reinvesteres i selskapet. Krav til selskapets samfunnsansvar For Lier kommune som eier er det av stor betydning at selskapet bygger sin virksomhet på de samme verdiene som eier, og selskapets samfunnsansvar skal ivaretas gjennom styrets diskusjon, refleksjon og føringer, i planer, beslutninger og daglig praksis. - Miljø: Selskapet skal ha en miljøgodkjenning. - Etikk: Selskapet skal ha fastsatt etiske retningslinjer for styret, daglig leder og øvrige ansatte og stille krav til sine leverandører om det samme. I selskapets anskaffelser skal det stilles krav til at varene og tjenestene som kjøpes inn skal være produsert under juridisk og etisk forsvarlige forhold. - Antikorrupsjon: Selskapet skal ha fastsatt retningslinjer for antikorrupsjon i tråd med NHO s regelverk og ha medlemskap i Transparency International, Norge. Krav til rutiner for informasjon mellom selskapet og eierorganet Selskapet skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskaper skal gi den nødvendige informasjon til Lier kommunes eierorgan hva gjelder eierspørsmål, enten i form av eiermøter initiert av eierorganet eller selskapet, eller som orienteringer i tilknytning til andre møter kommunens eierorgan gjennomfører, eventuelt skriftlig informasjon/orientering som sendes til eierorganet og kommunens eierskapssekretariat. Selskapet skal som grunnlag for tilrettelegging av den løpende dialogen, ha 1-2 møter med ordfører/rådmann i løpet av året. Krav til selskapets rutiner ved valg av selskapsrevisor For å sikre størst mulig uavhengighet må selskapet vurdere å bytte revisor hvert 5. år og styret skal eventuelt utarbeide et tilbudsgrunnlag for valg av revisor som skal sendes til minimum 3 kandidater som inviteres til å gi tilbud. Før valg av revisor, skal vedkommende skriftlig bekrefte sin uavhengighet og om det tidligere er levert andre tjenester til selskapet og eventuelle datterselskaper. Styret skal fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Styret og revisor skal ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, der bl.a. selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer, gjennomgås. Selv om revisor etter aksjeloven kun skal møte i generalforsamlingen når de saker som behandles er av en slik art at dette må anses nødvendig og for øvrig har rett til å delta i generalforsamlingen, bør styret legge til rette for at revisor deltar i alle generalforsamlinger. Eierstrategien ble revidert formannskapet,

59 Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: 2 572) (2014: 4 632) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 4 986) (2014: 4 634) Egenkapital: (Evt. Delt på morselskapet og konsernet) Eierstrategien gjeldende for 2016, slår fast at egenkapitalen bør søkes å utgjøre 15 % av balansesum (eiendeler, egenkapital og gjeld). Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,1% av balansesum (2015: 15,4%) (2014: 15,4%) Balansesum: Utbytte: 2016: 0 Øvrige nøkkeltall: 2 Selskapets ressurser 2.1. Statusoversikt pr A. Forvaltning og drift Antall eiendommer: 22 Antall boliger: 292 Utleiearealer: m2 Dagsenter Gifstad 247 m2 Brannstasjon Valstadbakken 153 m2 Regnbuen Nedre Frognerlia m2 Hallingstadveien m2 B. Utvikling og anskaffelser av nye boliger Ferdigstilte prosjekter Hallingstadveien 4 (bofellesskap for unge Flyktning) Under oppføring Ingen boliger under oppføring Planlagte prosjekter 1. Heggtoppen 18 Kombinert leilighet- og kontorbygg 3 leiligheter + Kontor PH Det er dialog med Lier kommune/nav om konseptet «leie til eie» som skal realiseres i

60 C. Økonomi Bokført eiendomsverdi 240,9 mill.kr Egenkapital: 35,9 mill.kr Lånegjeld: 214,2 mill.kr 2.2 Arbeidsmiljø og personale Selskapets bemanning består av totalt fem fast ansatte med fire i full stilling, daglig leder, prosjektleder og to driftsoperatører. Boligkonsulenten er ansatt i en halv stilling. I tillegg er det en mindre stilling med 2 3 timer pr uke for å ivareta enkle vaktmesteroppgaver i Tranbylia 7/9. Selskapet har registrert 46 fraværsdager på grunn av sykdom som gir et fravær på 5 %. Fraværet skyldes ikke arbeidsrelaterte forhold. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det har i regnskapsåret ikke forekommet arbeidsskader eller ulykker. Alle ansatte er menn. Selskapet hensyntar norske likestillingslover og regler i rekruttering og behandling av ansatte. Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: 2.3 Innleide ressurser De sentrale innleide ressursene er knyttet til Regnskapsføring Vedlikeholds- og driftsoppgaver; Snørydding, grøntarbeider, maling, gulvlegging, elektriker og VVSoppgaver Teknisk bistand Konsulentbistand ved prosjektutvikling Styreleder: Svein Marfi Nestleder: Christine Soot Sandli Styremedlem: Elin Stubberud Styremedlem: Johan Mølbach-Thellefsen Styremedlem: Miriam Våraker Høstmælingen Styreleder: Styremedlemmer: : Einar Hovde Likviditetsgraden til selskapet, 3,03 vurderes som meget god, lønnsomheten, 0,5% som ikke tilfredsstillende, men soliditeten, 14,1% som tilfredsstillende. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet har retningslinjer på plass i sitt dokument om «etiske retningslinjer for styret og medarbeidere i lier boligselskap as». Lier Boligselskaps etiske retningslinjer beskriver grunnleggende verdier, prinsipper og retning for høy etisk praksis. Grunnlaget er i samsvar med eiers vedtatte retningslinjer. De etiske retningslinjer gir ikke en detaljert instruks om handlinger i det praktiske liv. Hver enkelt styremedlem og medarbeider har et selvstendig ansvar for egne handlinger og at 4 60

61 disse faktisk er i samsvar med de etiske retningslinjer. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold. Åpenhet Lier kommune er medlem av Transparency International Norge. Boligselskapet bygger sin virksomhet på de samme verdiene som eiers medlemskap. Dette skal ivaretas gjennom styrets diskusjon, refleksjon og føringer, i planer, beslutninger og daglig praksis. Dette skal omhandle virksomhet innenfor miljø, etikk og antikorrupsjon. Selskapet skal ha fastsatt etiske retningslinjer for styret, daglig leder og øvrige ansatte og stille krav til sine leverandører om det samme. I selskapets anskaffelser skal det stilles krav til at varene og tjenestene som kjøpes inn skal være produsert under juridisk og etisk forsvarlige forhold. I en åpen bedriftskultur legger ledelsen til rette for at alle medarbeidere har innsyn i og forstår veivalg som tas. Ulike syn og kritikk blir hørt, vurdert og respektert. De beslutninger som fattes etter korrekt administrative prosesser skal da respekteres. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Selskapet har retningslinjer for dette i sin strategiplan: A. Retningslinjer og informasjon mellom selskapet og eierorganet For å sikre størst mulig uavhengighet må selskapet vurdere å bytte revisor hvert 5. år og styret skal eventuelt utarbeide et tilbudsgrunnlag for valg av revisor som skal sendes til minimum 3 kandidater som inviteres til å gi tilbud. Det skal legges til rette for åpenhet om selskapet i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet skal gi den nødvendige informasjon til Lier kommunes eierorgan hva gjelder eierspørsmål. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er ikke medlem av noen arbeidsgiverforening. 5 61

62 Lier ASVO AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 100 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Kjellstadveien 11, 3402 Lier Telefon: Organisasjonsnummer: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016 ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Selskapet er arrangør for arbeidsmarkedstiltak gjennom produksjon av varer og tjenester, etablerer, utvikler og tilbyr tilrettelagt arbeid og aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan delta i ordinært arbeid eller i arbeidsmarkedstiltak. Selskapet har ikke som formål å skaffe eier økonomisk utbytte. Selskapet skal bidra til at personer som faller utenfor det ordinære arbeidslivet gis meningsfylte utfordringer og muligheter, og skal tilrettelegge for utvikling og vekst for den enkelte, basert på individuelle ferdigheter og forutsetninger. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Krav til selskapets måloppnåelse Selskapet skal være NAV s foretrukne tiltaksarrangør i regionen, enten alene eller i samarbeid med andre selskap. Selskapet skal være pådriver for oppbygging og utvikling av kompetansesenter for helhetlig tenkning, samt effektiv drift av totalvirksomheten. Selskapet skal ha fokus på vekst og utvikling. Selskapet skal tilby Lier kommune, mot full kostnadsdekning, nødvendige plasser for personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan delta i ordinært arbeid eller i arbeidsmarkedstiltak. Eventuelt ledige plasser kan selges til andre kommuner. Det skal årlig gjennomføres en tilfredshetsundersøkelse blant selskapets kunder med sikte på å få frem forbedringsområdene. Krav til selskapets kvalitet Selskapet skal oppfylle krav til ekstern sertifisering av selskapets kvalitet, og resultatene av denne skal redegjøres for, i årsberetningen. Krav til selskapets kostnadseffektivitet Styret skal i årsberetningen rapportere til eier om hvordan selskapet har drevet kostnadseffektivt for å produsere/levere flere varer/tjenester innenfor kostnadsrammen. Krav til selskapets mål for egenkapital Selskapets egenkapital og likviditet skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Egenkapitalen skal minst utgjøre 15 % av balansesum. Styret skal i årsberetningen redegjøre hva som ligger til grunn for vurderingene og begrunnelsen for styrets konklusjon. Krav til selskapets oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko 1 62

63 Styret skal hvert år utarbeide en drifts- og investeringsplan for selskapet og årlig gjennomføre en vurdering av økonomisk risiko på bakgrunn av selskapets oppfølgings- og investeringsbehov. Krav til virksomhetsområdets betydning for eierskapet Selskapets virksomhetsområde har svært stor betydning for Lier kommune, slik at formålet i selskapets vedtekter kan oppnås. Dialogen mellom eier og selskap er av den grunn viktig, selv om styret har de nødvendige fullmakter og rettigheter og plikter etter aksjeloven for å oppnå vedtektsfestet formål. Selskapet har ikke som formål å skaffe eieren, økonomisk utbytte, men den økonomiske og finansielle situasjon skal være slik eierstrategien og selskapets vedtekter forutsetter. Lønnsomhetskrav til selskapet Totalkapitalrentabiliteten anses som et mål på avkastningen på selskapets samlede kapital og beregnes i prosent av summen av resultat før skatt og finanskostnadene. Eier fastsetter et mål om lønnsomhet for selskapet på 2 % og at disse midlene reinvesteres i selskapet. Krav til selskapets samfunnsansvar For Lier kommune som eier er det av stor betydning at selskapet bygger sin virksomhet på de samme verdiene som eier, og selskapets samfunnsansvar skal ivaretas gjennom styrets diskusjon, refleksjon og føringer, i planer, beslutninger og daglig praksis. - Miljø: Selskapet skal ha en miljøgodkjenning. - Etikk: Selskapet skal ha fastsatt etiske retningslinjer for styret, daglig leder og øvrige ansatte og stille krav til sine leverandører om det samme. I selskapets anskaffelser skal det stilles krav til at varene og tjenestene som kjøpes inn skal være produsert under juridisk og etisk forsvarlige forhold. - Antikorrupsjon: Selskapet skal ha fastsatt retningslinjer for antikorrupsjon i tråd med KS s regelverk og ha medlemskap i Transparency International, Norge. Krav til rutiner for informasjon mellom selskapet og eierorganet Selskapet skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskaper skal gi den nødvendige informasjon til Lier kommunes eierorgan hva gjelder eierspørsmål, enten i form av eiermøter initiert av eierorganet eller selskapet, eller som orienteringer i tilknytning til andre møter kommunens eierorgan gjennomfører, eventuelt skriftlig informasjon/orientering som sendes til eierorganet og kommunens eierskapssekretariat. Selskapet skal som grunnlag for tilrettelegging av den løpende dialogen, ha 1-2 møter med ordfører/rådmann i løpet av året. Krav til selskapets rutiner ved valg av selskapsrevisor For å sikre størst mulig uavhengighet må selskapet vurdere å bytte revisor hvert 5. år og styret skal eventuelt utarbeide et tilbudsgrunnlag for valg av revisor som skal sendes til minimum 3 kandidater som inviteres til å gi tilbud. Før valg av revisor, skal vedkommende skriftlig bekrefte sin uavhengighet og om det tidligere er levert andre tjenester til selskapet og eventuelle datterselskaper. Styret skal fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Styret og revisor skal ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, der bl.a. selskapets interne kontroll, 2 63

64 herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer, gjennomgås. Eierstrategien ble revidert formannskapet, Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: 947 (2015: 2 028) (2014: -216) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 3 933) (2014: 4 874) Egenkapital: (morregnskap) Eierstrategien gjeldende for 2016, vedtatt , slår fast at egenkapitalen bør søkes å utgjøre 15 % av balansesum (sum egenkapital og gjeld). Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,4% av balansesum (2015: 19,2%) (2014: 14,2%) Balansesum: Eierstrategien gir kav om totalkapitalrentabilitet på 2% og den var pr ,7%. Utbytte: 2016: 0 I henhold til både eierstrategi og krav fra NAV utbetales det ikke utbytte. Øvrige nøkkeltall: Selskapet har 22 fast ansatte og 3 vikarer 32 VTA deltakere 11 AFT deltakere 3 lærekandidater 41 deltakere på Aktivitetssenteret 15 deltakere på Aktivitetsplikt Styret: Styreleder: Ørnulf Reinsve Nestleder: Kari Engen Sørensen Styremedlem: Anne Karin Eek Opsal (valgt av og blant de ansatte) Styremedlem: Ole Marius Evensen Styremedlem: Ragnhild Moslet Egeberg Styregodtgjørelse: Styreleder: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Styremedlemmer: :

65 Daglig leder: Svein Marfi Likviditetsgraden til selskapet, 2,26 vurderes som meget god, lønnsomheten, 3,8% er styret meget tilfreds med dette i forhold til at eiers krav er 2%. Soliditeten er 21,4% som vurderes som tilfredsstillende. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet forholder seg til kommunestyrets prinsipper, men må også forholde seg til Aksjeloven. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Lier ASVO AS meddeler at kommunikasjonen skal foregå fra styre til eierorgan (formannskapet) og at både styreleder og daglig leder møter i oppfølgingsmøter med ordfører og rådmann. Selskapet oppfatter at eier har en genuin interesse for Selskapet. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av arbeidsgiverforeningen ASVL. Via ASVL er det inngått tariffavtale både for ansatte og VTA deltakere. Selskapet har via ASVL AFP avtale i LO- NHO ordningen. 4 65

66 Tranby Varmesentral AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 79,8 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Tranbylia 3, 3408 Tranby Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: N/A Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Selskapets virksomhet er produksjon av varme for sine kunder med tilhørende virksomhet. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Krav til selskapets måloppnåelse Selskapet skal levere driftssikker, miljøvennlig og bærekraftig energi til oppvarming til selvkost. Det skal annet hvert år gjennomføres en tilfredshetsundersøkelse blant selskapets kunder, med sikte på å få frem forbedringsområdene. Krav til selskapets kvalitet Selskapet skal oppfylle krav til ekstern sertifisering av selskapets kvalitet, og resultatene av denne skal redegjøres for, i årsberetningen. Krav til selskapets kostnadseffektivitet Styret skal i årsberetningen rapportere til eier om hvordan selskapet har drevet kostnadseffektivt. Krav til selskapets mål for egenkapital Selskapets egenkapital og likviditet skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Egenkapitalen skal minst utgjøre 25 % av balansesum. Styret skal i årsberetningen redegjøre hva som ligger til grunn for vurderingene og begrunnelsen for styrets konklusjon. Krav til selskapets oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko Styret skal hvert år utarbeide en drifts- og investeringsplan for selskapet og årlig gjennomføre en vurdering av økonomisk risiko på bakgrunn av selskapets oppfølgings- og investeringsbehov. Krav til virksomhetsområdets betydning for eierskapet Selskapets virksomhetsområde har betydning for Lier kommune, slik at formålet i selskapets vedtekter kan oppnås. Dialogen mellom eier og selskap er av den grunn svært viktig, selv om styret har de nødvendige fullmakter og rettigheter og plikter etter aksjeloven for å oppnå vedtektsfestet formål. Selskapet har ikke som formål å skaffe eier, økonomisk utbytte, men eier forutsetter at den økonomiske og finansielle situasjon er slik eierstrategien og selskapets vedtekter forutsetter. Lønnsomhetskrav til selskapet Selskapet skal sikre dekning av alle løpende kostnader til drift og avsetninger til fremtidig vedlikehold. Eventuelt overskudd utover dette skal overføres 1 66

67 vedlikeholdsfond. Krav til selskapets samfunnsansvar For Lier kommune som eier er det av stor betydning at selskapet bygger sin virksomhet på de samme verdiene som eier, og selskapets samfunnsansvar skal ivaretas gjennom styrets diskusjon, refleksjon og føringer, i planer, beslutninger og daglig praksis. - Miljø: Selskapet og dets eventuelle datterselskaper skal ha en miljøgodkjenning. - Etikk: Selskapet skal ha fastsatt etiske retningslinjer for styret, daglig leder og øvrige ansatte og stille krav til sine leverandører om det samme. I selskapets anskaffelser skal det stilles krav til at varene og tjenestene som kjøpes inn skal være produsert under juridisk og etisk forsvarlige forhold. - Antikorrupsjon: Selskapet skal ha fastsatt retningslinjer for antikorrupsjon i tråd med KS regelverk. Krav til rutiner for informasjon mellom selskapet og eierorganet Selskapet skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskaper skal gi den nødvendige informasjon til Lier kommunes eierorgan hva gjelder eierspørsmål, enten i form av eiermøter initiert av eierorganet eller selskapet, eller som orienteringer i tilknytning til andre møter kommunens eierorgan gjennomfører, eventuelt skriftlig informasjon/orientering som sendes til eierorganet og kommunens eierskapssekretariat. Selskapet skal som grunnlag for tilrettelegging av den løpende dialogen, ha 1-2 møter med ordfører/rådmann i løpet av året. Krav til selskapets rutiner ved valg av selskapsrevisor For å sikre størst mulig uavhengighet må selskapet hvert 5. år innhente anbud med sikte på revisorbytte og styret skal eventuelt utarbeide et tilbudsgrunnlag for valg av revisor som skal sendes til minimum 3 kandidater som inviteres til å gi tilbud. Før valg av revisor, skal vedkommende skriftlig bekrefte sin uavhengighet og om det tidligere er levert andre tjenester til selskapet og eventuelle datterselskaper. Styret skal fastsette retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Styret og revisor skal ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, der bl.a. selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer, gjennomgås. Selv om revisor etter aksjeloven kun skal møte i generalforsamlingen når de saker som behandles er av en slik art at dette må anses nødvendig og for øvrig har rett til å delta i generalforsamlingen, bør styret legge til rette for at revisor deltar i alle generalforsamlinger. Eierstrategien ble vedtatt i formannskapet Driftsinntekter: 2016: (2015: 0) (2014: 0) Resultat før skatt: 2016: 704 (2015: 0) (2014: 0) Langsiktig gjeld: 2016: 59 (2015: 0) (2014: 0) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 0) (2014: 0) 2 67

68 Egenkapital: (morselskapet) Eierstrategien gjeldende for 2016, slår fast at egenkapitalen bør søkes å utgjøre 25 % av balansesum (eiendeler, egenkapital og gjeld). Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: 59 Kortsiktig gjeld: ,7 % av balansesum (2015: 0 %) (2014: 0 %) Balansesum: Utbytte: 2016: 0 Øvrige nøkkeltall: Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Det er generelt veldig liten daglig aktivitet i dette selskapet, da hovedformålet er å produsere og levere varme til sine kunder, og selskapet har derfor ingen faste ansatte, men i stedet innleid ledelse og drift for å følge opp og sikre den daglige aktiviteten/leveransen. Styreleder: Leif Lorentz Ludvigsen Styremedlem: Sissel Lukris Wærsted Olsen Styremedlem: Roger Myrland Varamedlem: Per Egil Ludvigsen Styreleder: Styremedlemmer: : 0 Selskapet har ingen ansatte og derfor ingen lederlønn. Daglig ledelse utføres gjennom innleid daglig leder fra Usbl Boservice AS, avd Buskerud, til avtalt sum kr ,- eks mva pr år. Erik Testad Likviditetsgraden til selskapet, 2,11 vurderes som meget god, lønnsomheten, 12% som god, men soliditeten, 77,7% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet arbeider etter nullregnskaps-prinsippet. Selskapet skal ikke ha overskudd utover 4% som er avtalt med kundene for fremtidig investeringer. Selskapet legger til rette for åpenhet i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. 3 68

69 Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Informasjon fra selskapet til eier skjer gjennomselskapsledelsen, der Lier kommune som eier i selskapet er representert gjennom to representanter i styret, herunder Leif Lorentz Ludvigsen som styreleder og Sissel Lukris Wærsted Olsen som styremedlem. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet har ingen ansatte og er derfor ikke medlem av en arbeidsgiverforening. 4 69

70 Vardar AS stiftet , Lier kommunes eierandel: 13 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Gulskogen, 3048 Drammen Telefon: N/A (se nettside) Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Å investere i virksomheter innen kraftbransjen og i beslektede og utfyllende virksomheter. Å investere i andre selskaper for å bidra til utvikling og kompetanseoppbygging innen alternativ energi. Produksjon av elektrisk energi. Eierstrategi: Eierstrategi eksisterer ikke. Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: ) (2014: ) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,4 % av balansesum (2015: 34,4%) (2014: 37,3%) Balansesum: Egenkapital: (konsernet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,5 % av balansesum (2015: 21,9%) (2014: 30,2%) 1 70

71 Balansesum: Utbytte: 2016: 0 Øvrige nøkkeltall: Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Fullt regnskap er tilgjengelig på nett. Styreleder: Roar Flaathen Nestleder: Ingvild Ragna Myhre Styremedlem: Kristin Ourom Styremedlem: Jon Andreas Steen Styremedlem: Kristian Thowsen Styreleder: Nestleder: Styremedlemmer: : Thorleif Leifsen Likviditetsgraden til selskapet, 0,1 vurderes som ikke tilfredsstillende, lønnsomheten, 8% som tilfredsstillende, men soliditeten, 33,4% som god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Vardar AS har følgende retningslinjer for informasjon og kommunikasjon (finnes i dokumentet eierstyring og selskapsledelse på hjemmesidene): 13. Informasjon og kommunikasjon Retningslinje for rapportering av finansiell og annen informasjon Vardar gir investorer og analytikere lik og samtidig tilgang til informasjon gjennom offentliggjøring på interne nettsider og til Oslo Børs. Kommunikasjonen med finansmarkedet skal gi best mulig grunnlag for å skape et korrekt bilde av selskapets finansielle stilling, sentrale verdidrivere, risikofaktorer og andre forhold som kan påvirke framtidig verdiskapning. Selskapet har definert hvem som kan uttale seg i ulike saker. Rapportering og meldinger Selskapet følger verdipapirhandelsloven når det gjelder rapportering. I tillegg gjøres fullstendig halvårsrapport, årsregnskap og årsrapport tilgjengelig på selskapets nettsider. Det er kun fjernvarmedelen av Vardar AS som er underlagt offentlighetsloven. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Dialog med eier skjer gjennom selskapets styre og ledelse. 2 71

72 Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av Energi Norge. Datterselskaper: Vardar Vannkraft AS Vardar Eiendom AS Vardar Eurus AS Vardar Varme AS Vardar Boreas AS Videre eksisterer det felleskontrollert virksomhet; Glitre Energi AS Og tilknyttede selskaper; Hyperthermics Energy AS Norsk Enød & Energi AS Marble Invest OU Follum Energisentral AS 3 72

73 Drammensregionens Brannvesen IKS stiftet , Lier kommunes eierandel: 15,9%. Møte i representantskapet i selskapet ble gjennomført Adresse: Langes gate 11, 3044 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Selskapsavtalen, gjeldende i 2016, ble vedtatt Den fastslår at selskapets formål er: Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med: Forebygge tiltak mot brann og ulykker Feiing av og tilsyn med fyringsanlegg Redning, redningsdykking og akutt forurensning Innsatsstyrke ved brann Være innsatsstyrke og forebygger ved brann- og ulykker i krise- og krigssituasjoner Aktivt selge tjenester knyttet til kjernevirksomheten Selskapet skal være en aktiv premissleverandør innenfor eierkommunenes arbeid med sikkerhet og beredskap. Selskapet skal ha ansvaret for, og medfølgende myndighet til, å ivareta kommunens forpliktelser etter «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver» av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter, med de unntak som følger av loven selv. Selskapet skal treffe vedtak om å delegere myndigheten, etter annet ledd, videre til daglig leder/brannsjefen. Selskapet skal gjennom sin virksomhet søke å være blant de ledende og mest effektive i landet. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Visjon Selskapet skal være blant de ledende og mest effektive i landet innenfor sin kjernevirksomhet. Det skal være attraktivt å jobbe i Drammensregionens brannvesen IKS. 2. Strategi Selskapet skal være en aktiv premissleverandør innenfor eierkommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Fremtiden vil stille store krav til brann- og redningstjenesten. Det skal tas hensyn til samfunnsmessige endringer og en generelt større risiko knyttet til selskapets virksomhet. Dette nødvendiggjør at selskapet forutsettes å besitte spisskompetanse og spesialutstyr knyttet til både redning og reduksjon av skader i forbindelse med redningssituasjoner. Utvidet bruk av IKT vil være nødvendig virkemiddel i denne sammenheng. Selskapet skal ha en organisasjon som vektlegger effektiv ledelse og organisering av brann og redningsaksjoner. Det forutsettes økt kraft og kvalitet i det forebyggende arbeidet. Selskapet vil ha mannskap i flere kommuner. Bruken av og samspillet mellom selskapets totale 1 73

74 mannskapsressurser vil være et viktig virkemiddel for å nå selskapets mål. Selskapet skal vektlegge økonomisk effektivitet og rasjonell bruk av ressurser i sitt løpende arbeid. Det skal derfor stilles store krav til kompetanse, dynamikk og forandringsevne for selskapet. 3. Overordnet mål for virksomheten Selskapet må tilfredsstille gjeldende og målbare krav til brannordningen. Brannordningen er bygget på brann- og ulykkesrisiko i de 7 deltakende kommuner. Brannordningen skal inneholde målbare beredskapsmessige og forebyggende krav til virksomheten. For å utvikle DRBV, skal fremtidens krav til HMS, kompetanse-, øvelses- og treningsplaner synliggjøres. Selskapet skal fremstå som attraktivt å arbeide i. Selskapet skal være åpent for offentligheten og må sikre god kommunikasjon med kommunenes innbyggere og næringsliv. 4. Utøvelse Eierselskapet skal forvaltes ved at representantskapet er forankret i politiske organer. Selskapsavtalen skal sikre eierinnflytelse ved at det kreves kvalifisert flertall i representantskapet for definerte viktige beslutninger. Dette skal sikre nødvendig politisk kontroll med virksomheten. Styret skal ta opp med representantskapet saker som styret anser å være av prinsipiell karakter eller av stor betydning for eier og/eller selskap. 5. Organisering av virksomheten Selskapet skal ha representantskap, styre og daglig leder. Eiere skal gjennom representantskap og utforming av selskapets vedtekter ha betydelig innflytelse på rammer som selskapet arbeider innenfor. Styret må være bredt sammensatt for å sikre nødvendig kompetanse i forhold til DRBVs størrelse og kompleksitet. Styret rekrutteres fra eiermiljø og eksternt. Styret skal gjøres kjent med eierstrategien og forutsettes å etterleve denne. 6. Forhold til de ansatte Selskapet skal bidra til å utvikle og trygge arbeidsplasser ved å sikre nødvendig kompetanse til å ivareta selskapets kjernevirksomhet slik denne til enhver tid er definert. De ansatte skal sikres innflytelse i beslutningsprosesser gjennom selskapets styringsstruktur. 7. Miljø DRBV skal gjennom sin virksomhet bidra til å ivareta det ytre miljø. Selskapet skal i sin virksomhet legge vekt på miljøledelse, kvalitetssikring og HMS-arbeid. Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: ) (2014: ) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: ,4 % av balansesum (2015: 41,4%) (2014: 49,9%) 2 74

75 Kortsiktig gjeld: Balansesum: Øvrige nøkkeltall: Likviditetsgrad 1: 2,4% Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Morten Fjeldstad Nestleder: Gina Rolfsen Røvik Styremedlem: Tom Vidar Børresen Styremedlem: Unn Hofstad Styremedlem: Christian Vegard Dahl Styremedlem: Kjetil Wetterstad Jensen Styremedlem: Hans Wiggo Normann Nordseth Varamedlem: Martin Winther Styreleder: Styremedlemmer: : Torgeir Engelhardt Andersen Likviditetsgraden til selskapet, 2,39 vurderes som meget god, lønnsomheten, 6,5% som tilfredsstillende, men soliditeten, 45,5% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapets anerkjennelse av dette: 7, siste ledd i selskapsavtalen, 11, i selskapsavtalen. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Selskapet viser til 8, siste ledd i selskapsavtalen. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av KS-bedrift. Deltakere med delt ansvar: Drammen kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Sigdal kommune Svelvik kommune 3 75

76 Øvre Eiker kommune Krødsherad kommune 4 76

77 Glitrevannverket IKS stiftet , Lier kommunes eierandel: 14,42 %. Møte i representantskapet ble gjennomført Adresse: Dråpen 20, 3036 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Selskapsavtalen, gjeldende i 2016, ble vedtatt i Den fastslår at selskapets formål er: Selskapets formål er en kostnadseffektiv måte å levere tilstrekkelig vann til deltakerkommunene ihht. de til enhver tid fastsatte kvalitetsstandarder, herunder å sørge for et forsvarlig beredskapsnivå som sikkerhet mot ekstraordinære situasjoner, samt salg av vann til andre. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter og kan delta på eiersiden i aksjeselskaper, andre selskapstyper med begrenset deltakeransvar i den grad det er lovlig adgang til det, samt andre interkommunale selskaper, når dette fremmer selskapets formål. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Eierstrategien er ment å utdype og supplere bestemmelsene i selskapsavtalen. Dersom det ikke er samsvar mellom eierstrategien og selskapsavtalen, vil selskapsavtalen ha forrang, jfr eierstrategiens tredje ledd. 2. Styring av Glitrevannverket Eiernes politiske innflytelse sikres gjennom representantskapet som står for den formelle samhandlingen mellom eierne og styret og daglig leder. Glitrevannverkets styre skal settes sammen slik at det gir selskapet nødvendig forretningsmessig og faglig kompetanse herunder kompetanse om kommunal forvaltning med hensyn til å følge opp eiernes forventninger og strategier. Rådmennene i hver eierkommune skal utpeke én kontaktperson i kommunenes administrasjon som skal utgjøre Glitrevannverkets kontaktutvalg for eierrelaterte spørsmål. Formålet med kontaktutvalget er å tilrettelegge for løpende faglig gjennomgang av saker, før de behandles av representantskapet. Den formelle eierstyringen forutsettes å skje gjennom: Representantskapets godkjenning av Glitrevannverkets selskapsstrategi Politisk behandling av den årlige selskapsrapporten i representantskapet Representantskapsmøtenes oppfølging av selskapsstrategien og godkjenning av selskapsrapporten, budsjettet og årsregnskapet For øvrig legger eierne til grunn at: Eierstrategien revideres hvert 4. år og legges frem for omforent politisk behandling i kommunestyrene, eller det utvalg kommunestyret har bemyndiget Styret oversender årlig en selskapsrapport til representantskapet Styret informerer representantskapet løpende om vesentlige avvik, i forhold til gjeldende styringsdokumenter, lover og regler, som 1 77

78 gjelder for Glitrevannverket. Saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, skal forelegges representantskapet for behandling. Eksempler på dette er kontrakter for salg av vann til andre interessenter enn eierkommunene, og deltakelse i hel- eller deleide datterselskaper. 3. Glitrevannverkets mandat og handlingsrom Eierne presiserer nedenfor Glitrevannverkets mandat, samt eiernes krav og forventninger til selskapet Overordnet mandat for Glitrevannverket Glitrevannverkets kjernevirksomhet Glitrevannverkets kjernevirksomhet er kostnadseffektiv og forutsigbar produksjon av godt vann som dekker behovet i eierkommunene, samt overvåke dammer etter avtale med eierkommunene. Tydelig skille mellom eierrollen og kunderollen Glitrevannverket skal i sin samhandling med eierkommunene være bevisst på å skille mellom kommunenes rolle som eiere og kunder. Kostnadseffektiv drift Glitrevannverket skal aktivt søke løsninger som bidrar til kostnadseffektiv produksjon av vann til eierkommunene. Eksempel på dette kan være salg av vann til andre interessenter og forvaltnings- og driftssamarbeid. Finansiering av Glitrevannverket Glitrevannverket finansieres i tråd med selvkostprinsippet ved salg av vann til eierkommunene. Glitrevannverkets låneopptak og garantistillelse følger av den til enhver tid gjeldende selskapsavtalen Forventninger og krav fra eierne Selskapsstrategi Glitrevannverket forventes å etablere en selskapsstrategi som forankrer eierstrategien. Selskapsstrategien skal normalt rulleres hvert 4. år, og formelt vedtas av representantskapet. Selskapsstrategien skal brukes som grunnlag for styringsdialog mellom eierne og selskapet. Selskapsstrategien skal tydelig beskrive hvordan Glitrevannverket vil utvikle kjernevirksomheten på kort og lang sikt. Sentrale punkter som skal adresseres er: Utviklingen i tilgjengelig vannkapasitet, forventet reinvesteringsbehov og dertil forventet utvikling i vannprisen til eierkommunene Vurderinger om levetiden for vannkilden, utredning av alternative fremtidige vannkilder og forventet investeringsbehov, samt konsekvensen for den fremtidige vannprisen til eierkommunene Alternative strategier og tiltak for å redusere vannprisen til eierkommunene, herunder salg av vann til andre interessenter og forvaltnings- og driftssamarbeid. Grunneierinteresser i nedbørfelt Glitrevannverket skal ha høy fokus på beskyttelse av vannkilder og nedbørsfelt. Et ledd i selskapets prioritering av dette skal være forutsigbar, åpen og konstruktiv dialog med grunneiere i berørte områder. Kundeavtaler og kundeoppfølging Vannsalg til eierkommunene skal bygge på fremforhandlede kontrakter mellom Glitrevannverket som leverandør og kommunen som kunde og inneholde klart definerte leveransebetingelser og kvalitetskrav. 2 78

79 Glitrevannverket skal regelmessig måle kundenes tilfredshet med Glitrevannverkets tjenester. Resultatet fra målingen skal legges frem for representantskapet. Beredskapsløsninger Glitrevannverket skal utarbeide nødvendige planer og gjennomføre tiltak for å sikre leveransen av godt og sikkert vann under alternative beredskapssituasjoner. Slike planer skal behandles i styre og representantskap og oppdateres regelmessig. Planene skal være en sentral del av Glitrevannverkets internkontrollsystem. Organisering av aktiviteter utenfor kjernevirksomheten I dag er Godt Vann Drammenregionen et kompetansemiljø som Glitrevannverket har arbeidsgiveransvaret for. Ressursbruk til denne og lignende typen aktiviteter skal tydelig fremkomme i budsjetter, regnskaper og i selskapsrapporten, og organisering og avtaleverk skal sikre god håndtering av operasjonell og finansiell risiko. Selskapsrapport Glitrevannverket skal utarbeide en årlig selskapsrapport, som behandles av representantskapet, og oversendes eierkommunene. Selskapsrapporten skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Selskapsrapporten skal særlig vise i hvilke grad Glitrevannverket oppfyller eiernes forventninger og selskapets egne mål, gi informasjon om vesentlige endringer i kostnadsnivået for Glitrevannverket og investeringsbehovet. Øvrige krav til styringsdokumenter og rapportering fremkommer av selskapsavtalen. Etikk Glitrevannverket skal som en del av sitt kvalitetssystem ha etiske retningslinjer for sin virksomhet. Eierstrategien ble revidert, Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: -516) (2014: ) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,7 % av balansesum (2015: 44,1%) (2014: 36%) Balansesum: Øvrige nøkkeltall: 2016: Prod. vann eiere i mill. m3: 16,9 (2015: 16,8) (2014:17,0) 3 79

80 Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: 2016: Antall ansatte: 19 (2015: 19) (2014: 19) 2016: Sykefravær: 4,5% (2015: 3,0% ) (2014: 10%) Styreleder: George Harold Fulford Nestleder: Rune Jørgen Svensson Styremedlem: Christian Aakermann Styremedlem: Marit Stykket Styremedlem: Janne Toft Engerud Observatør: Harald Bernhardsen Styreleder: Styremedlemmer: : Arild Andreas Eek Likviditetsgraden til selskapet, 1,16 vurderes som tilfredsstillende, lønnsomheten, 4,3% som svak, men soliditeten, 44,7% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet har mål og strategier for kommunikasjon og deler informasjon via flere kommunikasjonskanaler. Selskapet må som heleid offentlig selskap følge offentlighetsloven. Et av kravene her er at selskapet skal ha en postliste/journal, slik at enhver kan få innsyn i saker i selskapet. Selskapet har en slik postliste/journal. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Informasjon fra selskap til eierkommunen gis gjennom selskapets ledelse, representert ved daglig leder og styreleder. Det er rutiner for kommunikasjonen, og rutinene etterleves og fungerer godt i praksis. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er ikke medlem av noen arbeidsgiverforening. Deltakere med delt ansvar: Drammen kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Røyken kommune 4 80

81 Kommunenes opplæringskontor Buskerud IKS stiftet , Lier kommunes eierandel: 25 av 178 eierandeler, tilsvarende 14,1%. Møte i Representantskapet ble gjennomført Adresse: Øvre Storgate 8, 3018 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Vedtektene, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse, i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal være organisert som en ideell, ikke økonomisk organisasjon. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud har følgende lærefag som sitt virkeområde: Aktivitørfaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Styret er delegert myndighet til å søke om godkjenning i nye lærefag inn i kontorets ansvarsområde. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks er ansvarlig for at opplæringen skjer i samsvar med de til enhver tid gjeldende læreplaner for fagene. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks skal organisere faglig relevante kurs og opplæring for eierne og lærlingene. Eierstrategi: Eierstrategi eksisterer ikke, kun selskapsavtale. Driftsinntekter: 2016: (2015: 9 976) (2014: 8 088) Resultat før skatt: 2016: 324 (2015: 829) (2014: 632) Langsiktig gjeld: 2016: 0 (2015: 0) (2014: 0) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 3 613) (2014: 2 777) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: 0 Kortsiktig gjeld: ,6 % av balansesum (2015: 63,3%) (2014: 66%) 1 81

82 Balansesum: Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Thore Sveum Nestleder: Toril Marlene Staxrud Styremedlem: Kari Larsen Foss-Pedersen Styremedlem: Hallvor Lilleslett Varamedlem: Svein Rudolf Foss Varamedlem: Trond Døviken Varamedlem: Marianne Byman Grøthe Styreleder: møtegodtgjørelser per møte på 1800 Styremedlemmer: møtegodtgjørelse per møte på : Laila Margrethe Tryde Likviditetsgraden til selskapet, 2,58 vurderes som meget god, lønnsomheten, 3,2% som svak, men soliditeten, 61,6% som meget god. Daglig leder ønsker å presisere at «selskapet skal ikke ha høy fortjeneste, men yte service». Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Åpenhet og informasjonsdeling sikres vedtilgjengelighet på Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Selskapet meddeler at de etterlever dette. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av KS-bedrift. Deltakere med delt ansvar: Buskerud Fylkeskommune Flesberg kommune Flå kommune Gol kommune Hemsedal kommune Hol kommune Hurum kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune 2 82

83 Modum kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Sigdal kommune Ål kommune 3 83

84 Legevakta i Drammensregionen IKS stiftet , Lier kommunes eierandel: 19 %. Ordinær generalforsamling i selskapet ble gjennomført Adresse: Rosenkrantzgata 17, 3018 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Selskapsavtalen, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Selskapets formål er å: l. Ivareta eiernes plikt til å ha legevaktsordning i samsvar med helselovgivningen og sentral avtale. 2. Samarbeide med andre helseforetak med sikte på å etablere et best mulig akuttmedisinsk tilbud til publikum uavhengig av ansvarsnivå. 3." Etter avtale ivareta andre medisinske eller sosiale akuttjenester, som voldtektsmottak, barnevernsvakt, sosial vakttjeneste m.v. Selskapet har ikke erverv til formål. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Legevakta skal utarbeide selskapsstrategi for oppfølging av eierstrategien. Selskapet skal operasjonalisere eierstrategien gjennom mål og måleindikatorer som sikrer at etterlevelse og resultat av strategi kan føles opp av styret og representantskapet. (Jf. 3.2 Kvalitet og effektivitet i tjenestene og 3.6 Rapportering). Selskapet skal utarbeide en langtids økonomiplan for hvilke fremtidige investeringer strategien vil kreve og hvordan disse investeringene skal finansieres. Investeringsplanen skal løpende ajourholdes som en del av økonomisk plan for selskapet. 3.2 Kvalitet og effektivitet i tjenestene Eierkommunene legger til grunn at Legevakta som en del av sitt kvalitetssystem har gode prosesser og prosedyrer for å håndtere Legevaktarbeidet med god kvalitet. Legevakta skal levere kostnadseffektive legevakttjenester til eierkommunene. 3.3 Etikk Selskapet skal som en del av sitt kvalitetssikringssystem ha etiske retningslinjer for medlemmer i representantskap, styre, daglig ledelse, administrasjon og ansatte. 1 Inntil Januar 2016 hadde kommunene ansvaret for å finansiere overgrepsmottaket. 3.4 Risikostyring og internkontroll Eierkommunene legger opp til at Legevakta utarbeider system for internkontroll som ivaretar risikostyring og sikrer kvalitet i oppgaveløsningen. 3.5 Finansielle føringer Eierkommunene legger opp til at bidragene til interkommunale selskap justeres med kommunal deflator, og eiernes krav til effektivisering av driften. Rammer for låneopptak og garantistillelse skal følge av den til enhver tid gjeldende selskapsavtalen. Ordinære driftsmessige investeringer skal i hovedsak dekkes gjennom årsresultat og ikke gjennom nye tilskudd til driften. 1 84

85 Eventuelle ekstraordinære forhold vil håndteres særskilt. Slike forhold må tas opp med eierkommunene så snart forholdet er kjent. 3.6 Rapportering Selskapet skal rapportere aktivitetsdata og styringsinformasjon knyttet til økonomi og aktivitet hver måned. Det skal også rapporteres på kvalitetsindikatorer som responstid og klager. Aktivitet knyttet til konsultasjoner skal brytes ned på tjeneste- og kommunenivå for å gi de tjenesteansvarlige i de respektive kommunene oversikt over sine ansvarsområder. Den månedlige rapportering skal være på nøkkeltallsnivå hvor kun vesentlige avvik knyttet til normal aktivitet beskrives kvalitativ. Ved tertialvis og årlig rapportering skal selskapet utarbeide en kvalitativ beskrivelse av resultatet for perioden. Selskapet skal også avlegge årsregnskap, daglig leders årsmelding og styrets årsberetning Selskapet skal årlig levere eiermelding, som behandles av representantskapet, og fremlegges for eierkommunene. Meldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes forventinger og selskapets egne mål, gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet 3.7 Nytt sykehus på Brakerøya Legevakta skal legge til rette for en samlokalisering med et nytt sykehus på Brakerøya. 3.8 Kommunereformen Den pågående kommunereformen vil kunne medføre endringer i Legevaktas opptaksområde og derav både tjenestetilbud og tjenesteproduksjon. Eierne forventer at Legevakta vurderer konsekvenser endringen vil medføre for virksomheten og utarbeider planer for å håndtere endringene. Styringsdialogen skal sikre at Legevakta driftes i samsvar med Legevaktas formål og de føringer som er gitt for virksomheten gitt av eierne gjennom selskapsavtale, eierstrategi og vedtak i representantskapet. Styringsdialogen bygger på fire enkle prinsipper: 1. Daglig leder har ansvar for daglig styring av Legevakta innenfor de rammene som er satt til rådighet for virksomheten 2. Styret har ansvar for å sikre god forvaltning av Legevakta og følge opp daglig leders virke 3. Kontaktutvalget skal å ivareta relasjon og informasjonsflyt mellom Legevakta og eierkommunene samt være et forberedende organ for kommuneadministrasjonen for saker som skal til representantskapet, dette innebærer å; a. tilrettelegge for god styringsdialog mellom eierorganer og selskapsorganer b. utarbeide beslutningsunderlag for kommunenes politiske eierorgan 4. Representantskapet skal ivareta eierstyring gjennom a. godkjenning av Legevaktas selskapsstrategi b. godkjenning av selskapsrapport, budsjettet, årsregnskapet og økonomiplan c. godkjenning av endringer i tjenestetilbudet som ligger innenfor selskapets formål d. gi anbefaling til foreslåtte endringer i tjenestetilbudet som vil kreve politisk behandling hos de respektive eierkommunene e. behandle og gi anbefaling til eventuell utvidelse på eiersiden med nye eierkommuner Eierstrategien ble revidert formannskapet, Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: -761) (2014: -4) 2 85

86 Langsiktig gjeld: 2016: (2015: 3 200) (2014: 3 600) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 7 687) (2014: 7 082) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,2 % av balansesum (2015: 11,8%) (2014: 17,2%) Balansesum: Øvrige nøkkeltall: Styret: Ingen spesielle. Styreleder: Trond Tostrup (til ) og Ingar Pettersen (fra ) Nestleder: Kristin Helga Mehre Styremedlem: Martin Frank Stolzenbach Olsen Styremedlem: Gunvor Olafsby Unelsrød Styremedlem: Johan Anders Höljer Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Styremedlemmer: : konstituert daglig leder fra : Per Magne Mikaelsen og Liv Heidi Brattås Remo (nåværende, fra ) Likviditetsgraden til selskapet, 0,63 vurderes som svak, lønnsomheten, -22,6% som ikke tilfredsstillende, men soliditeten, -11,2% som ikke tilfredsstillende. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Legevakta i Drammensregionen IKS har åpenhet som verdi og prinsipp i alle forhold som ikke er unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Legevakta i Drammensregionen IKS anser styret og representantskapet som linjen i selskapsledelsen og informasjonsflyten følger da i utgangspunktet denne linjen. I tillegg har daglig leder løpende kontakt med Kontaktutvalget for legevakta og avholder regelmessige møter med utvalget. Kontaktutvalget består av representanter oppnevnt av rådmennene i eierkommunene. 3 86

87 Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem i KS Bedrift. Deltakere med delt ansvar: Drammen kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Svelvik kommune 4 87

88 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) stiftet , Lier kommunes eierandel: 13,2 %. Møte i Representantskapet ble gjennomført Adresse: Grønland 1, 3045 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Selskapsavtalen, gjeldende i 2016, ble sist revidert i De fastslår at selskapets formål er: Eierkommunenes hovedformål med sitt eierskap i RfD er på kort og lang sikt å sikre bolig- og fritidseiendommene, og skoler og barnehager i alle eierkommunene: - et fremtidsrettet og bærekraftig tjenestetilbud som vektlegger eierkommunenes ambisjoner om reduserte utslipp av klimagasser, og er tilrettelagt for kildesortering og gjenvinning av ressursene i avfallet. - et brukervennlig, fleksibelt og likeverdig tjenestetilbud for alle innbyggere som på en positiv måte stimulerer til bærekraftige holdninger og adferd. Et vesentlig ledd i tjenestetilbudet er aktiv og målrettet informasjon. - et kostnadseffektivt tjenestetilbud basert på samarbeid og stordrift til konkurransedyktige priser. Eierkommunene forventer at selskapet: - ivaretar eierkommunenes rolle som samfunnsaktør i spørsmål om lokal og regional utnyttelse av ressursene i husholdningsavfallet i selskapets nedslagsfelt, herunder gjenvinning av energi, materialer og næringsstoffer. - er eierkommunenes primærrådgiver i avfallsrelaterte spørsmål og en synlig samfunnsaktør i det holdningsskapende arbeidet i befolkningen. - oppfyller kommunenes forpliktelser etter Lov om vern mot forurensninger og om avfall (FRL) knyttet til innsamling og gjenvinning av ressursene i husholdningsavfallet. - ivaretar bestillerfunksjonene for renovasjonstjenester til kommunale virksomhet for de av eierkommunene som ønsker dette. Bestillerfunksjonen skal ivaretas i tråd med eiernes hovedformål med selskapet. Tjenestene skal leveres til selvkost og holdes regnskapsmessig adskilt fra tjenester knyttet til husholdningsavfall. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Selskapet skal ivareta de roller og utføre de oppgaver som eierne anser som hensiktsmessig for å realisere eiernes formål med selskapet. Eierne ønsker med dette å gi selskapet et entydig mandat og handlingsrom for sine strategiske og faglige vurderinger. Forvaltnings- og bestillerfunksjon Selskapets kjernevirksomhet er å være kommunenes forvaltnings- og bestillerorgan, som leverer avfallstjenester til husholdninger, fritidsboliger, skoler og barnehager og andre offentlige formålsbygg. Samfunnsaktør Det er eiernes forventninger at selskapet bidrar til å skape merverdier for samfunnet, gjennom forretningsmessig samarbeide og partnerskap med andre samfunnsaktører, for om mulig å sikre større grad av lokal og regional 1 88

89 utnyttelse og verdiskapning i selskapets nedslagsfelt, med utgangspunkt i ressursene i avfallet. Selskapsstrategi Som grunnlag for styringsdialogen mellom eierne og selskapet, forventes selskapet å etablere en selskapsstrategi, forankret i relevante nasjonale og lokale ambisjoner og føringer, eiernes eierstrategi, samt selskapsavtalen. Selskapsstrategien skal angi: - Visjon for selskapet - Rammer for selskapets virksomhet - Status for selskapets virksomhet - Strategiske utfordringer for selskapet - Strategiske mål og ambisjoner for selskapets virksomhet - Selskapets strategiske og operative virkemidler Selskapsstrategien skal rulleres minst en gang pr valgperiode, og formelt vedtas av representantskapet. Selskapsstrategien erstatter eierkommunenes avfallsplaner, og skal være eierkommunenes omforente avfallsstrategi. Årlig eiermelding Selskapet skal årlig levere eiermelding, som behandles av representantskapet, og fremlegges for eierkommunene. Meldingen skal rapportere i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilken grad selskapet oppfyller eiernes forventinger og selskapets egne mål, gi informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. Endringer i renovasjonsforskriftene Selskapet har mandat til å foreta endringer i eierkommunenes lokale renovasjonsforskrifter, dersom endringene skyldes endringer i nasjonale føringer og rammer for selskapets virksomhet, f.eks. endringer i lov og forskrift. I slike tilfeller skal representantskapet orienteres på forhånd. Endringer i renovasjonsforskriftene som utløses av planlagte endringer i tjenestetilbudet, skal legges frem for omforent politiske behandling i by/kommunestyrene, eller det utvalg by/kommunestyret har bemyndiget. Endringer i renovasjonsgebyrene I forbindelse med eierkommunenes behandling av økonomiplaner, skal selskapets styre fremlegge beregningsunderlag for kommende års renovasjonsgebyr. Standardtjenesten skal være basert på et felles selvkostregnskap for eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Forslag om endringer i renovasjonsgebyret fremlegges overfor den enkelte eierkommune. Eierskap i andre selskaper Selskapet kan etablere hel- eller deleide datterselskaper, der dette tjener selskapets formål. Det legges til grunn at slike selskapsetableringer rettes mot å løse oppgaver som ikke løses på en tilfredsstillende måte ved hjelp av eksisterende marked, samt at nye selskapsetableringer ikke kommer i konflikt med andre eierinteresser kommunene måtte ha. Etikk og miljø RfD skal legge til rette for oppnåelse av langsiktige etiske og miljømessige mål som Norge har forpliktet seg til. RfD skal, i forlengelsen av sin rolle som samfunnsaktør, vektlegge klima og miljø ved valg av underleverandører. RfD skal ha klare og definerte etiske retningslinjer, innenfor områdene arbeidsmiljø, sosial dumping og antikorrupsjon, for sine underleverandører. Selskapet skal som en del av sitt kvalitetssikringssystem ha etiske retningslinjer, for medlemmer i representantskap, styre, daglig ledelse, administrasjon og ansatte. 2 89

90 Styringsdialogen mellom eiere og selskap Styringsdialogen mellom selskapet og eierne forutsettes å skje gjennom: - Politiske behandling av den årlige eiermeldingen - Politiske behandling av årlige endringer i renovasjonsgebyrene - Representantskapsmøtenes behandling av selskapsstrategi, eiermelding, budsjett og årsregnskap Selskapets administrasjon og rådmennenes kontaktutvalg for selskapet Kontaktutvalgets rolle er på vegne av rådmennene å: - Tilrettelegge for god styringsdialog mellom eierorganer og selskapsorganer - Utarbeide beslutningsunderlag for kommunenes politiske eierorgan For øvrig legger eierne til grunn at: - Eierstrategi for selskapet regelmessig legges frem for omforent politiske behandling i by/kommunestyrene, eller det utvalg by/kommunestyret har bemyndiget, minst en gang hver valgperiode, eller så ofte eierne finner det nødvendig - Eiermelding fra selskapet legges årlig frem til orientering overfor by/kommunestyrene, eller det utvalg by/kommunestyret har bemyndiget, samt for å avklare ordførers mandat i representantskapet - Representantskapet fatter nødvendig beslutninger på vegne av eierne, med utgangspunkt i gjeldende eierstrategi, vedtekter og selskapsstrategi - Selskapet informerer eierne løpende om vesentlige avvik, i forhold til gjeldende styringsdokumenter, lover og regler, som gjelder for selskapet Forholdet til selskapsavtalen Selskapsavtalen skal til enhver tid være samordnet med eierstrategien for selskapet. Revisjon av eierstrategi skal derfor utløse en revisjon av selskapsavtalen. Eierstrategien ble revidert formannskapet, Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: ) (2014: ) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,8 % av balansesum (2015: 6,8%) (2014: 9%) Balansesum: Øvrige nøkkeltall: Ingen spesielle. 3 90

91 Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: George Harold Fulford Nestleder: André Tangerud Styremedlem: Anne Kristine Teigen Styremedlem: Kari Solberg Økland Styremedlem: Per Håvard Kleven Styreleder: Styremedlem: : Johan Rune Remmen Likviditetsgraden til selskapet, 1,97 vurderes som god, lønnsomheten, -1,4% som ikke tilfredsstillende, men soliditeten, 6,8% som svak. Daglig leder vil presisere at «disse nøkkeltallene er lite relevante for et IKS som arbeider etter selvkostprinsippet». Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Dette praktiseres av selskapet. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Styringsdialogen mellom eiere og selskap er nærmere beskrevet i Eierstrategiens pkt. 3. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av KS bedrift som arbeidsgiverorganisasjon. Deltakere med delt ansvar: Drammen kommune Hurum kommune Lier kommune Modum kommune Nedre Eiker kommune Røyken kommune Sande kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune 4 91

92 Vestviken 110 IKS stiftet , Lier kommunes eierandel: 4,7 %. Møte i Representantskapet ble gjennomført Adresse: Grønland 36, 3045 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Eierstrategi: Selskapsavtalen, gjeldende i 2016tredde i kraft Den fastslår at selskapets formål er: Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester (110) Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser Eierstrategi eksisterer ikke, men kommunen har en selskapsavtale. Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: 897 (2015: 78) (2014: 185) Langsiktig gjeld: 2016: 0 (2015: 0) (2014: 0) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: 3 533) (2014: 3 615) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: 0 Kortsiktig gjeld: ,2 % av balansesum (2015: 64,8%) (2014: 64%) Balansesum: Øvrige nøkkeltall: Mottak brann, ulykker, assistanse: Automatisk brannalarmer: telefoner: Servicetelefon (04110): Andre telefoner: Styret: Styreleder: Halfdan Aass 1 92

93 Nestleder: Per Olav Pettersen Styremedlem: Jon Myroldhaug Styremedlem: Karianne Ludvigsen Husemoen Styremedlem: Lill Heidi Tinholt Styremedlem: Jan Petter Bonde Styremedlem: Grete Jorunn Kirkeberg Mørk Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Styreleder: Styremedlemmer: : Kim Haugan Likviditetsgraden til selskapet, 2,06 vurderes som meget god, lønnsomheten, 8,5% som tilfredsstillende, men soliditeten, 65,2% som meget god. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Selskapet praktiserer dette. Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Selskapet praktiserer dette. Medlemskap i arbeidsgiverforening: Selskapet er medlem av KS. Deltakere med delansvar: Vestfold interkommunale Brannvesen IKS Drammen kommune Sandefjord kommune Larvik kommune Ringerike kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Røyken kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Stokke kommune Sigdal kommune Hof kommune Nore og Uvdal kommune Hurum kommune Sande kommune Re kommune 2 93

94 Jevnaker kommune Svelvik kommune Hole kommune Andebu kommune Ål kommune Gol kommune Hol kommune Lardal kommune Flesberg kommune Hemsedal kommune Krødsherad kommune Rollag kommune Flå kommune 3 94

95 Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap IKS stiftet , Lier kommunes eierandel: 45,8 %. Møte i Representantskapet ble gjennomført Adresse: Vebjørns vei 2, 3414 Drammen Telefon: Organisasjonsnr.: Nettside: Tall vises i hele 1000 Formål: Selskapsavtalen, gjeldende i 2016, ble sist revidert i Den fastslår at selskapets formål er: Selskapets formål er å utføre offentlige tjenester for sine eiere innenfor vei, vann og avløp. Eierkommunene forplikter seg til å kjøpe tjenester som omfattes av denne avtalen fra selskapet. Selskapet skal ikke eie infrastruktur knyttet til selvkostområdet eller veier. Selskapet skal forvalte kommunaltekniske anlegg for vei, vann og avløp i deltakerkommunene, og har ansvaret for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. Vestviken vei-, vann og avløpsselskap IKS er delegert forvaltningsmyndighet, i den grad dette kan delegeres, innenfor selskapets formål. Selskapet skal opprette en egen klagenemnd. Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet blir enige om. Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, så lenge dette ikke kommer i strid med selskapet formål. Eierstrategi: Eierstrategien vedtatt , var gjeldende for regnskapsåret Selskapets roller, oppgaver og handlingsrom: Selskapet skal ivareta de roller og utføre de oppgaver som eierne anser som hensiktsmessige for å realisere eiernes mål med selskapet. Eierne ønsker med dette å gi selskapet et entydig mandat og handlingsrom for sine strategiske og faglige vurderinger. Forvaltnings-, bestiller- og utførerfunksjon Selskapets kjernevirksomhet er å være forvaltnings-, bestillings- og utførerorgan, som leverer vei-, vann- og avløpstjenester til kommunenes innbyggere og abonnenter. Selskapet som samfunnsaktør Det er eiernes forventning at selskapet bidrar til å skape merverdier for samfunnet gjennom forretningsmessig samarbeid og partnerskap med andre samfunnsaktører, for om mulig å sikre større grad av lokal og regional utnyttelse og verdiskapning i selskapets nedslagsfelt. Selskapsstrategi Som grunnlag for styringsdialogen mellom eierne og selskapet, forventes selskapet å etablere en selskapsstrategi, forankret i relevante nasjonale og lokale ambisjoner og føringer, eierstrategien og selskapsavtalen. Selskapsstrategien angir: - Visjonen for selskapet - Rammer for selskapets virksomhet - Status for selskapets virksomhet - Strategiske utfordringer for selskapet - Strategiske mål og ambisjoner for selskapets virksomhet 1 95

96 - Selskapets strategiske og operative virkemidler Selskapsstrategien skal rulleres minst en gang pr. valgperiode og formelt vedtas av representantskapet. Årlig eiermelding Selskapet skal årlig levere eiermelding, som behandles av representantskapet, og fremlegges for eierkommunene. Meldingen skal rapportere forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi. Eiermeldingen skal primært vise i hvilke grad selskapet oppfyller eiernes forventinger til selskapets egne mål, gi informasjon om planlagte endringer som er av vesentlig betydning tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. Eierskap i andre selskaper Skal VIVA være deltaker i hel- eller deleide datterselskap, må dette fremmes som egen sak i de tre eierkommunene. Slike selskapsetableringer skal tjene selskapets formål. Det legges til grunn at slike selskapsetableringer rettes mot å løse oppgaver som ikke løses på en tilfredsstillende måte ved hjelp av eksisterende marked, samt at nye selskapsetableringer ikke kommer i konflikt med andre eierinteresser kommunene måtte ha. Administrativ deltakelse i andre interkommunale samarbeid Selskapet skal i samråd med rådmannen i den enkelte kommune ivareta administrativ deltakelse og samhandling med andre og relevante interkommunale samarbeid og selskaper innen vei-, vann og avløp. Etikk Selskapet skal som en del av sitt kvalitetsstyringssystem, etiske retningslinjer, for medlemmer i representantskapet, styret, daglig ledelse, administrasjon og ansatte. Forholdet til selskapsavtalen Selskapsavtalen skal til enhver tid være samordnet med eierstrategien for selskapet. Revisjon av eierstrategien skal derfor utløse en revisjon av selskapsavtalen. Styringsdialog og kommunikasjon mellom eiere og selskap Styringsdialogen mellom selskapet og eierne forutsettes skje gjennom: - Representantskapsmøtene og representantskapets behandling av selskapsstrategi, eiermelding, budsjett og årsregnskap for selskapet. - Politisk behandling av den årlige eiermeldingen - Selskapets administrasjon og dialogmøtene med politisk og administrativt nivå i kommunen Dialogmøtene skal sikre utstrakt grad av kommunikasjon og informasjonsflyt mellom selskapets administrative nivå og politisk og administrativt nivå i kommune. Rapportering til eierne og årshjul VIVA skal rapportere tilbake til eierne på de målsetningene som er satt i eierstrategien og selskapsstrategien. Rapporteringens skal skje i henhold til de operasjonaliseringer og resultatindikatorer som fremgår av selskapsstrategien vedtatt av representantskapet. VIVA skal også rapportere på budsjettet gitt av den enkelte kommune knyttet til denne kommunens infrastruktur. Budsjettrapportering skal skje som en del av kommens egne tertialrapporter. For øvrig legger eierne til grunn at: 2 96

97 - Eierstrategi for selskapet regelmessig legges frem for omforent politisk behandling i kommunestyrene, eller det hovedutvalg som kommunestyret har bemyndiget, minst en gang hver valgperiode, eller når eierne finner det nødvendig - Eierne gis en orientering om status i selskapet ved de kvartalsvise dialogmøtene. - Eiermelding fra selskapet legges årlig frem til orientering for kommunestyrene, eller det hovedutvalg kommunestyrene har bemyndiget, samt for å avklare ordførernes mandat i representantskapet - Representantskapet fatter nødvendige beslutninger på vegne av eierne med utgangspunkt i gjeldende eierstrategi, selskapsavtale og selskapsstrategi - Selskapet informerer eierne løpende om vesentlige avvik i forhold til gjeldende styringsdokumenter, lover og regler som gjelder for selskapet Eierstrategien ble revidert formannskapet, Driftsinntekter: 2016: (2015: ) (2014: ) Resultat før skatt: 2016: (2015: ) (2014: 0) Langsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: 0) Kortsiktig gjeld: 2016: (2015: ) (2014: ) Egenkapital: (morselskapet) Regnskap 2016 viser: Eiendeler: Egenkapital: Langsiktig gjeld: Kortsiktig gjeld: ,7 % av balansesum (2015: -0,2%) (2014: 1,3%) Balansesum: Øvrige nøkkeltall: Styret: Styregodtgjørelse: (vises i hele kroner) Lederlønn: (vises i hele kroner) Daglig leder: Eierkommunene gjennomførte tre uavhengige selskapskontroller i Det er etablert omfattende samhandlingsrutiner mellom Viva IKS og eierkommunene. Sikrer god demokratisk styring av Vivas tjenester. Styreleder: George Harold Fulford Nestleder: Pål Yngve Smits Styremedlem: Erling André Nilsen Styremedlem: Hege Wiik Haukeland Styremedlem: Hege Kristin Sunde Styremedlem: Knut Røssum Styreleder: Styremedlemmer: : Arne Johan Grimsbo 3 97

98 Likviditetsgraden til selskapet, 1,27 vurderes som tilfredsstillende, lønnsomheten, 8,3% som tilfredsstillende, men soliditeten, 1,7% som ikke tilfredsstillende. Et av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at kommunalt eide selskaper skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i alle forhold som av konkurransemessige hensyn ikke er unntatt offentlighet. Dette punktet er ivaretatt gjennom regelverket og vår selskapsstrategi, selskapsavtale og forvaltningsavtale. I tillegg har det blitt som nevnt gjennomført selskapskontroller i Et annet av kommunestyrets prinsipper i eierskapspolitikken er at informasjon fra selskap til eier skal skje gjennom selskapsledelsen. Dette punktet er ivaretatt gjennom regelverket og vår selskapsstrategi, selskapsavtale og forvaltningsavtale. I tillegg har det blitt som nevnt gjennomført selskapskontroller i Medlemskap i arbeidsgiverforening: KS og KS bedrift. Deltakerkommuner med delansvar: Lier kommune Hurum kommune Røyken kommune 4 98

99 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 73 Saksmappe nr: 2017/3841 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 73/2017 Formannskapet /2017 Formannskapet Spørsmål om grensejustering knyttet til nytt sykehus på Lierstranda Formannskapets vedtak: Saken utsettes. Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag som ble vedtatt enstemmig: «Saken utsettes.» Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannen igangsetter utredning og vurdering av fordeler og ulemper ved en grensejustering på Lierstranda sett i lys av kommunens roller som samfunnsaktør, planmyndighet og eier av Eidos eiendomsutvikling AS. 2. På bakgrunn av utredningene og vurderingene legges det fram en egen sak for å avgjøre videre fremgangsmåte og mulig dialog med andre aktører. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Fylkesmannen har i dialogen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet omtalt at det kan bli aktuelt med en søknad fra Lier kommune og Drammen kommune om grensejustering i forbindelse med nytt Vestre viken sykehus på Brakerøya. Rådmannen mener det kan være grunn til å vurdere hvordan Lier kommune skal jobbe videre med spørsmålet om grensejustering og at det kan være gode grunner til å ta en aktiv rolle fra kommunens side. Vedlegg: Ingen vedlegg. 99

100 Utredning: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i eget brev datert 9.mai 2017 bedt fylkesmannen om en oppdatert oversikt over alle lokale initiativ til grensejustering som oppfølging av arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen besvarte dette i eget brev datert 9.juni 2017 med henvisning til to foreliggende initiativ knyttet til grensejustering mellom Hole kommune og Bærum kommune. I tillegg omtaler fylkesmannen Lierstranda i sitt svar til departementet med følgende merknad: Fylkesmannen vil gjøre departementet oppmerksom på at det det kan bli aktuelt med søknad fra Lier kommune og Drammen kommune om grensejustering i forbindelse med nytt Vestre viken sykehus på Brakerøya. Fylkesmannen i Buskerud har i tidligere innspill i mai 2016 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sagt følgende om en mulig grensejustering på Lierstranda knyttet til nytt sykehus: Lier kommune er stor nok til å stå alene etter ekspertutvalgets størrelseskriterium, men det er ikke gitt at å stå alene er det best alternativet for innbyggerne. Lier er et eksempel på en kommune som vokser inn i andre kommuner. Blant annet innebærer et større Drammensdistrikt uten Lier at målet om en samordnet og helhetlig samfunnsutvikling ikke vil bli tilfredsstilt i forbindelse med planarbeidene for Lierstrandaområdet med ny fjordby, ny R 23, E 18, nytt dobbeltspor for tog, ny stasjon og muligens nytt sykehus, selv om Fylkesmannen er kjent med avtalen om plansamarbeid i området. Om Lier kommune velger å stå alene vil Fylkesmannen gjøre departementet oppmerksom på dette og be om at grensejustering vurderes. Videre uttalte fylkesmannen følgende og grensejustering på Lierstranda i sin endelige tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 27.september 2016: En eventuell grensejustering i Lier, som nevnt i Fylkesmannens foreløpige skisse, kan føre til forbedringer, ikke minst på målet om samordnet og helhetlig samfunnsutvikling. [ ] En så omfattende grensejustering som ville vært nødvendig ville trolig omfatte både Lierstranda og Nøste. Dette ville åpenbart svekke Lier kommune i betydelig grad. En ny storkommune er en vesentlig bedre løsning. Dersom Stortingets endelige vedtak ikke innebærer etablering av en ny storkommune rundt Drammen vil dog Fylkesmannen anbefale at det foretas en mindre grensejustering slik at det nye sykehuset blir liggende i Drammen kommune. Med dette som bakgrunn mener rådmannen at det kan være grunn til å vurdere hvordan Lier kommune skal jobbe videre med spørsmålet om grensejustering. Det følger av Fylkesmannen i Buskeruds innspill til departementet at en mulig søknad om grensejustering kan være aktuelt. Ettersom det ikke bare er Lier kommune selv som kan ta initiativ til en slik grensejustering må det vurderes om kommunen selv skal ta stilling til spørsmålet om justering av kommunegrensen på et tidlig tidspunkt. Videre er det også viktig å ta stilling til om kommunen i det videre arbeidet skal gå i aktiv dialog med andre berørte parter, som Drammen kommune og Vestre viken HF. Inndelingsloven, initiativrett og saksforberedelser Endring og fastsetting av kommunegrensene er regulert av Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingsloven). Formålet med loven er å legge til rette for kommuneinndeling som sikrer et funksjonsdyktig lokalt folkestyre og en effektiv 100

101 lokalforvaltning. Inndelingsloven regulerer også initiativrett og behandling av søknad om grensejustering: 8.Initiativrett Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grensejustering eller grensefastsetjing kan fremjast av innbyggjarar og grunneigarar i dei kommunane søknaden gjeld, av næringsdrivande som har sin registrerte forretningsstad der og av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane søknaden gjeld. Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om samanslåing eller deling kan berre fremjast av kommunestyret eller fylkestinget sjølv i dei kommunane eller fylkeskommunane endringsforslaget gjeld. Departementet kan på eige initiativ utgreie spørsmål om grenseendring eller grensefastsetjing. Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser. Søknaden skal sendast Fylkesmannen i det området saka gjeld. Fylkesmannen skal så snart som råd orientere kommunane eller fylkeskommunane om søknaden. De videre saksforberedelsene er også omtalt i loven. Etter innsendt søknad skal departementet avgjøre om det igangsettes utredning, og hva som er nødvendig omfang av denne. Ved en eventuell utredning i regi av departementet plikter kommunene å gi opplysninger og medvirke i saksforberedelsene dersom dette blir etterspurt. Videre omtales det også at kommunestyret bør innhente innbyggernes syn på forslag til grenseendring, i form av en innbyggerhøring. Departementet avgjør hvem som skal belastes for utgiftene med utredning og saksforberedelse. Alternative fremgangsmåter Det kan tenkes ulike fremgangsmåter som grunnlag for en sak om mulig grensejustering. Lier kommunes interesser må vurderes nøye, og ses i lys av kommunens roller. På Lierstranda er kommunen hovedaktør for å sikre utvikling av området, der kommunen både er samfunnsaktør, planmyndighet og majoritetseier av Eidos eiendomsutvikling AS som igjen er grunneier. Fordelene med å få samlet sykehusets areal innenfor en kommunes grenser må anses betydelige, noe som underbygges av at fylkesmannen har valgt å legge stor vekt på dette i sin dialog med departementet i forbindelse med kommunereformen. Disse fordelene vil først og fremst være av betydning for helseforetaket og sykehuset selv, men også for Drammen kommune som sitter med hovedtyngden som samfunnsaktør og planmyndighet for arealet der sykehuset skal etableres. Lier kommune vil derfor kunne være i en forhandlingsposisjon knyttet til det å skulle «gi fra seg» areal ved en grensejustering. Kommunen kan innta to ulike standpunkt til selve spørsmålet om grensejustering, og enten være positiv eller negativ til kommunegrensen skal flyttes/endres. Videre må det tas stilling til om kommune skal være avventende eller proaktiv i saken. Kommunen kan velge å avvente en direkte henvendelse fra henholdsvis fylkesmannen eller andre, og dermed ikke foreta seg noe før en eventuell henvendelse foreligger. Alternativt kan kommunen velge en mer aktiv rolle, 101

102 og gå aktivt inn i saken før en direkte henvendelse foreligger. Ved å gå aktivt inn i spørsmålet vil kommunen kunne sitte i førersete for prosessen. Dersom kommunen stiller seg positiv til en grensejustering må det tas stilling til om kommunen tenker å søke om en grensejustering selv, eller om det skal skje sammen med andre, f.eks helseforetaket og Drammen kommune. Ulempen ved å søke grensejustering på egenhånd vil åpenbart være at andre parallelle initiativ kan komme opp. Samtidig kan det vise seg krevende å skulle komme til enighet med andre som grunnlag for en søknad. Rådmannens vurdering Rådmannen mener det kan være gode grunner til å gå aktivt inn i spørsmålet om justering av kommunegrensen på Lierstranda. Det bør vurderes å etablere en dialog med de andre partene, for å undersøke om det er mulig å oppnå enighet som grunnlag for en søknad. Dersom det vurderes aktuelt å ta en aktiv rolle bør det iverksettes en snarlig vurdering/utredning med sikte på å avklare fordeler og ulemper sett i lys av kommunens ulike roller i området. Dersom kommunen ikke skulle ønske å ta en aktiv rolle i spørsmålet om grensejustering kan det være et alternativ å avvente saken. Rådmannen legger derfor frem et alternativt forslag til formulering av vedtak som innebærer at kommunen ikke foretar seg noe i spørsmålet om grensejustering før det foreligger en mer direkte henvendelse. Alternativt vedtak: Lier kommune avventer spørsmålet om grensejustering på Lierstranda til det foreligger en direkte henvendelse til kommunen om å vurdere spørsmålet. 102

103 80/2017 Meldinger 103

104 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/4216 Saksbehandler: Trond Larsen 26/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Overforbruk Legevakten 2017 Legevakten gikk med underskudd i 2016 og har meldt at 2017 også vil ende med underskudd. Representantskapet har blitt enige om at underskuddet fordeles på eierkommunene. Lier kommune innvilget kr i 1. tertial for underskuddet i 2016, og kr i 2. tertial for å dekke forventet underskudd i Prognose for 2017 Legevakten melder om et prognostisert underskudd 8,5 mill. kr for Etter at Lier og Nedre Eiker trakk ut til sammen 2,6 KAD plasser, har legevakten ikke klart å tilpasse driften til endrede forutsetninger. Det har ikke vært mulig å kutte driften tilsvarende bortfallet av inntekter. Det har også vært lavere inntekter på refusjoner forbruksmateriell, sterk økning i kostnader til nødnett og økte kostnader vedlikehold/reparasjoner inventar og utstyr. KAD (kommunal akutt døgnplass) Bortfall egenandeler Nødnett IKT 100 Inventar/utstyr 150 Løpende drift 167 Prognostisert underskudd Legevakten har arbeidet med tiltak for å tilpasse økonomien. Økonomifunksjonen styrket for å få bedre kontroll, det er gjort tilpasning av bemanningen og det er etablert en fremleieavtale med effekt fra Med byggets innretning og statlige krav til bemanning har det vist seg krevende å få til reduksjon i bemanningen som kan imøtekomme de økonomiske utfordringene. Det er gjennomført analyser av alternative driftsmodeller som kan gi kostnadsreduksjoner. Etter gjennomgangen har Representantskapet vedtatt å fortsette med dagens modell. 104

105 I siste representantskapsmøte ble det vedtatt at eierkontaktene i Kontaktutvalget i samarbeid med daglig leder om å gjennomføre en tjenesteanalyse som vil gi føring for fremtidig virksomhet og budsjettering. 105

106 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/532 Saksbehandler: Sikke Næsheim 34/2017 Formannskapet Lier ASVO AS - avtale om grunnavståelse - Det vises til vedlagte notat fra Lier ASVO AS. 106

107 107

108 108

109 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/1330 Saksbehandler: Finn Gehrken 35/2017 Formannskapet Klinkenberghagan - Regulering og Salg Formannskapet vedtok : 1. Kommunens eiendom Klinkenberghagan legges ut for salg i det åpne marked ferdig regulert og søkes avhendet til utbyggere på den økonomisk mest fordelaktige måte for kommunen. 2. Kommunen regulerer Klinkenberghagan til boligformål i egen regi Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre salget til for kommunen økonomisk mest fordelaktige betingelser. 5. Kostnader for regulering og salgsprosess finansieres/forskutteres administrativt ved eget utviklingsprosjekt for Klinkenberghagan. 6. Rådmannen gjør eventuelle nødvendige avtaler med Nordal Boligutvikling AS for samordning mellom Klinkenberghagan og Nordalfeltet. Reguleringsplan for Klinkenberghagan ble fremmet for 1. gangs behandling i Planutvalget Saken ble da utsatt for befaring og etterfølgende behandling i møte Planutvalgets vedtak : Forslag til detaljregulering for Klinkenberghagan, som vist på plankart og med bestemmelser datert , legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, forutsatt følgende endringer: --- Forutsatte endringer ble gjennomført og planen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Høringsinnspill vedrørende overvann og erfart/påregnelig flomfare tilsa nærmere utredninger og endringer i planen for flomsikringstiltak. Infomøte for berørte/interessenter, ble holdt den Etter endringene er planen sendt på begrenset høring med 14 dagers frist. Pga. utsettelse for utvalgsbefaring, offentlig ettersyn/sommerferie, innspill/planendringer, ny begrenset høring og høstens politiske møteplan vil planen nå komme til sluttbehandling først i november Salgsprosess Rådmannen/LEKF starter nå salgsprosess i henhold til formannskapets vedtak av Det engasjeres eiendoms-/næringsmegler i henhold til regelverk for offentlige anskaffelser, og tas sikte på at salgsprospekt skal være klart for markedsføring når reguleringsplanen er endelig vedtatt. 109

110 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/4778 Saksbehandler: Øystein Granheim 36/2017 Formannskapet Innsparing knyttet til redusert sykefravær Rådmannen har i beslutningsgrunnlaget til handlingsprogram videreført en innsparing knyttet til redusert sykefravær på 2,3 millioner i 2017, 2,8 millioner i 2018 og 3,3 millioner i Sykefraværsoppfølgingen i Lier kommune er gradvis styrket siden 2010 og fraværet har hatt jevn nedgang siden det. Likevel er sykefraværet høyt og langt over måltallet som er satt på 5%. Virksomhetenes sykefravær varierer i stor grad mellom tjenesteområder og type drift. Kostnadene knyttet til sykefraværet er vikarbruk og bruk av overtid. Ved langtidsfravær kommer sykelønnsrefusjon til fratrekk. Sykelønnsrefusjoner knyttet til fravær der det ikke benyttes overtid eller vikar gir en netto inntekt til enhetene. Flere virksomheter har kostnader til overtid og vikarer de ikke har budsjettdekning for. Disse kostnadene fremkommer som merforbruk på enhetene. Reduksjon i sykefravær i virksomhetene medfører i mange tilfeller mer samkjørte arbeidsteam, styrket tjenestetilbud, bedre kvalitet og kontinuitet, men det som «spares» går direkte tilbake i tjenesten/ virksomhetene, det genererer ikke et overskudd, som kan tas ut av virksomheten. Innsparingskravet er følgelig utfordrende å dekke inn. I dette notat redegjøres det for ulike eksempler som hver for seg kan løse innsparingskravet og/eller kan kombineres. Samtlige alternativer er imidlertid krevende å gjennomføre, kan virke demotiverende på sykefraværsarbeidet og effektene er forbundet med usikkerhet. Reduksjon i korttidsfravær. Korttidsfraværet i Lier kommuner er lavt og stabilt over tid (egenmeldt). Korttidsfraværet er kompensert i budsjettet med ca. 7 millioner, i hovedsak for tjenester med døgnkontinuerlig drift. En reduksjon i korttidsfravær må eksempelvis være på 1/3 i 2017/2018 i disse virksomhetene, for at innsparingskravet kan realiseres. En reduksjon i korttidsfravær på virksomheter uten budsjett og/eller kostnader knyttet til vikarbruk og/eller bruk av overtid, gir ingen effekt. Reduksjon i langtidsfravær Langtidsfraværet må reduseres med 2,5 % poeng, for at regnskapskostnadene skal reduseres med 3,3 millioner netto. Vi har da hensyntatt bortfallet av sykelønnsrefusjonene. Overtidsog/eller vikarkostnadene reduseres i dette tilfelle med ca. 13 millioner kroner. Imidlertid 110

111 presiserer vi da, at dette er en reduksjon i forhold til regnskapskostnader og ikke budsjett. Flere virksomheter har behov for å redusere sine vikar- og/eller overtidskostnader kun for å komme i balanse. Trekk i sykelønnsrefusjonen Sykelønnsrefusjonen utgjør ca. 30 millioner kroner. Det er teknisk mulig å kompensere virksomheten med kun 90% av sykelønnsrefusjonen. På denne måten kan 3,3 millioner dekkes inn. Dette er imidlertid ikke en innsparing som følge av redusert sykefravær, men et kutt som fordeles forholdsmessig etter omfang av langtidsfraværet i den enkelte virksomhet. Flatt kutt Alle virksomheter har i handlingsprogrammet fra 2018 fått et kutt tilsvarende 1% av lønnskostnadene sine. Dette er et effektiviseringskrav og omtales gjerne som et flatt kutt. På tilsvarende måte kan man fordele ut en andel av kutt knyttet til forventning om redusert sykefravær. For å unngå at det samlede flate kuttet blir mer enn 1% av lønnskostnadene fra 2018, kan man evt. anse at innsparingen knyttet til sykefravær på 2,8/3,3 millioner inngår i kuttet på 1%. Dersom kutt på sykefravær legges ut flatt på virksomhetene som en andel av kuttet på 1% vil. Rådmannen måtte saldere øvrig drift med tilsvarende beløp, evt. redusere netto driftsresultat med 2,8/3,3 millioner fra 2018/2019. I 2017 vil virksomhetene få et merforbruk eller et redusert mindreforbruk på 2,3 millioner kroner netto. Hvordan dekkes kuttet inn i 2017 Effektiviseringen som følge av lavere sykefravær i hele kommunen, ligger pr nå i budsjettet til HR-enheten. HR-enheten har ikke noen kostnad som relevant motpost. Likevel har rådmannen sett på om konserntjenester samlet sett vil kunne gå i balanse med dette kuttet liggende på HR-enheten. Pr 2. tertial kan det gå. Det er naturlig vis usikkert og forutsetter at det ikke kommer noe uforutsett, samt at disse virksomhetene forsetter en nøktern drift. Dette er naturlig vis ikke en løsning som lar seg videreføre i 2018 og fremover. Eller som har noen kobling mellom reduserte kostnader og reduksjon i rammer. 111

112 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/666 Saksbehandler: Jan Kåre Melsæther 37/2017 Formannskapet Arbeidsledighet september Nr.: september 2017 Stabil lav ledighet I Lier var det registrert 267 helt ledige personer, en nedgang på 6,6 prosent sammenlignet med september i fjor. Ledigheten i Lier var på 2,0 prosent, i Buskerud var den på 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten for hele Norge gikk ned med 12 prosent sammenlignet med samme tidspunkt året før, og var på 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Det var 150 helt ledige menn i september, en nedgang på 29 personer (- 16,2 prosent) fra året før. For kvinner var antall helt ledige 117, en økning på 10 personer (9,3 prosent). Det var en nedgang i ledigheten blant alle aldersgrupper unntatt gruppen år denne måneden. I likhet med utviklingen generelt i fylket ser vi fortsatt en nedgang i ledigheten blant unge under 30 år. I denne aldersgruppen var det en nedgang på 4 personer fra året før. Ledighet etter bransje Den største nedgangen i ledigheten var innen ingeniør- og ikt-fag med 41,7 prosent (- 15 personer), ledere med 41,7 prosent (- 5 personer), barne- og ungdomsarbeidere med 38 prosent (- 7 personer) og akademiske yrker med 25 prosent (- 1 personer). - Denne måneden har vi sett en markant nedgang i antall ledige blant ingeniører og IKT-fag. Ledigheten i denne yrkesgruppen har lenge vært knyttet til utfordringer i oljerelatert virksomhet, noe vi vet fortsatt gjelder i kommunen med de varslede oppsigelsene ved Aker Solutions. Vi ser en positiv utvikling i ledigheten i Lier og landet for øvrig, sier leder i NAV Lier, Jan Kåre Melsæther. Ledige stillinger NAV registrerte 876 nye ledige stillinger i Buskerud i september, noe som er 140 flere stillinger enn september i fjor. Innen helse-, pleie og omsorg var det 161 nye ledige stillinger, mens det i bygg og anlegg var 147 nye stillinger. Innen butikk- og salgsarbeid var det 114 nye stillinger. Nøkkeltall Buskerud 112

113 Det var registrerte arbeidsledige i Buskerud. Det utgjør 2,4 prosent av arbeidsstyrken og en nedgang på 8 prosent sett i forhold til september i fjor. Det var en nedgang på 5 prosent for kvinner og 9 prosent for menn, med henholdsvis en nedgang på 93 personer for kvinner og en nedgang på 190 personer for menn. Antall arbeidssøkere på tiltak utgjorde personer. Det var 253 flere enn på samme tid i fjor. I Buskerud registrerte NAV 876 nye ledige stillinger i september. I aldersgruppen år var det en nedgang på 105 personer (-10,5 prosent) fra året før. I denne gruppa er det 892 personer. Flere tall på Kontakt: NAV-leder, Jan Kåre Melsæther // mobil Kommunikasjonsrådgiver Laila Kjeldsen // mobil Arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak etter kommune - SEPTEMBER 2017 ARBEIDSLEDIGE ARBEIDSSØKERE PÅ TILTAK KOMMUNE Antall % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Antall % av arb.styrken Endr.fra mnd.før Endr.fra året før Drammen , , Kongsberg 358 2, , Ringerike 390 2, , Hole 65 1, ,5 1 9 Flå 7 1, ,5 1 0 Nes 19 1, ,7 6 9 Gol 21 0, ,2 2 2 Hemsedal 23 1, ,3 3 1 Ål 21 0, ,5 4 7 Hol 17 0, ,4 4 6 Sigdal 27 1, , Krødsherad 16 1, ,6 6 3 Modum 149 2, , Øvre Eiker 227 2, , Nedre Eiker 349 2, , Lier 275 2, , Røyken 261 2, , Hurum 90 1, ,8 0-5 Flesberg 13 0, ,6 2 1 Rollag 6 0, ,7 1 2 Nore og Uvdal 10 0, ,3 1 2 BUSKERUD , , LANDET , , Spesifikke tall for Lier Endr sep 17 - sep 16 Endr aug 17 til sep 17 aug.17 sep.17 sep.16 Antall % Antall % Helt ledige ,6 % -10-3,6 % Kvinner ,3 % 0 0,0 % Menn ,2 % -10-6,3 % 113

114 ,6 % år og under ,0 % 1 50,0 % år ,7 % 0 0,0 % år ,9 % 3 10,3 % år ,1 % -9-9,9 % år ,4 % -5-7,7 % år ,8 % 3 6,4 % 60 år og over ,0 % -3-15,8 % ,6 % -10 Under 4 uker ledig ,9 % 21 33,9 % 4-7 uker ledig ,3 % ,5 % 8-12 uker ledig ,0 % -8-20,0 % uker ledig ,2 % -5-9,4 % uker ledig ,1 % ,3 % uker ledig ,4 % 6 37,5 % uker ledig ,0 % -1-5,9 % 81 uker og mer ,5 % 0 0,0 % ,6 % -10 Ledere ,7 % -3-30,0 % Ingeniør og ikt-fag ,7 % -9-30,0 % Undervisning ,3 % 0 0,0 % Akademiske yrker ,0 % 1 50,0 % Helse, pleie og omsorg ,0 % 0 0,0 % Barne- og ungdomsarb ,8 % -2-11,8 % Meglere og konsulenter ,8 % -1-5,6 % Kontorarbeid ,0 % 0 0,0 % Butikk og salgsarbeid ,3 % 1 2,7 % Jordbr., skogbr og fiske ,0 % -1-14,3 % Bygg og anlegg ,0 % 2 8,0 % Industriarbeid ,0 % 1 5,6 % Reiseliv og transport ,0 % 1 4,2 % Serviceyrker o.a ,4 % 0 0,0 % Ingen yrkesbakgr oppgitt ,0 % 0 0,0 % ,6 %

115 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/4548 Saksbehandler: Anneke Borgli 23/2017 Planutvalget /2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Inhabilitet - Anmodning om vurdering av grenseoppgang i enkelte tilfeller Rådmannen har blitt gjort oppmerksom på følgende problemstilling av Søren Falch Zapffe (H): I forbindelse med flere saker som behandles etter plan- og bygningsloven oppleves at kommunestyrets medlemmer eller varamedlemmer engasjerer seg i høringsuttalelser fra borettslag, sameier, velforeninger o.l. samt fra enkeltpersoners. Det har også vært tilfelle hvor medlemmer av utvalg hvor de er kjent inhabile har fremmet alternative forslag i elektronisk kommunikasjon. Det etterlyses en vurdering av grenseoppgang for hvor langt man kan engasjere seg utenfor den kommunale beslutningsprosessen før inhabilitet inntreffer. Rådmannen velger derfor å legge fram en melding for å redegjøre for saken. Eksemplet gjelder saker behandlet etter plan- og bygningsloven, men rådmannen mener problemstillingen også er aktuell for behandling av saker på andre saksområder. Noen innledende bemerkninger om formål med habilitetsbestemmelser Før en går nærmere inn på ovennevnte problemstillinger er det viktig å minne om hovedformålet med habilitetsbestemmelsene. Kommunalt politisk styre og forvaltning foretas på vegne av allmennheten. Dette innebærer i grunnen at det foreligger en slags samfunnskontrakt der befolkningen har gitt fra seg deler av sin selvbestemmelsesrett, friheter og ressurser, og overlatt disse til forvaltning av et kommunalt styresystem. En slik ordning kan kun fungere etter intensjonene dersom de samme innbyggerne kan ha tillit til at det i denne forvaltningsprosessen ikke skjer forfordelinger basert på enkeltes særinteresser. Dette forutsetter at forvalternes særinteresser, eller særinteresser til de som står dem nær, ikke skal påvirke verken beslutningen i en sak eller saksforberedelsen. Tillit skal være kjernebegrepet i enhver habilitetsvurdering, og med tillit menes allmennhetens tillit. Det vil si at den alminnelige borgerens inntrykk skal tillegges stor vekt. 115

116 De fleste politikere kjennetegnes ved at de har et stort samfunnsengasjement, og slik skal det også være. Det viktigste argumentet for lokaldemokrati er lokalpolitikernes tette kontakt med befolkningen, og deres kunnskap om lokale forhold. Det er ofte slik politikere innhenter informasjon, og former sine oppfatninger. Problemet i slike tilfeller er grensesettingen. Når går vanlig politisk engasjement over til noe mer eller noe annet, som setter habiliteten i konkrete saker i fare? Om regelverket Inhabilitet for folkevalgte følger samme regler som for offentlige tjenestemenn, jf. kommuneloven 40. Hovedbestemmelsen i 6 første og anne ledd lyder: En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Første leddet beskriver forhold som automatisk fører til inhabilitet. Slike tilfeller er relativt enkelt å avgjøre. Problemstillingene som er reist innledningsvis her reguleres først og fremst gjennom paragrafens annet ledd. I motsetning til første ledd, gir annet ledd ikke konkrete svar på når inhabilitet utvilsomt foreligger. Paragrafen sier kun at «særegne forhold» kan medføre inhabilitet, og gir eksempler på forhold som blant annet bør vektlegges når habiliteten vurderes. Eksempler er: hvis avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for den folkevalgte personlig, eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Bestemmelsens innhold gir lite konkret hjelp i grensesettingen. Den åpner for og fordrer en stor grad av skjønn. Dette gjør et bastant svar på spørsmålene som er reist utfordrende. Vurderingen i slike tilfeller må være konkret, og basert på særforholdene i den enkelte sak. Det kan være detaljer som fører til at utfallet bør være ulikt i tilsynelatende like saker. Det er 116

117 gjort undersøkelser etter hvordan kommuner i Norge vurderer ulike habilitetsspørsmål 1. Disse viser ikke bare betydelige forskjeller kommuner seg imellom, men også at utfallet av en habilitetsvurdering i en og samme kommune i tilsynelatende like saker kan skifte fra gang til gang. I tillegg er det mange saker der de lærde strides. Et eksempel er deltagelse av inhabile folkevalgte i gruppemøte der saken diskuteres. Horten byrett 2 fant dette i strid med fvl. 6, men saken blitt heftig diskutert blant jusspesialister. 3 Rådmannen har likevel forsøkt å si noe konkret om de tilfellene som nevnes, basert på forhold som i henhold til loven, kommentarer og andre rettskilder må vektlegges. Mer konkret om spørsmålene Om deltagelse/engasjement i høringsuttalelser fra borettslag/sameier/velforeninger: Slike instanser er rene interesseorganisasjoner, som neppe vil investere tid og ressurser i å utarbeide en høringsuttalelse, om ikke en sak medfører klare fordeler eller ulemper for deres medlemmer. Det kan gjelde trafikkstøy, friluftsoner, utbyggingstetthet, utsikt m.m. Det vil som regel være forhold som, uansett hvordan man ser på det, kan føres tilbake til økonomiske konsekvenser og/eller forminskning av bomiljøet eier bolig i området. Det betyr at høringsinnspillet vil være motivert av lagsmedlemmers særinteresser. Det kan være lite tvil om at en folkevalgt, som deler denne særinteressen gjennom medlemskap, eller har tett tilknytning til en som har disse særinteressene, vil være inhabil i en senere politisk sak, og som regel uavhengig av om han har deltatt i høringsuttalelsen eller ikke. Vanskeligere kan det være dersom denne tilknytningen er mindre direkte eller ikke har grunnlag i en personlig fordel. Folkevalgte har en meget vid anledning til å uttrykke politiske standpunkter uten å bli inhabile til å behandle saker om samme temaet 4. En kan tenke seg at en politiker, som har miljøvern som hovedengasjement, kan se et formålsfellesskap med et borettslag som slås for bevaring av et skogsområde i lagets nærmiljø. Kan en folkevalgt engasjere seg i en slik sak? Det er selvfølgelig ikke diskvalifiserende å ha f.eks. miljøengasjement som grunnlag for et politisk ståsted, og la det påvirke de vurderingene man tar som politiker når vedtak skal fattes. Tvert imot vil slikt engasjement som regel være grunnen til at man har fått velgernes tillit som folkevalgt. Å flagge et slikt standpunkt på generelt grunnlag er også helt i orden. Men hva med direkte engasjement gjennom høringsnotat e.l.? Dersom den folkevalgte f.eks. har medvirket til å føre høringsnotatet i pennen, vil tilknytningen til den konkrete saken kunne nærme seg partbegrepet i 6 første ledd. Den folkevalgte blir i så fall knyttet opp mot organisasjonens særinteresse i en slik grad, at mye taler for at dette medfører inhabilitet. Når det gjelder andre former for engasjement er dette en konkret vurdering. Jo løsere bidraget er, og jo mer det er knyttet opp mot det generelle politiske engasjementet til den folkevalgte, 1 «Inhabil? - En studie av habilitetsutfordringer i politiske organer i kommunene», utgitt av det juridiske fakultetet, UiO, RG 1994, s Se bl.a. «Ugildhet i gruppemøter?», av Bernt Frydenberg 4 Veileder «Habilitet i kommuner og fylkeskommuner», kommunal- og regionaldepartementet, produksjonskode: H-2266, 2011, s eskommuner.pdf 117

118 desto mindre grunnlag er det for å konstatere inhabilitet i henhold til loven. Det som imidlertid er viktig å huske er hvordan saken fremstår for allmennheten. Selv når formålet med den folkevalgtes engasjement er motivert av generelle politiske og ikke personlige interesser vil det, kanskje særlig på et lokalpolitisk plan, ikke alltid være lett for allmennheten å se hvor det alminnelige politiske engasjementet ender, og støtte til særinteresser starter. Dette tilsier at en folkevalgt må opptre med klokskap i forhold til personer eller grupper som har særinteresser i en sak. Det er dessuten grunn til å minne om et annet forhold som kan gjøre omfattende engasjement i enkeltsaker problematiske, selv om det ikke direkte fører til inhabilitet. Det er et viktig forvaltningsrettslig prinsipp at en sak opplyses fullt ut før en beslutning tas. I politikken betyr dette at beslutningen tas i møte, når alle relevante opplysninger foreligger og etter at muligheten for å diskutere alle sider i saken er ivaretatt. Dette bidrar også til at beslutningsprosessen forblir transparent. Det vil skade det politiske systemets anseelse og legitimitet om det oppstår et inntrykk av at beslutninger tas i ukontrollerbare, uformelle prosesser og på sviktende grunnlag. Dette betyr ikke at politikere ikke kan gi uttrykk for sine meninger utenfor møtesalen. Det er som regel fullt mulig for en folkevalgt å flagge sine politiske standpunkter uten å engasjere seg for dypt i den enkelte sak og sakens parter. Om tilfeller hvor medlemmer av utvalg, som allerede tidligere er kjent inhabile i en sak, har fremmet alternative forslag i elektronisk kommunikasjon Når en politiker er kjent inhabil i en sak, kan vedkommende i henhold til loven verken delta i beslutninger eller saksforberedelsen, jf. 6 første ledd. Hvor langt inhabiliteten strekker seg er dermed avhengig av hva som ligger i begrepet saksforberedelse. Rent juridisk er det å sende et forslag til en partifelle alene ikke en handling som strider mot eksisterende inhabilitet, da det strengt tatt ikke er tale om saksforberedelse. Om et slikt forslag sendes til gruppemøte er situasjonen mer usikker, jf. tidligere nevnte dom der Horten byrett anså gruppemøte som del av saksforberedelsen. Selv om handlingen til den inhabile kanskje strengt tatt faller utenfor rammene av det loven forbyr, kan den få konsekvenser for andre enn ham selv. Det kan ikke utelukkes at en som er inhabil f.eks. som part i en sak, gjennom dialog om saken med en politikerkollega, gjør også denne kollegaen inhabil. Dette vil blant annet være avhengig av hvor tett forholdet og påvirkningsevnen anses å være. Engasjement i saker rundt enkeltpersoner Det er ikke uvanlig at politikere får henvendelser fra personer som ønsker hjelp i sin sak. Saksbehandlingen følger faste rettsregler som er nedfelt til forvaltningsloven. Disse rettsreglene er utarbeidet nettopp for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet, f.eks. gjennom faste regler rundt innhenting av informasjon, opplysning av saken, kontradiksjon, krav om begrunnelse, regler for skjønnsutøvelse og ikke minst klagerett. Når en politiker blander seg inn i en enkeltsak til gunst for en innbygger, så stilles saken til denne innbyggeren seg annerledes enn andre. Så lenge det ikke foreligger særlige forhold, f.eks. en tett tilknytning mellom politikeren og saken eller personen saken handler om, vil dette som regel ikke føre til inhabilitet. Men ut fra et likebehandlingsperspektiv skal det likevel gode grunner til for en slik innblanding. En korrekt håndtering vil være å oppfordre innbyggeren til å benytte seg av de påvirkningsmulighetene loven gir ham, dvs. gi tilsvar, medvirke til at all relevant informasjon stilles til saksbehandlerens disposisjon, og evt. benytte seg av klageretten. Konklusjon 118

119 Det er som tidligere nevnt vanskelig å gi en konkret grenseoppgang i saker der politikere engasjerer seg utenfor den kommunale beslutningsprosessen før inhabilitet inntreffer. Det er således enklere å si hva som forventes av den enkelte. Den folkevalgte skal i en sak/vedtaksprosess ikke være påvirket av særinteresser, som er egnet til å ha innflytelse på hans vurderingsevne. Han skal heller ikke ha nær tilknytning til andre som har særinteresser i saken, på en slik måte at dette er egnet til å påvirke hans vurderingsevne. Tommelfingerregelen er: jo nærmere og mer spesifikt saken er, desto større risiko for at inhabilitet inntrer når den folkevalgte engasjerer seg. Jo mer generell politisk en sak er, desto mer rom det er for å engasjere seg i den. Habilitet handler om allmennhetens tillit, og hvordan saken kan se ut for den alminnelige borgeren utenfra, må tillegges stor vekt i habilitetsvurderingen. Den enkelte politikeren bærer således et individuelt og etisk ansvar for innbyggernes tillitt og legitimiteten til kommuneorganisasjonen som helhet. 119

120 120

121 121

122 122

123 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/3487 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 81/2017 Formannskapet Interkommunale selskaper og flerkommunale samarbeid - gjennomgang av mulige endringer som følge av kommunereformen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Arbeidet med å sikre avklaring for det interkommunale selskapet Viva IKS samt de flerkommunale samarbeidene om Landbrukskontoret og Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen prioriteres frem mot årsskiftet 2017/ Arbeidet med å definere mulige organisasjonsmodeller og løsninger for området IKT drift og Lønn videreføres. Rådmannens saksutredning: Utredning: I kommunene rundt Lier kommer det større endringer i kommunestrukturen ved at kommunene Asker, Røyken og Hurum i øst slås sammen (heretter nye Asker). Det samme gjelder for kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik i sør/vest (heretter nye Drammen). Videre blir Sande kommune blir del av nye Holmestrand. Disse endringene vil blant annet berøre interkommunale selskaper og samarbeid hvor Lier kommune er medeier eller part. Arbeidet med gjennomgang av eierskap og interkommunale samarbeid i nye Asker og nye Drammen er igangsatt. Dette innebærer at også Lier kommune må vurdere hvilke selskaper og samarbeid som er spesielt viktige for Lier å få en avklaring for mht videre drift og samarbeid. Lier kommune må forholde seg til de valg de nye sammenslutningskommunene tar for organisering av forvaltningsoppgaver og tjenesteproduksjon. Lier kommune kan imidlertid ha en egeninteresse i å påvirke disse valgene. Dette ut fra hvilke selskaper og samarbeid som er a) spesielt viktige for Lier kommune å videreføre, b) økonomi, og/eller c) selskaper eller samarbeid som det også kan argumenteres for at er gunstige for nye Drammen, nye Asker og nye Holmestrand å beholde. 123

124 Lier kommune skal også etter 1. januar 2020 levere de samme tjenester til Liersamfunnet, som pr i dag dekkes gjennom selskapene eller samarbeidene. Følgende er således viktig å få avklart i tiden fremover: Definere utfordringsbildet konsekvensene av at selskapene eller samarbeidene eventuelt opphører. Hvilke selskaper og/eller samarbeid ønsker Lier kommune fortsatt å samarbeide om. Hvilke selskaper og/eller samarbeid er spesielt viktig for Lier å få en nærmere avklaring for fra deltagende kommuner. Hva er alternativ organisering og styring for Lier kommune dersom dagens interkommunale selskaper eller samarbeid oppløses. I det følgende gis en oversikt over interkommunale selskaper og utvalgte flerkommunale samarbeid, med Lier kommunes formelle handlingsrom som eier eller avtalepart. Videre gis en vurdering av hvilke selskaper og/eller samarbeid som fremstår som viktigst, på kort og noe lengre sikt, å få avklart. Interkommunale selskaper De interkommunale selskapene har ansvar for en rekke samfunnskritiske forvaltningsoppgaver og tjenester. De valg nye Asker og nye Drammen tar om eierskap i disse selskapene, vil således berøre Lier kommune, våre innbyggere og næringslivet i kommunen. Tabellen under viser de interkommunale selskaper Lier kommune er deleier ai. En utfordring i arbeidet med å følge opp alle selskaper i pågående kommunereform er det å prioritere riktig. Rådmannen anbefaler en prioritering av videre arbeid med selskapene ut fra følgende rangering: Selskapet fremstår som spesielt viktig for Lier kommune å få avklart før årsskifte 2017/2018, og/eller utgjør en mulighet som innebærer at Lier kommune bør innta en aktiv rolle mot nye Asker og/eller nye Drammen for videre avklaring (rødt). Selskaper, hvor videre initiativ bør vurderes senest første halvår 2018 (gult). Selskaper, hvor Lier inntil videre bør ha aktiv oppmerksomhet om utviklingen, men hvor ytterligere skritt først vurderes senest ila 2. halvår 2018 (grønt). Ovennevnte gir følgende rangering av arbeidet med de interkommunale selskapene: Navn Formål Eiere og eierandel Viva IKS, Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsanlegg Utfører offentlige tjenester for eierkommunene innenfor vei, vann og avløp. Lier, 46,7 % Røyken 36,4 % Hurum 16,9 % Legevakta i Drammensregionen Selskapets formål ivareta plikt til å ha legevaktsordning i samsvar med helselovgivningen og sentral avtale, samarbeide med andre helseforetak med sikte på å etablere et best mulig akuttmedisinsk tilbud til publikum uavhengig av ansvarsnivå og etter avtale ivareta andre medisinske eller sosiale akuttjenester, som voldtektsmottak, barnevernsvakt, sosial vakttjeneste mv. Drammen 51 % Nedre Eiker 18 % Lier 19 % Sande 7 % Svelvik 5 % 124

125 Navn Formål Eiere og eierandel Drammensregionens Brannvesen (DRBV) Har det brannfaglige ansvaret for deltagende kommuner. Drammen 40,1 % Lier 15,9 % Nedre Eiker 15,3 % Øvre Eiker 11,7 % Sande 6,2 % Svelvik 4,9 % Sigdal 3 % RfD, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Sørger for innsamling, transport og avsetning av husholdnings-avfall fra husstander, retur punkter og gjenvinningsstasjoner. I de 9 eierkommunene er det pr. oktober 2013 ca husstander og hytter, 150 returpunkter og 7 gjenvinningsstasjoner. I tillegg driver RfD en begrenset virksomhet med innsamling og behandling av næringsavfall, i det alt vesentlige knyttet til skoler og barnehager. Krødsherad 2,2 % Drammen 33,8 % Lier 13,2 % Nedre Eiker 12,6 % Røyken 10 % Østre Eiker 9,3 % Modum 7,7 % Hurum 5,1 % Sande 4,5 % Svelvik 3,8 % Glitrevannverket Vestviken 110 Kommunenes opplæringskontor Buskerud Levere tilstrekkelig vann til deltagerkommunene, herunder å sørge for forsvarlig beredskapsnivå som sikkerhet mot ekstraordinære situasjoner, samt salg av vann til andre. Vestviken 110 IKS (V110) skal ivareta innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensing og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid med brannvesen og andre nødetater. Har ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen. Skal bidra til opprettelse av læreplasser hos eierne, rekruttere lærlinger og kvalitetssikre opplæringen på arbeidsplassene. Drammen 49 % Nedre Eiker 21,86 % Røyken 14,72 % Lier 14,42 % Det er 28 kommuner pluss Vestfold interkommunale brannvesen med i foretaket. Liers eierandel er 4,7 % Det er 16 kommune pluss Buskerud fylkeskommune med i foretaket. Lier kommunes eierandel er 24 % Flerkommunale samarbeid I henhold til kommunelovens 27 kan to eller flere kommuner opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Lier kommune er pr i dag part i flere slike samarbeid og er også vertskommune for noen av disse. Tabellen under viser de vertskommunesamarbeid Lier kommune er del av. En utfordring i arbeidet med å følge opp alle samarbeid og pågående kommunereform er det å prioritere riktig. Rådmannen anbefaler en prioritering av videre arbeid om samarbeidenes ut fra følgende rangering: Samarbeidet fremstår som spesielt viktig for Lier kommune å få avklart før årsskifte 2017/2018, og/eller utgjør en mulighet som innebærer at Lier kommune bør innta en aktiv rolle mot nye Asker og/eller nye Drammen for videre avklaring (rødt). Samarbeid, hvor videre initiativ bør vurderes senest første halvår 2018 (gult). 125

126 Samarbeid, hvor Lier inntil videre bør ha aktiv oppmerksomhet om utviklingen, men hvor ytterligere skritt først vurderes senest ila 2. halvår 2018 (grønt). Navn Oppgave Deltager kommuner Lier og Hurum IKT (Er besluttet oppløst og er under avvikling. Arbeid med å kartlegge alternative organisasjonsmodeller er Lier og Hurum Lier er vertskommune. igangsatt) Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Føre tilsyn med avløpsanlegg, behandle søknader om utslippstillatelse, veilede anleggseiere, administrere slamtømming, kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik. Lier er vertskommune. Landbrukskontoret Felles lønningskontor for Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. (Som følge av at Nedre Eiker blir del av nye Drammen, er arbeidet med å kartlegge alternative organisasjonsmodeller igangsatt). Drammen Havn 1 Region Vestviken. Besluttet oppløst i henhold til vedtektene 9 møte 24. mai 2017 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS-KUBIS Landbrukskontoret tar seg av landbruksrelaterte saker og vilt saker. Driver havn- og logistikkvirksomhet på Holmen og Tollbukaia. Samarbeidets formål er å gi kommunene og fylkeskommunen en tilfredsstillende sekretariatsløsing for kontrollutvalgene og ivareta kontrollutvalgenes behov for sekretærbistand. Lier, Drammen, Røyken og Hurum. Lier er vertskommune. Lier, Øvre Eiker og Nedre Eiker. Nedre Eiker er vertskommune. Drammen (55%), Lier (18%), Svelvik (9%), Røyken (9% og Hurum (9%). Drammen er vertskommune. Lier, Røyken og Hurum. Røyken er vertskommune. 16 kommuner pluss Buskerud fylkeskommune er med i samarbeidet. Liers andel er 1/17. Drammen er vertskommune. 1 Drammen Havn eier og 30 % Av Eidos Eiendomsutvikling AS, Lier kommune 55 % og Rom Eiendom AS 15 %. 126

127 Navn Oppgave Deltager kommuner Drammensregionens interkommunale lavterskeltilbud (Betzy) (BRiS) Skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og å sikre at lovens krav til krisesentertilbud etterleves. Det er 24 kommuner med i samarbeidet. Lier kommunes andel er 1/24. Drammen er vertskommune. 127

128 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4923 Arkiv: Saksbehandler: Geir Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Eldrerådet /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Fosshagen - utvidelse 2 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Utvidelse av Fosshagen godkjennes innenfor vedtatt ramme på 166,7 mill. inkl eksterne tilskuddsrammer. 2. Innenfor kostnadsrammen gis rådmann myndighet til kontrahering av totalentreprise. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Fosshagen 2 er videreutviklet i tråd med konseptet Fosshagen 1 (referansebygg) som ble vinnerutkastet i arkitektkonkurransen om utforming av eksisterende bygg. Dette gjelder både innvendig og utvendig eksteriørmessig og materialmessig. Utformingen av utvidelsen av sykehjemmet ivaretar ønsket om utvidelse med 40 beboerenheter. Prosjektet har lagt FKOK (felles kravspesifikasjon for sykehjem i Oslo kommune) og kommunens miljøambisjoner sammen med brukerønsker til grunn for endelig utforming. Bygningsmassen prosjekteres for å ivareta energikrav i passivhusstandarden. Miljøsertifiseringssystemet Breeam søkes benyttet i form av at de positive og allerede vurderte elementene fra første byggetrinn videreføres. Senere i prosjektet vil eventuell sertifisering bli vurdert. Dette er avhengig av om kommunen vil få adgang til Omsorgsbygg i Oslo sitt kriteriesett og bygget kan benytte seg av Breeam Nor og ikke den engelske Bespoke systemet. Det er lagt vekt på at utvidelsen fortsetter identiteten som en småskalert landsbystruktur med intime rom ute og inne, sammen med at det også skal ha sin naturlige tilknytning til eksisterende bygg. For å oppnå dette er samme arkitekt valgt i den videre utformingen. 128

129 Det er rådmannens vurdering at prosjektet er godt og ivaretar ønsket om en fleksibel løsning og kan møte framtidas utfordringer med tanke på endringer i tjenestetilbud. Dette gjelder også med hensyn på kvalitet, funksjon, økonomi og miljøkrav. Under forutsetning av kommunestyrets godkjennelse vil komplett prosjekt kunne legges fram våren Det søkes statlig tilskudd til prosjektet. Det må vurderes videre om det søkes som erstatningsplasser (jfr. tidligere vedtak) eller nye. Denne vurderingen tas i helse, omsorgs og velferdsplanen. Vedlegg: Presentasjon I Utredning: Saksutredningen inneholder: 1. Bakgrunn og formål 2. Prosjektbeskrivelse 3. Velferdsteknologi 4. Medvirkning (intern og ekstern) 5. Kostnader og finansiering 6. Organisering 7. Rapportering 8. Framdrift 1. Bakgrunn Utvidelse av Fosshagen ressurssenter er vedtatt i HP Det søkes statlige investeringstilskudd til erstatning eller utvidelse av sykehjemmet og prosjektet forutsettes gjennomført innenfor vedtatt ramme 169,6 mill, eksklusiv tomte- /inventarkostnader. Statlige tilskudd er pr oktober 2017 på kr ,- for sykehjemsplasser og ,- for boliger. Formålet med utvidelsen av sykehjemmet er å erstatte dagens sykehjemsplasser på Liertun sykehjem i et nytt og funksjonelt bygg som tar høyde for framtidig utvikling. Anlegget skal reflektere det siste i bygnings- og teknologiutvikling, samt Lier kommunes bevisste satsing som «grønn» kommune. 2. Prosjektbeskrivelse 2.1 BYGNING OG KONTEKST Overordnet grep utomhus Hovedatkomst fra hovedinngang og felles med byggetrinn 1. I tillegg er det flere mindre veier og adkomster som knytter seg opp til området rundt. ( Gjennom sansehagen, parken og Ottar linegjerdes vei).utomhus er organisert med omkransning av eksisterende sansehage og åpning mot parkanlegget. Disse er knyttet sammen med gangstier med universell utforming som har 129

130 tilrettelagte varierte og egenartede soner. Dette gir samlet en fin tilgjengelighet og tilrettelegging for mange typer brukere og behov. Selve bygget er plassert på dagens parkeringsplass. Tidligere etablerte uteromsmiljøer som adkomstplassen, tunet, hagen, beholdes og blir ikke berørt av utvidelsen Parkering Sykkelparkering og bilparkering for publikum er plassert i nærheten til publikums adkomstplassen og blir ikke endret. Parkering for ansatte vil nå bli bebygd og ny parkering er etablert på nedsiden av «vaskeritomta». På lang sikt og med utbygging av «vaskeritomta» er parkering tenkt lagt inn i parkeringshus (jf mulighetsstudie sak 29/2016). Parkeringssonene er dimensjonert til dagens behov, men vil også takle utvidelsen. Ottar Linegjerdes vei og adkomst i parken er kun ment som adkomst for brannberedskap og vil ikke føre til daglig trafikk Sykehjems - avdelingene Bygget består av 5 bogrupper a 8 enheter. 1 etasje har en bogruppe som etableres som forsterket og delvis skjermet avdeling. Det vil her bli etablert en egen utgang til deler av sansehagen som kan fungere særskilt for denne avdelingen. 2 og 3 etasje organiseres med 2 og 2 boenheter etter mønster fra eksisterende bygg. Disse boenhetene vil gjennom 1 etasje ha tilgang til hagen og med egne solverandaer. En bogruppe i hver av disse etasjene vil ha tilgang til et ektefellerom. Alle bogruppene vil ha enkel tilgang til alle fasiliteter som er lokalisert i eksisterende bygg. Dette gjelder dagsenter rehab-avdeling, kafeteria etc Tekniske rom Tekniske rom er plassert i 1 etasje. Det er lagt vekt på å utforme et bygg med stor generalitet og fleksibilitet, som kan tilpasses ulike tekniske løsninger. Utvidelsen er planlagt å tilknytte seg de tekniske løsningene som benyttes for første byggetrinn Miljø Overordnet oppsummering av miljøambisjoner: Lier kommune skal være en foregangskommune på miljø og klima, og ta sin del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen, i henhold til vedtatt kommuneplan og energi- og klimaplan. Solcelleanlegg vurderes Utførelse i massivtre vurderes Prosjektet skal bygge på tidligere bruk av BREEAM. Miljøambisjonene gjelder både for selve bygget, utearealene og for tjenestene knyttet til anlegget i driftsfase. 130

131 BREEAM-NOR dekker fortsatt ikke bygningstypen for sykehjem og prosjektet vurdere å bruke Oslo kommunes gjentagende kriteriesett for bygningstypen. Prosjektets oppfyllelse av disse kravene skal kvalitetssikres ved ferdig tilbudsgrunnlag. Prosjektets entreprenør får ansvar for å videreføre miljøkrav for detaljprosjektering og utførelse. Det vil da bli tatt stilling til om hvilket nivå man ønsker oppnådd ved bruk av systemet Kunstnerisk utsmykning Det er satt av 1% av entreprisekostnad ( beregnet til kr 0,9 mill) til kunstnerisk utsmykning. 2.2 FORMGIVING Generalitet Bygningen er prosjektert slik at den enkelt kan møte vekslende funksjonelle behov. Da rom og tekniske løsninger generelt har en stor grad av standardisering med enkle geometrier kan endrede funksjonsbehov skje innenfor prosjektets utforming. Kombinasjonen av rom som kan åpnes og lukkes samt slås sammen vil gi en fleksibel struktur som ivaretar mange typer behov. Fleksible elementer som slag og skyvedører gir flere kombinasjoner til bruk i driften. Alle avdelingene har i prinsippet lik utforming. Endring av behov kan derfor enkelt tilfredsstilles, for eksempel kan forsterket enhet endres til en vanlig bogruppe uten større ombyggingsarbeider Oversiktlighet og enkel orientering Lett å finne hovedinngangen og adkomst til hagen Alle avdelinger, vaktrom ligger sentralt i avdelinga Trygge og gode hjem for beboerne Nærhet og direkte adkomst til skjermet uteareal/ hage Bogrupper utformet som bokollektiv med soverom samlet rundt felles stue og kjøkken Differensierte oppholdsrom med muligheter for å skille beboerne i grupper når det er nødvendig. Oppholdsrommene foreslås med ulik avskjerming fra korridor. Noen stuer utformes sammen med korridor, mens andre får glassvegger. Dette gir ulike bruksområder, bryter ned korridorvirkning og fremmer trivsel og oversiktlighet. Gode lysforhold og god utsikt fra fellesrom. Avdelingene i 2. og 3. etasje får balkonger mot vest og syd, samt direkte utgang til hager gjennom heis God arbeidsplass med funksjonelle løsninger Kompakte løsninger med minimale avstander inne i avdelingen Sentral plassering av hjelpe- og støttefunksjoner med god nærhet til 2 bogrupper. Planløsninger som legger til rette for minst mulig bemanning, både på 2- gruppe og 4- gruppenivå Løsninger som muliggjør et samarbeid mellom bogruppene. 131

132 2.2.5 Fleksibilitet Prosjektet kan møte vekslende funksjonelle behov ved at det foretas enkle bygningsmessige og tekniske modifikasjoner som kan skje vedrørende drifting av bygget. Bærekonstruksjoner er tilpasset slik at man lett kan endre på planløsning ved behov. Det er ingen tekniske installasjoner i lettvegger mellom mindre arealer. 2.3 Materialbruk Utvendig Kles i lys forpatinert sink utført med lommefalspaneler i kombinasjon med fargetonet sortert malmfuru. Både sink og treet monteres i ulike bredder, med fallende lengder. Sink er et naturmateriale som har en svært lang levetid og er helt vedlikeholdsfritt. Materialet er sertifisert etter kriteriene Cradle to cradle, hvor man gjør en vurdering av livssyklusen til materialet. Materialet kan omsettes til nye produkter uten kvalitetstap, og har lavt klimagassutslipp under produksjon. Store felter i gavler, under utkraginger og i vindussmyg vil være fargetonesortert malmfurusom gir en organisk og myk kontrast til sinken. I områder hvor man ønsker høyere grad av lysinnslipp og utsyn er det glassfasader fra gulv til tak i kombinasjon med lakkerte metallfelt i ulike fargekombinasjoner. Det er lett tilkomst til alle fasader for drift og vedlikehold. (Jf eksisterende bygg) Innvendig Innvendig vil tilbygget følge eksisterende bygg. Tilpasninger av de flater og løsninger som har vist seg å gi mer fleksibilitet og driftsvennlighet vurderes i detaljprosjektet Uteområder Utvidelsen tilpasses eksisterende sansehage og parkanlegg. For første etasje mot sør blir det etablert et skjermet uteområde som spesielt tar hensyn til tyngre brukere med behov for skjerming. 3 Velferdsteknologi Bygget må ivareta bruk av velferdsteknologi. Siden det skjer løpende utvikling på dette området må vi ta høyde for endringer. Det som er aktuelt i dag kan være erstattet av andre systemer i morgen. For å la teknologien bidra til innovasjon i framtidige tjenester på det nye sykehjemmet, er det tenkt å videreutvikle dagens signalanlegg i en egen entreprise med tiltransport. Det er viktig at velferdsteknologi blir et område der vi vurderer kost/nytte og ikke et rent priselement i entreprisen. Det er medtatt kostnader til sykesignal, trygghetsalarmer, kommunikasjon, overvåking av dører/vinduer, etc. Ekstra kostnader til teknologi ut over dette er ikke medtatt. 4 Medvirkning I prosjektorganiseringen har prosjekteier lagt til grunn en forutsetning om aktiv brukermedvirkning i alle faser av prosjektet; programmeringsfasen, prosjekteringsfasen og byggefasen. «En viktig målsetning med brukermedvirkningsprosessen er å skape et sterkt 132

133 eierforhold på brukersiden til prosjektet og de løsningene som blir valgt. Slik eierfølelse vil være en sentral forutsetning for at bygget skal fungere etter sin hensikt den dagen det overtas og settes i drift» (Prosjektspesifikasjon ). Referansegruppen har bestått av virksomhetsleder ved Fosshagen ressurssenter, representant fra Liertun sykehjem, verneombud ved Liertun og kommunens helse og omsorgssjef. (jf brukermedvirkningsprosess fra byggetrinn 1) 5. Kostnadskalkyle BTA 3616 Estimert kostnad Pris / BTA Andel 1 Felleskostnader kr ,00 kr 3 593,02 14,1 % 2 Bygning kr ,00 kr ,79 55,1 % 3 VVS kr ,00 kr 3 807,01 15,0 % 4 Elkraft kr ,00 kr 1 764,21 6,9 % 5 Tele og automatisering kr ,00 kr 1 176,19 4,6 % 6 Andre installasjoner kr ,00 kr 493,62 1,9 % Sum 1-6 Huskostnad kr ,00 kr ,84 97,7 % 7 Utendørs kr ,00 kr 588,47 2,3 % Sum 1-7 Entreprisekostnad kr ,00 kr ,31 100,0 % 8 Generelle kostnader kr ,00 kr 3 840,39 15,1 % Sum 1-8 Byggekostnad kr ,00 kr ,70 115,1 % 9 Spesielle kostnader kr ,00 kr 801,99 3,2 % 10 Merverdiavgift kr ,50 kr 7 317,68 28,8 % Sum 1-10 Basiskostnad kr ,50 kr ,37 147,0 % 11 Forventede tillegg kr ,00 kr 5 122,37 20,1 % Sum 1-11 Prosjektkostnad kr ,50 kr ,74 167,2 % 12 Usikkerhetsavsetning kr ,00 kr 4 024,72 15,8 % Sum 1-12 Kostnadsramme kr ,50 kr ,47 183,0 % 13 Prisregulering kr ,00 kr 351,25 1,4 % Sum kalkyle kr ,50 kr ,71 184,4 % (9) Spesielle kostnader er medtatt med kr ,- til kunstnerisk utsmykning og kr ,- til sertifisering i Breeam. (12) Usikkerheten i kalkylen er 14% med byggherrens sikkerhet 11 %. Tilskuddsmidler i forhold til gjeldende regelverk. Byggelånsrenter inngår ikke i kalkylen og behandles på vanlig måte i finansbudsjett. 133

134 I hovedsak er følgende ikke medtatt: - Løst inventar - Prisstigning til byggestart/anleggsperiode - Finanskostnader - Utendørs møbler og utstyr I handlingsplan har kommunestyret vedtatt en kostnad innenfor en ramme på kr 126,- mill.(2014 kr) for utvidelse av Fosshagen Ressurssenter. Prisstigning i byggeperioden ( ) er ikke beregnet i tråd med tidligere praksis og ikke med i kalkylen, og må innarbeides ved årlig rullering av HP/investeringsbudsjett. Prosjektet finansieres ved låneopptak og tilskuddsmidler. Usikkerhetsanalyse På dette stadium av prosjektet er det gjennomføring/entreprenører som har størst påvirkning i forhold til den tidsmessige gjennomføring, men tidsplanen synes realistisk. Marked/konjunkturer bidrar med den største usikkerhet i forhold til prosjektets kostnader. Utover det knytter det seg en del usikkerhet til selve kostnadsoverslaget som man har bygd analysen på, og som kan slå ut noe i begge retninger. Ut fra at vi sitter med erfaringen fra byggetrinn 1 er ekstern usikkerhets analyse ikke utført. Inventar Inventar og kostnader til velferdsteknologi henger nøye sammen. Fast inventar er medtatt i kostnadsoverslaget men ikke løst brukerutstyr. Kostnader her bør vurderes opp mot resultat av totalentreprisen og endelig resultat av tilskuddsmidler. 6. Organisering i byggefasen Byggherre Lier Eiendomsselskap Rådmannen Styringsgruppe Synnøve Tovsrud Erling Eri Øystein Granheim kommunalsjef leder LEKF økonomisjef Prosjektansvarlig LEKF Geir Larsen Prosjektleder NN Totalentreprenør Med tiltransport av ark (RRA og Norconsult AS) 134

135 7. Rapportering/informasjon i byggefasen Prosjektet politikere I henhold til dok 6 A. Det vil være aktuelt å gjennomføre besøk på byggeplassen etter ønske fra politiske utvalg. Prosjektet Administrasjonen Prosjektledelsen vil rapportere status månedlig til prosjektansvarlig i en skriftlig rapport. Prosjektansvarlig vil rapportere videre til styringsgruppen med samme frekvens. Prosjektet Lokalmiljøet/interessenter Det vil fortløpende bli lagt ut informasjon på prosjektets egen side på Lier kommunes hjemmeside Prosjektet Ansatte/pårørende Det vil bli avholdt informasjonsmøter med ansatte og det samme vurderes hvis pårørende er klart i byggeperioden. Informasjon vil inngå som en del av virksomhetsleders oppgaver i perioden. 8. Videre framdrift Utvidelsen planlegges ferdigstilt primo 2021, og det forutsetter: - Politisk godkjennelse av prosjekt juni Rammetillatelse nov Byggestart primo august

136 136