MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING:

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 Sak 4/12 Sak 5/12 Sak 6/12 Sak 7/12 Sak 8/12 Sak 9/12 Referatsaker Kommunestyret 2012 Prosjekt "Kom inn på tunet på Hadeland" KS Strategikonferanse - Innspill til deltakerene Minnesmerke over ofre for 22. juli 2011 Tilskudd til Kirken i forbindelse med bispevisitas mars 2012 Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Deltagelse i interkommunalt selskap - Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Oppland Rullering av Landbruksplanen for Hadeland Søknad om fritak fra politiske verv Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/146-2 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/12 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 2012 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

3 REFERATNUMMER: 1/12 Oppfølging av politiske vedtak 2/12 Prinsipielle transportløsninger for rv. 4 Gjelleråsen _ Roa (3 dokumenter) 3/12 Vedtaksbrev Kjevlingen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3

4 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/61-3 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Spesialkonsulent jord, Landbrukskontoret for Hadeland, Kjersti Andresen PROSJEKT "KOM INN PÅ TUNET PÅ HADELAND" KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Kommunestyret støtter oppstarten av prosjektet «Kom inn på tunet på Hadeland», der formålet er å skape flere, bedre, varige og mer synlige «Inn på tunet» tilbud som øker attraktiviteten for kjøperne, og som øker lønnsomheten for tilbyderne. 2. Kommunestyret forutsetter at Rådmannen vurderer «Inn på tunet» tjenester i sitt tjenestespekter der dette er et alternativ. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret støtter oppstarten av prosjektet «Kom inn på tunet på Hadeland», der formålet er å skape flere, bedre, varige og mer synlige «Inn på tunet» tilbud som øker attraktiviteten for kjøperne, og som øker lønnsomheten for tilbyderne. 2. Kommunestyret forutsetter at Rådmannen vurderer «Inn på tunet» tjenester i sitt tjenestespekter der dette er et alternativ. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 Saken fremmes for politisk behandling i Gran, Jevnaker og Lunner samtidig, siden det er et felles prosjekt for alle tre Hadelandskommunene. Det er Landbrukskontoret for Hadeland som er prosjektansvarlig. Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet igangsatte en treårig kommunerettet satsing i 2010 som kalles «Inn på tunet-løftet». Landbrukskontoret for Hadeland søkte, på vegne av alle tre Hadelandskommunene, om deltakelse i denne satsingen med prosjektet «Kom inn på tunet på Hadeland». Med forbehold om lokalpolitisk oppslutning har vi fått positivt vedtak og økonomisk støtte, som ett av to prosjekter i Oppland. «Inn på tunet» (IPT) er tilrettelagte tjenestetilbud på gardsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Tilbudene er rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper, og skal gi mestring, utvikling, bedre helse og trivsel for den enkelte bruker. Aktivitetene skal være knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I de fleste tilbud er kontakt med dyr vesentlig. Tilbyderne av IPT-tjenester er som regel privatpersoner med tilknytning til gardsbruk mens kjøperne i all hovedsak er kommunene og NAV. Eksempler på IPT tilbud er; arbeidstrening, demensomsorg, språkopplæring for innvandrere, og lærings- og mestringsarenaer for barn og unge med lære- eller atferdsproblemer. På landsbasis har det vært en betydelig vekst av antall IPT-tilbud de siste årene og det er nå ca. 850 gardsbruk som tilbyr slike tjenester. Det er foretatt evaluering og følgeforskning av ulike IPT tilbud og resultatene viser seg å være svært positive. Først og fremst for brukerne som får tilbud om tjenester, men også for de som betaler for tjenesten som får mye for pengene. Driftsgranskninger i landbruket viser også at inntjeningen for tilbyderen også er god. For landbruket er utviklingen av IPT-tjenester en mulighet til å bruke flere av ressursene på garden på en ny måte, slik som bygningsmasse og menneskelige ressurser. IPT-tjenester er å betrakte som tilleggsnæring til tradisjonelt landbruk og gir landbruket et ben til å stå på økonomisk. Hadelandskommunene har i mange år benyttet IPT-tilbud i varierende omfang. Tilbudet av IPT tjenester har også vært varierende. Per i dag er det ca 15 tilbydere på Hadeland. Hadelandskommunene har i perioder kjøpt IPT tjenester utenfor våre kommuner. Det er også slik at flere av tilbyderne på Hadeland selger tjenester til kommuner utenfor distriktet. Hovedutfordringene for IPT tilbyderne er å nå fram med sine tilbud til rette vedkommende på kjøpersiden og det er vanskelig å få til avtaler av en viss varighet. For kjøpersiden har utfordringene vært knyttet til uforutsigbarheten i å ta i bruk nye tilbud og økonomi. Formålet med prosjektet er å bidra til flere, bedre og mer synlige IPT-tilbud som øker attraktiviteten for kjøperne, og øker lønnsomheten for tilbyderne. Følgende delmål er definert i prosjektet: Side 5

6 Markedsføre ut mot kjøpergruppene hva IPT er og hva IPT tilbyr Forankre og styrke IPT i kommunenes plan- og strategiarbeid Øke tilbydernes fokus på kvalitetssikring Etablering av faste, selvdrevne og profesjonelle samarbeidsnettverk for tilbydere Definering av landbrukskontorets rolle som koordinator Definere rollefordeling. Hvilke organisatoriske enheter på hvilke arbeidsoppgaver Finne gode samarbeidsformer og modeller for bruk av IPT tjenester Arbeidsform: Det skal gjennomføres to pilotprosjekter som delfinansieres fra prosjektmidlene, hvor en følger prosessen fra oppstart av et IPT-tilbud til avslutning. Erfaringene en gjør i disse prosessene skal dokumenteres og nedfelles slik at de kan nyttes i det videre arbeidet med IPT. Økonomi: Prosjektet har fått innvilget kr , dvs. 50% av prosjektkostnadene, fra «Inn på tunet løftet». Den resterende finansieringen består av kr i forhåndstilsagn fra Regionrådet for Hadeland og arbeidsinnsats i prosjektet. Arbeidsinnsatsen vil være fordelt over 2 år på ulike personer i styringsgruppa og arbeidsgruppa. Vurdering: Initiativet til prosjektet er en direkte oppfølging av «Næringsplan for landbruket på Hadeland », vedtatt av alle de tre kommunene, hvor det er et konkret mål å etablere flere «Inn på tunet» tilbud. Hadelands beliggenhet, med under en times kjøring til de store befolkningskonsentrasjonene rundt Oslo, gjør at det er et stort marked for IPT-tjenester også utenfor våre kommuner. En mener derfor det ligger et potensial for å skape flere arbeidsplasser innenfor dette feltet på Hadeland. Det er imidlertid et viktigere argument at det i framtida vil være et økt behov for tjenestene som IPT kan tilby. Erfaringene er at IPT utfyller tjenestespekteret i kommunene på en måte som gir større muligheter for individtilpasning. Omsorgsplan 2015 i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Samhandlingsreformen vektlegger begge nødvendigheten av økte omsorgstilbud. Det er en nødvendighet å samarbeide med frivillige og private aktører for å kunne lykkes med fremtidens omsorgstjenester. Samhandlingsreformen på Hadeland og rapporten som er utarbeidet har flere tiltak for økt aktivitet på dagtilbud. IPT-tjenester kan være gode aktivitetstilbud for ulike brukergrupper. Andre kommuner har gode erfaringer med dette. Både Nittedal - og Ringerike trekkes fram som foregangskommuner i «inn på tunet» samarbeid. De har blant annet tilbud for yngre utviklingshemmede, demente og psykiatriske pasienter i tillegg til ulike tilpassede skoletilbud. Fra 1/ har kommunen et helhetlig ansvar for folkehelsearbeid og har fått et meransvar for helseforebyggende tiltak. Også i dette perspektivet vil IPT tjenester kunne benyttes for grupper som trenger tilpassede tiltak. I Lunner kommunes «Kommunedelplan samfunnsutvikling » er det nedfelt at IPT tilbud skal være en naturlig del av de ulike omsorgstiltakene kommunen tilbyr. Side 6

7 Handlingsplanen utarbeidet i forbindelse med Opptur prosjektet i Gran, uttrykker et generelt behov for å øke aktivitetstilbudene for flere brukergrupper. I en rapport utarbeidet høsten 2011 er «Inn på tunet» tilbud nevnt spesielt som aktuelle for ungdom med behov for tilrettelagte aktivitetstilbud. Selve prosjektet gir i seg selv ingen økonomiske forpliktelser etter prosjektperioden. Det er imidlertid et mål at en i løpet av prosjektet har vist at IPT tjenester er attraktive tilbud for ulike grupper og at kommunen derfor velger å kjøpe slike tjenester. Det kan være som supplement til dagens tjenestetilbud eller det kan være som alternativ til tjenester som tilbys i dag. For IPT tilbydere som er i gang vil et prosjekt kunne virke stimulerende og lette deres utfordringer med å nå fram til aktuelle kjøpere. Det er også slik at det stadig stilles større krav til kvalitetssikring og dokumentasjon til de som tilbyr tjenester, utvikling av et nettverkssamarbeid mellom aktørene vil være positivt i den sammenhengen. Dersom vi lykkes i vårt arbeid med «Inn på tunet» har vi en vinn vinn vinn situasjon. Samfunnet får tilbud som det er behov for, brukere får gode tilrettelagte tilbud og landbruket får flere ben å stå på. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektbeskrivelse januar 2012 Øvrige dokument: Innvilgningsbrev fra Innovasjon Norge datert Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7

8 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/84-3 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder KS STRATEGIKONFERANSE - INNSPILL TIL DELTAKERENE KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Deltakerne fra Lunner kommune tar med seg følgende innspill til KS Strategikonferanse februar 2012: TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT UTKAST TIL SVAR FRA LUNNER KOMMUNE Spørsmål 1: Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? I regjeringens økonomiske opplegg for kommunene er det lagt til grunn en samlet årslønnsvekst på 4 prosent og en prisvekst på 1,6 prosent. SSB s prognose for lønnsveksten er 3,6%. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Lønnsoppgjøret i 2012 må ikke overstige den lønnsveksten som er forutsatt i statsbudsjettet. Helst bør veksten bli lavere. En høyere vekst enn forutsett vil medføre at Lunner må kutte i tjenesteproduksjonen. I forbindelse med vurderingen av hva som er en forsvarlig økonomisk ramme for lønnsoppgjøret må det tas hensyn til oppgjørets virkning på pensjon. Lønnsoppgjøret i 2011sammen med et dyrt trygdeoppgjør, medførte betydelige økonomiske konsekvenser i form av bl.a. en kraftig økning i reguleringspremien. Dette har gitt store budsjettmessige utfordringer for kommunene. Rammen for lønnsoppgjøret i 2012 må også ta hensyn til den globale økonomiske situasjonen. Lønnsveksten i Norge kan ikke være så høy at konkurransekraften i eksportnæringene blir svekket. Spørsmål 2: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? I tariffoppgjørene fra de store endringene ble gjort i lønnssystemet i 2002 og fram til i dag har størrelsen på den lokale potten variert som andel av årslønnsveksten i året for hovedtariffoppgjøret fra 24 % i 2006 til 10,3 % i De lokale parter legger ned et betydelig arbeid i utarbeidelse av lønnstrategiplaner, kompetansekartlegging, kompetanseplanlegging og i selve forhandlingene. Derfor er det viktig at den lokale potten blir et vesentlig element i hovedtariffoppgjøret. Potten må minst utgjøre 25 % av den framforhandlede årslønnsveksten. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

9 Avgjørende viktig for den lokale lønnsdannelsen vil være at lokal pott ikke har sentralt gitte føringer. Med evt føringer tilrås at hele årslønnsveksten tas ut i sentralt tariffoppgjør uten avsetning til lokal pott. Spørsmål 3: Hvilke profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Det er viktig for kommunene at det sentralt gjøres tiltak som har betydning for rekrutteringen til sektoren. Dette innebærer at vi må gjøre oss attraktive for ungdom som skal ut i arbeidslivet. Først og fremst gjelder det i alle de yrkesgruppene som kommunal sektor har behov for og hvor det er krav om minst tre -årig høgskoleutdanning. Dette gjelder de fleste yrkesgruppene innen helse, pleie og omsorg, skole, barnehage, barnevern, planlegging og infrastruktur. Inngå sentral særavtale slik Staten har gjort med hovedsammenslutningene, om permisjon for et avgrenset antall dager for utrykning i arbeidstid i krise-/beredskapsmessig sammenheng for arbeidstakere som deltar i frivillig beredskapsarbeid (for eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp og lignende). Det er da en forutsetning at kostnadene dekkes innenfor rammen av lønnsoppgjøret. Spørsmål 4: Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? Dagens ansiennitetsopprykk er i liten grad innrettet mot å stimulere unge høgskoleutdannede arbeidstakere til å søke jobber i offentlig sektor. Ansiennitetsopprykket er innrettet slik at lønnsstigning de fire første årene en arbeidstaker jobber er liten, noe mer de neste fire årene til åtte år, men mest fra åtte til ti år. Gjeldende lønnstabell for stillinger med krav om høgskoleutdanning er gjengitt under. Det desidert største lønnsopprykket skjer ved 10 år. Her er i tillegg avstanden mellom ansiennitetsopprykket bare 2 år. Stillingsgrupper Minstelønn 1. mai år 4 år 8 år 10 år Stillinger med krav om høyskoleutdanning Økning Utfordringen med lav begynnerlønn og høyest uttelling for lønnsansiennitet ved mange års yrkespraksis gjelder imidlertid alle stillingskategorier i kap.4 uavhengig av utdanningskrav. Men spesielt viktig er dette i forhold til de stillinger som krever lang utdanning og som kommunene i lang tid har strevd med å rekruttere. En ting er konkurransen på arbeidsmarkedet/kommunene i mellom, men det er viktig også for å få flere til å velge disse yrkene. Minstelønnstabellens innretning vurderes å gi en for ubalansert lønnsstigning og være lite motiverende for unge høgskoleutdannede. Det er trolig også slik at en nyutdannet arbeidstaker lærer vel så mye de første årene en er i praksis som årene etter ti års praksis. Hensynet til unge arbeidstakere og nyrekruttering bør balanseres mot hensynet til arbeidstakere med mye praksis og deres opplevelse av anerkjennelse for den realkompetanse de har skaffet seg. Side 9

10 Det foreslås derfor å endre minstelønnstabellen slik at både begynnerlønnen økes vesentlig ved 0 års ansiennitet og progresjonen i lønn gjøres relativt stor i begynnelsen av karrieren for så å avta når arbeidstakeren nærmer seg 10 års ansiennitet. Hovedproblemet for kommunal sektor i tiden som kommer er å rekruttere nok arbeidskraft, og da er det viktig at sektoren gjør det fristende å starte på en arbeidskarriere innen offentlig sektor. I tillegg får ikke de høgskoleutdannede tillegg for arbeid i hjemmet med 6 år noe den som tilsettes i stilling uten særskilt krav til utdanning får. Det betyr at en ufaglært med 1 års yrkespraksis, 3 års omsorgsarbeid og 6 års arbeid i hjemmet når topplønn etter 10 år med kr ,-. En høgskoleutdannet med kun 1 års yrkespraksis får kr ,- i stilling med krav om høgskoleutdanning. Det betyr at et utdanningskravet som utgangspunkt kun gir en uttelling på kr ,-. Det foreslås derfor å endre ansiennitetsreglene slik at reglene blir harmonisert fullt ut mellom stillinger uten og med krav til utdanning. Ikke minst viktig vil dette være for å øke konkurransekraften om den yngre arbeidskraften mot det private arbeidsmarkedet. Spørsmål 5: Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Det vurderes å være hensiktsmessige å benytte deler av den økonomiske rammen til å gjennomføre ønskede endringer i minstelønnstabellen, jf. svar på spørsmål 4. Spørsmål 6: Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? I Lunner kommune er det per dato totalt 31,1 årsverk som kun har lokal lønnsdannelse dvs 6,1 % av årsverkene (og av de fast ansatte). Dette mener Lunner kommune er et akseptabelt nivå. Tariffavtalen burde imidlertid gi lettere adgang for partene lokalt til å få flere yrkesgrupper over på kun lokal lønnsdannelse. Dette gjelder HTA kap. 5. I h.h.t. tariffavtalen 2010 til 2012 er det kun følgende stillingskoder som kan være i kap. 5, d.v.s. ha kun lokal lønnsdannelse: Stillingskoder med hovedbenevnelse Stillingskoder med hovedbenevnelse 8001 Advokat 8527 Lege 8535 Arkitekt 8392 Prest 8112 Spesialbibliotekar 8470 Psykolog 8084 Ingeniør 8530 Rådgiver 8209 Jordmor 8301 Tannlege 8103 Konservator 8533 Veterinær Side 10

11 Leder 8451 Leder Merknad i HTA: Plassering i stillingskode 8451 Leder eller 8530 Rådgiver etter forutsetter som hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning eller utdanning tilsvarende plassering i en av de øvrige stillingskodene i kap. 5. Merknaden over understreker også at det for de gjeldende stillingskoder også skal kreves høyere akademisk utdanning for å kunne plasseres i disse kodene. Da ordningen med ett kapittel med kun lokal lønnsdannelse ble innført pr var det tre lederkoder og atten øvrige koder som kunne plasseres i kapittel 5. Mulighetene for innplassering i dette kapittelet har blitt vanskeligere med tiden selv om en ved flere anledninger har gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig å gjøre det enklere. Spørsmål 7: Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet? For å gjøre turnusarbeid mer attraktivt blant unge og redusere deltidsarbeid, er det nødvendig å øke lønnskompensasjonen for helgearbeid. Gjeldende lørdags- og søndagstillegg er på minst kr. 35, dvs. med mulighet for å fastsette et høyere beløp lokalt. I Lunner kommune har ikke arbeidsgiver fastsatt et større tillegg.. På samme måte som KS mener Lunner kommune at en eventuell økt kompensasjon for helgearbeid, må målrettes mot endret organisering av helgearbeidet i turnusordninger. KS skisserer tre ulike modeller: 1. Et flatt beløp for lørdags- og søndagstillegget, men mulighet for lokal justering det kan som i dag være et flatt minstebeløp, dvs. at tillegget er like stort uavhengig av hvor mange helger en arbeider. 2. Høyere tillegg for de som jobber hyppigere helg det kan tenkes en skala bestående av f.eks. fire trinn der det er ulike satser for antall helger pr år. 3. Et sentralt fastsatt beløp i form av stimuleringstilskudd/bonus for hyppigere helg f.eks. at det gis tilskudd for helgearbeid utover dagens praksis. Av disse tre modellene vil modell 2, med en skala bestående av flere trinn med høyere satser for økende antall helger pr år, være å anbefale. På denne måten vil arbeidstakere belønnes konkret for å øke det antallet helgevakter de jobber. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal fremmet følgende endringsforslag: Deltakerne fra Lunner kommune tar med seg følgende innspill til KS Strategikonferanse februar 2012: TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT UTKAST TIL SVAR FRA LUNNER KOMMUNE Side 11

12 Spørsmål 1: Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? I regjeringens økonomiske opplegg for kommunene er det lagt til grunn en samlet årslønnsvekst på 4 prosent og en prisvekst på 1,6 prosent. SSB s prognose for lønnsveksten er 3,6%. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Lønnsoppgjøret i 2012 må ikke overstige den lønnsveksten som er forutsatt i statsbudsjettet. Helst bør veksten bli lavere. En høyere vekst enn forutsett vil medføre at Lunner må kutte i tjenesteproduksjonen. I forbindelse med vurderingen av hva som er en forsvarlig økonomisk ramme for lønnsoppgjøret må det tas hensyn til oppgjørets virkning på pensjon. Lønnsoppgjøret i 2011sammen med et dyrt trygdeoppgjør, medførte betydelige økonomiske konsekvenser i form av bl.a. en kraftig økning i reguleringspremien. Dette har gitt store budsjettmessige utfordringer for kommunene. Rammen for lønnsoppgjøret i 2012 må også ta hensyn til den globale økonomiske situasjonen. Lønnsveksten i Norge kan ikke være så høy at konkurransekraften i eksportnæringene blir svekket. Spørsmål 2: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? I tariffoppgjørene fra de store endringene ble gjort i lønnssystemet i 2002 og fram til i dag har størrelsen på den lokale potten variert som andel av årslønnsveksten i året for hovedtariffoppgjøret fra 24 % i 2006 til 10,3 % i De lokale parter legger ned et betydelig arbeid i utarbeidelse av lønnstrategiplaner, kompetansekartlegging, kompetanseplanlegging og i selve forhandlingene. Derfor er det viktig at den lokale potten blir et vesentlig element i hovedtariffoppgjøret. Potten må minst utgjøre 25 % av den framforhandlede årslønnsveksten. Avgjørende viktig for den lokale lønnsdannelsen vil være at lokal pott ikke har sentralt gitte føringer. Med evt føringer tilrås at hele årslønnsveksten tas ut i sentralt tariffoppgjør uten avsetning til lokal pott. Spørsmål 3: Hvilke profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Det er viktig for kommunene at det sentralt gjøres tiltak som har betydning for rekrutteringen til sektoren. Dette innebærer at vi må gjøre oss attraktive for ungdom som skal ut i arbeidslivet. Først og fremst gjelder det i alle de yrkesgruppene som kommunal sektor har behov for og hvor det er krav om minst tre -årig høgskoleutdanning. Dette gjelder de fleste yrkesgruppene innen helse, pleie og omsorg, skole, barnehage, barnevern, planlegging og infrastruktur. Inngå sentral særavtale slik Staten har gjort med hovedsammenslutningene, om permisjon for et avgrenset antall dager for utrykning i arbeidstid i krise-/beredskapsmessig sammenheng for arbeidstakere som deltar i frivillig beredskapsarbeid (for eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp og lignende). Det er da en forutsetning at kostnadene dekkes innenfor rammen av lønnsoppgjøret. Spørsmål 4: Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? Side 12

13 Dagens ansiennitetsopprykk er i liten grad innrettet mot å stimulere unge høgskoleutdannede arbeidstakere til å søke jobber i offentlig sektor. Ansiennitetsopprykket er innrettet slik at lønnsstigning de fire første årene en arbeidstaker jobber er liten, noe mer de neste fire årene til åtte år, men mest fra åtte til ti år. Gjeldende lønnstabell for stillinger med krav om høgskoleutdanning er gjengitt under. Det desidert største lønnsopprykket skjer ved 10 år. Her er i tillegg avstanden mellom ansiennitetsopprykket bare 2 år. Stillingsgrupper Minstelønn 1. mai år 4 år 8 år 10 år Stillinger med krav om høyskoleutdanning Økning Utfordringen med lav begynnerlønn og høyest uttelling for lønnsansiennitet ved mange års yrkespraksis gjelder imidlertid alle stillingskategorier i kap.4 uavhengig av utdanningskrav. Men spesielt viktig er dette i forhold til de stillinger som krever lang utdanning og som kommunene i lang tid har strevd med å rekruttere. En ting er konkurransen på arbeidsmarkedet/kommunene i mellom, men det er viktig også for å få flere til å velge disse yrkene. Minstelønnstabellens innretning vurderes å gi en for ubalansert lønnsstigning og være lite motiverende for unge høgskoleutdannede. Det er trolig også slik at en nyutdannet arbeidstaker lærer vel så mye de første årene en er i praksis som årene etter ti års praksis. Hensynet til unge arbeidstakere og nyrekruttering bør balanseres mot hensynet til arbeidstakere med mye praksis og deres opplevelse av anerkjennelse for den realkompetanse de har skaffet seg. Det foreslås derfor å endre minstelønnstabellen slik at både begynnerlønnen økes vesentlig ved 0 års ansiennitet og progresjonen i lønn gjøres relativt stor i begynnelsen av karrieren for så å avta når arbeidstakeren nærmer seg 10 års ansiennitet. Hovedproblemet for kommunal sektor i tiden som kommer er å rekruttere nok arbeidskraft, og da er det viktig at sektoren gjør det fristende å starte på en arbeidskarriere innen offentlig sektor. I tillegg får ikke de høgskoleutdannede tillegg for arbeid i hjemmet med 6 år noe den som tilsettes i stilling uten særskilt krav til utdanning får. Det betyr at en ufaglært med 1 års yrkespraksis, 3 års omsorgsarbeid og 6 års arbeid i hjemmet når topplønn etter 10 år med kr ,-. En høgskoleutdannet med kun 1 års yrkespraksis får kr ,- i stilling med krav om høgskoleutdanning. Det betyr at et utdanningskravet som utgangspunkt kun gir en uttelling på kr ,-. Det foreslås derfor å endre ansiennitetsreglene slik at reglene blir harmonisert fullt ut mellom stillinger uten og med krav til utdanning. Ikke minst viktig vil dette være for å øke konkurransekraften om den yngre arbeidskraften mot det private arbeidsmarkedet. Spørsmål 5: Side 13

14 Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Det vurderes å være hensiktsmessige å benytte deler av den økonomiske rammen til å gjennomføre ønskede endringer i minstelønnstabellen, jf. svar på spørsmål 4. Spørsmål 6: Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? I Lunner kommune er det per dato totalt 31,1 årsverk som kun har lokal lønnsdannelse dvs 6,1 % av årsverkene (og av de fast ansatte). Dette mener Lunner kommune er et akseptabelt nivå. Tariffavtalen burde imidlertid gi lettere adgang for partene lokalt til å få flere yrkesgrupper over på kun lokal lønnsdannelse. Dette gjelder HTA kap. 5. I h.h.t. tariffavtalen 2010 til 2012 er det kun følgende stillingskoder som kan være i kap. 5, d.v.s. ha kun lokal lønnsdannelse: Stillingskoder med hovedbenevnelse Stillingskoder med hovedbenevnelse 8001 Advokat 8527 Lege 8535 Arkitekt 8392 Prest 8112 Spesialbibliotekar 8470 Psykolog 8084 Ingeniør 8530 Rådgiver 8209 Jordmor 8301 Tannlege 8103 Konservator 8533 Veterinær Leder 8451 Leder Merknad i HTA: Plassering i stillingskode 8451 Leder eller 8530 Rådgiver etter forutsetter som hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning eller utdanning tilsvarende plassering i en av de øvrige stillingskodene i kap. 5. Merknaden over understreker også at det for de gjeldende stillingskoder også skal kreves høyere akademisk utdanning for å kunne plasseres i disse kodene. Da ordningen med ett kapittel med kun lokal lønnsdannelse ble innført pr var det tre lederkoder og atten øvrige koder som kunne plasseres i kapittel 5. Mulighetene for innplassering i dette kapittelet har blitt vanskeligere med tiden selv om en ved flere anledninger har gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig å gjøre det enklere. Spørsmål 7: Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet? Side 14

15 For å gjøre turnusarbeid mer attraktivt blant unge og redusere deltidsarbeid, er det nødvendig å øke lønnskompensasjonen for helgearbeid. Gjeldende lørdags- og søndagstillegg er på minst kr. 35, dvs. med mulighet for å fastsette et høyere beløp lokalt. I Lunner kommune har ikke arbeidsgiver fastsatt et større tillegg.. På samme måte som KS mener Lunner kommune at en eventuell økt kompensasjon for helgearbeid, må målrettes mot endret organisering av helgearbeidet i turnusordninger. KS skisserer tre ulike modeller: 4. Et flatt beløp for lørdags- og søndagstillegget, men mulighet for lokal justering det kan som i dag være et flatt minstebeløp, dvs. at tillegget er like stort uavhengig av hvor mange helger en arbeider. 5. Høyere tillegg for de som jobber hyppigere helg det kan tenkes en skala bestående av f.eks. fire trinn der det er ulike satser for antall helger pr år. 6. Et sentralt fastsatt beløp i form av stimuleringstilskudd/bonus for hyppigere helg f.eks. at det gis tilskudd for helgearbeid utover dagens praksis. Av disse tre modellene vil modell 2, med en skala bestående av flere trinn med høyere satser for økende antall helger pr år, være å anbefale. På denne måten vil arbeidstakere belønnes konkret for å øke det antallet helgevakter de jobber. Det ble enstemmig bifalt å legge Harald Tyrdals endringsforslag til Formannskapets innstilling. Formannskapets endrede innstilling ble vedtatt med 22 stemmer mot 2 stemmer. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Deltakerne fra Lunner kommune tar med seg følgende innspill til KS Strategikonferanse februar 2012: Side 15

16 8. og 9. februar holder KS Hedmark og Oppland Strategikonferansen Det bes i den forbindelse om innspill til vedlagt notat vedrørende Tariffoppgjøret 2012 som deltakerne fra Lunner kommune kan bringe videre til konferansen. Saken legges frem uten forslag til vedtak. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Til debatt Strategikonferansen 2012 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16

17 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/118-3 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder MINNESMERKE OVER OFRE FOR 22. JULI 2011 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Lunner kommune takker ja til tilbud om et minnesmerke for ofrene for 22. juli-terroren. 2. Lunner kommune står for kostnad til fundamentering og lyssetting av minnesmerket. Kostnadsramme for prosjektet settes til kr finansieres av ubundet investeringsfond. 3. Ordfører gis ansvar for å finne et passende sted for plassering av minnesmerket i samarbeid med de pårørende. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Lunner kommune takker ja til tilbud om et minnesmerke for ofrene for 22. juli-terroren. 2. Lunner kommune står for kostnad til fundamentering og lyssetting av minnesmerket. Kostnadsramme for prosjektet settes til kr finansieres av ubundet investeringsfond. 3. Ordfører gis ansvar for å finne et passende sted for plassering av minnesmerket i samarbeid med de pårørende. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

18 Sammendrag: Alle kommuner som mistet en eller flere av sine under terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 har fått et brev fra KS, med et tilbud om et minnesmerke for ofrene for 22. juli. Minnesmerket er finansiert av en anonym giver. Lunner kommune bes ta en avgjørelse om de vil motta minnesmerket. Frist for tilbakemelding er satt til 10.februar Saksutredning: Tilbudet er som følger: En stor skulptur (220 cm høy), i Iddefjordgranitt av billedhogger Nico Widerberg, med en kort tekst inngravert. Bilder av leirmodell av skulpturen samt praktiske opplysninger om fundamentering mv følger vedlagt. Alle utgifter til innkjøp av skulpturen samt transport til kommunen dekkes av giver. Kommunen tar ansvar for å finne et passende sted for plassering av minnesmerket, gjerne i samarbeid med de pårørende. Kommunen må dekke kostnader til fundamentering. Minnesmerkene skal avdukes ved en seremoni i alle de berørte kommunene den 22. juli 2012, på ettårsdagen for terrorhandlingene. Følgende forhold bes det om at tas med i vurderingen av tilbudet: Saken ble drøftet av KS Hovedstyre i møte den 9. desember 2011, og det var enighet om at KS skulle formidle dette tilbudet. Ideen er forelagt Støttegruppen for de rammede etter 22. juli, og de skriver følgende: «Vi i støttegruppen for 22. juli setter pris på tanken og initiativet rundt denne statuen. Vi synes ideen er god og takker Nico for hans engasjement. Vi anser dette som en gave til kommunene som vi stiller oss positivt til». Siden AUF var særlig rammet av terroren 22. juli, er tilbudet også forelagt AUF-ledelsen, som er positiv til initiativet. KS skal ikke ha noen rolle i dette arbeidet ut over å formidle tilbudet. De vil videreformidle svarene til giveren. Side 18

19 Dersom Lunner kommune tar imot tilbudet forutsettes det at kommunen vil være i stand til å finne et egnet sted med fundamentering, og å stå for en enkel, men høytidelig avdukingsseremoni på ettårsdagen for terrorhandlingene. Dette er en modell i leire av minnesmerket. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Beskrivelse av minnesmerket. Brevet fra KS. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 19

20 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/122-3 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Idun Eid, Kommunalsjef TILSKUDD TIL KIRKEN I FORBINDELSE MED BISPEVISITAS MARS 2012 KOMMUNESTYRETS INNSTILLING/VEDTAK: Det gis et engangstilskudd til Lunner kirkelige fellesråd på kr ,- i forbindelse med bispevisitas mars Tilskuddet dekkes av ubundet driftsfond. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble vedtatt med 23 stemmer mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det gis et engangstilskudd til Lunner kirkelige fellesråd på kr ,- i forbindelse med bispevisitas mars Tilskuddet dekkes av ubundet driftsfond. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

21 Saksutredning: Lunner kommune har mottatt en anmodning fra Lunner kirkelige fellesråd om tilskudd til en nær forestående bispevisitas. Visitasen er en stor begivenhet for bygda med flere arrangement som gudstjeneste, temakveld, konserter og annet, og skjer omtrent hver 10. år. Biskopen var sist på visitas til Lunner i Besøket vil medføre økte kostnader utover det kirken har satt av til ordnær drift, blant annet knyttet til bespisning og overnatting. Fellesrådet ber derfor om en engangsbevilgning på kr ,- Kirken har gjennom budsjettprosessen for 2012 bedt om å få økt sine tilskudd til drift, uten at dette nådde opp. En bispevisitas er et arrangement med stor betydning for kirken i Lunner og deres medlemmer, med ulike arrangement over flere dager. Saken løftes derfor på nytt opp til politisk behandling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21

22 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMARBEIDSAVTALE MELLOM LUNNER KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

23 Saksutredning: INNLEDNING: Som kjent har det blitt arbeidet med prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland i form av et forprosjekt gjennom Forprosjektet har vært organisert gjennom 5 delprosjektgrupper som la frem sine rapporter til hovedprosjektgruppa i september Hovedrapporten vil bli gjennomgått i felles samling for kommunestyrene i Lunner og Gran den 2 februar. I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen nasjonalt er det lovbestemt at det skal inngås samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtaler mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF (SI) For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen FAKTA: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trer i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Side 23

24 Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. Om samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til ny avtale. Ny avtale er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene; men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene og revidering av denne avtalen foreslås et Overordnet samarbeidsorgan i ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter for skal skje innen Side 24

25 Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Avtalen gjennomgås og revideres i Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Overorndnet samarbeidsavtale Tilleggsdokumenter til overordnet avtale Tjenesteavtale nr 1 Tjenesteavtale nr 3 Tjenesteavtale nr 5 Tjenesteavtale nr 11 Samhandlingsrutiner Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr 47 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ordfører Rådmann Kommunalsjefer Sykehuset innlandet Rådgiver PLO, her Tjenesteledere Los, TK, TT, FO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 25

26 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: 026 F73 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder DELTAGELSE I INTERKOMMUNALT SELSKAP - STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP - OPPLAND KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune tegner medlemskap i Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep IKS. Kostnaden for medlemskapet dekkes innenfor budsjettet til familie og oppvekst. Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne kommunens medlem i selskapets representantskap. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune tegner medlemskap i Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep IKS. Kostnaden for medlemskapet dekkes innenfor budsjettet til familie og oppvekst. Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne kommunens medlem i selskapets representantskap. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

27 Saksutredning: FAKTA: Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) er et interkommunalt selskap som når Lunner kommune mottok henvendelsen besto av 11 kommuner i Oppland. Gjøvik kommune er vertskommune. De øvrige kommunene SMISO mottok støtte fra er Etnedal, Nord Aurdal, Sør Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Sidre, Vang, Nordre Land, Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten. Etter at SMISO har invitert flere Opplands kommuner til å delta, har både Gran kommune og Jevnaker kommune vedtatt deltakelse i samarbeidet. SMISO skal være et støttetilbud til kvinner og menn over 16 år som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. SMISO gir også støtte til støttepersoner for incestutsatte barn og voksne, og andre med behov for informasjon og veiledning. Støttesenteret skal være et lavterskeltilbud der målet er å gi råd, støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette kan skje gjennom enesamtaler, ulike former for aktiviteter og selvhjelpsgrupper. De ansatte skal bidra til å kartlegge hvilke tilbud på senteret og i det offentlige hjelpeapparatet den enkelte bruker har behov for. Senteret skal drive forebyggende arbeid, informasjon og rettledning til andre instanser. Ved brev av inviteres Lunner kommune til deltakelse i selskapet. I den forbindelse orienterte styreleder rådmenn og ordførere på Hadeland om selskapets virksomhet. Inngangskostnaden i 2011 var kr. 2,76 pr. innbygger. I henhold til årsberetningen for 2010 hadde selskapet 14 brukere og 4 samarbeid hjemmehørende i Lunner. Lunner kommune inngår i et interkommunalt samarbeid om SO mottaket på Gjøvik sykehus. SMISO er et av de stedene som SO mottaket henviser klienter til. VURDERING/DRØFTING: Senteret innehar en spesifikk kompetanse og dekker et behov kommunen vanskelig kan tilby med egne ressurser. Incest og seksuelle overgrep er fremdeles tabubelagte områder som krever høy faglighet både når det gjelder forebyggende arbeid og bistand til de som har vært utsatt for overgrep. At senteret de siste årene har hatt henvendelser fra enkeltbrukere og samarbeidspartnere viser at det er et behov for tilbudet både for innbyggere og andre instanser f.eks. kommunens tjenesteapparat. På denne bakgrunn anbefales det at Lunner kommune takker ja til invitasjonen om deltakelse i selskapet SMISO, Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep IKS Side 27

28 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Invitasjon til deltagelse i interkommunalt selskap - Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Oppland Selskapsavtale SMISO IKS, revidert Årsberetning 2010 Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, IKS Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 28

29 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/58-3 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 8/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune godkjenner Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ), datert , med følgende presiseringer: - Vedlegg A, «Landbruksfaglig forslag til ønsket utviklingsretning for tettstedene på Hadeland» sees på som et landbruksfaglig innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for tettstedene. Ved legg B «retningslinjer for behandling av søknader om å etablere tilleggsnæringer/nye næringer på landbrukseiendommer» søkes innarbeidet ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Følgende avsnitt legges inn under punkt 4.1.3: Retningslinjer for behandling av søknad bolig nr. 2: Det kan gis tillatelse til bygging av bolig nummer 2 på landbrukseiendom, selv om de driftsmessige vilkår for bygging av kårbolig ikke oppfylles. Bolig nr. 2 er ikke begrunnet ut fra et landbruksmessig behov og betinger derfor at det gis dispensasjon i forhold til kommuneplanens arealdel. Ved vurdering av dispensasjonssøknad skal følgende vektlegges: Boligen skal plasseres på eller i nær tilknytning til tunet på eiendommen. Ved plassering av boligen skal det tas hensyn til natur- og kulturlandskapsverdier og innpassing i forhold til eksisterende bebyggelse og kulturmiljø. Adkomst til eiendommen skal samordnes med eksisterende adkomster. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK: Lunner kommune godkjenner Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ), datert , med følgende presiseringer: - Vedlegg A, «Landbruksfaglig forslag til ønsket utviklingsretning for tettstedene på Hadeland» sees på som et landbruksfaglig innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for tettstedene. Ved legg B «retningslinjer for behandling av søknader om å etablere tilleggsnæringer/nye næringer på landbrukseiendommer» søkes innarbeidet ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse: