MØTEPROTOKOLL FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR KOMMUNESTYRET MØTEDATO: MØTESTED: Kommunestyresalen MØTELEDER: Ordfører Harald Tyrdal BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 1/12 9/12 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling og kunngjøring: I h.t. kommunelovens 32. Innkalte: Funksjon Navn Parti Møtt for Forfall Medlem Per Høiby AP Medlem Hege Bogfjellmo AP Medlem Elin Johannessen Skovly AP Medlem Halvor Bratlie SP Medlem Thomas Jacobsen H Medlem Anders Larmerud H Medlem Lasse Lehre H Medlem Atle Olimb H Medlem Magnus Ofstad FRP Medlem Harald Tyrdal AP Medlem Bjørn Haugen Morstad H FO Medlem Arne Ruud Reum AP Medlem Trygve Brandrud SP FO Medlem Line Jorung H Medlem Bjørn Niklas Vik Sjøstrøm AP FO Medlem Roger Tvenge AP Medlem Kari Didriksen AP Medlem Renate Michaelsen AP Medlem Geir Andre Olsen AP Medlem Mari Kvale Svenbalrud SV Medlem Sigrid Helene Hammer H Medlem Jarle Krakk H Medlem Kristin Gustavsen H Medlem Espen Arevoll FRP Medlem Ulf Rogneby V Varamedlem Gustav Sverdrup-Thygeson H Bjørn Haugen Morstad Varamedlem Hege Heiberg SP Trygve Brandrud Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 Antall til stede : 24 Merknader Andre møtende Presse Merknader til protokoll : Møtet ble satt med 23 representanter. Repr. Magnus Ofstad tiltrådte møtet under presentasjonen fra Statens vegvesen. Repr. Magnus Ofstad fratrådte møtet før orientering vedr. komitéarbeid. Repr. Magnus Ofstad. Repr. Gustav Sverdrup-Thygeson ble permittert fra møtet før orienteringen vedr. komitéarbeid. : Rådmann, Tore M. Andresen Kommunalsjef Idun Eid Kommunalsjef Frode Holst (del av møtet) Rådgiver Politikk og samfunn Anne Grønvold Leder Landbrukskontoret for Hadeland Gudbrand Johannessen Skole- og barnehagefaglig rådgiver Jan Woie (del av møtet) Fagleder Jenny Hemstad : Hadeland v/ Siv Ellefsrud Oppland Arbeiderblad v/ Terje Nilsen : Protokollen godkjennes. UNDERSKRIFTER: Harald Tyrdal Anders Larmerud Per Høiby Møtesekretær: Jenny Hemstad Kopi av møteprotokoll legges ut på Roa, /12

3 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/146 Referatsaker Kommunestyret 2012 Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. 2/12 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/61 Prosjekt "Kom inn på tunet på Hadeland" 1. Kommunestyret støtter oppstarten av prosjektet «Kom inn på tunet på Hadeland», der formålet er å skape flere, bedre, varige og mer synlige «Inn på tunet» tilbud som øker attraktiviteten for kjøperne, og som øker lønnsomheten for tilbyderne. 2. Kommunestyret forutsetter at Rådmannen vurderer «Inn på tunet» tjenester i sitt tjenestespekter der dette er et alternativ. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 3/12 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/84 KS Strategikonferanse - Innspill til deltakerene Deltakerne fra Lunner kommune tar med seg følgende innspill til KS Strategikonferanse februar 2012: TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT UTKAST TIL SVAR FRA LUNNER KOMMUNE Spørsmål 1: Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? I regjeringens økonomiske opplegg for kommunene er det lagt til grunn en samlet årslønns-vekst på 4 prosent og en prisvekst på 1,6 prosent. SSB s prognose for lønnsveksten er 3,6%. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Lønnsoppgjøret i 2012 må ikke overstige den lønnsveksten som er forutsatt i statsbudsjettet. Helst bør veksten bli lavere. En høyere vekst enn forutsett vil medføre at Lunner må kutte i tjenesteproduksjonen. I forbindelse med vurderingen av hva som er en forsvarlig økonomisk ramme for lønnsoppgjøret må det tas hensyn til oppgjørets virkning på pensjon. Lønnsoppgjøret i 2011sammen med et dyrt trygdeoppgjør, medførte betydelige økonomiske konsekvenser i form av bl.a. en kraftig økning i reguleringspremien. Dette har gitt store budsjettmessige utfordringer for kommunene. Rammen for lønnsoppgjøret i 2012 må også ta hensyn til den globale økonomiske situasjonen. Lønnsveksten i Norge kan ikke være så høy at konkurransekraften i eksportnæringene blir svekket.

4 Spørsmål 2: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? I tariffoppgjørene fra de store endringene ble gjort i lønnssystemet i 2002 og fram til i dag har størrelsen på den lokale potten variert som andel av årslønnsveksten i året for hovedtariffoppgjøret fra 24 % i 2006 til 10,3 % i De lokale parter legger ned et betydelig arbeid i utarbeidelse av lønnstrategiplaner, kompetansekartlegging, kompetanseplanlegging og i selve forhandlingene. Derfor er det viktig at den lokale potten blir et vesentlig element i hovedtariffoppgjøret. Potten må minst utgjøre 25 % av den framforhandlede årslønnsveksten. Avgjørende viktig for den lokale lønnsdannelsen vil være at lokal pott ikke har sentralt gitte føringer. Med evt føringer tilrås at hele årslønnsveksten tas ut i sentralt tariffoppgjør uten avsetning til lokal pott. Spørsmål 3: Hvilke profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Det er viktig for kommunene at det sentralt gjøres tiltak som har betydning for rekrutteringen til sektoren. Dette innebærer at vi må gjøre oss attraktive for ungdom som skal ut i arbeidslivet. Først og fremst gjelder det i alle de yrkesgruppene som kommunal sektor har behov for og hvor det er krav om minst tre -årig høgskoleutdanning. Dette gjelder de fleste yrkesgruppene innen helse, pleie og omsorg, skole, barnehage, barnevern, planlegging og infrastruktur. Inngå sentral særavtale slik Staten har gjort med hovedsammenslutningene, om permisjon for et avgrenset antall dager for utrykning i arbeidstid i krise-/beredskapsmessig sammenheng for arbeidstakere som deltar i frivillig beredskapsarbeid (for eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp og lignende). Det er da en forutsetning at kostnadene dekkes innenfor rammen av lønnsoppgjøret. Spørsmål 4: Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? Dagens ansiennitetsopprykk er i liten grad innrettet mot å stimulere unge høgskoleutdannede arbeidstakere til å søke jobber i offentlig sektor. Ansiennitetsopprykket er innrettet slik at lønnsstigning de fire første årene en arbeidstaker jobber er liten, noe mer de neste fire årene til åtte år, men mest fra åtte til ti år. Gjeldende lønnstabell for stillinger med krav om høgskoleutdanning er gjengitt under. Det desidert største lønnsopprykket skjer ved 10 år. Her er i tillegg avstanden mellom ansiennitetsopprykket bare 2 år. Stillingsgrupper Minstelønn 1. mai år 4 år 8 år 10 år Stillinger med krav om høyskoleutdanning Økning Utfordringen med lav begynnerlønn og høyest uttelling for lønnsansiennitet ved mange års yrkespraksis gjelder imidlertid alle stillingskategorier i kap.4 uavhengig av utdanningskrav. Men spesielt viktig er dette i forhold til de stillinger som krever lang utdanning og som kommunene i

5 lang tid har strevd med å rekruttere. En ting er konkurransen på arbeidsmarkedet/kommunene i mellom, men det er viktig også for å få flere til å velge disse yrkene. Minstelønnstabellens innretning vurderes å gi en for ubalansert lønnsstigning og være lite motiverende for unge høgskoleutdannede. Det er trolig også slik at en nyutdannet arbeidstaker lærer vel så mye de første årene en er i praksis som årene etter ti års praksis. Hensynet til unge arbeidstakere og nyrekruttering bør balanseres mot hensynet til arbeidstakere med mye praksis og deres opplevelse av anerkjennelse for den realkompetanse de har skaffet seg. Det foreslås derfor å endre minstelønnstabellen slik at både begynnerlønnen økes vesentlig ved 0 års ansiennitet og progresjonen i lønn gjøres relativt stor i begynnelsen av karrieren for så å avta når arbeidstakeren nærmer seg 10 års ansiennitet. Hovedproblemet for kommunal sektor i tiden som kommer er å rekruttere nok arbeidskraft, og da er det viktig at sektoren gjør det fristende å starte på en arbeidskarriere innen offentlig sektor. I tillegg får ikke de høgskoleutdannede tillegg for arbeid i hjemmet med 6 år noe den som tilsettes i stilling uten særskilt krav til utdanning får. Det betyr at en ufaglært med 1 års yrkespraksis, 3 års omsorgsarbeid og 6 års arbeid i hjemmet når topplønn etter 10 år med kr ,-. En høgskoleutdannet med kun 1 års yrkespraksis får kr ,- i stilling med krav om høgskoleutdanning. Det betyr at et utdanningskravet som utgangspunkt kun gir en uttelling på kr ,-. Det foreslås derfor å endre ansiennitetsreglene slik at reglene blir harmonisert fullt ut mellom stillinger uten og med krav til utdanning. Ikke minst viktig vil dette være for å øke konkurransekraften om den yngre arbeidskraften mot det private arbeidsmarkedet. Spørsmål 5: Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Det vurderes å være hensiktsmessige å benytte deler av den økonomiske rammen til å gjennomføre ønskede endringer i minstelønnstabellen, jf. svar på spørsmål 4. Spørsmål 6: Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? I Lunner kommune er det per dato totalt 31,1 årsverk som kun har lokal lønnsdannelse dvs 6,1 % av årsverkene (og av de fast ansatte). Dette mener Lunner kommune er et akseptabelt nivå. Tariffavtalen burde imidlertid gi lettere adgang for partene lokalt til å få flere yrkesgrupper over på kun lokal lønnsdannelse. Dette gjelder HTA kap. 5. I h.h.t. tariffavtalen 2010 til 2012 er det kun følgende stillingskoder som kan være i kap. 5, d.v.s. ha kun lokal lønnsdannelse: Stillingskoder med hovedbenevnelse Stillingskoder med hovedbenevnelse 8001 Advokat 8527 Lege 8535 Arkitekt 8392 Prest

6 8112 Spesialbibliotekar 8470 Psykolog 8084 Ingeniør 8530 Rådgiver 8209 Jordmor 8301 Tannlege 8103 Konservator 8533 Veterinær Leder 8451 Leder Merknad i HTA: Plassering i stillingskode 8451 Leder eller 8530 Rådgiver etter forutsetter som hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning eller utdanning tilsvarende plassering i en av de øvrige stillingskodene i kap. 5. Merknaden over understreker også at det for de gjeldende stillingskoder også skal kreves høyere akademisk utdanning for å kunne plasseres i disse kodene. Da ordningen med ett kapittel med kun lokal lønnsdannelse ble innført pr var det tre lederkoder og atten øvrige koder som kunne plasseres i kapittel 5. Mulighetene for innplassering i dette kapittelet har blitt vanskeligere med tiden selv om en ved flere anledninger har gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig å gjøre det enklere. Spørsmål 7: Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet? For å gjøre turnusarbeid mer attraktivt blant unge og redusere deltidsarbeid, er det nødvendig å øke lønnskompensasjonen for helgearbeid. Gjeldende lørdags- og søndagstillegg er på minst kr. 35, dvs. med mulighet for å fastsette et høyere beløp lokalt. I Lunner kommune har ikke arbeidsgiver fastsatt et større tillegg.. På samme måte som KS mener Lunner kommune at en eventuell økt kompensasjon for helgearbeid, må målrettes mot endret organisering av helgearbeidet i turnusordninger. KS skisserer tre ulike modeller: 1. Et flatt beløp for lørdags- og søndagstillegget, men mulighet for lokal justering det kan som i dag være et flatt minstebeløp, dvs. at tillegget er like stort uavhengig av hvor mange helger en arbeider. 2. Høyere tillegg for de som jobber hyppigere helg det kan tenkes en skala bestående av f.eks. fire trinn der det er ulike satser for antall helger pr år. 3. Et sentralt fastsatt beløp i form av stimuleringstilskudd/bonus for hyppigere helg f.eks. at det gis tilskudd for helgearbeid utover dagens praksis. Av disse tre modellene vil modell 2, med en skala bestående av flere trinn med høyere satser for økende antall helger pr år, være å anbefale. På denne måten vil arbeidstakere belønnes konkret for å øke det antallet helgevakter de jobber.

7 Ordfører Harald Tyrdal fremmet følgende endringsforslag: Deltakerne fra Lunner kommune tar med seg følgende innspill til KS Strategikonferanse februar 2012: TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT UTKAST TIL SVAR FRA LUNNER KOMMUNE Spørsmål 1: Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? I regjeringens økonomiske opplegg for kommunene er det lagt til grunn en samlet årslønns-vekst på 4 prosent og en prisvekst på 1,6 prosent. SSB s prognose for lønnsveksten er 3,6%. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Lønnsoppgjøret i 2012 må ikke overstige den lønnsveksten som er forutsatt i statsbudsjettet. Helst bør veksten bli lavere. En høyere vekst enn forutsett vil medføre at Lunner må kutte i tjenesteproduksjonen. I forbindelse med vurderingen av hva som er en forsvarlig økonomisk ramme for lønnsoppgjøret må det tas hensyn til oppgjørets virkning på pensjon. Lønnsoppgjøret i 2011sammen med et dyrt trygdeoppgjør, medførte betydelige økonomiske konsekvenser i form av bl.a. en kraftig økning i reguleringspremien. Dette har gitt store budsjettmessige utfordringer for kommunene. Rammen for lønnsoppgjøret i 2012 må også ta hensyn til den globale økonomiske situasjonen. Lønnsveksten i Norge kan ikke være så høy at konkurransekraften i eksportnæringene blir svekket. Spørsmål 2: Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? I tariffoppgjørene fra de store endringene ble gjort i lønnssystemet i 2002 og fram til i dag har størrelsen på den lokale potten variert som andel av årslønnsveksten i året for hovedtariffoppgjøret fra 24 % i 2006 til 10,3 % i De lokale parter legger ned et betydelig arbeid i utarbeidelse av lønnstrategiplaner, kompetansekartlegging, kompetanseplanlegging og i selve forhandlingene. Derfor er det viktig at den lokale potten blir et vesentlig element i hovedtariffoppgjøret. Potten må minst utgjøre 25 % av den framforhandlede årslønnsveksten. Avgjørende viktig for den lokale lønnsdannelsen vil være at lokal pott ikke har sentralt gitte føringer. Med evt føringer tilrås at hele årslønnsveksten tas ut i sentralt tariffoppgjør uten avsetning til lokal pott. Spørsmål 3: Hvilke profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Det er viktig for kommunene at det sentralt gjøres tiltak som har betydning for rekrutteringen til sektoren. Dette innebærer at vi må gjøre oss attraktive for ungdom som skal ut i arbeidslivet. Først og fremst gjelder det i alle de yrkesgruppene som kommunal sektor har behov for og hvor det er krav om minst tre -årig høgskoleutdanning. Dette gjelder de fleste yrkesgruppene innen helse, pleie og omsorg, skole, barnehage, barnevern, planlegging og infrastruktur. Inngå sentral særavtale slik Staten har gjort med hovedsammenslutningene, om permisjon for et avgrenset antall dager for utrykning i arbeidstid i krise-/beredskapsmessig sammenheng for arbeidstakere som deltar i frivillig beredskapsarbeid (for eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp og lignende). Det er da en forutsetning at kostnadene dekkes innenfor rammen av lønnsoppgjøret.

8 Spørsmål 4: Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? Dagens ansiennitetsopprykk er i liten grad innrettet mot å stimulere unge høgskoleutdannede arbeidstakere til å søke jobber i offentlig sektor. Ansiennitetsopprykket er innrettet slik at lønnsstigning de fire første årene en arbeidstaker jobber er liten, noe mer de neste fire årene til åtte år, men mest fra åtte til ti år. Gjeldende lønnstabell for stillinger med krav om høgskoleutdanning er gjengitt under. Det desidert største lønnsopprykket skjer ved 10 år. Her er i tillegg avstanden mellom ansiennitetsopprykket bare 2 år. Stillingsgrupper Minstelønn 1. mai år 4 år 8 år 10 år Stillinger med krav om høyskoleutdanning Økning Utfordringen med lav begynnerlønn og høyest uttelling for lønnsansiennitet ved mange års yrkespraksis gjelder imidlertid alle stillingskategorier i kap.4 uavhengig av utdanningskrav. Men spesielt viktig er dette i forhold til de stillinger som krever lang utdanning og som kommunene i lang tid har strevd med å rekruttere. En ting er konkurransen på arbeidsmarkedet/kommunene i mellom, men det er viktig også for å få flere til å velge disse yrkene. Minstelønnstabellens innretning vurderes å gi en for ubalansert lønnsstigning og være lite motiverende for unge høgskoleutdannede. Det er trolig også slik at en nyutdannet arbeidstaker lærer vel så mye de første årene en er i praksis som årene etter ti års praksis. Hensynet til unge arbeidstakere og nyrekruttering bør balanseres mot hensynet til arbeidstakere med mye praksis og deres opplevelse av anerkjennelse for den realkompetanse de har skaffet seg. Det foreslås derfor å endre minstelønnstabellen slik at både begynnerlønnen økes vesentlig ved 0 års ansiennitet og progresjonen i lønn gjøres relativt stor i begynnelsen av karrieren for så å avta når arbeidstakeren nærmer seg 10 års ansiennitet. Hovedproblemet for kommunal sektor i tiden som kommer er å rekruttere nok arbeidskraft, og da er det viktig at sektoren gjør det fristende å starte på en arbeidskarriere innen offentlig sektor. I tillegg får ikke de høgskoleutdannede tillegg for arbeid i hjemmet med 6 år noe den som tilsettes i stilling uten særskilt krav til utdanning får. Det betyr at en ufaglært med 1 års yrkespraksis, 3 års omsorgsarbeid og 6 års arbeid i hjemmet når topplønn etter 10 år med kr ,-. En høgskoleutdannet med kun 1 års yrkespraksis får kr ,- i stilling med krav om høgskoleutdanning. Det betyr at et utdanningskravet som utgangspunkt kun gir en uttelling på kr ,-. Det foreslås derfor å endre ansiennitetsreglene slik at reglene blir harmonisert fullt ut mellom stillinger uten og med krav til utdanning. Ikke minst viktig vil dette være for å øke konkurransekraften om den yngre arbeidskraften mot det private arbeidsmarkedet.

9 Spørsmål 5: Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Det vurderes å være hensiktsmessige å benytte deler av den økonomiske rammen til å gjennomføre ønskede endringer i minstelønnstabellen, jf. svar på spørsmål 4. Spørsmål 6: Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? I Lunner kommune er det per dato totalt 31,1 årsverk som kun har lokal lønnsdannelse dvs 6,1 % av årsverkene (og av de fast ansatte). Dette mener Lunner kommune er et akseptabelt nivå. Tariffavtalen burde imidlertid gi lettere adgang for partene lokalt til å få flere yrkesgrupper over på kun lokal lønnsdannelse. Dette gjelder HTA kap. 5. I h.h.t. tariffavtalen 2010 til 2012 er det kun følgende stillingskoder som kan være i kap. 5, d.v.s. ha kun lokal lønnsdannelse: Stillingskoder med hovedbenevnelse Stillingskoder med hovedbenevnelse 8001 Advokat 8527 Lege 8535 Arkitekt 8392 Prest 8112 Spesialbibliotekar 8470 Psykolog 8084 Ingeniør 8530 Rådgiver 8209 Jordmor 8301 Tannlege 8103 Konservator 8533 Veterinær Leder 8451 Leder Merknad i HTA: Plassering i stillingskode 8451 Leder eller 8530 Rådgiver etter forutsetter som hovedregel at arbeidstaker har høyere akademisk utdanning eller utdanning tilsvarende plassering i en av de øvrige stillingskodene i kap. 5. Merknaden over understreker også at det for de gjeldende stillingskoder også skal kreves høyere akademisk utdanning for å kunne plasseres i disse kodene. Da ordningen med ett kapittel med kun lokal lønnsdannelse ble innført pr var det tre lederkoder og atten øvrige koder som kunne plasseres i kapittel 5. Mulighetene for innplassering i dette kapittelet har blitt vanskeligere med tiden selv om en ved flere anledninger har gitt uttrykk for at det hadde vært ønskelig å gjøre det enklere. Spørsmål 7: Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet?

10 For å gjøre turnusarbeid mer attraktivt blant unge og redusere deltidsarbeid, er det nødvendig å øke lønnskompensasjonen for helgearbeid. Gjeldende lørdags- og søndagstillegg er på minst kr. 35, dvs. med mulighet for å fastsette et høyere beløp lokalt. I Lunner kommune har ikke arbeidsgiver fastsatt et større tillegg.. På samme måte som KS mener Lunner kommune at en eventuell økt kompensasjon for helgearbeid, må målrettes mot endret organisering av helgearbeidet i turnusordninger. KS skisserer tre ulike modeller: 4. Et flatt beløp for lørdags- og søndagstillegget, men mulighet for lokal justering det kan som i dag være et flatt minstebeløp, dvs. at tillegget er like stort uavhengig av hvor mange helger en arbeider. 5. Høyere tillegg for de som jobber hyppigere helg det kan tenkes en skala bestående av f.eks. fire trinn der det er ulike satser for antall helger pr år. 6. Et sentralt fastsatt beløp i form av stimuleringstilskudd/bonus for hyppigere helg f.eks. at det gis tilskudd for helgearbeid utover dagens praksis. Av disse tre modellene vil modell 2, med en skala bestående av flere trinn med høyere satser for økende antall helger pr år, være å anbefale. På denne måten vil arbeidstakere belønnes konkret for å øke det antallet helgevakter de jobber. Det ble enstemmig bifalt å legge Harald Tyrdals endringsforslag til Formannskapets innstilling. Formannskapets endrede innstilling ble vedtatt med 22 stemmer mot 2 stemmer. 4/12 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/118 Minnesmerke over ofre for 22. juli Lunner kommune takker ja til tilbud om et minnesmerke for ofrene for 22. juli-terroren. 2. Lunner kommune står for kostnad til fundamentering og lyssetting av minnesmerket. Kostnadsramme for prosjektet settes til kr finansieres av ubundet investeringsfond. 3. Ordfører gis ansvar for å finne et passende sted for plassering av minnesmerket i samarbeid med de pårørende. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 5/12 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/122 Tilskudd til Kirken i forbindelse med bispevisitas mars 2012

11 Det gis et engangstilskudd til Lunner kirkelige fellesråd på kr ,- i forbindelse med bispevisitas mars Tilskuddet dekkes av ubundet driftsfond. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 23 stemmer mot 1 stemme. 6/12 Ark.: 100 Arkivsaksnr.: 09/1726 Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 7/12 Ark.: 026 F73 Arkivsaksnr.: 11/1469 Deltagelse i interkommunalt selskap - Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Oppland Lunner kommune tegner medlemskap i Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep IKS. Kostnaden for medlemskapet dekkes innenfor budsjettet til familie og oppvekst. Rådmannen delegeres myndighet til å oppnevne kommunens medlem i selskapets representantskap. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 8/12 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/58 Rullering av Landbruksplanen for Hadeland

12 Lunner kommune godkjenner Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ), datert , med følgende presiseringer: - Vedlegg A, «Landbruksfaglig forslag til ønsket utviklingsretning for tettstedene på Hadeland» sees på som et landbruksfaglig innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for tettstedene. Ved legg B «retningslinjer for behandling av søknader om å etablere tilleggsnæringer/nye næringer på landbrukseiendommer» søkes innarbeidet ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Følgende avsnitt legges inn under punkt 4.1.3: Retningslinjer for behandling av søknad bolig nr. 2: Det kan gis tillatelse til bygging av bolig nummer 2 på landbrukseiendom, selv om de driftsmessige vilkår for bygging av kårbolig ikke oppfylles. Bolig nr. 2 er ikke begrunnet ut fra et landbruksmessig behov og betinger derfor at det gis dispensasjon i forhold til kommuneplanens arealdel. Ved vurdering av dispensasjonssøknad skal følgende vektlegges: Boligen skal plasseres på eller i nær tilknytning til tunet på eiendommen. Ved plassering av boligen skal det tas hensyn til natur- og kulturlandskapsverdier og innpassing i forhold til eksisterende bebyggelse og kulturmiljø. Adkomst til eiendommen skal samordnes med eksisterende adkomster. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 9/12 Ark.: MPROT Arkivsaksnr.: 12/17 Søknad om fritak fra politiske verv I hht Kommunelovens 15-2 gis Renate Michaelsen fritak fra sitt verv som medlem av Kommunestyret fra d.d. t.o.m For samme periode rykker følgende opp: Hans Ivar Gustavsen som fast medlem. Kari Monrad som 1. varamedlem. Hans Ivar Gustavsen blir for samme periode fast medlem av Næringskomiteen. Ordføreres innstilling ble enstemmig vedtatt.