SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER BIND 3

Transkript

1 SKEPTIKERENS OPPTEGNELSER BIND 3 1

2 AUGUST SOMMERSTAD SKEPT]KERENS OPPTEGNELSER 3

3 "Helvete - det er der den- ender opp,, den,,rettferdighelstorst som det ikke finnes noe utlop e1ler uttrvkk for "Den,Gudlose livsnytelsen- i, Epikurs Have er et problem for mange, 1nkludert presten pa milt loka1e bibliotek (det sa han selv). fordi den ikke har et klart. fiendebillede - annet enn sulten. toiscen. sovnloshetenl den ronlder ingen klar og enkel Dualisme som dommer til helvete 99 taler Ei1 dine mest primitive og krigerske sider - den tvinger deg- ikke ti1 6 skamme d-g over det.-du ei og tildeler deg ikke en ro11e; den tilbyr ingen maktstruktur - hvoidan skal man egentlig forventes 6 forholde ses ti1 noe slikt?" "leilel rned Epikur ogr.hans livsnytelse var at. han ikke sa ut forst.a at ti1 5 mennesket hel1er vil icjempe, ydmyke, sladre, hyk1e, enn A nyte - kansje er Ondskapens Opprinnelse delvis i noen s ammenhenge r i at nylelsen ikke kan oppleves med god samvitttighet slik det A pine andre i selvrettferdishet kan?" "Sosiale fordommer (Nasjonalister, SaLanister, Miljovernere, Ungdommer, Psykiatriske pasienter), hindrer oss i dagen3 sarniunn i og-se ierdien' av Epikurs have hvor nyeelsen er det hoyeite gode - nytelse oppleves som et. godt. argumen!, et knyttneveslag i ansiktet. pa selvsikre moralister : (kristendommen har forrnet oss slik at vi ikke lenser kan b6de ha en stor livsapet.itt og samtidig beg6 overgrep, slik som Romerne); det er forbryteren som lever pa kanten av loven son lever slik idag - vi andre ma velge" "Sosiale fordommer og sosial kont.roll livsnytelsen i Epikurs Gudlose have: Est.etiske behov" er idag det hoyeste gode, ikke har fatt Moralske, og ikke "Livsnyteren vi1 ikke umenneskeli ggjote og umyndiggjore, hans nalur stritter imot en uhverdagslig, uvennlig og uavslappet holdning til andre - derfor hater den moderne Europeer livsnytelsen i Epikurs Have ' ''9el 99m er. heflig overbevi-st on at han har rett, hater livsnytelsen I EplKurS nave ' "Godt og Ondt er en gjensidig bekreftelse i form av UtgangspunkL og Reaksjon, Rovdyr og Byttedyr, AkLiv og passiv - men en gjensidig - sosial og folelsesnessig bekreftelse er ingen reel dialektikk e1ler en ree11 Dualisme!" 5

4 "Sagt mot Bertholt Brechts svulmende blodare: Ondskap - de! er nar taperen har slett tilbake mot lenger alle hvordan han er", men da er hans gemene Iig" - hvorfor hevde seg?r' rlam 'l' "\/6r i I'Lo usselhee "Uforstae- "Idag hater man mylen om den fattige kunstneren som dode i glemsel pa et Ioftsrom, fordi vanlige mennes[er har kommet. Li1 en ny 6rkjenneise av seg selv: de underkaseer seg ikke lenger kunstnergeniet som natur kraft i nesegrus beundring, de er opplyst.e og utdannede - kunstneren representerer ikke lenger skjulte, uforloste krefter; vi kan ikke 1en: ger akseptere det. gale geni, fordi vi ikke lenger har noe behov for mest.erverket - vi vi1 underholdes av noen som bekrefter oss, ikke lan-: s15s av noen som man har et Guddommelig. hierarkisk forhold ti1" "Den unge krist.ne av idag studerer psykologi ved storbyenes universitesluteet og vare inot honofilt ekteskap,han ter, men har ikke derned bare slutter og fole at det er fordommer og vare imot detrl "Lvkke. son rlr dcolt A ikke vere en belinget og begrenset reaksjon andre pafo- "0kkultisten som var Verdens ondeste Menneske ifalee Media hadde kans.ie rett 1 noe, uansett hvor grov og plump han kunne iere: moren var ser' en side av oss, vennene v6re ser en side av oss, og vi selv kjenner en side av oss - hvordan kan de knytte oss opp not Nornalt og Unormalt nar de ikke engang vet hva vi er!?" "Den-Norrnales aggresjon er ret.t fordi den er i kontakt rned virkeligheten og derfor virker styrkende, mens den sykes aggresjon er neltopp stk fordi den er ule av kontakt med virkeligheten, og derfor virker svekkendett "Gud er Utgangspunktet (som!emmer og Dualiserer den andre gjennon spr6ket, mens v6re begreper er et psykiatrisk fenonenl neologisme), Satan er Reaksjonen, og bade Utganspunktet og Reaksjonen kan rornrne bade Godt og Ondt, 1a det ikke vere noen tvil on det!'l "Vi opplever sant.iden moralsk (de _u1ike gruppenes sosiale slatus), og vi opplever fortiden realistisk (de u1i[e giuppenes handlinger)i'' 6

5 "Egentlig kjenner vi bare andre gjennom de folelser vi. pdforer dern" t'egentlig kjenner vi bare vare reaksjoner p6 den andre" "Empati, er na t.urene i egnet i en bare slik rnan kontrollerer de svake, unoralske byttedyren psykologisk, rasjonell tidsalder - mens "Synd" er bedre Religios, Irrasjonell t idsalder" t'on forestillingene om Gud Fader son en Hvit., gammel mann var feilaktige, sa var ve1 foreslil1ingen orn at Gud var et. moral sk fenomen ogs8 like feilaklig?" ned sk j egg "For enkelt.e vi1 dyd aldri foles se tilfredsstillende som suksess som ydmyker den andre- - kansje kan man Eil og med kombinere de Lo?" "De sterke, moralske rovdyrnalurene blir herre over seg selv - gjennom 5 b1i herre over Lingene! Hvilket tankekors!" "I begynnelsen var ordet son fikk alle ti1 5 forsta hvor pe rangstigen de horte hjemme" "I begynnelsen var Ordet sorn fikk a1le ti1 5 fole a! de ma!!e ste Li1 rette for andre" "Det er letlere og erkjenne at Mennesket har religiose behov nar det er KomnunisLene som undertrykker dem" "Verden kan bare ga fremover nar personligheustyper som ikke har en "forklarinp." Erer inn pa arenaen" "Man kjemper like mye om 6 bli God eller Ond, gjennom Ideologier' som nan kjemper me11om Godt og Ondt, gjennom Ideologier" "N6r den unge KrisEne og den unge Muslim av idag studerer Psykologi, og lerer A kurere de syke og ikke gi almisser ti1 dern, sa er ikke argunentene lenger "Fordommer" mot "Rettigheter'r, og kansje han da har en storre sjanse ti1 A vinne debatten, nar han representerer fagkunnskap og ikke subjektive foelelser, folelser som kompenserer?" 7

6 "Sannheten er der ute et sted - kategorisert, ydmyket og umyndiggjort" "Karma som straff for onde handlinger kan umulig finnes, fordi man straffet urett som rett og rett son urett - a1t var iklie satt i relte sklkl( "PA skolen fortalt.e de oss sorn ledd i oppdragelsen at det bare fantes Lo Eyper mennesker: vinnere og tapere;- ilet dom ikke kommer frem er at delte skillet ikke er personlig e11er sosialt, men politisk og biologisk - vinneren er en vinner uansett on han er en rasist el1er antirasist, og taperen er en taper uansett om han er en Rasist e11er antirasist - ja, ingen bryr seg om vinneren er rasist e11er om taderen er en anti-rasist, det er ikke det de bedomrnes ut av" "Det var ikke den frie vilje og at vi selv n6tte kunne velge mellom Godt og- Ondt, som,gjorde at Ondskapen kom inn i Verden i Edens Hage at - Ondskap er en forutsetning for frihel; fordi i Edens Hage var ikke ting enna salt i rette skikk; godt hadde ikke blirr godt. og ondr hadde ikke blitt ondt - kjonnsdrifter og eiendornsdrifter fiemsto fremdeles som "Kjerlighet"; dette er "sammenhengs" beviset not rrfri-vi1je" beviset" "Du skal elske din neste som deg selv - fordi det er lettere og oppna frihet for deg selv gjennorn 5 elske din neste enn gjennom e ydmyte nan ' "De spraklige begreper de bruker mot meg skal visst ha en sa snever mulighet for meg og s16 tilbake med sorn mulig - jeg skal i det hele tatt ikke kunne hevde og definere neg selv innenfoi de argumenter de bruker mot rneg, de skal ikke vekke noe annet i meg enn pajsiv lydighe!, deres argunent.er er ikke fullendte for jeg ei fu11-stendig irandlingslammet og gir opp, ikke har noe psykisk spillerom, ikke har fo1- elser son avfadet reaksjoner - det er ekstremisme. det!t, "Det at Europa er de store bragdenes og de store genienes hjemland er na utryddet av re l igions frihe t.en og dens "Fe11es verdiei", son hat.er Individet som naturkraft: vi tolerer kullurer. vi skaoer den i kke!" "war 3eg sorn 34-Aring gjorde opp stat.us over livet nitt, 1a jeg merke til at nitl forhold ti1 andre aldri hadde vert basert De min 1vkke. eller at jeg ble seee for den jeg var - men likevel vai det ingen som syntes synd pa meg e11er lot vere 6 elske eller trenge mepr-i B

7 "Begrensningene i reaksjonsmonsterets spr6k og ro11er mel1on oss, sin muliehet ti1 e romme Sannheter" "Nokkelen Lil og forsta Godt og ondt er ikke "fornuftrr e1ler "ufornufl" e11er lignende, Dualistiske begrepspar - men at noen vi1 gjore seg selv Li1 utgangspunkt (og selv beholde alle de posicive, aklive folelsene), og gjore andre ti1 reaksjon (og aktivisere a1le de negat.ive, passive folelsene), ved A gi navn til tingene, og dermed gjore dem virkelige, og slik fremkalle konurollfolelser som skam og skyld i dem, slik at de st6r i forhold til deg - for slik A lede seg selv for 6 slippe 6 ydmykes ved 5 underkast.e seg andre" 'fdualismen Bjot at vi ikke er ansvarlige vesener: den andre har en relt og en rnakt over oss, og v6r egentlige side verdi-gjores, kamp-gjores, mo Esetnings-gjores" "Vi kan bare forholde oss enten ksjon (undersat.u) - og dermed virkeligheten i seg selv ikke, for 5 kunne oppfatt.estl som utgangspunkt (nakt) eller som reakan vi aldri forsta virkeligheten, fordi bor vare avhengig av en annen, molsetning "EtLersorn rasjonalilet. av psykologisk natur er underkaseelse - er det Irrasjonelle den paradoksale veien Li1 klartenkthet - til arlighet overfor seg selv" "A11erdde i Edens valget var kilden osstt Hage ri1 ved foten av Kunnskapens Tre, b1e det klart at det Demoniske, men samtidig det Guddommelige i "Dom meg ikke etter min moral, men etter min rettferdighet!" tl beee- r ae* na- der er ion "Godt og Ondt er Evolusjonare ledd i forn av notstridende naturer som ut av det sladium i livet de er pa erfarer hver sin side av saken, og ultrykker sine muligheeer i en sosial sanmenheng, ut av et begrenset folelsesregister" 9

8 "Erfaringer og egenskaper, enten som utgangspunkt e11er som reaksjon" "Kvalitet, Kvantitet., rekkefolger, overganger nisjoner, ikke drivkrefter e11er nora1" - verden styres av defi- "Den moralske spissborger kornner gjerne borl ti1 og kjeft.er pe ungdommer som kysser pe gaten, fordi for han er grensene moralske og ikke personlige" "Forskningen sier at vi ikke kan forutsi hven som vi1 handle Godt. likeve1 er hele var soaile rangordning basert pe nettopp det: hvem s6m er gode og hven som er Onde - hvor har de sa erhvervel denne statusen? forskningen sier ogsa at det ikke handler s3 mye orn egenskaper ved Personen, men om tid og sled og den situasjonen de star rnidt. oppe i; spiller den krist.ne nestekjerlighet inn i det hele talt? Er den ikke et unntak, og ikke engang et hederlig et? 0m vi ikke kan forutsi hven sorn vil handle gode, og det hel1er ikke handler om egenskaper, hvordan kan yi rettferdiggjore vsrt moralitetsstyrte og nornalitetsstyrte sanrunn r "On a1le forsok pa Gudlose sanfunn har mislyktes, sa har ogse a1le forsok pa Moralske, konservative sanfunn mislyktes" "l'ra Jodehat ti1 Muslirnhets (som om hets er like alvorlis som flere tusen er gamnel forfolgelse - og hvorfor sier de da at Inti-semittismen blornst.rer i dagens Furopa?! ); dette sto det i Mars-utgaven av "Ny Tid" i 2012: "Den andres" politiske funksjon; nuslirner er ikke den andre i vesten idag, globa1 Jihad notbeviser dette, det finnes ree11e grunner, og de savner ogsa en historie - (de har jo selv ogsa vert nektige krigere og vart ner ved A erobre Europa); hvordan kan Hijab vere "En godt. int.egrert de1 av den Norske virkelighet'r om de som barer den er "De andre't? 0g hva me "Den andresrr, ikke-polit.iske, men Moralske funksjon i Jadedomnen, Kristendomnen og fslan (Kvinner, Homofile, Barn, dyr); hvem er ofrene, hvern kan med rett kalle seg i'den andrer'?" "Alle moralbegrepene er en rn6te for 6 gjore deg t.i1 den handlende pa, oe gjore den andre til mottageren av de folelser du onsker 3 fremkalle i han; slik sett er godt og ondt relativt (nar det er en netode, en!a!ur, en rangorden), og det er ikke som David Hume sa, praktisk nyttefilosofi som avgjor hva som er godt og ondt, men praktisk handlingsfilosofi - godt er det son gjor deg akliv og 1ar deg besternme hva-andre er, gjennom de folelser du gjennom ord og handlinger fremkaller i dem" "Den slu felgheten i 5 akseptere fndividet som en del av el st.orre fe1-. llesskap - for 6 fa bukt med Indivi duali snen'! rl 10

9 "3;$i5nn er en rrrasjonell lenssel etter en frihet den Onde aldri kan "Inperialisme og raseblanding har suksess - de Lo tingene som hver og Ondu ( Fascisme ) " gjort Europeere t.il det de er, til en for seg motbeviser Godt (sosialisme) "Karmaleren on Arsak og Virkning tar ikke hoyde for a1le de sma overgrepene pa bunnen av sanfunne!, som aldri straffes fordi de ikke rammei av noe etablert. maktforhold - det finnes ogsa oppreisninger i form av unnskyldninger fra staten, men ulen straff: nei, God! og ONdt er ikke Karma (Andelig), hvor overgrep fer slraff, rnen det er Z6ologisk, sosia1t, psykologisk: hvor overgrep er en nalurlig de1 av livet som "Du bare n6 akseptere" t'leren om Karma i forrn av Arsak finnes svake og scerke naturer t.id),- dee er ikke et overgrep, psykologiske forhold" og Virkning tar ikke hoyde for at del (S1aver, Kvinner, Arbeidere i historisk men en gjensidig bekrefuelse av sosial- "Karma kan ikke finnes fordi menneskene er grovt. og skanlost dobbeltmora1ske" "Virkeligheten er for slor og mangfoldig, og vi for subjektive og unyanserte ti1 e forsta den : alt vi gjar, og kan gjore, er 6 oppfylle var rol1e, og se andre mennesker gjennom den - sorn et middel, e11er som et mal underkastet. deg (hjelp) - slik set.t. ser vi aldri den andre, men kun de reaksjoner han avfader i oss; vi er skyggebilder, a1t er i11usjon; drom, rok og forvirring" "Ondskap er de handli,nger sorn skaper lidelse son man behover en forklar+, ing p5" "Han forholdu seg ikke t.il mine meninger nar han fra dorsprekken sa i- flau oppgitthet. at jeg t.ok feil, men til en psykologisk mekanisme i ham selv, ti1 de tanker meningen min vekkel i han" 11

10 "On Muslimer ikke vil ha sarbehandling sa er del ingen fornufl e11er innsikl i et begrep son "Oss og dem-tenkning", fordi det. er basert pa nettopp serbehandling - i Vesten har vi en to-tusen 5r garnmel Dualistisk kultur hvor nan skiller nettopp me11om "Oss og dem": (Godt og 0ndt, Nornalt og Unorrnalt, FornufU og ufornuft) - enlen ma man la Satanister, I'fslamofober" og niljovernere nyte fruktene av A vare imot "Osss og denrr tenkning, og slutte og krilisere dem for umoral, e11er, man ma erkjenne at Muslimer serbehandles" "Moral oppster i spraket (t'f slamofobirr, "Ronantisering" ), sorn den sterkes handling not den svake, ullrykker deres behov; kan problembarnet, i et samfunn av frie og selvslendige fndivider livredde for a tra over de stadig trangere grensene for nornalitet, som har mistet arbe ide rkla s semus ikken og den romantiske kunstnernyten (fordi frykten for E stige i gradene ulen e delta i din ragorden er like sa stor som frykten for urolige sinn), gjore annet enn 6 fole den 0nde blodaren svulne i pannen og melde seg ti1 krigstjeneste for Nasjonalist.ene? Har de Anstendige og Respektable noe ansvar for ekstremist.enes "fslamofobi", na som Jeanne d'arc sin frihetskamp, som et syrnbol pa Europeisk selvstendighet og tilhorighet, er tatt fra dem, og det er snevre muligheter for individet e utt@mme sitt potensiale i deres Afiti-Rasis t.iske, Normali tet ss tyrte utdannelsessamfunn, hvor vanlige mennesker er urnyndiggjorte gjennon fagvi t.enskapene s slatislikk, kvinnene gjenbruker hoyt, utdannede menn, og skamfolelse er noe de svake ninoritetene som hunper rundt pe krykker urettnessig vi1 pilfore de resssursslerke, son gjennom abortloven ikke vi1 ha dem; i e! sarnfunn som kun tolererer de likes ulikhet, hvor man he11er vi1 ha frie menn enn store menn - og de vi1 hindre avfodelsen av vrede gjennom "Gir-du-re spek t- f6r-du-re spek t. " - det hele begynner med deg: 81i s int!" t'vi kan aldri forsta hva verden er, ettersom vanlige mennesker forholder seg Primart t.i1 virkeligheten (Spr6k, handlinler, ideologier, kategorier, sosial st.atus) - son ulgangspunkt; og den Onde forholder seg se\undart ti1. virkeligheten (avfodelse av skam og skyld og andre konlroll folelser); vi er Gode og Onde og derfor kan-vi aldri-forsle hva vi er fordi Dualismen forfalsker erkjennelsen, Dualismen forfalsker virkeligheten: den type-gjor oss, dualiserer oss - temner oss der vi burde hatt de Europeiske genienes naturkraft som vil je'l "Ufullendt: Vi vel ikke hvem vi er, vi dor uten e finne det ut, vi eksisterer knapt; vi,eksist.erer kun gjennon det vi er i fellesskap ned andre, e11er det andre mener at vi er - vare erfaringer driver oss, men betyr sa uendelig 1ite, alt vi er, er v6r kultur, rase, kjonn,'klasse, ildersgruppe, og de er kategorisert.e, statusgitee og navngitte, som noe som kan bekjernpes - og vart inderlige behov for rettferdighet notes med "Forklaringer", og var lengsel ettei a vere noe fordi vi ikke tas seriost, stoppes med tungt, hoytidlig alvor - bekymringer over oss; mennesker pa ganle bilder i bondebrylluper danser og 1er, og de virker lykkelige, - (Livets sorger og gleder som sannere enn godt og ondt) _ L2

11 "Og det skal skje pa den dag at. fjellene skal qfyppg av most, og haug6ne flyte ovei av melk, og de skal spise og fe ti1 overs - iordi 1ivet. se1v, som man forholder seg EsteLisk-Eksistensielt og ikke Moralsk ti1, istedeefor en undertrykkende ide on det' som legger et lokk over virkeligheten og forenkler alt - er Sannheten; men b6de logn og Sannhet nerer Menneskenes hjerter! Og SannheE : dei er det son driver oss!" "For rnin neste er han som ikke sokle makt over meg" "Kansje var de! nere ved Bjornen enn bare halen?" (0rdtak som tar opp virkelighet.ens selvmotsigelser og paradokser: at om en er rasist. i en sammenheng, kan godt Ant.i-RasisLen vere det samme i en annen; hvilken virkelighet og sammenheng, hvilket virkel ighe u sbi 1de er det egentlige? )'r "G3ennom Ungdommens dypdykking ned i klassisk poesi, slormende forelskelser og vanskelige erfaringer lerer en sakt men sikkerl at rangordenen pa skolen og de barna som sto hoyete pa den sosiale rangstigen grunnet foreldrenes uldannelse, kansje var grunnlos; nan lerer 5 gjennomskue skoledagenes sosiale rangorden - og nster den samme ranqorden i voksenlivel desto sterkere" "DeE fenomen Psykiaterne ka11er Neologismer, dannelsen av Ny-ord som er sykelige, tyder bare pa al Arbeiderklas se gu! ter som man ikke forventer seg noe av e11er vestkantgutter som man har s1uttet e forvente seg noe av ikke skal kunne hevde seg, ikke skal kunne frigjore seg fra den tildelte ro1len de har feet av kongene i skoleg6rden: Anti-Rasistene; fordi spraket er slik de holder oss alle nede - virkeligheten ma man orientere seg i gjennom spraket (ideologier, meninger), handlinger dommes av sprtkeu - spraket er makt - dette vet de selv: "I begynnelsen var ordet" sier de, og vet godt at et hoyere spraklig fenonen for 6 vekke og lede folelser enn "Gud" ikke finnes; hvilke begreper et samfunn har viser hvem son bestemmer; "I begynnelsen var Ordet'r, fordi jeg ikke kunne fa deg til 5 forholde deg til mine ordrer uten en betegnelse som vekket skarn og skyld i deg" "De etablerte vennskap, gjennom A etablere rang" -tj

12 "Kontrollert, ydmyket og holdt seg ti1 harn, for ikke engang en de uint ere s ser t de1 av spi 11e t - men de fornes gikk videre ti1 temann" "God nok, som en brikke som gjorde andre, e1ler ham selv, bitlert s ja1u" "A11Eid ignorert, som om det i seg selv var en de1 av spillet deres" "l.rg"1 av Religionenes moralbegreper holder na1, og he1ler Kjerlighet., Skjonnhet. og Sannhet som gjor menneskene Gode kerne sa - ellersom Godt og Ondt ikke er dine handlinger, sosiale stat.us" ikke er det - s lik Grenen din "Livet er rang, og likhet er metoden" 'r0g Ondskap, det er den eller de som frigjor seg fra rangen, nen dommes for A frigjore seg fra likheten (Nasjonalsosialisne, Satanisme), e11er som forveksler, og tror de egenrlig er sinte pa likheten, fordi kongen i skolegarden - anti-rasisten, ydmyker andre gjennom at en ikke kan b1i sint. over ydmykelsen og rangen son ydmyker - fordi den jo uterykker likhet!" "De moderne, liberale haler Rasisme fordi de husker andre verdenskrig, og slaveriel - de har d6rlig samvittighet over sin historie; men hvordan kan unge av idag "Huske" den Islamske Rettslaren og ha "DArlig samvitlighet" over nanglende MenneskereLtigheter (men ikke plikter) i et e1lers mangfoldig fslam? Kansje er det son gir dem deres verdigrunnlag: "A huske" og samvit.tighet" en gal vei ti1 liberalitet? rrdarlig - Kansje bor de 'loppleve og erfare" undertrykkelse e11er gammeldagse tradisjoner som kilde t.ii sitt. verdigrunnlag?" I4

13 "Samfunnet klarer kun 6 vere st.ore der de santidig kan vere Lolerante, og de kvitter seg med Jeanne D'Arc og de Europeiske HelEene slik at de ikke lenger skal ha noe ti1 fe1les med Nasjonalistene - de tenmer Individet son genial naturkraft. gjennon "Felles Verdier'r (noe son uansett er v6r tids storst.e lagn ettersom "L ike s t. i l l ingen" som visslnok er "Fe11es" handler om A u6lerere intoleranse): "Fe11es verdier" er det som skal ti1 for 5 ut-elininere enkelle fra samfunnet fordi deres verdier ikke passer inn med agendaen: A dyrke frem mul t i-kullurali smen - os hvorfor onsker nan 6 dvrke frern den? for A odelegge Kr i s tendommen*og gjore Europa son Kul"tur -konl inenl Ei1 et Liberalt prosjekt!" "- Det er vi som skal jobbe med Ungdomner, sa Sosionomen selvsikkert. - Hvorfor skal Ungdon hore pa noen ned nakt og autorilet? Spurte noen hanlig. - Fordi de skal utdanne seg og fa makt og auloritel se1v, svarte Sosionomen uten e nole. - Det er en utrolig grov forenkling, svarte den andre etter en korl Lenkepause. Kansje er slike "Mora1- s i tuas joner " synonyme rned rnoralen i fortellingen om Akilles og Sliilpadden: et. absolutt. uangripelig, logisk argument som skaper feil konklusjon. Kansje er samfunnets moral en " Skilpaddemoral "? - Den virker fullstendig logisk og uangripelig, men er en utrolig grov forenkling, generalisering; bitterhet i unge Ar gjar del lettere og gjennomskue n5r ski lpaddemor alen er aktiv - husk den dere var" 'rder Anti-Rasistene sna\ker om ',Frykten for det ukjente", snakker jeg om.rrfortrengningen av dee uksentet' (Vi frykter utiendinler fordi ii" ikke kjennef de1l og de fortrenger Islams strenge, puriianske Rettslere fra 600-ta11et - fordi deres personlighetsfyper ikke er innstile pa 6 oppfatte den som el problern: de oppfatter -intoleranse! som et problem, fordi deres t.yper er "Ret.tferdighet, basert ikke p6 Handlinger, men pa personlighet.'r - deres toleranse er livsglede, toleranse og naivitet bldndet sammen i et. svevende!omrom; var toleranse er toleranse overfor rndividets rett ti1 ikke 5 vere undertrykket, ikke rndividets rett til e undertrvkke: og et.tersom den som "Frykter de! ukjente" ofte er skolegardens tiper, sa forklarer det hvorfor de er sa tolerante - (det finnds andre situasjoner der de selv er akkurat like rasistiske, men da regnes det ikke som en rasistisk situasjon!) lmen kansje en MorhA$k,: situasjon!); kansje en dag, har vi lert oss 5 skille, slik at vi forstai hva-som er 5 "Frykte det ukjente" og hva som er a t'fortrenge det ukjente", slik at vi sfipper opprivende debatter? For selv om vi "Frykter det ukjente', sa betyr ikke det at vi ikke er tolerante, det. er vi og den er mer jordnar og realist.isk enn deres, kongene i skolegarden; den ser bade utlendingers og Nordmenns fei1, og ikke som Antl=Rasist.ene son ogsa ser bade -ut l endinger og Nordnenns feil (rnen da son en ubevj_sst meuode for fortrengningei av det ukjente; og denne "Fei1-seeingen" opphever da seg selv);- - del finnes ingen rasisme debatt: den ene siden ser feilene med utlendingene (og de finnes, helt klarl), og den andre siden ser fordommene (og de finnes, helt klart)" l)

14 "Det at de t'fe11es verdi.ene" har gjort. at vi ikke lenger trenger nest.- erverket ti1 den unge kunstneren som berer en generasjons dromme4 inne i seg, gjor sitt til al man idag beskylder Kunst.nerne for "A ha et Ego'l "Buddhisnens dodsfiendskap mot MenneskeLs Ego, bekjenper ikke dets Ondskap alene - for Menneskets Ego er dets hat mo! A b1i ydmyket, som kan fore ti1 bade Godt og Ondt. (b1i en beront kunstner e11er b1i voldsromantiker): nen har religiose e11er moralske nennesker noengang forstatt at Mennesket ikke onsker A b1i ydrnyket? Trenger ikke de var ydmykelse? De ser kun en son har et Ego og tror "Han er bedre enn a1le oss andre" "56 kunne nan jo spekulere i om det ikke er leteere 6lage argunenler som konserverer (uansett om det gjares av konservative el1er liberale), enn 51age argumenter som ikke semenlerer; kansje er spraket utformet ti1 A kneble, ydrnyke, herske, hykle - spr6ket er jo den slerkes handling not den svake,og etterson all virkelighee utspiller seg i og gjennom spraket, og de rollene det tillater oss 3 ha, har ikke det svake offer noen frigjorelsesnetode - a1le de gode kortene er pa den slerkes hand; kansje kan den svake en dag skape metoder for 5 binde seg ti1 den sterke_.som er pa hans premisser som ikke dualiserer og tenmer ham? Hvem vet?" "Anti-rasisten binder debatten ved A fakt.isk ikke er selv (forenklinger han at den andre ikke kan si det oa han bare seyrer ulviklingen gjennoi ta rnonopol pa argumenter som han og generaliseringer); s 1ik oppnar at han selv slipper 5 vare det. - det" "De fleste Nordmenn jobber og gar pa skole sammen ned utlendinger, men likevel snakker de l iberal-konse rva t ive (fordi de konservere r ), orir ''Frykten for det ukjente'r; Hvem er det som er ukjent! De er jo overalt! Kansje on man erkjente at det like mye er "Fortrengningen av det ukjent.e'r son er opphavet. ti1 rasismen i lamfunnet, s6 vi1le man s1ippe og lure seg selv ti1 e tro at vi har ukjente iblanl oss? Hvor lenge skal de fortsette og sternple Musliner som "Ukjente" for A ree.tferdigg j@re sin egen agenda - nemlig rrfor t rengningen av det ukjente"?" lo

15 "Var spissborgernes raseri over t'son on Nasisne noengang kunne vere noe nytl!'r darlig samvittighet, el1er hennet aggresjon ovei at noe de selv er men son de vil holde skjult, gjernme bak rangorden og mekanismer, plutselig viser seg_apent og util;lort - ja, den marsj6rer nedover'gaten og proklamerer del hoylytt! Det samme er kansje ti1fe11et. med "Satanismen bunnlose morke" son Ungdommer rna redd6s fra A falle ned i; der de er menneskeforakt erlig og Apent, nens de selv bare klarer 5 gjore det skjult; er hele var moralske begrepsvirkelighe t bare et skalkeskjul, for..hykleri? Vi klarer ikke A hevde oss psykologisk som "Brutale bo11er" og finner en mer passende rnetode; naai: CoaE og Ondt er kansje Godt - bare netoden gjot dem God og Ondlrl "Den egentlige Gud lerer deg a overvinne dine erfaringer og deres behov, ikke e reltferdiggjore dem" "Den begrensede ti1 Ondskapen" Identitet son kollektivet pa forer oss er opprlnnelsen Itlengselen etter opphavet er bade det. Godes og det Ondes opprinnelse" 'tsiler ror a konplisere bildet: lengselen etter opphavet er det ondes opprinnelse, lengselen ett.er a definere og slik kont.rollere opphavel er det Gode s opprinnelse" "Den egentlige Gud 1ar nennesket gi navn ti1 tingene for A forse6 dem, og virke sammen med dem - ikke for 5 fa makt over dem', "Den onde tror han kan oppna med voldelige nidler det den Gode ikke vi1 unne ham ned fredelige nidler[ "Det. finnes overbevisende argumenter, ogsa for darlige saker - nan ma ikke vurdere bare argumentene rasjoneli, men man m6-ogsa vurdere sakpn 'l^aa innai tll "Den Ahstendige og Respektable spissborger sliter med A se forskjellen Pa opproreren son har rett. og er rasjonell, og pe opproreren som Lar feil og er I rras jone11" "Forskjellen pa de Gode og de Onde ligger like mye som noe annet i at man ikke vurderer den Godes motiver" l7

16 "Mange vanlige nennesker hater og frykter Darwinismen fordi den sier at i nat.uren er det en-konstant kamp, mens deres egen underlrykkelse av de utsultede ' forslatte og elendige - byt.tedyreie, er ikke en kamp, men en rettnessig bekjempelse av Umoral" "Spr6ket gjenspeiler kun Sosial stalus, og hindrer oss derfor i A komnunisere uten andre metoder enn ideene (ord, argumenter, begreper, fo1e1ser, herske teknikker, A f6 siste ordet) I oe ideer vi1 av nalur betvinge den andre: overbevise, forandre, st6mple - rent ut. sagt -unyndiggjore og umenne ske l iggj ore andre som babiende, i11- eluktende sosiale og psykiatriske ui1ie1ler" "Den- egentlige Gud ftigjor seg fra de Kristne og religiase psykologiske vrangforestillingene, og bruker de Irrasjonelle folelsene, elter at de er renset for hevn og maktvilje, ikke som kilde ti1 undertrykkende noral - men son kilde ti1 livskraft: ti1 erlishet. overfor seg se1v, til A n6 bunnen i egne erfaringer, til 6 t.enke dypere rundt. et tema" "Den egentligg Gud hater ikke bare a1le Menneskels sma synder, men hat.er det. i form av Sosiale fordommer og Sosial kontroli - d6t som er grunnet i det Gud hater nest: A ofre andre mot deres vilje, for egen vinnings skyld - uten at de engang vet hva som Lraff den, spesielt n6r ugjerningen skjer i eneron og aldri vi1 b1i oppdagei.', - "Den egentlige Gud hater srnalig rangorden: fordi han onsker at du skal kunne gjore det rangen_hindrei deg-i 6 gjore - oppfylle -dir,.,"r.rr, na ditt m61, uttrykke ditr potensiale" "Den egentlige,gud hater bare ondskapens Kreativitet (tortur, hersketeknikker elc)'l "Den moderne Kunstelsker respekt.erer Kunstneren som en Kapitaristisk, velutdannet. representant foi en sosial rangorden - attuili-som i gam- 1e dager, men na er ikke kunstneren Geniall ren.to.rrii-rian gsor runs_ten litt tryggere for oss ved 6 vare akkural son a1le oss aidre! Mennesket har modnet og kommel over sin Barndom: vi er ganske enkell ikke interessert i t'heltefortellinger som er storre enn 1ivet"1 Kuns! skal ikke vare "storre enn Livet"; vi trenger ikke noe som er storre enn oss se1v, vi vi1 b1i imponert over osi selv _ all v6r uilkjempede status;'vi belerer ikk; befolkninge" gj"""o*.i- a" u. analfabeter som ma lere Kristendom gjennom biider]"me., vi bel*rer dem. om deres plass i^hakkeorderen gjirrttor at Kuns! er Kapitalisrne, og kunstneren er sjefen; bare han veu hva som er god kunit" 18

17 "Lykke - sorn det oyeblikk da visdommen nan barer i seg fra fortiden begynner 1 a de skjulte, uf orl os t.e kreftene ta f orrntt "ForsEe forsok pa en definisjon av Gud: Gud er Utgangspunktet som andre definerer Begirseltrrutrav4u SaLan er reaksjonen som utgangspunktet igjen rettferdiggjor utgangspunktet med - Gud (de gode) er avhengig av Satan (de Onde) for A kunne oppfylle seg selv: de er utgangspunktee (og derned Gode) i seg selv men de behover andre for A kunne utove makt" "Andre forsok pa en definisjon av Gud: Gud er Rasjonelle Folelser - A tenke med folelsene, som Portugiseren uttrykker det; Gud er lidelse som man forholder seg kreativt og eksist.ensielt ti1, ikke frrasjonelt og grunseee - Gud er A triunfere gjennon rettferdighet; Gud er at uansett om du er Rasjonell e11er frrasjonell, se er du den siden av folelsen som er frigjorende" "ogs6 de Gode var avhengig av den Onde for A kunne utove rnakt" "Kansje vi1le de Gode ikke vare fri fra Ondskapen? Kansje vi1le de he1ler ha makt over den?" "Forsok pa et Inrnoralsk Gudsbevis: Ettersom Historien viser oss at Moral kan vere naturstridi-g, og det er vanskelig og rettferdiggjore dee gjennom Evolusjonen hvor de sterke styrer og de slett ikke er naturstridige - da rna Gud finnes for 6 bevise gjennon Hans Storhet Mennesket har en de1 av gjennom 5 vere skapt i Hans Bi11ede, at Friedrich Nietzsches over hundre 6r garnle forestilling om at moral, son fokils ttr pa det hinsidige, var naturstridg : (dette er "Det Irnrnoralist.iske Gudsbevis")" "Lykke - som Sosial status, som ogs6 er det sorn gjor at vi er Onde mot hverandre: er lykken derrned 0ndskap (e1ler et resultat av den?)" "Lykke - son sprak som ikke kan ut.trykke rang og Handlinger sorn ikke rommer det 6 handle nol noenrl "Lykke - som et samfunn der alle typer er fullt ut satt formet: der alt er i rette skikk - der Godr har- blit.t Godt og ondt har'blitt ondr. og ikke noe gar under falskt. navnr. 6en hvor den fulle formede Ond-' skap ikke er pedyttet den svakere naluren i en rangorden" I9

18 "Lykke - son 6 kunne unnslippe sin natur" "Lykke - sorn deg, s l ippe ner, son du at. andre mindre a matte sre Li1 vet er be t inge t generose naturer ikke rette for a1le deres ti1 tid og sted" har noen makt over sm6lige frustrasjo- rrlykke. som det 6 vite bedre enn noen og faktisk vere istand til A vise "Lykke - son at noen annens selvbilde ikke skal fe betydning for deg" "Det som kalles Moral og Unoral finnes ikke: det er voksensanfunne t s versjon av skoleg6rdens rangorden - (den peneste jenta i gaten, mobberen, bokormen); det hanler ikke om Moral og Umoril rnen oi personlighetstyper og naturer, og del son ka11es moral er rang-bekreftel se fordensterkerenaturen'ogde!sornka11esumora1-i@ hos den svakere naturen - voksensamfunnet har mye av de samme mekanismene (Sosial status, a1der, kjonn)" "La oss rense Moralbegrepet for all rang, a1le hersketeknikker, a1le fordomner, all hykleri - og 1a oss se om dere fremdeles har noe behov for 6 ka11e dere rnoralske!!!" "De code og Rett.ferdlge gir navn t..i1 oss og del vi er, for A slippe og argumentere mot oss og det vi er!" "Hva ska1. religionene inneholde_ og lare oss, n6r de ikke er noralske og konservative lenger? 0m de er liberale, finnes det ve1 andre krefter " som like mye duger til e gi oss det? DeE religionene gjor er A slyre oss i en liberal ret.ning - men de styrer oss iortsatt- "Akkurat som. i skoleg6rden: moral skjer pa deres premisser, ellers s6 skjer oee. 1l(ke r det hele tatt" "En del av hevnens natur er at den ikke foler noen skam e11er skyld over 6 hevne seg p5 feil person - folelsen av rett ligger i sinnet, ikke i personen del rettes mot.rl "En de1 av lykken er A vite at det du opplever na ikke er den egentlige deg, at def ikke er det egent.lige livet ditt - og selve lykken er A fa bekreftet det" 20

19 "Simple fordonmer far den avslorende den som foler seg beret.liget ti1 e erinenter pa egen befolkning, viser Ondskap er et utgangspunkl, og ikke blod6ren i pannen ti1 5 svulme; bega folkemord, el1er beg6 ekspikke tegn ti1 anst.rengelse - hans en reaks j on" "N6r de sku11e denne verden, entt bedomme hva som hadde og hva var det bare fanatikerne som som ikke hadde verdi i gjorde regning med mass- "Den Rasjonalistiske 0p t ini sme i et krus varm Sjokolade" "Psykiateren hadde ikke fordommer mot hans for inntakssamtale og se ut som klassen, seksuelt utilstrekkelig og ikke folte skam, mindreverdels skan; uildelt rollen som rasist" meg, der jeg saut p5 kontoret et fugleskremsel fra arbeidersosialt inkompetent - fordi han del gjorde jeg, derfor ble jeg "Kun den sterke kan vere tolerant: andres toleranse er nu11 verdl fordi den ikke inngar i et maktforhold ne11on likemenn" "- Du vil ha revolusjon, vi vi1 ha evolusjon! skrek den tildekkede, konservative, Muslimske Kvinnen til den yngre, utildekkede motdebaltanten, og fikk det nest.en til 6 hores ul som om de var pe samne side; evolusjon kan skje bade raskt og langsomt, og fredelige revolusjoner er mer varige enn voldelige - nen, viste det seg av avslulningsreplikken hennes, var hun bare redd for at den eldre Generasjonen sku1le skyves tilside, at rangordningen sku11e ge tapt, at en nodvendig endring sku11e motbevise en naktstruktur son el1ers ikke lot seg motbevise, bare fordi de var knyttet opp mot hverandre hun fryktet ikke liberalisrnen, men at den kom uforvarende, slik at den Elablerte Religionen ikke representerte den: Religionen, ikke det opprinnelige budskapet var viktig for henne" "A fole uten overtro og Lenke fornuftig uten e miste livsgleden og rnedlidenheten - det er et forsok p6 en begynnelse ti1 en syntese av Nei{tons Mekanikk og Ny-Andeligheten som kritiserer den" "0n den NewLonske Mekanikken er Gudlos og Livsfiendtlig, hvorfor skal livet og Mennesket som de seeter opp son motsetning, knyttes opp mot overlro, bankeander, drommende frrasjonalilet, kosnisk Intelligens, norke krefter i naluren, voldsromantikk og besok fra rommet.? - akkurat som om det ikke er det ukrenkelige 1ivet, rnen det ukrenkelige grumset i den som hat.er den Menne skefiend t l ige Mekanikken" 2I

20 "Psykiatrien (el1er oss selv! - og det sett - den eneste neten e og den noderne t.ids fornuft s t enknins tillater er verre! ) og se oss SeIv slik vi vil b1i b1i kjente med oss p5" ikke andre "Sykepleirne ved akut t.avde l ingen frykt.et. Shakespeare: dramaet, det sior-slagne spraket, de st.ore"temaeire; de synteb dee var farlig og se pa Mennesket som et. stort vesen, et kreativt vesen som kan dromme, slille store og viktige sporsmsl og som har storhet - a1t dett.e gikk imou det de trodde p5: 5 kontrollere de uslyrlige gjennom medisiner; men Shakespeare er ikke nodvendigvis a1le cyranners mareritt, slik son hos Aldous Huxley - det kan ogsa vare en ucmerket mste og lare arbe iderklas seungdon hvor pa rangstigen de horer hjemme, Li1 og med lare dem 51ese del for A hindre den i 5 sti11e sporsmal! A bruke Shakespeare ti1 e kontrollere hvilke sporsm6l som stillesl Hvilket paradoks!" "For min rnedlidenhet med menneskene er ingen Korsfestelse, men en rettferdighetssoken, som frelser ikke fra Synder, men fra Undert.rykkelse!" "Ufullendt: Jeg kledte meg som dern, jeg snakket som den, jeg oppforte meg son dem - fremdeles halet de meg, na for personlighetstypen min, det ene jeg ikke kunne gjore noe rnedl det kalte de psykisk sykdorn (de kalte det egentlig bare "Syk", - kansje sa jeg ikke sku11e- kunne benekte ae jeg var det!?), og den psykiske sykdommen matte de medisinere bort; likevel sat.t jeg igjen med ekstremist-sternpe1et.1,, "Det politisk korrekte sprakpolitiel vet vet at om du tvinges ti1 e snakke slik som de gjor, s6-b1ir det vanskeligere A uttry[ke k jet.terske meninger: del er utrolig hvor mange fo1e1ser, en veremate, som 96r tapt ned et ord!" ttmenne skene s en sterkere e tentt historie under et.t: natur son 1yver, og en svakere natur som forteller ttden normale onen" Sannhspissborger vinner ikke diskusjonen, han takler situasj- "Godt og OndL handler ikke om verdier, men om posisjoner" "Var det for 5 gi "Kvinner retten ti1 e k1e seg som de vi1" at Muhammed p6budre dem og dekke seg ti1 for A ikke vekke mennennes begjer, e11er var det for en annen mere diffus qrunn?" an

21 "Dualismen er ikke en kamp, nen en utnyttelse - (Anerikanerne mot Sta- 1in, Kristendonmen mot. Hitler, Egypt.erne not Jodene etc)" "Sagt B 6de mot Mani: det Godes og det Ondes opprinnelse og vesen er rang" 'rreligionen gjor gjennon Moralen det. andre gjor gjennom lovlosheten" "UfullendE: vi forstar ikke andre, og vi forst6r ikke oss selv - alt vi kan gjore er 6 oppleve var plass i rangordenen - "BAde maktmennesker og psykopater har det ti1 fe11es at de ikke taler 5 b1i ydmyke t " "Ondskap er det sternpel som gjor det lettere for de moralske Rovdyrene e utnytle, temne og dualisere oss - godt og ondt er mat" "For enkelte mennesker er det mer blasfemisk og sti1le sporsnal ved deres barneoppdrage l se, enn ved deres religion" "For var det ikke nettopp a11lid slik at menneskene bare evnet og unne hverandre frihet gjennom penger og sosial st.atus?tl "En bitter Kynikers hjercesukk: det er ingenting verdig i denne verden, ikke engang godhet.enrl "Forskjellen pa Godt og Ondt er at. den Onde rn6 radikaliseres for e b1i Ond" "I vert Psykiatri og utdannelsesstyrte samfunn kan man ikke gjore son heltene i fortidens store, Europeiske bragder: ikke vil1e gi avkal1 pa sin samvittighet, men heller b1i fattig og leve enkelt; psykiat.ri, fagvi t enskapene s statistikk, utdannelses-hysteriet det. gjor oss ti1 d6rlige nenneskerl den moderne Vest-Europeer har ingeo mora1, han har bare normalitet og utdannelse'l "Ot{ sinnssyke rnangler en funksjons-dimensjon, sa nangler normale en erk j ennel se s-dinens jon" 23

22 "0m psykia tr ikr i t ikeren ikke har en Psykisk syk sonn, sa er han kunnskapslos, og om han har deu, sa er han ikke objekriv: det finnes et ord for oss alle! Kommuniser gjennom handlinger, og ikke ord!" "Den religiose omvendes ikke til fienden som han hater (s1ik som nazisten, konnunisten og Satansiten), fordi det er ikke radikalisering, men biologi, som gjor at han hater fienden" "Den egentlige ufrihet er ikke fattigdom, eller tvangsekteskap - men at du"me snikke andres sorak" "Du er ikke helt fri, for du kan beskrive virkeligheten med dine egne o rdtt " Lykke, ma std son Lil at andre ikke har en reuumessig harme over deg, at du ikke rette for andre" "-4. fremme, bevare e1ler miste sin ro11e som utgangspunkt for virkeligheten, gjennom a utvikle e11er ikke A utvikle sin type og natur - det er sporsmalet!" "Tilverelsen er Lidelse, og vi lider fordi vi rn6 handle, og da er vi tvunget til A forholde oss, gi volden, fordommene og hykleriet et uttrykk - og det klarer vi ikke A gjore Spent og erlig" t'noe av problemet er vel nettopp at vi bare er tolerante og telrnodige der vi har en grunn ti1 A vere det." "For uten sosial status vi11e det ikke vart mulig og onske andre noe vond!, og uten ulike personligheter vil1e det ikke vart mulig og ikke unne andre noett "Og Sannhet! Det jeg erfarte sa dypt som en objektiv Sannhe!, som de, spissborgerne, var for uvitende ti1 A forsta - var bare min tilde- 1te el1er Uilkjempede ro1les erfaringer, og dens plass i rangordenen, som de behandlet ut av 5 reagere, ikke vere reaksjonen'l "Sannhet, det er der erkjennelsen ikke hele tiden drives videre mot etl nytt -utsynspunkt, men kan sla seg ti1 ro - ned el midtpunkt, og det kan den bare i maktforholdet; men det som kjennet.egner del er it der er helt uten erkjennelse - det er en gjensidig bekiefuelse, hvor utgangspunktet far stalus, og reaksjonen mister seg selv - den eksisterer kun son reaksjon pa den andre" 24

23 "Det fornermee henne dypt inn i hennes Engelske hjerte at det i Norge het Avisbud, og ikke budperson - for da niste! hun sin gudegitte rett til 3 utove sosial konlroll gjennom politisk korrekthet; kansje kunne man se det slik at de holder fast pa "Tolerante" og "Ikke-fornermende" betegnelser pa st.illinger (og mennesker!) - for 6 slik bevare sin posisjon?" "ondskapens sanfunnsnessige opprinnelse er sosial status: spissborgeren som ydnyker arbe iderklas segut. t en, og arbe iderkla s segutten som gar pa NasjonalistnoLer som TenAring" "Som Barn opplevde jeg en dag i Skoleg6rden hvordan den sosiale kontro11en falt sannen, for s6 A vekkes ti1 live igjen: en jenle hadde mlstet sin husnokkel son hun hadde i en snor rundt. halsen (hun var nokkelbarn, rnen de! var ikke noe negativt n6r barn av utdannede foreldre var det!) og en av lererne hentet en av hundene sine for A 1a den lukte pa henne og s5 finne nokkelen; - Du ronantiserer Hunder! sa elevene da hunden lette og lette uten noe resultat; a1le var nar ved 6 gi opp, da hunden plutselig gjorde tegn til 6 ha funnet nokkelen: - Det virket! ropte lereren. - Dette er var kunnskap! sa de elevene som st.o hoyere pa den sosiale rangstigen - vi hadde g6tt fra at 'rromant. is erings " argumentet mistet sin-maki da hunden fani nokkelen. det var ikke lenger allvitende, ti1 at a1t falt pa plass igjen; hvor behendig - men jeg hadde lert og se igjennom deml "Jeg forsto hvor i 11e virkelig det var i de ofret meg, for A selv kunne leve - n6r jeg s6 fattigkvart6iet" "Det som mer enn noe kjennetegner det Moralske nenneske er dets lyst ti1 e utove makt, til 6 ikke-fole seg ydrnyket - det kan kun forh6lde seg gjennom rang, og on rangen skyldes noe positivt (kjerlighet, anstendighet) sa vi1 de som er dissidenter fole skan og skyld om de forsoker.s frigjore seg (for hvem,, frigjor seg fra kjarligheren!), og de vil stemples som ekstremister!" "For a11tid var det de gode og rettferdige egentlig vi11e rned sin moral 6 kunne ut@ve mak!, ikke fole seg ydmyket, ikte forholde seg likeverdle' "Religion har s16tt an stilldr deres dypes te tidig vare moralske - "De har ikke moral, de blant alminnelige mennesker fordi det. tilfred- 1engse1, nenlig 6 bede kunne utove nakt og sannoe son er en komplet.t illusjon'l har s tra t egierrl z)

24 "De konfiskerte ikke. radioen min pa rommet for godt etuer at jeg hadde spilt for hoy nusikk, fordi de visst.e ve1 godt-at om jeg ble-fiatatt den mistet de nuligheten ti1 A befeste sirn posisjon i rangordenen ved A komme og banke pa doten og be rneg bestent om 6 dempe 1yden" "Min svakhet: at jeg a11tid matte underkaste mea; nin styrke: at jeg ikke horte pa det andre sa'r- 'rrstedetfor 5 snakke on et MulLi-kulturelt samfunn burde vi kansje onske oss et multi-moralsk samfunn? : for hvorfor er en,u"iim som onsker A innfore et. verdensomspennende Kalifat mer i overenssiernrnelse med vare nye "Fe11es verdierrr enn en Nasjonalist son sosker e diskrirninere enkelte borgere?' "De gode og rellferdige forsvarer at Muslinske kvinner bruker heldekkendg_ p1ae8 ved A henvise ti1 Klovner pa Sirkus som brukei "ri.rt", -. Klovner dekker seg jo ti1! Hvorfor f6r ikke de lov!; dette er et eksempel pa en "Nihilistisk logikk" sorn moralen er eksperter pa: 6 fa noe sorn ikke er i nerheten iv A vare det samme, ti1'a b1i det, gjennom folelsesmessig utpresning'i "Noe av det. mest fornernende mot noens Intelligens, og praktiske fo1- kevett, er A bli kalt uvitende nar du overfor deres ufolsomme arroqanse tvinges ti1 5 akseptere noe du vel er feil" 'rbeviset 1a i aggres j onen jeg mot.te da jeg skapte min egen rangorden" "Det a11er mest sarende var likevel A b1i kalt romant.isk oe uvitende av.; mennesker med en politisk agena son pa toppen av det f,e1e spilte pa rase og kjonn" "Det s1o l-eg ofte, i stunder av slor sorgfullhet, at det kansje var en stor svakhe! ved vart system at de med stor maki over andres-1iv. samtidig var de som kalte de son mat.t.e underkaste seg andres makt - for uvitende og romantiske: kansje var ikke uvitenhet og romantikk det egentlige problemet? I' rrmin st.orsle frykt var at de en dag sku11e ha et ord for hvert enkelt fenomen som de er imot, hvor ale er satt i ret.te skikk, hvor ordet de bruker ikke har en skjult agenda, ikke vekker folelsen av A vere d6rlig behandlet i oss, e, ikke f remster son hyklerisk eller grunsete - et ord hvor folelsesprosessen er brakt ti1 sin avslulning og ikke gir rom for skjulte, uforlosle krefter; for on du ikke klarer 5 bli sint, har du brukl hele din t.ypes regist.er og oppfylt dens folelsesnessige potensiale: utviklingen er over, og vi er frendeles undertrykket - frykt 0rde t.! 'l LO

25 "Idag er det respekt for Kvinner, som gir dem en definisjons-nulighet, og ikke brautende oppforsel son er tegnel pa Maskulinitetii det al Mannen har blitt voksen, har ogsa gjoru ham mindre selvstendigrl "Den sannest.e definisjonen p6 Fascisme er a opprette sin egen rangordentt "Rasisme b1e det mesl foraktelige av alt tenkelig fordi de nornale selv sluttee 6 vare detr! "Det^er nerkelig hvordan det er lettere, og mye av debatten rundt og ogsa kunnskapen rundt Ondskap oppstar, for dem A forst6 at noe er OndL ner andre er det - og hvordan det. Onde de andre er blir en motsetning til akkurat det samme ondet son de selv er! og dette ka11er de Kampen me11om Godt. og Ondt!t' "Kampen me11on Godt. og Ondt" og "Toleranse" er argumenter bruker sa den Kvinnelige Biskopen, ikke s6nne soil deg! : dette beviser at "Godt og Ondt." ikke er objektivt, eller men en overlevel se sme! ode for en gruppe" samfunnet "Det s1o neg ofte, det rnerkelige i hvordan Normalitet i en flokk var sa nart Eilknyt.tet stor, spraklig uttrykksevne: offeret. (51aven, Kvinnen, Arbeideren), har ikke, for de skjulte, uforlaste kreftene begynner 6 vise seg, de samme evnene til A skape ord, som fremkaller skirn og iky19 : og gjor de det, da ka11er vi dem I'Neologismer", den fag-fsykiatriske betegnelsen for Ny-ord, som en skaper Jelv; vi hverken kan e11er har noen rett t.il 6 hevde oss gjennon spraket., og all debatt i sanfunnet., ja a1t rnenneskelig samvai-skjer gjennom spreket (Rangorden og argumentene de bruker ior A fa ae! ei.i-a g3ore son de vil); forsoker vi 5 hevde oss sa beviser deu vraigforestiilin- 8!r, og de medisinerer oss og stuer oss bort!; - og hvorfor er Normalit.et som undert.rykkende Konsrservatisme knytiet ofp mot en sterkere spr6klig uttrykksevne? : Kansje fordi de trai sterkirie makrvilje fordi den naive livslysten er mindre, og de derfor trenger en sterkere utladning? Kansje fordi fordomner som ikke foler seg unornale har lettere for 5 gjore seg gjeldende? Kansje vi1 jeg en dag ha svaret?" "Folelsene de sa ikke var virkelige, og som var romantikk opprinnelisen og uvitenhel, ti1 min var ofle det som der presset gjorde meg mest fra lykkelig deres unforakt." 27

26 "Jeg lerte noe om Menneskets personlighet som grunnlag for hvordan vi oppfatter verden, nar jag min Kusines soster si: -Ikke press rneg! i dyp biteerhet over Barndonmens rangorden, der hvor fleg selv bare vi1le ha falt: -De! er bare slik det er! ; - vi oppfat.t.er hverandre gjennon var egen uperfekthet., og derfor kan vi aldri forsta hverandre, bare herske over hverandre, for uperfekthet - dee er et bedre rniddel til e herske og hykle enn 6 forsta og tilgi" "sykepleierne p5 rnstitusjonen skrot s!o1t og uhemmet av politiet som brukte Taregass mot gatepoblene - fordi de helst sa at scisiale endringer, (-som de visste var viktig, selv om de ikke helt var klar for den enns), sku11e komne deres soiiale gruppe" "Den som ignorererkvinner uten A vise noen interesse for dem har i Sannhet. begatt den storste krenkelse man kan gjate: han har fornektet grunnlaget for hele den sosiale rangordenen - den som virkelig vi1 vere selvstendig, han rn6 ikke nodvendigvis ha en masse pengerl re.t avvise 6 delta i De Kvinnelige Drama-fntrigene: det tilgir de deg a1dri, deres eneste mulighet Lil e fe utlop for sin kvinnelige svakheter er 6 binde Mannen t.i1 en Kamp om Kvinnen: fa harn ti1 6 delta i Drama- Intrigene ; den mann som t.ror han respekterer Kvinner, han har egentlig gett rett i fe1la som det hjelpelose offer han er : der del er Kvinner, er det ogsa en sosial rangorden" 'rkansje en dag vil Kvinner ta helt over i Politikken og Naringslivet? slik at Kvinners nakt ikke lenger me knytles opp not seksualitet og den sosiale rangorden? Da er d5t krealive grunnlaget for s amfunne t i den sosiale rangorden borte" "Kvinners Hemmelige drom har ve1 hele tiden vert 6 en dag kunne arve jorden som dens rett.messige herskere, og slippe unna nedverdigelsen i e nette splitte og herske gjennorn Guttene i Skoleg6rden sin sosiale rangorden; (for selv om de hersket gjennom denne iangordenen, sa falt.es det krenkende mot. deres intellisens - 6 m6tte bruke seksualitet for A oppna det;"1ikesti11ing", det er den nye Skol egard s- seksualite ten!" "r skoledagene var det bittert 6 erfare at de ikke respekterte deg eller hort.e pa deg for de hadde falt deg dit de ville - pa deres prenifser" "Gud er det navn de gir ti1 de folelser de ikke klarer A sta for, ApenL og erlig - uten stolle; - (noen ka11er disse folelsene "Ut.danne1se", andre igjen kaller dem "Normalitet") - menn skapte religionen og har mest av dette manglende folelsesmessige registeret, og fanger inn Kvinner,gjennom tradisjonen,..gjennom deres folelsesmessige behov og seksue11e apet.itt: kvinnene "Maskuliniseres" gjennom at de misler sin evne Li1 e uttrykke sine folelser og leres opp t.il A "Hate fordi Gud har sagt det", ikke fordi deres natur og vesen har behov for 6 f6 ut- 1op for sitt register og potensiale, og gjennom delle forandres deres 28