DETALJREGULERINGSPLAN FOSSHAGEN BARNEHAGE

Transkript

1 Plan-ID: Plan og næring Sogndal kommune DETALJREGULERINGSPLAN FOSSHAGEN BARNEHAGE Føresegner

2 Intensjon med planen Målet med reguleringsplanen er å leggje til rette for etablering av ny barnehage i Fosshagen i tråd med kommunestyret sitt lokaliseringsvedtak i sak 34/17 i møte Det er lagt til rette for hente/bringeløysing som ikkje belastar Fossvegen eller Trolladalen med biltrafikk (unnateke varelevering). For utfyllande opplysningar vert det vist til planomtalen datert. Arealføremål (PBL 12-5 og 12-6) I arealdelen til gjeldande kommuneplan for Sogndal er planområdet avsett til sentrumsføremål. Avgrensing av planområdet er synt i plankartet, dagsett, sist revidert, i målestokk 1:1000 (A3). Plankartet og føresegnene ligg til grunn for utbygging innanfor planområdet. Føresegnene er gjevne i medhald av plan- og bygningslova Planområdet omfattar følgjande reguleringsføremål (PBL 12-5 og 12-6): PBL 12-5, nr. 1 PBL 12-5, nr. 2 PBL 12-5, nr. 3 PBL 12-6 Bygningar og anlegg Offentleg tenesteyting, barnehage (o_bbh) Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur Gang- og sykkelveg (o_sgs) Anna veggrunn tekniske anlegg (o_svt) Anna veggrunn grønstruktur (SVG) Grønstruktur Friområde (GF) Omsynssoner i reguleringsplan Omsynssone Frisikt (H_140) 2

3 1. Innhald Intensjon med planen... 2 Arealføremål (PBL 12-5 og 12-6) Innhald Fellesføresegner (pbl. 12-7) Utfyllande planar og dokumentasjon (pbl. 12-7) Rekkjefølgjekrav (pbl nr.10) Eigarform (pbl nr.14) Bygningar og anlegg (pbl nr.1) Offentleg tenesteyting, barnehage Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur (pbl nr. 2) Gang- og sykkelveg Anna veggrunn teknisk anlegg Anna veggrunn grønstruktur Grønstruktur Friområde - o_gf Omsynssoner Frisikt, H

4 2. Fellesføresegner (pbl. 12-7) 1. Barnehagen og kringliggjande område skal utformast som ein pedagogisk institusjon for leik, læring og omsorg, med eit variert fysisk miljø som appellerer til aktiv bruk. Barnehagen skal ha ei heilskapleg utforming av bygningar og uteareal som opplevast som unik, og gir ein felles identitet for barna. Bygningar skal ha eit moderne arkitektonisk uttrykk som i skala og materialval harmonerer med denne intensjonen. 2. Følgjande rettleiarar og vedtekter skal ligge til grunn for utforming av utandørs og innandørs areal i barnehagen: Kunnskapsdepartementet sin rettleiar for utforming av barnehagens uteareal Barne- og familiedepartementet sin rettleiande norm for inne- og uteareal i barnehagar Vedtekter for barnehagane i Sogndal kommune 3. Prinsippa for universell utforming skal leggast til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av bygningar og anlegg, for å sikre god tilgjenge til uterom og bygningar for alle Ved søknad om tiltak skal det dokumenterast korleis universell utforming vert ivareteke Hovudgangsamband og andre gangsamband med offentleg funksjon skal vere trinnfrie og ha maksimal stigning 1:20 så langt dette er muleg ut i frå topografi Gangvegnettet kan verte supplert med brattare snarvegar, trapper og liknande. 4. Terrenginngrep ved nye tiltak skal skje mest mogleg skånsamt, med omsyn til både kringliggjande eigedommar og landskapet som heilskap. Korleis estetiske omsyn vert ivareteke skal komme fram av situasjonsplan og fasadeoppriss, samt vere skriftleg omtalt og vurdert i søknadar om byggjeløyve. Takkonstruksjonar for tekniske installasjonar som til dømes heishus, ventilasjon og varme, skal integrerast i byggvolumet på ein arkitektonisk god måte. 5. Søknad om tiltak skal dokumentere korleis handtering av vatn, avløp og overvatn er løyst gjennom VA-plan. Utarbeiding av VA-plan skal ta høgde for ein forventa auke i nedbør og følgje Sogndal kommune sin overvassnorm (2013) og VVA-norm (2004). For nye større bygg med tilnærma flatt tak (helling min. 5 %) eller med svak skråning, skal grøne tiltak vurderast for å forsinke og fordryge avrenninga. 6. Regional kulturminnestyresmakt skal ha frigjeve planområdet før det vert gjeve byggjeløyve. Ved funn av kulturminner pliktar tiltakshavar utan opphald å stanse anleggsarbeidet og varsle både Sogndal kommune og regional kulturminnestyresmakt. Tiltaket må i så fall ikkje takast opp att før kulturmyndigheita har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelt brot på desse vilkåra vil vere i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne. 7. Søkjar skal i samråd med Sogn Brann og Redning dokumentere at uttak for sløkkjevatn er tilstrekkeleg nært tiltaket. 8. Utanfor byggjegrenser kan det gjerast terrenginngrep for å sikre ei fornuftig arrondering. 9. Med grunnlag i dokumentert parkeringsdekning kan kommunen godkjenne at biloppstillingsplassar vert dekka utanfor eigedommen til tiltaket. I slike tilfelle skal det leggast fram ein tinglyst erklæring om bruk, som ikkje kan opphevast utan at alternative plassar er etablert. Tilsvarande gjeld for sambruk av parkeringsplassar. 10. Ved utforming av søknad om rammeløyve skal det i samråd med konsesjonær vurderast mogelegheit for tilknyting til fjernvarme. 4

5 3. Utfyllande planar og dokumentasjon (pbl. 12-7) Ved søknad om rammeløyve skal følgjande leggjast fram: 1. Utomhusplan Utforming, bruk og handsaming av ubebygd areal skal vere dokumentert ved utomhusplan for heile barnehagetomta (inklusive områder for parkering og tiltak mot støy og innsyn). I arbeidet med utomhusplanen må representantar for ulike brukargrupper høyrast (t.d. personale, barn, foreldre, ansvarlege for vedlikehald, råd for funksjonshemma). Planen skal utarbeidast i målestokk 1:500 og skal i naudsynt utstrekking syne: Plassering av bygningar, anlegg og installasjonar Koter og terrengendringar Utforming av leike- og uteopphaldsareal Interne gangvegar og stiar Disponering av parkeringsplassar Plassering av løysing for avfallshandtering Anlegg for sykkelparkering Tiltak mot støy og innsyn 2. VA-plan 3. Løysing for handtering av overvatn i tråd med godkjent overvassplan. 4. HMT-plan. 5. Løysing for eventuelle naudsynte tiltak mot radongass. 6. Løysing for avfallshandtering. 7. Løysing for handtering av interntrafikk; irekna biltrafikk, parkering, varelevering og tryggleik for mjuke trafikkantar. 8. Utforming av uteområde og hovudinngangar med særleg omsyn til gode og føremålstenlege løysingar for universell utforming. 9. Dokumentasjon på at konsentrasjon av helse- eller miljøfarlige stoffer i jord eller berggrunn ikkje overstig fastsette normverdiar for ureina grunn, jf. Ureiningsforskriften kap Uttale frå Sogn Brann og Redning om branntekniske tilhøve i prosjekteringa. 4. Rekkjefølgjekrav (pbl nr.10) Følgjande tiltak må vere ferdigstilt før bruksløyve eller ferdigattest vert gjeve: Kommunalteknisk infrastruktur, inkludert tilkomst for beredskapsressursar og sløkkjevatn. Avfallshandtering Leike- og uteområde Gang- og sykkelsamband Parkering. Parkeringskravet for barnehagen kan for bilar dekkjast som del av eksisterande parkeringsplassar på gbnr. 19/70. Det er føresett at eksisterande publikumsretta tenesteyting er flytta ut Sykkelparkering 5. Eigarform (pbl nr.14) Alle arealføremål innanfor planområdet skal vere offentlege, med mindre anna er nemnd særskilt i tilhøyrande føresegn. Det kan gjerast mindre justeringar i samband med oppmålingsforretning og jordskifte. 5

6 6. Bygningar og anlegg (pbl nr.1) 6.1 Offentleg tenesteyting, barnehage o-bbh 1. Føremål Feltet skal nyttast til barnehage. 2. Grad av utnytting Utnyttingsgrad vert rekna i prosent bygd areal (%-BYA) og skal være maksimalt 30 %. 3. Byggehøgder Maksimal byggehøgde for gesims er kote 28 m og for møne kote 30,0 m. 4. Plassering av bygningar Bygningar skal plasserast innanfor byggjegrensene. Der det ikkje er sett byggegrense, skal bygningane plasserast innanfor føremålsgrenser. Avstand frå eigedomsgrense skal likevel vere minst 4 meter, jf. pbl Funksjons- og kvalitetskrav til uteareal: 5.1. Leike- og opphaldsareal skal vere utforma eigna for leik og opphald, ha gode lokalklimatiske tilhøve, god samanheng og gjerdast inne. Utomhus inngår ikkje vegar, parkering eller anna utilgjengeleg areal i leike- og opphaldsareal Leik krev variasjon i terreng. Ulendt terreng fremjar utvikling av fysiske ferdigheiter hjå born. Tomta må også ha flate parti. Det bør vere om lag 2/3 flatt areal til leik, og 1/3 ulendt, det vil seie brattare enn 1: Det skal planleggast areal for fysisk leik for større grupper som krev ei større tilnærma flat plass Nært bygningar bør det vere flatt med tanke på tilkomst og moglegheit for til dømes sykling, ballspel og paradishopping i desse områda Vegetasjon på tomta må vere hardfør, tilpassa klima, tole slitasje og bruk, bidra til leik, læring og undring og vere i størst mogleg grad allergivenleg Universell utforming, som mellom anna god tilkomst frå veg/parkering til inngang. 6. Funksjons- og kvalitetskrav til bygningar: 6.1. Material- og fargeval skal stå i forhold til kringliggjande bygningar og naturgjevne omgjevnadar Bygningar kan ha saltak, pulttak og/eller flatt tak, eller ein kombinasjon av desse Bygningar skal plasserast slik at terrengforhold, vegetasjon og bygg kan verke saman for å oppnå soner i le for vind Bygningar skal plasserast slik at leik- og opphaldsareal ute får best mogleg soltilhøve, men slik at det samstundes finnast område med skugge i varme periodar på dagen Det skal etablerast område under tak som er tenleg for plassering av barnevogner Bygningar bør plasserast slik på tomta at ein kan bevege seg fritt rundt heile bygget Bygningar skal ha ein markert hovudinngang og inngang til kvar avdeling Vindauga bør vere store og sikre lyse opphaldsrom, samt moglegheit for at dei små borna skal ha utsyn. 6

7 7. Parkering 7.1. Barnehagen skal ha 0.2 parkeringsplassar per born. Parkeringskravet kan for bilar dekkjast som del av eksisterande parkeringsplassar på gbnr. 19/ Barnehagen skal ha 2 parkeringsplassar for rørslehemma. Handikap-parkering skal etablerast i tilknyting til hovudinngang Barnehagen skal ha 0.1 sykkelplassar per born. Det skal etablerast sykkelparkeringsanlegg som del av eller i direkte tilknyting til bygningane. Sykkelparkeringsplassane skal vere lagd under tak og skjerma for ver og vind og tilpassast transportsyklar. 8. Avfallshandtering Avfallshandtering skal løysast under bakken eller integrert i bygningane og plasserast slik at avfall kan hentast frå o_sgs1. 7. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur (pbl nr. 2) 1. Områda skal nyttast til føremål som oppgjeve på plankartet. Mindre justeringar av avgrensing mellom dei ulike føremåla kan tillatast. 2. Det er tillate å etablere vatn- og avlaupsanlegg samt kabelanlegg i grunnen og å plassere stolpar for lys, innanfor areal regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Utforming av samferdsleanlegg skal gjerast med særleg omsyn til gode og føremålstenlege løysingar for universell utforming. 7.1 Gang- og sykkelveg o_sgs1 o_sgs2 o_sgs3 1. Gang- og sykkelvegane skal ha minimum 3,0 m breidde, i tråd med figur, og vere opparbeid for vinterdrift. Dekket skal vere asfaltert og slett, og bør inkludere skulder. Det bør ikkje vere for glatt og det skal vere fritt for hol og nivåsprang i lengdeprofilen. 2. Gang- og sykkelvegane skal også kunne fungere som tilkomstveg for utrykkingskøyretøy. I ferdselssona skal det vere fritt for hindringar i minimum 3,5 m samanhengande breidde. Oppbygging må skje på en måte slik at området tilfredsstiller Sogn Brann og redning sine retningslinjer for tilkomstvegar, irekna krav til stigning, akseltrykk og maksimale høgdeforskjellar. 3. o_sgs1 og o_sgs3 kan nyttast som anleggsveg i byggjeperioden. 4. o_sgs1 kan nyttast som køyretilkomst til barnehagen for handikappa, varelevering, renovasjon og anna som ikkje kan nytte parkeringsplass på gbnr. 19/ Ved etablering av o_sgs1 skal det gjerast tiltak mot friområde GF som sikrar at eksisterande tilkomst mellom gbnr. 19/71 og Foss gard vert ivareteken. 7

8 7.2 Anna veggrunn teknisk anlegg o_svt1 o_svt2 o_svt3 Områda sikrar offentleg veggrunn til naudsynte installasjonar, t.d. rekkverk, murar og grøfter. Installasjonar kan ikkje vere i direkte konflikt med frisiktsoner, køyreveg og/eller gang- og sykkelveg. Innanfor o_svt2 kan det etablerast parkeringsplassar ved behov. 7.3 Anna veggrunn grønstruktur SVG 1. Vegetasjonen på grøntareala skal ikkje vere høgare enn 0,5 meter og ikkje vere i direkte konflikt med køyreveg og/eller gang- og sykkelveg. Det kan plantast på ein tiltalande måte innanfor grøntareala. 2. Feltet kan vere privat, offentleg eller felles. 8. Grønstruktur 8.1 Friområde - o_gf 1. Området kan tilretteleggjast til bruk som naturområde for barnehagen. 2. Ved terrenginngrep som kan ha tyding for stabiliteten i skråninga, skal det gjennomførast ei geoteknisk vurdering og utarbeidast tilhøyrande rapport som tek for seg grunnstabilitet for feltet. 3. Tiltak for å fremje friluftsliv, turvegar og område for leik og rekreasjon kan tillatast dersom viktige økologiske funksjonar vert oppretthaldne. 4. I skråninga kan det etablerast terrassar med mogelegheit for å setje seg ned, leikeapparat og/eller dyrkingskassar. 5. I området skal eksisterande tilkomst mellom gbnr. 19/71 og Foss gard gbnr. 19/1 ivaretakast. Det kan ikkje gjerast tiltak som sperrer tilkomst til friområde o_gf. 9 Omsynssoner 9.1 Frisikt, H140 I tråd med vegnorma kan det innanfor omsynssonene H140_1 ikkje etablerast beplantning, gjerde eller andre tiltak høgare enn 0,5 meter. 8