MØTEINNKALLING. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf. kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall.

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: Tid: 12:00 MØTEINNKALLING Forfall skal snarast meldast til servicekontoret/utvalsekretær på telefon eller som kallar inn vara. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf. kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak, jf. forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3, skal melde dette til utvalsekretær i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem, jf. forvaltningslova 8, 3. ledd. Møtet er ope for publikum, med kan verte lukka ved handsaming av saker som inneheld informasjon som er unnateke offentlegheit. Saksdokumenta er lagt ut til offentleg ettersyn på Volda kommune si heimeside og på servicekontoret. Jørgen Amdam ordførar 1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 37/17 PS 38/17 OS 46/17 OS 47/17 PS 39/17 PS 40/17 PS 41/17 PS 42/17 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Volda fiskerihamn overtaking Rekneskapsresultat Volda kommune Spørsmål om løyve til oppstart av privat reguleringsplan for gnr 30 bnr 157 og 286 m.fl på Rotset. Avslutting av "Planid Reguleringsplan Rotsetfjøra I1 og Sp1-5. Søknad om økonomisk støtte til nytt lokale i høve riving av gamleskulen i Austefjorden Vurdering av takst i høve matpengar ved Hamna dagsenter Orienteringssak OS 48/17 Protokoll Fylkesmøte i KS Møre og Romsdal OS 49/17 OS 50/17 PS 43/17 RS 4/17 Tenestetilbodet i Møre og Romsdal Klage frå Nesset kommune over avgjersle frå politidirektoratet om lokal struktur i indre Nordmøre Referatsaker Felles samferdselspakke for Volda og Ørsta - Svar på søknad om fråvik for flyplasskrysset 2

3 PS 37/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 38/17 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte OS 46/17 Volda fiskerihamn - overtaking OS 47/17 Rekneskapsresultat Volda kommune 3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Heltne Arkivsak nr.: 2012/1380 Arkivkode: Utvalsaksnr Utval Møtedato 39/17 Formannskapet SPØRSMÅL OM LØYVE TIL OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR GNR 30 BNR 157 OG 286 M.FL PÅ ROTSET. AVSLUTTING AV "PLANID REGULERINGSPLAN ROTSETFJØRA I1 OG SP1-5. Administrasjonen si tilråding: 1. Med grunnlag i framlagde ide-skisser for utbygging av området, datert , lagt fram av Sporstøl Arkitekter AS på vegne av Sunnmøre Invest AS, finn formannskapet å kunne gje løyve til fremjing av ny plan som privat detaljreguleringsplan for området mellom Scana si bygseltomt 30/1-3 og småbåthamna, der arealbruksformålet for området 30/157 og 30/286 med tilstøytande areal vert tilrådd endra frå industri/kontor til bustad (ev bustad/næring). 2. Framlagd ideskisse datert , kan vere retningsgjevande for planlagt arealbruksformål, men vil ikkje vere bindande for endeleg utforming av plan. Gjennom planprosess må ein sjå nærare på tiltenkt bygningsvolum, byggehøgder og etasjetal, tilrettelegging av trafikale tilhøve og naudsynte uteopphaldsareal m.m, og korleis dette kan avstemmast mot omgjevnadane med etablert bumiljø og verna bygg/område. 3. Eksisterande bygningsmiljø og naustområde/fjøra sør for Naustvegen skal inngå i ny plan, der omsynet til bevaring av bygningsmiljø og sjøtilknyting skal avklarast og nyttast som viktig element i ny plan. 4. Ein skal ved ny plan ivareta også dei behov for tilkomst-, parkeringsareal m.v for Garveriområdet som var lagt til grunn ved tidlegare planframlegg. 5. Kommunen sin eigedom 30/286 skal inngå i plan og skal også i ny plan kunne nyttast for sikring av tilkomst til heile utbyggingsområdet og for tilkomst og parkering for Garvarbuda m.m. 6. Kommunen vil ta stilling til eventuell avståing av grunn frå 30/286 som det ut frå godkjent plan vil vere behov for, for å sikre samla utbygging etter plan når plan er utarbeidd. Ved regulering og i eventuell avtale vil det vere aktuelt å vurdere 4

5 kommunens eigne behov for areal til sentrumsnære bustader til ulike brukargrupper i området. 7. Med grunnlag i endra eigartilhøve og endra føresetnader knytt til Scana sine interesser og planar i området, ser kommunen positivt på initiativet til endra arealbruk for det aktuelle området. Ein endra arealbruk som skissert er i samsvar med intensjon i kommunedelplan Volda sentrum og tilhøyrande tettstadanalyse, om tilrettelegging for sentrumsnære bustader, og ynskje om å ivareta tilknyting mot sjøen. 8. Reguleringsarbeid - PlanID Rotsetfjøra I1 og SP 1-5",- dent del av plan som omfattar Scana sitt eksisterande areal på 30/1-3, vert slutthandsama og godkjent. Vedleggsliste: Formannskapet sak PS 60/16, den Sporstøl Arkitekter as - Søknad om løyve til oppstart privat planarbeid og behandling etter Plan- og bygningsloven (PBL) 12-3, 12-8 OG Vedlegg 1 til søknad. Vedlegg 2- presentasjon leilighetsprosjekt Uprenta saksvedlegg: Tidlegare saksdokument knytt til reguleringsplan- PLANID REGULERINGSPLAN ROTSETFJØRA I1 OG SP1-5. Saksopplysningar/fakta: Kommunen har over lang tid vore i dialog med Scana Volda om utvikling av industriområdet på Rotset. Dette både med omsyn til sikring av grunn til utvidingsareal for bedrifta, og mogeleg samarbeid og medverknad i utbygging på området. Ulike modellar for vidare utvikling av området har vore vurdert og det er signalisert vilje til kommunal tilrettelegging både i høve regulering og grunnerverv. I samband med dette vart det starta arbeid med ny reguleringsplan for området. PlanID "Rotsetfjøra I1 og Sp 1-5". Reguleringsplanen har ut frå denne intensjonen vore til handsaming i kommunen over tid. Planframlegg vart utarbeidd og vart etter vedtak i Formannskapet den , sak PS 151/13, lagt ut til offentleg ettersyn. Offentleg ettersyn vart gjennomført og det ligg føre mange merknader til saka. M.a har M.R. Fylkeskommune fleire merknader til saka. Ut frå den usikre situasjonen og varierande signal frå Scana-bedrifta har ein avventa vidare handsaming av plan. Frå Scana-konsernet har det no kome innspel om at dei ikkje ynskjer tilleggsareal som tidlegare var etterlyst. 5

6 Dei meiner no å kunne ivareta sine drift/byggebehov innanfor eksisterande areal, og har ut frå dette også selt gnr 30 bnr 157, den tidlegare Velsvik-eigedomen til lokalt firma som ynskjer å utvikle eigedomen til eit område for bustad og kontor/næringsformål. Den nye eigaren av arealet, Sunnmøre Invest as har vendt seg til kommunen og skissert planar for utvikling av området. I møte med administrasjon og ordførar den vart det lagt fram tankar for utvikling av området, der ein ynskjer kommunen sin medverknad i planlegging av området med tanke på slik endra bruk og utvikling av området. Ei viktig avklaring her vil være kva ein no gjer med det planprosjektet som har vore i gang, og som har vore ute til offentleg ettersyn. Spørsmålet vart fremja som sak til Formannskapet, sak PS 60/16, den Det vart her gjort fylgjande vedtak: "Saka vert utsett. Før vidare handsaming av saka, skal det haldast synfaring." Synfaring i området vart gjennomført som del av formannskapsmøte den Det vart gjort slikt samrøystes vedtak: "Saka vert utsett i påvente av moglegheitsstudie." Med grunnlag i dette har grunneigar Sunnmøre Invest as engasjert firma Sporstøl Arkitekter as til utarbeiding av slik "mogelegheitsstudie"/skisseprosjekt for ei tenkt utvikling av området. Utgangspunktet er arealbruksformål bustad, ev bustad i kombinasjon med mindre areal til kontor/næring. Vidare er ideskissa fundert på kommuneplanen sin intensjon om fleire bustader i/nær Volda sentrum, auka utnyttingsgrad og byggehøgder i slike sentrumsnære områder, og ynskje om tilgang til strandsona i og ved sentrumsområdet i Volda. Ideskisser er under vegs drøfta med kommuneadministrasjonen og tiltakshavar gav også ei førebels orientering til formannskapet i møte den Med brev av ligg det så føre formell søknad om løyve til oppstart av privat reguleringsplanarbeid for det aktuelle området. Utgangspunkt for planen er gitt i vedlegg til søknaden og utarbeidd skisseprosjekt for illustrert mogeleg byggevolum og byggutforming. Eg viser til vedlegg. Dette vil bli nærare gjennomgått i møtet. Administrasjonen har ikkje merknader til at det vert starta reguleringsplanarbeid for området i privat regi, jf. plan og bygningslova 12:11, og at utgangspunktet for planarbeidet skal vere bustadformål (eventuelt bustad/kontor/næring i 1/underetg i planlagde bygg). Ideskissene som er framlagt vil ikkje vere bindande for kommunen i den vidare vurdering av nytt planframlegg. Ideskissene kan vere retningsgjevande for planlagt arealbruksformål, men er ikkje bindande for endeleg utforming av plan. Her må ein gjennom planprosess sjå nærare på tiltenkt bygningsvolum, byggehøgder og etasjetal, og fasademessig uttrykk, og korleis dette kan avstemmast mot omgjevnadane med etablert bumiljø og verneverdig bygningsmasse. Intensjonen vil likevel vere den same som i vist ide-prosjekt, med bustad/og kontor som aktuell arealbruk, og der intensjon om sjøtilknyting og ivaretaking av strandsone/sjønært areal, samt god tilpassing mot den verna bebyggelsen vil vere eit overordna mål. 6

7 Vurdering og konklusjon: Administrasjonen vurderer initiativet til endra arealbruk som positivt. At dette også no synest avklara i høve til Scana sine behov og interesser er vesentleg, og ein avgjerande faktor i vidare planarbeid for området. Slik ny situasjon og nytt planformål gir også høve til å ivareta denne viktige delen av det gamle Volda og ei av dei få sentrumsnære naust og fjøreområda nær Volda sentrum. Ei slik endra planløysing og arealbruk vil også gjere det mogeleg å tilrettelegge større deler av sentrumsområde med tilgang til sjø. Jf intensjon i kommunedelplan Volda sentrum og tilhøyrande tettstadanalyse, om sjø og sentrumsnære bustader, strandpromenade og betra tilknyting mot sjø. Uavhengig av om området vert regulert av kommunen eller om det vert planlegging i privat regi, vil ein også kommunen sitt areal 30/286 inngå i plan. Det bør også då leggast til rette for at tiltakshavar etter nærare avtale kan ha opsjon for overtaking av arealet, ut frå dei behov for dette som vert avklara i godkjent reguleringsplan/formål. Her kan det også vere aktuelt å vurdere kommunens eigne behov for areal til sentrumsnære bustader til ulike brukargrupper, gjennom reguleringsprosessen og i eventuell avtale med utbyggar. Rådmannen vil presisere at kommunen må halde atskilt prosessar som vedkjem kommunen som reguleringsmynde og kommunen sin forretningsmessige interesser som vedkjem ev utbyggings- eller kjøpsplanar for eigne bustader. Prosessar som vil omhandle konkret utbygging eller kjøp i kommunal interesser må handterast i samsvar med lov om offentlege innkjøp. Dersom ein finn grunnlag for vidare planarbeid i privat regi slik søkt om, bør plan for sjølve Scanaområdet avsluttast ved formelle vedtak i Formannskap/Kommunestyre. Det var ikkje knytt motsegner til denne del av planen og det var ingen vesentlege merknader til planlagt arealbruk i dette området. Jf. tilrådinga til vedtak pkt. 8. Kommuneplanen Planlegging av sentrumsnære leilegheiter vil vere sentralt tiltak i høve kommuneplanen si målsetting for busetting, Volda i regionen og for Volda sentrum. Helse og miljøkonsekvensar: Planendring som skissert vil kunne ivareta omsyn til verneverdig bebyggelse og tilgrensande bumiljø på ein betre måte enn i tidlegare reguleringsframlegg til industri/kontor. Slik ny situasjon gir også høve til å ivareta denne viktige delen av det gamle Volda og ei av dei få sentrumsnære naust og fjøreområda nær Volda sentrum. Ei slik endra planløysing og arealbruk vil også gjere det mogeleg å tilrettelegge større deler av sentrumsområde med tilgang til sjø, jf intensjon i kommunedelplan Volda sentrum. Jf også intensjon om tilrettelegging av gangvegar/fortau og sikring av freda bygg/eigedomar gjennom plan. Økonomiske konsekvensar: Utarbeiding av detaljreguleringsplan i privat regi vil vere positivt for kommunen. Ressursar til planlegging kan då nyttast til andre viktige planoppgåver. Om kommunen sitt areal skal seljast for å sikre samla utbygging på området etter godkjent plan må ein kome attende til når plan er ferdig utarbeidd og utbygging på områda vert aktuell. Behov for investeringar i infrastruktur må eventuelt avklarast i utbyggingsavtale. 7

8 Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen spesielle, i det området er klarert for utbygging gjennom gjeldande reguleringsplan og kommunedelplan Volda sentrum. Naturmangfaldlova: Avklara gjennom overordna plan. Rune Sjurgard Rådmann Jørgen Vestgarden utviklingssjef Utskrift av endeleg vedtak: Sporstøl Arkitekter as Sunnmøre Invest as v/kay Ove Johansen Kopi: Scana Volda as Hamnegt. 24, box VOLDA Utvikling 8

9 Til Volda kommune Fast utval for plansaker Planavdelinga v/sakshandsamar Per Helten Postmottak. Sendes bare som e-post. Søknad om løyve til oppstart privat planarbeid og behandling etter Plan- og bygningsloven (PBL) 12-3, 12-8 OG Sak: Reguleringsplan for Rosetfjøra Endring gnr m.fl. Volda Kommune Viser til tidligere korrespondanse, møter og presentasjon av muligheitskisse i formannskapet, den Dei første skissene vart presentert for kommunen sin planavdeling, den Her vart det avklart planavgrensning som vist på vedlegg 1. På bakgrunn av dette vart vedlagt muligheitskisse utarbeida og presentert for formannskapet /planutvalget. Vi sit at med at skisseprosjektet vart godt motteke. På vegne av forslagstiller Sunnmøre Invest AS er det no ynskje om å starte privat detaljregulering for reguleringsplan for m.fl. Volda kommune. Sunnmøre Invest AS v/kay Ove Johansen vert formell forslagstiller av planen. Sporstøl Arkitekter AS vert plankonsulent og skal stå for utarbeiding av planforslaget. Vi ber om at kommunen behandla denne søknaden slik at det kan varsle/annonsere start av privat planarbeid i samsvar med plan- og bygningsloven (PBL) 12-3 og Vedlegg: 1 forslag til planområde. 2 Muligheitskisse presentasjon skisseprosjekt, datert Med vennlig hilsen Bjørnar Sporstøl Daglig leder Fagleder Plan bjornar@sporstol.no Tel: Før du skriver ut, tenk på miljøet Sporstøl Arkitekter AS Tlf:

10 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Vedlegg 1 planinitiativ: Diverse kart utsnitt. NB! Kartutsnitt er Ikkje i målstokk Utsnitt situsjonsplan skisseprosjekt - Leiligheitsprosjket Volda. Planområde og omkrinliggjande område. Viser til vedlegg 2. Planområdet har et samla areal på om lag 35 dekar. Av dette er 16 dekar sjøareal. Heile området er regulert frå før. Kartutsnitt med planområde (svart stripa strek) S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 10 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 1 av 7

11 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Utsnitt gjeldende arealdelplan for Volda kommune. PlanID Planorådet ligg i restriksjonsområde har formål induistri, bustadar og kulturminneområder for Garvarbuda. Planområde Kartutsnitt med planområde (raud stripa strek) - Kilde S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 11 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 2 av 7

12 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Utsnitt gjeldende reguielringsplan Rosetfjøra I1 og SP1-6 med forslag til planavgrensing - endring. PlanID Planområdet omfattar formål indusri, småbåtservice, kulturminne, museum, bevaringsverdige bygg, friområde og vegar. Kartutsnitt med planområde (raud stripa strek) - Kilde S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 12 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 3 av 7

13 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Utsnitt grunnkart med forslag til planavgrensing endring. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 13 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 4 av 7

14 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Utsnitt flyfoto med forslag til planavgrensing endring. Området er for det mest utbygget/utfylt. S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 14 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 5 av 7

15 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Planområder - Foto mot vest frå Ristevegen. Kilde: Google streetwiev Planområde - Foto mot nord frå Ristevegen. Kilde: Google streetwiev 2010 Planområde - Foto mot sør frå Ristevegen. Kilde: Google streetwiev 2010 S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 15 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 6 av 7

16 Planinitiativ - Vedlegg 1: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR ROSETFJØRA - Endring gnr.30/157 m.fl. - Volda Kommune Utsnitt Kart - risikosjekk. Kilde Det er gjort registreringar vedr. flaum, avløp, lausmasseflate, potensiell skredfare og kulturminne. Utsnitt kart Kulturminne. Kilde S p o r s t ø l A r k i t e k t e r a. s T e l e f o n O r g. N r M V A P o s t b o k s U l s t e i n v i k E - P o s t f i r m a p o s s p o r s t o l. n o w w w. s p o r s t o l. n o 16 S e n t r a l G o d k j e n n i n g Side 7 av 7

17 sprosjekt i Volda sentrum 17

18 Området Volda sentrum ligg ved Austefjorden og er omkransa av høge fjell på alle sider. Frå sentrum kan ein ta ferja til Folkestad,som eit ledd på E39 langs Vestlandet. Havnefronten i Volda er samansatt av ulike delar, blant anna ferjeleie, småbårthavner, store areal med industri og lite tiltalande fyllingsfrontar. Den er moden for revitalisering og tilrettelegging for tilgjengelegheit. Volda kommune har ynskje om ein samanhengande gangforbindelse mellom sentrum og museumsområdet ved Ristegarden. Området rundt sentrum er prega av einebustadar. Kommune har gitt klare signal om at dei ynskjer urbanisering, blant anna i form av leilegheitsbygg. Kommunedelplan for Volda sentrum sbygg Volda Flyfoto av Volda Om prosjektet P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :42:15

19 Tomta og nærmiljøet Tomta ligg ved sjøkanten, berre 700 meter sør for Volda sentrum. Mot sør grensar tomta mot eit småbåtserviceanlegg som igjen ligg tett inntil eit museumsområde med Ristegarden og ein verna Landingsvår. Mot nord grensar tomta mot eit område med historiske naust, og går ein enda lenger nord kjem ein til Scanaområdet. Mot aust ligg eit område som er prega av einebustadar. Tomta har vakker utsikt mot fjord og fjell, og solforholda er svært gode. Den austelege delen av tomta, mellom Naustvegen og Ristevegen ligg ubebygd. På den delen av tomta som ligg vest for Naustvegen, nærast vatnet, står det fleire industribygg som ikkje er i bruk. Sjøfronten består av delvis kaikant og delvis fylling. Det er gode solforhold på tomta. Vi har lagt vekt på at alle leiliegheitene skal ha både morgen/formiddags-sol og kveldssol på uteplassane. Diagrammet viser dei trafikale forholda rundt tomta, både for køyrande og mjuke trafikantar. Dei to nabohusa har utsikt til fjorden mellom bygningskroppane. Vi har lagt vekt på å danne store, grøne lunger mellom dei nye husa, men også som buffersoner til dei eksisterande bygningane rundt. Vi har stramma opp havnefronten på tomta, som i dag består av delvis fylling/kaikant. Den vil vere open for fri ferdsel og ligg som eit bindeledd langs vannkanten frå Volda sentrum til Ristegarden. sbygg Volda Forholda - diagram P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :42:19

20 Gjeldande reguleringsplan Oversiktsplan nytt prosjekt, 1: planavgrensing sprosjekt Volda Forslag til reguleringsplan Oversiktsplan 20 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Situasjonsplan5.rvt :32:29 Framtidig pumpestasjon

21 Bygningar og struktur Tomta er delt i to ved hjelp av Naustvegen. Vi har valgt å legge eit leilegheitsbygg på området mellom Naustvegen og Ristevegen og to bygg ved havnefronten. Leilegheitsbygg ved Ristevegen Dette bygget har 4 etasjer. På bakkeplan ligg garasjer, boder og teknsik rom, mens dei 3 øverste etasjene har leiligheter. Trapperommet ligg på austsida av bygget, saman med svalgangane som fører inn til leilegheitene. Leiligheitene er frå 67 m2-154 m2. Alle har sørvestlege altanar og havutsikt. Eigen parkeringsplass og sportsbod ligg i kjellaren. Innkøyringa til garasja er på framsida av bygget. Her er også gjesteparkering. Dersom ein kjem til fots frå Volda kan ein fylgje den planlagte gongveien heilt fram, og gå direkte inn i trapperommet frå austsida av bygget. Framtidig pumpestasjon Leilegheitsbygg ved Havnefronten Desse bygga har 6 etasjer. På bakkeplan ligg ein felles parkeringskjellar for begge bygga. Mot havnefronten er det plassert 2 seperate lokaler til næring. Desse areala kan også nyttast som leiligheiter dersom det er ynskjeleg. Lokala har flott utsikt utover fjorden, med store grøntareal utanfor vindauga. Dei har eigen inngang på bakkeplan i tillegg til inngongen frå dei felles trapperomma i bygga. Parkering til næringsareala ligg på austsida av bygget, i tillegg til plassane ved kvar inngong på kainivå. På plan er det plassert leilegheiter frå 59 m2-84 m2. På 5. plan ligg det ei toppeleilegheit i kvart bygg. Desse er 149 m2 og inntrekt frå resten av bygningskroppen. Alle leilegheitene har morgon/føremiddagssol og kveldssol på altanane. Ankomsten til desse bygga skjer frå Naustvegen. Dersom ein kjem gåande frå Volda sentrum er det god forbindelse med gangvegar heilt fram. Vi har hatt stort fokus på å danne gode uteområde til grøntog leikeareal. Det er også planlagt flytebrygger på nordsida av tomta. sprosjekt Volda Situasjonsplan 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Situasjonsplan5.rvt :50:50

22 sbygg Volda Perspektiv frå sørvest P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :42:50

23 sbygg Volda Perspektiv sett frå Ristegarden P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :43:02

24 sbygg Volda Perspektiv frå nord langs Ristevegen P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :43:11

25 sbygg Volda Perspektiv frå søraust langs Ristevegen P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :43:34

26 sbygg Volda Perspektiv frå bustad Gnr. 30/ P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :43:51

27 sbygg Volda Perspektiv frå bustad Gnr 30/ P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :02:11

28 m 149m m 84 m2 58 m2 155 m2 84 m2 58 m2 67 m2 84 m2 58 m2 67 m2 Ristevegen 84 m2 58 m m Naustvegen Parkeringskjellar Næringsareal Parkeringskjellar Tverrsnitt med terreng 1 1 : m 149 m2 84 m2 64 m m 84 m2 64 m2 84 m2 64 m2 84 m2 53 m2 Næringsareal Parkeringskjellar Tverrsnitt med terreng 2 1 : 300 sbygg Volda Snitt 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :57:05

29 Snitt frå sjøsida 1: m 149 m2 149 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 84 m2 Parkeringskjellar Snitt leiligheter 1:300 sbygg Volda As Snitt indicated 29 P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :57:14

30 34 p-plassar 5000 Teknisk 40.2 m² Bod 5 m² Bod 5 m² Bod 5 m² Bod 5 m² Kontorlokale m² Kontorlokale m² sbygg Volda Parkeringskjellar 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :41:51

31 2 A301 1 A301 Garasjer m² Teknisk rom 30.4 m² Garasjer 37.5 m² 58.5 m² 53 m² 58.4 m² 52.9 m² 84 m² 84 m² 84 m² 84 m² sbygg Volda 21 A301 Plan 1.etg 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :41:53

32 84.9 m² 67.3 m² 67.3 m² 84.9 m² 58.5 m² 64.8 m² 58.4 m² 64.7 m² 84 m² 84.1 m² 84 m² 84.1 m² sbygg Volda Plan 2.etg 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :41:55

33 84.9 m² 67.3 m² 67.3 m² 84.9 m² 58.5 m² 64.8 m² 58.4 m² 64.7 m² 84 m² 84 m² 84 m² 84 m² sbygg Volda Plan 3.etg 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :41:56

34 154.5 m² m² 58.5 m² 64.8 m² 59.5 m² 64.7 m² 84 m² 84.1 m² 84 m² 84.1 m² sbygg Volda Plan 4. etg 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :41:58

35 149 m2 149 m2 sbygg Volda Plan 5.etg 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :41:59

36 p-plassar Teknisk 40.2 m² Bod 5 m² Bod 5 m² Bod 5 m² Bod 5 m² Kontorlokale m² Kontorlokale m² sbygg Volda Parkeringskjellar - Bygg 1 og 2-1_200 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :04:17

37 m² 53 m² m² 84 m² sbygg Volda Plan 1. etg - Bygg 1 og 2-1_100 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :04:18

38 m sbygg Volda Plan 5. etg - Bygg 1 og 2-1_100 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :04:20

39 Garasjer m² Garasjer 37.5 m² Teknisk rom 30.4 m² sbygg Volda Plan 1. etg - Bygg 3-1_100 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :04:21

40 m² 67.3 m² 67.3 m² 84.9 m² sbygg Volda Plan 2. etg - Bygg 3-1_100 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :04:22

41 m² m² sbygg Volda Plan 4. etg - Bygg 3-1_100 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :04:23

42 sbygg Volda Situasjonsplan 1 : P:\1697 Kay ove Johansen - sprosjekt Volda\6 Tegninger og beskrivelse\61 Tegninger Ark\Skisseprosjekt\Bygg12.rvt :23:08

43 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Inger-Johanne Johnsen Arkivsak nr.: 2016/148 Arkivkode: 223 Utvalsaksnr Utval Møtedato 40/17 Formannskapet SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL NYTT LOKALE I HØVE RIVING AV GAMLESKULEN I AUSTEFJORDEN Administrasjonen si tilråding: Formannskapet finn ikkje å kunne imøtekome søknaden om økonomisk støtte Austefjord Bygdekvinnelag til nytt lokale i høve riving av gamleskulen i Austefjorden. Vedleggsliste: Søknad frå Austefjord Bygdekvinnelag v. Ingunn Johanne Holsvik datert 7. desember 2016 Informasjon vedr. søknad om midlar datert 16. februar 2017 Saksopplysningar/fakta: Austefjord Bygdekvinnelag sendte 7. desember 2016 ein søknad om økonomisk støtte på kr til oppussing av nytt lokale. Bygdekvinnelaget har fram til no hatt tilhald i «gamleskulen», men sidan den skal rivast så må dei ta i bruk andre lokale. Dersom dei får økonomisk støtte frå Volda kommune, så ønskjer dei å bruke midlane til å lage ein «kjøkenkrok». Søknaden blei administrativt avslått med grunngjeving i at det ikkje var sett av midlar på budsjettet til denne type tiltak. Formannskapet handsama avslaget som ei orienteringssak, og gjorde eit vedtak der formannskapet ba om å få tilsendt meir informasjon om tiltaket til bygdekvinnelaget og ei vurdering frå bygdekvinnelaget på om skulen kunne nyttast til lagsarbeid. Bygdekvinnelaget skriv (brev datert 16. februar 2017) at dei ser ei fleire ulemper ved å nytte skulen til lagsarbeidet deira. Skulen har ikkje nok lagringsplass til bygdekvinnelaget: Bygdekvinnelaget har mellom anna 5 vevstolar (3 av dei må stå oppe til undervisning), sofagrupper, stoler og bord, kjøkenutstyr, skap og anna inventer som dei ønskjer å ta vare på og å bruke i kafeen sin. 43

44 Bygdekvinnelaget arrangerer kafe ein gong pr veke i skuletida dette er truleg vanskeleg å kombinere med anna den vanlege skuleaktiviteten meiner bygdekvinnelaget. Det er også ei utfordring at det allereie er få ledige parkeringsplassar, og at det derfor ikkje vil vere nok ledige parkeringsplassar til dei som vil besøke bygdekvinnelaget sin kafe. Helse og miljøkonsekvensar: Austefjord bygdekvinnelag gir viktige bidrag til trivsel og sosialt samvær: dei ivaretek husflidstradisjonar og gjennom kafedrift kvar onsdag gir dei innbyggjarane i bygda ein møteplass. Økonomiske konsekvensar: Det er ikkje sett av midlar i budsjettet til denne type tiltak, og tiltaket må evt. dekkast av formannskapet sin disposisjonspost Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Vurdering og konklusjon: Volda kommune har ikkje noko ordning for tilskot til allmennyttige formål. Søknader frå lag og organisasjonar vert derfor avvist med bakgrunn i at vi ikkje har etablert tilskotsordning for driftstilskot eller eingongstiltak, men det blir arbeidd med å få etablert ei slik ordning i Kriterier og retningsliner vil bli gjort kjent når ordninga er vedteke. Det er sannsynleg at ordninga vil verte vinkla mot verksemder som driv aktivitet for barn og unge. Austefjord bygdekvinnelag kan ha moglegheit til å søke midlar frå denne ordninga når den er etablert. Rådmannen vurderer det som prinsipielt dersom kommunen gir tilskot til enkeltsøknader av denne karakter utan at det er sett i ein overordna samanheng for kva politikk kommunen skal ha for denne type søknader. Dette vil verte utforma gjennom retningsliner for kulturtilskot. Med grunnlag i at Volda kommune ikkje har noko ordning for dette, rår rådmannen til at søknaden ikkje vert imøtekomen. Rune Sjurgard Rådmann Inger-Johanne Johnsen sektorsjef kultur og service Utskrift av endeleg vedtak: Austefjord bygdekvinnelag v. Ingunn Holsvik 44

45 45

46 Til Okonomiavdelinga Volda kommune Rådhuset Volda Emac a.,2,z 3 1N&JCH Austefjorden Vedrorande riving av «gamleskulen» i Austefjorden. Etter at vi fekk melding om at «gamleskulen» skal rivast i nzerasteframtid, har Bygdekvinnelaget hatt ein storstilt flyttesjau for å flytte alt vårt jordiske gods til andre lokale. Laget har hatt tilhald i kjellarlokala i gamleskulen. Der har vi hatt bygdakafe ein gong i veka, og vi har ei lita «vevstove». I «vevstova» har skuleborna fått kjennskap til veving ved å lage kvar si lita rye. Inntekta til laget går mellom anna til tilskot til barnehagen, skulen, museet og kyrkja. I år har til domes museet fått pengar til nye gardiner. Vi har no fått lovnad på andre lokale vi kan nytte. Desse lokala må pussast opp. Dette er eit stort loft både økonomisk og arbeidsmessig for eit lite lag med 13 medlemer. Vi bed difor Volda kommune om å yte oss ei økonomisk stone. Vi er ikkje så kravstore, så vi bed om kr. Dette kan hjelpe oss i veg med gnmnarbeidet til ein kjokenkrok. Vi ser fram til eit positivt svar. PAforehand takk! Med helsing Austefjord Bygdekvinnelag //, /.., v/ IñgunnHolsvik leiar - Målfrid Bortnes kasserar Kopi til: Volda kommune 46

47 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Ingunn Gjengedal Arkivsak nr.: 2016/2048 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato 41/17 Formannskapet Kommunestyret VURDERING AV TAKST I HØVE MATPENGAR VED HAMNA DAGSENTER Administrasjonen si tilråding: Matpengane ved Hamna dagsenter har ikkje vore endra sidan 2015 og kommunestyret har i K-sak 166/16 vedteke å fasthalde dette nivået også for Formannskapet syner til saksutgreiinga og finn ikkje å ta initiativ til ny handsaming av matpengane for Hamna dagsenter for Vedleggsliste: Notat frå brukarutvalet ved Hamna dagsenter v/turid Tjugen. Betalingssatsar for helse og omsorgstenester Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Brukarutvalet ved Hamna dagsenter hadde møte Ei av sakene som vart spela inn til møtet var matpengetaksten. Fleire av medlemmene i utvalet reagerer på at taksten per i dag er for høg, og ynskjer difor ei ny vurdering av denne. Saksopplysningar/fakta: Brukarane ved dagsenteret blir i dag fakturert for kr 700,- per månad for heil plass. Dette dekker lunsjmåltid (brød, pålegg, mjølk, juice) samt kaffe eller te. Vidare dekker det feiringar av bursdagar og ekstra markering av jul, påske og sommar. Takstane har ikkje vore endra sidan 2015 og det er heller ikkje føreslått auke i denne taksten i Til samanlikning er taksten for frukost/lunsj for brukarar av dagsenteret for eldre 47

48 vedteke auka til kr 1000,- per månad. Dette er satsar som er prissett gjennom samarbeid med sjustjernekommunane. Kommunestyret har vedteke å ikkje endre satsen for matpengar ved Hamna dagsenter (K-sak nr 166/16) Rune Sjurgard Rådmann Svein Berg-Rusten Konst. helse og omsorgssjef Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: 48

49 VOLDA KOMMUNE Servicekontoret «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTN«POSTSTED»» Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2014/ / SVK/ SONHAV MELDING OM POLITISK VEDTAK - ENDRING AV BETALINGSSATSAR FOR HELSE- OG OMSORGSTENESTER Vi melder med dette frå at kommunestyret den , hadde føre ovannemnde som sak PS 166/16, der det vart gjort slikt vedtak: Eigenbetaling for kommunale omsorgstenester for 2017 vert slik: Praktisk bistand, herunder også brukarstyrt personleg assistanse: G= ,- Inntektsgrunnlag , pr. mnd <2G Inntekt< ,- 190,- 200,-* 2 3G , , , ,-** 3 4G , , , ,-** 4 5G , , , ,-** >5G ,-> 2.100, ,-** Timesats for enkelttimar, sjølvkostbeløp 357,- 357,-** Sal av mat: Kommentar Sal av middag på institusjon og bufellesskap 80 90** Sal av frukost i inst. og bufellesskap 35 50** Sal av kveldsmat i inst. og bufellesskap 35 50** Varm mat levert i privat heim ** Kald mat levert i privat heim Fullkost pr. døgn ** Fullkost pr. mnd ,-** Tenester: Kommentar Korttidsopphald på Statleg fastsett døgnpris * institusjon Dagopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Nattopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Tryggleiksalarm pr. mnd. Lik pris i sjustjerna ** Alarmknapp i bufellesskap Pr. mnd Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda

50 Leige av bodareal pr. mnd. Inkl. i husleige for dei i bufellesskap Overnatting for pårørande Legeloftet, Fjordsyn, døgnleige utan kost Leige av treningssal Eksterne personar/grupper, pr. time Leige av bibliotek ved Avstengt til lukka arrangement kaffistova Til konfirmasjonar Leige av kafeteria(kaffistova) Dagsenteret Kveld og helg, inntil 3. timar Konfirmasjonar mm Dagsenteret for eldre på omsorgssenteret: Tilbod på dagsenteret(tilbodet inkluderer ***) Kostnad pr. dag ***Dagtilbod med aktivisering og underhaldning ***Transport ***Middag og kaffemat Frukost kjem i tillegg for dei som ynskjer det 35 50** Kurdøgnpris: Utrekna etter statlege føringar Kurdøgnpris, kommunal kostnad pr. seng pr. natt Ikkje betalingssats 2.311, ,- Hamna dagsenter: Kva Pris Lengd Ein skuletime, bruk av sanserom inkl. berøringsterapeut. 600,- 45 min Ein skuletime, bruk av sanserom utan berøringsterapeut 300,- 60 min Matpengar, lunsj og kaffe mm. Lik sum med frukost x 20/mnd 700,-* 1 mnd *Alle satsar merka med stjerne vert fastsett i sentral forskrift. ** Satsane merka med to stjerner er prissett gjennom samarbeid med sjustjernekommunane. Satsane som står i kolonne 2017 er endra frå 2016, men dei statleg fastsette prisane er ikkje vedtekne endå, men når dei er gjort kjende endrar vi desse satsane. Endringane for alle nye satsar er gjeldande frå Sakutgreiinga med vedlegg følgjer vedlagt. Volda kommune, servicekontoret Sonja Håvik konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vår ref.: 2014/2184 Side 2 av 9 50

51 SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Svein Berg-Rusten Arkivsak nr.: 2014/2184 Arkivkode: 205 Utvalsaksnr Utval Møtedato 238/16 Formannskapet /16 Kommunestyret ENDRING AV BETALINGSSATSAR FOR HELSE- OG OMSORGSTENESTER Handsaming: Røysting (27 røysteføre): Tilrådinga frå formannskapet vart samrøystes vedteken. Vedtak i kommunestyret Eigenbetaling for kommunale omsorgstenester for 2017 vert slik: Praktisk bistand, herunder også brukarstyrt personleg assistanse: G= ,- Inntektsgrunnlag , pr. mnd <2G Inntekt< ,- 190,- 200,-* 2 3G , , , ,-** 3 4G , , , ,-** 4 5G , , , ,-** >5G ,-> 2.100, ,-** Timesats for enkelttimar, sjølvkostbeløp 357,- 357,-** Sal av mat: Kommentar Sal av middag på institusjon og bufellesskap 80 90** Sal av frukost i inst. og bufellesskap 35 50** Sal av kveldsmat i inst. og bufellesskap 35 50** Varm mat levert i privat heim ** Kald mat levert i privat heim Fullkost pr. døgn ** Fullkost pr. mnd ,-** Tenester: Kommentar Korttidsopphald på Statleg fastsett døgnpris * institusjon Dagopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Nattopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Vår ref.: 2014/2184 Side 3 av 9 51

52 Tryggleiksalarm pr. mnd. Lik pris i sjustjerna ** Alarmknapp i bufellesskap Pr. mnd Leige av bodareal pr. mnd. Inkl. i husleige for dei i bufellesskap Overnatting for pårørande Legeloftet, Fjordsyn, døgnleige utan kost Leige av treningssal Eksterne personar/grupper, pr. time Leige av bibliotek ved Avstengt til lukka arrangement kaffistova Til konfirmasjonar Leige av kafeteria(kaffistova) Dagsenteret Kveld og helg, inntil 3. timar Konfirmasjonar mm Dagsenteret for eldre på omsorgssenteret: Tilbod på dagsenteret(tilbodet inkluderer ***) Kostnad pr. dag ***Dagtilbod med aktivisering og underhaldning ***Transport ***Middag og kaffemat Frukost kjem i tillegg for dei som ynskjer det 35 50** Kurdøgnpris: Utrekna etter statlege føringar Kurdøgnpris, kommunal kostnad pr. seng pr. natt Ikkje betalingssats 2.311, ,- Hamna dagsenter: Kva Pris Lengd Ein skuletime, bruk av sanserom inkl. berøringsterapeut. 600,- 45 min Ein skuletime, bruk av sanserom utan berøringsterapeut 300,- 60 min Matpengar, lunsj og kaffe mm. Lik sum med frukost x 20/mnd 700,-* 1 mnd *Alle satsar merka med stjerne vert fastsett i sentral forskrift. ** Satsane merka med to stjerner er prissett gjennom samarbeid med sjustjernekommunane. Satsane som står i kolonne 2017 er endra frå 2016, men dei statleg fastsette prisane er ikkje vedtekne endå, men når dei er gjort kjende endrar vi desse satsane. Endringane for alle nye satsar er gjeldande frå Handsaming: Røysting (9 røysteføre): Tilrådinga frå administrasjonen fekk sju røyster og vart vedteken, to røysta imot (Sølvi Dimmen og Odd A. Folkestad). Vår ref.: 2014/2184 Side 4 av 9 52

53 Tilråding i formannskapet til kommunestyret: Eigenbetaling for kommunale omsorgstenester for 2017 vert slik: Praktisk bistand, herunder også brukarstyrt personleg assistanse: G= ,- Inntektsgrunnlag , pr. mnd <2G Inntekt< ,- 190,- 200,-* 2 3G , , , ,-** 3 4G , , , ,-** 4 5G , , , ,-** >5G ,-> 2.100, ,-** Timesats for enkelttimar, sjølvkostbeløp 357,- 357,-** Sal av mat: Kommentar Sal av middag på institusjon og bufellesskap 80 90** Sal av frukost i inst. og bufellesskap 35 50** Sal av kveldsmat i inst. og bufellesskap 35 50** Varm mat levert i privat heim ** Kald mat levert i privat heim Fullkost pr. døgn ** Fullkost pr. mnd ,-** Tenester: Kommentar Korttidsopphald på Statleg fastsett døgnpris * institusjon Dagopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Nattopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Tryggleiksalarm pr. mnd. Lik pris i sjustjerna ** Alarmknapp i bufellesskap Pr. mnd Leige av bodareal pr. mnd. Inkl. i husleige for dei i bufellesskap Overnatting for pårørande Legeloftet, Fjordsyn, døgnleige utan kost Leige av treningssal Eksterne personar/grupper, pr. time Leige av bibliotek ved Avstengt til lukka arrangement kaffistova Til konfirmasjonar Leige av kafeteria(kaffistova) Dagsenteret Kveld og helg, inntil 3. timar Konfirmasjonar mm Dagsenteret for eldre på omsorgssenteret: Tilbod på dagsenteret(tilbodet inkluderer ***) Kostnad pr. dag ***Dagtilbod med aktivisering og underhaldning ***Transport ***Middag og kaffemat Vår ref.: 2014/2184 Side 5 av 9 53

54 Frukost kjem i tillegg for dei som ynskjer det 35 50** Kurdøgnpris: Utrekna etter statlege føringar Kurdøgnpris, kommunal kostnad pr. seng pr. natt Ikkje betalingssats 2.311, ,- Hamna dagsenter: Kva Pris Lengd Ein skuletime, bruk av sanserom inkl. berøringsterapeut. 600,- 45 min Ein skuletime, bruk av sanserom utan berøringsterapeut 300,- 60 min Matpengar, lunsj og kaffe mm. Lik sum med frukost x 20/mnd 700,-* 1 mnd *Alle satsar merka med stjerne vert fastsett i sentral forskrift. ** Satsane merka med to stjerner er prissett gjennom samarbeid med sjustjernekommunane. Satsane som står i kolonne 2017 er endra frå 2016, men dei statleg fastsette prisane er ikkje vedtekne endå, men når dei er gjort kjende endrar vi desse satsane. Endringane for alle nye satsar er gjeldande frå Administrasjonen si tilråding: Eigenbetaling for kommunale omsorgstenester for 2017 vert slik: Praktisk bistand, herunder også brukarstyrt personleg assistanse: G= ,- Inntektsgrunnlag , pr. mnd <2G Inntekt< ,- 190,- 200,-* 2 3G , , , ,-** 3 4G , , , ,-** 4 5G , , , ,-** >5G ,-> 2.100, ,-** Timesats for enkelttimar, sjølvkostbeløp 357,- 357,-** Sal av mat: Kommentar Sal av middag på institusjon og bufellesskap 80 90** Sal av frukost i inst. og bufellesskap 35 50** Sal av kveldsmat i inst. og bufellesskap 35 50** Varm mat levert i privat heim ** Kald mat levert i privat heim Fullkost pr. døgn ** Fullkost pr. mnd ,-** Tenester: Kommentar Korttidsopphald på Statleg fastsett døgnpris * institusjon Dagopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Vår ref.: 2014/2184 Side 6 av 9 54

55 Nattopphald på institusjon Statleg fastsett 80??* Tryggleiksalarm pr. mnd. Lik pris i sjustjerna ** Alarmknapp i bufellesskap Pr. mnd Leige av bodareal pr. mnd. Inkl. i husleige for dei i bufellesskap Overnatting for pårørande Legeloftet, Fjordsyn, døgnleige utan kost Leige av treningssal Eksterne personar/grupper, pr. time Leige av bibliotek ved Avstengt til lukka arrangement kaffistova Til konfirmasjonar Leige av kafeteria(kaffistova) Dagsenteret Kveld og helg, inntil 3. timar Konfirmasjonar mm Dagsenteret for eldre på omsorgssenteret: Tilbod på dagsenteret(tilbodet inkluderer ***) Kostnad pr. dag ***Dagtilbod med aktivisering og underhaldning ***Transport ***Middag og kaffemat Frukost kjem i tillegg for dei som ynskjer det 35 50** Kurdøgnpris: Utrekna etter statlege føringar Kurdøgnpris, kommunal kostnad pr. seng pr. natt Ikkje betalingssats 2.311, ,- Hamna dagsenter: Kva Pris Lengd Ein skuletime, bruk av sanserom inkl. berøringsterapeut. 600,- 45 min Ein skuletime, bruk av sanserom utan berøringsterapeut 300,- 60 min Matpengar, lunsj og kaffe mm. Lik sum med frukost x 20/mnd 700,-* 1 mnd *Alle satsar merka med stjerne vert fastsett i sentral forskrift. ** Satsane merka med to stjerner er prissett gjennom samarbeid med sjustjernekommunane. Satsane som står i kolonne 2017 er endra frå 2016, men dei statleg fastsette prisane er ikkje vedtekne endå, men når dei er gjort kjende endrar vi desse satsane. Endringane for alle nye satsar er gjeldande frå Vedleggsliste: Uprenta saksvedlegg: Rundskriv I-1/2016 om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstenester Samandrag av saka: Vår ref.: 2014/2184 Side 7 av 9 55

56 Lover og forskrifter regulerer mykje av det kommunen kan ta betalt for når det gjeld helseog omsorgstenester. Nytt for året er at kommunane i sjustjerna Søre Sunnmøre har samarbeidd om utarbeiding av prisnivå for mange av tenestene innanfor helse- og omsorg. Endringane frå 2016 til 2017 skil seg stort sett på generell prisauke. Samarbeidet mellom kommunane har ikkje medført vesentlege endringar, då Volda har hatt eit prisnivå som har leie relativt likt oppimot det som no vart resultatet etter kommunesamarbeidet på prisfastsetjing. Saksopplysningar: Betaling for langtidsopphald på institusjon vert regulert i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstenester. Bebuarane betaler etter inntekt med ulike fråtrekksrettar. Dette er heilt regelstyrt og har såleis ikkje relevans i denne saka. Inntekta til den einskilde styrer også kva ein må betale for praktisk bistand, folkeleg kalla heimehjelp. Sentral forskrift regulerer satsen for inntekter opp til 2G, som no er kr ,-. For inntekter over 2G står kommunane meir fritt til prisfastsetjing. I årets framlegg er forslaget frå kommunesamarbeidet lagt til grunn. Den sentrale forskrifta som fastsetter satsar er ikkje vedteken endå, men lekkasjer om satsane har kome i forbindelse med endringar på betaling for institusjonsopphald der pasientar må dele rom. I framlegg til vedtak er desse tala brukt. Tidlegare år er desse tala først blitt kjende når ny forskrift har blitt sendt ut på nyåret. Her er satsar frå nokre kommunar slik dei var i Abonnement og timesats for praktisk bistand pr. mnd. <2G 2-3G 3-4G 4-5G >5G Timesats Volda Ørsta Ulstein Hareid Vanylven Herøy Sande Tryggleiksalarm, abonnementskostnad pr. mnd. i 2016 Volda Ørsta Herøy Ulstein Sande Hareid Vanylven Mot alarmsentral I bufellesskap Det er skilnad på det forskrift kallar dagopphald på institusjon og det som er dagsenteret for eldre. Dagsenteret for eldre legg vinn på å gi eit fagleg godt tilbod med aktivisering, trening, kulturelle opplevingar, turar, matlaging og mykje meir. Det er sterkt fokus på førebyggande helsearbeid ved å legge til rette for at folk kan bu heime så lenge som råd. Dagopphald på institusjon er lite brukt hjå oss, men då blir tilbodet gitt i institusjonsavdeling og innhaldet skil seg frå det dagsenteret kan gi. Dette er forklaring på kvifor det er forskjell på statleg fastsett sats for institusjonsopphald og våre dagsenterprisar. Hamna dagsenter har bygd opp fleire sanserom og kompetanse på berøring. For mange er bruk av desse romma viktige stimuli for ei positiv utvikling. Prisane gjeld for dei som ikkje er tildelt plass på Hamna dagsenter, men likevel vil nytte seg av tilbodet på Hamna dagsenter. Helse og miljøkonsekvensar: Ikkje vurdert Vår ref.: 2014/2184 Side 8 av 9 56

57 Økonomiske konsekvensar: Ikkje konkret utrekna då fleire satsar vert endelege først etter at nye forskrifter er vedtatt sentralt. Ein kan likevel grovt kalkulere samla inntektsauke på ca ,- om desse endringane vert ståande. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje vurdert Vurdering og konklusjon: Dei ulike betalingssatsane for omsorgstenester blir endra årleg. Dei fleste endringane vert justerte på grunn av generell prisauke. Prissamarbeidet kommunane imellom på mange av desse tenestene er fornuftig. Ein fordel er at prisane kan leggast inn i fagsystemet Gerica og fakturerast utifrå tenestene brukarane er tildelt. Dette vil kunne spare merkantilt arbeid. Nokre prisar er uendra frå 2016, andre har fått påslag. Det er ingen nye tenester det vert krevd betaling for i Rune Sjurgard Rådmann Jorunn Anne Tomasgard Helse- og omsorgssjef Utskrift av endeleg vedtak: Servicekontoret Tildelingskontoret Klageinstans: Vår ref.: 2014/2184 Side 9 av 9 57

58 Brukarutvalet vi Hamna Dagsenter Hamna VOLDA LAI VIt.-) 1 Volda Volda kommune MATPENGAR PAHAMNA DAGSENTER Mandag hadde brukarutvalet for Hamna dagsenter mote, ei sak som var oppe var at brukarar ved dagsenteret betalar ein hog takst for måltidet som dei får der. Dei betaler ein sats 700 kr. Pr mnd., for eit brodmåltid pr. dag, satsane er politisk bestemt, og Hamna forheld seg til dei. Til samanlikning kostar det for 100 % plass i barnehagane kr. 350,- og på SFO kr. 205,- i matpengar pr. mnd. Dette synest vii brukarutvalet er urimelig, og ber kommunestyret vurdere dette snarast. Med helsing Turid Tjugen 58

59 PS 42/17 Orienteringssak 59

60 FYLKESMØTE I KS MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 13:00 14:00 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde - Bankettsalen Møteleiar: Fylkesstyreleiar Anders Riise Til stades: 45 utsendingar frå kommunane i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune Frå administrasjonen: Gunnar Bendixen May-Ann Bruun Toril Brodahl 1 60

61 SAKLISTE Fylkesmøte i KS Møre og Romsdal kl. 13:00 14:00 Side Saksfremlegg 17/1 15/ KS Møre og Romsdal - Årsmelding for /2 16/ Retning for fylkesstyrets arbeid i /3 16/ Tariff Uttale til debattheftet 4 17/4 13/ Uttalar frå Fylkesmøte i KS Møre og Romsdal

62 Opprop. Det var ingen merknad til innkalling og sakliste. Saksfremlegg 17/1 KS Møre og Romsdal - Årsmelding for 2016 Vedtak Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal godkjenner Årsmelding for Samrøystes vedteke. [Lagre] 17/2 Retning for fylkesstyrets arbeid i 2017 Vedtak Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal slutter seg til målene i Hovedstyrets plan for 2017, og ber styret i Møre og Romsdal ha særlig oppmerksomhet på disse sakene: 1. Innovasjon og styrking av folkestyret skal være viktige tem KS Innbyggernes medvirkning vil være avgjørende både for å sikre fortsatt legitimitet for lokaldemokratiet og for å bidra til inkludering av alle grupper i samfunnet. KS Møre og Romsdal skal styrke dette arbeidet gjennom å sette temaene på dagsorden på egne KS som ønsker å styrke sin innsats på disse områdene. 2. Klima og miljøarbeid skal være et viktig tema til oppfølging i Særlig ønsker styret å ha fokus på beredskap og tilpasning til de klimaendringene som vil komme. Som kystfylke er det særlig viktig å sette spørsmål om miljøutfordringene i tilknytning til havet på dagsorden. 3. Den demografiske utviklingen i Møre og Romsdal krever politiske grep. KS Møre og Romsdal skal arbeide interessepolitisk for å styrke attraktiviteten til fylket, særlig med tanke på unge i etableringsfasen. 4. Attraktive byer og regioner vil være en nøkkelfaktor i arbeidet med å styrke kommunenes og fylkets attraktivitetskraft. KS Møre og Romsdal skal arbeide interessepolitisk for å bidra til best mulig rammebetingelser, samt tilby medlemmene støtte i sitt lokale arbeid. Samrøystes vedteke. I tillegg vart desse tre momenta spela inn som tema til oppfølging: - Likestilling av vaksenrett og ungdomsrett i vidaregåande opplæring - Utflytting av statlege arbeidsplassar KS bør jobbe for å få ein rimeleg del av desse arbeidsplassane til Møre og Romsdal - KS sitt debatthefte bør handsamast i alle kommunestyra. Fylkesstyret vert oppmoda om å ta kontakt med ordførarane i forkant av handsaminga. [Lagre] 3 62

63 17/3 Tariff Uttale til debattheftet Vedtak Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal vedtar følgende uttale til debattheftet for mellomoppgjøret 2017: 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? Kommunene mener at en eventuell økning i midler i oppgjøret skal gå til lokal pott. Midlene bør gå til økning av potten, subsidiært til endring av virkningsdato. 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Hovedavtalen er utviklet over år, og fungerer godt som rammeverk. Avtalen er et godt verktøy for samhandling og man ser ikke behov for endringer nå. Enkelte innspill kan likevel tyde på at det er behov for en tydeliggjøring knyttet til arbeidsgiver og tillitsvalgte sine gjensidige retter og plikter. Dersom det ikke er tjenlig å gjøre endringer i HA, bør en se på om opplæring i avtaleverket skal styrkes. Det kan her være gunstig å bruke nettkurs og/eller webinar. KS Læring er en digital læringsarena som kan være en ypperlig arena til e-læringskurs i både Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen for ledere og tillitsvalgte, eventuelt webinar. Ved å bruke nettkurs kan alle berørte inklusive nyansatte få anledning til opplæring. 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213): Nyttiggjort kompetanse er avgjørende for kvalitet i tjenestene. Kompetanseutvikling må skje gjennom samarbeid på arbeidsplassen. Det oppleves utfordrende kun å disponere rundt 3/4 av lærernes årsverk. Det ansees som viktig å få ryddet plass til mer fellestid, for å sikre kvalitetsarbeid i skolen. Bl.a. tid til kollektivt utviklingsarbeid og team-planlegging. Tilstedeværelsen bør økes, gjerne til 7 timer pr dag/35 timer pr. uke i 38 uker (i tillegg til planleggingsdagene). Avtalefestet tid på ungdomstrinnet bør økes til minimum den samme som for barnetrinnet. Gradvis avtrapping av avtalefestet tid fra barnetrinn til ungdomstrinn til videregående er en misforståelse knyttet til forståelsen av antall undervisningstimer. Økning i avtalefestet tid bør begrunnes med økt faglig samarbeid. Forhandlinger om arbeidstid bør ikke legges til den enkelte skole eller kommune, dette bør være bestemt i den sentrale avtalen. Flere kommuner opplever gode prosesser lokalt, men de lokale prosessene har i liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen. Generelt er det en oppfatning at det er behov for en utvidelse av avtalefestet tid i skolen. KS Møre og Romsdal ønsker at partene sentralt ser på om graden og innretningen av detaljer i avtalen kan endres, slik at avtalen på en bedre måte støtter opp om det partene er enige om i formålet til avtalen. 4 63

64 Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201): Denne avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurs i barnehage, SFO og skole. Planleggingstiden for pedagogisk personale som er lagt til barnehagen må videreføres. De fleste kommunene støtter også KS sine vurderinger om at minimumstiden til planlegging, fire timer, ikke bør økes. Arbeidsgiver må ha styringsrett over arbeidstiden, og man må på det enkelte arbeidssted sikre den løsning som fungerer best. Det er behov for både tid til individuelt arbeid og samhandling. Det er viktig at den «ubundne tiden» på minimum fire timer pr. uke for pedagogisk personale er knyttet til arbeidsplassen. Dette gir ledelsen anledning til å fordele tid til faglig samarbeid, planlegging, forberedelse og tilrettelegging av aktiviteter på en hensiktsmessig måte. Kommunelegeavtalen (SFS 2305): Det er innspill fra få kommuner til kommunelegeavtalen. Kommentaren fra Smøla kommune kan være representativ for kommunene: Legevakt utgjør en betydelig del av avtalen og flere av endringene har vært arbeidskrevende å gjennomføre og samtidig gitt kommunene økte kostnader. Spesielt for små kommuner i legevaktsamarbeid, og fordi legevakt kun utgjør en del av legenes arbeidsforhold har noen av endringene vært utfordrende. Legevaktgodtgjørelsen er fra 1.1. pensjonsgivende som tilleggslønn. For at tilleggslønn skal kunne gjøres pensjonsgivende er det en forutsetning at godtgjørelsen gis som årsbeløp og utbetales på samme måte som ordinær lønn jf. HTA kap 3 pkt Endringen forutsetter i langt større grad at oppsatt vaktplan følges, fleksibilitet med f. eks endring eller bytte av vakter reduseres. Kompetansekrav til legevaktlege skjerpes og kommunene pålegges en kostbar bakvaktordning for leger i legevakt som ikke fyller kompetansekrav. Dette gjelder pr. i dag turnuslege, men fra er det kun lege som er spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste som kan ha legevakt alene. Hvis ikke legen fyller kravene, må legevakten ha kvalifisert bakvakt. Smøla kommune vurderer at nye kompetansekrav til legevaktlege vil gi mange kommuner store utfordringer, praktisk og økonomisk, og mener kravene bør vurderes på nytt. 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Det stilles høye krav til kvaliteten på tjenestene vi leverer, og til effektiv ressursbruk. For at innbyggernes rettigheter og tilbud skal sikres, må medarbeiderne ha rett kompetanse. Når nødvendig kompetanse er nyttiggjort er den kommunens viktigste ressurs. For at de som står utenfor arbeidslivet skal ansettes i ordinære stillinger må de fylle kompetansekravene. Dette gjelder både kunnskap, ferdigheter, holdninger og evner. Kommunene har i dag ingen incentivordninger for kvalifisering til ordinære stillinger med unntak av lærlinger. Stadig flere stillinger har krav om formell kompetanse. Dersom man skal kunne rekruttere inn personer som står utenfor arbeidslivet må ekstern finansiering til oppkvalifisering av disse sikres. Tiltak (både praktisk og økonomisk) til arbeidspraksis, arbeidstrening og kompetansetiltak vil bidra til at flere kommer i arbeid. Ordninger med lønnstilskudd og lignende bør prioriteres. Kommunene rapporterer at de i stor grad tar i mot personer med behov for arbeidspraksis gjennom ulike tiltak. Fokus på å hindre utstøting av egne ansatte gjennom høy grad av tilrettelegging kommer også tydelig frem. 5 64

65 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Kommunal sektor har lang erfaring med å legge til rette for arbeidstrening i sine virksomheter. Fremtidsanalyser viser at en stor andel av dagens yrker ikke vil finnes om relativt få år. NAV må ha tett dialog med kommunene om kompetansebehov. Personer som står utenfor arbeidslivet må ikke kvalifiseres til jobber som snart ikke finnes. Det er nødvendig at NAV spisser sin innsats for å avklare hva personer som er arbeidsledige, eller som faller utenfor arbeidsmarkedet på grunn av nedsatt funksjonsevne, bør satse på. Det er ofte nødvendig med utprøving av flere forskjellige muligheter. NAV må bli bedre på individuell oppfølging av hver enkelt som skal ut i jobb. Det er også viktig å ha fokus på å beholde arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne gjennom oppfølging av sykemeldte og interne attføringstiltak. I dette arbeidet er tilgjengelighet og kontakt med NAV av stor viktighet. Det er et ønske at NAV har en tydeligere, tettere og mere aktiv del i oppfølgingsarbeidet. NAV bør også kunne yte en større andel av lønns- og tilretteleggingstilskudd som virkemiddel for å åpne opp for flere praksisplasser. Fleksibilitet i tiltak og tilskuddsmidler med mulighet for å kombinere jobb og opplæring er viktig. Samrøystes vedteke. [Lagre] Det vart votert over følgjande forslag til endring: Forslag frå utsending Eva Vinje Aurdal, Ålesund kommune 1) Omfanget av planleggingstid i forhold til de fysiske forhold på arbeidsplassen (hvor vidt det er tilstrekkelig kontorkapasitet mv.), må tas i betraktning. 22 av 45 røysta for og forslaget falt. Forslag frå utsending Tove-Lise Torve, Møre og Romsdal fylkeskommune: 2) Ta ut «gjerne til 7 timer pr dag/35 timer pr. uke i 38 uker (i tillegg til planleggingsdagene).» fra 2. avsnitt under pkt. 3, vedr. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213). 14 av 45 røysta for og forslaget falt. Forslag frå utsending Tove-Lise Torve, Møre og Romsdal fylkeskommune: 3) KS Møre og Romsdal ønsker at partene sentralt ser på om graden og innretningen av detaljer i avtalen kan endres slik at avtalen på en bedre måte støtter opp om det partene er enige om i formålet til avtalen. 24 av 45 røysta for og forslaget vart vedteke. Endringane er lagt inn i vedtaket. Etter avstemminga vart det påpeika av utsending Knut Sjømæling at to representantar hadde forlate møtet før avstemmingane. Det vart røysta over spørsmålet om ny avstemming og samrøystes vedtatt å la resultatet stå. 6 65

66 17/4 Uttalar frå Fylkesmøte i KS Møre og Romsdal Vedtak Høringsfrister Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal ønsker å gjøre Kunnskapsdepartementet oppmerksom på at korte høringsfrister gjør det meget krevende å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling i kommunene. En konsekvens av dette er minimal mulighet til gode og involverende politiske prosesser på lokalt nivå. Dette er meget beklagelig, da det er kommunene som i mange tilfeller har gjennomføringsansvar for de tiltak som ligger i de ulike høringer fra departementet. Fylkesmøtet vil fremheve at departementets behov for en kjapp og effektiv saksbehandling og beslutningsprosess vil virke mot sin hensikt dersom dette går på bekostning av lokalt politisk eierskap og gjennomføringsevne til de endringer som følger av de ulike høringene. Dette vil i så fall svekke det lokale folkestyret. Samrøystes vedteke. [Lagre] 7 66

67 Til kommunane i Møre og Romsdal MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Deres referanse: <Deres ref> Vår referanse: Stad, Dato Ålesund, Tenestetilbodet i Møre og Romsdal Møre og Romsdal politidistrikt vart etablert 1. januar 2016 etter ei samanslåing av Sunnmøre politistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Samstundes starta eit langsiktig endrings- og utviklingarbeid i det nye politidistriktet. Mange ventar seg mykje av den polititenesta som dei nye politidistrikta skal tilby befolkninga. Gjørvkommisjonens rapport etter 22.juli-tragedien og Politianalysen er viktige utgangspunkt for det utviklingsarbeidet som no går føre seg i politiet og det er gjort framlegg om omfattande endingar i etaten. Ei rekke andre utgreiingar og analyser ligg også i botnen for dei endringane som no skjer i politiet og som kjem i tida framover. 10.juli 2015 vart dei politiske prosessane avslutta med den endelege handsaminga av Nærpolitireforma i Stortinget, og eit breitt politisk forlik ga politiet god støtte og legitimitet til vidare endringsarbeid. Målet med Nærpolitireforma er eit politi som er operativt, synleg og tilgjengeleg og som har kapasitet og kompetanse til å førebygge, etterforske og påtale kriminelle handlingar og sikre innbyggarane sin tryggleik. Det skal utviklast eit kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der folk bor. Samstundes skal det utviklast sterke fagmiljø som er rusta til å møte kriminalitets-utfordringane i dag og i framtida. Politiet skal vere tilstades i lokalmiljøa og vere synleg for publikum, og det skal etablerast eit tettare samarbeid med kommunane. Det forpliktar både politiet og kommunane. Politidirektøren uttalte 23.september 2016 at "Skal vi lykkes med å forsterke det forebyggende arbeidet, må kommunene ta sin del av ansvaret ved å utvikle gode kommunale tjenester, blant annet på områder som barnevern og ruspolitikk". Førebygging er eit prioritert område i Nærpolitireforma, og politiet skal gjere sitt for at kriminalitetsførebyggande arbeid kan gjennomførast på ein planmessig og systematisk måte. Det skal leggast til rette for tverrfagleg samarbeid gjennom politiråd og politikontakter. Møre og Romsdal Politidistrikt Ålesund Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 1353 Sentrum, 6001 ÅLESUND Faks: Giro: Besøk: Nedre Strandgate 50 E-post: post.moreogromsdal@politiet.no 67

68 Samanslåing gir meir politikraft Politifolk som er til stades i lokalmiljøa skaper tryggleik ikkje bygningar - og kvaliteten på dei tenestene politiet yter, er ikkje knytt til talet på fysiske lokalitetar. Eit tomt lokale skaper ikkje tryggleik. Tryggleiken sit ikkje i veggane. Det er mykje viktigare å ha dyktige politifolk tilgjengelege døgnet rundt, slik at publikum får hjelp når dei treng det. Førebyggande arbeid får best kvalitet når det vert gjort ute i lokalsamfunna i samhandling med kommunane. Etterforsking skal i større grad gjerast "ute på staden", og politipatruljane skal utstyrast slik at det er mogleg å starte etterforskinga kort tid etter at den straffbare gjerninga faktisk har skjedd. Dei meir alvorlege straffesakene skal handterast av større og meir kompetente fagmiljø. Når det gjeld beredskapsteneste så vert den styrka først og fremst når politiet er "på hjul" og dess større del av døgnet vi klarer å levere vakt- og patruljeteneste, dess betre vil vi kunne ta vare på den tryggleiken som innbyggarane har krav på. Samanslåing av lensmannskontor vil gje ei betre utnytting av politiet sine ressursar og bidra til at vi får fleire patruljer ut der behovet for dei er størst. Ved å flytte ressursar frå kontor med sterkt avgrensa opningstid ut i patruljeteneste, vil vi kome tettare på innbyggarane og kriminaliteten. Norsk politi skal styrkast og utviklast til å bli eit politi som leverer likare polititenester i heile landet. Publikum skal oppleve at politiet utfører tenestene på ein tilnærma lik måte uavhengig av kvar ein vender seg til etaten. Det skal utviklast sterkare fagmiljø, og kompetansen skal utviklast og nyttast meir planmessig enn før. Kunnskapsdeling, evaluering og læring skal skje systematisk og vere ein naturleg del av arbeidsforma i politiet. Samstundes er vi opptatt av å kunne yte service til publikum. Krava til responstid er tekne vare på og dei fleste av innbyggarane våre får ikkje meir enn 45 minutts køyretid til næraste politistasjon eller lensmannskontor der dei kan levere anmeldelsar og søknader eller få rettleiing om politiet sitt tenestetilbod. Færre tenestestadar Ein tenestestad er ein plass der publikum kan kome i kontakt med politiet enten ein politistasjon eller eit lensmannskontor der det vert ytt polititenester. Ein tenestestad skal ha faste opningstider fleire dagar i veka, og kunne ta mot anmeldelsar og elles gje hjelp eller rettleiing til publikum. Når det gjeld lokal organisering av politiet i Møre og Romsdal er det lagt vekt på følgjande sentrale krav og føringar: Responstidskrav Maks 45 min køyretid til næraste tenestestad for 90 % av innbyggarane Fleksible opningstider minst ein dag i veka Alle kommunar skal ha politikontakt Politiråd skal vere etablert i alle kommunar Politi og kommune skal utvikle forpliktande handlingsplanar for førebyggende teneste Talet på tenestestadar nasjonalt skal vere minimum 210 Fleire "mobile politikontor" og nye arbeidsmetoder Side 2/7 68

69 Politidirektoratet har fastsett fylgjande endringar i inndelinga i lensmanns- og politistasjonsdistrikt, og endringar i tenestestadar i Møre og Romsdal politidistrikt. Samanslåing av Smøla lensmannsdistrikt og Aure lensmannsdistrikt, til Smøla og Aure lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har fylgjande tenestestadar: Aure lensmannskontor og Smøla lensmannskontor. Administrasjonsstad er lagt til Aure. Lensmannsdistriktet vil ta vare på politimessige og sivile gjeremål for kommunane Aure og Smøla. Samanslåing av Surnadal og Rindal lensmannsdistrikt og Halsa lensmannsdistrikt, til Halsa og Surnadal lensmannsdistrikt. Lensmannsdistriktet har fylgjande tenestestad: Surnadal lensmannskontor. Side 3/7 69