Helse Fonna 29 MARS y Kvinnherad kommune. - Fremme belse o livskvalitet. Kvinnherad kommune Ved rådmann Trond Sætereng Rådhuset 5470 Rosendal

Transkript

1 Helse Fonna - Fremme belse o livskvalitet Kvinnherad kommune Ved rådmann Trond Sætereng Rådhuset 5470 Rosendal Saksnr y Kvinnherad kommune 29 MARS 2012 Saksbeft Kopi: u.off: Dykkar ref: Vår ref: 2012/453- Kari Ugland Haugesund, 7402/ Samarbeidsavtale - Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF Vedlagt er signert overordna samarbeidsavtale og 4 tilhøyrande tenesteavtalar inngått mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Olav Klausen Kons adm.dir 5 vedlegg Overordna samarbeidsavtale Tenesteavtale nr.1 Tenesteavtale 3 Tenesteavtale 5 Tenesteavtale 11 Helse Farta Kaitaktinfo: Fakkreadresse: P.Bcks: 2170 Sentralbad Helse Forna I-F 5504 Hatig3sind Telefaks: Regiskap, P.Boks 64 Foretsr posighelse-fonna.no 5751 Cdda Bark 50e wnwhelse-fanano Tlf: 05253

2 Overordna samarbeidsavtale Helse Fonna Bokn kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune r Sauda kommune Stord kommune Suldal kommune Sveio kommune Tysnes kommune Tysvær kommune Ullensvang herad Utsira kommune Vindafjord kommune

3 SAMARBEIDSAVTALE Partar Avtalen er inngått mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Bakerunn Partane er etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester av 14. juni mfl. pålagde å inngå samarbeidsavtale. Ved å inngå samarbeidsavtalen og vedta tenesteavtalar oppfyller partane den lovpålagde plikta dei har til å inngå samarbeidsavtale. Når partane i denne samarbeidsavtalen nyttar uttrykket "avtale", omfattar det både samarbeidsavtalen og dei fastsette tenesteavtalane som er omtalte under. Partane er samde om at dialog basert på gjensidig respekt og likeverd er eit nødvendig fundament for gjennomføring og samhandling knytt til avtalen. Føremål Føremålet med avtalen er å konkretisera oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket, og å etablera gode samarbeidsrutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal bidra til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester og styrkje førebyggjande og helsefremjande arbeid. Samarbeidsavtalen skal gje overordna reglar om samarbeidsformer, generelle reglar som gjeld utan omsyn til tenesteområde m.m., og fastsetja ein prosess for å vedta tenesteavtalar mellom partane. Partane skal gje meir detaljerte reglar i tenesteavtalar, mellom anna om konkrete pasientforløp, ansvars- og rollefordeling, partane sitt ansvar for informasjon og rettleiing, finansiering, organisering, eventuell trong for avklaring av arbeidsgjevaransvar o.a. Tenesteavtalane skal vera vedlegg til samarbeidsavtalen og er på same måten som samarbeidsavtalen rettsleg bindande mellom partane med mindre noko anna er avtalt. Dersom det er motstrid mellom den overordna avtalen og tenesteavtalar, skal den overordna avtalen gå føre. Det er partane sin intensjon at samarbeidet skal ha ei løysingsorientert tilnærming, og at avgjerder skal takast så nær brukaren som mogleg. Partane tek utgangspunkt i at pasienten/brukaren står i sentrum og er på felles helsearena anten pasienten er i helseføretaket eller i kommunen. 2

4 Det er partane sin intensjon at pasientane/brukarane som følgje av samhandling/samarbeid mellom partane skal oppleva at tenestene er fagleg gode er samordna og heilskaplege vert utførte på ein god måte på tvers av sektorar, spesialitetar, kommunegrenser og forvaltningsnivå byggjer på LEON-prinsippet, med eit heilskapleg kostnadsbilete, gjensidig lojalitet og gjensidig omdømmebygging er trygge, føreseielege, kontinuerlege og byggjer på brukarmedverknad Eit godt samarbeid føreset forankring i leiinga, som legg til rette for god og effektiv samhandling mellom Helse Fonna HF og kommunen. Dette gjeld både på politisk, administrativt og fagleg nivå, og i den daglege drifta av tenestene. Samarbeidet skal byggja på reelt likeverd og respekt mellom partane, der partane er gjensidig avhengige av kvarandre for å yta tenester som er heilskaplege og gode. Likeverd og respekt mellom partane vert spegla slik: God dialog basert på felles verdiar som likeverd, respekt og gjensidig haldning mellom partane. At det skal jobbast aktivt for å vidareutvikla gjensidig tillit mellom partane i avtaleperioden. Dialog må skje på like nivå mellom partane. At det må visast respekt for den andre parten sine utfordringar og prioriteringar. Gjensidige forpliktingar i forhold til kompetanseutveksling. Gjensidige forpliktingar i forhold til rettleiing. Gode rutinar og felles forståing av oppgåver og ansvar. Oppslutning om felles møteplassar og prosessar for samhandling. For å nå desse måla skal partane: Forankra avtalen i toppleiinga både i kommunen og Helse Fonna HF. Forankra og involvera på fag- og avdelingsnivå, ved at alle mellomleiarane kjenner avtalen og ser til at han vert praktisert i det daglege arbeidet. Integrera og prioritera systematisk kvalitetsarbeid i det daglege arbeidet på linje med andre prioriterte oppgåver. Ha kjennskap til kvarandre med faste møteplassar og regelmessig dialog. 4. Virkeområde Kommunen og helseføretaket har gjennom lovverket fått kvart sitt kompetanse- og ansvarsområde. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er dei områda der partane gjennom lova er pålagde å inngå samarbeidsavtale, og område der partane sitt ansvar overlappar kvarandre og det difor er naudsynt med samordning mellom partane. 3

5 5. Prosess for å vedta tenesteavtalar Helse- og omsorgstenesteloven 6-2 set minimumskrav til kva ein avtale mellom partane skal innehalda. Det følgjer av 1. ledd i paragrafen at avtalen som eit minimum skal innehalda, sitat: semje om kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa har fått ansvaret for, og ei felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføra retningslinjer for samarbeid i tilknyting til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikra heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester ( ) retningslinjer for innlegging i sjukehus beskriving av kommunen sitt tilbod om døgnopphaid for ø-hjelp etter 3-5 tredje ledd ( ) retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasientar som ein reknar med vil ha behov for kommunale tenester etter utskriving frå institusjon retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglege nettverk og hospitering ( ) samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid ( ) samarbeid om jordmortenester ( ) samarbeid om IKT-løysingar lokalt ( ) samarbeid om førebygging ( ) vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Partane er samde om at desse punkta skal fastsetjast i eigne tenesteavtalar, og etter kvart som dei vert utarbeidde, skal dei takast inn som vedlegg til samarbeidsavtalen. Partane skal sjølve fastsetja form, arbeidsmåte, innhald og organisering av samarbeidet i tenesteavtalane ut frå dei krava som lova til ei kvar tid stiller. 6. Samarbeidsformer Samhandlinga mellom Helse Fonna og dei 19 samarbeidande kommunane vert regulert av eit sett med avtalar, jf. pkt. 5 i denne avtalen. Desse avtalane skal styrast, utviklast og følgjast opp gjennom ein etablert samhandlingsstruktur sett saman av følgjande organ: Toppleiarforum Toppleiarforumet er eit partssamansett, overordna strategisk og utviklingsorientert utval mellom Helse Fonna HF og dei kommunane som har inngått denne samarbeidsavtalen. 4

6 Samansetning: Kommunane er representerte ved ordførar, rådmann og kommunalsjef for helse- og omsorg (e.i.). Helseføretaket er representert ved styreleiar og føretaksleiing. I tillegg er medlemmene i Samhandlingsutvalet med i forumet. Det skal vera to brukarrepresentantar i toppleiarforumet, som saman med vararepresentant vert oppnemnde av brukarutvalet i Helse Fonna. HSH, Fylkesmannen og KS har rett til å stilla med ein representant kvar. Desse representantane har møte- og talerett. Arbeidsform: Det skal gjennomførast to toppleiarforum årleg. Samhandlingsutvalet har ansvar for å organisera og gjennomføra forumet. Partane dekkjer sjølve sine eigne kostnader. Mandat og myndigheit: Forumet skal vera ein arena for dialog og forankring av felles strategiske vedtak og prosessar. Samhandlingsutvalet Samhandlingsutvalet er eit partssamansett samarbeidsutval mellom Helse Fonna HF og dei kommunane som har inngått denne samarbeidsavtalen. Samansetning: Utvalet består av fire representantar frå kommunane, fire representantar frå Helse Fonna HF og to brukarrepresentantar. I tillegg har HSH ein representant med møte- og talerett. Medlemmene vert valde for to år. Fylkesmannen og KS vert inviterte ved behov og stiller då med møte- og talerett. Utvalet sine kommunale medlemmer vert oppnemnde av KS etter innstilling frå kommunane. Helseføretaket sine medlemmer vert oppnemnde av administrerande direktør i helseføretaket. Det skal vere minst ein representant med medisinsk-fagleg kompetanse frå kvar av partane i samhandlingsutvalet. Brukarrepresentantane med vararepresentantar vert utpeika av brukarutvalet i Helse Fonna. Brukarrepresentantane skal ikkje vera med og behandla saker som gjeld einskilde pasientar. Medlemmene er sjølve ansvarlege for kontakten med parten dei representerer. Arbeidsform: Utvalet konstituerer seg sjølve. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar mellom helseføretaket og kommunane annakvart år. Den parten som leier utvalet, skal bg syta for sekretærfunksjonen. Partane fremjar saker gjennom representantane, som har eit sjølvstendig ansvar for å leggja fram tema/saker til behandling. Vedtak skal vera samrøystes, og partane pliktar å etterleva vedtaka. Utvalet møtest inntil åtte gonger pr. år, og møteplan for funksjonsperioden vert avtalt. Utvalet legg fram årsmelding i 1. kvartal. Partane dekkjer sjølve sine eigne kostnader. 5

7 Mandat og myndigheit: følgja opp og halda ved like denne samarbeidsavtalen med vedlagde tenesteavtalar avgjera saker av prinsipiell administrativ, fagleg og økonomisk karakter som gjeld samhandling om pasientar/brukarar oppretta samhandlingsnettverk og faglege nettverk for ulike område godkjenna rutinar og prosedyrar som gjeld samhandling om felles pasientar, etter forslag frå samhandlingsnettverk og faglege nettverk eller frå ein eller fleire av partane. Arbeida med kvalitetsforbetring, gå gjennom avviksstatistikk og behandla avvik på systemnivå. arrangera felles arenaer for samhandling (toppleiarforum) fokusera på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplassar bidra til å utvikla og spreia gode modellar for samhandling fungera som styringsgruppe for aktuelle samhandlingsprosjekt avklara innan korleis Helsetorgmodellen, inklusiv felles FOU-eining, skal integrerast i overordna samhandlingsstruktur. Samhandlingsnettverk / faglege nettverk Samansetning: Samhandlingsnettverk / faglege nettverk vert oppretta av samhandlingsutvalet. Deltaking frå kommune og føretak, brukarrepresentasjon og deltaking frå HSH skal vera i tråd med vedtak i samhandlingsutvalet. Arbeidsform: Det skal haldast møte etter behov og i tråd med mandat gjeve av samhandlingsutvalet. Mandat og myndigheit: Vert gjeve av samhandlingsutvalet. Tvisteløysingsorgan Samansetning: Tvisteløysingsorganet består av seks medlemmer, to frå kvar av partane og to brukarrepresentantar. Utvalet sine kommunale medlemmer vert oppnemnde av KS etter innstilling frå kommunane. Helseføretaket sine medlemmer vert oppnemnde av administrerande direktør i helseføretaket og brukarrepresentantane vert oppnemnde av Helse Fonna sitt brukarutval. Medlemmer i samhandlingsutvalet kan ikkje oppnemnast som medlemmer i tvisteløysingsorganet. Arbeidsform: 6

8 Det skal haldast møte etter behov, og vedtak skal vera samrøystes. Mandat og myndigheit: Drøfta og tilrå løysing for partane i tvistesaker i samsvar med retningslinjer for tvisteløysing vedteke i denne avtalen (pkt. 10). 7. Plikt til 'ennomf rin o forankrin Partane pliktar å gjera avtalen kjend for eigne tilsette og brukarar. Partane skal åg setja av nok ressursar til å kunna ta vare på pliktene sine etter avtalen. Partane pliktar å halda kvarandre informerte og syta for gjensidig rettleiing innafor kvart einskilt ansvarsområde. Rutinar for dette skal regulerast nærmare i underavtalar for kvart ansvarsområde. Partane pliktar å: gjera innhaldet i, og konsekvensane av avtalen og avgjerder/vedtak kjende og sette i verk innafor eige ansvarsområde orientera kvarandre om endringar i rutinar, organisering og liknande som kan ha innverknad på dei områda som avtalen omfattar gjennomføra konsekvensutgreiingar ved å planleggja tiltak som har innverknad på den andre parten involvera den andre parten før det vert fatta vedtak om tiltak som har innverknad på den andre parten oppretta klare adressatar i eiga verksemd som har eit overordna ansvar for å rettleia og hjelpa ved behov for samhandling mellom tenesteytarane 8. Involverin av asient- o brukaror anisas'onar Etter helse- og omsorgstenesteloven 6-1, 2. ledd skal pasient- og brukarerfaringar vera med i vurderingsgrunnlaget når ein utarbeider avtalen. Pasient- og brukarorganisasjonar skal også medverke i samband med utarbeiding, praktisering, oppfølging og endring av avtalen. Partane er samde om at kravet til brukarmedverknad skal oppfyllast ved at ein legg vekt på synspunkt og tilbakemeldingar som kjem fram gjennom brukarundersøkingar, brukarutval ved Helse Fonna HF og i kommunane, som t.d. eldreråd og råd for funksjonshemma. Partane er vidare einige om at brukarutvalet ved Helse Fonna HF får utvida mandatet sitt til også å sikra brukarrepresentasjon for kommunane i forhold til samarbeidsorgan, prosjekt og avtalar som gjeld samhandling og oppfølging av samhandlingsreforma. Nærmare mandat, oppnemningsprosedyre og namn på utvalet må reflektera dette. 7

9 9. Avvik Partane skal behandla avvik etter nærmare definerte retningslinjer. Viss det oppstår avvik frå denne avtalen og avvik frå dei ulike tenesteavtalane, skal dette meldast. Formålet med avvikssystemet er å halda fokus på kvalitetsforbetring og sikra at forholda ligg til rette, slik at pasientane som skal ta imot tenester etter helselovgjevinga av høg kvalitet og desse avtalane, får tenester pasient/brukar får koordinerte og heilskaplege helsetenester på rett nivå til rett tid pasient/brukar og pårørande opplever tryggleik, føreseielege forhold, kontinuitet og brukarmedverknad Avvik av mindre karakter skal ein forsøkja å løysa mellom partane på lågast mogleg nivå. Avvik skal skrivast i verksemdene sine avvikssystem. Viss avviket omhandlar brot på avtalane, skal det sendast til den andre parten, som fører avviket inn i systemet sitt og behandlar det vidare der. Partane skal gje kvarandre tilbakemelding på korleis avviket er behandla. Dei respektive fagråda skal ha kopi av avvika, føra statistikk over dei og foreslå tiltak for å unngå nye avvik, blant anna foreslå endring av tenesteavtalane. Systemavvik knytte til denne avtalen og tenesteavtalane skal behandlast i administrativt fagleg organ (Samarbeidsutvalet). Førebels nyttar vi eksisterande avvikssystem for samhandling. Det skal hentast ut statistikk over melde awik som kan nyttast i arbeidet med kvalitetsforbetring. 10 Behandlin av usem'e tvistel sin Usemje knytt til einskildpasient og praktisk handtering av avtale om inn- og utskriving av pasientar som treng somatiske helsetenester, skal som hovudregel løysast gjennom dialog og forhandlingar mellom partane, likevel slik at rinsi ielle asientrelaterte einskildsaker skal søkjast løyst så nært pasient/brukar som mogleg. Oppnår ein ikkje semje, vert det oppretta ein usemjeprotokoll som vert send til lokalt tvisteløysingsorgan for drøfting og tilråding av løysing. Partane er samde om at reglane om teieplikt skal sikrast når ein utformar usemjeprotokoll. Lokalt tvisteløysingsorgan vert oppretta av partane med to representantar frå kvar av partane, samt to brukarrepresentantar (unnateke einskildsaker). Oppnår ein ikkje semje om å følgje tilrådinga, skal saka sendast til nasjonalt tvisteløysingsorgan. I saker der partane ikkje er samde om at uttale frå nasjonalt tvisteløysingsorgan skal vera bindande, kan kvar av partane bringa saka inn for dei ordinære domstolane med Haugaland tingrett som verneting. 8

10 Misle hald Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan det verta kravd at den som mislegheld avtalen, dekkjer tapet. Len d revis'on o o seiin Avtalen gjeld frå 31. januar 2012 og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenesteloven 6-5 andre ledd. Partane kan med tre månaders varsel krevja årleg revisjon av avtalen. Innsendin av avtalar til Helsedirektoratet Etter at avtalen er signert av begge partar, skal Helse Fonna HF senda kopi av avtalen med tenesteavtalar til Helse Vest for vidaresending til Helsedirektoratet, jf. helse- og omsorgstenesteloven 6-1. Dette skal skje innan ein månad etter at avtalen er inngått, og seinast ein månad etter utgangen av frist fastsett med heimel i 6-3. Dato, 1 2 Dato, Kvinnherad kommune v/ordførar Helse Fonna HF 9

11 Tenesteavtale 1 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF SEMJE OM HELSE- OG OMSORGSOPPGÅVER PARTANE HAR ANSVAR FOR OG TILTAK PARTANE SKAL UTFØRE i

12 Partar Denne avtalen er inngått mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF (heretter HF). Formål og bakgrunn Denne tenesteavtalen har som formål å avklare helseføretaket og kommunen sitt ansvar for meir spesifikke helse- og omsorgsoppgåver. Avtalen er underavtale til overordna samarbeidsavtale. Partane kan ikkje ved denne eller andre avtalar innskrenke ansvar eller plikter som partane er tillagde etter lov og forskrifter. Denne avtalen plasserer ansvar og regulerer oppgåver og tiltak som kommunen og helseføretaket skal eller kan samarbeide om, jf. blant anna helse- og omsorgstenesteloven 3-4 (kommunen si plikt til samhandling og samarbeid). I tilfelle motstrid mellom tenesteavtalen og overordna samarbeidsavtale har sistnemnde forrang. Generelt om lovgrunnlaget Partane sitt ansvar for å yte helse- og omsorgstenester, og tiltak knytte til dette, er i hovudsak regulert i følgjande lovverk med forskrifter som høyrer til: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 Lov om spesialisthelsetenesta m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 Lov om pasientrettar av 2. juli 1999 nr. 63 Lov om helsepersonell m.m. av 2. juli 1999 nr. 64 Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29 Psykisk helsevernloven Smittevernloven Aktuelle forskrifter Lista er ikkje uttømmande, og vedtak i andre lovverk har også noko å seie for korleis partane utfører oppgåver etter nemnde lover. Partane har til ei kvar tid ansvar for å ha oppdatert kunnskap om gjeldande lovverk og endringar i desse, som har noko å seie for utføringa av helse- og omsorgsoppgåver. Partane har vidare ansvar for å informere og lære opp eigne tilsette, brukarar og pasientar i nødvendige lovvedtak. 4. Område for samarbeid 4.1. Generelt Helse Fonna skal sørgje for at personar med fast bustad eller opphaldsstad innan dekningsområdet får tilbod om tilfredsstillande og forsvarlege spesialisthelsetenester i og utanfor institusjon, jf. lov om spesialisthelsetenesta, m.a. sjukehustenester, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietenester, radiologiske tenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldeteneste, ambulanseteneste med bil og eventuelt med båt, transport til undersøking eller behandling i kommunane og HF og transport av behandlingspersonell. Helse Fonna har fått pålegg om rettleiingsplikt overfor kommunehelsetenesta. Denne plikta gjeld i generelle spørsmål og i forhold til kvar enkelt pasient. Kommunen skal sørgje for at personar som oppheld seg i kommunen, får tilbod om nødvendige helseog omsorgstenester, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Kommunen sitt ansvar omfattar 2

13 alle pasient- og brukargrupper, m.a. personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Kommunen si helse- og omsorgsteneste omfattar offentleg organiserte helse- og omsorgstenester som ikkje høyrer under stat eller fylkeskommune. HF og kommunen er forplikta til å gje pasienten ei forsvarleg behandling når partane har ansvar for pasienten, og i overføringa mellom HF og kommunen. 5. Ansvarsfordeling i forhold til oppgåver og tiltak i Kommunen sitt ansvar Kommunen sitt ansvar for helse- og omsorgstenesta går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30, spesielt 3-1 og Helseføretaket sitt ansvar Spesialisthelsetenesta sitt ansvar går fram av lov om spesialisthelsetenester m.m. av 2. juli Gråsoner Innanfor loven sine rammer skjer det stadig ei overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta som følgje av teknologisk utvikling og/eller kompetanseutvikling. I nokre tilfelle vil det også ytast spesialiserte oppgåver i kommunen fordi avstand til sjukehus, eller omsyn til pasienten, gjer dette nødvendig. Det kviler eit særleg ansvar på spesialisthelsetenesta for opplæring og tilrettelegging før slike tenester blir overførte til kommunane. I slike tilfelle må det gå tydeleg fram kvar det faglege og økonomiske ansvaret ligg. I kommunar vil tenester i gråsoner i stor grad ytast innanfor institusjonar; korttidsinstitusjonar med ø- hjelpfunksjon eller rehabilitering, langtidsinstitusjonar eller bufellesskap for heildøgns omsorg og pleie, i noko grad også i heimetenesta (for eksempel heimerespirator) Somatikk Stell av CVK, veneportar, stomiar, dren, sondar m.m Dialyse Kommunehelsetenesta skal i utgangspunktet kunne ta seg av ulike typar intravenøse tilgangar og ulike dren m.m. Spesialisthelsetenesta har rettleiingsplikt, skal sikre seg at kommunen har tilstrekkeleg kompetanse og skal tilby opplæring når det er behov for det. Etablering av sondar, dren, stomiar, CVK m.m. er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Kostnader til materiell knytt til etablering er spesialisthelsetenesta sitt ansvar. Kostnader til stell og vedlikehald skal dekkjast av kommunen/helf0 (refusjon). Spesialisthelsetenesta har ansvar for dialysebehandling. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre sjølve dialysen etter konkret avtale. Det er ein føresetnad at personell i kommunehelsetenesta gjev opplæring, og at nødvendig utstyr og forbruksmateriell blir finansiert fullt ut av staten. Det er også ein føresetnad at spesialisthelsetenesta er tilgjengeleg med nødvendig rettleiing. 3

14 Blodovetføring Spesialisthelsetenesta ved blodbanken har ansvar for blodoverføringar. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre blodoverføring på institusjon etter konkret avtale. Blodbanken har ansvar for opplæring av personell i kommunehelsetenesta og for kvalitetssikring. Utgifter blir dekte av helseføretaket Intravenøs cytostatikabehandling og anna intravenøs behandling med krav til høg sikkerheit Spesialisthelsetenesta har ansvar for intravenøs behandling med medikament som krev høg sikkerheit og der det er potensielt farlege biverknader. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre behandling med enkelte slike medikament etter konkret avtale. Spesialisthelsetenesta har ansvar for opplæring av personell i kommunehelsetenesta, oppfølging av pasienten og kvalitetssikring, og dei dekkjer kostnader til medikament og spesialutstyr som dråpeteljar m.m Respiratorbehandling Spesialisthelsetenesta har ansvar for å behandle pasientar som har behov for respiratorbehandling. Kommunehelsetenesta i kommunar der tilhøva ligg til rette, kan utføre respiratorbehandling heime eller på institusjon. Spesialisthelsetenesta har ansvar for opplæring av personell, oppfølging av pasienten og kvalitetssikring, og dei dekkjer kostnader til alt spesialutstyr og forbruksartiklar knytte til respiratorbehandlinga Smittesituasjonar Både kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta har ansvar for å behandle smittsame pasientar og sørgje for tiltak for å hindre smittespreiing. Smittsam tuberkulose skal behandlast i spesialisthelsetenesta til pasienten ikkje lenger er smittsam. DOT-behandling skal gjennomførast i samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Kommunehelsetenesta skal vere særleg merksam på risiko for at sjukehus blir koloniserte av MRSA Palliativ (lindrande) behandling Det ligg på alle partar å sikre ei verdig avslutning av livet, både for pasient og pårørande. I palliativ fase pliktar både kommune og føretak å hjelpe til med ressursar, oppfølging og rettleiing der pasienten oppheld seg. Oppfølging gjeld også pårørande Døyande Rehabilitering Det er eit mål at pasientar skal få vere i heimkommunen sin når dei døyr. Flytting av døyande pasientar er uverdig, og viss ein forventar at pasienten kjem til å døy i løpet av dei neste 24 timane, skal pasienten ikkje utskrivast eller innleggjast. Det er ofte stort behov for innsats på tvers av fag og forvaltningsnivå under rehabilitering. Brukarmedverknad er spesielt viktig. Partane forpliktar seg til å samarbeide om rehabiliteringstenesta både om den enkelte pasient, og på systemnivå. Dette gjeld blant anna kompetanseoverføring, opplæring, rettleiing, hjelpemiddel, lærings- og meistringstiltak m.m. Spesialisthelsetenesta har ansvar for spesialisert rehabilitering, og spesielt når det er behov for tverrfaglege spesialisthelsetenester. I slike tilfelle opprettar spesialisthelsetenesta koordinator og har ansvar for å lage individuell plan. Når det 4

15 ikkje lenger er behov for spesialisert rehabilitering, kan ansvaret overførast til kommunen. Spesialisthelsetenesta har ansvar for rettleiing og kompetanseoverføring til kommunen, og for å delta i ansvarsgrupper og i arbeidet med IP når det er behov for dette, også etter at kommunen har overteke ansvaret for rehabilitering (sjå ). Kommunehelsetenesta har ansvar for anna rehabilitering som ikkje fell inn under spesialisthelsetenesta sitt ansvar, sjå over. Kommunen skal ha ei koordinerande eining og har ansvar for å opprette koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan når det er behov for langvarige og koordinerte tenester Individuell plan Kommunehelsetenesta har hovudansvar for å utarbeide individuell plan og oppnemne koordinator. I nokre tilfelle vil det likevel vere naturleg at spesialisthelsetenesta startar opp dette arbeidet, i samband med særleg krevjande pasientar som treng langvarig tverrfagleg behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta har plikt til å varsle kommunen når dei avdekkjer behov for individuell plan Open retur "Open dør / open retur" er ein avtale mellom spesialisthelsetenesta og enkeltpasientar, der pasienten får høve til å be om innlegging direkte utan å gå via kommunehelsetenesta. Det er eit mål at kommunehelsetenesta i størst mogleg grad kan gje ø-hjelpstenester til desse pasientane. Før ein gjer avtalar om "open retur", skal kommunehelsetenesta og fastlegen kontaktast. Viss kommunen ikkje er i stand til å gje eit godt nok tilbod til pasienten, kan det gjerast avtale om open retur mellom spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta, fastlegen og pasienten Tekniske hjelpemiddel Kommunen har ansvar for å skaffe tekniske hjelpemiddel. Kostnadene til desse skal dekkjast via folketrygdloven Behandlingshjelpemiddel Helseføretaket har ansvar for å rekvirere behandlingshjelpemiddel, men her er det framleis nokre gråsoner. Vi viser til tenesteavtale om rehabilitering Pasienttransport Til no har det i stor grad vore lagt til kommunehelsetenesta å rekvirere transport til sjukehus. Ansvar for å rekvirere transport til planlagde konsultasjonar ligg på den behandlaren som skal ha pasienten til time. Ved første gongs tilvising er det mest rasjonelt at tilvisar som kjenner funksjonsevna til pasienten, rekvirerer transport. Ved gjenbesøk har behandlar ansvar for å rekvirere transport. Den som tilviser, pliktar å informere dersom pasienten har behov for rullestoltaxi eller liknande. Føretaket har ansvar for å utføre pasienttransport slik at pasienten kan overhalde avtalane sine. Partane forpliktar seg til å sørgje for at: all pasienttransport må vere forsvarleg og tilpassa pasienten sin tilstand all planlagd transport skal rekvirerast elektronisk via NISSY all transport skal skje på lågast forsvarlege nivå Helseføretaket forpliktar seg til at: det finst ei enkel reserveløysing når elektronisk rekvirering ikkje fungerer 5

16 Psykiatri pasientreisekontoret har direktelinjer som rekvirentane kan nytte ved problem med rekvisisjon bestilling av taxi frå legevakt på kveld og natt fungerer på ein smidig, enkel og påliteleg måte, for å unngå frustrasjon, og for å unngå overbruk av ambulanse. (Kartlegginga på dette området er mangelfull. Partane forpliktar seg til å kartleggje gråsonene og oppdatere avtalen innan ). Gråsoner for rus og psykiatri må sjåast i samanheng Akutt ambulant team Akutt ambulant team er eit tilbod frå spesialisthelsetenesta. AAT har tre hovudfunksjonar: Poliklinisk vurdering: Pasienten kjem då til poliklinikken for ei enkeltvurdering av behandlar på vakt i AAT. Ambulerande konsultativ teneste: AAT rykkjer ut for å gje konsultativ bistand til lege/psykiatritenesta i kommunen. Konsultativ teneste per telefon. Det bør drøftast korleis AAT sine funksjonar skal takast vare på for samtlege kommunar i Helse Fonna-området Følgjeteneste ved tvangsinnlegging Spesialisthelsetenesta har ansvar for transport til sjukehuset ved innlegging. Urolege pasientar må ha følgje med kompetent personale og nokre gonger med politi. Det er behov for klare avtalar mellom Helse Fonna og kommunane om korleis følgjetenesta skal vere. Det må vere eit mål å gjere dette på ein måte som ikkje unødig belastar pasienten, m.a. bruk av politi og tvang. Kommunehelsetenesta si rolle i dette må også klarleggjast Kronisk alvorleg psykisk sjuke med åtferdsutfordringar Kommunehelsetenesta har hovudansvar for pasientar med kroniske, psykiatriske lidingar. Grenseflata mot, og bistand frå spesialisthelsetenesta må klargjerast Pasientar med lidingar som blir avviste ved tilvising og definerte som ikkje rettigheitspasientar Dette gjeld m.a. personlegdomsforstyrringar, men også lettare lidingar som angst og depresjon, langvarig PTSD, vaksne med ADHD m.m. Det er behov for å avklare korleis spesialisthelsetenesta kan hjelpe kommunehelsetenesta i arbeidet med desse pasientane. Innanfor desse diagnosane finst det mange som ikkje er arbeidsføre. Kommunehelsetenesta er ikkje rusta med kompetanse til å behandle desse godt nok Tvunge ettervern Spesialisthelsetenesta har ansvar for behandlinga av pasientar som har vedtak om behandling etter 3-5 i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, også etter utskriving frå institusjon. Kommunehelsetenesta har ikkje lov til å medisinere med tvang. I den grad det finst gråsoner her, må det gjerast avtalar om kommunehelsetenesta si rolle Poliklinisk behandling Det kan vere uklart kven som har ansvar for pasientar som går til poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta. Endå meir uklårt blir det viss kommunehelsetenesta ikkje får informasjon frå spesialisthelsetenesta undervegs i 6

17 behandlingsløpet. Spesialisthelsetenesta skal fortløpande sende rapport til fastlegen under eit poliklinisk behandlingsløp Dobbeldiagnosar Pasientar med fleire lidingar kan falle mellom fleire stolar, både i spesialisthelsetenesta og i kommunane. Risikoen for dette er størst i spesialisthelsetenesta nettopp på grunn av spesialiseringa. Dette kan føre med seg at pasientar ikkje får den helsehjelpa dei treng. Kommunehelsetenesta som skal handtere desse pasientane, treng tverrfagleg støtte frå spesialisthelsetenesta. Dette gjeld særleg pasientar med kombinasjonar av psykiatriske lidingar, rusproblem, psykisk utviklingshemming og somatiske lidingar. Nokre gonger er alle kategoriar involverte. Det er behov for klare retningslinjer for ansvars- og oppgåvefordeling for desse pasientane Individuell plan (sjå ) Bruk av kriseseng på DPS Jf. kommunen si plikt til å ha tilbod om døgnopphald for ø-hjelp. Det må avklarast kva typar psykiatriske problemstillingar som eignar seg i kommunal kriseseng, og kva typar som treng kriseseng i spesialisthelsetenesta Brukarstyrte senger Rus Dette er eit omfattande gråsoneområde der ansvarsforholdet mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta må avklarast nærmare. (Det manglar kartlegging av gråsoner på dette området. Partane forpliktar seg til å kartleggje gråsonene og oppdatere avtalen innan ). Gråsoner for rus og psykiatri må sjåast i samanheng Avgifting Akutte tilbod til ruspasientar Ambulant behandling Ettervern Dobbeldiagnosar (sjå ) LAR Open dør angrefrist? lndividuell plan 5.4. Telemedisin Kommunehelsetenesta har ansvar for å initiere og koordinere individuell plan. Behovet for individuell plan for ruspasientar er truleg for dårleg dekt. Ved bruk av telemedisin i samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunen er det behov for å gjere avtalar som avklarer: Ansvarsforhold. Kva spesialisthelsetenesta har ansvar for, og kva kommunehelsetenesta har ansvar for. Dokumentasjon. Den eine parten dokumenterer og sender elektronisk til den andre parten for å unngå ulik dokumentasjon hos dei ulike partane. Økonomi og takstbruk må avklarast Oppgåver og tiltak som kan vere aktuelle ved overføring frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta Desse punkta blir i dag følgde opp av styringsgruppa i Helsetorgmodellen, og det blir vurdert om samhandlingsutvalet skal overta ansvaret innan , jf. overordna samarbeidsavtale: 7

18 ø-hjelp døgnopphald/observasjonsplassar. Dette blir omtalt i tenesteavtale 4, der kriterium for bruk av kommunale ø-hjelpsenger og gråsoner som ligg til dette, er omtalte førebyggjande heimebesøk / helseteam lærings- og meistringstilbod plassar for restbehandling / intermediær eining nye pasientgrupper/-forløp; palliasjon, kols og diabetes rehabilitering/habilitering forsking, utdanning og kompetanseutveksling Vidare arbeid Samhandlingsutvalet forpliktar seg til å ha kontinuerleg fokus på gråsoner og oppgåvefordeling, og for å avklare kvar ansvaret ligg når behovet oppstår. Denne avtalen skal reviderast innan , og då skal også gråsoner innan psykiatri og rusbehandling vere omtalte. Avvik Det blir vist til overordna samarbeidsavtale mellom HF og kommunane pkt. 9, når det gjeld meldingar om uønskte samhandlingshendingar. Iverksetjing, revisjon og oppseiing Avtalen blir sett i verk Avtalen skal evaluerast årleg i tråd med det som er fastsett i overordna avtale om evaluering av avtalane. Avtalen kan gjensidig seiast opp med 12 månaders varsel. Om avtalen blir sagt opp, er partane forplikta til å inngå ny avtale innan denne avtalen går ut. Usemje og tvist Usemje og tvist etter denne avtalen skal løysast etter det som er fastsett i overordna samarbeidsavtale mellom Kvinnherad kommune og HF. Dato og underskrift Stad og dato: ictt C., Stad og dato: For Kvinnherad kommune: For Helse Fonna: 8

19 Tenesteavtale 3 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED INNLEGGING AV PASIENTAR SOM TRENG SOMATISK TILBOD OM BEHANDLING OG/ELLER VURDERING I SPESIALISTHELSETENESTA i

20 Partar Denne avtalen er mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF (etter dette kalla HF). Bakgrunn Denne tenesteavtalen er vedlegg til overordna samarbeidsavtale mellom HF og Kvinnherad kommune. Avtalen kjem i staden for tidlegare avtalar mellom HF og kommunane innafor dette tenesteområdet. Føremål Føremålet med denne avtalen er å: klargjera kva ansvar og oppgåver HF og kommunen har gjennom heile pasientløpet, for at folk skal oppleva ei best mogleg og samanhengande helseteneste, og for å unngå at det vert gjort feil. syta for godt og løysingsretta samarbeid kring innlegging av pasientar. sikra effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innafor ulike behandlings- og omsorgsnivå. 4. Lovgrunnlag Lov om spesialisthelsetenester m.m. Lov om kommunale helse- og omsorgstenester Lov om folkehelsetenester Lov om helsepersonell Lov om pasient- og brukarrettar Smittevernlova Forskrifter til nemnde lover 5. Ansvars- og oppgåvefordeling mellom HF og kommunen 5.1. Før innlegging i sjukehus Om personen vert tilvist til innlegging som snøgghjelp Ansvar og oppgåver for kommunehelsetenesta: For ersonar som ikk'e har kommunale helsetenester før innle in : Innleggjande lege skal undersøkja pasienten og senda med innleggingsskriv. Det kan vera unntak ved akutte situasjonar, der tidsfaktoren er viktig, og ved avtalt «open retur" til sjukehus. Lege i primærhelsetenestene / innleggjande lege har det medisinsk-faglege ansvaret for å vurdera tilstanden til pasienten i høve behandling heime, under heildøgns observasjon i kommunen eller ved innlegging for vurdering og behandling i spesialisthelsetenesta. 2

21 a) Kommunen har ansvar for at legane i primærhelsetenesta har tilgang på oppdatert kontaktinformasjon til kommunen si helse- og omsorgsteneste og kommunale institusjonar for å avtala oppfølging og behandling av pasienten i kommunen. b) Om personen må vurderast av spesialisthelsetenesta, skal innleggjande lege: Gje munnleg melding om innlegging til HF sitt akuttmottak, men oppmodast om å drøfta med lege i sjukehuset når det er usikkert om det er trong for innlegging. I visse høve kan helseføretaket nytta «konferanseplikt», og innleggjande lege må då etterleva dette. Etter at drøftinga ovanfor er gjort, avgjera om vurdering i spesialisthelsetenesta er naudsynt. Senda innleggingsskriv som klart gjer greie for problemstillingane som krev innlegging, funn ved undersøking, liste over faste medisinar (så langt det lét seg gjera), oversyn over medikament som er gjeve før innlegginga, kontaktinformasjon til næraste pårørande (så langt det lèt seg gjera) og opplysningar om pasienten har kommunale omsorgstenester før innlegginga. I tillegg er det ønskeleg med relevant tidlegare sjukehistorie og svar på undersøkingar. Om mogleg vert opplysningane sende elektronisk. Unntaksvis kan personen bli lagd inn i sjukehus utan innleggingsskriv. Innleggjande lege gjev då informasjon til sjukehuset ved telefon. Rekvirera transport og avgjera hastegrad i samråd med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). c) Legen vurderer om det er medisinsk naudsynt med følgje under transport til sjukehuset. d) Sikra at pårørande får naudsynt informasjon. For ersonar som får kommunale helsetenester: Ved innlegging skal, i tillegg til punkt 1.-4.: e) den kommunale helse- og omsorgstenesta, om mogleg saman med innleggingsskriv, senda pleierapport som bør innehalda pasienten sin funksjonsstatus, samt oversikt over pasienten sine hjelpemiddel. Særleg tilpassa hjelpemiddel som pasienten til dagleg har behov for, skal som hovudregel følgja pasienten ved innlegging, ev. ettersendast straks. Dersom dette ikkje er mogleg, skal den kommunale helse- og omsorgstenesta senda skriftlege pasientopplysningar snarast, og i alle fall når sjukehuset har sendt varsel om innlegging (jf. pkt i tenesteavtale 5). Kommunen si helse- og omsorgsteneste hjelper personen med å informera pårørande om innlegginga dersom tilhøva viser at dette trengst. Ansvar og oppgåver for HF: f) Innleggjande lege og helse- og omsorgstenesta i kommunen skal varslast dersom pasienten etter vurderinga vert send tilbake til helse- og omsorgstenesta i kommunen, etter reglane for utskrivingsklare pasientar, tenesteavtale 5. g) Naudsynt informasjon skal gjevast til pårørande, om det ikkje alt er gjort av kommunen. 3

22 Behandlande lege i helseføretaket skal i samråd med helse- og omsorgstenesta i kommunen avgjera om det er medisinsk naudsynt med følgje under behandlinga. Ein viser til eiga retningsline for dette, og det ligg til samhandlingsutvalet å revidera denne. Greia ut og følgja opp funn som vert gjort, og som må gjerast i spesialisthelsetenesta, kan gjerast hjå fastlegen eller i helse- og omsorgstenesta i kommunen. og ikkje Samhandlingsutvalet skal utarbeida framlegg til system for tilbakemelding i høve innleggingar som ikkje var naudsynte Når pasienten vert tilvist til planlagd innlegging / vurdering Ansvar og oppgåver for kommunehelsetenesta: Legen sender elektronisk (om mogleg) eller skriftleg tilvising. Tilvisinga må innehalda tilstrekkelege opplysningar, slik at sjukehuset kan prioritera tilvisinga etter gjeldande prioriteringsrettleiarar og andre krav. Det vert vist til pkt b 3. Legen som tilviser, er ansvarleg for å vurdera om det er medisinsk naudsynt med tilrettelagd transport og følgje under transport. Tilvisande iege har ansvar for rekvisisjon. For asientar som får kommunale helsetenester: Ved innlegginga sender den kommunale helse- og omsorgstenesta (elektronisk om mogleg) pleierapport som skal innehalda alle opplysningar som kan ha innverknad på vurderingar i sjukehuset. Ansvar og oppgåver for HF: Vurdera pasienten sin rett til helsehjelp ut frå gjeldande forskrifter, prioriteringsrettleiarar og andre aktuelle krav. Ved mangelfulle opplysningar i tilvisinga skal sjukehuset be om utfyllande opplysningar. Gjennomføra utgreiing og behandling med utgangspunkt i tilvisinga og problemstillingar som har kome fram. Lege med ansvar for behandlinga vurderer i samråd med kommunen om det er medisinsk naudsynt med følgje under behandlinga. Elektronisk meldingsutveksling Tenester som sjukehuset distribuerer elektronisk, vert tilbydde via Norsk Helsenett. Når elektronisk kommunikasjonsløysing for samhandling mellom kommunen og helseføretaket er innført, skal denne nyttast. Der det er utvikla eigne fagspesifikke malar for meldingsutveksling, skal desse nyttast. Avvik Det vert vist til overordna samarbeidsavtale mellom HF og kommunane pkt. 9, når det gjeld meldingar om uønskte samhandlingshendingar. 4

23 Iverksetjing, revisjon og oppseiing Avtalen vert sett i verk Avtalen skal evaluerast årleg i tråd med det som er fastsett i overordna avtale om evaluering av avtalane. Avtalen kan gjensidig seiast opp med 12 månaders varsel. Om avtalen vert sagt opp, er partane forplikta til å inngå ny avtale innan denne avtalen går ut. Usemje og tvist Usemje og tvist etter denne avtalen skal løysast etter det som er fastsett i overordna samarbeidsavtale mellom Kvinnherad kommune og HF. Dato og underskrift Stad og dato: Stad og dato: For Kvinnherad kommune: For Helse Fonna: 5

24 Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK i

25 Partar Denne avtalen er inngått mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF (heretter HF). Bakgrunn Denne tenesteavtalen er vedlegg til overordna samarbeidsavtale mellom HF og Kvinnherad kommune. Avtalen erstattar tidlegare avtalar mellom helseføretaket og kommunane innanfor dette tenesteområdet. Føremål Føremålet med denne tenesteavtalen er å: Syte for at pasienten skal oppleve ei best mogleg samanhengande helseteneste. Konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket gjennom heile pasientløpet, samt å etablere gode samarbeidsrutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal medverke til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester. Syte for eit godt og løysingsfokusert samarbeid om pasientar med eit forventa behov for kommunale tenester etter utskriving, slik at dei, utan forseinkingar, får eit godt tilbod på rett stad. Sikre effektiv, korrekt og sikker flyt av informasjon både mellom og innanfor behandlings- og omsorgsnivåa. Redusere risikoen for uheldige hendingar. 4. Lovgrunnlag Lov om spesialisthelsetenester m.m. Lov om kommunal helse- og omsorgsteneste Helsepersonelloven loven om pasientrettar Forskrift om kommunal medfinansiering av SHT og kommunal betaling for utskrivingsklare pasientar HOD (heretter kalla forskrifta) Andre forskrifter til nemnde lovar 5. Definisjon av utskrivingsklar pasient (jf. 9 i forskrifta) Ein pasient er utskrivingsklar når lege i spesialisthelsetenesta vurderer at det ikkje er behov for ytterlegare behandling i spesialisthelsetenesta. Avgjerda skal vere basert på ei individuell helsefagleg vurdering, og følgjande punkt skal vere vurderte og dokumenterte i pasientjournalen: Problemstillinga(ne) ved innlegginga, slik desse var formulerte av innleggjande lege, skal vere avklarte. Andre problemstillingar som er avdekte, skal vere avklarte. Dersom einskilde spørsmål ikkje blir avklarte, skal ein gjere greie for dette. 2

26 Det skal liggje føre eit klart standpunkt til diagnose(ar), samt vidare plan for oppfølging av pasienten. Pasienten sitt samla funksjonsnivå, endring frå før innlegginga og forventa framtidig utvikling skal vere vurdert. Kommunikasjon 6.1 Kommunikasjon mellom partane Partane skal etablere gode rutinar med fastsette kontaktpunkt i tenestene, som skal kvalitetssikre kommunikasjonen i samband med innlegging og utskriving. 6.2 Kommunikasjon med pasient/brukar og pårørande Helseføretaket er ansvarleg for kommunikasjonen med pasient og pårørande så lenge han/ho er innlagd i sjukehus / er sjukehuset sitt ansvar (inklusiv under pasienttransport). Kommunen er ansvarleg for kommunikasjonen med pasient og pårørande frå han/ho oppheld seg i eigen heim / er innlagd i institusjon i kommunen. Prosess utskrivings-/mottaksklare pasientar 7.1. Tidleg varsling (innan 24 timar) om innlagd pasient som kan ha hjelpebehov etter utskriving ppgåver og ansvar for helseføretaket Snarast, og innan 24 timar etter innlegging, skal det vurderast om pasienten vil ha behov for kommunale helse- og omsorgstenester etter utskriving Dersom ein reknar med at det er behov for hjelp frå den kommunale helse- og omsorgstenesta, skal følgjande rutine følgjast: Så snart som mogleg, og innan 24 timar etter innlegging, skal kommunen varslast om innlegginga Varslinga skal vere skriftleg (telefaks / elektronisk melding) til aktuell eining i kommunen. Melding/varsel skal vere avidentifisert og skal sendast på standard dokument som inneheld: tidspunkt for innlegging, pasientstatus, forventa forløp og forventa tidspunkt for utskriving. Mottakar har ansvar for å kontakte aktuell eining for ytterlegare informasjon om pasienten I tilfelle der den første vurderinga tilseier at pasienten ikkje har behov for hjelp i kommunen etter utskriving, men dette endrar seg i løpet av sjukehusopphaldet, vil 24-timarsfristen starte frå det tidspunktet det blir klart at eit slikt behov ligg føre Dersom ein går ut frå at det er behov for omfattande eller langvarig behandling i Helse Fonna HF, og det ikkje er råd å gjere vurderingane, skal vurderingane gjerast og kommunane varslast så snart det lèt seg gjere ppgåver og ansvar for kommunen Når kommunen tek imot varsel, jf. pkt , pliktar kommunen å kontakte aktuell eining for ytterlegare informasjon om pasienten. 3

27 7.2. Vidare planlegging av kommunale helse- og omsorgstenester etter utskriving frå sjukehus Oppgåver og ansvar for Helse FonnaHF Skal hjelpe pasienten ved søknad om kommunale tenester og naudsynte behandlingshjelpemiddel, samt gje supplerande opplysningar i søknadsskjemaet. Helseføretaket skal berre informere om kva hjelpebehov det kan søkjast om bistand til. Kommunen vurderer og bestemmer kva tiltak pasienten/brukaren skal få tilbod om, og i kva omfang Skal vurdere om det er behov for nettverksmøte mellom kommune og spesialisthelsetenesta. Sjukehuset har ansvar for å kalle inn til det første nettverksmøtet Skal medverke til at planlegging av kommunale tiltak startar opp snarast mogleg m.a. delta i naudsynte nettverksmøte, ev. ansvarsgruppe, og delta i arbeidet med å utarbeide individuell plan samt bidra i kartleggingsarbeidet Skal varsle om forventa behov for tekniske hjelpemiddel frå kommunen eller NAV så tidleg som mogleg Skal dokumentere i pasienten sin journal om gjennomført varslingsprosedyre og vurdering av om pasienten er utskrivingsklar ppgåver og ansvar for kommunen Kommunen skal førebu og setje i verk naudsynte tiltak for å kunne ta imot pasienten når HF har varsla om at pasienten har behov for kommunale helseog omsorgstenester Kommunen skal behandle søknad frå pasienten fortløpande og fatte vedtak i samsvar med gjeldande lovar og reglar Kommunen avgjer kva tenester pasienten skal ha ut frå kommunen sitt tenestetilbod, krav til kva som er fagleg forsvarleg og eiga vurdering Kommunen skal ved behov kalle inn til nettverksmøte/ansvarsgruppemøte i det vidare planleggingsarbeidet Kommunen skal oppnemne koordinator og leie arbeidet med å utarbeide individuell plan ved behov Kommunen har ansvar for å leggje til rette for at pasienten kan overførast til kommunen når han/ho er utskrivingsklar Retningsliner for utskriving og mottak av pasient ppgåver og ansvar for helseføretaket Varslinga skal vere skriftleg (telefaks / elektronisk melding) til aktuell eining i kommunen. Melding/varsel via telefaks skal vere avidentifisert og skal sendast på standard dokument. Mottakar har ansvar for å kontakte aktuell eining for ytterlegare informasjon om pasienten. Varsel om utskrivingsklar pasient kan ein gje heile døgnet alle dagar for kjende pasientar med uendra bistandsbehov. Ved nytt/auka hjelpebehov skal slikt varsel så langt som råd gjevast før kl. 12 og seinast kl Utskriving av pasient skal skje så tidleg som mogleg på dagen. Pasienten må sendast så tidleg på dagen at han/ho kan takast imot i kommunen seinast kl Ved endra utskrivingsplan (hjelpebehov/utskrivingstidspunkt) eller ved dødsfall skal kommunen informerast umiddelbart. Endring i utskrivingsklar dato skal registrerast i pasientjournalen. Ei utsetjing av varsla utskriving må vere grunngjeven. 4

28 Ved utskriving skal epikrise følgje pasienten, og i tillegg skal epikrise sendast elektronisk til fastlege, tilvisar eller instansen som har ansvar for oppfølging. Det skal kome fram opplysningar om utgreiingar, kartlegging, diagnosar, oppdatert medikamentliste og behandling, samt tilstrekkeleg behandlingsplan for vidare oppfølging. Epikrise skal fortrinnsvis sendast elektronisk Helse Fonna HF kan ikkje sende ein utskrivingsklar pasient tilbake til kommunen før kommunen har gjeve beskjed om at eit kommunalt tilbod til vedkommande pasient er klart Ved utskriving skal HF sende med pasienten resept på nye medikament som er starta opp under opphaldet, samt sende med medikament og anna utstyr til og med første yrkedag etter utskriving. Kva som skal sendast med pasienten, skal avklarast med mottakande helsepersonell i kommunen Rekvirere pasienttransport tilpassa pasienten sin situasjon Behandlande lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med følgje under transport ppgåver og ansvar for kommunen Kommunen skal etter å ha fått varsel om utskrivingsklar pasient gje tilbakemelding i standard dokument (telefaks / elektronisk melding) til HF straks, og seinast innan to timar, etter å ha fått melding om utskrivingsklar pasient om kommunen kan ta imot pasienten Varsel om utskrivingsklar pasient kan takast imot heile døgnet alle dagar for kjende pasientar med uendra hjelpebehov. Ved nytt/auka hjelpebehov skal slikt varsel så langt som råd gjevast av helseføretaket før kl. 12 og seinast kl. 15. Elektronisk meldingsutveksling Tenester som sjukehuset distribuerer elektronisk, får ein via Norsk Helsenett. Når elektronisk kommunikasjonsløysing for samhandling mellom kommunen og helseføretaket er innført, skal denne nyttast. Der det er utvikla eigne fagspesifikke malar for meldingsutveksling, skal desse nyttast. Avvik Det blir vist til overordna samarbeidsavtale mellom HF og kommunane pkt. 9 når det gjeld meldingar om uønskte samhandlingshendingar. Iverksetjing, revisjon og oppseiing Avtalen blir sett i verk Avtalen skal evaluerast årleg i tråd med det som er fastsett i overordna avtale om evaluering av avtalane. Avtalen kan gjensidig seiast opp med 12 månaders varsel. Om avtalen blir sagt opp, er partane forplikta til å inngå ny avtale innan denne avtalen går ut. 5

29 11. Usemje og tvist Usemje og tvist etter denne avtalen skal løysast etter det som er fastsett i overordna samarbeidsavtale mellom Kvinnherad kommune og HF. 12. Dato og underskrift Stad og dato: Stad og dato: ( For Kvinnherad kommunci:- For Helse Fonna: - 6

30 Tenesteavtale 11 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA i

31 Partar Avtalen er inngått mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn Denne tenesteavtalen er vedlegg til overordna samarbeidsavtale mellom HF og Kvinnherad kommune. Avtalen erstattar tidlegare avtalar mellom helseføretaket og kommunane innanfor dette tenesteområdet. Plikta til å utarbeide vedtekne beredskapsplanar er slått fast i helse- og omsorgsloven og i spesialisthelsetenesteloven. I samsvar med overordna nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommunar og helseføretak samordne beredskapsplanane sine. Fylkesmannen har, som sektor- og samordningsmyndigheit, fått ei sentral rolle i samordning og koordinering. Ein viser også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.m. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ( ). Forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus ( ) har som formål å "bidra til å sikre at befolkninga får fagleg forsvarleg akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus ved behov for ø-hjelp, ved at det blir stilt krav til det faglege innhaldet i dei akuttmedisinske tenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjeda og krav til samarbeid med brann-, politi- og hovudredningssentralane". I forskrifta pkt. 4 Samhandling mellom akuttmedisinske tenester heiter det: "Dei regionale helseføretaka og kommunane skal sikre ein rasjonell og koordinert innsats i dei ulike ledda i den akuttmedisinske kjeda, og sørgje for at innhaldet i desse tenestene er samordna med dei andre nødetatane, hovudredningssentralane og andre styresmakter. Organiseringa av dei akuttmedisinske tenestene skal leggjast slik til rette at personell i desse tenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tenester skal tenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i eit felles, lukka einskapleg og landsdekkjande kommunikasjonsnett." Formål Gjennom denne avtalen forpliktar partane seg til å føre vidare og utvikle samarbeidet innanfor krise- og katastrofeberedskap, og i å utvikle den akuttmedisinske kjeda. Når det gjeld samarbeid om ø-hjelp for enkeltpasientar, er dette også omtalt i andre tenesteavtalar (nr. 3 og 5). Virkeområdet Avtalen omfattar ansvar og oppgåver for helse- og omsorgstenesta i kommune og føretak i den akuttmedisinske kjeda, som t.d. krise- og kommunikasjonsberedskap, og er avgrensa mot redningstenester som ligg under Justis- og politidepartementet v/hovudredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører likevel at ressursane ved behov blir stilte til rådvelde for HRS. 2

32 Den akuttmedisinske kjeda omfattar medisinsk nødmeldeteneste, helsepersonell i vakt, bil-, båt- og luftambulansar, nødmeldetenesta, og mottak for akuttinnleggingar i kommunar og helseføretak. Samarbeid innanfor krise- og katastrofeberedskap Partane pliktar: 5.1. å samordne og dele eigne planar for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofar. Dette gjeld bl.a. å: utarbeide risiko- og sårbarheitsanalysar som grunnlag for planlegging (Kommune og føretak utarbeider både eigne ROS-analysar og felles ROS-analysar der det er nødvendig.) samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvingar utarbeide planar for forsyning og forsyningstryggleik for legemiddel, materiell og medisinsk utstyr beskrive varslings- og krisekommunikasjon samarbeide om opplæring og vedlikehald av kunnskap og kompetanse i krisehandtering ha innkallingsrutinar for personell 5.2. å samarbeide med andre nødetatar (som brann/redning og politi, redningsteneste), samfunnssektoren og frivillige organisasjonar for å sikre heilskaplege beredskapsplanar og krisehandtering Samarbeid om planar og samhandling i den akuttmedisinske kjeda 6.1. Partane pliktar å samarbeide om utvikling av akuttmedisinske tenester, slik at tilbodet samla blir tilgjengeleg og av god kvalitet. Dette gjeld bl.a. å: halde kvarandre oppdaterte om faktiske tilbod i dei ulike tenestene i kjeda som sikrar at pasienten så raskt som nødvendig kjem til rett behandlingsstad/-nivå avklare innhald og kvalitet i døgntilbod for ø-hjelpfunksjonar, for å unngå overlapping og usikkerhet om kva tilbod som blir gjeve kvar etablere rutinar som sikrar god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjonar, som t.d. i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbreiing nasjonalt avklare og beskrive ansvar, roller og rutine for utrykking og samhandling i akutte situasjonar (alvorleg sjukdom og traume) i samsvar med gjeldande lovverk, avgrensa mot sjuketransport (transport av pasientar som ikkje treng ambulanse) og luftambulanse delta i, og følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital akuttmedisin leggje til rette for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeda har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller ta initiativ til, og delta i trening og øvingar 3

33 6.2. Oppgåver og ansvar for Helse Fonna HF Leggje til rette for opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team, m.a. kurs som Kommune-BEST (Betre og systematisk traumetrening i kommunehelsetenesta) Oppgåver og ansvar for kommunen Delta i tilrettelagd opplæring og øvingar, m.a. å ta hand om kommunen sin forholdsvise del av kostnadene Felles oppgåver Partane kan samarbeide om informasjon til, og opplæring overfor andre instansar og innbyggjarar for å heve den allmenne beredskapen i befolkninga. 7. Plan for utdjuping av denne avtalen Partane ser seg ikkje i stand til å få alle delane av denne avtalen på plass innan fristen. Partane pliktar å gjennomføre følgjande bolkar fram til 1/7-2012: Pkt. Samhandlingsområde 5.1 Samordne og dele eigne planar for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofar Utarbeide ROS-analysar som grunnlag for planlegging Samarbeide om å planleggje og gjennomføre øvingar. Aktivitet Frist Ansvar Definere kva scenario HF=Helseføretak K=Kommunen (Den første har ansvar for å ta initiativ.) HF/K/fagrådet som blir omfatta og beskrive metode for samordning. Oppgraderte ROS HF/K analysar skal samordnast. Samordne med HF koordinerer Fylkesmannen sine (plan 2012) øvingsopplegg, interne kommunale opplegg, Langtidsplan helseføretaket sin Frist øvingsplan og nødetatane sine planar Utarbeide planar for forsyning og forsyningssikkerheit for legemiddel, materiell og medisinsk utstyr. Utarbeide oversikt over kva avtalar, leveringsfrekvens og kva som blir omfatta, i dei ulike organisasjonane med bakgrunn i ROSanalyse HF/K 4

34 5.1.4 Beskrive varslings- og krisekommunikasjon (inkl. planleggje nytt nødnett) Innkallingsrutinar for personell Samarbeide om opplæring og vedlikehald av kunnskap og kompetanse i krisehandtering. Jf. pkt. 5 kva område som skal samordnast, kva slag varsling og innkallingsrutinar. Kommunane skal oppdatere planane sine. Lage eit opplegg for kompetanseheving i krisehandtering. Samhandling HF/K nye nødnett K/HF HF/K 5.2 Samarbeide med andre nødetatar (brann/redning og politi, redningsteneste), samfunnssektoren og frivillige organisasjonar for å sikre heilskaplege beredskapsplanar og krisehandtering Halde kvarandre oppdaterte om faktiske tilbod i dei ulike tenestene i kjeda som sikrar at pasienten så raskt som nødvendig kjem til rett behandlingsstad/-nivå Avklare innhald og kvalitet i døgntilbod for ø- hjelpfunksjonar, for å unngå overlapping og usikkerheit om kva tilbod som blir gjeve kvar Etablere rutinar som sikrar god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjonar, som i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbreiing nasjonalt Avklare og beskrive ansvar, roller og rutine for utrykking og samhandling i akutte situasjonar (alvorleg sjukdom og traume) i samsvar med gjeldande lovverk, avgrensa mot sjuketransport (transport av pasientar som ikkje treng ambulanse) og Invitere til aktuelle Fagrådet temadagar der aktuelle situasjonar blir sette på dagsorden. Registrere K/HF kontaktpersonar og samordne med tenesteavtalane 1, 2, 3, 4 og 8. Inngår i HF/K tenesteavtalene 1, 2, 3, 4 og 8. Bør også belysast i ROS- analysane. Definere kva HF/K akuttmedisinske situasjonar som blir omfatta, og samordne dei ulike prosedyrane. Registrere nødnett- i.l.a.2012 HF/K kontaktpersonar og vente på Helsedirektoratet sin framdriftsplan. Definere HF/K akuttmedisinsk kjede med ansvar, rolle og rutine. 5

35 luftambulanse Delta i, og følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital akuttmedisin Leggje til rette for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeda har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller Ta initiativ til, og delta i trening og øvingar. 6.2 Opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team, m.a. kurs som Kommune-BEST. Skal takast opp i Årleg HF/K beredskapssamlingane. Plan for den akuttmedisinske kjeda med ansvar, roller og rutine. Opplæring/informasjon vaktpersonell. Plan trening K/HF (Amb.t.) akuttmedisinske team. Utarbeide plan HF/K Kommune-BESTprogram. 8. Fagnettverk Det skal etablerast eit fagnettverk/utval som skal gå gjennom punkta og ha ansvar for at punkta ovanfor er oppdaterte. Fagnettverket består av fire frå HF og fire frå kommunane. Det er ønskjeleg med personar som er i operasjonell verksemd. Fagrådet sine oppgåver er å: Følgje opp denne tenesteavtalen og gje forslag til endringar. Gå gjennom avvik innan beredskap/akuttmedisin for å forbetre prosedyre og rutinar. Avvika skal oversendast og avsluttast i overordna organ. Arrangere to akuttmedisinske beredskapssamlingar (jf. denne avtalen, pkt. 9) Fagnettverket kan supplerast ved behov av representantar frå andre sektorar og frivillige organisasjonar. Desse representantane har ikkje stemmerett. Akuttmedisinske beredskapssamlingar Det skal etablerast to årlege samlingar der fagrådet har funksjonen som programkomite. Den første samlinga byggjer på Helse Fonna si akuttmedisinske beredskapssamling 1. halvår, og som helseføretaket framleis har hovudansvar for, og ei samling to om hausten, der kommunane har ansvar. Samling to er av administrativt preg, der samordning av ROS- analysar er eitt av temaa. Avvik Det blir vist til overordna samarbeidsavtale mellom HF og kommunane pkt. 9, når det gjeld meldingar om uønskte samhandlingshendingar. Iverksetjing, revisjon og oppseiing Avtalen blir sett i verk Avtalen skal evaluerast årleg i tråd med det som er fastsett i overordna avtale om evaluering av avtalane. 6

36 Avtalen kan gjensidig seiast opp med 12 månaders varsel. Om avtalen blir sagt opp, er partane forplikta til å inngå ny avtale innan denne avtalen går ut. 12. Usemje og tvist Usemje og tvist etter denne avtalen skal løysast etter det som er fastsett i overordna samarbeidsavtale mellom Kvinnherad kommune og HF. 13. Dato og underskrift Stad og dato: Stad og dato: J??- For Kvinnherad kommune: ( For Helse Fonna:, ' 7