Solidaritet i praksis

Transkript

1 Solidaritet i praksis Resultatrapport 2012

2 Dette er Norsk Folkehjelp En uredd organisasjon med sterke meninger Resultatorientert og løsningsfokusert Tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer Utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper Driver solidaritet i praksis ikke veldedighet Vår visjon Solidaritet i praksis er Norsk Folkehjelps visjon. Vår innsats er basert på samarbeid mellom likeverdige partnere ikke veldedighet. Vår forankring Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vår oppgave Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å bedre levekårene for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt omfang Norsk Folkehjelp er engasjert i 37 land, og er en av verdens største humanitære klasebombe- og mineryddings- organisasjoner. I Norge arbeider vi med flyktning- og integreringsspørsmål, og våre sanitets- og redningsmannskaper gjør en viktig innsats i den frivillige nasjonale beredskapen.

3 INNHolD s 9 s 13 s 21 s 17 s 25 Forord av generalsekretæren 4 Gode støttespillere 6 Norsk Folkehjelp i verden 8 Flyktning- og inkluderingsarbeid 9 Demokrati og organisasjonsrett 13 Redningstjeneste og førstehjelp 17 Miner og våpen 21 Demokrati og kampanje 25 Åpen og aktiv mot korrupsjon 28 Omsetning og nøkkeltall 30 Regnskap 31 3

4 Forord av generalsekretæren: Med fokus på demokratibygging 2012 var året da Norsk Folkehjelp satset enda sterkere på demokratibygging og retten til å organisere seg, i samarbeid med våre partnere. Skjev fordeling, dårlige velferdsordninger og undergraving av sårbare gruppers interesser er ofte knyttet sammen med svake demokratier. En av de viktigste ingrediensene i et reelt demokrati er organisasjonslivet. Å endre på regimer hvor elitene styrer alene, eller hvor det er få vaktbikkjer i sivilsamfunnet, er ikke gjort over natta. Det krever steinhard jobbing og organi sering. Mange har ofret mye gjennom historien i kampen for et godt samfunn. På tross av dette, møter vi i alle land der vi er til stede, et beundringsverdig mot. Vi opplever et stort ønske om å delta og mobilisere. Vi blir imponert over en urokkelig stå-på-vilje i kampen for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. I det krigsherjede Syria jobber våre partnere, samtidig som regimets bomber faller, for å styrke nettverk og kompetanse for demokrati bygging og fred. I Myanmar, hvor våre partnere for bare noen få år siden hadde blitt fengslet for sitt engasjement, har de nå klart å kjempe seg til en reell mulighet for å øve innflytelse i demokratiserings prosessen. I Colombia er vår samarbeidspartner aktivt engasjert i fredsforhandlingene mellom myndighetene og FARC, med krav om at Colombias mange fattige småbønder skal få tilgang til mer og bedre jord. Organisasjonene vi jobber med forstår at man står svakt alene, men blir sterke hvis man organiserer seg sammen i kampen. 4

5 I 2012 markerte vi 20 år med humanitær minerydding. Siden den spede starten i Kambodsja i 1992 har Norsk Folkehjelp vokst til å bli den ledende humanitære aktøren på dette feltet. Vi har operasjoner i flere land enn noen annen organisasjon. I 2012 fortsatte vi vårt sterke fokus på å sikre at forbudsavtalene både mot miner og klasevåpen etterfølges. Nå må vi også få et forbud mot kjernevåpen! Norsk Folke hjelp har i år startet opp en ungdomskampanje som skal jobbe for et slikt forbud. Dette arbeidet pågår med full styrke inn i 2013, med støtte fra Utenriksdepartementet. I vår nasjonale strategi fram mot 2015 er førstehjelp og redningstjeneste, så vel som inkludering av minoriteter og arbeid for asylsøkere og flykninger styrket. Det samme gjelder aktiviteter som skal styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet. Her har Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom gjort en uvurderlig innsats i Solidaritetsungdommen har blant annet gjennomført to kampanjer: «Lend your leg»-kampanjen er knyttet til en internasjonal kampanje for bevissthet rundt miner og minerydding «La boblene briste»-kampanjen har som mål å jobbe for en forbrukerboikott av Soda Stream, et selskap som har store deler av sin produksjon i en folkerettsstridig israelsk bosetting. I tillegg har Solidaritetsungdommen styrket samarbeidet med politiske ungdomspartier og ungdomsorganisasjonene til fagbevegelsen. Hendelsen 22. juli 2011 satte dype spor i Norsk Folkehjelp. Som en av landets beredskapsaktører bestemte vi oss for å ta vår del av ansvaret med å utvikle kapasiteten på nasjonal beredskap og krisehåndtering. I 2012 var vi involvert i en rekke prosesser i arbeidet etter 22. juli. Blant annet deltok vi i arbeidet med stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og Nou om statens forsterkningsressurser, og fikk gjennomslag for flere viktige saker som vil styrke de frivilliges innsats i rednings- og beredskapsoppdrag. Det er viktig for norsk beredskap framover. Vi opplever en økende interesse for antirasismearbeidet, spesielt blant samfunnsengasjert ungdom. FNs antirasismedag 21. mars 2012 ble markert over hele landet. På verdens flyktningdag 20. juni 2012 var det arrangementer på alle asylmottakene våre. Arbeidet med å få virksomheter til å erklære seg som Rasismefri sone ble intensivert i samarbeid med Fag forbundet. Alle landets kommuner ble i 2012 oppfordret til å bli rasismefri sone. Før LO-kongressen 2013 nådde vi vårt mål om at alle LOs forbund skulle være erklært rasismefrie soner. Oppgavene er store. Titt og ofte kan problemene i verden synes uoverkommelige. Men vi vet at det nytter å kjempe, fordi vi ser resultatene hver dag. Vi ser at våre bidrag enten det dreier seg om pengestøtte, kompetansebygging, kursing, kampanjer eller internasjonal alliansebygging gjør en forskjell. Dette gir oss mot og inspirasjon til å holde stø kurs i arbeidet for en mer rettferdig verden. 5

6 Gode støttespillere gir resultater Samarbeidet med gamle og nye støttespillere i 2012 har vært svært givende for Norsk Folkehjelp. Ikke bare har det brakt inn viktige inntekter til vårt arbeid både i inn- og utland, men også gitt arbeidet større gjennomslagskraft og tyngde. Vi ser fram til fortsatt samarbeid med våre støttespillere i tiden som kommer. Ansett en minehund Konseptet der bedrifter og organisasjoner tilbys å Ansette en minehund ble videreført i Virksomheter får følge sin egen minehund gjennom flere år, fra hunden er liten valp, til den er en profesjonell og hardtarbeidende minehund. Prosjektet er med på å skape engasjement blant de ansatte, i tillegg til at de støtter en god og viktig sak. I 2012 ble blant andre minehunden LIV (Sparebank1), CANDO (Compass Group), HONEY (Lions), FloRA (Floriss), TRUCKER (Transportarbeiderforbundet) Coop og Coopa (Coop) fulgt opp og flere av hundene fikk besøk av representanter fra bedriftene på treningssenteret i Sarajevo. Folkehjelpere forandrer verden Bli med! Våre faste givere er våre aller viktigste støttespillere som i snitt er med oss i hele 10 år. Våre Folkehjelpere bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. I 2012 ble «sanitet» inkludert i giverkonseptet og verving blant våre medlemmer var et av satsningsområdene. Coop Norge Coop er en sentral og langsiktig støttespiller for Norsk Folkehjelp. Coop økte den årlige støtten til Norsk Folkehjelps prosjekter til 2 millioner kroner i 2012 (fra 1,5 millioner i 2011). Kundene kan velge å gi pengene fra panteautomatene til Coops solidaritetsfond. Norsk Folkehjelp profileres ved automatene og vil motta mid ler fra dette solidaritetsfondet til sitt arbeid. Coop støtter Norsk Folkehjelps arbeid i Bolivia, Kambodsja, Mosambik, Vietnam og de støtter treningssenteret for minehunder i Bosnia-Hercegovina. Sentrumsløpet Norsk Folkehjelp er Sentrumsløpets humanitære partner og Norsk Folkehjelp Oslo har ansvaret for saniteten under løpet. Løpet er et 10 km langt mosjonsløp som finner sted hver vår i Oslo sentrum. Løpet er veldig populært og i 2012 deltok rundt 8000 mennesker. Mange av deltagerne støtter Norsk Folkehjelps arbeid. Det arrangeres også et barneløp på 1 km, og alle som deltar får diplom fra Norsk Folkehjelp. 6

7 Innsamling til Syria I 2012 arbeidet Norsk Folkehjelp sammen med sine partnere for å hjelpe flyktningene fra Syria. Borgerkrigen i Syria ble dessverre bare verre og verre i løpet av året. Behovet for nødhjelp ble akutt ettersom vinteren og kulda nærmet seg. Norsk Folkehjelp bistod flyktningene i Syria, Libanon og Irak med blant annet nødhjelpspakker med varme klær, ulltepper, mat og sanitær utstyr. En vik tig del av innsamlingen var en stafett til flyktningene fra Syria i fag bevegel sen. Stafetten kom i gang på slutten av året etter at Fagforbundet i desember 2012 bevilget kr i støtte. Målsetningen var å samle inn Stafetten oppnådde raskt stor og positiv respons fra de fleste forbund. Innsamlingen fortsatte inn i De innsamlede midlene er blitt brukt overfor trengende syriske flyktninger i Libanon, Irak og til internt fordrevne i Syria. En veldig god middag for en veldig god sak! For første gang i Norge ble det arrangert en kokkedugnad med mesterkokker. Kjøkkensjefene på de anerkjente restaurantene Baltazar, Le Benjamin og Strand inviterte til en unik smaksopplevelse til inntekt for Norsk Folkehjelps arbeid. Hver av restaurantene satte sitt preg på menyen. Alle kokker og servitører stilte opp frivillig, råvarene ble sponset og Arne Hjeltnes bidro som kveldens konferansier. Inntektene gikk uavkortet til Norsk Folkehjelps arbeid med landrettigheter og matsikkerhet i Afrika. Arrangementet fant sted på Strand Restaurant, mandag 30. januar Det ble samlet inn nærmere kroner. 1. mai 2012 Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelps og hele arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2012 var støtte til folks organisering og kamp for demokratisk styring og bærekraftig utnyttelse av ressursene til det beste for hele sam funnet. Det ble særlig fokusert på Sør sudan. Det ble samlet inn en 1,1 million kroner gjennom ulike aktiviteter. Samarbeidet med fagbevegelsen Det har vært et godt samarbeid med fagbevegelsen både politisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar av Fagbevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp dekker under rammeavtalen med Norad. Her er noen av aktivitetene i 2012: Handel og Kontor forlenget i 2012 samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp (1 million fordelt over de neste fire årene). De ga også en ekstrabevilgning for 2013 på kroner. NNN har vært i El Salvador og for første gang sett prosjekt de har støttet i 15 år. Postkom hadde landsmøte og bevilget kroner til egenandeler minerydding i Sør sudan over de neste fire årene. Jernbaneforbundet hadde landsmøte og jubileum. De ønsket seg solidaritetsgaver som ble hele til Norsk Folkehjelp, og bevilget også kroner i tillegg. I den langsiktige avtalen med Fagforbundet samarbeides det kontinuerlig om felles politisk påvirkningsarbeid, aktiviteter for å engasjere forbundets tillitsvalgte og medlemmer og prosjektstøtte til Laos, Libanon og Palestina.Ambassadørkorpset for Palestina dro i gang aktiviteter i så godt som alle fylker i Det har blitt gjennomført to ambassadørreiser dette året, henholdsvis til Libanon og Palestina. 7

8 Norsk Folkehjelp i verden Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over i samarbeid med lokale partnere. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid, enten det er ved asylmottak, i minefelt, under rednings aksjoner eller på Gazastripen. Å ta felterfaringer inn i det politiske påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Våre medlemmer og støttespillere gjør oss til en slagkraftig organisasjon som blir lyttet til, både nasjonalt og internasjonalt. Redningstjeneste/Asyl og integrering Demokratibygging og utvikling Miner og våpen Utvikling/Miner Norge Bolivia Colombia Cuba Ecuador El Salvador Guatemala Honduras Nicaragua Palestina Rwanda Somalia Sør-Afrika Tanzania Bosnia-Herzegovina DR Kongo Jordan Kongo-Brazzaville Laos Libya Mauretania Moldova Montenegro Senegal Serbia Tadsjikistan Thailand Vest sahara Angola Etiopia Irak Kambodsja Libanon Myanmar Serbia Sør sudan Tadsjikistan Thailand Vest sahara Vietnam Zimbabwe 8

9 FlYKtNING- og inkluderingsarbeid Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler flere av rettighetene de skulle ha krav på. Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement. 9

10 Foto: Werner Anderson Nærhet til enkeltmennesker Norsk Folkehjelp har en unik rolle og kompetanse innenfor asyl- og flyktningarbeid. Vi driver flere aktiviteter lokalt for å legge til rette for integrering og mangfold. Gjennom disse aktivitetene får vi nærhet til enkeltmenneskers skjebne og direkte kjennskap til politikkens konkrete konsekvenser. I tillegg har vi betydelig kompetanse på flere av landene flyktningene kommer fra gjennom vår internasjonale virksomhet. Vi trekker veksler på disse erfaringene og kunnskapene i vårt politiske 10 påvirkningsarbeid, som blant annet går ut på å få politikere og beslutnings takere til å forstå at asylsøkere som søker beskyttelse i Norge må møte en behandling i samsvar med relevante internasjonale standarder. Asylmottak må være gode og trygge bosteder, med sikkerhet for sårbare grupper. Enslige asylsøkerbarn har et særskilt krav på trygghet og forutsigbarhet, og omsorg på linje med norske barn og kvalifisert hjelpeverge fra dag én. Asylmottak Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen som driver asylmottak. I 2012 drev vi åtte mottak. Våre mottak skal først og fremst være et verdig, godt og trygt bosted for mennesker på flukt noe som i seg selv er en viktig del av vårt humanitære arbeid i Norge. Vi legger erfaringene vi opparbeider oss fra driften av mottak til grunn for vårt asylpolitiske arbeid. På oppdrag fra UDI har Norsk Folkehjelp ansvar for å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere som kommer hit til landet får en verge. Behovet for verger I vår vergebase har vi om lag 100 verger, og i 2012 ivaretok de 1029 unge asylsøkere mellom 15 og 18 år. Vergene er blant annet med til politiregistrering, ankomstsamtale og

11 FAKTA I samarbeid med Fagforbundet åpnet Norsk Folkehjelp i 2012 Au Pair Center en informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier I 2012 lanserte vi også Vergehåndboka, en praktisk veiledning for dem som skal bistå enslige mindreårige flyktninger. 32 nye arbeidsplasser erklærte seg som Rasismefri Sone i Hensikten med au pair-ordningen er kulturutveksling. Au pairen skal lære om norsk kultur og språk og vertsfamilien skal lære om au pairens hjemland. asylintervju hos UDI. Vi lærer opp vergene, og sørger for at de er godt rustet til å ivareta de enslige mindreåriges interesser. Au Pair Center Det blir mer og mer vanlig at folk kjøper seg hjelp i hjemmet, og med global migrasjon er denne hjelpen ofte billig. Stadig flere kommer til Norge som au pair, de aller fleste fra Filippinene. Det setter landet og au pairer herfra i en særstilling. Med utgangspunkt i disse endringene åpnet Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i 2012 en informasjonsog rådgivningstjeneste for au pairer i Norge Au Pair Center. Vi vil via senteret tilby kurs og samlinger som skal bidra til å styrke au pairenes evne til å ivareta egne liv, og også påvirke samfunnet rundt dem. I tillegg er det viktig at au pairene reiser hjem med noe mer i bagasjen enn erfaring fra barnepass og husarbeid. Senteret er også åpent for vertsfamilier som ønsker råd og veiledning. Holdningsskapende arbeid Norsk Folkehjelp har flere metoder og verktøy for å bekjempe rasisme og fremme integreringen i det norske samfunnet, for eksempel «Rasismefri Sone». Dette er et konsept hvor offentlige og private virksomheter fforplikter seg til å oppfordre personer med minoritetsbakgrunn til å søke på ledige stillinger, og til å kalle inn kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til intervju. Sonen forplikter seg også til å ta alle henvendelser om diskriminering på arbeidsplassen alvorlig og gjøre sitt beste for å forhindre at slike situasjoner oppstår. I 2012 ble 32 nye arbeidsplasser Rasismefri Sone. Til sammen er det 95 rasismefrie soner, blant dem finner vi for eksempel Hennig Olsen Is, Pers Hotell og de fleste LO-forbundene. Målet er at alle LO-forbund skal bli Rasismefri Sone i

12 Fullt sirkus på mottak Barna ved Refstad transittmottak lærte å sjonglere, balansere og fikk prøve seg på etthjulssykkel da Cirkus Sibylla holdt tre dagers sirkusskole. Foto: Tine Solberg Johansen Med støtte fra ExtraStiftelsen skal sirkusskolen innom alle Norsk Folkehjelps asylmottak. Dette åpner en ny dør for barna. Vi gir dem muligheten til å være konstruktive med energien sin, sier Ivanir Hansson Olsen, leder i Cirkus Sibylla. Barna ved Refstad transittmottak sjonglerer og balanserer på hennes instruksjoner. Look at me, look at me, skriker Kawser Mohammed (10). Hun kaster et rødt tørkle opp i lufta. Før hun fanger det, kaster hun et rosa etter, så et blått, før det røde igjen flagrer over henne. På bare én dag har hun blitt supersjonglør. Hun smiler stolt. Det handler om å se mulighetene i mennesket. Barna får vise seg fra en annen side, sier Ivanir. Sammen med resten av Cirkus Sibylla reiser hun rundt til alle Norsk Folkehjelps mottak for å holde sirkusskole for barna. Etter tre dager med øvelser inviterer Cirkus Sibylla til forestilling. Barna skal vise fram alt de har lært. Til tross for at den kun varer i tre dager, mener Ivanir at sirkusskolen skaper varig endring. Når den store forestillingen er over på Refstad, er det blandede følelser blant de små sirkusartistene. Sirkuset er glad og det gjør oss også glade. Jeg er så lykkelig, men litt lei meg også, fordi de ikke kommer i morgen, sier den nyutdannede sjong løren Kawser Mohammed. Jeg var fryktelig nervøs da jeg først gikk opp på scenen. Nå føler jeg det som om jeg har vært på et veldig vakkert sted, et sted som er mitt, sier Rkhsa Isaq (12) fra Afghanistan. Sirkusskolen Første januar i år startet Norsk Folkehjelp et prosjekt med sirkusskole for barn på asylmottak. I løpet av året skal sirkusskolen arrangeres på åtte av asylmottakene som Norsk Folkehjelp driver. Barna som deltar er fra 7 til 13 år. Målet med prosjektet er blant annet at barna skal øke sin sosiale kompetanse og lære å samarbeide på tvers av kulturer. Barna jobber sammen med profesjonelle sirkusartister fra Cirkus Sibylla i tre dager, før de har forestilling for beboere og nærmiljø. Det er barna selv som er artister og produsenter av forestillingen. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. 12

13 Demokrati og ORGANISASJONSRETT I dag kappes store multinasjonale selskaper om å kare til seg ressurser i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelps partnere kjemper for en demokratisk bruk og forvaltning av ressursene slik at inntektene kommer fellesskapet til gode. 13

14 Folkelig deltagelse I 2012 fortsatte vi å sette søkelyset på hvordan utenlandske investeringer påvirker fordelingen av makt og ressurser i de landene hvor vi er til stede. Våre mange dyktige partnerorganisasjoner mobiliserte folk til selv å kjempe for sine rettigheter, og til å gjøre sin stemme hørt når det gjelder hvordan ressursene skal forvaltes og fordeles. Rettferdig fordeling Vi samarbeider med om lag 200 lokale organisasjoner i over 20 land. Disse organisasjonene representerer bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige. De jobber for at rettigheter til land og naturressurser skal komme hele folket til gode. Menneskerettigheter, likestilling og en rettferdig deling av makt og ressurser mellom kvinner og menn står også høyt oppe på agendaen. Her hjemme er Norsk Folkehjelp talerør i saker som springer ut av partneres kamp i sine land. Vi jobber for at norsk utviklingspolitikk skal fokusere mer på rettferdig fordeling av makt og ressurser. Vi gjør dette gjennom å delta i den offentlige debatten, og påvirke det politiske miljøet både gjennom egne utspill og sammen med andre aktører på den nasjonale og internasjonale arenaen. Landtyveri Oppkjøp av store landområder for kommersielle formål skjer i stadig større utstrekning i mange land i Afrika, Asia og Latin amerika. Korrupte eller naive regjeringer lar private selskaper ta for seg for å etablere hoteller og kjøpesentre eller etablere annen virksomhet, som for eksempel gruvedrift. Som et resultat, kan mennesker som har bodd på og livnært seg av disse områdene, bli bedt om å flytte. I noen tilfeller blir folk regelrett tvangsflyttet. I samarbeid med lokale organisasjoner jobber Norsk Folkehjelp for å Foto: Kristine Lindberg 14

15 bevisstgjøre de rammede om deres rettigheter, og støtter dem i kampen for en rettferdig kompensasjon. Konkret kan denne støtten for eksempel være å gi gratis juridisk bistand til de utsatte i saker som dreier seg om landrettigheter og å gi støtte til mobilisering og organisering mot utenlandske selskaper som vil kjøpe opp land eller starte utbyggingsprosjekter. Bevisstgjøring av jus- s tudenter, press på rettsapparat, dommere og advokater og internasjonal oppmerksomhet om problema tikken er andre virkemidler som tas i bruk for å støtte folk som rammes av landtyveri. Norsk Folkehjelp arbeider med landrettigheter i 14 land i verden: Angola, Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador, El Salvador, Guatemala, Honduas, Kambodsja, Mosambik, Myanmar, Nicaragua, Sør sudan og Vietnam. FAKTA Flere av våre partnere som arbeider for landrettigheter i ulike delstater i Sør-Sudan, gikk i 2012 sammen og etablerte en felles nasjonal paraplyorganisasjon. I hele 2012 støttet Norsk Folkehjelp fredsprosessen i Myanmar gjennom prosjekter som bidrar til at den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet kan delta i endringsprosessene i landet. Vår samarbeidspartner i Colombia, ONIC, representerer urfolk over hele landet, til sammen mennesker. I 2012 engasjerte ONIC seg aktivt i fredsprosessene i Colombia. Norsk Folkehjelp vil arbeide for at folk i Myanmar kan ha innflytelse på landets framtid. 15

16 Et steg i riktig retning Kambodsja er et av de hardest rammede landene når det gjelder landtyveri. Norsk Folkehjelp støtter dem som blir rammet når utbyggere vil overta eiendommene deres. Rundt innsjøen Boeung Kak lake utenfor Phnom Penh er det akkurat dette som skjer. Folk som har bodd her i generasjoner er nå truet med utkastelse, fordi det private utvik- 16 lingsselskapet Shukaku Inc ønsker å bygge ut her. Selskapet eies av en senator i regjeringspartiet CCP. Området var i offentlig eie, men kambodsjanske myndigheter har leid det ut til Shukaku. Det er ikke lov å leie bort offentlig land i mer enn 15 år, men myndighetene har omklassifisert området til «privat» og inngått en leieavtale på 99 år med utviklingsselskapet. Norsk Folkehjelp jobber sammen med den lokale organisasjonen Housing Rights Task Force (HRTF) for at beboerne skal få en rettferdig kompensasjon, som gjør at de kan kjøpe ny bolig i områder der det også er arbeid å få. I 2012 vant beboerne en delseier da de fikk skjøte på eiendommene sine. Kvinnen på bildet heter Tep Vanny. Hun har ledet flere protester og har blitt arrestert en rekke ganger. For Tep og de andre beboerne var skjøtet et stort steg i riktig retning i kampen for en rettferdig kompensasjon.

17 Redningstjeneste og førstehjelp Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape trygghet, engasjement og tilstedeværelse i lokalsamfunn over hele landet. Grunntanken er å vise solidaritet i praksis gjennom klare holdninger og konkrete handlinger. 17

18 Foto: Werner Anderson Norsk Folkehjelp har aldri blitt mer brukt på redningsaksjoner enn i Hele 265 ganger gikk alarmen. Det er 26 prosent flere aksjoner enn i

19 Rask og riktig bistand Når vær, terreng og føre stanser de profesjonelle, fortsetter de frivillige innsatsen for å redde mennesker i nød. Lange avstander, skiftende vær og behov for stedsspesifikk kunnskap, gjør at det er lokale ressurser som er best egnet til å bistå når noen har gått seg bort eller kommet til skade. Norsk Folkehjelps beredskap er tilpasset lokale behov. Styrket kompetanse I områder med mye fjell utvikler vi kunnskap om snøskred, og trener mannskapene i førsteinnsats i skred, organisert skredredning og håndtering av skredrammede. Mens vi i sjønære områder utvikler kunnskap og beredskap for ulykker og hendelser som kan oppstå på og langs vann. I 2012 styrket vi vår skredberedskap og- kompetanse ved å etablere en egen skredgruppe i Rauland. Her har det de siste årene vært en rekke skredulykker, flere med dødelig utfall. En gruppe erfarne skikjørere og fjellfolk så derfor behov for å etablere en egen skredgruppe. Formålet med gruppen er å være en lett og rask mobiliserbar enhet som på kort tid kan rykke ut for å gjøre en innsats dersom det skulle gå et snøskred i Rauland og omegn. Kvalitet i alle ledd Norsk Folkehjelp Sanitet har døgnkontinuerlig beredskap og er utstyrt med førstehjelps- og redningsutstyr som kan benyttes til alle typer redningsoppdrag. I tillegg til å delta på redningsoppdrag i fjellet og ved sjøen, kan vi også bistå med evakuering og støttefunksjoner ved større katastrofer og ulykker. Vårt overordnede mål er å gi rask og riktig bistand til den eller de som er nødstedt. Vi legger vekt på kvalitet i alle ledd. Gjennom kontinuerlig trening og utdanning er våre mannskaper godt forberedt til innsats under de fleste forhold. En annen viktig prioritet er å lære befolkningen førstehjelp og å forebygge drukningsulykker. Antallet redningsoppdrag har økt markant gjennom flere år. Søk etter savnede utgjør den største andelen av aksjonene. De fleste som blir meldt savnet er personer med økt selvmords fare, deretter personer med demens. I de aksjonene hvor Norsk Folkehjelp deltok i 2012, ble 216 personer reddet, mens 44 personer ble funnet omkommet. FAKTA Norsk Folkehjelp har 60 sanitetsgrupper og rundt 2000 operative mannskaper rundt om i Norge. I 2012 deltok Norsk Folkehjelp Sanitet i totalt 265 rednings- og leteaksjoner, mot 210 året før. De siste fem årene har antallet aksjoner økt jevnt med om lag 25 prosent hvert år. 19

20 Foto: Espen Brekke Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom: Morgendagens livreddere I 2012 hadde Norsk Folkehjelp 30 egne ungdomsgrupper innenfor sanitet. Sanitetsungdom er morgendagens redningsmannskaper. Aktiv fritid og bruk av naturen er en viktig del av opplæringen. Gjennom kurs og praktiske øvelser opparbeider sanitetsungdommen seg kompetanse slik at de kan kvalifisere seg til å delta på leteaksjoner etter fylte 18 år. Ungdommene kurses i livreddende førstehjelp og får kunn- skaper om hva de må gjøre ved ulykker. De får også praktisk erfaring i søk og redning, og lærer å bruke kart, kompass og Gps. I tillegg til det faglige, får medlemmene i Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom muligheten til et aktivt friluftsliv med spennende naturopplevelser, trivsel og samhold. Mange tar også ungdomslederkurs for å få mer kompetanse på å lede en ungdomsgruppe, og på å arrangere og gjennomføre aktivi teter. På ungdomslederkursene gis det også opplæring i administrativt arbeid som å søke om støtte, profilere seg selv, verve nye medlemmer eller starte opp en ny gruppe. I 2012 var det vekst i Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. Fem nye grupper ble etablert, noe som betyr at Norsk Folkehjelp nå har 30 egne ungdomsgrupper innenfor sanitet. Foto: Mathias Østrem Framtidens leger på kurs Norsk Folkehjelps sanitetsgruppe på Universitetet i Bergen kurser medisin studenter i akuttmedisin. På det medisinske fakultet i Bergen har Norsk Folkehjelp en helt spesiell plass. Siden 1989 har Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland jobbet for å bedre kommende legers kunnskap i akuttmedisin. Instruktørene er selv medisinstudenter med erfaring fra ambulansetjeneste og fartstid i Norsk Folkehjelp. Interessen fra legestudentene er stor, og i 2012 ble det lansert et nytt tilbud: temakvelder i akuttmedisin med anledning til å lære mer om for eksempel hurtigevakuering fra bil noe som sjelden eller aldri er tema på vanlige førstehjelpskurs. Det benyttes ved alvorlige trafikkulykker der hovedprioritet er rask transport til sykehus. En av deltakerne som snart er klar for turnustjeneste, sier dette om hvorfor hun meldte seg på kurset: Jeg kjente på kroppen at snart skal jeg stå overfor et stort ansvar, da må dette sitte! 20

21 MINER OG VÅpeN I 2012 feiret Norsk Folkehjelp 20-årsjubileum som mineryddingsorganisasjon. Siden 1992 har vi i samarbeid med lokale partnere fjernet og ødelagt nesten 1,2 millioner miner og frigjort 1,2 milliarder kvadratmeter land. 21

22 Sterk stemme mot miner og våpen Norsk Folkehjelp er sentral aktør innenfor minerydding, men vel så viktig er vår rolle i den internasjonale debatten om miner og andre våpen. Parallelt med selve ryddingen har vi bidratt til å få på plass to viktige internasjonale forbudsavtaler: Landmine konvensjonen fra 1999, som forbyr all bruk, produksjon, lagring og handel med antipersonellminer og Klasebombekonvensjonen, som trådte i kraft 1. august I 2012 satte Norsk Folkehjelp søkelyset på en annen våpentype, nemlig atomvåpen. Vi mener at atomvåpen strider mot internasjonal humanitærrett og er et inhumant masseødeleggelsesvåpen som vi må eliminere og forby. Vi krever intet mindre enn en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen og tilbyr et rammeverk for destruksjon av våpnene. Vi mener at et forbud er oppnåelig, og at i stedet for å kaste bort mer tid på å diskutere den militære nødvendigheten av å ha disse våpnene, må man nå fokusere på den humanitære nødvendigheten av et forbud. Tiden er inne Vi må erkjenne at de grusomme humanitære konse kvensene bruk av atomvåpen vil ha, gjør at vi må forby dem. Akkurat som vi har gjort med landminer og klasevåpen. Vi mener at det er mulig å forby atomvåpen, og at tiden er inne. Vi ser det som vår plikt som en beredskapsorganisasjon, solidaritetsorganisasjon og humanitær aktør å spre kunnskap om dagens kjernevåpentrussel, de humanitære konsekvensene ved en atombombedetonasjon og manglende beredskap i Norge og på verdensbasis. Internasjonale nettverk Vi er tilsluttet nettverket International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) som er det koordinerende organet i kampen om et forbud mot atomvåpen. Organisasjoner og Foto: Tor-Henrik Andersen 22

23 sivilsamfunn fra land i hele verden er tilsluttet dette nettverket. Vi kommer til å jobbe gjennom ICAN for å påvirke internasjonal politikk og rettsorden. Norsk Folkehjelp ønsker også å sette søkelyset på en annen våpentype, som går under betegnelsen «eksplosive våpen». I 2011 var vi med på å etablere International Network on Explosive Weapons (INEW). Nettverket skal arbeide for å få en slutt på de humanitære lidelsene som forårsakes ved bruk av eksplosive våpen i tett befolkede områder. Med i nettverket er også organisasjoner som Handicap International, Human Rights Watch og Oxfam. FAKTA Siden oppstarten i 1992 har Norsk Folkehjelp ryddet og frigjort et over 762 km 2 stort areal. Dette tilsvarer en motorvei rundt jorda. Norsk Folkehjelp har mineprogrammer i 28 land, og i løpet av 2012 startet vi opp ti nye mineryddingsprosjekter. I 2012 fikk vi for første gang også et mineryddingsprosjekt i Latin-Amerika, på grensen mellom Chile og Peru. Fire land ble erklært minefrie i 2012 Grenada, Guinea Bissau, Jordan og Kongo-Brazzaville. Barna ved Atende barne- og ungdomsskole i Yei i Sør-Sudan feirer at skolegården endelig er fri for miner og kan tas i bruk til lek og moro. 23

24 Foto: Nina Hanssen Foto: Rafaela Stalbalk Minerydding og diplomati i Sør-Amerika En stor flom i februar 2012 førte til et jordskred på grensen mellom Chile og Peru. I skredet lå det også landminer. Minene var opp rinnelig lagt på chilensk terri torium under Pinochets regime. Landminene havnet faretruende nær hovedveien mellom Chile og Peru og utgjorde en fare for bilister og andre veifarende. Men akkurat i dette området er de to landene uenige om hvor grenselinjene mellom dem går. For å omgå et potensielt diplomatisk problem, ble det bestemt at en tredje, nøytral partner skulle kobles inn for å få minene fjernet. I juni 2012 fikk Norsk Folkehjelp en offisiell forespørsel fra de to landenes myndigheter om teknisk støtte til å rydde området for landminer. I oktober var et team på 28 mineryddere fra Norsk Folkehjelp Bosnia- Herzegovina og tre minehunder på plass, og rett før jul 2012 var jobben gjort. Da hadde temaet funnet og ødelagt 261 antipersonell- og 72 antitankminer. Både Chile og Peru støttet helhjertet opp om prosjektet, og har i ettertid gitt Norsk Folkehjelp æren for å ha bedret forholdet mellom de to nabolandene. Ifølge nasjonale myndigheter på begge sider av grensen, skapte prosjektet et samarbeid og en kommunikasjon som bare få måneder tidligere ville vært umulig. Jordan første minefrie land i Midtøsten Kronprins Haakon var æres gjest da Jordan i april 2012 ble er klært offisielt fritt for landminer. I dag erklæres det offisielt at Jordan er minefritt og det er en svært viktig begivenhet som det er fint å være med på, sa kronprinsen til avisa Aftenposten før seremonien. Regjeringsmedlemmer og andre jordanske toppolitikere samt en rekke lands ambassadører overvar også den gledelige markeringen. Den norske regjering var representert ved statssekretær Gry Larsen fra UD. Fra Norsk Folkehjelp var blant andre styreleder Finn Erik Thoresen og generalsekretær Liv Tørres representert. Et minefritt Jordan betyr at mange som eier land langs den 104 kilometer lange grensen til Syria får en ny sjanse. Bønder som eier jord i området kan begynne å dyrke jorden som i mange år har ligget brakk på grunn av miner. Jordanske prins Mired og kronprins Haakon var begge til stede da Jordan ble erklært minefritt i april

25 demokrati og kampanje Demokrati kommer ikke av seg selv det må kjempes fram. Norsk Folkehjelp ble grunnlagt på folkelig mobilisering og solidaritet med det spanske folket som led under borgerkrigen på 1930-tallet og den lange perioden med diktatur som fulgte. Folkelig mobilisering ansvarliggjør myndighetene, og er et av de viktigste redskapene i arbeidet for en mer rettferdig verden. 25

26 Internasjonal solidaritet folk forandrer verden Foto: Mona Staven Lundereng Norsk Folkehjelp mener at rettferdig fordeling av makt og ressurser er den virkelig store utfordringen framover. Det er på tide å redusere det ekstreme gapet mellom fattige og rike. I 2012 styrket vi derfor arbeidet med demokrati og folkelig mobilisering for en mer rettferdig verden. Farlige forbindelser Rapporten Farlige forbindelser omhandler norske bånd til den israelske okkupasjonen og viser hvordan norske myndigheter og norsk næringsliv på ulike måter støtter okkupasjonen. Rapporten som ble laget i samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, ble lansert 9. mai Den dokumenterer hvordan norske myndigheter og selskaper, gjennom finansielle investeringer og handel, er involvert i virksomhet som bidrar til Israels okkupasjon av de palestinske områdene, og tilhørende brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Den dokumenterer også hvordan grupper i Norge direkte støtter okkupasjonen gjennom pengeoverføringer til Israels ulovlige bosettinger på den okkuperte Vestbredden. Rapporten skapte debatt og fikk flere presseoppslag, men den ga også noen konkrete resultater. Den dokumentasjonen som vi presenterte for Vitakjeden om Ahava-produkter, gjorde at kosmetikk-kjeden besluttet å stanse salget av disse produktene. Ahava driver produksjon av kosmetikk i bosettingen Mitzpe Shalem, og selskapet eies av bosetterne. Senere kom meldingen om at oljefondet ekskluderer ett av selskapene som nevnes i rapporten, entreprenørselskapet Shikun & Binui, på bakgrunn av anbefalinger i Etikkrådet. Selskapet var involvert i byggingen av en bosetning i Øst-Jerusalem. Inequality Watch For å sette søkelys på den økende ulikheten i verden, ikke bare mellom nord og sør, men også innad i land, utarbeidet Norsk Folkehjelp rapporten Inequality Watch. Rapporten kom ut høsten 2012, og ble lansert med utviklings- minister Heikki Eidsvoll Holmås til stede. Denne rapporten vil være et viktig verktøy for oss når vi skal videreutvikle vår politikk på bistand og utvikling, sa utviklingsminister sa Holmås under lanseringen. Inequality Watch har bidratt til å sette ulikhet på agendaen i den norske utviklingsdebatten. Norsk Folkehjelp var i 2012 en aktiv bi dragsyter til regjeringens arbeid med en egen stortingsmelding om samme tema. Stortingsmeldingen Dele for å skape kom ut i april

27 Kampanje mot atomvåpen På årsmøtet i april 2012 vedtok Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom at kampen mot atomvåpen skulle bli en av de viktigste kampsakene i tiden framover. Solidaritetsungdommen bestemte at de skal ta kampen mot atomvåpen tilbake og fornye den. Kampen mot atomvåpen er kampen om en tryggere framtid. Denne framtiden tilhører ungdommen, sa daværende leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Hilde Jørgensen. Kampen mot okkupasjonen av Palestina, papirløses rettigheter, antirasisme og en verden fri for miner og klasebomber er andre saker Solidaritetsungdom er engasjert i. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom har rundt 200 aktive medlemmer søker politisk påvirkning gjennom tett samarbeid med fagbevegelsens ungdomsforbund og ungdomspartiene på venstresiden startet i 2012 en kampanje mot atomvåpen Lånte bort leggen Landminer fortsetter å drepe og lemleste mennesker. Mange har mistet et eller begge beina. I 2012 ble buksebein over hele verden brettet opp i en kampanje for solidaritet med ofrene. Kampanjen Lån bort leggen, eller Lend your Leg som den heter internasjonalt, startet i Colombia i solidaritet med landmineofre. Symbolikken med oppbrettet buksebein viser til at flere mineofre har mistet beinet når de har tråkket på en mine. I oppkjøringen til den internasjonale landminedagen 4. april, ble hele verden oppfordret til å gjøre det samme brette opp buksebeinet for å vise solidaritet med landmineofre, og for å støtte arbeidet for en minefri verden. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom tok oppfordringen og brettet opp buksebeinet. Og de var i godt selskap. Både Jonas Gahr Støre, Roar Flåthen, Erik Thorstvedt, Ravi og Ban ki-moon gjorde det samme, i likhet med mange andre verden over. God gammeldags aktivisme Med god gammeldags aktivisme vil Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom påvirke butikker og kunder til å boikotte kullsyremaskiner produsert av Sodastream. Kullsyremaskiner har blitt svært populære her i landet, og mange kjøper det både privat og til arbeids- plassen. En stor produsent av slike maskiner er det israelske selskapet Sodastream, som har sin virksomhet på okkupert palestinsk territorium. I desember 2012 tok medlemmer av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom til Oslos gater for å oppfordre til boikott av Sodastream. De var innom flere Expert-, Jernia- og Elkjøpbutikker og informerte både ansatte og kunder om hvorfor de burde boikotte produktet. De la også igjen flyers i hyllene hvor kullsyremaskinene var utstilt, for å spre budskapet ytterligere. Solidaritetsungdommen vil gjøre det lettere for norske forbrukere å handle etisk og krever derfor at varer fra okkuperte områder merkes. 27

28 Åpen og aktiv mot korrupsjon Foto: Marcel Leliënhof/Tinagent.com Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsorden i det norske bistandsmiljøet, også i Norsk Folke hjelp. De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og større læring organisasjonene imellom for å forebygge og behandle slike saker. Norsk Folkehjelp hadde i 2012 en omsetning på over 850 millioner kroner, og jobber med langsiktig utviklingsarbeid og humanitær minerydding i samarbeid med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er rangert høyt på Transparency Internationals liste over de mest korrupte og konfliktfylte land i verden. For oss er dette en hverdag vi må forholde oss til. Vi erkjenner derfor problemene, men vi aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp praktiserer en nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi jobber derfor for en enhetlig holdning og felles forankring i hele organisasjonen i forhold til korrupsjon, og etterstreber full åpenhet rundt korrupsjon, både når det oppdages, og om anti-korrupsjonsarbeidet. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt adferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger være det som trigger korrupt adferd. For dem nederst på rangstigen blir problemene størst. Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal adferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å anerkjenne dette som et problem som også finnes hos oss. Norsk Folke hjelp er derfor opptatt av å skape åpenhet og ufarliggjøre temaet korrupsjon i egen organisasjon for dermed å kunne få mer informasjon rundt temaet samt lære av tidligere tilfeller. Norsk Folkehjelp begynte i 2011 et arbeid med å forbedre anti-korrupsjonspolicy, retningslinjer og varslingsrutiner. Den helhetlige policy for vårt arbeid med anti-korrupsjon ble ferdigstilt ultimo 2012 og er implementert i organisasjonen. Norsk Folkehjelps antikorrupsjonspolicy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte oppstå. I tillegg ønsker man å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor administrasjonen og i vårt prosjektarbeid nasjonalt og globalt. I 2012 fikk Norsk Folkehjelp på plass en rapporteringsfunksjon for alle hendelser som kan innebære et avvik, en såkalt incident reporting. Ansvaret for å melde inn denne rapporteringen vil ligge hos den enkelte ute i programmene, i Norge og globalt, med månedlig rapportering til hovedkontoret. Dette rapporteringssystemet vil favne bredt og inkluderer saker som ligger i en gråsone hva angår definisjonen av korrupsjon. Med et slikt system vil man skape større eierskap til antikorrup sjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som man i utgangs punktet ikke vurderer som et avvik fra akseptable rutiner og hendelser. Norsk Folkehjelp vil gjennom kontraktsforhandlinger sikre at alle våre partnere etablerer tilstrekkelige retningslinjer og prosedyrer for antikorrupsjon i respektive organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings- og kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse til våre partnere. Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der 28

29 vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte. Hendelser i 2012 I 2012 har Norsk Folkehjelp etterforsket tre konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd. Noen startet i 2011, og noen er fortsatt under granskning og behandling i Etableringen av en antikorrupsjonspolicy har ført til at flere saker har blitt rapportert inn. Dette viser at null-toleranse og økt informasjon og oppfølging gir resultater. Det er også verdt å merke seg det store spennet i de rapporterte sakene, fra relativt små underslag i kassa, til større underslag og sofistikerte manipulasjoner med kick-backs. Øst-Afrika I flere land jobber Norsk Folkehjelp både gjennom partnere og har et eget operativt program, med kon torer i flere byer og svært mange ansatte. I slutten av 2011 ble det avdekket at en ansatt i et av de større landene med overlegg hadde fått urettmessig utbetalt for mye lønn over en lengre periode. Vedkommende ble oppsagt og saken ble ferdighåndtert i Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sør sudan, med en omsetning på ca NOK 180 millioner i I et nytt demokrati, i en fase preget av gjenoppbygging etter lang tids konflikt, med en infrastruktur under utbygging i et land med store avstander og lavt utdanningsnivå, er gode forvaltnings rutiner og systemer som kan sikre kontroll med bruk av midlene spesielt viktig, men også en ekstra stor utfordring. Norsk Folkehjelp har hatt flere vanskelige saker i Sør sudan de siste årene, fra simple ran og forsøk på korrupsjon i forbindelse med innkjøpsrutiner til sofistikerte underslag som involverer bankrutiner. En av våre betrodde medarbeidere har i en periode over et halvt år, med begynnelse i 2011, bevisst manipulert regnskapsdokumenta sjon for å kunne underslå en rekke beløp fra det aktuelle landkontor. Både gjennom manipulasjon av bankutbetalinger og ved å stjele fra kontantbeholdningen har vedkommende klart å komme av gårde med et betydelig beløp før det ble oppdaget. At det kunne gå så lenge før det ble avdekket skyldes svikt i rutiner ved både vårt kontor og ved bankforbindelse. Den ansatte ble avskjediget umiddelbart og politi anmeldt, og vi opprettholder vårt krav mot vedkommende. Det er verdt å nevne at denne type saker ikke nødvendigvis innebærer økonomiske konsekvenser av betydning, men at det sosiale aspektet ved saker som involverer ansatte gjør dem tunge å håndtere, og ofte føles som en stor påkjenning for de involverte. Likevel krever null-toleransen at disse relativt små sakene tas alvorlig. Signaleffekten er også en viktig faktor. Midtøsten I monitoreringsarbeidet ovenfor en partner i Midtøsten fant vår finance manager ut at det var uregelmessig heter knyttet til et innkjøp gjort av denne partneren. Det ble avslørt at et kjøp var satt opp med en kick-back avtale. Leverandøren hadde skrevet ut kvitteringer for varen som ble kjøpt, men leverte en vare som ikke holdt samme stan dard som det som var avtalt, og mellomlegget ble refundert til en ansatt i partnerorganisasjonen i kontanter. Norsk Folkehjelp be sluttet å terminere avtalen med partneren og å avslutte prosjektet før avtalt tid. Det sørlige Afrika Vi avdekket et lite underslag ved vårt kontor i et land i det sørlige Afrika. En lokalt ansatt med senior ansvar misbrukte sin stilling til å heve mer lønn enn berettiget. Vedkommende arbeidet deltid og anmodet cirka fem måneder før det ble avdekket at vedkommende hadde søkt om økt stillingsprosent uten at arbeidsoppgavene ble endret. Det medførte dermed en urettmessig økning i lønnsutbetaling. Internkontrollen avdekket at lønnen han fikk utbetalt var høyere enn beløpet som var avtalt i arbeidskontrakten. Advokat ble koblet inn i saken, den ansatte ble suspendert fra sin stilling og det ble foretatt en grundig gjennomgang. Den konkluderte med at vår ansatte totalt hadde fått utbetalt et moderat beløp mer i lønn i tiden etter søknaden. Den ansatte en betrodd medarbeider gjennom mer enn ti år, ble sagt opp med umiddelbar virkning. I henhold til oppsigelsesavtalen vil vedkommende tilbakebetale beløpet. Saken tyder på at internkontrollen ved kontoret fungerer og at håndteringen av saken gir viktige signaler internt om praktisering av nulltoleranse. Finance Manager ved kontoret gjennomfører regelmessige rutinekontroller, og nettopp i en slik gjennomgang ble saken oppdaget. I tillegg har det vært regelmessige besøk fra en controller fra hovedkontoret i Oslo som går gjennom rutiner og foretar kontroll av økonomistyring. 29

30 Resultater og nøkkeltall Norsk Folkehjelp hadde i 2012 en omsetning på nærmere 850 millioner kroner. Det totale regnskapet for 2012 reflekterer en fortsatt konsolidering etter flere år med økonomisk vekst i organisasjonen. Årsregnskapet for 2012 er å finne på side 34 og utover, og kan lastes ned som pdf på Kostnader fordelt på aktivitetsområder (Tall i tusen) Medlemsorganisasjonen Asyl og integrering Miner og våpen Utviklingssamarbeid Donorer Omsetning Givere

31 Ved utgangen av 2012 hadde Norsk Folkehjelp ca 2300 ansatte, hvorav 98 var ansatt ved hovedadministrasjonen, og de fire regionskontorene, 101 ved flyktningmottakene, 80 i utlandet på kontrakt fra Oslo og ca lokalt ansatte i prosjektene i utlandet. Det er 52 kvinner og 46 menn ansatte ved hovedadministrasjonen i Oslo. For strategisk ledergruppe er det to kvinner og to menn, mens det i utvidet ledergruppe er fire kvinner og ni menn. I styret er det henholdsvis ni kvinner og syv menn. Lønns- og arbeidsvilkår er i sin innretning tilrettelagt for begge kjønn. Av de om lag 200 ansatte i Norge har en fjerdedel innvandrerbakgrunn som året før. I utlandet var det 21 norske statsborgere av de 80 ansatte med kontrakt fra hovedkontoret i Oslo. Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære driftsoperatøren av asylmottak, og drev ved utgangen av 2012 åtte mottak. Fase null i nytt nødnett ble evaluert i november 2012 og førte til en av de største seirene for Norsk Folkehjelp på dette omradet, nemlig beslutning om full deltagelse for frivillige redningsorganisasjoner i nytt digitalt nødnett der staten dekker drifts kostnader og førstegangsinvestering i materiell. Sanitetsungdom har styrket sin profil og har et tydelig og moderne utrykk med sine tre nøkkelord: Førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv. Sanitetsungdom har høy aktivitet med sommerleir, høstleir og flere vinter leire. Dette har vært en suksess og det er økende deltakelse. Internasjonal strategi for perioden er vedtatt, og på utviklingsområdet spisser den to hovedsatsingsområder: rettferdig fordeling av makt og ressurser og støtte til organisering og demokratisering. Norsk Folkehjelp har gradvis fått en sentral rolle i fredsprosessen i Myanmar i samarbeid med lokale og nasjonale aktører knyttet til det sivile samfunnet. Norsk Folkehjelp har fått tilskudd til prosjekter som aktivt støtter opp under fredsprosessen og som bidrar til at den politiske opp osisjonen og sivilt samfunn har kunnet delta aktivt i de politiske endringsprosessene. Det ble inngått en ny samarbeidsavtale med Norad i 2012 for perioden Avtalen utgjør grunnpilaren i finansier- in gen av vårt inter nasjonale arbeid og gir et bidrag på 115 millioner kroner i året. Per var det personer registrert som medlemmer i Norsk Folkehjelp. Dette innebærer en vekst på 9,5 % i Medlemmene er fordelt på 95 lag, hvorav 4030 medlemmer under 30 år. Medlems massen har den siste perioden blitt noe yngre. I 2012 samarbeidet Norsk Folkehjelp med 230 lokale organisasjoner i 24 land. Disse organisasjonene representerer bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige. I 2012 arbeidet Norsk Folkehjelp med humanitær nedrustning i totalt 31 land; minerydding (21 land), rydding av klasebomber (14 land) og destruk sjon av ammu nisjon (5 land). Innenfor alle disse områdene jobbet Norsk Folke hjelp med metodeutvikling og politikk. Gjennom tilsluttede LO forbund har Norsk Folkehjelp nærmere kollektive medlemmer. 31