Dette er Norsk Folkehjelp

Transkript

1 Solidaritet i praksis Resultatrapport 2011

2 Dette er Norsk Folkehjelp en uredd organisasjon med sterke meninger resultatorientert og løsningsfokusert tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper driver solidaritet i praksis ikke veldedighet Vår visjon Solidaritet i praksis er Norsk Folkehjelps visjon. Vår innsats er basert på samarbeid mellom likeverdige partnere ikke veldedighet. Vår forankring Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vår oppgave Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å bedre levekårene for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt omfang Norsk Folkehjelp er engasjert i 39 land, og er en av verdens største humanitære klasebombeog mineryddings organisasjoner. I Norge arbeider vi med flyktningog integreringsspørsmål, og våre sanitets- og redningsmannskaper gjør en viktig innsats i den frivillige nasjonale beredskapen.

3 Innhold Gode støttespillere 4 Forord av generalsekretæren 6 Norsk Folkehjelp i verden 8 Retten til: Beskyttelse 9 Ingen mennesker er ulovlige 11 Verge og varm forsvarer av asylungdom 12 Retten til: Organisering og deltagelse 13 Folk forandrer verden! 15 Bønder dyrker jorda igjen 16 Retten til: Trygghet 17 Rask og riktig respons 19 Deltok i redningsarbeidet etter terroren 20 Retten til: En minefri hverdag 21 Praktisk og politisk arbeid 23 Innbringende avling på minefritt land 24 TV-aksjonen 2011: Vi rydder for livet 25 Ungdom 26 Ungdomsrevolusjon 26 Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom 28 Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom 29 Åpen og aktiv mot korrupsjon 30 Omsetning og nøkkeltall 32 3

4 Gode støttespillere gir resultater Samarbeidet med gamle og nye støttespillere i 2011 har vært svært givende for Norsk Folkehjelp. Ikke bare har det brakt inn viktige inntekter til vårt arbeid både i inn- og utland, men også gitt arbeidet større gjennomslagskraft og tyngde. Vi ser fram til fortsatt samarbeid med våre støttespillere i tiden som kommer. Ansett en minehund «Ansett en minehund» ble lansert i Virksomheter får følge sin egen minehund gjennom flere år, fra hunden er liten valp, til en profesjonell og hardtarbeidende minehund. Prosjektet er med på å skape engasjement blant de ansatte, i tillegg til at de støtter en god og viktig sak. Folkehjelpere forandrer verden Bli med! Våre faste givere er våre viktigste støttespillere og de fleste er med oss i mange år. I 2011 hadde vi en netto vekst på 13 % dette i et år der mange samtidig valgte å gi til TV-aksjonen. Våre Folkehjelpere bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. Les mer på Coop Coop er en sentral og langsiktig støttespiller, og økte den årlige støtten til Norsk Folkehjelps prosjekter til 1,5 millioner kroner i 2011, fra kroner i Kundene kan velge å gi pengene fra sin pant til Coops Solidaritetsfond. Norsk Folkehjelp profileres ved automatene og vil motta midler fra solidaritetsfondet til sitt arbeid. Foto: Atsuko Otsuka Sentrumsløpet Norsk Folkehjelp er Sentrumsløpets humanitære partner. Sentrumsløpet er et 10 km mosjonsløp som finner sted i Oslo sentrum hver vår. I 2011 løp hele 8000 deltagere i Oslos gater. Mange valgte å legge til et beløp for Norsk Folkehjelps minearbeid. Coop var med og løp for Norsk Folkehjelps minearbeid under Sentrumsløpet. Foto: Lena Fiske 4

5 Innsamling til nødhjelpskatastrofer I 2011 arbeidet Norsk Folkehjelps ansatte sammen med våre partnere for å hindre hungersnøden på Afrikas Horn i å spre seg til nordlige Somalia. Takket være en betydelig støtte fra våre givere har vi kjørt ut lastebiler med vann til de hardest rammede områdene og bygd varige vannkilder i Somalia. Pengegavene fra Norge ble også brukt til å avhjelpe spredning av diare og andre vannbårne sykdommer. Minne-CD etter 22. juli Minne-CDen, Mitt Lille Land, har solgt formidabelt godt. Slutt resultatet for CD-salget viser et overskudd på over 6 millioner kroner. Etter initiativtagernes ønske skal pengene gå til å bygge et nytt musikkamfi på Utøya, og til prosjekter som styrker kampen mot rasisme og fordommer i regi av Amnesty International og Norsk Folkehjelp. Samarbeidet med fagbevegelsen Det har vært et godt samarbeid med fagbevegelsen både politisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar av fagbevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp har under ramme avtalen med Norad. I den langsiktige avtalen med Fagforbundet samarbeides det om felles politisk påvirkning, aktiviteter for å engasjere forbundets medlemmer i internasjonal solidaritet og internasjonal prosjektstøtte. Foto: Alertnet Vi rydder for livet Norsk Folkehjelp ble tildelt NRKs TVaksjon Den ble tidenes nest beste innsamlingsaksjon med totalt 220 millioner kroner i innsamlede midler. Alle Norsk Folkehjelps lokallag deltok i aksjonen, og over 230 aktiviteter i regi av lokale lag ble registrert. Midlene fra TV-aksjonen vil brukes til å styrke mineryddings aktiviteter i seks land (Sør-Sudan, Laos, Vietnam, Libanon, Bosnia-Hercegovina og Tadsjikistan) samt minehundsenteret i Sarajevo. I tillegg er en liten del av de innsamlede midlene satt av til oppstart av nye programmer. 1. mai 2011 Norsk Folkehjelps og hele arbeider bevegelsens årlige innsamlingsaksjon gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2011 var de palestinske flyktningene som lever i Libanon, Gaza og Vestbredden. Det ble samlet inn nærmere 1,4 millioner kroner gjennom ulike aktiviteter. Fellesforbundet og Norsk Folkehjelp inngikk i 2011 en samarbeidsavtale for perioden Avtalen gjelder et samarbeidsprosjekt i Sør-Afrika og Zimbabwe. Avtalen innebærer en prosjektstøtte på tilsammen to millioner kroner i perioden. Foto: Nina Hanssen 5

6 Forord av generalsekretæren: 2011 et år med store kontraster Foto: Sissel M. Rasmussen Det var med en stor porsjon iver, stolthet og ydmykhet at jeg tok over som generalsekretær for Norsk Folkehjelp i september 2011, og trådte inn som leder av en organisasjon som syder av aktivitet, pågangsmot og brennende engasjement både i Norge og internasjonalt. På det tidspunktet var etterdønningene etter 22. juli fortsatt sterke. Hendelsen hadde rammet hardt, og fikk på flere områder konsekvenser for både ansatte, frivillige og også prioritering av virksomhetens oppgaver. Samtidig skulle vi håndtere arbeidet med verdens største innsamlingsdugnad, NRK TV-aksjonen, som gikk av stabelen 23. oktober juli aktualiserte vår arbeid Terrorhandlingene 22. juli 2011 medførte stor oppmerksomhet rundt redningstjeneste, beredskap og de frivilliges rolle innen samfunnssikkerhet. Behovet for førstehjelp og redningstjeneste har, uavhengig av 22. juli, vokst de siste årene, med markant flere redningsoppdrag. Erfaringer så langt i 2012 viser at veksten fortsetter. En viktig utfordring blir derfor å synliggjøre og sikre bedre rammer for de frivilliges rolle innen samfunnssikkerhet i årene som kommer. 22. juli aktualiserte også vårt arbeid mot rasisme, inkludering og demokratibygging. Med utgangspunkt i behovet for å se nærmere på majoritetsbefolkningens holdninger og arbeidslivet spesielt, jobber Norsk Folkehjelp sammen med fagbevegelsen for å gi økt oppmerksomhet til arbeidet med «rasismefrie soner», som i sin tid ble utviklet av LO og Norsk Folkehjelp. Asylpolitikken og inkluderings arbeidet fortsetter dessuten med tung innsats. Vi rydder for livet NRK TV-aksjonen 2011 ble i sin helhet viet Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber. Aksjonen ble en stor suksess både i form av innsamlede midler og ikke minst i form av massiv mobilisering av hele vårt medlemsapparat. Hele organisasjonen, sammen med fagbevegelsen og tusener av andre frivillige sørget for at aksjonen ga oss store ressurser til å forsterke det viktige arbeidet vi gjør internasjonalt og i tillegg synliggjøre organisa sjonen overfor store nye grupper her hjemme. I 2012 markerer Norsk Folkehjelp tyve års arbeid med humanitær eksplosivrydding. Vårt hovedfokus framover vil fortsatt være på landmine- og klaseammunisjons konvensjonene. Vi har en viktig rolle som vaktbikkje og lobbyist, og jobber aktivt med å påvirke stormaktene til å ratifisere avtalene. I tillegg bistår vi signaturlandene med råd, veiledning og å sikre at de oppnår målene i avtalene. Ikke 6

7 minst driver vi konkret rydding av eksplosiver som en av verdens største humanitære mine- og eksplosiv ryddeorganisasjoner. På denne bakgrunn vil vi, som nye strategiske satsingsområder, også se på muligheten for å gjøre en innsats i forhold til andre våpentyper framover både eksplosive våpen, kjernevåpen og andre våpen som anses som inhumane. Utvikling og fordelingspolitikk Demokratibygging, deltakelse og organisasjonsbygging som byggesteiner for sterke demokratier, utgjør et høyt prioritert område for Norsk Folkehjelp. Vi vil fortsette å påvirke norske myndigheter til å føre en utviklingspolitikk som bidrar til demokratisering, og som setter søkelys på hvorvidt utviklingslandene fører en politikk som bidrar til økonomisk og sosial utjevning. Rettferdig fordeling må settes tyngre på den internasjonale dagsorden som et ledd i å skape bærekraftig utvikling. God fordelingspolitikk henger som kjent blant annet her hjemmefra tett sammen med sterk demokratisk styring og sterke organisasjoner som fungerer både som samarbeidspartnere og vaktbikkjer overfor myndighetene. Med landsmøtets vedtak av nytt prinsipprogram og styrets godkjenning av ny internasjonal strategi, er rammene lagt for vårt langsiktige utviklingsarbeid i den kommende fire årsperioden. Den nye samarbeidsavtalen med Norad for årene sikrer grunnfinansieringen for utviklings arbeidet, og vi vil jobbe systematisk og målbevisst framover med å sikre tilleggsfinansiering fra andre internasjonale donorer. Flere Folkehjelpere Det inntektsgivende arbeidet ble prioritert i forrige landsmøteperiode og vil fortsatt få høy prioritet. I den sammenheng er det gjort et betydelig grunnlagsarbeid som begynner å gi resultater. Fastgiverkonseptet «Folkehjelper» vil prioriteres på alle nivåer i organisasjonen framover og institusjonelle donorer vil få mer oppmerksomhet. Fagbevegelsen en satsningspartner 2011 var et rekordår for medlemsvekst i Norsk Folkehjelp. Landsmøtet i 2011 vedtok å satse på rekruttering i hele neste periode og målet for 2012 er 20 prosent netto vekst. Samarbeidet med fagbevegelsen er dessuten styrket de siste årene, og samarbeidet med fagforbundene vil bli enda høyere prioritert i tiden framover. I avtaler som inngås med fagforbundene blir det lagt vekt på både politisk samarbeid i enkeltsaker, organisatorisk samarbeid og økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps prosjekter. Med tett dialog samt mål om både internasjonal solidaritet og anerkjennelsen av at gjensidig nytte gir styrke for begge parter, ligger samarbeidet med fagbevegelsen godt an i tiden framover. En ambisiøs og etterspurt organisasjon Med økt etterspørsel etter vår innsats, økt interesse blant medlemmer, styrket samarbeid med fagbevegelsen og ny organisering på hovedkontoret går vi inn i et spennende år. På denne bakgrunn gleder jeg meg stort til å lede organisasjonen i årene som kommer. Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 7

8 Norsk Folkehjelp i verden Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over i samarbeid med lokale partnere. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid, både om det er ved asylmottak, i minefelt, under rednings aksjoner eller på Gazastripen. Å ta felterfaringer inn i det politiske påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Våre medlemmer og støttespillere gjør oss til en slagkraftig organisasjon som blir lyttet til, både nasjonalt og internasjonalt. Redningstjeneste + Asyl og intergering Miner og klasebomber Utviklingssamarbeid Utvikling/ Miner Norge Bosnia-Herzegovina Bolivia Angola Guinea Bissau Burma Etiopia Jordan Chile Irak Kongo (DRC) Colombia Libanon Kroatia Cuba Kambodsja Laos Ecuador Sør-Sudan Libya El Salvador Kambodsja Mauretania Guatemala Vietnam Moldova Honduras Tadsjikistan Makedonia Thailand Mosambik Uganda Nicaragua Vietnam Palestina Rwanda Somalia Sør-Afrika Tanzania Zimbabwe 8

9 Retten til: Beskyttelse I 2011 var det 60 år siden FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt. 42 millioner mennesker lever i dag som flyktninger. Det å søke beskyttelse er en grunnleggende menneskerett. Norsk Folkehjelp mener mennesker på flukt må tas imot på en anstendig måte. 9

10 Foto: Werner Anderson Stadig flere barn vokser opp i Norge som papirløse, med en uviss framtid. Sammen med en rekke organisasjoner og enkeltmennesker krever Norsk Folkehjelp en ansvarlig løsning for disse barna slik at de kan få en trygg hverdag. 10

11 Ingen mennesker er ulovlige Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler flere av rettighetene de skulle ha krav på. Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement. Integrering og mangfold Norsk Folkehjelp har en unik rolle og kompetanse innenfor asyl- og flyktningarbeid. Vi driver flere aktiviteter på små og store steder rundt omkring i landet for å legge til rette for integrering og mangfold. Gjennom de lokale aktivitetene får vi nærhet til enkeltmenneskers skjebne og direkte kjennskap til politikkens konkrete konsekvenser. Og gjennom vår internasjonale virksomhet har vi betydelig kompetanse på flere av landene asylsøkere flykter fra. Vi trekker veksler på disse erfaringene i vårt politiske påvirkningsarbeid, som blant annet går ut på å få politikere og beslutningstakere til å forstå at asylsøkere som søker beskyttelse i Norge må møte en behandling i samsvar med relevante internasjonale standarder. Asylmottak må være gode og trygge bosteder, med sikkerhet for sårbare grupper. Enslige asylsøkerbarn har et særskilt krav på trygghet og forutsigbarhet, og omsorg på linje med norske barn og kvalifisert hjelpeverge fra dag én. Behovet for verger Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen som driver asylmottak. I 2011 drev vi ti mottak. Og på oppdrag fra UDI har Norsk Folkehjelp ansvar for å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere som kommer hit til landet får en verge. I vår vergebase har vi omlag 100 verger, og i 2011 ivaretok de rundt 1000 unge asylsøkere mellom 15 og 18 år. Vergene er blant annet med til politiregistrering, ankomst samtale og asylintervju hos UDI. Vi lærer opp vergene, og sørger for at de er godt rustet til å ivareta de enslige mindreåriges interesser. I 2011 var vi også med på å sette søkelyset på gruppen av papirløse flyktninger i Norge, og i særdeleshet barna. Kampanjen Ingen mennesker er ulovlige ber regjeringen om å utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Økt valgdeltagelse Med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet mobiliserte Norsk Folkehjelp kvinner med minoritetsbakgrunn til å stemme ved kommunevalget i Vi holdt 16 valgmøter med til sammen 900 deltakere. Møtene ble gjennomført i Bergen, Fredrikstad, Hamar, Stange og i flere bydeler i Oslo. Flere steder ble også menn invitert. Evalueringen i etterkant viste at det hadde vært en økt valgdeltagelse blant folk med minoritetsbakgrunn på de stedene hvor det ble gjennomført valgmøter. 11

12 Verge og varm forsvarer av asylungdom Tenk deg at du er 15, 16 år. Du er alene, du har forlatt hjemlandet ditt og befinner deg i et fremmed land på et fremmed kontinent. Du kan ikke språket, du kjenner ikke kulturen, du vet ikke hvordan systemet fungerer. Foto: Erik M. Sundt I 2011 skaffet Norsk Folkehjelp verge til 1000 unge asylsøkere mellom 15 og 18 år. Vergene får grundig opplæring, og er blant annet med under politiregistrering, ankomstsamtale og asylintervjuet hos UDI. Dette er virkeligheten for utallige unge mennesker i Europa i dag. De kommer fra land i Afrika, fra Afghanistan, Irak og mange andre land hvor livet kan være så hardt at de vil forlate alt for å søke en bedre og tryggere framtid. Karen Lüdemann har møtt mange av dem. I tre år har hun vært verge for enslige mindreårige som kommer hit til landet. I løpet av denne tiden har hun stilt opp for ungdommer. Mange av dem må forlate Norge igjen. Ofte skyldes det den såkalte Dublin II-forordningen, som sier at asyl skal søkes i det første trygge landet man kommer til. Men hvor trygt er det egentlig i Italia for en enslig, afrikansk gutt på 16? I 2011 ble Karen verge for en slik gutt la oss kalle ham Daniel. Han hadde vært i Norge i 11 måneder da han ble sendt tilbake til Italia, fordi det var der han først var blitt registrert. Hans daværende norske verge forsikret ham at han ville bli tatt hånd om når han kom fram. Men Italia hadde ingenting å tilby ham. Han ble satt på gaten, og fratatt alle sine eiendeler. Gaver han hadde fått fra venner på mottaket før han dro, til og med ordboken hans tok de fra ham, forteller Karen. Hvordan han kom seg tilbake til Norge igjen, er noe uklart. Men han klarte det, og havnet på Hvalstad asylmottak. På det tidspunktet er Karen verge for en annen gutt på mottaket, som forteller om en venn som ikke har verge. Vennen er Daniel, og møtet med Karen blir et vendepunkt. Karen setter seg grundig inn i Dublin II, snakker med lederen for mottaket, snakker med advokaten og med Utlendingsnemda (UNE). Og hun snakker mye med Daniel. Besøker ham, ringer ham, har kontakt med ham på Facebook. Hun finner til slutt ut at Daniel ikke kan sendes tilbake til Italia, fordi italienske myndigheter ikke hadde svart på Norges henvendelse om å sende ham tilbake. Svarfristen var gått ut, og saken blitt foreldet. Dermed måtte Norge og UNE ta ansvar. Da han fikk beskjed om at han kunne komme til intervju, utløste det en eksplosjon av følelser. Da kunne han jo begynne å håpe, minnes Karen. Som Daniels verge var hun til stede under intervjuet. Og det gikk bra. I november 2011 fikk Daniel opphold i Norge. Våren 2012 fikk han også tildelt kommune og et sted å bo. Nå kan han være trygg. Gå på skole, være sammen med venner, trene, ha det gøy. Kort sagt, gjøre som ungdom flest Sist jeg ringte ham, hadde han nesten ikke tid til å snakke med meg. Han hadde det så travelt med flyttingen, ler Karen, og tilføyer: Han er en fantastisk gutt. Klok, fornuftig og målbevisst. Jeg tror han kommer til å gjøre det veldig bra. Tekst: Ellen Heggestad 12

13 Retten til: organisering og deltakelse I 2011 satte Norsk Folkehjelp søkelyset på hvordan utenlandske investeringer påvirker fordelingen av makt og ressurser i de landene hvor vi er til stede. Våre mange dyktige partnerorganisasjoner mobiliserte folk til selv å kjempe for sine rettigheter til land og vann, og til å gjøre sin stemme hørt når det gjelder hvordan ressursene skal forvaltes og fordeles. 13

14 Foto: Werner Anderson Valget i Sudan i 2010 ble et viktig skritt mot selvstyre for Sør-Sudan. Og 9. januar 2011 kunne endelig sørsudanerne gå til urnene og avgjøre sitt lands framtid. Flertallet stemte for løsrivelse fra Sudan og verden fikk et nytt land: Republikken Sør-Sudan. 14

15 Folk forandrer verden! I 2011 samarbeidet Norsk Folkehjelp med om lag 200 lokale organisasjoner i over 20 land. Disse organisasjonene representerer bønder, urfolk, kvinner, ungdom, menneskerettighetsaktivister og frivillige. Rettferdig fordeling Overordnet for organisasjonenes agenda er å bidra til at folk selv får muligheten til å organisere seg for å forsvare og fremme sine interesser. De jobber for at rettigheter til jord og naturressurser skal komme hele folket til gode. Menneske rettigheter, likestilling og en rettferdig deling av makt og ressurser mellom kvinner og menn står også høyt oppe på agendaen. Her hjemme er Norsk Folkehjelp talerør i saker som springer ut av partneres kamp i sine land. Vi jobber for at norsk utviklingspolitikk skal fokusere mer på rettferdig fordeling av makt og ressurser. Vi gjør dette gjennom å delta i den offentlige debatten, og påvirke det politiske miljøet både gjennom egne utspill og sammen med andre aktører på den nasjonale og internasjonale arenaen. Sammen med våre partnere satte vi i 2011 søkelys på hvordan utenlandske investeringer påvirker fordeling av makt og ressurser, og ikke minst hvordan dette igjen påvirker levekårene for folk i de landene hvor vi er til stede. Landgrabbing Oppkjøp av store landområder for kommersielle formål skjer i stadig større utstrekning i mange land på det afrikanske kontinentet. Det nye landet Sør-Sudan er intet unntak. Mellom 2007 og 2010 hadde 28 utenlandske og nasjonale interesser innenfor jordbruk, skogbruk og biobrensel påbegynt en prosess eller signert avtaler om overtakelse av store landområder viser en studie utført på oppdrag fra Norsk Folkehjelp i Selv om slike investeringer kan gi gode inntekter og muligheter for utvikling, er det også en risiko for at de undergraver livsgrunnlaget til folk som bor i områdene. Norsk Folkehjelps partnerne i Sør-Sudan var sterke bidragsytere i studien. Med vår støtte vil de fortsette å være pådrivere for at landets ressurser blir forvaltet på en demokratisk og åpen måte. Det nytter Også i andre land i Afrika, Latin-Amerika og Asia har vi samarbeidet med partnere som har kjempet for medbestemmelse når det gjelder bruk av land og naturressurser. I Honduras deltok våre partnere i flere aksjoner for å forhindre at vannkonsesjoner ble utstedt. Aksjonene førte til at et større damprosjekt ble stoppet. I Myanmar har partnere drevet et vellykket lobbyarbeid for å påvirke arbeidet med jordrettigheter i landet, og partnere i Kambodsja har mobilisert lokalsamfunn til å stanse private selskaper fra å hugge ned skog. 15

16 Samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og UAWC har sikret kvadratmeter jordbruksareal i grenseområdene mot øst og nord for Gazastripen. Bonden Ashraf Helles kan endelig dyrke på eget land igjen. Bønder dyrker jorda igjen Gaza-bonde Ashraf Helles kan endelig stå på sitt eget land igjen. For første gang på 15 år har han sådd. Ashraf Helles er 43 år gammel og far til ti (tre døtre og sju sønner). Han bor i al-shujaiyeh, like øst for grensen til Gazastripen. Ashraf og hans seks brødrene eier kvadratmeter jord sammen kun 400 meter fra et israelsk vakttårn. For 15 år siden rykket israelske stridsvogner og bulldosere inn og dro opp alle oliventrærne på landområdet til Ashraf og hans brødre. Brødrene forsøkte flere ganger å ta jorda si tilbake, men møtte skyting fra vakttårnet like ved. Siden 1996 har de ikke hatt tilgang til området sitt. Vi var redde for å gå til jorda vår. Da vi kom nær den begynte skytingen. Vår nabo ble drept på sitt landområde mens han drev jordbruk, forteller Ashraf. Norsk Folkehjelp kjører i samarbeid med Union of Agriculture Work Committees (UAWC) et langsiktig prosjekt «Defending Our Open Rights to Survive DOORS». Målet med prosjektet er å øke kapasiteten hos bønder og fiskere slik at de kan forsvare og få sine rettigheter, ressurser og frihet til å flytte og få tilgang til det som er kilden for deres livsgrunnlag. Som en del av prosjektets aktiviteter, startet UWAC med å hjelpe bønder nær grenseområdene ved å oppmuntre dem til å få tilgang til og dyrke deres egne landområder. UAWC ga traktorer for pløying og planering av landet, samt spredning av frø. Bøndene planter bare hvete fordi kornet er lavere enn én meter, og minimerer derfor sannsynligheten for å bli ødelagt av israelske styrker. Ashraf og hans brødre gikk, med støtte fra UAWC ansatte og bondekomiteer, sammen til sitt landområde og startet planering, såing og planting. Jeg er på mitt land og planter, jeg kan ikke tro det, og du brakte smil til våre hjerter igjen, sier Ashraf Prosjektet har bidratt til å sikre tilgang på om lag kvadratmeter jordbruksareal i grenseområdene mot øst og nord for Gazastripen. I løpet av desember 2011 ble hele kvadratmeter hvete plantet for 211 bønder. Vi vil ikke være redde igjen og vi vil komme tilbake til vårt land for høsting, sier Ashraf. Tekst og bilde: Khalil Zaquot 16

17 Retten til: trygghet Norsk Folkehjelp Sanitet arbeider for å skape lokal trygghet, engasjement og tilstedeværel se. Til grunn for dette ligger solidaritet i praksis gjennom klare holdninger og kon krete handlinger skaper Norsk Folkehjelp trygghet. 17

18 Foto: Werner Anderson Frivillige redningsmannskaper i Norsk Folkehjelp blir stadig oftere utkalt av politiet eller helsevesenet for å bistå ved redningsoppdrag. I 2011 deltok Norsk Folkehjelp Sanitet i totalt 210 rednings- og leteaksjoner, mot 159 året før. 18

19 Rask og riktig respons Norsk Folkehjelp er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten. Med 60 sanitetsgrupper og rundt 2000 operative mannskaper utgjør vi en betydelig frivillig ressurs. I 2011 rykket vi ut på 210 redningsoppdrag, noe som er en økning på 32 prosent sammenlignet med Den største kategorien av oppdrag handler om søk etter savnet. De frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp Sanitet samarbeider med politi, ambulansetjeneste, redningshelikoptre og båter. Når vær, terreng og føre stanser de profesjonelle er de frivillige egnet til å fortsette for å redde mennesker i nød. Fokus på kvalitet Vårt overordnede mål er å gi rask og riktig bistand til den eller de som er nødstedt. Gjennom kontinuerlig utdanning, trening og fokus på kvalitet er våre mannskaper godt forberedt på å yte innsats under de fleste forhold. Tilpasset beredskap Lange avstander, skiftende vær og behov for stedsspesifikk kunnskap, gjør at det er lokale ressurser som må gjøre jobben når noen har gått seg bort eller har kommet til skade. Beredskapen er dimensjonert i forhold til lokale behov. I områder med mye fjell er det for eksempel fokus på snøskred og lange innsatser. I sjønære områder er det viktig med beredskap for søk på vannet. I den siste tiden har vi dessuten sett en tendens til at det blir flere oppdrag relatert til såkalt ekstremvær. I tillegg opplever vi en økt forventning fra publikum og oppdragsgivere til den kompetansen Norsk Folkehjelp kan stille med. Oppdragene setter til tider store krav til kompetanse, utstyr og motivasjon. Ofte trengs det dyrt utstyr som gruppene selv må skaffe penger til å kjøpe inn. Det er et ønske at den økonomiske situasjonen styrkes slik at gruppene kan bruke mer tid på trening, slik at de skal være best mulig forberedt. Redningsarbeid under 22. juli Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av en terror som selv ikke de mest spektakulære øvelsessenarioene hadde tatt høyde for. Norsk Folkehjelp Sanitet deltok i redningsarbeidet både i Oslo og på og ved Utøya, samtidig som mannskapene selv ble hardt rammet av angrepet. Norsk Folkehjelp Hadeland hadde beredskap på Utøya og opplevde terroren på nært hold. Én av de åtte frivillige som var der, Hanne Anette Balch Fjalestad, ble drept mens hun forsøkte å skjerme unge mennesker fra drapsmannen. 22. juli viser hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom det offentlige og det frivillige apparatet. Hendelsene denne dagen synliggjorde også med all tydelighet at et land som Norge, med spredt befolkning over lange avstander, er helt avhengig av en frivillig redningstjeneste. 19

20 Deltok i redningsarbeidet etter terroren Fredag 22. juli klokken eksploderer en bombe utenfor regjeringskvartalet i Oslo. Omkring to timer senere kommer meldingene om at en person i politiuniform skyter mennesker på AUFs sommerleir på Utøya. Frivillige mannskaper fra Norsk Folkehjelp deltok i redningsarbeidet både på og ved Utøya og i Oslo sentrum. Like etter klokken halv fire denne fredagen kommer de første meldingene i mediene. «Det har vært en eksplosjon i Oslo sentrum». Kort tid etter begynner de første bildene fra åstedet å komme på internett og i TV-sendinger. Bildene levner liten tvil om at det har vært en kraftig eksplosjon, og at mange kan være skadd. Det er ennå ikke bekreftet at eksplosjonen er et resultat av terrorisme, men det blir raskt klart at situasjonen er meget alvorlig. Norsk Folkehjelp deltok i 2006 på en større øvelse i Oslo sentrum der scenarioet var terrorisme og flere bombeeksplosjoner. Vi gjorde oss noen viktige erfaringer under denne øvelsen som kom til nytte fredag 22. juli. For det første visste vi at politiets operasjonssentral og AMK har det svært hektisk og at varsling av oss raskt kan komme i andre rekke. Vi valgte derfor å starte mobilisering allerede før vi fikk varslingen fra dem, forteller sanitetssjef i Norsk Folkehjelp, Jon Halvorsen som selv deltok i redningsarbeidet. Den andre erfaringen deltakerne hadde med seg fra øvelsen i 2006 var at et angrep kan etterfølges av flere. Det viste seg dessverre å stemme også denne gangen. Klokken får flere i Norsk Folkehjelp meldinger og telefonsamtaler fra sine kolleger som har sanitetsvakt på Utøya. De ligger i dekning i et bygg, og forteller at det pågår skyting. På telefon med AMK Buskerud får de en kort, men krystallklar beskjed: «Vi har ingen oversikt, kjør alt dere har!» Vi pakket umiddelbart en bil med ulltepper, bobleplast og førstehjelpsmateriell. Deretter satte vi kursen mot Utøya, primært med tanke på å bistå våre mannskaper som var der ute, forteller Halvorsen. På det tidspunktet var ingen klar over hvor omfattende situasjonen der var. Det som utspiller seg på Utøya de neste timene kan vanskelig beskrives med ord. De åtte mannskapene fra Norsk Folkehjelp Hadeland som har sanitetsvakt på øya, befinner seg midt i marerittet. Seks av dem forskanser seg i skolestua sammen med 47 andre mennesker. De lykkes i å redde alle, men mister én av sine 43 år gamle Hanne Fjalestad. Hun blir skutt mens hun forsøker å skjerme unge mennesker fra drapsmannen. Mannskapene fra Norsk Folkehjelp er ikke lenger bare redningsarbeidere, de er også selv hardt rammet. For Norsk Folkehjelp vil 22. juli bli stående som en av de mest krevende dagene vi noensinne har vært igjennom. Fremdeles gjenstår et stort og viktig arbeid med å følge opp de involverte og lære av erfaringene som ble gjort. Som organisasjon skal vi stå sammen og gjøre det beste ut av situasjonen, sier Jon Halvorsen. Foto: Eivor Eriksen 43 år gamle Hanne Fjalestad fra Norsk Folkehjelp Hadeland ble skutt på Utøya mens hun forsøkte å skjerme unge mennesker fra drapsmannen. 20

21 Retten til: En minefri hverdag Gjennom å fjerne miner og klasebomber gjør Norsk Folkehjelp menneskers nærmiljø til et trygt sted for lek, liv, gjenoppbygging og utvikling. 21

22 Foto: Werner Anderson 2011 kunne Norsk Folkehjelp frigi landområder på til sammen ca km 2 noe som tilsvarer fotballbaner. Nå kan folk trygt bruke disse områdene til å dyrke jord, bygge hus og skoler eller lage lekeplasser for barna. 22

23 Praktisk og politisk arbeid Hver dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Dette er uakseptabelt og helt unødvendig. Miner og klasebomber er et hinder for utvikling i mer enn 70 land. Norsk Folkehjelp gjennomfører store og komplekse humanitære eksplosivryddeprogrammer i land som alle er hardt rammet av miner og eksplosiver. I 2011 var vi involvert i 17 land, i 2012 vil vi være involvert i 25 land. Internasjonale forbud mot våpen Norsk Folkehjelp startet med minerydding i Parallelt med selve ryddingen har vi bidratt til å få på plass to viktige internasjonale forbudsavtaler: Landminekonvensjonen fra 1999, som forbyr all bruk, produksjon, lagring og handel med antipersonellminer og Klaseammunisjonskonvensjonen, som trådte i kraft 1. august I 2011 yppet USA til omkamp om klasebomber og tapte. Forsøket på å svekke forbudet endte i stedet med at det ble ytterligere styrket. Hadde det nye forslaget blitt vedtatt, kunne det ha fått alvorlige konsekvenser for utviklingen av internasjonal humanitær rett. Ved å vedta en svakere standard enn den som allerede eksisterer, kunne det ha blitt skapt en presedens for å svekke også andre avtaler. Hva ville blitt det neste? En ny lov som tillot bruk av landminer produsert etter 1980? Norge og Norsk Folkehjelp førte an i en gruppe på 50 land som blankt avviste forsøket på å få presset igjennom en lov som ville ha tillatt bruk av klaseammunisjon. Etter 25. november 2011 står det internasjonale forbudet mot klaseammunisjon og stigmaet rundt denne våpentypen enda sterkere. Eksplosive våpen Nå ønsker Norsk Folkehjelp å sette søkelyset på et annet problem, nemlig en type våpen som går under betegnelsen «eksplosive våpen». I 2011 var vi med på å etablere International Network on Explosive Weapons (INEW). Nettverket skal arbeide for å få en sl utt på de humanitære lidelsene som forårsakes ved bruk av eksplosive våpen i tett befolkede områder. Med i nettverket er også organisasjoner som Handicap International, Human Rights Watch og Oxfam. Minerydding skaper utvikling Vi mener at vårt arbeid i felt og vårt politiske arbeid er gjensidig forsterkende og bidrar til faktiske endringer. Hver eneste landmine eller klasebombe som fjernes fra bakken av våre mineryddere forbedrer levevilkårene for befolkningen i de rammede områdene. Samtidig er det like viktig at vi arbeider for å fremme og utvikle ny internasjonal humanitær lovgivning som forhindrer eller reduserer bruk av landminer, klasevåpen og andre eksplosive våpen, i tillegg til å få stater til å respektere og implementere disse lovene. 23

24 Foto: Tine Solberg Johansen I 2011 ble hele Guinea Bissau erklært minefritt, også eiendommen til Ricardo Barai. Nå kan han igjen høste av sine mange, store cashewtrær og livnære seg og familien. Han får god pris for nøttene, og av frukten lager han vin. Cashewtrær er tropiske trær som kan bli opp til 12 meter høye. De får store rød-oransje frukter. Ut fra hver enkelt frukt vokser det en nøtt den velsmakende og populære cashewnøtten. Innbringende avling på minefritt land Ricardo Barai (34) plukker opp en cashewnøtt fra bakken. Det er én nøtt av 1700 kilo han har høstet etter landområdet hans ble erklært minefritt. Jeg fryktet miner fordi jeg hadde hørt at folk rundt om i landet hadde tråkket på dem. Da vi så opprørere fra Senegal her i området, mistenkte jeg at de hadde lagt miner på min eiendom også, sier Barai. Ricardo Barai bor i lokalsamfunnet Djegue, som ligger bare meter fra grensen til Senegal, i Guinea Bissau, sammen med sin kone og sine fire barn. Mens folk i dette området for det meste fryktet miner lagt av opprørerne fra Senegal, var resten av Guinea Bissau rammet av miner etter frigjøringskrigen fra og borgerkrigen i Jeg måtte la jorda mi ligge ubrukt i flere år fordi jeg var bekymret for miner der. Representanter fra myndighetene kom til landsbyen vår og lærte oss om miner. De fortalte oss at vi må holde oss unna og ikke ta på mistenkelige objekter. Det var en veldig vanskelig tid. Jeg kunne ikke høste cashewnøtter eller gjøre annet arbeid på min egen jord. Så jeg måtte ta diverse strøjobber for andre, forteller han. Norsk Folkehjelp startet operasjonen i Guinea Bissau i 2009 på anmodning fra landets myndigheter og FN. Målet var at Guinea Bissau skulle kunne erklære seg minefritt innen tidsfristen satt av mineavtalen, 1. januar Et helafrikansk team som nettopp hadde ferdigstilt Zambia og Malawi kartla hele landet fra provins til kommune og helt ned på landsby-nivå, forteller Per Nergaard, leder av Norsk Folkehjelp mineavdeling. Ved hjelp av den såkalte Land Relase-metoden, sørget teamet for at Guinea Bissau kunne sette inn alle sine ressurser på å rydde de områdene hvor det faktisk lå miner. Resultatet var at landet kunne erklære seg minefritt innen fristen. Jeg føler meg trygg på å bruke mine egne landområder nå, og livet mitt har virkelig forbedret seg. Med cashew kan vi selge nøttene, lage vin av frukten og bruke restene som brensel, sier en fornøyd Ricardo Barai mens han vandrer rundt mellom de innbringende trærne. 24

25 Vi rydder for livet Norsk Folkehjelp ble tildelt NRKs TV-aksjon Den ble tidenes nest beste innsamlingsaksjon med totalt 220 millioner kroner i innsamlede midler. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, var overveldet over resultatet: Vi er svært takknemlige for den utrolig gode responsen på TV-aksjonen, og for alle de frivillige som bidro med tid og ressurser slik at denne store dugnaden kunne gjennomføres. Ikke minst må vi få rette en stor takk til alle de virkelige heltene som hver dag gjør en livsviktig jobb i minefeltene, sa Liv Tørres rett etter at aksjonen ble avsluttet. Vel anvendte penger Norsk Folkehjelp har til nå ryddet flere millioner kvadratmeter land i lokalsamfunn hvor sivile bor. Men fortsatt er behovet for mine- og eksplosivrydding stort, og det er både svært kostbart og risikabelt å rydde opp etter krig. Det gode resultatet fra TV-aksjonen bidrar nå til at Norsk Folkehjelp kan rydde enda flere land fritt for miner, klasebomber og blindgjengere som ligger igjen etter krig og konflikt. Bredt engasjement blant medlemmer TV-aksjonen bidro for øvrig med bredt engasjement og mye aktivitet i hele landet. Alle Norsk Folkehjelps lokallag deltok i aksjonen, og mange lag benyttet anledningen til å profilere eget lag og egen lokal aktivitet. Over 230 aktiviteter i regi av lokale lag ble registrert. Verdifull erfaring TV-aksjonen har i tillegg gitt organisasjonen verdifull erfaring fra aksjonsarbeid som tas med i videre arbeid knyttet til kampanjer og aksjoner, samt økt synlighet og bevissthet rundt mine- og klasearbeidet til Norsk Folkehjelp blant publikum i Norge. Tilbakemeldinger viser også at medlemmenes kunnskap om og interesse for Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid mot miner og klasevåpen har økt betraktelig. Midlene fra TV-aksjonen brukes til å styrke mineryddingsaktiviteter i seks land: Sør-Sudan, Laos, Vietnam, Libanon, Bosnia-Hercegovina og Tadsjikistan, samt minehundsenteret i Sarajevo. I tillegg er en liten del av de innsamlede midlene satt av til oppstart av nye programmer. 25

26 Ungdomsrevolusjon 2011 var et landsmøteår, og Norsk Folkehjelp Ungdom jobbet aktivt for å få på plass en ny struktur som ville være bedre tilpasset de ulike fagområdene og alderstrinnene til de unge medlemmene. Det endte med at landsmøtet vedtok en deling av ungdomsarbeidet på to områder: Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Styreleder Finn Erik Thoresen beskriver landsmøtevedtaket som intet mindre enn en «ungdomsrevolusjon». Grepet som nå er gjort, gir nemlig engasjert ungdom enda mer motivasjon og enda større vilje til å gjøre en innsats. Den nye organiseringen rendyrker interessefeltene. På denne måten kan ungdom som brenner for førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv gå hundre prosent inn for det, mens de som vil jobbe mer politisk med saker som internasjonal solidaritet og antirasisme, kan vie seg fullt og helt til dette engasjementet. Relevante møteplasser Denne måten å organisere seg på er mer hensiktsmessig for ungdoms egne behov. Innenfor de to strukturene får medlemmene velge sine egne ledere, og de får møteplasser som er faglig spisset mot deres egne interesser. Dette har allerede gitt en markant økning i deltakelse på kurs og samlinger. Økte medlemstall I tillegg til økt aktivitetsnivå opplever vi at både sanitetsungdom og solidaritetsungdom rekrutterer mer målrettet etter organisasjonsendringen, noe som har gitt en økning i antall medlemmer for begge. Spissingen har gjort Norsk Folkehjelps ungdomsaktiviteter mer tydelige for omverdenen. Dette har også gitt resultater i form av økt mediedekning. Spisset og slagkraftig Både sanitetsungdom og solidaritetsungdom har fått en ny giv. Sanitetsungdom har nå alle muligheter til å drive mer praktisk, faglig aktivitet og øve på å bli dyktige mannskaper, mens solidaritetsungdom kan få utvikle seg til å bli en mer politisk slagkraftig ungdomsbevegelse med en større reell påvirkningskraft enn de hadde i den forrige ungdomsorganiseringen. Ved utgangen av 2011 var det tydelig at Landsmøtet hadde tatt et viktig grep. Alt tyder på at det er en ungdomsrevolusjon i gang i Norsk Folkehjelp, og vi gleder oss til å se hva de vil utrette i tiden framover. 26

27 27 Foto: Werner Anderson

28 Foto: Werner Anderson De aktive medlemmene i Norsk Folkehjelp Ungdom Sanitet er framtidens redningsarbeidere, og er utålmodige etter å bli utkalt på sin første reelle aksjon. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom legger opp til en aktiv og sunn fritid hvor de fokuserer på å være mye ute i naturen, samtidig som deltakerne lærer hvordan de kan hjelpe i situasjoner som truer liv og helse. Målgruppen er fra 13 til 21 år. Ved fylte 18 år, og bestått opplæring, kan en delta som redningsmannskap i sanitetsgruppene. Ungdom er opptatt av godt innhold og vil gjerne lære ting. Dette kan være krevende, men sanitetsgrupper som prioriterer ungdomsarbeid blir premiert med svært gode sanitetsmannskaper når ungdommene blir gamle nok. Mange kan nesten ikke vente på å bli utkalt på sin første redningsaksjon. Med organisasjonsendringen i 2011, ville sanitetsungdommen fremstå tydeligere og mer attraktiv for friluftsinteressert og aktiv ungdom. Med ny profil og nye, populære profilplagg har de lykkes med det. I løpet av 2011 ble det startet opp flere nye sanitetsungdomsgrupper. Og flere av de eksisterende gruppene hadde god vekst og mye aktivitet. Det ble holdt ungdomslederkurs i Levanger, hvor det ble gitt undervisning i førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv. Turplanlegging var en viktig del av kurset, og alle fikk i oppgave å arrangere en lokal tur hjemme etter kurset. På høstleiren i Lysebotn fikk deltakerne prøve både rappellering og overnatting i lavvo. De fikk også øve på samband, førstehjelp, kart og kompass og GPS. Livreddende fritid Førstehjelp Redningstjeneste Filuftsliv er Norsk Folkehjelp Sanitetsungdoms nye profil. 28

29 Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom brukte mye tid på å jobbe med papirløses rettigheter i Her fra en demonstrasjon mot tvangsutsendelse av Maria Amelie. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdoms visjon er at «Folk forandrer verden gjennom kampen for et fritt og inkluderende samfunn, der makt og ressurser er rettferdig fordelt, menneskeverdet står i sentrum og fordommer konfronteres». Solidaritetsungdom har aktiviteter innenfor områdene internasjonal solidaritet, og flyktning- og inkluderingspolitikk og ungdomsmakt. Solidaritetsungdom jobber ut fra en egen politisk plattform og ledes av et styre på fem personer. Sentrale aktiviteter i 2011 I 2011 deltok 50 ungdommer på solidaritetskonferansen i Asker, der deltakerne fikk opplæring i Palestina, lære å bli gode møteledere, innblikk i å arrangere gode temamøter og ikke minst opplæring i mineproblematikk. Solidaritetsungdom hadde stand og minedemonstrasjon på Hove-festivalen, holdt hilsningstale på AUFs sommerleir på Utøya og startet en Facebook-kampanje mot organisert rasisme i skolen. Det ble skrevet fem kronikker om Palestina og rasisme i løpet av høsten, og leder av Solidaritetsungdom var i et TV-intervju om flyktninger på NRK Super. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom brukte mye tid på å jobbe med papirløses rettigheter i Året ble innledet med arrestasjonen av den papirløse studenten Maria Amelie, og spontane demonstrasjoner for papirløses rettigheter brøt ut over hele landet. Leder av Solidaritetsungdom holdt appell om flyktninger og papirløse på Universitetsplassen i forbindelse med Nansen-året, og krevde en løsning for mennesker med uavklart livssituasjon. Solidaritetsungdom har i 2011 også fokusert sterkt på Palestina i forbindelse med årets 1. mai-tema, og i anledning av at palestinerne søkte FN om medlemskap som selvstendig stat. Det ble avholdt flere appellantkurs for ungdom, blant annet for AUF-ere på Levanger i Nord- Trøndelag, som i ettertid gikk ut og holdt appell for Norsk Folkehjelp og Palestina på 1.mai. I forbindelse med TV-aksjonen reiste Solidaritetsungdom landet rundt med mineutstyr for å demonstrere minerydding på skoler, hos fagbevegelsen, utenfor butikker og mange andre arenaer. Spesielt ble det stor ungdomssatsing i Trondheim der den studentdriftede UKA, Norges største kulturfestival, inngikk et samarbeid med Norsk Folkehjelp. Dette resulterte blant annet i økt synlighet på NTNU og temamøter på Samfundet i løpet av høsten. Solidaritetsungdom har jobbet opp mot flere av fag bevegelsens ungdomsforbund for å sikre tett samarbeid i felles politiske saker, da spesielt med fokus på papirløse. Mange av forbundene har fått besøk og workshops, blant annet Industri og Energi Ungdom og Jernbaneforbundet Ungdom. Hovedfokus og utfordringer framover: I etterkant av 22. juli vil kampen mot rasisme være et hovedtema for samarbeid med de politiske ungdomspartiene Solidaritetsungdom vil jobbe spesielt opp mot fagbevegelsen for å få søkelyset på papirløses situasjon Etter at Landsmøtet vedtok ny ungdomsstruktur vil det være viktig for ungdomsstyret å sikre god skolering i organisasjonskunnskap for alle solidaritetsungdommer Solidaritetsungdom skal satse sterkt på verving, og vil bruke det neste året på å sikre en sterk medlemsvekst der flest mulig er aktive medlemmer 29

30 Åpen og aktiv mot korrupsjon Foto: Werner Anderson Korrupsjon i bistandsbransjen står høyt på dagsorden i det norske bistandsmiljøet, også i Norsk Folkehjelp. De siste årene har det blitt mer åpenhet om dette temaet, noe som har bidratt til økt debatt og større læring organisasjonene imellom i forhold til ulike tiltak for å forebygge og behandle slike saker. Norsk Folkehjelp hadde i 2011 en omsetning på over 800 millioner kroner, og jobber med langsiktig utviklingsarbeid og humanitær minerydding i samarbeid med lokale partnere over hele verden. Flere av de landene hvor vi er til stede er rangert høyt på listen over de mest korrupte og konfliktfylte land i verden. For oss er dette en hverdag vi må forholde oss til. Vi erkjenner derfor problemene, men vi aksepterer dem ikke. Norsk Folkehjelp har nulltoleranse for alle former for korrupsjon. Vi jobber derfor for en enhetlig holdning og felles forankring i hele organisasjonen i forhold til korrupsjon, og etterstreber full åpenhet rundt korrupsjon, både når det skjer, og om anti-korrupsjonsarbeidet. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor korrupsjon oppstår. Ofte legger mangelfulle systemer eller kultur til rette for korrupt adferd. Og svært ofte vil fattigdom og lave lønninger være det som trigger korrupt adferd. For dem nederst på rangstigen blir problemene størst. Åpenhet og ufarliggjøring Korrupsjon kan komme til uttrykk på mange vis, men vil uansett være knyttet til illojal adferd og kriminalitet. Korrupsjon er derfor et tabubelagt tema, og det krever både mot og kunnskap å anerkjenne dette som et problem som også finnes hos oss. Norsk Folkehjelp er derfor opptatt av å skape åpenhet og ufarliggjøre temaet korrupsjon i egen organisasjon for dermed å kunne få mer informasjon rundt emnet, samt lære av tidligere tilfeller. Varslingsrutiner Norsk Folkehjelp vedtok i 2008 retningslinjer for antikorrup sjons arbeid, og i 2009 ble det utarbeidet egne varslingsrutiner. I 2011 begynte arbeidet med å forbedre anti-korrupsjonspolicy, retningslinjer og varslingsrutiner, og dette vil ferdigstilles innen sommeren Norsk Folkehjelps antikorrupsjonspolicy innebærer at hovedkontoret i Oslo har et system for å ta imot og håndtere varslinger om uønskede handlinger og situasjoner uansett hvor i organisasjonen disse måtte opptre. I tillegg ønsker vi å inkludere vurdering av korrupsjonsrisiko i relevante verktøy og prosesser, både innenfor administrasjonen og i vårt prosjektarbeid, nasjonalt og globalt. Vårt arbeid med internkontroll har også blitt styrket, og i begynnelsen av 2012 ble en internrevisor ansatt på fulltid i Norsk Folkehjelp. Incident reporting I løpet av 2012 vil Norsk Folkehjelp ha på plass en rapporteringsfunksjon på alle hendelser som kan innebære et avvik, en såkalt incident reporting. Ansvaret for denne rapporteringen vil ligge ute i programmene, i Norge og globalt, med månedlig rapportering til hovedkontoret. Dette rapporteringssystemet vil favne bredt og inkluderer blant annet HMS-saker, i tillegg til generelle avvik og andre mulige saker som ikke nødvendigvis innebærer korrupsjon, men som ligger i en gråsone. Med et slikt system vil man skape større eieforhold til antikorrupsjonsarbeid ute i programmene, i tillegg til at det blir lettere å fange opp saker som man i utgangspunktet ikke vurderer som et avvik fra akseptable rutiner og hendelser. 30

31 Norsk Folkehjelp vil gjennom kontraktsforhandlinger sikre at alle våre partnere etablerer retningslinjer og prosedyrer i deres egne organisasjoner. Vi foretar vurderinger av våre partneres forvaltnings- og kontrollrutiner, og kommuniserer tydelig vår egen nulltoleranse til våre partnere. Samtidig erkjenner vi at mange samarbeidspartnere mangler nødvendig kapasitet for å håndtere disse utfordringene. Der vi oppdager at dette er tilfelle vil vi enten legge slik opplæring inn i samarbeidet, eller tilby partnere ekstern støtte. Hendelser i 2011 I 2011 har Norsk Folkehjelp etterforsket åtte konkrete tilfeller av mistanke om korrupsjon eller korrupt adferd. Noen startet i 2010, og noen er fortsatt under etterforskning i I 2010 var det kun rapportert to saker, så man kan umiddelbart få inntrykk av at korrupsjonen har eskalert i Norsk Folkehjelps prosjekter. Dette er ikke tilfelle. Den økte rapporteringen er en konsekvens av nulltoleranse og økt informasjon og oppfølging av temaet anti-korrupsjon, og viser at innsatsen virker! Det er også verdt å merke seg det store spennet i de rapporterte sakene, fra relativt små underslag i kassa, til nepotisme og utilbørlig press av partnere, til større underslag og sofistikerte manipulasjoner med systemer. Det sørlige Afrika Allerede i 2010 rapporterte partnerorganisasjoner og egne ansatte hos et av Norsk Folkehjelps kontorer i Afrika, at en av Norsk Folkehjelps ansatte opptrådte ukorrekt. En intern gjennomgang av de påpekte forholdene avdekket grunn til mistanke om brudd på retningslinjer, med mulige økonomiske konsekvenser. Den ansatte ble suspendert og et revisjonsfirma foretok en etterforskende revisjon. Det ble avdekket at utilbørlig press på partnerorganisasjoner, nepotisme og manipulering av regelverket hadde funnet sted, men det var ikke mulig å stadfeste økonomiske konsekvenser. Den ansattes kontrakt utløp i mellomtiden og ble ikke forlenget. De berørte partnere ble bedt om å melde om mulige konsekvenser for sitt arbeid, og Norsk Folkehjelp forpliktet seg til å dekke eventuelle merkostnader eller tap som kunne dokumenteres. De berørte donorer ble holdt løpende informert om saksgangen, og saken ble avsluttet i I et annet av Norsk Folkehjelps samarbeidsland i det sørlige Afrika ble det høsten 2011 varslet om mulige uregelmessigheter hos en av våre partnere. En utvidet revisjon ble foretatt, samt at politiet etterforsket et innbrudd i samme organisasjon i forkant av revisjonen. Revisjonen rapporterte manglende dokumentasjon på et mindre beløp, men direkte underslag eller andre ulovligheter kunne ikke dokumenteres. Samarbeidet med partneren er inntil videre satt i bero. Donor er informert. I flere land jobber Norsk Folkehjelp både gjennom partnere og har et eget operativt program, med kontorer i flere byer og svært mange ansatte. I slutten av 2011 ble det avdekket at en ansatt i et av de større landene med overlegg hadde fått urettmessig utbetalt for mye lønn over en lengre periode. Vedkommende er oppsagt, har sagt seg villig til å tilbakebetale beløpet, og saken er rapportert til donor. Det er verdt å nevne at denne type saker ikke nødvendigvis innebærer økonomiske konsekvenser av betydning, men at det sosiale aspektet ved saker som involverer ansatte gjør dem tunge å håndtere, og ofte føles som en stor påkjenning for de involverte. Likevel krever nulltoleransen at disse relativt små sakene tas alvorlig. Signaleffekten er også en viktig faktor. Midtøsten En av Norsk Folkehjelps partnere rapporterte om et mulig underslag i en kasse våren Saken ble fulgt opp av Norsk Folkehjelps kontor i landet. Det ble konkludert med at dette først og fremst var mangel på kompetanse om regnskapsføring. Tapet ble dekket av partneren selv. I et av de andre landene arbeider Norsk Folkehjelp med demokratibygging gjennom partnere. I 2010/2011 har det vært to tilfeller av såkalte «whistle-blowers», der kontoret på forskjellige måter har mottatt informasjon eller beskyldnin ger om mislighold hos partnerorganisasjoner. Det ble i 2010 meldt fra om mislighold hos en partner hvor det skal ha vært gjennomført såkalt kick back i forbindelse med innkjøp. Undersøkelser bekreftet dette. Saken ble etter grundig gjennomgang rapportert til donor i Den andre whistle-blower fra mai 2011 viste seg å være grunnløs. Etter en undersøkelse der lokal revisor også var involvert kunne saken avsluttes uten konsekvenser for noen parter. Øst-Afrika Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sør-Sudan, med en omsetning på om lag 130 millioner kroner i I et nytt demokrati, i en fase preget av gjenoppbygging etter lang tids konflikt, med en infrastruktur under utbygging i et land med store avstander og lavt utdanningsnivå, er gode forvaltningsrutiner og systemer som kan sikre kontroll med bruk av midlene spesielt viktig, men også en ekstra stor utfordring. Norsk Folkehjelp har hatt flere vanskelige saker i Sør-Sudan de siste årene, fra simple ran og forsøk på korrupsjon i forbindelse med innkjøpsrutiner til sofistikerte underslag som involverer bankrutiner. To korrupsjonssaker avdekket i 2011 er fremdeles under etterforskning i Berørte donorer er informert. 31