ET TYDELIGERE OG STYRKET NAL

Transkript

1 Til: Fra: Representantskapet i NAL First House Dato: 13. oktober 2017 ET TYDELIGERE OG STYRKET NAL 1.0 Bakgrunn Norske arkitekters landsforbund (NAL) tok kontakt med First House i oktober På det tidspunktet hadde NAL vært gjennom noen krevende år med forsøk på sammenslåingsprosess med Norske Interiørarkitekters- og møbeldesigneres landsforening og Norske landskapsarkitekters landsforening. Målet var å samle alle arkitektfagene i en organisasjon, og på den måten styrke arkitektens rolle i samfunnet. Sammenslåingsprosessen lyktes ikke, men avdekket grunnleggende utfordringer i NAL som Representantskapet besluttet å ta tak i. Representantskapet vedtok å utvikle en ny strategi for NAL som ville tydeliggjøre og styrke NAL som organisasjon. Målet var at strategien skulle bidra til å skape en tydelig, felles organisasjonsforståelse, en mer profesjonell organisasjonskultur og en forening der lokalforeningene, NAL sentralt og administrativt trakk i samme retning. NAL og First House inngikk avtale i november 2016, der First House ble bedt om å lede strategiprosessen og legge fram en rapport med strategiske og organisatoriske anbefalinger. I denne rapporten legger First House fram sine anbefalinger som skal tydeliggjøre og styrke NAL som organisasjon. Våre anbefalinger er basert på en grundig kartlegging som er gjort siden november Kartleggingen består av tre workshops, en bred spørreundersøkelse og tilbakemeldinger fra, samt dialog med, ansatte, tillitsvalgte og medlemmer på ulike nivåer i organisasjonen. Det er også blitt gjennomført undersøkelser om hva interessentgrupper (politikere og andre organisasjoner) i samfunnet mener om NAL. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 1 av 36

2 2.0 Oppsummering Dersom NAL fremover skal bli en tydeligere og styrket organisasjon er det i hovedsak to hovedutfordringer som First House mener NAL er nødt til å tak i. Den første er å utvikle NAL til å bli en mer demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. Den andre er å styrke NALs rolle som samfunnsaktør og på den måten sikre større politisk gjennomslag på vegne av medlemmene. NAL har i dag åpenbart en nøkkelrolle som fagaktør, men bør i større grad ta rollen som aktiv samfunnsaktør for å sikre bedre rammebetingelser for arkitektene og synliggjøre behovet og verdien av god arkitektur i samfunnet. Dersom NAL skal klare å oppnå dette, er organisasjonen nødt til å bli mer medlemsstyrt, der organisatoriske og politiske prioriteringer blir gjenstand for debatt og vedtak i demokratisk forankrede beslutningsorganer. First House mener NAL har et stort potensial for å lykkes i dette arbeidet og håper denne rapporten vil bidra til at NAL blir en tydeligere og styrket organisasjon. 3.0 Utfordringer 3.1 Eksterne utfordringer First House har brukt mest tid på å kartlegge NALs interne utfordringer, men innledningsvis ønsker vi å løfte blikket og peke på noen eksterne samfunnsutfordringer som vi mener det er avgjørende at NAL adresserer i større grad for å kunne bli en mer slagkraftig organisasjon på vegne av arkitektstanden i Norge. Arkitektenes rolle i samfunnet Arkitektene har historisk spilt en svært viktig rolle i utviklingen av det moderne samfunn. Denne rollen møter i dag flere utfordringer. En av NALs viktigste oppgaver fremover vil derfor være å synliggjøre hvilken viktig posisjon og funksjon arkitektene kan og bør ha i fremtiden. NAL bør derfor ta utgangspunkt i de viktigste utfordringene samfunnet står overfor og synliggjøre hvilken betydning arkitekten og god arkitektur kan ha for å løse disse oppgavene. First House mener der er naturlig at arkitektene spiller en avgjørende rolle innenfor flere av samfunnets sentrale utviklingstrekk, både som premissleverandør til samfunnsdebatten og som arkitekt når den praktiske løsningen skal iverksettes. I den sammenheng ønsker vi å peke på noen av de sentrale utviklingstrekkene i samfunnet som bør prege NALs strategi de nærmeste årene fremover: Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 2 av 36

3 Urbanisering: For første gang i historien bor mer enn halvparten av verdens befolkning i byer. I 1950 var andelen en tredel, mens antallet forventes å øke til to tredeler i Samtidig står byene for mer enn 80 prosent av verdiskapningen målt i globalt brutto nasjonalprodukt (BNP). Norge opplever også en sterk urbanisering. I 2015 bodde 81 prosent av landets befolkning i totalt 981 tettsteder i Norge. De fem største tettstedene er Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen, som til sammen hadde 33 prosent av Norges befolkning. Arkitektene kan og bør være premissleverandør slik at det utvikles miljøer som ivaretar byenes fortrinn, produktivitet og attraktivitet. Individualisering: De nordiske landene har klodens høyeste tall med enpersonshusholdninger med over 40 prosent. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning har sunket fra 3.3 i 1960 til 2.1 i 2014, noe som både skyldes lavere fødselsrater, flere aleneforeldre og et større antall aleneboende. I Oslo er hele 55 prosent av husholdningene enpersonshusholdninger og i bydeler som St. Hanshaugen og Sagene er tallet over 70 prosent mens tallet for landet som helhet er 41 prosent. Det tilsvarende tallet for Sverige er 47 prosent, og i Stockholm er det 60 prosent. Arkitektene kan og bør legge til rette for løsninger der flere bor alene, og hvor det også utvikles og designes rom og arenaer hvor aleneboere opplever fellesskap og tilhørighet til samfunnet. Integrering: Ved utgangen av 2015 hadde nesten innbyggere i Norge innvandrerbakgrunn en tredobling siden Ved inngangen til 2016 hadde hver tredje innbyggerne i Oslo innvandrerbakgrunn og det er store forskjeller mellom bydelene. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 3 av 36

4 Arkitektenes oppgave kan og bør være å fremme en arkitektur som bidrar til at samfunnet lykkes med integrering gjennom gode boløsninger, gode arbeidsplasser og god byplanlegging. Klimapolitikk: Norge må de neste årene ta stilling til hvordan man skal gjennomføre den felles utslippsforpliktelsen vi vil ha med EU som innebærer at Norge og EU i felleskap skal redusere sine utslipp med 40 prosent i forhold til 1990-nivå innen Utslippsreduksjoner er jevnt over dyrere å gjennomføre i Norge enn i resten av Europa, til dels fordi vi har et høyere velstandsnivå, men særlig fordi våre utslipp i mindre grad kommer fra sektorer hvor det er lett med store utslippskutt, som elektrisitetsproduksjon og oppvarming i husholdninger basert på fossile kilder. Arkitektene kan og bør innta en sentral rolle i hvordan boliger, boområder og samfunnet kan organiseres på en miljøvennlig måte som samtidig ivaretar befolkningens behov for opplevelser og trygghet. I utgangspunktet er ingen disipliner mer skikket til å ta et overordnet ansvar for disse sentrale samfunnsoppgavene enn det arkitektene er. Allikevel blir faget mer usynlig, og arkitekten har langt på vei mistet sin tradisjonelle rolle som øverste planlegger i samfunnet. Mens byggenæringen digitaliseres, minimeres i tillegg behovet for en utdannet arkitekt i enda større grad. Det er på det rene at kunstig intelligens og robotteknologi vil komme til å spille en avgjørende rolle også i arkitektbransjen fremover. Dette viser hvilke grunnleggende utfordringer som NALs medlemmer står over. Samtidig viser de også hvilket behov medlemmene har for en sterk og tydelig organisasjon som NAL som kan være et talerør på vegne av arkitektene i Norge, og samle arkitektene i kampen for bedre rammebetingelser for arkitekter og god arkitektur i samfunnet. NAL har i dag en åpenbar nøkkelrolle som fagaktør, men burde i større grad ta rollen som aktiv samfunnsaktør på vegne av sine medlemmer. Medlemsorganisasjoner er under press frivilligheten tar nye former Frivilligheten er i ferd med å ta nye former. Det er ikke lenger en selvfølge å være medlem av en folkebevegelse eller medlemsorganisasjon for å vise engasjement eller tilhørighet. Ulike aksjoner, gjerne ad-hoc baserte, dugnader eller støttegrupper er eksempler på «den nye frivilligheten». Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 4 av 36

5 Fra 2000-tallet har frivillig sektor i økende grad vært kjennetegnet av et individorientert engasjement. Egenorganisering, selvutfoldelse og ønsker om umiddelbare opplevelser og resultater er blitt en større motivasjonsfaktor. Dette kommer blant annet til syne i skifte av medlemskap oftere enn tidligere, kortere perioder med frivillig innsats og medlemskap som inkluderer medlemsfordeler. Folk er nå mer opptatt av aktiviteten de gjør og hva den gir dem, enn selve organisasjonen som står bak. Der man før ofte hadde livslange forhold til en organisasjon, gjør folk i dag i større grad en frivillig innsats uten å binde seg til organisasjonen. Tid er blitt en knapp ressurs i et samfunn preget av et økende tidspress. Det er derfor ikke utenkelig at enkelte synes tradisjonelt frivillig arbeid og medlemsmøter er for tidkrevende og for lite effektivt. De ressurssterke kjøper seg i større grad fri fra dette arbeidet. Tidsaspektet, i tillegg til økonomi og økt konkurranse, er også nøkkelfaktorer som kan beskrive profesjonalisering av de frivillige organisasjonene. Der man tidligere var medlem i et lokalt idrettslag er mange nå kunder hos et treningsinstitutt. Videre er profesjonell markedsføring blitt viktig i kampen om medlemmene og de frivillige ressursene. Denne samfunnsutviklingen er også NAL nødt til å ta innover seg for å kunne hindre medlemsflukt og sikre økt rekruttering fremover. I tiden fremover vil det ikke bli lettere å rekruttere medlemmer - tvert imot. Det er ingen tvil om at det aldri har vært viktigere for medlemsbaserte organisasjoner å synliggjøre medlemsfordeler og gjøre det attraktivt og verdifullt å ikke bare være medlem av en organisasjon, men også aktiv i en organisasjon. NAL opplever konkurranse på hjemmebane Både gjennom workshops og i spørreundersøkelsen er det flere av NALs medlemmer, tillitsvalgte og ansatte som er bekymret for at stadig flere arkitekter ikke vet forskjellen på Arkitektbedriftene, Afag og NAL, eller betydningen av formålet til de ulike organisasjonene. First House sine undersøkelser viser heller ikke at interessentgrupper ser denne forskjellen. Spørreundersøkelsen viser at NAL også opplever noe medlemsflukt til disse organisasjonene. Afag har 4000 medlemmer og NAL har 3780 medlemmer, samt cirka 500 studenter. Arkitektbedriftene har 523 medlemsbedrifter med 4441 ansatte fordelt på 4228 årsverk av de ansatte er arkitekter. Størrelsesmessig er organisasjonene Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 5 av 36

6 noenlunde like store. Det betyr arkitektbransjen som helhet vil ha stort utbytte av et samarbeid mellom disse organisasjonene, særlig når det kommer til politisk påvirkning. På den måten vil arkitektorganisasjonene fremstå som en mye større og samlet aktør på vegne av arkitektene i Norge, og det kan bli lettere å sikre politisk gjennomslag. Samtidig kan det medføre at det blir vanskeligere for NAL å differensiere seg fra de to organisasjonene som konkurrerer om de samme medlemmene som NAL. Av den grunn er det viktig at NAL jobber med å synliggjøre sin kompetanse som en fagideel organisasjon, som verken står på arbeidsgivers eller arbeidstagers side, men på arkitekturfagets side. For arkitektstudentene burde NAL derfor være et naturlig førstevalg. 3.2 Interne utfordringer Mangler tydelige målsetninger og ressursprioriteringer Vi mener at NALs hovedutfordring er at organisasjonen mangler politiske, organisatoriske og faglige målsetninger, i tillegg til tydelige prioriteringer av ressurser som understøtter disse. De fleste av organisasjonens «underutfordringer» kan relateres til denne strategiske hovedutfordringen. Gjennom våre undersøkelser ser vi at det fremstår uklart for medlemmer, tillitsvalgte og ansatte hvilke organisatoriske, politiske og kommunikative målsetninger* organisasjonen styres etter. (Merk at målsetninger ikke er det samme som formålsparagrafen i vedtektene. Årlige målsetninger utdyper formålsparagrafen og angir ambisjonsnivået til organisasjonen.) Mangel på tydelige målsetninger gjør at det er svært vanskelig å måle i hvilken grad organisasjonen lykkes med å nå målene sine, og hvorvidt ressurser prioriteres riktig og hensiktsmessig. Uten tydelige og godt forankrede målsetninger er det også vanskelig å vite om ressursene prioriteres på en måte som faktisk favner lokalforeningenes interesser og ikke minst medlemmenes forventninger til medlemskapet. Dette skaper grobunn for konflikter mellom lokalforeningsnivå og nasjonalt nivå, og kan føre til at medlemmene ikke ser verdien av medlemskapet sitt, eller at de tillitsvalgte ikke finner det meningsfylt å være aktive i NAL. First House sin vurdering er at det oppstår konflikter mellom styret og administrasjon, styret og lokalforeningene, medlemmene og styret, og lokalforeningene og administrasjonen, fordi målene og ressursprioriteringene ikke har vært gjenstand for Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 6 av 36

7 grundig debatt og demokratiske prosesser i organisasjonen. Dermed mister både styret og administrasjonen legitimitet hos tillitsvalgte og medlemmer. Medlemsdemokrati: Svak kobling mellom lokalforeningenes engasjement og nasjonale prioriteringer Våre undersøkelser viser at det er en svak kobling mellom lokalforeningene og nasjonalt nivå. Med dette mener vi at det ikke finnes noen utviklingsprodukter som får direkte betydning for de nasjonale prioriteringene i organisasjonen. Lokalforeningene blir i for liten grad tatt med på råd, selv om de tillitsvalgte har uttrykt et stort ønske om å bli tatt mer med på råd når det kommer til organisatoriske beslutninger og prioriteringer, samt organisasjonens uttalte politikk. I tillegg er styrets og representantskapets rolle og ansvar for driften av organisasjonen og oppfølgingen av administrasjonen for dårlig beskrevet i vedtektene, og de tillitsvalgtes medbestemmelsesrett i Representantskapet lider under dette. Den daglige oppfølgingen fra sentralt hold er beskjeden. Det skyldes at det ikke er avsatt store nok ressurser i administrasjonen til å følge opp de tillitsvalgte i lokalforeningene på en tilfredsstillende og hensiktsmessig måte. En sentralisert organisasjon Nærmere halvparten av NALs medlemmer bor i Oslo, og tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte viser at det er en skjevfordeling mellom hvilke aktiviteter som tilbys i Oslo, og hvilke som tilbys i resten av landet. Dette gjelder både bredden og omfanget av tilbudet. Spørreundersøkelsen avdekket også at mange medlemmer opplever at NAL bare er til for medlemmene som bor i Oslo. First House har nærmest fått en unison tilbakemelding fra de tillitsvalgte om at organisasjonen må bli mer desentralisert, mer tilstede ute i regionene, og flinkere til å dyrke initiativ som kommer «nedenfra». For lite fokus på medlemsservice og medlemsutbytte Spørreundersøkelsen viste at det er lav bevissthet blant medlemmene om hva de får igjen for medlemskapet utover tidsskriftene. Samtidig er det lav bevissthet blant de tillitsvalgte og ansatte knyttet til rekruttering og oppfølging av nye og eksisterende medlemmer. I tillegg er det ikke avsatt nok ressurser i administrasjonen til å jobbe med medlemsservice. Dette er urovekkende siden medlemmene er organisasjonens viktigste ressurs, og organisasjonen skal være til for medlemmene. Lav svarrespons Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 7 av 36

8 på selve medlemsundersøkelsen vitner også om at medlemmene har en svak tilknytning til organisasjonen. Manglende prioritering av medlemsaktiviteter NAL har i dag et bredt tilbud av medlemsaktiviteter. Det er ikke mulig å prioritere alle aktiviteter like høyt og sikre like god kvalitet på alle områder. I spørreundersøkelsen var det liten vilje til å kutte ut noen tilbud, bortsett fra biblioteket som fikk lav oppslutning. Mange medlemsaktiviteter er ikke økonomisk bærekraftig på sikt. Det er bedre å satse på få, men gode aktiviteter. Organisasjonen er nødt til å være mer bevisst på hvilke aktiviteter man tilbyr for å sikre at man prioriterer det som gir størst uttelling blant medlemmer, som bidrar til å nå organisasjonens målsetninger og som er innenfor organisasjonens økonomiske bæreevne. Lite organisasjonskunnskap i organisasjonen First House sine observasjoner viser at det er mangel på organisasjonsforståelse og organisasjonskunnskap i NAL. Dette kommer særlig til syne på RS-møter, men også i dialogen mellom tillitsvalgte og ansatte. Det hersker uklarhet og usikkerhet rundt hvilke organer som har myndighet til å fatte beslutninger om hva, til hvilke tidspunkt, samt korrekt oppmelding av saker og korrekt gjennomføring av møter som er i tråd med demokratiske prinsipper. Dessverre gir ikke organisasjonens vedtekter den nødvendige rettledning som trengs når disse spørsmålene dukker opp. Vedtektene er for lite presise og gir for stort rom for ulike tolkninger. Dette er uheldig for organisasjonens ulike organer, som bruker mye tid på å diskutere spilleregler, istedenfor å følge avklarte spilleregler som har som mål å skape tillitt til demokratiske beslutningsprosesser i organisasjonen. NALs fagarbeid får ikke tilstrekkelige politiske konsekvenser En av NALs styrker er høy fagkompetanse om arkitekturpolitiske problemstillinger, og NALs faglige fellesskap er en verdi som blir verdsatt av mange medlemmer i spørreundersøkelsen. Imidlertid er det en utfordring for NAL at dette arbeidet ikke får tilstrekkelige politiske konsekvenser. I spørreundersøkelsen mente respondentene at NAL har lav gjennomslagskraft politisk, og dette inntrykket stemmer med First House sin kartlegging blant stakeholders. En utfordring i den forbindelse er at organisasjonen nesten ikke diskuterer eller vedtar ny arkitekturpolitikk. First House sin gjennomgang av sakslister for styret og Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 8 av 36

9 RS de siste årene, viser at det nærmest bare er organisatoriske saker som er blitt diskutert og fattet vedtak om. Samtidig finnes det mange politiske saker som de tillitsvalgte burde ha fått anledning til å uttale seg om, som for eksempel ny teknisk forskrift (tek 17) og nytt regjeringskvartal. Mangel på politiske vedtak kan gjøre det vanskelig for president og styre å vite hva de skal mene, og hvor langt de kan gå i ulike saker. Dermed oppleves ikke NAL som en tydelig stemme i samfunnsdebatten, og NAL går glipp av viktige profileringsmuligheter. First House vil imidlertid trekke frem administrasjonens arbeid med tek 17 som positivt. Her har man jobbet klokt med å påvirke tek 17 gjennom samarbeid med Arkitektbedriftene og blant annet Handicapforbundet. Imidlertid etterlyser vi en sterkere organisatorisk forankring, samt mobilisering av organisasjonen, i dette arbeidet. NALs kommunikasjonsarbeid Basert på First House sin gjennomgang av NALs oppslag i media, er First House av den oppfatning at NAL har hatt flere gode oppslag i riksmedia i løpet av det siste året. Det First House imidlertid er usikker på er hvorvidt disse oppslagene kommer som følge av et strategisk og forankret arbeid med politikk, kommunikasjon og media i organisasjonen, eller om disse oppslagene er et resultat av tilfeldige eksterne henvendelser som er blitt godt håndtert. First House finner ingen synlig rød tråd i NALs utadrettede kommunikasjon, og etterlyser tydeligere målsetninger innenfor kommunikasjonsarbeidet. Samtidig er det en utfordring at NAL velger å bruke ulike talspersoner til å uttale seg i media. Det gir et litt forvirrende inntrykk av hvem som egentlig er NALs ansikt utad. NAL sentralt gjør sammenlignet med tilsvarende organisasjoner ellers en meget god jobb på sosiale medier, og First House har derfor ikke valgt å gå dypere inn i dette arbeidet. First House sin gjennomgang viser at NAL og lokalforeningene til sammen har veldig mange ulike kommunikasjonskanaler. Det dreier seg om nærmere 33 ulike kontoer på sosiale medier, 21 varianter (hvorav 15 er undersider) av ulike nettsider og 18 varianter av ulike nyhetsbrev. Det er ikke hensiktsmessig tidsbruk å skulle fore alle disse kanalene med informasjon, og det gjør det rett og slett vanskelig for arkitekter og andre interesserte i Norge å vite hvor de skal henvende seg for å få informasjon. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 9 av 36

10 NAL utgir i dag i tillegg to tidsskrifter og har valgt å bruke mye ressurser i organisasjonen på å utvikle disse, selv om også en del av kostnadene dekkes gjennom annonseinntekter. Tidsskriftene regnes også av mange som de mest synlige medlemsfordelene. Imidlertid bør NAL, som er en medlemsorganisasjon med knappe ressurser, stille spørsmålstegn ved om det er verdt å prioritere å opprettholde to tidsskrifter fremfor ett. First House har fått tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte på at de reagerer på hvordan Arkitektnytt fremstiller NAL. First House mener det er en utfordring at Arkitektnytt, som på sett og vis kan ses på som NALs medlemsblad, ikke brukes mer strategisk til å løfte fram NALs prosjekter, og medlemsaktiviteter. Ikke minst burde Arkitektnytt løfte frem NALs budskap i enda flere politiske saker, slik det blant annet ble gjort i forbindelse med utforming av ny tek 17. Arkitektnytt er i dag underlagt redaktørplakaten og oppleves som et eget talerør på vegne av seg selv, istedenfor å oppleves som et talerør på vegne av organisasjonen og medlemmene. First House reagerer på hvordan NAL blir omtalt, og at en del av spalteplassen brukes til å kommentere interne konflikter eller debatter på NALs interne RS-møter. På denne bakgrunn er First House redd Arkitektnytt ikke bidrar til å gjøre NAL til en organisasjon som det er attraktivt å melde seg inn i. 4.0 Strategiske anbefalinger På bakgrunn av kartleggingen First House har gjort i tillegg til innspill fra medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, samt vår vurdering av NALs utfordringer, har vi tre overordnede strategiske anbefalinger for hvordan NAL kan bli en tydeligere og styrket organisasjon: 1) Økt medlemsfokus 2) Økt politisk gjennomslag 3) Større engasjement på lokalt nivå i organisasjonen og sterkere satsing på studenter Nedenfor utdyper vi disse anbefalingene nærmere: Medlemsdemokrati: De demokratiske prosessene og organene i NAL må styrkes For å sikre at medlemmer og tillitsvalgte får større innflytelse på organisasjonens virke og prioriteringer, er de demokratiske prosessene og organene i NAL nødt til å styrkes. I praksis handler dette både om å gi økt medbestemmelsesrett til Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 10 av 36

11 medlemmene og økt beslutningsmyndighet og kontrollmuligheter til de demokratisk valgte organene. Samtidig må det sikres at de beslutninger som de tillitsvalgte fatter blir fulgt opp i praksis. Dette krever åpenhet og rutiner for tett kontakt mellom beslutningsorganer og administrasjon, i tillegg til flere møtepunkter. Desentralisering: NAL må styrke aktiviteten i regionene og bistå lokalforeningene og NAL student i deres arbeid Dersom NAL skal bli en slagkraftig organisasjon nasjonalt og være tilstede for den enkelte arkitekt ute i regionene, og ikke minst få en tydelige stemme i de lokalpolitiske debattene, er organisasjonen nødt til å utnytte eksisterende tilstedeværelse på lokalt nivå og på studiestedene. Alt starter i lokalforeningene. Lokalforeningene er ofte nye medlemmers første møte med NAL, og deres aktivitet og attraktivitet er avgjørende for å sikre rekruttering og lav turnover blant medlemmene. I tillegg er det gjennom lokalforeningenes aktiviteter og NAL students aktiviteter at medlemmer får lyst til å engasjere seg, bli aktive og senere påta seg tillitsverv i NAL. Jo flere aktive lokalforeningene klarer å motivere, jo større slagkraft vil NAL samlet sett få. Flere lokalforeningslederne har gitt tilbakemelding om at arbeidet ute i regionen oppleves som tungt, og at de føler seg alene og usikre i dette arbeidet. Det er tydelig for First House at lokalforeningene har behov for å bli sett og anerkjent og få mer avlastning og støtte i forbindelse med gjennomføring av aktiviteter. NAL bør ha som ambisjon å løfte tillitsmannsarbeidet, slik at det oppleves som positivt og givende å være aktiv og tillitsvalgt. Dette er avgjørende for å løfte aktivitetsnivået ute i regionene. Medlemsfokus: NALs kjernevirksomhet må vris mot å serve medlemmene Hvis NAL skal kunne opprettholde nivået på medlemskontingenten og samtidig hindre medlemsflukt, er organisasjonen i mye større grad fremover nødt til å fokusere på hva medlemmene får igjen for medlemskapet. NAL er nødt til å synliggjøre hvorfor det lønner seg å være medlem og hvilke medlemsfordeler organisasjonen kan tilby. Dette krever en bevisst kommunikasjonsstrategi, men også en holdningsendring blant tillitsvalgte og ansatte i deres daglige virke; Når tillitsvalgte eller ansatte tar initiativ til å gjennomføre et nytt faglig prosjekt eller et nytt medlemstilbud, er man nødt til å forsikre seg om at tiltaket er i medlemmenes interesse. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 11 av 36

12 I tillegg er organisasjonen nødt til å sette verving høyere på agendaen, ikke som et enkeltstående initiativ, men som et kontinuerlig arbeid som gjennomsyrer organisasjonen, og som både tillitsvalgte og ansatte er ansvarlig for å følge opp. Videre bør organisasjonen utvikle en plan for hvordan man tar vare på medlemmene gjennom året og motiverer til innbetaling av kontingent. Kompetanse: NAL må iverksette organisasjonsskolering I en medlemsstyrt organisasjon kan det ikke forventes at de tillitsvalgte kjenner til verken vedtekter, kutymer eller beslutningsprosesser etc. Dette må organisasjonen selv ta ansvar for å lære de tillitsvalgte. En slik bevisstgjøring vil sikre en mer profesjonell organisasjonskultur, færre konflikter og mer effektiv tidsbruk. Organisasjonsskolering er også svært nødvendig for å gjøre de ulike organene i organisasjonen i stand til å lede organisasjonen og styre administrasjonen slik at vedtatte målsetninger oppnås. NALs faglige virksomhet må bli mer utadrettet for å sikre politisk gjennomslag og ytterligere medlemsoppslutning First House opplever at NAL har et stort potensial for å sikre økt politisk gjennomslag fordi NAL har mye fagkompetanse og kunnskap om aktuelle problemstillinger knyttet til byutvikling og miljø, som står høyt på den politiske dagsorden. Dette arbeidet krever imidlertid prioriterte ressurser i administrasjonen slik at NAL kan engasjere seg i flere saker på nasjonalt og lokalt nivå, og ikke minst komme inn på et tidligere tidspunkt i prosessene og bygge langsiktige alliansepartnere som støtter NALs verdisyn. Dette arbeidet krever også at man styrker den politiske debatten og det politiske engasjementet i de demokratisk valgte organene, som gjør organene i stand til å fatte beslutninger som blir styrende for NALs uttalte politikk. NALs kommunikasjonsarbeid må målstyres og koordineres i større grad På sikt bør NAL jobbe for å samle all utadrettet kommunikasjonsvirksomhet, inkludert all informasjon fra tidsskriftene, utlysninger, kurstilbud, politisk påvirkning og øvrig synlighet under en portal, som blir go to reference for arkitektur i Norge. På den måten kan NAL sikre at alle budskap som sendes fra ulike fraksjoner i NAL, gir et felles etterlatt inntrykk hos medlemmer og samfunnet for øvrig, samt redusere antall kanaler. Som et steg på veien i dette arbeidet, bør ansvaret for tidsskriftene legges inn under kommunikasjonsavdelingen. Se forslag til ny administrasjonsstruktur. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 12 av 36

13 I tillegg bør det vedtas klare mål for NALs kommunikasjonsarbeid. 5.0 Tiltak First House foreslår følgende tiltak for bedre organisering, kompetanse, ledelse og kultur i NAL: 5.1 Ny organisasjonsstruktur og beslutningsstruktur: First House legger med dette fram forslag til en ny organisasjonsstruktur for NAL som har som mål å sikre medlemmers og tillitsvalgtes medbestemmelsesrett, samt bedre forankring av målsetninger, økonomiske prioriteringer og uttalt politikk. First House anbefaler NAL å gå vekk fra en styringsmodell der representantskapet er øverste beslutningsorgan, til en styringsmodell der landsmøtet gjennom representasjon av valgte delegasjoner med tillitsvalgte fra alle lokalforeningene er øverste beslutningsorgan. Mellom landsmøtene er det landsstyret som er øverste beslutningsorgan, og mellom landsstyremøtene er det sentralstyret som er øverste beslutningsorgan, og mellom sentralstyremøtene er det presidenten som er øverste beslutningsorgan. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 13 av 36

14 First House mener en slik styringsmodell vil styrke demokratiet i organisasjonen, gi tillitsvalgte økt innflytelse og medbestemmelsesrett i organisasjonen, og ikke minst en tydeligere beslutningsstruktur. Denne styringsmodellen er kjent fra de politiske partiorganisasjonene, men den brukes også i medlemsstyrte organisasjoner, slik som: Juristforbundet, Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Norsk sykepleierforbund, NITO - Norges Ingeniørog Teknologiorganisasjon, Norsk psykologforening, og i flere interesseorganisasjoner som Naturvernforbundet, Norges idrettsforbund, Europabevegelsen m.fl. Nedenfor beskrives de ulike organenes kompetanse og sammensetning. Se også forslag til nye vedtekter for flere detaljer. Landsmøtet: Landsmøtet skal avholdes hvert annet år og behandle organisasjonens styringsdokumenter som vedtekter, arkitekturpolitisk plattform og organisatorisk handlingsprogram, som blir styrende for organisasjonens drift. Dette behandles i lokalforeningene i forkant av landsmøtet slik at alle medlemmer har en mulighet til å være med og utforme NALs organisatoriske og politiske målsettinger. På landsmøtet velges sentralstyret, kontrollkomite, valgkomite og eventuelt andre komiteer og utvalg. Dette kan for eksempel være en programkomite som har i oppgave å fremme forslag om arkitekturpolitisk plattform i forkant av neste landsmøte og et organisasjonsutvalg som har i oppgave å fremme forslag til nytt organisatorisk handlingsprogram. I tillegg kan landsmøtet også sette ned ulike styringsgrupper som har i oppgave å følge en politisk sak (for eksempel ny byggteknisk forskrift) eller et overordnet politisk område (for eksempel lavutslippssamfunnet) som landsmøtet ønsker at NAL prioriterer i det daglige arbeidet. Landsstyret Mellom landsmøtene vil det være landsstyret som er NALs øverste beslutningsorgan. Landsstyret skal bestå av lederne av lokalforeningene, en studentrepresentant fra hvert studiested og samtlige medlemmer av sentralstyret. Landsstyret vil være ansvarlig for at NAL drives i samsvar med vedtektene og landsmøtets vedtak og følger opp sentralstyrets arbeid. Landsstyret skal vedta overordnede føringer for budsjett, godkjenne regnskap og ta beslutninger i prinsipielt viktige saker. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 14 av 36

15 Landsstyret møtes to ganger i året. Landsstyret ledes av president, men president trenger ikke å være møteleder. På hvert landsstyremøte skal det legges til rette for arkitekturpolitisk debatt som kan munne ut i vedtatte resolusjoner. Sentralstyret Mellom landsstyremøtene er det sentralstyret som er NALs øverste beslutningsorgan. Sentralstyret skal bestå av president og visepresident, samt fem øvrige medlemmer og to varamedlemmer. Disse velges av landsmøtet. Sentralstyret skal være ansvarlige for NALs drift og sekretariat, og skal organisere forbundets virksomhet. Styret følger opp de politiske dokumentene som vedtas av landsmøtet og landsstyret, vedtar budsjett og tar beslutninger i mindre saker og hastesaker. Sentralstyret møtes hver fjerde uke. På hvert sentralstyremøte skal det legges til rette for arkitekturpolitisk debatt som kan munne ut vedtatte resolusjoner. Kontrollkomiteen First House mener det er behov for å tydeligere ramme inn kontrollkomiteens rolle og funksjon i vedtektene. Kontrollkomiteen skal velges av landsmøtet og vil bestå av leder og to øvrige medlemmer. Kontrollkomiteen har til oppgave å føre kontroll med at sentralstyrets og landsstyrets disposisjoner holder seg innenfor vedtekter, budsjettrammer og vedtak fattet av landsmøtet. Kontrollkomiteen skal påse at ekstern revisjon av NALs regnskap blir foretatt. Kontrollkomiteen skal avgi skriftlig rapport til Landsmøtet. Det er imidlertid landsstyrets oppgave å tolke landsmøtets vedtak og vurdere hvorvidt sentralstyrets vedtak er i tråd med Landsmøtets signaler. Det er viktig at kontrollkomiteen forholder seg nøytral i saker som skal behandles av de valgte organer. Kontrollkomiteen kan få tilsendt referater fra sentralstyremøter og landsstyremøter, men skal som hovedregel ikke delta på møtene. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 15 av 36

16 Derfor anbefaler First House å erstatte RS med Landsmøte og Landsstyret: Landsmøte vil: - bidra til en større mobilisering av medlemmer og tillitsvalgte gjennom valg av delegasjoner til Landsmøte - sikre at det er medlemmene i lokalforeningene som får vedta hvilke organisatoriske og politiske føringer organisasjonen skal styres etter - styrke den arkitekturpolitiske debatten i organisasjonen - gi større organisasjonsforståelse og mer organisasjonskunnskap i organisasjonen - styrke det sosiale felleskapet og binde organisasjonen tettere sammen på tvers av lokalforeningene - bidra til å utvikle felles organisasjonskultur - gi NAL en verdifull posisjonerings- og mediemulighet Landsstyret vil: - bidra til at lokalforeningslederne og studentrepresentantene blir mer involvert i det daglige arbeidet som sentralstyret og administrasjonen gjør - bidra til at lokalforeningslederne og studentrepresentantene får større medbestemmelse gjennom flere møter i året. (To istedenfor ett) - styrke den arkitekturpolitiske debatten i organisasjonen 5.2 Ny administrasjonsstruktur First House legger med dette fram forslag til en ny organisering av NALs administrasjon. Målet med forslaget er å sikre en mer effektiv måloppnåelse, en tydeligere ansvarsfordeling, bedre prioritering av ressurser og styrket tilstedeværelse i regionene. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 16 av 36

17 Forslag til ny administrasjonsstruktur NAL President Generalsektretær Ledergruppe Økonomi Drift Organisasjonog medlemsservice Fagavdeling Kommunikasjo nsavdeling First House sin vurdering er at NAL har en stor administrasjon sammenlignet med andre organisasjoner med tilsvarende medlemstall. Spørreundersøkelsen viser også at det er uklart for medlemmer og tillitsvalgte hva administrasjonens arbeid består av, og det er derfor nødvendig å synliggjøre verdien av dette arbeidet internt. First House sin anbefaling er at administrasjonens struktur blir mer fleksibel på sikt slik at den til enhver tid kan tilpasses organisasjonens økonomi, målsettinger og behov. NAL bør derfor i større grad vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å ha ansatte i tidsbegrensede engasjement/ prosjektstillinger fremfor i faste stillinger. Dette vil også være en måte å sikre at NALs administrasjon har den kompetansen som til enhver tid trengs for å løse organisasjonens oppgaver. På nåværende tidspunkt mener First House at det er viktig å innrette administrasjonen slik at organisasjonen dekker inn budsjettunderskuddet i inneværende år og at det settes av mer ressurser til å drive medlems- og lokalforeningsoppfølging, samt politisk påvirkningsarbeid. I debatten om hvordan NAL skal styrke lokalforeningene har det blitt fremmet flere forslag, alt fra større direkte økonomiske overføringer til lokalforeningene til opprettelse av et «organisasjonsteam» i administrasjonen. Slik First House ser det har lokalforeningene behov for kompetanse, veiledning og avlastning i deres daglige Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 17 av 36

18 virke. Direkte økonomiske overføringer som ikke er målstyrt vil ikke løse dette. Derimot vil heller ikke et «team» i administrasjonen dekke lokalforeningenes behov, fordi de ikke er direkte tilstede på lokalt nivå. First House mener det er behov for dedikerte, faglige og lønnete ressurser tilstede på lokalt nivå, som jobber ut ifra organisasjonens og medlemmenes samlede vedtatte mål og strategier for å imøtekomme lokalforeningenes behov på best mulig måte. Nedenfor følger en beskrivelse av ny organisering av administrasjonen i NAL: Presidenten First House anbefaler at presidenten engasjeres i 100 % stilling og tilbys godtgjørelse tilsvarende lønn i 100% stilling. Dette vil gi NALs president anledning til å følge opp det fagpolitiske arbeidet i NAL i mye større grad, og ikke minst være synlig i de pågående samfunnsdebattene som har betydning for NAL og NALs medlemmer. Presidenten skal være NALs ansikt og talerør utad, både i møte med medlemmer, alliansepartnere, politikere, stakeholders og media generelt. Presidenten skal ha det overordnede ansvaret for NALs politikkutvikling og skal følge opp landsstyrets og sentralstyrets vedtak og planer og holde landsstyret oppdatert. First House anbefaler at det opprettes en stilling som kommunikasjonsrådgiver som kan bistå presidenten i det daglige arbeidet knyttet til politikk- og mediearbeid. Presidentens kommunikasjonsrådgiver tilhører kommunikasjonsavdelingen, men jobber primært for presidenten. Det anbefales at denne rådgiveren har bakgrunn fra media og kommunikasjon. Sekretariat Forbundets daglige virksomhet utøves av sekretariatet som ledes av generalsekretæren. Ansatte i sekretariatet kan ikke ha tillitsverv i NAL. Dette skyldes at i en demokratisk og medlemsstyrt organisasjon er det de tillitsvalgte som er valgt på vegne av medlemmene - som skal være beslutningstakerne og bestemme over organisasjonens virke, ikke de ansatte. Generalsekretær First House anbefaler at administrerende direktør skal endre navn til generalsekretær. Generalsekretær er tittelen på den «overordnede sekretæren», det vil si den daglige lederen i en stor organisasjon, som er ansatt i motsetning til presidenten, som er Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 18 av 36

19 valgt. Tittelen «generalsekretær» illustrerer bedre hvilken betydning en daglig leder har i en organisasjon, enn hva tittelen administrerende direktør gjør, som ofte er tittelen som brukes i bedrifter, som i motsetning til NAL verken er medlemsstyrt, demokratisk eller basert på frivillige tillitsvalgte. Generalsekretæren har det overordnede ansvaret for organisasjonen og ansatte i sekretariatet, samt for økonomistyring og inntektsbringende arbeid. Generalsekretæren ansettes av sentralstyret i åremålsstilling med virketid på fire år. Generalsekretær utarbeider forslag til stillingsbeskrivelser som sentralstyret godkjenner og foretar ansettelser og utøver personalpolitikk etter føringer gitt av sentralstyret. Generalsekretæren setter sammen sin egen ledergruppe. Presidenten deltar så langt det er mulig på ledergruppens møter for å være orientert om pågående saker og prosesser i organisasjonen. Generalsekretæren har for øvrig tale- og forslagsrett på landsmøter, landsstyremøter og sentralstyremøter, men ikke stemmerett. Kommunikasjonsavdelingen Ledes av kommunikasjonssjefen, som har ansvaret for NALs strategiske utvikling av NALs kommunikasjonsarbeid internt og eksternt. Avdelingen har ansvaret for: oppfølging av NALs vedtatte kommunikasjonsmålsettinger strategisk planlegging av NALs kommunikasjonsarbeid internt/eksternt koordinering og gjennomføring av NALs synlighetsarbeid overfor media myndighetskontakt, politikk og næringsliv NALs tidsskrifter Organisasjon og medlemsservice Ledes av organisasjonssjefen, som har ansvaret for organisasjonsutvikling og medlemsservice. Avdelingen har ansvaret for: oppfølging av NALs vedtatte organisatoriske målsettinger oppfølging av medlemmer, medlemsservice rekruttering/verving koordinering og synliggjøring av medlemstilbud Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 19 av 36

20 oppfølging av lokalforeningene oppfølging av NAL student tilrettelegging av landsstyremøter og landsmøter sekretariat for organisasjonsutvalg nedsatt av Landsmøte First House anbefaler at det settes av ressurser til tre regionssekretærer som skal ha base i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. På den måten kan de i tillegg til å følge opp lokalforeningene i området, også følge opp NAL student og deres aktivitet på NTNU, AHO OG BAS. Regionssekretærene skal bistå og avlaste lokalforeningslederne i sine regioner og hjelpe til med alt fra: gjennomføring av styremøter (innkalling og protokoll) medlemsaktiviteter lokalt verving lokale høringsuttalelser medieinitiativ Generalsekretær ansetter regionssekretærene. Regionssekretærene rapportere til organisasjonssjef, men også lokalforeningslederne i sine respektive regioner. Fagavdelingen Ledes av fagsjefen som har ansvaret for NALs faglige og politiske utviklingsarbeid, som skal skje på bestilling av NALs demokratisk valgte organer Avdelingen har ansvaret for: oppfølging av NALs vedtatte politiske målsettinger kurs og etterutdanningstilbudet til medlemmene arkitektkonkurranser seminarer og konferanser (Arkitekturdagen og kampanje) faglige utviklingsprosjekter som sentralstyret har bestilt sekretariat for faglige styringsgrupper nedsatt av landsmøtet Økonomi og drif Ledes av økonomisjef som har ansvaret for NALs økonomi, dvs rapporterings- og budsjettansvar og regnskap, inkludert drift av kontorlokaler. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 20 av 36

21 Derfor anbefaler First House å endre administrasjonsstrukturen: - En mer fleksibel administrasjonsstruktur vil gjøre det lettere til enhver tid å imøtekomme organisasjonens aktuelle behov - En ny medlems- og organisasjonsavdeling vil føre til en økt prioritering av arbeidet med organisasjonsutvikling og oppfølging av NALs eksisterende og nye medlemmer - Opprettelse av tre regionssekretærstillinger vil styrke medlemsaktiviteten lokalt og bidra til å avlaste både lokalforeningsledere og studentrepresentanter i deres arbeid - En kommunikasjonsrådgiver som jobber primært for presidenten vil styrke NALs synlighet i media og politisk gjennomslagskraft - Ved å gjøre Arkitektnytt til en helintegrert del av NALs kommunikasjonsavdeling, kan Arkitektnytt i større grad brukes til å fronte NALs interesser 5.3 Skisse til nye vedtekter Nedenfor kommer First House med innspill til endrede vedtekter som er tilpasset en ny organisasjonsstruktur og administrasjonsstruktur. Vedtektskomiteen oppfordres til å se hen til disse innspillene i sin behandling av forslag til nye vedtekter til NAL. Kapittel 1 NAVN, FORMÅL OG ORGANISASJON 1-1 Navn Forbundets navn er Norske arkitekters landsforbund. Navnet kan forkortes med initialene NAL. NAL er en fagideel medlemsorganisasjon. 1-2 Formål Forbundets formål er å: a) tydeliggjøre arkitektfagets samfunnsmessige betydning b) bidra til et bærekraftig samfunn Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 21 av 36

22 c) bedre rammebetingelsene for arkitektur d) fremme høy kvalitet i utøvelsen av faget e) ivareta medlemmenes interesser og utvikle godt samarbeid mellom medlemmene 1-3 Organisasjon Forbundets organer er: - landsmøtet - landsstyret - sentralstyret - lokalforeninger Kapittel 2 MEDLEMSKAP Det foreslås ingen endringer i eksisterende vedtekter her Kapittel 3 ORGANER 3-1 Landsmøtet felles regler Landsmøtet er forbundets øverste organ. Det avholdes ordinært hvert annet år. Landsstyret fastsetter tid og sted for landsmøtet. Alle medlemmer av forbundet gis mulighet til å følge landsmøtet. Valgte representanter har tale-, forslags- og stemmerett Representanter Følgende møter på landsmøtet med tale, - forslags- og stemmerett: Landsmøtet består av landsstyrets medlemmer og av delegater valgt av lokalforeningene etter følgende regler: Hver lokalforening stiller med 3 delegater. Deretter én delegat pr. 100 betalende medlemmer Det er en forutsetning for representasjonsretten at delegatene er demokratisk valgt på et lovlig innkalt årsmøte eller medlemsmøte. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 22 av 36

23 3-1-2 Innkalling og frister Ordinært landsmøte kalles sammen med minst to måneders skriftlig varsel. Innkallingen skal inneholde foreløpig saksliste. Forslag til politiske uttalelser/resolusjoner må være innsendt minst tre uker før landsmøtet. Alle forbundets medlemmer kan fremme sak til behandling på landsmøtet. Alle forslag skal være innsendt minst seks uker før landsmøtet. Forslag til vedtak som kommer senere enn disse fristene kan bare behandles av landsmøtet dersom landsmøtet vedtar dette med 2/3 flertall. Saksliste og saksdokumenter skal sendes senest fire uker før landsmøtet til de lokalforeninger studentlag som har representasjonsrett på landsmøtet Møteleder Landsstyret skal foreslå møteleder og eventuell vara for denne. Navn på foreslått møteleder og eventuell vara skal sendes ut til delegatene sammen med endelig dagsorden. Medlemmer av landsstyret eller sentralstyret kan ikke velges til møteleder Beslutningsdyktighet Landsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt Avstemning Hver representant har kun én stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall der avholdende stemmer ikke telles med. Ved stemmelikhet har president dobbeltstemme. Avstemninger under landsmøtet foregår normalt ved håndsopprekning. Skriftlig avstemning holdes dersom minst fem representanter forlanger det. Ved valg avholdes skriftlig avstemning dersom minst en representant forlanger det. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning Protokoll Generalsekretæren har ansvaret for at det føres protokoll fra landsmøtets forhandlinger. Protokollen underskrives av to valgte representanter. 3-2 Ordinært landsmøte Tidspunkt Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 23 av 36

24 3-2-2 Dagsorden for landsmøtet Landsmøtet behandler følgende saker: - Valg av ordstyrer/møteleder - Valg av to representanter for å underskrive protokollen - Dagsorden - Forretningsorden - Årsmeldingen for inneværende landsmøteperiode (inkludert økonomirapport) - Arkitekturpolitisk plattform - Organisatorisk handlingsprogram - Fastsettelse av kontingent for kommende landsmøteperiode - Kontrollkomiteens rapport - Eventuelle endringsforslag til vedtektene, fremmet i tråd med vedtektene - Valg av sentralstyret. Landsmøtet velger sentralstyrets president, visepresident, fem øvrige medlemmer av hovedstyret, samt to varamedlemmer i prioritert rekkefølge - Valg av valgkomite på tre medlemmer, hvorav ett kan være medlem av landsstyret Senest fire uker før landsmøtet skal valgkomiteen sende til landsstyret og sentralstyret sin innstilling. - Valg av revisor - Valg av kontrollkomiteens leder og to øvrige medlemmer - De forslag som for øvrig er satt opp på dagsorden og korrekt meldt inn for behandling Landsmøtet kan bare behandle saker som er oppført på dagsorden 3-3 Ekstraordinært landsmøte Tidspunkt Ekstraordinært landsmøte avholdes når sentralstyret beslutter det, eller når minst halvparten av lokalforeningene krever det Innkalling Innkalling med sakspapirene skal sendes ut senest 10 dager før møtet avholdes. Sakspapirene skal beskrive saksforholdet og gjengi eventuelle forslag til vedtak. Det skal også informeres om hvem som har krevd møtet avholdt. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 24 av 36

25 3-3-3 Dagsorden Ekstraordinært landsmøte skal behandle: - Valg av møteleder - Valg av representanter til å underskrive protokollen - De forslag som er satt opp på dagsordenen av sentralstyret eller etter forslag fra lokalforeningene 3-4 Landsstyret Landsstyrets sammensetning Landsstyret består av lederne av lokalforeningene, en studentrepresentant fra hvert studiested, og samtlige medlemmer av sentralstyret. Sentralstyrets President og visepresident er også president og visepresident i landsstyret Landsstyrets møter Landsstyrets sammenkalles så ofte president, sentralstyret eller minst fem av det øvrige landsstyret finner det nødvendig, men minst 2 ganger i året. Innkalling skal skje med minst to ukers varsel. Landsstyret er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. Vedtak fattes med alminnelig flertall der avholdende stemmer ikke telles med. Hvert landsstyremedlem har kun én stemme. Ved stemmelikhet har president dobbeltstemme. Det skal føres referat fra landsstyremøtene. Landsstyret behandler følgende saker: - Godkjenning av regnskap - Innkalling og dagsorden til landsmøte - Innstillinger i saker som skal behandles av Landsmøtet - Årlige målsettinger for NALs organisatoriske, politiske og kommunikative arbeid Landsstyrets oppgaver Landsstyret er ansvarlig for at NALs virksomhet drives i samsvar med vedtektene og landsmøtets vedtak. 3-5 Sentralstyret Sentralstyrets sammensetning Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 25 av 36

26 Sentralstyret består av president, visepresident, fem øvrige styremedlemmer og to varamedlemmer valgt av landsmøtet. President, visepresident og sentralstyremedlemmene velges for en periode av to år om gangen og sitter fra avsluttet landsmøte. President, visepresident, styremedlemmer og varamedlemmer kan ikke samtidig være medlem av et lokalforeningsstyre. Varamedlemmer møter når presidenten, visepresidenten eller ett av styremedlemmene har meldt forfall. Visepresident er presidentens stedfortreder. Hvis presidenten trekker seg fra sitt verv, eller av andre grunner ikke er istand til å ivareta vervet, skal visepreseidenten fungere som forbundets leder til ny president er valgt på ekstraordinært eller ordinært landsmøte Sentralstyrets møter Sentralstyret innkalles så ofte president eller minst halvparten av det øvrige sentralstyret finner det nødvendig. Sentralstyret er beslutningsdyktig når president eller visepresident, og minimum halvparten av de øvrige sentralstyremedlemmer eventuelt supplert av varamedlemmer er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall, der avholdene stemmer ikke telles med. Hvert sentralstyremedlem har kun én stemme. Ved stemmelikhet har president dobbeltstemme. Det skal føres referat fra sentralstyremøtene. Sentralstyret behandler følgende saker: - Budsjett - Innkalling og dagsorden til landsstyremøte - Innstillinger i saker som skal behandles av landsstyret - Ansettelse av generalsekretær - Sentralstyret gir retningslinjer for den daglige ledelsen av sekretariatet Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret leder NALs arbeid mellom landsstyremøtene i samsvar med vedtektene og de vedtak som gjøres av landsmøtet og landsstyret. 3-6 Kontrollkomite Kontrollkomiteen består av leder og to medlemmer som velges av landsmøtet for en periode på to år. Bare medlemmer av forbundet kan velges til komiteen. Krisetelefon 24/7: Org.nr Side 26 av 36