SØIR_A?rsmelding 2011:A rsberetning SØIR :35 Side 1 w w w. s o i r. n o

Transkript

1

2 :: Forord 2 Årsrapporteringen fra SØIR for 2011 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsmelding i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsmelding er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Forskning og utvikling Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om SØIRs virksomhet, målsettinger og strategier. Her presenteres også de konkrete resultatene som er oppnådd siste år. Denne delen inneholder også statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside

3 Del 1 :: AVFALLSHÅNDTERING - ET VERDISPØRSMÅL SØIR har i 2011 levert renovasjonstjenester til innbyggerne i Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR har sørget for at håndteringen av avfallet har skjedd på en miljømessig forsvarlig måte i henhold til nasjonale og internasjonale målsettinger. Husholdningsrenovasjon er en lovpålagt kommunal oppgave, som Elverum, Trysil og Åmot har delegert til SØIR. Dette er en kompleks og viktig oppgave. Avfall er ofte på dagsordenen i media. Det skal ikke store endringer/avvik til før folk legger merke til det. Det er heller ikke å forvente at innbyggerne har full innsikt i hva som skal til for å få en renovasjonsordning til å fungere og hvilke begrensninger som ligger i en ordning som skal gi så lik service som mulig til alle innbyggerne. Informasjon om hvilke utfordringer som ligger bak de valgte løsningene og hva som skal til for at systemet skal fungere er viktig å få fram. Renovasjonen er en felles miljøoppgave for kommunene ved SØIR og husholdningene. For at vi skal få en miljøriktig håndtering av avfallet, kreves det at alle er lojale ovenfor ordningen med kildesortering, samtidlig som SØIR gjør sitt ytterste for at ordningen også er kostnadseffektiv. En god kildesortering i husholdningene fører til at vi får rene fraksjoner som har lavere kostnader enn alternativet, som er å sende avfall til forbrenning. Folk flest er i dag miljøbevisste og ønsker å vite hvordan de best mulig kan ta vare på miljøet. Riktig avfallshåndtering er en viktig og ganske enkel måte folk selv kan bidra til mindre miljøbelastning. Det kan virke vanskelig og meningsløst med kildesortering når du i en travel hverdag skal passe på at shampooflasken skal i plastsekken og at makrell-i-tomatboksen skal til metallgjenvinning. Energien du sparer på gjenvinning av bare disse to tingene er like mye som TV n din bruker ved stå på i over 10 timer! Gjenvinning av returpapir til avispapir er nesten 40% mindre energikrevende enn å lage papiret fra trær. I 20 kg elektroniske kretskort er det ca. 5 gram gull. Det må graves ut ett tonn gullmalm for å utvinne tilsvarende mengde gull. Kretskort finnes nå i nesten alle gjenstander som bruker strøm. Kretskortene inneholder i tillegg stoffer som vil være miljøskadelige dersom de ikke tas riktig hånd om. Det elektriske avfallet må derfor til gjenvinning og ikke til forbrenning sammen med restavfallet. Til sammen blir det miljømessige bidraget fra din kildesortering faktisk stort i løpet av et år. Et godt samarbeid mellom husholdningene og SØIR er altså bra for miljøet og økonomien. Husholdningsrenovasjonen skal skje til selvkost. Det vil si at innbyggerne kun skal betale for kostnadene ved avfallshåndteringen gjennom renovasjonsgebyret. Dette innbefatter også ministasjoner, gjenvinningsstasjoner og informasjonsarbeide. Derfor har SØIR opprettet egne selskaper for husholdningsrenovasjonen og næringsrenovasjonen. Selskapene fører separate regnskaper slik at muligheten for kryssubsidiering blir eliminert. Dette gjør regnskapsføring og revisjon oversiktlig og enkelt. SØIR Næring AS leverer renovasjonstjenester til lokalt næringsliv slik at det sikres konkurranse i markedet med gunstige priser for offentlig og privat næringsliv. SØIR sikrer også gjennom eierskap i Labpartner IKS, at lokalt næringsliv, kommuner og private kan få utført analysetjenester innenfor mikrobiologi og kjemi i vann, mat, miljø og inneklima til konkurransedyktige priser. Selskapet har også en viktig backup-funksjon for kommuner, selskaper og bedrifter som har egne laboratorier. Hera Vekst AS ble historie. Selskapet måtte melde oppbud da RFD og Vesar kansellerte avtalen om behandling av matavfall. Siden SØIR, og dermed SØIRs eierkommuner, eier hele produksjonsanlegget som Hera Vekst leide og driftet, er det et samfunnsansvar å sørge for at disse verdiene ikke går tapt for innbyggerne. Et slikt tap vil kunne få konsekvenser for utvikling og tjenesteproduksjon i kommunene. Det er selvfølgelig også et samfunnsansvar å bidra til at fortsatt drift ved anlegget ikke påvirker nærområdet på en måte som er til stor sjenanse. Derfor har SØIR etter oppdrag fra eierkommunene brukt mye krefter på å finne alternativ, forsvarlig drift ved anlegget. Anlegget er spesifikt bygd for kompostering av biologisk materiale. Kompostering av avløpsslam er en enklere prosess enn kompostering av matavfall. I tillegg kan prosessen gjøres tilnærmet lukket med betydelig færre arbeidsoperasjoner. Det er utarbeidet et driftsopplegg som det er søkt utslippstillatelse for der ingenting behandles eller lagres utendørs. Det er beregnet at risikoen for uønskede luktutslipp vil reduseres med ca 95%. Det er en underkapasitet for behandling av avløpsslam i Hedmark, samtidig som det er mer enn nok spredningsareal tilgjengelig for sluttproduktet, jordforbedringsmidlet slamkompost. Biologisk behandling av våtorganisk avfall er viktig ved å sørge for at viktige næringsstoffer og mineraler fra slam og matavfall holdes i kretsløpet. Matavfallet er nå satt ut på anbud, og blir fra våren 2012 behandlet i Karsskoga i Sverige gjennom Norsk Gjenvinning. 3

4 :: ÅRSMELDING OM VIRKSOMHETEN Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap SØIR IKS eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIRs formål i henhold til selskapsavtalens 3 er: Selskapet skal løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal herunder være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. SØIR skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskapning. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. SØIR skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder. SØIR har valgt å organisere sin virksomhet som et konsern. Foruten morselskapet SØIR IKS består konsernet av de heleide datterselskapene SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS, samt selskapene Labpartner (87 %) og Hera Vekst (51 %). SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. Hera Vekst meldte 11. november 2011 oppbud til Tingretten i Sør-Østerdal.

5 :: ÅRSmelding 2011 SELSKAPETS STYRENDE ORGANER OG ANSATTE Representantskapet i SØIR 2011: Ordfører Terje Røe, leder, Elverum Kommune (Fram til høsten 2011) Kommunestyremedlem Jørn Øversveen, Elverum kommune Kommunestyremedlem Ida Eggen, Elverum kommune (Fram til høsten 2011) Ordfører Erik Hanstad, Elverum kommune (Fra høsten 2011) Kommunestyremedlem Kersti Grindalen (Fra høsten 2011) Ordfører Ole Martin Norderhaug, leder fra høsten 2011, Trysil kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, Trysil kommune (Fram til høsten 2011) Kommunestyremedlem Håkan Stengrundet, Trysil kommune (Fram til høsten 2011) Kommunestyremedlem Per Hagebakken, Trysil kommune (Fra høsten 2011) Kommunestyremedlem Siv Rønningen, Trysil kommune (Fra høsten 2011) Ordfører, (kommunestyremedlem fra høsten 2011) Ole Gustav Narud, Åmot kommune Kommunestyremedlem Helene Dambuen, Åmot kommune (Fram til høsten 2011) Kommunestyremedlem Øystein Håkonsløkken (Fram til høsten 2011) Ordfører Espen A. Kristiansen, Åmot kommune (Fra høsten 2011) Kommunestyremedlem Sissel Rustad, Åmot kommune (Fra høsten 2011) Styret i SØIR 2011: Erik Engan, styreleder Randi Sætre, nestleder Tore Haugen, styremedlem Jan Inge Røe, styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad, styremedlem Fast ansatte i SØIR 2011: Administrasjon: Nina Gudbrandsen, kundebehandler Stig Ola Johansen, driftsleder Bjørn Erik Jønsberg, daglig leder Bjørg S. Olsen, saksbehandler øk./adm. Bernt Smedstad, controller Marianne Synstad, saksbehandler Drift: Torgrim Diseth, driftsoperatør Tore Farberg, formann Ole Torstein Hubred, driftsoperatør Trond Lagerløv, driftsoperatør Harald Larsen, arbeidsleder Johnny Martinsen, driftsoperatør Frode Pedersen, driftsoperatør Hallvard Uthus, driftsoperatør Lars Midthun, driftsoperatør fra 1. mars

6 :: ÅRSMELDING RESULTAT OG UTVIKLING Regnskapsåret 2011 er det andre året SØIR avlegger konsernregnskap. Konsernets driftsinntekter ble 60,6 millioner kroner mot 76,9 millioner kroner i Reduksjonen skyldes at Hera Vekst AS er utelatt fra konsolideringen for 2011, som følge av at selskapet har begjært oppbud. Inntekter er i hovedsak knyttet til innhenting og håndterings av husholdnings- og næringsavfall. Resultat før skatt ble negativt med 3,9 millioner kroner i 2011 sammenlignet med 4,4 millioner kroner i Årets resultat etter skatt ble negativt med 2,3 millioner kroner. Konsernets resultat er i stor grad påvirket av tapene knyttet til Hera Vekst. Konsernets egenkapital utgjorde 8,1 millioner kroner, som gir en egenkapitalandel på 6,8 prosent. Bankinnskudd og kontanter per 31. desember 2011 var 12,8 millioner kroner. Morselskapet SØIR IKS har i 2011 hatt en omsetning på 23 millioner kroner og et regnskapsmessig underskudd på 9,5 millioner kroner. Underskuddet inkluderer konsernbidrag fra SØIR Næring AS på 1,5 millioner kroner, nedskrivning av aksjer i Hera Vekst med 5 millioner kroner og tap på fordringer på totalt 7 millioner kroner. Det vises for øvrig til note 13 i regnskapet til morselskapet for ytterligere beskrivelse. I 2010 var omsetningen på 22,4 millioner kroner og et regnskapsmessig overskudd på 0,8 millioner kroner. Konsernets og morselskapets økonomi har i betydelig grad vært påvirket av den økonomiske situasjonen i Hera Vekst. Hera Vekst sine inntekter knyttet til komposteringsanlegget skulle i hovedsak dekke SØIRs gjeldsforpliktelser knyttet til komposteringsanlegget. De to største kundene på matavfall kansellerte avtalen med Hera Vekst i oktober 2011 og styret i Hera Vekst meldte begjæring om oppbud til Sør-Østerdal Tingrett da selskapet ikke ville være i stand til å oppfylle sine forpliktelser gjennom at framtidig kontantstrøm ville bli negativ. Det har gjennom 2011 og hittil i 2012 vært knyttet usikkerhet til verdien av komposteringsanlegget ved at Fylkesmannen i Hedmark den 18. februar 2011 trakk tilbake selskapets utslippstillatelse. Vedtaket ble påklaget av både Hera Vekst og SØIR IKS til Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). KLIF ga høsten 2011 Fylkesmannen medhold. Fylkesmannens vedtak innebærer at selskapet fikk behandle matavfall iht. konsesjonen frem til 31. mars 2012, for deretter å kunne bruke tre måneder til opprydding og avvikling. Endelig opphør skal derfor skje innen 30. juni Styret i SØIR fikk høsten 2011 oppdrag av SØIRs representantskap å utrede muligheter for endret, men fortsatt drift av anlegget, og eventuelt søke om utslippstillatelse (konsesjon) for denne driften. SØIR har funnet at anlegget egner

7 :: ÅRSMELDING 2011 seg svært godt for kompostering av avløpsslam og har derfor søkt om konsesjon for dette formålet. Kompostering av avløpsslam kan gjennomføres på en betydelig enklere måte enn kompostering av matavfall med ca 95 % reduksjon av risikoen for plagsomme luktutslipp. Anlegget vil ha en kapasitet på behandling av tonn avløpsslam. Ved en behandling av tonn avløpsslam vil inntjeningen på anlegget anslagsvis være tilstrekkelig til å betjene nåværende lån på anlegget. Det er en underkapasitet på behandling av avløpsslam i Hedmark samtidig som det er stor kapasitet med hensyn på spredningsarealer for det komposterte slammet som jordforbedringsmiddel. Det vil derfor ikke være problematisk å skaffe tilveie minst årstonn slam og samtidlig ha avsetning for sluttproduktet. med hvor stor driftskapasitet anlegget i løpet av de neste to årene vil vise seg å ha. Dersom SØIR ikke får en ny utslippstillatelse, vil anlegget måtte nedskrives. Da Fylkesmannen på tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet ikke har avsluttet behandlingen av søknaden og ikke fattet et endelig vedtak, er styret av den oppfatning av at anlegget kan balanseføres med en verdi. Dette som følge av at anlegget er belånt med tilnærmet samme beløp som bokført verdi. Idet SØIR er et interkommunalt selskap hefter eierkommuene for selskapets forpliktelser. En nedskriving av anlegget vil derfor medføre at eiernes garantiansvar inntrer og lånene knyttet til anlegget må overtas av eierkommunene. En slik overdragelse av lån vil medføre en inntektsføring i SØIR minst tilsvarende lånesum som overdras. Denne inntektsføringen vil derfor tilnærmet utlikne kostnadsført nedskriving av anlegget, og en eventuell nedskrivning forventes derfor ikke å ha vesentlig effekt på SØIR sitt resultat Anlegget vil i løpet av våren 2012 kunne ta i mot septikslam for avvanning fra både Elverum og Åmot. Anlegget er utbygd slik at risikoen for lengre driftsstanser er minimal. 7 Det ble i mars 2012 levert en konsesjonssøknad til Fylkesmannen på t/år, for en foreløpig periode på 2 år. Grunnen til at det i første omgang søkes om tillatelse til behandling av årstonn er at SØIR først vil vise at driften kan gjøres innenfor de rammene Fylkesmannen setter, for så å kunne søke om en utvidet tillatelse. Styret i SØIR mener at det fortsatt er grunnlag for positiv drift ved komposteringsanlegget, dersom selskapet får ny utslippstillatelse. En vurdering av anleggets verdi må sees i sammenheng Styret og representantskapet i SØIR har våren 2012 fått vedtak om en kapitaltilførsel på inntil 4,2 millioner kroner fra eierne, Elverum, Trysil og Åmot kommuner. Dette i hovedsak for å sikre drift og opprydding ved komposteringsanlegget frem til 30. juni Virksomheten knyttet til innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall drives i henhold til forutsetningene og har positive økonomiske resultater. Det arbeides også med å videreutvikle disse virksomhetene. Utvidelsen av mottaket for septikslam ble ferdig i desember

8 :: årsmelding FORTSATT DRIFT Det er som ovenfor nevnt knyttet usikkerhet til videre drift av komposteringsanlegget, som følge av tilbaketrekkingen av utslippstillatelsen, jfr. redegjørelse under punktet resultat og utvikling. Med bakgrunn i forannevnte er årsregnskapet for 2011 satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets oppfatning gir regnskapet et rettvisende bilde av selskapets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle situasjon. ARBEIDSMILJØ HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem i bedriftshelsetjenesten hos Medi3. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale er også tilknyttet bedriftshelsetjenesten. SØIR støtter medlemskap i organisert trening med 50 % av kontingenten, begrenset oppad til 200 kr/mnd. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefraværet for SØIR IKS i 2011 var på 210 dagsverk. Dette utgjør 6,9 % av totale dagsverk.18 dagsverk er knyttet til sykemeldinger inntil 3 dagers sammenhengende fravær, slik at korttidsfraværet er på 0,6 %. Langtidsfraværet er ikke arbeidsskaderelatert. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2011 som har resultert i materielle skader eller personskader. LIKESTILLING Ifølge Lov om Interkommunale Selskaper skal styre i et IKS med 5 medlemmer kjønnsmessig fordeles 2-3. Selskapets styre består av 2 kvinner og 3 menn. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i YTRE MILJØ SØIR er en miljøbedrift, og bærer ansvar for å ivareta det ytre miljøet på renovasjonssiden for eierkommunene. Selskapet er en viktig bidragsyter for å opprettholde et godt ytre miljø i distriktet. I forbindelse med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m. SØIRs slambehandlingsanlegg har i store deler av 2011 dekket sitt oppvarmingsbehov med varme fra Hera Vekst sitt biogassanlegg I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIRs drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi som krever tiltak. Det er i lang tid gitt tilbakemeldinger om luktplager fra anlegget for behandling av matavfall på Hornmoen. Dette er hovedårsaken til at Fylkesmannen har trukket tilbake tillatelsen. En vesentlig del av lukten kom ifølge Hera Vekst fra et utelager. Lageret fra tidligere produksjon var i mai 2011 ferdig behandlet, og komposten kjørt vekk. Selskapet fikk også satt i verk en rekke andre tiltak for å bedre luktproblemene. Siden inntak og prosessering av matavfall og slam er stanset fra og med og eventuell ny drift vil være av annen art enn tidligere er SØIR av den oppfatning at eventuell lukt i fremtiden vil bli betydelig redusert og innenfor en eventuell tillatelse gitt av Fylkesmannen. Det vil kunne forekomme luktutslipp i forbindelse med den pålagte oppryddingen våren Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om annen lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Det er ikke registrert utslipp til vann fra SØIRs virksomhet.

9 :: ÅRSMELDING 2011 Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. SØIR IKS har konkurranseutsatt tjenestene for innsamling av husholdningsavfall. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. RISIKO Finansiell risiko Konsernet har i 2011 vært finansiert ved egenkapital, lån fra eierkommuner og finansinstitusjoner. All ekstern finansiering foretas av morselskapet og videreføres til datterselskapene etter behov. Selskapets eksterne lån er tatt opp på markedsmessige vilkår. Eierkommunene har garantert for lån i forbindelse med anlegget på Hornmoen. SØIR har dermed ingen finansiell risiko knyttet til dette lånet. Kredittrisiko Av konsernets kunder er en vesentlig del husholdninger, store bedrifter og det offentlige. Risiko for at disse kundene ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser vurderes som lav. Markedsrisiko En vesentlig del av konsernets drift er innsamling og håndtering av husholdningsavfall. Dette gjøres på vegne av selskapets offentlige eiere. Innsamling og håndtering av næringsavfall er et supplement til husholdningsavfall, og gir mulighet for å utnytte selskapets kompetanse og kapasitet. Selskapet innehar imidlertid både nødvendig kompetanse, økonomiske muskler og kvalitet i leveransene til å opprettholde disse virksomhetsområdene og markedsrisikoen anses som lav. RESULTATDISPONERING Styret foreslår at underskuddet etter skatt på kroner føres mot annen egenkapital. 9 Elverum, 11. juni 2012 Styret for SØIR IKS Erik Engen styreleder Randi Sætre nestleder Tore Haugen styremedlem Jan Inge Røe styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder

10 :: KONSERNregnskap 2011 Resultatregnskap Note Mottak våtorganisk avfall Mottak slam Leieinntekter Avfallsgebyr Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Behandling av avfall Behandling av våtorganisk avfall Innsamling av avfall Lønnskostnad 2, Avskrivning varige driftsm. og immat. eiend. 3, Nedskrivning av varige driftsm. og immat. eiend. 1, Annen driftskostnad Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsinteresser

11 Balanseregnskapet EIENDELER Utsatt skattefordel Goodwill 1, Sum immaterielle eiendeler Tomter,bygninger og annen fast eiendom 3, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum varige driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Egenkapital og gjeld Note EGENKAPITAL Note Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital GJELD Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 6, Ansvarlig lånekapital :: KONSERNregnskap 2011 Elverum, 11. juni 2012 Erik Engen styreleder Randi Sætre nestleder Jan Inge Røe styremedlem 11 Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd,kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Tore Haugen styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder Sum egenkapital og gjeld

12 12 :: KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONSERN Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Effekt av valutakursendringer 0 0 Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Innbetalinger av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Avgang datterselskap Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

13 13

14 :: NOTER KONSERN 14 Note Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. 1-1 Konsolidering Konsernregnskapet inkluderer SØIR IKS og selskaper som SØIR IKS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig (men ikke bestemmende) innflytelse, over den finansielle og operasjonelle styringen(normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. Hera Vekst er ikke konsoldiert inn. Selskapet meldte oppbud Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser pr under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk. 1-3 Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte kurs pr Ikkepengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter. 1-4 Salgsinntekter Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Inntekter fra salg av tjenester og langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. 1-5 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen. 1-6 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.

15 :: noter KONSERN Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 1-7 Forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immaterielle eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. 1-8 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. 1-9 Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskap og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet Varebeholdninger Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi pr Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt Pensjoner Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent pr Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %- grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. 15

16 :: NOTER KONSERN 16 Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk Ytelser ledende personer m.v Daglige leder morselskap Lønn daglig leder Utgifter til pensjonsforpliktelse Annen godtgjørelse Daglig leders lønn i 2011 inneholder også etterbetaling av lønn for 2010, utbetalt i januar Styre- og representantskapsmedlemmer Styreledere Øvrige styremedlemmer Leder av repr.skap 1) Øvrige medl. av rep.skap. 1) ) Gjelder kun SØIR og Labpartner. Styremedlemmer Utover årlig honorar mottar styremedlemmene i SØIR en møtegodtgjørelse på kr pr møte. I tillegg er det med nåværende styreleder i SØIR inngått en konsulentavtale om kjøp av tjenester innen strategiske-, organisatoriske- og økonomiske forhold. Det er i regnskapet for 2011 er blitt kostnadsført kr for forannevnte konsulentavtale. Medlemmer av representantskapet Både leder og øvrige medlemmer for representantskapet til SØIR tilstås en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Leder av representantskapet i Labpartner får kr i møtegodtgjørelse pr møte. De øvrige medlemmene av representantskapet i Labpartner mottar en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør kr , herav bistand kr (begge beløp ekskl. MVA). Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven. Note 3 - Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang kostpris driftsmidler via konsolidering av Hera Vekst Tilgang driftsmidler Anlegg under utførelse Avgang driftsmidler 0 0 Avgang driftsmidler som følge av at Hera Veskt ikke er med i konsolidering Sum anskaffelseskost Tilgang akkumulert avskrivning via konsolidering av Hera Vekst Akkumulerte avskrivning Avgang akkumulert avskrivning via konsolidering av Hera Vekst Bokført verdi pr Årets avskrivning varige driftsmidler Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Av samlet bokført verdi pr er MNOK 60 knyttet til komposteringsanlegget. Komposteringsanlegget er for tiden uten konsesjon, men det er søkt om ny konsesjon for kompostering av slam. Dersom slambehandlings-søknaden går igjennom vil anlegget kunne ha en økonomi slik at nedskriving av anlegget ikke er nødvendig. Dersom søknaden avslås vil anlegget ikke ha nevneverdig inntjening. I så fall må anlegget nedskrives og eierne må, gjennom sitt garantiansvar, overta tilhørende lån. En nedskriving vil således utløse en inntektsføring av lån som er minst like store som bokført verdi. Nedskrivingen vil dermed ikke ha negativ resultateffekt. En har av denne grunn valgt å ikke nedskrive anlegget.

17 :: NOTER KONSERN Note 4 - Immaterielle eiendeler Goodwill Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang immatrielle eiendeler Avgang immatrielle eiendeler Sum anskaffelseskost Akkumulert nedskriving Akkumulert avskrivning Bokført verdi pr Årets nedskrivning goodwill 1) Årets avskrivning goodwill Økonomisk levetid: 5 år. Avskrivningsplan: Lineær 1) Hera Vekst meldte oppbud Note 6 - Gjeld/Fordringer Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner «Øvrig langsiktig gjeld» består av tilskudd fra eierkommunene. Se også note 3 angående mulig fremtidig inntektsføring av lån som følge av eier-kommunenes garantiansvar. Forretnings- Eierandel Anskaffelses- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: kommune kost egenkapital resultat verdi Rekom AS 1) 4,3 % Sum anleggsmidler ) Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Note 7 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr var: Innskudds- Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Endringer i egenkapitalen Innskudds- Annen Minoritets Sum kapital egenkapital interesse egenkapital Egenkapital Avgang minoritet Årets resultat Egenkapital Note 8 - Pantstillelser Bokført gjeld som er er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler

18 :: NOTER KONSERN 18 Note 9 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 10 - Skatt Midlertidige forskjeller: Endring Varige driftsmidler Fordringer Utbytte avsatt i datterselskap Pensjonsforpliktelser Sum Framførbart skattemessig underskudd Utsatt skattefordel/ utsatt skatt Herav utsatt skattefordel i Hera Vekst som ikke blir balanseført Balanseført utsatt skattefordel Betalbar skatt: Skattemessig resultat i de enkelte selskapene: SØIR IKS SIR Næring AS Labpartner IKS Hera Vekst Sum skattemessig resultat pr selskap Betalbar skatt på årets resultat Skattekostnad: Betalbar skatt på årets resultat Korreksjon tidligere år 0 0 Endring utsatt skattefordel Korr for utsatt skattefordel Hera (blir ikke balanse/resultatført) Sum skattekostnad

19 :: NOTER KONSERN Note 11 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 23 personer. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Kollektiv pensjonsordning: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Netto pensjonskostnad Avkastning av pensjonsmidler Resultat ført estimat avvik Resultatført planendring Administrasjonskostnader Nettopensjonskostnad for arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift, usikrede ordninger Pensjonskostnad i regnskapet Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering 0 0 Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført planendring 0 0 Netto pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,75 % G-regulering 3,25 % 3,75 % Forventet pensjonsøkning 2,48 % 2,97 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 % Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av selskapets pensjonsforpliktelse pr

20 :: årsregnskap 2011 Resultatregnskap Note Budsjett 2011 Leieinntekter Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad 2, Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad 2, Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Annen rentekostnad Annen finnskostnad Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Disponering av årsresultat Overført annen egenkapital Overført til udekket tap Sum disponert

21 Balanseregnskapet EIENDELER Utsatt skattefordel Egenkapital og gjeld :: årsregnskap 2011 Note EGENKAPITAL Note Elverum, 31. mai 2011 Selskapskapital Sum immaterielle eiendeler Tomter,bygninger og annen fast eiendom 3, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. 3, Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap 4, Lån til foretak i samme konsern 4, Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordring på foretak i samme konsern Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd,kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6, Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Sum avsetn. for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5, Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld til foretak i samme konsern Sum kortsiktig gjeld Erik Engen styreleder Randi Sætre nestleder Jan Inge Røe styremedlem Tore Haugen styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder 21 Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

22 22 :: KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Endring i varelager 0 0 Endring i kundefordringer/fordring på foretak i samme konsern Endring i leverandørgjeld Endring i forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Effekt av valutakursendringer 0 0 Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 0 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Netto endring i kassakreditt 0 0 Innbetalinger av egenkapital 0 0 Tilbakebetalinger av egenkapital 0 0 Utbetalinger av utbytte Innbetalinger av konsernbidrag 0 0 Utbetalinger av konsernbidrag 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr

23 23

24 :: NOTER 24 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak i Norge gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Lånegjeld og bankinnskudd har tidligere vært presentert brutto. Det vil si at lånegjeld ihht til låneramme og forskjellen mellom faktisk gjeld og ramme har vært presentert som likvider. Prinsippet er i 2007 endret og gjeld presenteres nå ihht faktisk lånegjeld. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes levetid. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Utsatt skatt beregnes i tråd med foreløpig regnskapsstandard for resultatskatt. Netto utsatt skattefordel balanseføres i tråd med foreløpig regnskapsstandard for små foretak. Årets skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skattefordel. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Fordelt Søir Husholdning AS og Søir Næring AS Sum lønnskostnader Antall årsverk 17,1 14,0 Ytelser ledende personer m.v. Lønn daglig leder Utgifter til pensjonsforpl Annen godtgjørelse Styrets leder Styrets leder har for 2011 mottatt et styrehonorar på kr , samt en møtegodtgjørelse på kr 1 000/500 pr møte for hhv styre- og representantskapsmøter. I tillegg er det med nåværende styreleder inngått en konsulentavtale om kjøp av tjenester innen strategiske-, organisatoriske- og økonomiske forhold. Det er i regnskapet for 2011 blitt kostnadsført kr for forannevnte konsulentavtale. Øvrige styremedlemmer Øvrige styremedlemmer har i 2011 mottatt et styrehonorar på kr , samt en møtegodtgjørelse på kr 1 000/500 pr møte for hhv styre- og representantskapsmøter. Medlemmer av representantskapet Representantskapets leder mottar kr i året i honorar. Øvrige medlemmer av representantskapet mottar kr i årlig honorar. Både leder og øvrige medlemmer tilstås en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Revisor Revisorhonoraret for 2010 utgjør kr Kostnadsført bistand er kr Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven.

25 Note 3 - Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Anlegg under utførelse Avgang driftsmidler 0 0 Sum anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 5 - Gjeld/Fordringer Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner «Øvrig langsiktig gjeld» består av tilskudd på «driftskapital» fra eierkommunene til dekning av SØIR's andel av kontantemisjonen i 2010 Hera Vekst AS. Se også note 3 angående fremtidig inntektsføring av lån som følge av eierkommunenes garantiansvar. Av samlet bokført verdi pr er MNOK 60 knyttet til komposteringsanlegget. Komposteringsanlegget er for tiden uten konsesjon, men det er søkt om ny konsesjon for kompostering av slam. Dersom slambehandlings-søknaden går igjennom vil anlegget kunne ha en økonomi slik at nedskriving av anlegget ikke er nødvendig. Dersom søknaden avslås vil anlegget ikke ha nevneverdig inntjening. I så fall må anlegget nedskrives og eierne må, gjennom sitt garantiansvar, overta tilhørende lån. En nedskriving vil således utløse en inntektsføring av lån som er minst like store som bokført verdi. Nedskrivingen vil dermed ikke ha negativ resultateffekt. En har av denne grunn valgt å ikke nedskrive anlegget. Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Forretnings- Eierandel Anskaffelses- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: kommune kost egenkapital resultat verdi SØIR Husholdning AS Elverum 100,0 % SØIR Næring AS 1) Elverum 100,0 % Labpartner IKS Elverum 87,0 % Rekom AS 2) Bergen 4,3 % Sum anleggsmidler ) 2011-regnskapet til SØIR Næring er det satt av et konsernbidrag på kr etter skatt. Tilsvarende er kr før skatt inntektsført i morselskapet.. 2) I 2011-regnskapet til REKOM der det satt av utbytte på kr Note 6 - Egenkapital og eierstruktur :: noter Innskuddshavere i SØIR pr var: Innskudds- Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Endringer i egenkapitalen Innskudds- Annen Sum kapital egenkapital egenkapital Egenkapital ihht 2010-regnskap Årets resultat Egenkapital Note 7 - Pantstillelser Bokført gjeld som er er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler

26 :: NOTER 26 Note 8 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 10 - Investering og finansiering Investeringer i varige driftsmidler Kjøp av aksjer Sum investeringer Lånefinansierte investeringer Egenkapitalfinansierte investeringer 0 0 Note 9 - Mellomværende med tilknyttet selskap og selskap i samme konsern Kundefordringer internt Søir Husholdning AS Søir Næring AS Labpartner IKS Hera Vekst AS Andre fordringer internt Søir Næring AS Sum mellomværende Leverandørgjeld internt Søir Næring AS Hera Vekst AS Annen gjeld internt Søir Husholdning AS Søir Næring AS Sum mellomværende Note 11 - Skatt Midlertidige forskjeller: Endring Varige driftsmidler Fordringer Utbytte avsatt i datterselskap Pensjonsforpliktelser Sum Framførbart skattemessig underskudd Grunnlag utsatt skatt/skattefordel Utsatt skattefordel/ utsatt skatt Betalbar skatt: Regnskapsmessig resultat før skatt Endring i midlertidige forskjeller Nedskriving aksjer i Hera Mottatt utbytte, omf. av fritaksmetode % Sjablonm. inntektsf. av inntekter som omfattes av fritaksmet Øvrige permanente forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Skattekostnad: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Korreksjon tidligere år 0 0 Endring utsatt skattefordel Sum skattekostnad

27 :: NOTER Note 12 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 29 personer. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Note 13 - Tapsføring Som en følge av at datterselskapet Hera Vekst AS meldte oppbud i november 2011 er følgende tapsføringer foretatt: Type tapsføring Beløp Resterende bokført verdi aksjer: Bokført verdi av kundefordring: Bokført verdi av ansvarlig lån: Som kostnadsførte tap fra Hera Vekst Alle beløp har følgende regnskapslinje for kostnadsføring: Annen finanskostnad. Konkursboet Hera Vekst AS er på tidspunktet for avelggelsen av årsregnskapet ikke avsluttet. Det er ikke inntektsført dividende fra konkursboet som følge av usikkerhet om det vil bli utdelt dividende. Kollektiv pensjonsordning: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Netto pensjonskostnad Avkastning av pensjonsmidler Resultat ført estimat avvik Resultatført planendring Administrasjonskostnader Nettopensjonskostnad for arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift, usikrede ordninger Pensjonskostnad i regnskapet Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering 0 0 Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført planendring 0 0 Netto pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % G-regulering 3,25 % 3,75 % Forventet pensjonsøkning 2,48 % 2,97 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 % Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av selskapets pensjonsforpliktelse pr

28 28 :: noter

29 Del 2 :: AVFALL OG GJENVINNING Del 2 av årsmeldingen er en tilbakemelding til kommunene (eiere), myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i I henhold til Mål og strategidokumentet for SØIR (vedtatt januar 2004) vil vi gjøre rede for våre ulike fokusområder i SØIR organiserer arbeidet sitt ut fra ulike perspektiver. Perspektivene skal tydeliggjøre SØIR sin aktivitet og mål for styre, eiere og andre interessenter, samtidig som vi innad i SØIR også blir bevisstgjort våre mål. De ulike perspektivene er: Samfunnsperspektivet skal fokusere på vårt bidrag til ønsket samfunnsutvikling, Brukerperspektivet fokuserer på å sikre kvalitet på våre tjenester, Tjenesteperspektivet dreier seg om å sørge for god organisering og god ressursutnytting, Organisasjonsperspektivet fokuserer på å øke kompetansen vår og sørge for tilfredse medarbeidere, mens Økonomiperspektivet skal sørge for økonomisk handlefrihet og god økonomistyring. 29 Selskapet arbeider kontinuerlig å få til bedre vilkår for avhending av avfallsfraksjonene. Her følger en fremstilling av statistikken for 2011 samt en beskrivelse av noen aktiviteter gjennom året. Næringsavfallet er trukket ut fra denne statistikken. For 2011 utgjør dette volumet ca tonn. (Restavfall 855 t, øvrige fraksjoner 358 t).

30 :: AVFALL OG GJENVINNING 30 Husholdningsavfall total mengde. Det er i 2011 håndtert ca 101 tonn mer avfall gjennom vårt system enn i Total avfallsmengde i 2011 (ekskl. næringsavfall og hytter) var på tonn Det har vært en økning i antall grunngebyr fra Dette samsvarer med nye boenheter Avfall pr. person Vi ser at avfallsmengdene i SØIR-området, unntatt fritidsrenovasjon, har økt moderat hvert år siden Plastinnsamlingen har medført at det har blitt bedre plass til restavfall i beholderen. I prinsippet har tilgjengelig volum økt med 140 l som er størrelsen på plastsekkene. Dette kan være grunnen til at avfallsmengden pr. innbygger har gjort et hopp fra Det har blitt nesten en dobling i innsamlet plast fra 2010 til Dette er nesten 10 kg plast pr. innbygger som er helt i Norgestoppen når det gjelder gjenvinning av plast. De kg plast som er gjenvunnet tilsvarer kg utvunnet råolje Husholdningsavfall i tonn. Total mengde (eks. fritid) Antall grunngebyr i SØIR Husholdningsavfall pr. innbygger (kg. eks. fritid)

31 :: AVFALL OG GJENVINNING Sortering og gjennvinning Kildesortering og materialgjenvinning har vært av hovedgrunnlaget for SØIR siden oppstarten. I 2011 ble 55 % av avfallet i SØIR-området samlet inn til materialgjenvinning. 43 % er levert til energiutnyttelse, som er sidestilt med gjenvinning, og kun 2 % til deponi! Dette gir en gjenvinningsgrad på 98 % i 2011, som er litt høyere enn for tidligere år. Miljøvernmyndighetene hadde satt som mål at 75 prosent av avfallet skal gjenvinnes innen SØIR sammen med innbyggerne klarte altså dette med god margin. Papir og papp 14% Tekstiler 426 1% Restavfall til deponi 2% Restavfall til energi 34% 31 Treavfall 11% Våtorganisk avfall 13% Plast 2% Farlig avfall 2% Fraksjoner Metaller 4% EE-avfall Glass 2% 2% Park- og hageavfall 14%

32 :: AVFALL OG GJENVINNING 32 Resterende statistikk for avfall og gjenvinning SØIR skal tilrettelegge og dermed sørge for at avfallsordningen fungerer slik at våre abonnenter kan få levert avfallet sitt på en forsvarlig og miljømessig god måte. På denne måten kan SØIR og abonnentene nå målsetningene som gjelder både nasjonalt og lokalt. SØIR praktiserer felles driftsopplegg, like gebyr, samme service og tilrettelegging i alle kommunene. Derfor presenteres all statistikk samlet for SØIR-området. Utviklingen i størrelsen på gjennomsnittlig avfallsgebyr ( snitt av 140 l og 190 l restavfallsbeholder) ser slik ut: På grunn av at resultatene for 2010 og 2011 har blitt bedre enn forutsatt. Siden husholdningsrenovasjonen drives etter selvkostprinsippet skal overskuddet tilbake til abonnentene gjennom renovasjonsgebyret. Renovasjonsgebyret er derfor satt ned med 5% for Med en forventet prisstigning for 2012 på ca 3%, er den reelle reduksjonen i renovasjonsgebyret på ca 8% Gjennomsnittsgebyret 466 for SØIR IKS ligger på snittet for Hedmark og Oppland, men under landsgjennomsnittet. SØIR har i tillegg innsamling av våtorganisk hver uke i mai-aug. Dette er det svært få andre selskaper med tilsvarende fraksjoner som har. Hytte og fritidsrenovasjon Renovasjon av hytter og fritidseiendommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området I SØIR-området er det registrert ca 8600 hytter og fritidseiendommer. Av disse ligger ca 6200 i Trysil kommune. Nær 50% av fritidsavfallet kommer fra Trysilfjellet/Fageråsen Restavfall fra fritidseiendommer og hytter var til sammen på ca 2100 tonn i På grafen under kan vi se hvordan sesongvariasjonene i Trysilfjellet/Fageråsen slår ut Gjennomsnittlig avfallsgebyr pr. husholdning (inkl mva.) Tonn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

33 :: HVA SKJER MED AVFALLET? I 2011 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfallsfraksjon Håndtering/disponering i 2011 Restavfall Levert via Eidsiva Bioenergi AS til energigjenvinning (43 %) og Norsk Gjenvinning AS til deponi (2 %). Bioavfall Hageavfall Papir & papp Treverk Metall EE-avfall Glass/småmetall Farlig avfall Drikkekartong Tekstiler, klær Levert Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen. Levert Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Levert via Veolia Miljø og Rekom AS til materialgjenvinning på Norske Skog Skogn. Levert til Norsk Gjenvinning AS, kvernes og energigjenvinnes. Levert til Rekom AS, materialgjenvinnes i Norge og utlandet. Levert til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes i Norge. Levert til Syklus AS, materialgjenvinnes i Norge hvor glass i hovedsak går til glasopor (lettfylling til f.eks. veier) og glavamatter, småmetall til nytt metall f.eks bildeler. Levert til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge. Levert til Norsk Gjennvinning AS, materialgjenvinnes i Norge til ny papp. Levert til UFF, ombruk. 33

34 :: AVFALL FRA NÆRINGSLIVET SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. SØIR har fra etablert et eget selskap SØIR Næring AS som leverer tjenester til næringslivet. Disse tjenestene leveres i konkurranse med andre aktører. Sett ut fra at vi håndterer om lag 50% av alt avfall (fra husholdning og næringsliv) som oppstår i regionen, har vi et godt grunnlag for å kunne tilby tjenester til næringslivet som både er konkurransedyktig i forhold til pris og som er basert på framtidsrettede løsninger når det gjelder miljø og gjenvinning. Tegninger fra brosjyrer utgitt Hallvard Skauge. Grafisk utforming og trykk: Presis Digitalprint AS