Møteinnkalling. Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Inderøyheimen, møterom: Inderøyheimen Administrasjon/Inderøyheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:00 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Inderøyheimen, møterom: Inderøyheimen Administrasjon/Inderøyheimen Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører/Leder Rita Dahl Staberg Sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 5/15 RS 5/15 RS 6/15 RS 7/15 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Årsmelding 2014 for Rådet for likestilling av funksjonshemmede Nord-Trøndelag Ny oppnevning av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Informasjonsskriv - Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Tilgjengelighetsprisen Forslag på kandidater Utredning aktivitet og dagtilbud Inderøy - forslag til tilbud og organisering Reglementer utvalg og råd. Delegeringsreglement. PS 9/15 Strateginotat 2016

3 PS5/15Rådmannenorienterer-Referatsakerogdelegertesaker

4 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Årsmelding 2014 Fra turstien Solem-Himovatnet Journalnummer 15/02655

5 Side2 Leder har ordet: FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. Dette innebærer at universell utforming skal fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle. Universell utforming er ikke begrenset til tilrettelegging for en spesiell gruppe med nedsatt funksjonsevne, men for alle grupper. Kort oppsummert kan man si at universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle. Funksjonshemmede skal kunne delta aktivt i samfunnslivet. Vi vil arbeide for bedre tilgjengelighet gjennom universell utforming, ha økt brukermedvirkning før beslutninger fattes, ha et nært samarbeid med organisasjoner i arbeidslivet, kommuner, frivillige lag og organisasjoner og andre samfunnsaktører. Som leder av Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag, vil jeg gi ros til brukerrepresentantene i rådet for det gode arbeid de utøver. De er gode ambassadører for personer som trengs å bli hørt og sett. Den spesialkompetansen og livserfaring brukerne innehar, er viktig at alle i Nord-Trøndelag får kunnskap om. Slik bygger vi et inkluderende samfunn. HER ALT E MULIG - UANSETT Årsmeldinga for 2014 gir blant annet informasjon om hvilke saker rådet for likestilling av funksjonshemmede har behandla på sine møter, høringsuttalelser, erfaringsutveksling og skolering gjennom deltakelse i konferanser og møter både i og utenfor fylket. I året som er gått vil jeg spesielt trekke fram Generasjonskonferansen som rådet for likestilling av funksjonshemmede var medarrangør for, i samarbeid med NTBUR (Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd), ER (Eldrerådet) og Innvandrerrådet. En meget interessant og lærerik konferanse. Det å få høre hva de forskjellige rådene jobber med og hva de er opptatt av, er viktig. Vi kan da i fellesskap samarbeide om viktige saker for folket i Nord-Trøndelag. Tore Kristiansen leder

6 Side3 Innhold Leder har ordet:... 2 Innledning... 4 Rådets medlemmer... 4 Budsjett... 5 Møter og saker i Arbeids- og møteplan for Bruker og etat møtes 2014 en felles arena mellom interesseorganisasjoner og offentlige etater... 6 Tilgjengelighetsprisen pris for god universell utforming... 6 Generasjonskonferansen Ledsagerbevis for funksjonshemmede... 8 INFOnytt fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede... 8 Frivillighetsprisen Høringsuttalelse/uttalelse... 9 Orienteringer... 9 Representasjon Arbeidsgrupper... 10

7 Side4 Innledning Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. ble vedtatt av Stortinget 17. juni Etter denne loven skal alle kommuner og fylkeskommuner ha et råd eller en annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven trådte i kraft 10. september Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag er oppnevnt av fylkestinget og følger fylkestingsperioden. Rådet arbeider etter: Reglement for Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag, vedtatt i fylkestinget Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede Sosialdepartementets veiledende retningslinjer for fylkesråd for funksjonshemmede Rådets overordnede målsettinger er å: Fremme likestilling på alle samfunnsområder Legge til rette for aktiv deltaking i samfunnslivet Ivareta og å videreutvikle funksjonshemmedes alminnelige og særlige rettigheter Fremme desentraliserte, integrerte og koordinerte tjenester Rådets medlemmer Rådet består av 11 medlemmer med varamedlemmer valgt av Fylkestinget. 6 brukerrepresentanter med vararepresentanter er valgt etter forslag fra funksjonshemmedes organisasjoner. I tillegg til valgte medlemmer deltar 5 etatsrepresentanter som konsultative medlemmer. Fylkeskommunenes politiske organer: Tore Kristiansen (Frp) leder Baard Aarnes (AP) Anne Grete Valbekmo (H) Johannes Sandstad (Krf) Gunnar Åsbø (SV) * Personlige varamedlemmer Line Abel (V) Roar Veiseth (Ap) Hilde Melhus (H) Britt Tønne Trude Holm (SP) *) Gunnvor Åsbø har meldt flytting og ny representant fra høsten -14 er Anne Kolstad (SV) Brukerrepresentanter: Arve Harald Nordahl (NHF, SAFO) Sigrunn Antonsen (FFM, FFO) Jon Aksel Johansen (NRF, FFO) Ingvild G. Myhre (Blindeforb., FFO) Lars Morten Lersveen (ADHD, FFO) Brit Haugdahl (NTF, FFO) Varamedlemmer i rekkefølge: Inger Skjerve Bjartnes (NFU, SAFO) Per Erik Gripp (Psoriasisforb., FFO) Julie Saursaunet (Cp.foren., FFO) Kjetil Hjelde (Foren. for muskelsyke, FFO) Eli Erlandsen Øvrelid (Døveforb., FFO) Håkon Lein (MS-foren., FFO)

8 Side5 Konsultative etatsmedlemmer: NAV Nord-Trøndelag v/vidar Ferstad *) FM i N-T, sosial-, helse- og barnevernavd, Toril Skjørholm Helse Nord-Trøndelag v/tove Vannes Sundby KS v/grete Bækken Mollan Varamedlemmer: Tor Anders Reitlo Paul Andre Andersson Nancy Haugan Trine Synnøve Hallem *) Ny representant fra NAV fra høsten 2014; Jan Ove Gravvold Arbeidsutvalget sammensetning Tore Kristiansen, leder Baard Aarnes, nestleder Sigrunn Antonsen Arve Harald Nordahl Toril Skjørholm Varamedlemmer: Johannes Sandstad Ingvild G. Myhre Vidar Ferstad og Tove Vannes Sundby Budsjett Rådet har eget budsjett, som for 2014 var på kr ,- (inkl. lønn til sekretær). Av dette går kr ,- i driftstilskudd til funksjonshemmedes interesseorganisasjoner. Rådet for likestilling av funksjonshemmede er administrativt lagt til regional utvikling. Sekretær er Ingrunn Prestmo Amdahl i 50% stilling. Møter og saker i 2014 Arbeids- og møteplan for 2014 har vært retningsgivende for rådets arbeid. Rådet har hatt stor fokus på hvordan fjerne barrierer i samfunnet, slik at alle kan delta på lik linje i arbeidslivet. Ny IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) fra , delmål 2, skal hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne, har vært gjennomgående for rådets arbeid i IA-avtalen blir et av temaene for fellesmøtet med rådene i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag i 2015.

9 Side6 Bruker og etat møtes 2014 en felles arena mellom interesseorganisasjoner og offentlige etater Konferansen Bruker og etat møtes en felles arena mellom interesseorganisasjoner og offentlige etater er en årlig konferanse. Det er FFO Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, sosial-, helse- og barnevernavd., Norsk Arbeids og Velferdsetat (NAV), Helse Nord-Trøndelag (HNT), og Rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) Nord-Trøndelag som samarbeider om arrangementet et samarbeid som i 2015 har eksistert i en eller annen form i 30 år. Målgruppen for konferansen er representanter fra brukerorganisasjonene i Nord- Trøndelag, offentlige etater, kommunale råd og andre interesserte. I 2014 ble det arrangert en dagkonferanse på Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 25. september. Tema: Framtidens bruker-/pasientrolle hva innebærer det? Tilgjengelighetsprisen pris for god universell utforming Tilgjengelighetsprisen ble delt ut for fjerde gang i 2014 en «Pris for god universell utforming er en erkjentlighet for stor innsats for å bedre funksjonshemmedes livsvilkår». Prisen gis til en enkeltperson, organisasjon, bedrift eller kommune som har gjort en særlig innsats for å fremme universell utforming av samfunnet, eller på annen måte arbeidet ut over det vanlige for å bedre tilgjengeligheten for alle i sitt lokalmiljø. Det er Rådet for likestilling av funksjonshemmede av funksjonshemmede som eier prisen og foretar utvelgelsen. RLF mottok flere gode forslag. I 2014 gikk prisen til Turstien Solem Himovatnet v/røde Kors, Overhalla. Juryens begrunnelse: «Det er utvist stor forståelse og kunnskap om god tilgjengelighet ved opprustningen av anlegget uten store synlige inngrep i naturen. Det biologiske mangfoldet er godt ivaretatt. Anlegget er et viktig bidrag til god folkehelse.»

10 Side7 På bildet (fra venstre): Ingvild Gregersen Myhre brukerrepresentant, rådet for likestilling og funksjonshemmede Tor K. Lian, Overhalla Røde Kors Steinar Lian, leder Overhalla Røde Kors Gunnar Viken, fylkesordfører Tore Kristiansen, leder rådet for likestilling og funksjonshemmede Prisvinner mottok diplom, blomst, turkjel og sjekk på kroner Generasjonskonferansen 2014 I samarbeid med NTBUR (Nord-Trøndelag Barne og ungdomsråd), ER (Eldrerådet), RLF (Rådet for likestilling av funksjonshemmede) og Innvandrerrådet ble det arrangert Generasjonskonferanse, 8. og 9. februar, i Steinkjer. Som tema var det naturlig å velge «Gunnlovsjubileet Norge i går, i dag, i morgen». Målet med konferansen er blant annet å skape en møteplass for dialog og samhandling på tvers av rådene både lokalt og regionalt. Samarbeidet mellom de 4 rådene er godt og det er enighet om å arrangere tilvarende konferanse med egnet tema hvert 2. år.

11 Side8 Ledsagerbevis for funksjonshemmede Ledsagerbevis er en frivillig ordning kommunene kan innføre for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få bedre mulighet til å delta i samfunnet. Ordningen med ledsagerbevis er for funksjonshemmede som har behov for følge, assistent for å gå på for eksempel kino, idrettsarrangement, teater, konsert eller reise kollektivt. I Nord-Trøndelag har alle kommuner vedtatt at de skal være med i ordningen. I 2014 har kommunene fått tilsendt et spørreskjema fra rådet for likestilling av funksjonshemmede, hvor de er bedt om å svare på en del spørsmål. Undersøkelsen viser at det er en økning i antall utstedte bevis siden forrige undersøkelse som ble utført i kommuner har svart på henvendelsen. 0,84% av befolkningen i Nord-Trøndelag, dvs 1137 har ledsagerbevis. Henvendelser fra kommuner med spørsmål om hvordan ledsagerbevisordningens retningslinjer skal tolkes, er besvart av sekretariatet. INFOnytt fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede RLF har som mål å gi ut to utgaver av INFOnytt årlig, men så langt har det blitt med en utgav i Informasjonsskrivet skal omtale hva rådet er opptatt av og å omtale nyheter innen interesseområdet for rådet for likestilling av funksjonshemmede. Innhold i utgaven omtaler kartlegging av fylkeskommunal bygningsmasse, tilgjengelighetsprisen 2014, utbygging av Trondheim lufthavn, Værnes, universell utforming som regional utfordring og om Skage frivilligsentral. Kulturprisen 2014 Rådets forslag til prisvinner nådde ikke opp.

12 Side9 Frivillighetsprisen 2014 Frivillighetsprisen deles ut til en initiativrik person, lokal forening eller en gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for samfunnet rundt seg. Det er Frivillighet Norge som står bak. Nominasjonskomiteen består av kultursjefen v/clas Rønning, NTBUR v/line Nordkvelle, FFO Nord-Trøndelag v/kari Frøseth Johansen og Ingrunn Amdahl, sekretær for ER og RLF. Fylkesjuryen for Frivillighetsprisen i Nord-Trøndelag har nominert Jøbl Sangerknaben v/knut Dypvik som fylkets kandidat til prisen. Fylkets kandidat til Frivillighetsprisen 2014 ble hedret under Frivillighetskonferansen, 14. oktober på Steinkjer. Kandidaten nådde ikke opp nasjonalt. Fordeling av driftstilskudd: I 2014 er det fordelt kr ,-. Tilskuddet er fordelt etter vedtatte regler. Det er innvilget driftstilskudd til 32 funksjonshemmedes fylkesorganisasjoner i Fellesmøte med Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Denne samlingen ble flyttet til januar 2014 Høringsuttalelse/uttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan og bygningsloven Orienteringer Rådet for likestilling av funksjonshemmede har i sine møter fått orientering om følgende saker: Sluttrapport universell utforming som regional utfordring v/fylkesråd Tor Erik Jensen og prosjektleder Anne Caroline Haugan; NTFK «Ut på tur, aldri sur» v/prosjektleder Solbjørg Eggen, Marthe og Joralfs hjelpefond Frivilligsentralen i Skage v/daglig leder Knut Th. Flåtter Handlingsplan for videregående skoler og tannklinikker v/tor Erik Jensen, NTFK Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) v/ Ole Jonny Vada, Arbeidslivssentralen, NAV Evaluering av forsøk med forbedret TT-tilbud i Nord-Trøndelag v/espen Aasen, samferdselsavdelinga, NTFK Folkehelseplan v/rådgiver Guri Wist, NTFK Effektvurdering av økonomiske virkemidler Blir folk friskere av offentlige bevilgninger? v/thor Brandt, NTFK Om lærerkandidatordninga/kompetansebevis, og fagopplæring generelt, v/oddrun Grande, NTFK

13 Side10 Representasjon Representanter fra rådet/arbeidsutvalget og/eller rådssekretæren har deltatt i følgende møter/konferanser/kurs o.l.: Samhandlingskonferansen 2014, Stiklestad, 30. januar Landskonferansen for Råd for likestilling av funksjonshemmede, 18. til 20. august, Kristiansand Generasjonskonferansen, Steinkjer «Bruker og etat møtes 2014 en felles arena mellom interesseorganisasjoner og etater, 25. september, Stiklestad Prosjektet Aktiv 60+, 22. september, Fylkets Hus Befaringer og utdeling av Tilgjengelighetsprisen 2014 Rådet er/har vært representert med en eller flere personer i følgende styrer/utvalg/grupper: Arrangementskomite for Bruker og etat møtes 2012 Valnesfjord helsesportssenter Prosjektet bestillingstransport og kollektivtransport i distriktene (KID-prosjektet) Deltaker i ressursgruppa for prosjektet Aktiv 60+ Helse Nord-Trøndelag tjenesteavtale 10 Folkehelseplan Arbeidsgrupper Rådet har oppnevnt arbeidsgrupper for følgende arbeidsområder: Arbeid/opplæring/helse: Politiker: Tore Kristiansen (Frp) Brukerrepr.: Sigrunn W. Antonsen Etatsrepr.: Jon Aksel Johnsen Brit Haugdahl Jan Ove Gravvold (NAV) Universell utforming Politiker: Johannes Sandstad (Krf) (og kultur) Brukerrepr.: Alle Etatsrepr.: Toril Skjørholm (FM) Samferdsel: Politiker: Bård Aarnes (AP) Brukerrepr.: Etatsrepr.: Ingvild Gregersen Myhre Arve Harald Nordahl Lars Morten Lersveen Tove Vanne Sundby (HNT)

14

15 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-ind-p/97178.html Side 1 av Hei! Vedlagt oversendes årsmelding 2014 for Rådet for likestilling av funksjonshemmede tatt til orientering av fylkestinget 30. april, sak 25/15. Med vennlig hilsen Ingrunn Amdahl Saksbehandler - Rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) Tlf. dir: (+47) / Nord-Trøndelag fylkeskommune lgo3

16 Til kommunene i Nord-Trøndelag Steinkjer, OPPNEVNING AV NYE RÅD FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE HØSTEN Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ( FFO) i Nord-Trøndelag er kjent med at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har sendt ut brev til alle kommuner vedr. oppnevning av nye råd for personer med nedsatt funksjonsevne høsten 2015 etter kommune- og fylkestingsvalget. Her gis FFO Nord-Trøndelag forslagsrett til representanter til kommunale råd for funksjonshemmede. FFO er en paraplyorganisasjon for over 70 organisasjoner med ulik brukerkompetanse på syn, hørsel, bevegelseshemming, orienteringshemming og miljø. Dersom ingen av våre organisasjoner er representert lokalt eller at kommunen ikke klarer å finne representanter til rådet, står vi gjerne til disposisjon, i tråd med retningslinjene i rundskrivet, link finner dere her: For å kunne gjøre en best mulig jobb med å finne kandidater, oppfordrer vi kommunene til å ta kontakt med oss så snart som mulig, dersom det skulle være behov for det. Vi vil da kontakte våre medlemsorganisasjoner. Etter valget har skjedd i høst ber vi om at medlemmene i de kommunale rådene for funksjonshemmede får delta i folkevalgt opplæringen som foregår i kommunene etter kommune- og fylkestingsvalget. For FFO Nord-Trøndelag er det viktig å følge opp de representantene som blir valgt inn i kommunale råd for funksjonshemmede rund i kommunene, derfor ber vi om en oversikt over de valgte medlemmene, og hvem de representerer når valget er gjort. Med vennlig hilsen For FFO Nord-Trøndelag Sigrunn Antonsen (sign.) Leder Kari Frøseth Johansen Fylkessekr. Ogndalsveien 2, 7713 STEINKJER. Tlf / Mail: ffo.kari@gmail.com

17 Ogndalsveien 2, 7713 STEINKJER. Tlf / Mail: ffo.kari@gmail.com

18 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-ind-p/89013_fix.html Side 1 av Vedlagt kommer brev fra FFO Nord-Trøndelag vedr. ny oppnevning av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter kommunevalget i høst. Med vennlig hilsen For FFO Nord-Trøndelag Kari Frøseth Johansen Fylkessekr.

19 Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 2013/ Arkivkode: 720 Dato: Oppnevning av nye råd for personer med nedsatt funksjonsevne høsten 2015 Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for å følge opp lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne, og gi informasjon og veiledning om rådenes arbeid. Vedlagte informasjonsskriv er rettet mot ordfører/fylkesordfører, rådmann/fylkesrådmann og saksbehandlere. Vi ber om at følgebrevet og informasjonsskrivet også videresendes til rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunen/fylkeskommunen. Høsten 2015 er det valg. Alle kommuner og fylkeskommuner skal da oppnevne nye råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig at rådene kommer raskt på plass, at de får god opplæring og at de får nødvendige rammer for sitt virke. Bufdir ønsker med vedlagte informasjonsskriv å orientere om den lovpålagte prosessen kommunene og fylkeskommunene må gjennom for å etablere rådene. Organisasjonene har forslagsrett ved oppnevning av nye rådsmedlemmer. Kommuneadministrasjonen og ansatte i fylkeskommunene anbefales ikke å være representert i rådene. Kommuner/fylkeskommuner bør passe på god aldersfordeling. Rådet bør få eget budsjett. Kommunestyret/fylkestinget vedtar mandat for rådet. Rådet trenger tilstrekkelige sekretærressurser fra kommunen/fylkeskommunen. Kommunen/fylkeskommunen må sørge for at rådet får nødvendig opplæring, gjerne gjennom deltakelse i folkevalgtopplæringen. Vi viser forøvrig til rundskriv om representasjonsordningen for mennesker med nedsatt funksjonsevne Organisasjonsnr: Saksbehandler: Anders Eriksen postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

20 og vår temaside «Råd for personer med nedsatt funksjonsevne». Med hilsen Mari Trommald (e.f) direktør Anna Bjørshol avdelingsdirektør Vedlegg: Kommunenes/fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Kopi: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet FFO SAFO KS Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 2

21 Kommunens og fylkeskommunens ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Innledende kommentarer Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har gitt Bufdir i oppdrag å følge opp lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne og gi informasjon og veiledning om rådenes arbeid. Som en oppfølging av loven har BLD utarbeidet Rundskriv Q -21/2012. Bufdir har utarbeidet dette informasjonsskrivet til kommuner, fylkeskommuner og rådene. Informasjonsskrivet gir anbefalinger på enkelte områder som er vesentlig for rådenes arbeid. Lovpålagt ordning Det er lovfestet at alle kommuner skal ha et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller annen likeverdig representasjonsordning, se 2 i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Organisasjonene har forslagsrett ved oppnevning av nye rådsmedlemmer Ved oppnevning av nye råd høsten 2015 skal kommunene og fylkeskommunene innhente forslag på kandidater fra funksjonshemmedes organisasjoner. Funksjonshemmedes organisasjoner har en lovfestet rett til å medvirke på dette stadiet i arbeidet med oppnevning av nytt råd, se lovens 6 siste setning. Det er derfor viktig å starte arbeidet i god tid (våren 2015) slik at nye råd kan oppnevnes kort tid etter valget i Det bør oppnevnes representanter fra ulike organisasjoner i rådet. Kommuner og fylkeskommuner bør derfor sørge for å be om kandidater med ulike organisasjonstilknytning ved innhenting av navn på kandidater.

22 Aldersfordeling I gjennomsnitt er 1 % av medlemmene i kommunale råd under 25 år. Nærmere halvparten av medlemmene er over 60 år (NIBR ). Dette kan være uheldig når rådene også skal behandle spørsmål knyttet til barn og ungdom. Det viktig at rådene gjenspeiler befolkningens alderssammensetning. Det gjør rådene mer representative, og det har betydning for hvilke saker rådene arbeider med. Bufdir oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å oppnevne flere unge medlemmer til rådene høsten Ved innhenting av forslag på nye rådsmedlemmer fra funksjonshemmedes organisasjoner bør organisasjonene også oppfordres til å sende inn navn på kandidater som er under 30år. Unngå kommuneadministrasjonen og ansatte i fylkeskommunene i rådene Ansatte i kommuneadministrasjonen/fylkeskommunen bør ikke sitte som rådsmedlemmer. Rådsmedlemmer ansatt i administrasjonen, og som arbeider med saker som er sentrale for rådet, vil kunne bli inhabile. Drøfting av saker og samarbeid for øvrig bør heller skje når administrasjonen forbereder saker som vil bli tatt opp til behandling i kommunestyret/fylkestinget. (Se avsnitt 3.1 Formelle krav i rundskriv Q 21-12, hvor blant annet nødvendigheten av å ta hensyn til kommuneloven 40 nr. 3 bokstav b er omtalt). Sekretærfunksjonen Kommuner og fylkeskommuner er pliktet til å stille tilstrekkelig sekretærressurs til rådighet for rådene. Omtrent halvparten av kommunale råd har en sekretærfunksjon som utgjør under 10 % av et årsverk (NIBR 2013). Bufdir mener at en stillingsressurs på under 10 % er knapt. Sekretærressursen må være i samsvar med de oppgaver rådet skal utføre. Det er også viktig at sekretæren har god faglig kompetanse til å bistå rådet på ulike saksområder. Rundskriv Q- 21/2012 anbefaler at sekretærfunksjonen knyttes til rådmannskontoret. Plassering ved rådmannskontoret vil være en sentral plassering som kan øke rådenes mulighet til å være bredt orientert og ta opp saker fra alle saksområder. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre/fylkesting oppretter sekretariat. Mandat/retningslinjer for kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne Den enkelte kommune/fylkeskommune skal utarbeide mandat/retningslinjer for rådet. Loven fastslår at kommunestyret vedtar mandat for kommunale råd og fylkestinget for fylkeskommunale råd. Mandatet bør klargjøre: Overordnet målsetting for rådets arbeid. Hvilke instanser rådet skal rådgi, dvs. i første rekke kommune/fylkeskommune. Saksområdet for rådet og hvilke typer saker kommunen/fylkeskommunen skal legge fram for rådet. 1 NIBR-notat 2014: 101: Råd, regler og representasjon- Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 2

23 Ansvarlig for sekretariatsfunksjonen og hvilke oppgaver som skal utføres av sekretariatet. Kommunestyre og fylkesting bør vurdere å ta inn rutiner og anbefalinger for samhandling mellom rådet og kommunen/fylkeskommunen i mandatet. Budsjett Alle kommuner og fylkeskommuner bør vedta eget budsjett for rådet. Med et eget årsbudsjett vil rådene i større grad kunne planlegge sin virksomhet og aktiviteter det enkelte år. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre/fylkesting vedtar rådets budsjett (se 7 Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. hvor slike administrative forhold er omtalt). Det bør avsettes tilstrekkelig med midler slik at rådet kan utføre de oppgaver som er forutsatt i loven. Rådenes budsjett bør bl.a. inneholde poster for møtegodtgjøring, dekning av tapt arbeidsfortjeneste for rådsmedlemmer, arrangement/deltakelse på seminarer og post for opplæring av rådets medlemmer. Størrelsen på møtegodtgjørelse står kommunen/fylkeskommunen fritt til å fastsette. Opplæring/kompetanse Kommuner og fylkeskommuner bør sørge for å inkludere rådene i folkevalgtopplæringen. Folkevalgtopplæringen gir bl.a. innblikk i det politiske oppdraget, sammensetning av kommunale og fylkeskommunale organer, forholdet mellom folkevalgte og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrumenter. Rådsmedlemmene trenger også denne kunnskapen for å gi råd til kommuner og fylkeskommuner i saker som er viktig for personer med nedsatt funksjonsevne. Folkevalgtopplæringen foregår gjerne like etter kommune- /fylkestingsvalg, og det er derfor viktig at rådene oppnevnes raskt etter valget slik at de kan delta i opplæringen. I tillegg trenger rådene kunnskap på ulike fagområder. F.eks. har Direktoratet for byggkvalitet utviklet et opplæringsverktøy for medvirkning i universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde som kan egne seg for selvstudium når det gjelder rådenes arbeid på dette saksfeltet. Hvilke saker kan rådene arbeide med? Rådene bør i størst mulig grad ivareta hele bredden i sine rådgivingsoppgaver. Det betyr å uttale seg i saker innen blant annet: universell utforming, spesielt plansaker tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne inkludert tjenester for mennesker med utviklingshemming arbeid mot diskriminering Kommunen/fylkeskommunen må derfor sørge for at rådene får alle saker som kan ha betydning for personer med nedsatt funksjonsevne på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen. 3

24 Kan rådene ta opp saker på eget initiativ? Kommuner og fylkeskommuner bør oppfordre rådene til å ta egne initiativ. Det følger av Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne at rådet kan ta opp saker av eget initiativ. Kontakt med rådene på nett Kommuner/fylkeskommuner bør legge ut informasjon om rådene på kommunens/fylkeskommunens nettside. Mange kommuner/fylkeskommuner har et temaområde som heter «Politikk» med et undertema om utvalg og nemnder og som rådene legges inn under. Dette er en gunstig måte å gjøre det på. Når en klikker på «Utvalg og nemnder» bør en komme videre til et eget område for kommunens/fylkeskommunens råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Aktuell informasjon på nett kan være: rådets medlemmer, opplysning om hvem som er leder og nestleder og kontaktinformasjon rådets mandat, eventuell virksomhetsplan og årsmelding kort informasjon om de viktigste saker rådet arbeider med Det bør også etableres en personuavhengig e-postadresse for rådssekretærfunksjonen. Det vil da bli unødvendig å oppdatere adressen ved skifte av sekretær, noe som vil gjøre det lettere å få kontakt med sekretæren. Et eksempel på personuavhengig adresse er Kommunen/fylkeskommunen bør også legge ut sakspapirene til rådets møter på samme måte som for møter i andre råd og utvalg. Vi minner om at sakspapirer og annen informasjon må publiseres i formater som er tilgjengelig for alle, fortrinnsvis HTML. 4

25 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-ind-p/86812_fix.html Side 1 av Til landets kommuner og fylkeskommuner Vedlagt oversendes informasjonsskriv fra Bufdir om kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Med vennlig hilsen Anders Eriksen seniorrådgiver Bufdir - Deltasenteret Stensberggt. 27 Postboks 8113 Dep, 0032 Oslo Telefon: e-post: anders.eriksen@bufdir.no

26 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Rita Dahl Staberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 5/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 6/ Tilgjengelighetsprisen Forslag på kandidater Rådmannens forslag til vedtak Saken legges fram uten forslag til vedtak Vedlegg 1 Tilgjengelighetsprisen en pris for god universell utforming 2 Annonse - Tilgjengelighetsprisen Statutter - Tilgjengelighetsprisen - En pris for god universell utforming Bakgrunn Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag (RLF) har opprettet en pris for god universell utforming. Prisen deles ut årlig, og for første gang i Prisen deles ut på KS sin høstkonferanse, og består av diplom, grafisk trykk eller lignende og kroner. RLF ønsker å gi honnør til enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller kommuner som har gjort en særlig innsats for å fremme universell utforming, eller på annen måte arbeider utover det vanlige for å bedre tilgjengelighet for alle. Viser for øvrig til vedlagte utfyllende informasjon. Forslaget må være skriftlig og gi en kort begrunnelse for hvorfor kandidaten er aktuell. Frist for innsendelse er 1. juni 2015.

27 Konklusjon Se innstilling

28

29 TILGJENGELIGHETSPRISEN En pris for god universell utforming Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag (RLF) deler årlig ut en pris for god universell utforming. Prisen består av kroner og deles ut på KS sin høstkonferanse. Universell utforming bidrar til et mer inkluderende samfunn som forenkler livet for mennesker med ulik funksjonsevne, størrelse og alder. RLF ønsker å gi honnør til enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller kommuner som har gjort en særlig innsats for å fremme universell utforming, eller på annen måte arbeider utover det vanlige for å bedre tilgjengelighet for alle. Alle kan komme med forslag til aktuelle kandidater til prisen for Forslaget på kandidater må være skriftlig og gi en kort begrunnelse for forslaget. Frist for innsendelse er 1. juni Kontaktopplysninger: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord- Trøndelag, postboks 2560, 7735 Steinkjer. frantz.no Namdalsavisa Trønder Avisa Stjørdalens Blad x144mm Modul 22 - Farge NTFKTilgjengeligpris2103 Best: Ingrunn Amdahl Bestiller, ressursnummer: ti

30 Tilgjengelighetsprisen - En pris for god universell utforming. Statutter Tilgjengelighetsprisen en pris for god universell utforming Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag deler hvert år ut Pris for god universell utforming en erkjentlighet for stor innsats for å bedre funksjonshemmedes livsvilkår Universell utforming skal bidra til å forme et samfunn som forenkler livet for mennesker med ulike ferdigheter og i alle aldre. Universell utforming handler om forståelse for og kunnskap om god tilgjengelighet. Prisen består av diplom, grafisk trykk eller lignende og prispenger på kr Følgende kriterier skal gjelde for Tilgjengelighetsprisen en pris for god universell utforming: 1. Prisen gis til en enkeltperson, organisasjon, bedrift eller kommune som har gjort en særlig innsats for å fremme universell utforming av samfunnet, eller på annen måte arbeidet ut over det vanlige for å bedre tilgjengeligheten for alle i sitt lokalmiljø. 2. Forslaget på kandidater skal være skriftlig med en kort begrunnelse for forslaget. 3. Prisen deles ut en gang hvert år. Dersom det et år ikke finnes kandidat som oppfyller vilkårene, skal prisutdelingen utsettes. 4. Prisen utlyses hvert år med frist for nominasjoner 1. juni. Utlysning annonseres i mars måned i lokalmedia, ved brev til kommuneadministrasjonen v/ordfører, kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag og funksjonshemmedes organisasjoner i Nord-Trøndelag med invitasjon til å komme med forslag på kandidat. Alle kan foreslå kandidater. 5. Rådet for likestilling av funksjonshemmede v/arbeidsutvalget delegeres myndighet til å foreta utvelgelse av den kandidaten som skal tildeles prisen. Navnet på prismottakeren kan offentliggjøres dagen før utdelingen. 6. Prisen deles ut fortrinnsvis under KS sin høstkonferanse eller i forbindelse med konferanse for kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede. Fylkesordfører, leder eller nestleder i Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag foretar utdelingen av prisen. 7. Rådet for likestilling av funksjonshemmede betaler alle utgifter i forbindelse med prisutdelingen.

31 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 7/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 7/ Hovedutvalg Folk Formannskapet Utredning aktivitet og dagtilbud Inderøy - forslag til tilbud og organisering Rådmannens forslag til vedtak Den videre planlegging av felles aktivitets- og dagtilbud i Inderøy legger til grunn innholdsforutsetningene i rapport for «Utredning av aktivitets- og dagtilbud». Vedlegg 1 Rapport - Utredning aktivitet og dagtilbud Inderøy Bakgrunn Med bakgrunn i vedtatt budsjett for 2013 ble det bedt om en samlet utredning av kommunens aktivitet- og dagtilbud rettet mot brukere av tjenestene bistand og omsorg, helse og rehabilitering. Utredningen ble utlyst på anbud og ble prosjektorganisert med ekstern bistand. Viser til rapport «Utredning av aktivitets- /dagtilbud innenfor bistand, omsorg, helse og rehabilitering» som ble utarbeidet i 2013 med bred deltakelse fra brukerorganisasjoner, frivillige og kommunens fagtjenester. Rapporten ble lagt fram for Folk som temasak. Saken ble i Folk , med følgende vedtak; «Utredning av dag og aktivitetstilbudet tas til orientering. Rådmann gis i oppdrag å arbeide videre med konseptet og konkretiser et forslag til en løsning for innhold og lokalisering- innenfor realistiske rammer.»

32 Etter dette vedtaket er det jobbet med en kvalitet og økonomiutredning som også omfatter dette området. Det er beskrevet nærmere under kostrafunksjon Dagens organisering av aktivitets- og dagtilbudene i Inderøy kommune er delt mellom enhetene Bistand og Omsorg ( Go kroken og Maurtuva) og Helse, Rehabilitering og barnevern (Hyggestua og Et sted å være). Sistnevnte enhet etablerer i tillegg aktivitetstilbud ved Mosvik sykeheim 1 dag i uken i løpet av høsten Frivillige har ansvar for aktivitetstilbud for beboere i omsorgsboligene og enkeltdager inne på institusjonene. Aktivisering er ikke en lovpålagt/rettighetsfestet tjeneste, men det er statlige føringer på at det vil bli krav om at den enkelte kommune skal ha dagtilbud til demente. Tjenestene er forebyggende og bidrar til at funksjonsnivå hos deltakerne opprettholdes og behovet for andre hjelpetiltak utsettes. Tjenestene vil også forebygge ensomhet aktivitetstilbudet er en sosial arena hvor den enkelte får ta del i et sosialt fellesskap. Aktivitetstilbudet til hjemmeboende med demens er også et bidrag i å avlaste pårørende. Etterspørselen etter aktivitetstjenester har økt i perioden tjenesten er et viktig trinn i omsorgstrappen. Rapporten foreslår en samlokalisering i et felles aktivitetshus. Dette innebærer at alle dagens tilbud som er organisert til Go kroken, Maurtuva, Et sted å være og Hyggestua blir samlet i et Aktivitetshus. Rapporten peker ikke på et konkret hus eller et nybygg., men det bør vurderes å se på Sakshaug skole. Vurdering Aktivitetstilbud er tjenester som retter seg mot utsatte grupper i befolkningen og gir dem et tilbud om sosial kontakt og aktiviteter som er med på å stimulere og opprettholde fysisk, psykisk og sosial mestring. Sagt på en annen måte; redusere behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Dag- og aktivitetstilbudene i kommunen er et viktig bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Hovedfokuset er å opprettholde og bedre den enkeltes livskvalitet. Rapporten konkluderer at det er behov for et mer differensiert tilbud som bedre møter behovene til de som har vedtak om aktivitetstjenester. Og at det er behov for en gradvis utbygging av tilbudet til hjemmeboende med demens. For å realisere et Aktivitetshus så må stillinger og driftsmidler knyttet til Demenstilbudet, Et sted å være og Hyggestua slås sammen til ett Aktivitetshus og organiseres som en del av kommunens omsorgstjeneste. Ved å samle personellressursene og å styrke samarbeide med frivillige vil en kunne utvikle et breier tilbud rettet mot utsatte grupper i befolkningen. Konklusjon Et nytt Aktivitetshus etableres i tråd med anbefalingene i vedlegg 1 i rapporten. Stillinger og driftsmidler som i dag brukes til Et sted å være, Hyggestua og Demenstilbudet samles i en tjeneste organisert innenfor omsorgstjenesten. Sakshaug skole vurderes som aktuelle lokaler med nødvendig tilpasninger/ombygginger.

33 Utredning av aktivitets- /dagtilbud innenfor bistand, omsorg, helse og rehabilitering Inderøy kommune Rapport fra RO november

34 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Organisering Mandat Arbeidsprosess Forebyggende og helsefremmende effekt av aktivitets- og dagtilbud Demografi Demografisk utvikling Befolkningsutviklingens betydning for tilbudene Forekomst av demens Forekomst av psykiske lidelser Dagens status Et sted å være et kommunalt lavterskeltilbud innen Psykisk helse Vurdering av tilbudet Hyggestua på Inderøyheimen Vurdering av tilbudet Go kroken Vurdering av tilbudet Tilbud lokalisert i Mosvik Maurtuva vekstgård og Maurtuva PensjonistPensjonat Vurdering av tilbudet Frivillig Inderøy, Frivillig Mosvik Kultur og fritid, tilbud til målgruppene Transporttilbud Dagens økonomiske rammer Samorganisering Synergieffekter Samlokalisering Lokaler Synergieffekter av samlokalisering Prosjektgruppens forslag til videreutvikling av tilbudene Tilbudet til personer med psykisk problematikk Dagtilbudene til eldre Frivillig sektor

35 7. Vedtak, egenbetaling og driftskostnader Vedtak Egenbetaling Driftskostnader Oppsummering av prosjektgruppens forslag til strategivalg Vedlegg

36 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i vedtatt budsjett for 2013 har rådmannen i Inderøy kommune bedt om en samlet utredning av kommunens aktivitets- og dagtilbud rettet mot brukere av tjenestene bistand, omsorg, helse og rehabilitering. Dagens tilbud til brukergruppene omfatter følgende tiltak: Et sted å være: Dagtilbud innen psykisk helse. Hyggestua: Aktivitetstilbud og et sosialt treffsted for eldre. Go kroken: Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens. Maurtuva vekstgård: Tilrettelagt tilbud til hjemmeboende personer med demens. Gjennom Frivillig Inderøy og Frivillig Mosvik har diverse lag og organisasjoner tilbud om aktiviteter for beboere i omsorgsboliger og enkeltdager i institusjonene. Kultur og fritid har tilbud i regi av Den kulturelle spaserstokken og administrerer de kommunale tilskuddene til lag og foreninger. 1.2 Organisering Utredingen har vært prosjektorganisert med følgende deltakere: Tittel/organisasjon Navn Styringsgruppe Prosjektgruppe/ brukergruppe rådmann enhetsleder enhetsleder enhetsleder demenskoordinator tjenesteleder tjenesteleder kultur og fritid Frivillige Inderøy Eldres råd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Jon Arve Hollekim Per Arne Olsen Bente Molde (Prosjektleder) Jan Halvar Haugen RO ekstern rådgiver Nina Heilemann Hanne Svean Ulf Sende Synnøve Saursaunet Bodil Alstad Vibeke Arntzen Ragnhild Lyngstad, Kjell Aasebø, Erna Markhus Hans Henrik Nørholm (Geir Solberg) 1.3 Mandat Med utgangspunkt i kommunedelplan for helse og omsorg er prosjektgruppens mandat: Gjennomgang av de eksisterende tilbudene. Utrede samorganisering. Utrede samlokalisering. Utrede samarbeid med frivillige. Fremme forslag til videreutvikling av tilbudene, jf. krav om dagtilbud for personer med demens fra

37 Beskrive mulige synergieffekter ved endringer som samlokalisering og samorganisering. Utrede vedtak, egenbetaling og driftskostnader. 1.4 Arbeidsprosess Det er gjennomført befaring og intervju/samtaler med brukere og ansatte ved aktivitets- og dagtilbudene Et sted å være, Hyggestua og Maurtuva. I tillegg er det avholdt et møte for informasjonsinnhenting med representanter for Inderøy Demensforening, Mental helse, Rådet for eldre og Pårørendeforeningen for sykehjemmene og omsorgsboligene for eldre. Det er avholdt 3 møter i prosjektgruppen. Agenda for møtene har vært utarbeiding av framtidige strategier, vurdering av synergieffekter og økonomi med utgangspunkt i en foreløpig statusrapport fra RO. Det er avholdt 1 møte i styringsgruppen med gjennomgang av prosjektgruppens forslag til ferdig rapport. Utredningsperioden har vært fra 24. september fram til levering av rapporten 1. november Forebyggende og helsefremmende effekt av aktivitets- og dagtilbud Prosjektgruppens faglige grunnlag har vært å vurdere tiltakene innen aktivitets- og dagtilbud i Inderøy kommune ut fra et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. Helsefremmende arbeid ble i Ottawacharteret i 1986 gitt følgende definisjon: «den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse». Målene for helsefremmede arbeid er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere helseforskjeller mellom ulike sosiale grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Tiltakene omfatter alle mennesker, både friske og syke, uavhengig av risikoen for sykdom. For helse- og omsorgstjenestene er satsing på aktivitets og dagtilbudene til utsatte grupper av befolkningen et viktig strategisk valg for på sikt å redusere behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Likeledes inngår tilbudene som en av helse- og omsorgstjenestens viktigste bidrag til kommunens samlede folkehelsearbeid. Arbeidsmetodikken bygger på å fremme helse gjennom meningsfylte aktiviteter. Aktivitets- og dagtilbudene stimulerer til psykisk, fysisk og sosial egenmestring. Hovedfokus er på hvordan opprettholde og bedre den enkeltes livskvalitet gjennom aktiviteter og opplevelser i lag med andre. 2. Demografi Kapitlet viser først i tabell- og figurform den demografiske utviklingen som forventes i kommunen i perioden 2012 til og med I punkt 2.2 diskuteres konsekvenser av befolkningsutviklingen for etterspørselen etter aktivitets- og dagtilbudene til målgruppene. 5

38 2.1 Demografisk utvikling Tabell 1. Befolkningsutvikling i Inderøy kommune, alle aldersgrupper år år år år år eller eldre sum Kilde: Statistisk sentralbyrå: 2013 MMMM år år år år 90 år eller eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå: 2013 MMMM Fig. 1. Grafisk framstilling av befolkningsutviklingen i Inderøy kommune Tallene viser en beregnet nedgang i de yngste aldersgruppene på 763 barn og unge (0-19 år) i perioden 2012 til og med Nedgangen er mest markert i den siste delen av perioden. For den yrkesaktive andelen av befolkningen (20-66 år) er det beregnet en nedgang på 672 innbyggere i perioden. 6

39 år år 90 år eller eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå: 2013 MMMM. Fig. 2. Grafisk framstilling av befolkningsutviklingen 67 år og eldre For de eldste aldersgruppene viser figuren at antall innbyggere i aldersgruppen år er den som øker mest i perioden 2012 fram mot 2025 med en økning på 370 innbyggere. Rundt 2030 vil det bli en liten nedgang i antall innbyggere i denne aldersgruppen. For aldersgruppen år er økningen fra 2012 til 2020 på 10 innbyggere. Deretter stiger antall innbyggere i denne aldersgruppen markant. I tiåret 2020 til 2030 øker antall innbyggere i denne aldersgruppen med 192 innbyggere. Totalt antall innbyggere i gruppen år beregnes i 2030 å bli 468 personer. For aldersgruppen 90 år og eldre er det en jevn økning på antall innbyggere fra 2012 til 2030 på i alt 23 innbyggere. 2.2 Befolkningsutviklingens betydning for tilbudene Prognosen viser at antall innbyggere i yrkesaktiv alder vil gå ned. Det kan innvirke på 2 forhold: For det første kan tilgang på arbeidskraft til helse- og omsorgstjenestene bli redusert og for det andre kan etterspørselen etter aktivitets- og dagsentertilbud i aldersgruppen år gå ned i planperioden. Aldersgruppen år øker mest og vil i 2025 utgjøre over 1000 personer. De fleste vil fortsatt være friske, men aldersgruppen kan til en viss grad betegnes som en utsatt gruppe når det gjelder begynnende aldersrelaterte sykdommer. Begynnende helseplager, tap av ektefelle og venner kan føre til en mer passiv livsstil. Å tilrettelegge for attraktive aktivitets- og dagtilbud er en god investering for kommunen for dermed å redusere et eventuelt behov for omsorgstjenester lengst mulig. Samtidig er det også i dette alderssjiktet det er mange personer som har overskudd og som ønsker å bidra med frivillig arbeid Forekomst av demens Dersom det viser seg å være riktig at omkring 30 prosent av befolkingen over 80 år får en demenssykdom, vil det tilsi at i 2015 vil det være rundt 98 personer i denne gruppen i kommunen. I 2020 vil antallet stige til 131. Omkring 2025 synker antallet til 124, mens det fram mot 2030 vil bli en økning igjen til 162 personer. Statistikk av denne typen bør brukes 7

40 med stor forsiktighet, men tendensen antyder at det vil bli et økt behov for et differensiert aktivitets- og dagtilbud til personer med demens. Sykdommen er progredierende og stekker seg gjennomsnittlig over en periode på år. Behovene i de ulike fasene av sykdommen er svært forskjellige og tilbudet til den enkelte må tilpasses etter hvert. I tillegg vil en liten gruppe som betegnes som unge med demens, personer i årene, ha andre behov enn personer i de eldste aldersgruppene. Per i dag er det 3 personer i denne kategorien i kommunen Forekomst av psykiske lidelser Når det gjelder forekomst av psykiske lidelser i befolkningen, viser en nylig oppdatert rapport fra Folkehelseinstituttet 1, at forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen: Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 prosent av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Det har funnet sted en sterk økning i behandling for psykiske lidelser, og samtidig blir stadig flere uføretrygdet for en psykisk lidelse. Studier viser at forekomst av rusproblematikk forekommer i 60 % av gruppen med psykisk problematikk. Forekomsten av psykisk problematikk/rus er størst i aldersgruppene år. Det bør vises stor forsiktighet med å benytte aggregerte tall ned på kommunenivå. Det kan likevel antas at siden antallet innbyggere i dette alderssegmentet er synkende, vil det ikke være behov for å utvide dagens lavterskeltilbud som per i dag har god kapasitet. Det kan heller være aktuelt å se på mulighetene innenfor dagens rammer å etablere et mer differensiert tilbud enn det som finnes i dag. Andre aktivitetstilbud bør rettes mer spesifikt mot de om lag 14 personene som har enkeltvedtak, men som ikke har noe tilfredsstillende tilbud i dag. 3. Dagens status I kapittel 3 følger en oversikt over dagens ulike aktivitets- og dagtilbud med beskrivelse av målsetting, brukergrupper, omfang, årsverk og lokaliteter. Med dagtilbud/dagopphold menes et planlagt opphold med forebyggende tiltak hvor brukeren ikke overnatter, (KITH 2 ). Videre i kapitlet inngår en oppsummering av uttalelser fra brukere og ansatte ved de enkelte tiltakene. Kapitlet avsluttes med en samlet oversikt over tilbudenes omfang og ressursbruk (regnskapsoversikt) for 2012/ Et sted å være et kommunalt lavterskeltilbud innen Psykisk helse I følge Helsedirektoratet kan lavterskeltjenester i psykisk helsearbeid defineres som direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid. Det skal være tilgjengelig for alle uavhengig av betalingsevne. Tilbudet kan tilby tidlige og adekvate tiltak, samt være en los 1 Folkehelseinstituttet. Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oppdatert Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren. 8

41 videre i systemet og har personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål. Tilbudet har åpningstid tilpasset målgrupper og formål og en høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov. Det skal fremstå som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte. Målsettingen for lavterskeltilbudet i Inderøy er: et møtested for mennesker som har erfart vansker i livet. Det skal gi tilbud om økt sosial/fysisk og praktisk aktivitet. Brukerne skal medvirke til utformingen og innholdet i aktivitetene ved stedet. De fleste av brukerne har flere runder med yrkesaktivitet og trening bak seg og er uføretrygdet. Yngre brukere motiveres for arbeid/aktivitet utenfor Et sted å være. 3 personer er ferdige med fagarbeiderutdanning og er i arbeid. Beskrivelse av tilbudet Antall brukere: Antall årsverk: Åpningstider: Lokaler: Uteareal: Antall m²: Antall rom og funksjoner: Bygningens tilstand: Transport: Mat: 13 brukere, (gjennomsnitt per dag siste 6 måneder). 1,7 årsverk. 5 dager i uka + hver onsdagskveld og 1 søndag i måneden. Gammel barnehage. Velegnet for virksomheten(hagearbeid, snømåking m.m.). Ca. 135 m². Relativt god plass, men ikke optimal utforming. Ønskelig med flere mindre rom til div. aktiviteter. Slitt bygningsmasse med behov for rehabilitering. Vurderes revet fordi tomta vurderes brukt til andre formål. Brukerne besørger transport selv. Brukerne får servert lunsj til selvkost. Lager middag i fellesskap på onsdager. Hva fungerer godt i følge brukerne? Det beste: føler tillit, trygghet, åpenhet og samhold. Frivillig lavterskeltilbud hvor vi kan komme og gå som det passer for den enkelte. Ansatte som ser hver av oss og er flinke til å finne fram til det vi er gode på. Hva kan bli bedre i følge brukerne? Lokaler med flere mindre rom; plass for utvikling av aktiviteter. Spesielt trimrom etterlyses. Brukerne ønsker enten å disponere hele huset eller å finne andre lokaler med mulighet for å utvide aktivitetstilbudet. Bli 2 årsverk igjen. (Bemanningen ble redusert med 0,30 % årsverk i 2012.) Mer åpent i helger og høytider. Tilpasset tilbud for ungdommer, unge voksne. Hva fungerer godt i følge ansatte? Frivillig lavterskeltilbud som er åpent hver dag og bygger på brukermedvirkning. Fungerer som et forebyggende tiltak for brukerne. Nærhet til bruker, trygghet, fellesskap og ubyråkratisk. Fleksibilitet i arbeidstid gir stor mulighet for aktivitet. 9