Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avløpsvann fra Sundre avløpsanlegg

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2012/4389 Arkivnr.: Deres referanse: Harald Varlid Saksbehandler: Håkon Dalen Ål kommune Tingstugu, Torget 3570 Ål Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avløpsvann fra Sundre avløpsanlegg Ål kommune har søkt Fylkesmannen om tillatelse etter forurensningsloven til å øke utslippet fra Sundre avløpsanlegg. Fylkesmannen gir utslippstillatelse på nærmere vilkår. Kommunen skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet. Bakgrunn Ål kommune eier og driver Sundre avløpsanlegg, som omfatter Sundre renseanlegg (kartreferanse UTM 32, Euref Ø N) og alt avløpsnett eid av Ål kommune og som er tilknyttet dette renseanlegget. Avløpsanlegget mottar og renser kommunalt avløpsvann/kloakk. Renset avløpsvann slippes ut i Hallingdalselva, like ved renseanlegget (kartreferanse UTM 32, Euref Ø N). Kommunen planlegger å øke tilførselen av avløpsvann til anlegget. Den økte tilførselen er forventet å komme fra et økt antall fastboende i området, og fra en økt tilførsel fra fritidsbebyggelse. Kommunen v/asplan Viak AS har søkt Fylkesmannen om tillatelse til å øke utslippet av renset avløpsvann fra avløpsanlegget. Søknaden er datert 24. oktober Vi viser også til brev av 14. januar 2015 fra Ål kommune til Fylkesmannen, om denne saken. Anlegg for behandling av kommunalt avløpsvann kan medføre forurensning. Ål kommune skal derfor ha egen tillatelse etter forurensningsloven 11 for Sundre avløpsanlegg, og Fylkesmannen er forurensningsmyndighet, jamfør forurensningsforskriften 14-1, 14-3 og Offentlig høring Søknaden om utslippstillatelse var på offentlig høring fra 15. september til 20. oktober Fylkesmannen mottok to høringsuttalelser i denne saken, fra Mattilsynet og fra E-CO Energi AS. Utdrag fra høringsuttalelsene Mattilsynet, Distriktskontoret Hallingdal, er generelt skeptisk til å tillate økt utslipp til Hallingdalselva. Mattilsynet fremhever at det er et mål for vannforvaltningen at vannmiljøet i elva skal være minst like godt fremover som det er nå, og at det må legges vekt på hvilke Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 effekter et økt utslipp får ved minste vannføring i elva. Når det gjelder drikkevannskilder, mener Mattilsynet det er liten fare for at det omsøkte utslippet vil kunne påvirke råvannskvaliteten i drikkevannsinntak nedstrøms avløpsanlegget. Mattilsynet påpeker likevel at alle tiltak som reduserer vannkvaliteten i elva er negativt for drikkevannet. E-CO Energi AS mener at for spesifikk tilførsel av fosfor til avløp er det normalt å bruke 1,6 g/person døgn, mens det i utslippstillatelsen er brukt 1,9 g/person døgn. Dette kan ifølge E-CO Energi AS gjøre at det reelle utslippet av fosfor fra avløpsanlegget blir mindre enn antatt i utslippssøknaden. Videre mener E-CO Energi AS at søknadens beregninger av hvilke virkninger utslippet vil få bør kvalitetssikres før man eventuelt går i gang med nye tiltak. Endelig påpeker E-CO Energi AS at det i fremtiden kan være aktuelt at Ål kommune vinterstid leder renset avløpsvann fra Sundre renseanlegg inn på kraftverkstunnelen til Nes kraftverk. Utdrag fra søkers tilsvar til høringsuttalelsen Ål kommune v/asplan Viak AS forklarer i tilsvaret til høringsuttalelsene hvorfor de har brukt 1,9 g fosfor/person døgn i utslippsberegningene. Videre presiserer Asplan Viak AS hva søknaden sier om forventet nitrogenkonsentrasjon i Hallingdalselva som følge av den planlagte utslippsøkningen fra Sundre avløpsanlegg. Dessuten sier Asplan Viak AS at de er enige i at det kan være både fornuftig og nødvendig med supplerende beregninger og ytterligere miljøovervåkning før eventuell iverksetting av nye tiltak. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Miljøforvaltningen bruker per i dag 1,8 g fosfor/person døgn som standard verdi for tilførsel av fosfor fra befolkningen til avløp. Se for eksempel VA Miljøblad 100/2010 ( For øvrig viser vi til teksten nedenfor. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis, og ved fastsetting av vilkårene, har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordelene og ulempene som tiltaket vil medføre. Ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Forurensningsfare Avløpsanlegg for kommunalt avløpsvann kan forurense vannkilder med næringssalter, organisk stoff, partikler og tarmbakterier. I tillegg kan drift av denne typen anlegg føre til sjenerende lukt og støy for nabolaget. Vanntype, økologisk tilstand og vannmiljømål for Hallingdalselva Vannresipienten (mottaksstedet for utslipp til vann) for Sundre renseanlegg er Hallingdalselva, ca. 200 m nedstrøms Uppsjø. Ål kommune har over flere år fått overvåket vannmiljøet i Hallingdalselva. Resultatene fra denne overvåkingen er tilgjengelig i databasen Vannmiljø ( Ut fra blant annet resultater fra denne overvåkingen,

3 Side 3 av 8 vurderer Fylkesmannen det slik at Hallingdalselva ved utslippspunktet fra Sundre avløpsanlegg har vanntype 16 (kalkfattig, klar) 1. Resultater fra tidligere overvåking indikerer at økologisk tilstand i Hallingdalselva ved Sundre avløpsanlegg i perioden 2011 til 2013 har vært svært god med hensyn på eutrofiering, og god med hensyn på belastning med organisk stoff, partikkelbelastning og mikrobiell forurensning (tarmbakterier). Videre er det slik at det i perioden 2014 til 2016 skal være en intensivert vannmiljøovervåking i Hallingdalselva ved Sundre avløpsanlegg. Resultatene fra denne overvåkingen vil gi ekstra informasjon om hvordan vannmiljøet i Hallingdalselva faktisk er. Vi vil derfor i løpet av 2016 kunne gjøre en enda sikrere tilstandsklassifisering av denne vannforekomsten. Hallingdalselva på strekningen fra Ål til Gol er kandidat til å være en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF, se Vann-Nett ( og 1 ). Ifølge vannforskriften 5 skal tilstanden i en sterkt modifisert vannforekomst beskyttes mot forringelse, og skal ha minst godt økologisk potensial. Med forringelse menes at tilstandsklassen til vannforekomsten endres og blir dårligere 1. Videre er foreslått at operativt miljømål for denne vannforekomsten skal være god økologisk tilstand 2. Det betyr at et nasjonalt mål for denne vannforekomsten er å opprettholde tilstandsklasse svært god med hensyn på eutrofiering, og god med hensyn på belastning med organisk stoff, partikkelbelastning og mikrobiell forurensning. Dette innebærer blant annet et mål om 8 µg total fosfor/l og 50 stk. termotolerante koliforme bakterier (TKB)/100 ml i elvevannet (se 1 ). Videre har Ål kommune, i Plan for vassmiljø og hovedplan avlaup , fastsatt at vannmiljømålet for Hallingdalselva blant annet skal være 11 µg total fosfor /l og 100 stk. TKB/100 ml. Her er de nasjonale vannmiljømålene strengest, og de gir føringer som er relevant for utslippet fra Sundre avløpsanlegg. Krav til renseeffekt, og forventet påvirkning på Hallingdalselva Fosfor Forurensningsforskriften setter som minstekrav at avløpsanlegg i Buskerud større enn personekvivalenter (pe) med utslipp til ferskvann skal ha en gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor på 90 %. For Sundre avløpsanlegg har vi satt krav til 93 % rensing av fosfor. Utslippssøknaden dokumenterer at utslippet av fosfor fra Sundre avløpsanlegg den neste tiårsperioden trolig ikke vil forringe vannmiljøet i Hallingdalselva selv med 90 % fosforrenseeffekt. Når vi likevel har satt fosforrensekravet til 93 %, er det fordi vi mener et slikt krav inntil videre er nødvendig for å bidra til at et godt vannmiljø regionalt blir opprettholdt, og at samlet belastning på Hallingdalselva og videre nedstrøms til Drammensfjorden fra utslipp av kommunalt avløpsvann ikke skal bli for stor, jamfør naturmangfoldloven 9. Vi mener videre at de positive virkningene rensekravet vil ha forsvarer de ekstra kostnadene som det strengere rensekravet eventuelt medfører. Per i dag har for øvrig alle andre avløpsanlegg i Buskerud større enn pe med utslipp til ferskvann også strengere fosforrensekrav enn minstekravet i forurensningsforskriften enten 93 % eller 95 %, og slik har det vært siden Unntaket er Noresund avløpsanlegg, som har krav til 90 % renseeffekt, fordi kommunen er i en prosess med å bestemme fremtidig renseløsning. 1 Direktoratsgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 2 Forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

4 Side 4 av 8 For øvrig er det slik at det i perioden 2014 til 2016 er intensivert resipientovervåking ved de større avløpsanleggene i Buskerud. Når resultatene av denne overvåkingen er klar, har Fylkesmannen planer om å gjøre en helhetsvurdering av påvirkningen utslipp fra større avløpsanlegg har på ferskvannsresipienter i Buskerud. I den forbindelse vil vi bestemme om det er nødvendig å opprettholde krav om strengere renseeffekt enn 90 %. Men inntil vi har informasjon fra resipientovervåkingen i 2014 til 2016, opprettholder vi de strengere rensekravene. Nitrogen Nitrogenkonsentrasjon i vann inngår i vurdering og fastsetting av økologisk tilstand med hensyn på eutrofiering. Men i Hallingdalselva ved Sundre avløpsanlegg er fosfor høyst trolig begrensende næringssalt for primærproduksjon. Det, sett i sammenheng med den forventede økningen i nitrogenkonsentrasjonen i elvevannet som følge av økt utslipp fra Sundre avløpsanlegg, gjør at vi mener det er liten fare for at elva ikke skal tåle det økte nitrogenutslippet fra Sundre avløpsanlegg. Organisk stoff Sundre avløpsanlegg har til nå ikke hatt krav om rensing av organisk stoff (sekundærrensekravet, se definisjon i forurensningsforskriften 14-2). Ifølge forurensningsforskriften 14-6 skal kommunalt avløpsvann fra eksisterende avløpsanlegg som endres vesentlig gjennomgå sekundærrensing. Kravet gjelder anlegg i følsomt område, og Sundre avløpsanlegg ligger i følsomt område, jamfør forurensningsforskriften kapittel 11 vedlegg 1. Som vesentlig endring regnes blant annet bygging av nytt anlegg. Sundre avløpsanlegg er med bygging av nytt renseanlegg vesentlig endret, og sekundærrensekravet gjelder derfor for anlegget. Utslippssøknaden dokumenterer at Hallingdalselva vil tåle utslippet av organisk stoff fra Sundre avløpsanlegg med god margin uten at tilstanden blir forringet. Vi mener derfor at minstekravet i forurensningsforskriften kapittel 14 om rensing av organisk stoff er tilstrekkelig for å sikre at konsentrasjonen av organisk stoff i vassdraget vil være tilfredsstillende fremover. Brukerinteresser, og mikrobiell forurensning Hallingdalselva nedstrøms Sundre avløpsanlegg har ifølge utslippssøknaden brukerinteresser i form av drikkevann, bading og rekreasjon, fiske og jordvanning. Ut fra vurderingene i søknaden, mener vi det er trolig at elva vil fortsette å ha god økologisk tilstand med hensyn på mikrobiell forurensning med den planlagte utslippsøkningen fra avløpsanlegget. Vi forventer derfor at den planlagte utslippsøkningen ikke vil ha negative konsekvenser for brukerinteresser i vassdraget. Ål kommunes resipientovervåking ved Sundre avløpsanlegg fremover vil dokumentere om dette stemmer. Krav om maksimalt tap fra avløpsnettet Selv relativt små utslipp av urenset avløpsvann fra større avløpsanlegg sine avløpsnett kan medføre en betydelig økning i totalutslippet av fosfor og organisk stoff. For eksempel vil 1 % økning i utslipp av urenset avløpsvann fra et avløpsanlegg med krav til 93 % rensing av fosfor kunne bety nesten 10 % økning i totalutslippet av fosfor. I tillegg kan lekkasjer/overløp fra

5 Side 5 av 8 avløpsnettet ramme svake vannresipienter. Vi stiller derfor krav til at tap av fosfor fra avløpsnettet skal være maks 1 % per år. Dette kravet er relativt strengt sammenlignet med tilsvarende krav andre avløpsanlegg forvaltet av Fylkesmannen i Buskerud har. Men kravet er en videreføring av krav i den eksisterende utslippstillatelsen til Sundre avløpsanlegg. Dessuten er vi kjent med at Ål kommune for Sundre avløpsanlegg har oppnådd å ha betydelig lavere fosfortap fra avløpsnettet enn 1 % de siste årene. For øvrig gjenspeiler kravet de forventninger forurensningsmyndighetene har til et moderne avløpsanlegg med velfungerende avløpsnett. Om naturmangfold og naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, jamfør naturmangfoldloven 7. Vi mener at den kunnskapen vi har om naturmangfoldet i Hallingdalselva ved Sundre avløpsanlegg, og kunnskapen vi har om forventet virkning av det planlagte utslippet fra Sundre avløpsanlegg, er tilstrekkelig til å vurdere virkningen det omsøkte tiltaket vil ha på naturmangfoldet i området. Vi mener også at vi vet nok i denne saken til at vi kan tillegge føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 liten vekt. Kunnskapsgrunnlaget og vurderingene er gjengitt ovenfor. Naturmangfoldloven 11 handler om at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre uakseptabel skade på naturmangfoldet, mens 12 handler om å ta i bruk beste tilgjengelige teknikk for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. Ål kommune er ansvarlig for å dekke alle kostnadene knyttet til overholdelse av utslippstillatelsen etter forurensningsloven for Sundre avløpsanlegg, inkludert utslippsreduserende tiltak og utslippskontroll. Videre er vi av den oppfatning at de utslippsreduserende tiltakene virksomheten vil ta i bruk, er i samsvar med beste tilgjengelige teknikk for utslipp fra denne typen virksomhet. Vi mener derfor at bestemmelsene i naturmangfoldloven 11 og 12 vil bli etterlevd ved Sundre avløpsanlegg, så lenge virksomheten oppfyller vilkårene i utslippstillatelsen. Merk: Vurderingene i dette vedtaket gjelder virkning av utslipp fra anlegget. Andre virkninger som dette anlegget kan ha på naturmangfoldet, for eksempel fysiske inngrep i forbindelse med legging av avløpsledninger, er ikke vurdert her. Lukt og støy Utslippstillatelsens vilkår for lukt og støy er standardvilkår som gjelder for en rekke ulike typer virksomheter i Norge, fastsatt enten i utslippstillatelser eller i kapitler i forurensningsforskriften. Fylkesmannen forventer at Sundre avløpsanlegg blir drevet slik at disse vilkårene blir overholdt, slik at nabolaget til avløpsanlegget ikke blir belastet med mer sjenerende lukt og støy enn det som av forurensningsmyndighetene er ansett for å være akseptabelt fra denne typen virksomhet. Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1.

6 Side 6 av 8 Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for kontroll. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra Sundre avløpsanlegg er lite til moderat, og at vannresipienten er svak til middels. Vi plasserer derfor avløpsanlegget i risikoklasse 3. Konklusjon Fylkesmannen mener at forurensningsfaren ved Sundre avløpsanlegg hovedsakelig i form av utslipp av fosfor, organisk stoff og tarmbakterier til vann, men også i form av lukt og støy til omgivelsene er akseptabel sett i sammenheng med samfunnsnytten som avløpsanlegget har. Vi mener videre at driften av anlegget ikke vil komme i konflikt med vannforskriftens føringer for vannkvalitet, eller naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Vi forutsetter da at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Fylkesmannen gir på bakgrunn av dette Ål kommune revidert utslippstillatelse for Sundre avløpsanlegg. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Ål kommune tillatelse til utslipp av avløpsvann fra Sundre avløpsanlegg. 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. 3. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11, jamfør 16 og forurensningsforskriften 14-3, 14-4 og 14-6.

7 Vedtak om gebyr Side 7 av 8 Vi viser til varsel om vedtak om gebyr i e-post av 28. november Fylkesmannen fatter på bakgrunn av varselet følgende vedtak: Ål kommune skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jamfør Faktura er sendt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Kunngjøring Vi vil kunngjøre vedtaket i Hallingdølen og på Fylkesmannens nettsted Kommunen skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Tidsfrister Tema Vilkår i Tidsfrist tillatelsen Etablering av energistyringssystem juni 2015 Med hilsen Anders J. Horgen kst. avdelingsdirektør Håkon Dalen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Vedlegg Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avløpsvann fra Sundre avløpsanlegg, 15 s.

8 Side 8 av 8 Kopi til: E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo (energi@e-co.no) Gol kommune Gamlevegen Gol (postmottak@gol.kommune.no) Mattilsynet, Distriktskontoret Felles postmottak, postboks Brumunddal Hallingdal (postmottak@mattilsynet.no) Naturvernforbundet i Buskerud (pedroklu@online.no) v/fylkessekretær Per Øystein Klunderud Nes kommune 3540 Nesbyen (postmottak@nes-bu.kommune.no) Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Ål lokallag (njff@njff.org) Prosjektleder for vannområdene (Ellen-Margrethe.Stabursvik@hallingnett.no) Hallingdal og Valdres Vannregionmyndighet for Vest- (postmottak@bfk.no) Viken vannregion v/buskerud fylkeskommune Ål Elvefiskelag (jens.romslo@hti.no)

9 Tillatelse Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avløpsvann fra Sundre avløpsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11, jamfør 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 24. oktober 2013, og opplysninger fremkommet under behandling av søknaden. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 14. Denne tillatelsen erstatter alle tidligere tillatelser etter forurensningsloven gitt for Sundre avløpsanlegg av Fylkesmannen. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Virksomhetsdata Virksomhetens navn Sundre avløpsanlegg v/ål kommune Beliggenhet/gateadresse Sundre Postadresse Torget 1, 3570 Ål Kommune og fylke 0619 Ål, Buskerud Org. nummer Gårds- og bruksnummer 619/109/2/2/0 NACE-kode og bransje Oppsamling og behandling av avløpsvann Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Saksnummer ephorte Anleggsnummer Risikoklasse T 12/ Tillatelse gitt: 19. februar 2015 Endringsnummer: - Sist endret: - Anders J. Horgen kst. avdelingsdirektør Håkon Dalen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten underskrift 1 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

10 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1. Rammer Omfang Miljømål Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Vilkår for plassering og drift Avløpsnett, tilknytning og overvann Avløpsnett Tilknytning Påslipp fra næringsvirksomheter Overvann Utslipp til vann Rensekrav Tap fra avløpsnettet Utslippssted for renset avløpsvann Utslipp til luft Støy Grunnforurensning og forurensede sedimenter Kjemikalier Energi Energistyringssystem Utnyttelse av overskuddsenergi Avfall Generelle krav Avløpsslam, ristgods og sandfangslam Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Utslippskontroll og rapportering Kontroll av utslipp fra renseanlegget Vurdering av analyseresultater Kontroll av tap fra avløpsnettet Overvåking av resipienten Intern årsrapport Lagring av data fra utslippskontrollen Rapportering til KOSTRA og til Fylkesmannen Ansvarsforhold Eierskifte Nedleggelse Tilsyn... 14

11 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av Rammer 1.1 Omfang Tillatelsen gjelder utslipp av kommunalt avløpsvann fra Sundre renseanlegg, og alt avløpsnett eid av Ål kommune og som er tilknyttet dette renseanlegget, heretter betegnet Sundre avløpsanlegg. Tillatelsen omfatter kommunalt avløpsvann fra Sundre og Kleivi tettbebyggelser, slik som vist i utslippssøknaden av 24. oktober 2013 (tilsvarer alternativ 1). Tillatelsen omfatter en tilførsel av avløpsvann til anlegget, og utslipp av fosfor til overflatevann, som følger 2 : Tilførsel (pe, gjennomsnitt over året) Tilførsel av fosfor (kg/år) Tillatt utslipp fra avløpsnettet (kg fosfor/år) Tillatt restutslipp fra renseanlegget (kg fosfor/år) Sum tillatt utslipp fra avløpsanlegget (kg fosfor/år) Fra tilført avløpsvann Fra tilført septikslam Totalt for Sundre avløpsanlegg Største ukentlige mengde avløpsvann og septikslam til anlegget tilsvarer ca pe. Det er dette som er anleggsstørrelsen, beregnet etter forurensningsforskriften 11-3 m). Tillatelsen forutsetter at Sundre avløpsanlegg er bygget og blir drevet slik som beskrevet i utslippssøknaden. Hvis Ål kommune ønsker å øke tilførselen av avløpsvann til eller utslipp av fosfor fra Sundre avløpsanlegg ut over det som står i avsnittet ovenfor, skal kommunen i forkant av økningen ha søkt om, og fått, endret utslippstillatelse. Kommunen skal også søke om endring av tillatelsen ved planer om vesentlige endringer ved avløpsanlegget 3, inkludert utskifting av utstyr. Dette gjelder selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført. Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive virksomheten i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende forurensningsregelverket. 1.2 Miljømål Formålet med tillatelsen er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann, for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i berørte vannforekomster. Dette innebærer krav om tilfredsstillende oppsamling, transport og rensing av avløpsvann, herunder tiltak for å hindre forurensning fra overløpsutslipp og lekkasjer fra ledningsnett. I tillegg er det satt krav til kontroll på tilførsler av overvann gjennom oversikt over inn- og utlekking til avløpsnettet. 2 pe er personekvivalent, slik som definert i forurensningsforskriften 11-3 m). Grunnlag for beregning av tillatt utslipp av fosfor er tilførsel av 1,8 g fosfor/pe døgn til avløp, inntil 1 % tap av fosfor fra avløpsnettet (avsnitt 5.2 nedenfor) og 93 % gjennomsnittlig renseeffekt (avsnitt 5.1). 3 Hva som menes med vesentlige endringer er beskrevet i Miljødirektoratets kommentarer til forurensingsforskriften kapittel 14. Se regelverk.

12 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer, skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren. 2.4 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 4. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert Risikovurdering og forebyggende tiltak Ål kommune skal få vurdert om aktivitetene ved Sundre avløpsanlegg kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre. Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette 4 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften)

13 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av 15 risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. 3. Vilkår for plassering og drift Ål kommune plikter gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak å sørge for at driften av avløpsanlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Avløpsanlegget (avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning) skal utformes og vedlikeholdes slik at anlegget fungerer etter sin hensikt. System/rutiner for vedlikehold av anlegget skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften 5 punkt 7. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Gjennomført og planlagt utbygging av avløpsanlegg for transport og behandling av kommunalt avløp skal beskrives i kommunal avløpsplan (hovedplan avløp og vannmiljø, saneringsplan eller tilsvarende). Det skal tas høyde for mulige klimaendringer ved dimensjonering og utforming av avløpsanlegget (se veiledning 2317/2007 fra Miljødirektoratet om klimatilpasninger og mulige tiltak i avløpsanlegg). Avløpsanlegget skal utformes slik at det går an å måle og ta representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst. 4. Avløpsnett, tilknytning og overvann 4.1 Avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: a) avløpsvannets mengde og egenskaper b) forebygging av lekkasjer c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp Ål kommune skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet.

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av Tilknytning Tilknytning til kommunalt avløpsnett innenfor det som kommunen har definert som rensedistrikt bør være 100 %. Utslipp av kommunalt avløpsvann som midlertidig ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett skal gjennomgå tilsvarende rensing som ved kommunale anlegg. 4.3 Påslipp fra næringsvirksomheter Påslipp av prosessvann fra næringsvirksomhet til kommunalt nett skal skje på en slik måte at krav til utslipp fra ledningsnett og renseanlegg overholdes. Kommunen kan gi nærmere bestemmelser om behandling av og krav til påslipp i henhold til forurensningsforskriftens 15A-4. Det vil si at kommunen kan stille krav for å beskytte ledningsnett, renseanlegg, slam og arbeidsmiljø. 4.4 Overvann Overvann bør separeres fra sanitært avløpsvann for å redusere utslipp fra avløpsanlegget. Tiltaksplaner skal beskrive status og ambisjoner som skal sikre at overvannsmengder i avløpsnettet til Sundre avløpsanlegg blir så små som praktisk mulig. Kommunen skal ha oversikt over inn- og utlekking av overvann til og fra avløpsnettet. Videre skal kommunen til enhver tid ha en plan som viser hvordan overvann påvirker avløpsnettet i ulike avrenningssituasjoner, og hvilke tiltak som skal settes i verk for å redusere tilførsler av overvann til avløpsnettet. 5. Utslipp til vann 5.1 Rensekrav Sundre avløpsanlegg har følgende krav til rensing av avløpsvann: Parameter Krav Fosfor (Tot-P) Årlig middelverdi for renseeffekt skal være minst 93 %. Biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) Kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ) Renseeffekten skal være minst 70 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 25 mg O 2 /l. * Renseeffekten skal være minst 75 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 125 mg O 2 /l. * * Se utdypende forklaring under punkt 13.2 Vurdering av analyseresultater.

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av Tap fra avløpsnettet Maksimalt tillatt tap av fosfor (fra overløp og/eller utlekking) fra den delen av avløpsnettet til Sundre avløpsanlegg som er eid av Ål kommune, er 1 % per år. Tap fra avløpsnettet til andre resipienter enn til anleggets hovedresipient, skal likevel ikke føre til at økologisk eller kjemisk tilstand 5 i disse resipientene blir endret, eller føre til akutt forurensning 6. Tap fra avløpsnettet skal heller ikke føre til forsøpling. Vi viser for øvrig til punkt 13.3, og til kapittel Utslippssted for renset avløpsvann Renset avløpsvann skal føres ut i Hallingdalselva rett nedstrøms renseanlegget, på et sted med gode strømforhold, og slik at en hurtig innblanding av avløpsvannet i elvevannet blir sikret. Utløpet skal være under laveste vannstand i elva. 6. Utslipp til luft Lukt og diffuse utslipp til luft som kan medføre skade eller ulempe for nærområdet, skal begrenses mest mulig. Aktuelle kilder til slike utslipp kan være pumpestasjoner, kummer, renseanlegg og utearealer, for eksempel lagerområder for slam. Utslipp fra Ål avløpsanlegg skal ikke belaste omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. med mer enn 1 oue/m 3, angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil 7. Berørte naboer skal varsles ved fare for luktulemper som følge av unormale driftssituasjoner. Klager på lukt skal registreres og avvikshåndteres i samsvar med internkontrollforskriften, jamfør punkt Luktgrensene gjelder ikke for bebyggelse som blir etablert etter at denne utslippstillatelsen har trådt i kraft. 7. Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredafredag Kveld mandag- Lørdag Søndager og Natt (kl. 23- Natt (kl. 23- (kl ) helligdager 07) 07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer i 5 Jamfør vannforskriften 4. 6 Jamfør forurensningsloven kapittel 6. 7 oue er forkortelse for europeisk luktenhet, definert av den europeiske komiteen for standardisering (CEN). oue er angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil. Det betyr at frekvensen av merkbar/mulig plagsom lukt ikke skal overstige 1 % av timene i en måned, eller ca. 7 timer per måned. Se for øvrig veileder TA 3019 fra Miljødirektoratet, om regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven (

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av 15 gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time. L evening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFmax er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen "highly impulsive sound" som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdiene som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra anleggets ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. 8. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, og vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Forurensningsmyndigheten skal varsles hvis det er grunn til å anta at tiltak vil være nødvendig. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter trenger tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra kommunen 8 /Fylkesmannen. 9. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jamfør også punkt 2.4 om internkontroll. 8 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

17 Tillatelse etter forurensningsloven Side 9 av 15 Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon/erstatning av kjemikalier 9. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket Energi 10.1 Energistyringssystem Virksomheten skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv drift av anlegget 11. Energistyringssystemet skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og inngå i virksomhetens internkontroll, jamfør punkt 2.4. Energistyringssystemet skal være etablert innen 1. juni Utnyttelse av overskuddsenergi Virksomheten skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Virksomheten skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig. 11. Avfall 11.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 12. Kommunen skal være særlig oppmerksom på å identifisere ulike typer farlig avfall, og oppbevare, deklarere og levere det farlige avfallet i samsvar med bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 11. Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon 9 Jamfør produktkontrolloven av nr. 79 3a 10 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Jamfør forurensningsloven Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr. 930

18 Tillatelse etter forurensningsloven Side 10 av 15 internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen Avløpsslam, ristgods og sandfangslam Avløpsslam, ristgods og sandfangslam skal leveres til behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven til mottak av slikt avfall. Kommunen plikter å sørge for at alt avløpsslam som skal brukes til gjødsel eller jordforbedring håndteres i overensstemmelse med forskrift om organisk gjødsel. Ved prøvetaking av slammet skal anerkjente metoder for å oppnå representative prøver benyttes. Innholdet av miljøgifter i avløpsvann og slam skal begrenses så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Kommunen skal ha etablert og iverksatt et system for informasjon og kildesporing som sikrer at tilførsler fra potensielle punktkilder holdes på et minimum. Fylkesmannen kan pålegge kommunen å delta i kartlegging for å dokumentere nivåer av miljøgifter i slam. Sammendrag av prøvetaking og analyser inkludert vurdering av resultatene med konklusjoner skal inngå i årsrapportene for renseanlegget. 12. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 12.1 Etablering av beredskap Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer, jamfør punkt Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift 13. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 13. Utslippskontroll og rapportering 13.1 Kontroll av utslipp fra renseanlegget Virksomheten skal sørge for at det tas prøver av innløpsvann og av renset avløpsvann ved renseanlegget. Under prøvetaking skal vannføringen til anlegget måles med en usikkerhet på maksimalt 10 % og registreres. Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans. 13 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269

19 Tillatelse etter forurensningsloven Side 11 av 15 Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Med representative prøver mener vi blant annet at prøvene skal tas slik at de gir et bilde av driften gjennom hele året, og inkludere perioder med høy belastning, normal belastning og lav belastning, i den grad belastningen på anlegget varierer nevneverdig. Prøvetakingstidspunkt skal være i samsvar med en tidsplan oppsatt på forhånd. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis. Vannprøver fra anlegget skal analyseres for BOF 5, KOF Cr og Tot-P. Det skal tas døgnblandprøve når prøvene skal analyseres for BOF 5 eller KOF Cr. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøve når prøvene skal analyseres for Tot-P. Det skal minst tas 12 prøver per år. Hvis prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11 vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i forurensningsforskriftens kapittel 11 vedlegg 2 punkt 2.2 benyttes. Fylkesmannen kan fastsette at Ål kommune kan analysere på andre parametere enn BOF 5 og KOF Cr hvis det er påvist en høy statistisk korrelasjon mellom ønsket parameter og parameteren utslippskontrollen ønskes basert på. Ål kommunes rapportering skal likevel være basert på parameterne BOF 5 og KOF Cr Vurdering av analyseresultater Rensegraden for fosfor skal være basert på årlig middelverdi, beregnet som et gjennomsnitt av enkeltverdier. Krav til rensing av organisk stoff, målt som biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) og kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ), omtales i regelverket som sekundærrensekravet. Ved bestemmelse av om sekundærrensekravet er overholdt skal følgende legges til grunn: a) Et visst antall prøver kan være under renseeffektkravet eller over konsentrasjonskravet. Per i dag er antallet gitt i forurensningsforskriften b) Konsentrasjonskravet eller renseeffektkravet må være oppfylt både for BOF 5 og KOF Cr, jamfør forurensningsforskriften 14-2 b). c) For at konsentrasjonskravet for BOF 5 og KOF Cr skal være overholdt, skal den høyeste analyseverdien som er basert på prøvetaking under normale driftsforhold ikke overskride konsentrasjonskravet med 100 %. Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier hvis disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør. Se informasjonsark TA 2220/2007 fra Miljødirektoratet om annullering av avløpsprøver på kommunale renseanlegg.

20 Tillatelse etter forurensningsloven Side 12 av Kontroll av tap fra avløpsnettet Ål kommune skal ha en samlet oversikt over alle utslipp fra Sundre avløpsanlegg til berørte resipienter, herunder utslipp fra renseanlegg, overløp, nødoverløp, lekkasjer av betydning, og andre direkteutslipp. Kommunen skal registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp. Kommunen skal dokumentere årlig tap av fosfor fra avløpsnettet, på grunnlag av målinger eller beregninger. Metoder for dokumentasjon av tap fra avløpsnettet er blant annet beskrevet i rapport 99/1999 fra NORVAR (Norsk Vann). Det kan, ut fra et faglig begrunnet skjønn, gjøres fradrag i utslippet til resipient på grunn av tilbakeholdelse i grunnen Overvåking av resipienten Ål kommune skal sørge for at vannmiljøet i Hallingdalselva ved Sundre renseanlegg blir overvåket. I tillegg skal kommunen sørge for at lokale effekter av eventuelle andre utslipp fra avløpsanlegget, for eksempel utslipp fra nødoverløp, blir overvåket. Resultatene fra resipientovervåkingen skal kunne brukes til å vurdere hvordan utslippet fra avløpsanlegget påvirker økologisk tilstand i Hallingdalselva med hensyn på overgjødsling (eutrofiering), belastning med organisk stoff, partikkelforurensning og mikrobiell forurensning. Resultatene skal også kunne brukes for å avgjøre om den økologiske tilstanden i Hallingdalselva ved utslippspunktet er i samsvar med aktuelle vannmiljømål. Kommunen skal få gjennomført et program for overvåking. Overvåkingsprogrammet skal som et minimum omfatte parametere, kvantifiseringsgrenser, prøvetakingsfrekvens, tidspunkt for prøvetaking og prøvetakingssted som angitt i tabell 1 og 2 i brev fra Fylkesmannen til Ål kommune av 2. mai 2013 (referanse 13/839). Videre skal uttak, håndtering, lagring, forsendelse og analyse av prøver i forbindelse med resipientovervåkingen utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes hvis det kan dokumenteres at metoden gir minst samme nøyaktighet som NS. Aktiviteter i forbindelse med resipientovervåkingen skal være kvalitetssikret, det vil si dokumenterte og etterprøvbare. Det skal brukes akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne, hvis aktuelle akkrediterte laboratorier/tjenester finnes i Norge. Prøvetakingsstedet/-stedene skal være valgt i samsvar med gjeldende retningslinjer. I overvåkingsprogrammet skal valget av prøvetakingssted/-steder være begrunnet, og prøvetakingsstedet/-stedene være stedfestet med sjusifrede UTM 32, Euref 89-koordinater. Ål kommune har i e-post av 20. januar 2014 sendt Fylkesmannen et overvåkingsprogram for Hallingdalselva ved Sundre renseanlegg. Kommunen plikter innen utgangen av februar året etter utslippsåret å få sammenstilt resultatene fra resipientovervåkingen for foregående år, og få vurdert hvordan tilstanden i resipienten er sett i sammenheng med lokale og nasjonale vannmiljømål. Denne vurderingen skal være skriftlig dokumentert.

21 Tillatelse etter forurensningsloven Side 13 av Intern årsrapport Kommunen skal få utarbeidet korte årsrapporter delt inn i henholdsvis avløpsnett, renseanlegg, slamhåndtering og overvåking, og i rapportene legge vekt på overordnede kvalitative vurderinger. Følgende skal rapporteres: renseresultater for fosfor og organisk stoff, % tap av fosfor fra avløpsnettet, årlig mengde fosforutslipp fra renseanlegg og avløpsnett, og vurdering av om utslippstillatelsens rammer, rensekrav og krav til tap fra avløpsnettet er overholdt hvordan dagens avløpsnett, og planlagt oppgradering av avløpsnettet, vil medføre at fastsatte krav og delmål etterkommes hvordan avløpsnettet fungerer, inkludert driftstid eller mengder avlastet for overløp og beregning av innlekking og utlekking omfanget av tiltak for å redusere tilførsler av overvann, herunder forventet og registrert effekt av tiltakene, inkludert større separeringstiltak hvordan renseanlegget fungerer, og årsaker til eventuelle overskridelser av tillatelsen. Videre skal trender for rensing, driftsstabilitet og fremtidig rensekapasitet beskrives status for risikovurderinger og oppfølging av risikovurderinger Data som rapporteres til Kostra eller Vannmiljø er det ikke nødvendig å repetere i årsrapporten, ut over hva kommunen selv finner hensiktsmessig og naturlig for å underbygge konklusjoner Lagring av data fra utslippskontrollen Kommunen skal ta vare på data fra utslippskontrollen, årsrapportene og alle prøveresultater og annen dokumentasjon fra resipientovervåkingen. Opplysningene skal lagres i minst fem år, og de skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten, jamfør forurensningsloven Rapportering til KOSTRA og til Fylkesmannen 1) Kommunen skal innen 15. februar året etter utslippsåret rapportere data til Kostra. Opplysningene som blir rapportert skal tilsvare opplysningene som kreves i relevante KOSTRA-skjema. 2) Kommunen skal innen 15. februar året etter utslippsåret rapportere resultatene fra resipientovervåkingen. Rapporteringen skal sendes Fylkesmannen elektronisk, til postmottak@fmbu.no. Resultatene skal rapporteres på en slik form at Fylkesmannen skal kunne importere dem direkte til databasen Vannmiljø ( (se mal på Rapporteringen skal i tillegg inkludere vurderingen av hvordan tilstanden i resipienten er sett i sammenheng med lokale og nasjonale vannmiljømål. Kommunen skal i forbindelse med rapporteringen av utslippsdata angi og kommentere: