Yrke og arbeidsforhold i HUNT 3

Transkript

1 Siri Slåstad 1 Bjørn Hilt 1,2 Steinar Krokstad 3 Yrke og arbeidsforhold i HUNT 3 Rapport 1) Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 2) Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet 3) HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet NTNU Trondheim, september

2 Forord Etter avtale med HUNT har arbeidsmedisinsk avdeling gjennomgått data i HUNT 3 med tanke på å få et inntrykk av hva som ligger i forskningsmuligheter når det gjelder sammenheng mellom yrke og helse. Det har ikke ligget innenfor rammen av prosjektet å se på spesifikke eksponeringer eller yrkesgrupper, men derimot å få et overordnet bilde av hva yrkesklassifiseringen i HUNT 3 kan brukes til. Rapporten er en oppsummering av denne gjennomgangen og vil kunne være til nytte i eventuell videre planlegging av prosjekter som har med yrke, arbeidsforhold og helse å gjøre. Rapporten tenkes brukt internt for HUNT og arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital. Vi vil rette en takk til Statoil som finansierte yrkesklassifiseringen i etterkant av HUNT 3. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn: Problemstilling: Forkortelser: Metode: Variabler vi har bestilt og har tilgjengelig for analyser Statistikk Resultater Hvor mange er yrkesklassifisert? Gruppering av yrker Yrkesaktivitet hos de som ikke er yrkesklassifisert STYRK-grupper og arbeidsforhold Yrkesgrupper og arbeidsforhold Helseattest for arbeid offshore? Diskusjon Konklusjon Litteratur Appendix A: Yrkeskoder i STYRK, klassifisert etter kjønn Appendix B: Yrkeskoder i STYRK, klassifisert etter bransje Appendix C: Yrkeskoder i bransje 6 "Helse og sosial" Appendix D: Yrkeskoder i bransje 12, Offentlig forvaltning Appendix E: Yrkeskoder i bransje 15, Undervisning Appendix F: Yrkeskoder i STYRK-gruppene Appendix G: Yrker hos de som har offshore helseattest

4 1. Bakgrunn: Det er skrevet en del, også i Norge, om arbeidsmiljøets innvirkning på helsen(1-4), men mye er fortsatt ikke dokumentert. Mye av den kunnskap som finnes stammer fra utenlandske undersøkelser(5-6). Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har kartlagt en rekke faktorer vedrørende helse, og mange av disse faktorene kan følges gjennom alle de tre HUNTundersøkelsene. Deltakelsen i de tre undersøkelsene har også vært svært god og representativ. Muligheten for å knytte helse opp mot faktorer i arbeidsmiljøet er derfor unik. I HUNT 3 er det også foretatt en yrkesklassifisering. HUNT og arbeidsmedisinsk avdeling har derfor hatt en felles interesse i å få kartlagt hvilke forskningsmuligheter dette gir. 2. Problemstilling: Nytt for HUNT 3 er at undersøkelsen inneholder data om yrke og arbeidsplass. I HUNT 3 er det stilt en rekke spørsmål om type arbeid, arbeidsforhold, eksponeringer og helseplager knyttet til arbeidsmiljø. Dette er vektlagt i større grad enn i HUNT 1 og 2, selv om det også i disse undersøkelsene finnes noen arbeidsmiljøspørsmål. I etterkant av HUNT 3 har Statistisk Sentralbyrå ut fra opplysningene i om yrke og arbeid foretatt en yrkesklassifisering. Vi antar derfor at dette store datamaterialet vil gi mulighet til å få belyst forhold rundt yrke, eksponering og helse. Det faktum at helsedata på deltakere også kan spores tilbake til HUNT 1 og 2 gjør problemstillingen ytterligere interessant. Hensikten med dette prosjektet har derfor vært å gi en beskrivelse av data knyttet til yrke og arbeidsforhold i HUNT 3 og vurdere nytteverdien av å knytte disse opp mot variabler som kjønn, alder, helseopplysninger, for å avdekke grunnlag og muligheter for videre forskning på data i HUNT relatert til yrke. 3. Forkortelser: HUNT: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag SSB: Statistisk Sentralbyrå SPSS: Statistical Package for the Social Sciences STYRK: Standard for yrkesklassifisering NOA: Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse LKU: Levekårsundersøkelsen 4

5 4. Metode: Vi har valgt å se på variablene som gjelder arbeidsforhold og arbeidsrelatert helse opp mot yrkesklassifisering. 4.1 Variabler vi har bestilt og har tilgjengelig for analyser. I det følgende er de variablene vi har bestilt listet opp i den rekkefølge de finnes i datamaterialet: 1. Kjønn 2. Er du yrkesaktiv? 3. Hvis du har deltidsstilling; hvor stor stillingsandel har du? 4. Hvor mange timer jobber du vanligvis per uke? 5. Hvor mange timer jobber du vanligvis per uke? 6. Har du tidligere hatt inntektsgivende arbeid? 7. Hvis > 70 år eller ikke yrkesaktiv; I hvilket år hadde du sist betalt arbeid? 8. Bor eller arbeider du på gårdsbruk? 9. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk, brukes det sprøytemidler på gårdsbruket? 10. Har du selv de siste 10 år utført slik sprøyting? 11. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; er det dyrket potet på bruket? 12. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det dyrket potet på bruket? 13. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; er det sprøytet med soppmidlet Mankozeb på bruket? 14. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det sprøytet med Mankozeb? 15. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; er det sprøytet med andre soppmidler enn Mankozeb? 16. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det sprøytet med andre soppmidler? 17. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; er det sprøytet med Roundup? 18. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det sprøytet med Roundup? 19. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det sprøytet med andre ugressmidler? 20. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det sprøytet med andre ugrasmidler? 21. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; er det sprøytet med stråforkortere/vekstregulerende stoffer? 22. Hvis du bor eller arbeider på gårdsbruk; hvor mange av de siste 10 år er det sprøytet med stråforkortere/vekstregulerende stoffer? 23. Har du i løpet av de siste 12 måneder hatt sykefravær? 24. Hvis du har hatt sykefravær siste 12 måneder, hvor lenge til sammen? 25. Hvis du har hatt sykefravær siste 12 måneder, har du hatt egenmelding? 26. Hvis du har hatt sykefravær siste 12 måneder, har du hatt sykmelding fra lege? 27. Har du skiftarbeid, nattarbeid eller går du vakter? 5

6 28. Har du helseattest for offshore? 29. Er du lønnsmottaker eller selvstedig næringsdrivende? 30. Har du noen gang fått luftveisplager (hoste, oppspytt, tung pust eller pipelyder) i forb. med arbeidet ditt? 31. Er du student? 32. Er du hjemmearbeidende (husmor/far)? 33. Kan du kort beskrive dine arbeidsoppgaver i hovedyrket? 34. Arbeider du i en fulltidsstilling eller deltidsstilling i yrket ditt? 35. Arbeider du vanligvis mer enn 40 timer i uka? 36. Er du i arbeid utsatt for tunge løft? 37. Er du i arbeid utsatt for støy? 38. Er du i arbeid utsatt for støv og røyk som f.eks. steinstøv, sveiserøyk og lignende? 39. Er du i arbeid utsatt for skadelige gasser? 40. Er du i arbeid utsatt for løsemidler? 41. Bransje- klassifisert etter SSB 42. Yrke - klassifisert etter SSB 43. Alder ved fremmøte 44. Hvis du er i lønnet eller ulønnet arbeid, har du for det meste stillesittende arbeid (f.eks. skrivebordsarbeid, montering)? 45. Hvis du er i lønnet eller ulønnet arbeid, har du arbeid som krever at du går mye (f.eks. ekspeditørarbeid, lett industriarbeid, undervisning)? 46. Hvis du er i lønnet eller ulønnet arbeid, har du arbeid hvor du går og løfter mye (f.eks. postbud, pleier, bygningsarbeid)? 47. Hvis du er i lønnet eller ulønnet arbeid, er det tungt kroppsarbeid (f.eks. skogsarbeid, tungt jordbruksarbeid, tungt bygningsarbeid)? 48. Hvor lang tid bruker du til sammen daglig foran dataskjermen på arbeid? 49. Det er et godt samhold på arbeidsplassen 50. Mine kollegaer stiller opp for meg (gir meg støtte) 51. Jeg trives god med mine arbeidskamerater 52. Er du blitt mobbet/trakassert på din arbeidsplass? 53. Krever arbeidet ditt at du må arbeide veldig hurtig? 54. Krever arbeidet ditt at du må arbeide svært hardt? 55. Krever arbeidet ditt for stor arbeidsinnsats? 56. Krever arbeidet ditt oppfinnsomhet? 57. Har du mulighet til selv å bestemme hvordan arbeidet skal utføres? 58. Har du mulighet til selv å bestemme hva som skal gjøres i arbeidet ditt? 59. Er arbeidet ditt så fysisk anstrengende at du ofte er sliten i kroppen etter en arbeidsdag? 60. Krever arbeidet ditt så mye konsentrasjon og oppmerksomhet at du ofte føler deg utslitt etter en arbeidsdag? 61. Hvordan trives du alt i alt med arbeidet ditt? 62. Har du hatt problemer på arbeidsplassen eller der du utdanner deg de siste 10 år? 4.2 Statistikk Det er i forbindelse med denne rapporten brukt enkle beskrivende analyser med statistikkprogrammet SPSS. 6

7 5. Resultater 5.1 Hvor mange er yrkesklassifisert? SSB har foretatt en yrkesklassifisering ut fra de opplysninger som er kommer fram om arbeid, og i klassifiseringen er det brukt STYRK (standard for yrkesklassifisering)(7). Det er totalt (92.1 %) som er klassifisert og 4005 personer har det ikke vært mulig å klassifisere ut fra de opplysninger SSB har brukt. I hele materialet er det til sammen 378 ulike yrkeskoder. I disse yrkene er det et varierende antall personer, fra 1 i de minste gruppene til 3169 i den største (butikkmedarbeidere og lignende) I tabell 1-4 har vi listet opp de yrkene det er flest av: Tabell 1: Yrkeskoder med mer enn 1000 personer: Yrkeskode Yrker Antall 5221 Butikkmedarbeidere o.l Sykepleiere Grunnskolelærere Barne- og ungdomsarbeidere o.l Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Melke- og husdyrprodusenter Plante- og husdyrprodusenter (kombinasjonsbruk) Rengjøringspersonale i bedrifter o.l Annet pleie- og omsorgspersonale 1056 Tabell 2: Yrkeskoder med personer: Yrkeskode Yrker Antall 2230 Spesialsykepleiere og jordmødre Lektorer og adjunkter i videregående skole Førskolelærere Revisorer (ikke statsautoriserte) og regnskapsførere Hjemmehjelpere Elektrikere, elektronikere o.l Lastebil- og vogntogførere Vaktmestere o.l Kjøkken- og anretningsassistenter Tømrere Sekretærer Kontormedarbeidere Kokker 604 7

8 Tabell 3: Yrkeskoder med personer: Yrkeskode Yrker Antall 1227 Produksjonsdirektører innen offentlig administrasjon Produksjonsdirektører innen undervisning, helse- og 351 sosialtjenester 1314 Ledere innen varehandel mv Andre yrker innen offentlig administrasjon Sosionomer, barnevernspedagoger o.l Lagermedarbeidere og materialforvaltere Postbud og sorterere Frisører, kosmetologer o.l Vei - og anleggsarbeidere Bilmekanikere Anleggsmaskinførere 489 Tabell 4: Yrkeskoder med personer: Yrkeskode Yrker Antall 1210 Administrerende direktører Produksjonsdirektører innen olje- og gassutvinning, bergverksdrift, 178 industri, kraft -og vannforsyning 1224 Produksjonsdirektører innen varehandel, hotell- og 118 restaurantvirksomhet mv Finans-, økonomi- og administrasjonsdirektører Systemutviklere og programmerere Leger Universitets- og høyskolelektorer/-lærere Spesiallærere/spesialpedagoger Personal- og organisasjonskonsulenter Bygningsingeniører og teknikere Elektronikk- og telekommunikasjonsingeniører og teknikere Andre ingeniører og teknikere Dataingeniører og teknikere Dekksoffiserer og loser Sikkerhetsinspektører Bioingeniører og teknikere Fysioterapeuter, ergoterapeuter o.l Vernepleiere Yrkesfaglærere og faglærere i videregående skole Forsikringskonsulenter Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter Kundebehandlere (banktjenester) Funksjonærer innen administrasjon Andre lavere saksbehandlere innen offentlig administrasjon Polititjenestemenn Informasjonsmedarbeidere og journalister Økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter 203 8

9 4133 Transportfunksjonærer Resepsjonister og opplysningsmedarbeidere Hovmestere, servitører og barkeepere Tannlegesekretærer Legesekretærer Korn-, grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter Gartneriarbeidere Skogsarbeidere o.l Fiskeoppdrettere o.l Fiskere Rørleggere og VVS-montører Malere og byggtapetserere Overflatebehandlere og lakkerere Sveisere Platearbeidere Landbruks- og anleggsmaskinmekanikere Industrimekanikere Energimontører Slaktere, fiskehandlere o.l Bakere og konditorer Snekkere Operatører innen produksjon og videreforedling av trelastprodukter Operatører innen treforedlingsindustri Operatører innen farging, vasking, rensing mv. av tekstil o.l Fagarbeidere innen bearbeiding av fisk og fiskeprodukter Bil-, drosje- og varebilførere Buss- og sporvognførere Hjelpearbeidere innen industri 121 En fullstendig liste over antall personer i alle yrker, fordelt på kjønn, finnes i Appendix A. 5.2 Gruppering av yrker Som man ser av tabellen i Appendix A er deltakerne fordelt på til sammen 379 yrker, og i en del yrker er det svært få personer. Dersom man ønsker å sammenligne arbeidsmiljøfaktorers betydning i ulike yrkesgrupper, vil det måtte bli behov for å gruppere yrkene. Her har vi vurdert 2 ulike måter å gruppere yrkene på, bransjeinndeling og inndeling etter STYRK gruppe. 9

10 5.2.1 Bransjeinndeling: Bransjeinndelingen i HUNT 3 er fremkommet ved at deltakerne er plassert i bransjer i forbindelse med intervjuet som ble foretatt i forbindelse med oppmøte til prøvetaking. Man brukt standarden SN 2002 (8) med 16 bransjer: Tabell 5: Antall personer i de ulike bransjene: Bransje nr. Bransje Antall Prosent 1 Bank, forsikring, eiendom og finans (inkl. bilutleie og annen utleie, IT-tjenester, 46 0,1 kontorservice) 2 Bergverk 88 0,2 3 Bygg og anlegg ,3 4 Fiske (f.eks. fiske, fiskeoppdrett) 450 0,9 5 Handel (unntatt olje- og gassutvinning) (f.eks. alle butikker, bilforretninger/verksted) ,3 6 Helse og sosial ,0 7 Hotell og restaurant 988 1,9 8 Industri (unntatt olje- og gassutvinning) (f.eks. matvare-, tekstil-, trevare-, metall-, sagbruk, trykkeri) ,3 9 Industri/leverandør olje og gass (f.eks. bygging av oljeplattformer, handel med utstyr til oljeutvinning) 827 1,6 10 Jord- og skogbruk ,7 11 Kraft- og vannforsyning 502 1,0 12 Offentlig forvaltning og forsvaret (f.eks. kommune, fylke, politi, brannvesen, NAV) ,8 13 Olje- og gassutvinning 142 0,3 14 Transport (land, sjø, luft) ,5 15 Undervisning ,4 16 Annet (f.eks. renovasjon, presse, radio og fjernsyn, frisør, skjønnhetspleie, begravelsesbyrå) ,0 Totalt antall personer bransjeklassifisert ,4 Ikke klassifisert ,6 Total ,0 10

11 5.2.2 STYRK-inndeling Yrkesklassifiseringen fra SSB er foretatt i STYRK (standard for yrkesklassifisering)(7). STYRK deler alle yrkene inn i 10 hovedgrupper (i det videre kalt STYRK-grupper): 1. Yrkeskoder som begynner på 1 er administrative ledere og politikere 2. Yrkeskoder som begynner på 2 er akademiske yrker 3. Yrkeskoder som begynner på 3 er høyskoleyrker 4. Yrkeskoder som begynner på 4 er kontor- og kundeserviceyrker 5. Yrkeskoder som begynner på 5 er salgs-, service- og omsorgsyrker 6. Yrkeskoder som begynner på 6 er yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 7. Yrkeskoder som begynner på 7 er håndverkere o.l. 8. Yrkeskoder som begynner på 8 er prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 9. Yrkeskoder som begynner på 9 er yrker uten krav til utdanning 10. Yrkeskoder som begynner på 0 er militære yrker (ikke sivile stillinger i forsvaret) Det første sifferet sier altså hvilken yrkeskode (STYRK-gruppe) yrket hører til. Det første tallet i yrkeskoden sier også noe om kompetansenivå: STYRK-gruppe 2: kompetanse tilsvarende minst 4-års utdanning fra universitet eller høyskole. STYRK-gruppe 3: kompetanse tilsvarende 1-3 års utdanning fra universitet eller høyskole. STYRK-gruppe 4-8: kompetanse tilsvarende videregående skole, altså års skolegang. STYRK-gruppe 0, 1 og 9: har ikke bestemte kompetansenivå. Kompetanse betyr reelle kunnskaper og ferdigheter, ikke nødvendigvis formell utdanning. I dette materialet er også de som ikke er yrkesklassifisert plassert i STYRK-gruppe 0. I STYRK-gruppene blir yrkene spesifikke for hver gruppe, du vil ikke kunne finne igjen samme yrke i flere STYRK grupper. Det vil derfor i prinsippet være mulig å sammenligne STYRK grupper i forhold til ønskede variabler. 11

12 Tabell 6: Antall personer i hver STYRK-gruppe, fordelt på kjønn STYRKgruppe Kjønn Kvinner Menn Total Totalt antall gruppert Ikke gruppert 0 I Appendix C finnes en oversikt over hvilke yrker som finnes i de ulike STYRK gruppene, og antall personer i hver yrkesgruppe, fordelt på kjønn. 5.3 Yrkesaktivitet hos de som ikke er yrkesklassifisert Slik STYRK-gruppene er definert vil de som ikke er yrkesklassifisert finnes i STYRK-gruppe 0. Vi har derfor sett på hvor mange i STYRK-gruppe 0 som ikke er yrkesaktive, og hvor mange som tidligere har hatt inntektsgivende arbeid: Tabell 7: Yrkesaktivitet hos de som ikke er yrkesklassifisert (STYRK gruppe 0) Ikke yrkesaktiv Yrkesaktiv Total Kvinner Kjønn Menn Total som har svart Ikke svart 1485 (37,0 %) 12

13 Tabell 8: Har du tidligere hatt inntektsgivende arbeid? (STYRK gruppe 0) Ikke yrkesaktiv Yrkesaktiv Total Kvinner Kjønn Menn Total som har svart Ikke svart 1527 (38,0 %) 5.4 STYRK-grupper og arbeidsforhold Det ligger ikke innenfor rammen for dette prosjektet å gå inn på de ulike yrkesgruppene i forhold til alle typer eksponeringer og arbeidsforhold. Vi har likevel sett på noen variabler, for å få et inntrykk av hvordan svarene fordeler seg og hva slike analyser evt. kan gi. Prosentangivelsene er prosent av totalt antall personer i hver STYRK-gruppe Tabell 9: Er du i arbeid utsatt for støy? Nei Av og til Ofte Total Totalt antall personer i STYRKgruppe (6,5 %) 230 (5,7 %) (9,1 %) 225(7,0 %) (9,8 %) 258 (6,7 %) (11,8 %) 1238 (13,6 %) STYRKgruppe (8,0 %) 230 (7,1 %) (9,1 %) 1553(13,7 % ) (16,6 %) 987(21,9 %) (15,3 %) 1742 (34,3 %) (12,7 %) 963 (25,8 %) (7,6 %) 296 (10,7 %) Totalt antall Ikke svart (73,8 %) 13

14 Tabell 10: Er du i ditt arbeid utsatt for støv og røyk som for eksempel steinstøv, sveiserøyk og lignende? STYRKgruppe Nei Av og til Ofte Total Totalt antall personer i STYRKgruppe (5,1 %) 84 (2,1 %) (5,7 %) 118 (3,7 %) (3,7 %) 89 (2,3 %) (4,7 %) 217 (2,4 %) (5,2 %) 132 (4,1 %) (4,8 %) 339 (3,0 %) (16,2 %) 757(16,8 %) (17,3 %) 1249 (24,9 %) (12,2 %) 549 (14,8 %) (5,7 %) 170 (6,1 %) Totalt antall Ikke svart (85 %) Tabell 11: Er du i arbeid utsatt for løsemidler? STYRKgruppe Nei Av og til Ofte Total Totalt antall personer i STYRKgruppe (4,2 %) 21 (0,5 %) (2,3 %) 18 (0,6 %) (3,0 %) 26 (0,7 %) (2,7 %) 53 (0,6 %) (1,1 %) 8( 0,2 %) (3,1 %) 130 (1,1 %) (9,1 %) 53 (1,2 %) (15,0%) 217 (4,3 %) (7,1 %) 72 (1,9 %) (7,3 %) 50 (1,8 %) Totalt antall svar Ikke svart (93,5 %) 14

15 Tabell 12: Er du i arbeid utsatt for tunge løft? STYRKgruppe Nei Av og til Ofte Total Totalt antall personer i STYRKgruppe (6,5 %) 111 (2,8 %) (11,4 %) 199 (6,2 %) (7,9 %) 133 (3,5 %) (13,7 %) 755 (8,3 %) (9,2 %) 218 (6,7 %) (19,7 %) 2035 (18,0 %) (20,1 %) 1028 (22,8 %) (24,1 %) 1114 (21,9 %) (19,9 %) 438 (11,8 %) (15,4 %) 351 (12,7 %) Totalt antall svar Ikke svart (71,6 %) Tabell 13: Er du i arbeid utsatt for skadelige gasser? STYRKgruppe Nei Av og til Ofte Total Totalt antall personer i STYRKgruppe Totalt antall svar Ikke svart (92,7 %) 15

16 5.5 Yrkesgrupper og arbeidsforhold For å få et inntrykk av hvordan dataene kan brukes har vi tatt for oss to av de største gruppene, butikkmedarbeidere (antall 3169) og kokker (antall 604) og analysert på utvalgte variabler. Alle prosentangivelser er prosent av totalt antall i den aktuelle yrkesgruppen Butikkmedarbeidere (3169) Tabell 14: Arbeider du vanligvis mer enn 40 timer i uka? (3169 butikkmedarbeidere) Nei Ja Total Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar (7,6 % ) 730 Ikke svart 2439 (77,0 % ) Tabell 15: Er du i arbeid utsatt for tunge løft? (3169 butikkmedarbeidere) Nei Av og til Ofte Total Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar 6 600(19,0 % ) 526(16,6 % ) 1132 Ikke svart 2037(64,3 % ) Tabell 16: Det er et godt samhold på arbeidsplassen (3169 butikkmedarbeidere) Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Total helt ganske bra ikke særlig slett ikke Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar 575(18,1%) 777(24,5%) 86 (2,7% ) 14( 0,4%) 1452 Ikke svart 1717(54,2% ) 16

17 Tabell 17: Jeg trives godt med mine arbeidskamerater (3169 butikkmedarbeidere): Stemmer Stemmer Stemmer Stemmer Total helt ganske bra ikke særlig slett ikke Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar 709(22,4%) 693(21,9%) 44(1,4%) 2(0,1%) 1448 Ikke svart 1721(54,3%) Tabell 18: Har du noen gang fått luftveisplager i forb. med arbeidet ditt? (hoste, oppspytt, tung pust eller pipelyder...) (3169 butikkmedarbeidere) Nei Ja Total Kvinner Kjønn Male Totalt antall svar (2,6%) 1790 Ikke svart 1379 (43,5% ) Kokker (604): Tabell 19: Arbeider du vanligvis mer enn 40 timer i uka? (604 kokker) Nei Ja Total Kjøn n Kvinner Menn Totalt antall svar (9,9 % ) 189 Ikke svart 415 (68,7 %) Tabell 20: Er du i arbeid utsatt for tunge løft? (604 kokker) Nei Av og til Ofte Total Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar 0 112(18,5 %) 144(23,8 % ) 256 Ikke svart 348 (57,6 %) 17

18 Tabell 21: Det er et godt samhold på arbeidsplassen (604 kokker) Stemmer Stemmer Stemmer ikke Stemmer Total helt ganske bra særlig slett ikke Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar 106(17,5%) 159 (26,3 %) 26(4,3 %) 1(0,2 %) 292 Ikke svart 312(51,7 %) Tabell 22: Jeg trives godt med mine arbeidskamerater (604 kokker) Stemmer helt Stemmer ganske bra Stemmer ikke særlig Total Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar 145(24,0 %) 126(20,9 %) 17(2,8 %) 288 Ikke svart 316(52,3 %) Tabell 23: Har du noen gang fått luftveisplager i forb. med arbeidet ditt (hoste, oppspytt, tung pust eller pipelyder)? (604 kokker) Nei Ja Total Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar (4.1,%) 336 Ikke svart 268 (44,4 %) 18

19 5.6 Helseattest for arbeid offshore? Alle ble spurt om de hadde helseattest for offshorearbeid, og det var 612 som svarte ja på dette spørsmålet: Tabell 24: Har du helseattest for offshore? Nei Ja Total Kvinner Kjønn Menn Totalt antall svar Ikke svart (26,2 %) Av de som hadde offshoresertifikat var det 132 yrker, se appendix H 19

20 6. Diskusjon Hensikten med dette prosjektet har vært en datagjennomgang med tanke på å vurdere hvilke forskningsmuligheter yrkesklassifiseringen i HUNT 3 gir oss. Vi har derfor ikke analysert alle tilgjengelige variabler, men sett på enkelte utvalgte, for å kunne danne oss et bilde av muligheter, styrker og svakheter i materialet. Utvalgte variabler: Intervju- og spørreskjemadelen av HUNT 3 inneholder en lang rekke variabler, og de som er bestilt er de som vi har antatt kan ha sammenheng med arbeidsmiljøet. De variablene vi har bestilt er listet opp i teksten. Utvalget kan nok ha vært noe tilfeldig, men i og med at det er yrkesklassifiseringen og bransjeinndelingen vi skulle studere, og ikke spesifikke arbeidsmiljøfaktorer, har det ikke vært et problem. Yrkesklassifisering Den yrkesklassifiseringen som foreligger, og som er variabel nr. 42, er foretatt i etterkant av undersøkelsen av Statistisk sentralbyrå på bakgrunn av opplysninger gitt av deltakerne. Vi må anta at det er pga utilstrekkelige opplysninger at et såpass stort antall som 4005 (7,9 %) ikke er klassifisert. De deltakerne er fordelt på et totalt antall av 378 ulike yrker. Dette er et stort antall, og det er en rekke yrkesgrupper som har svært få personer, i flere yrkesgrupper er det bare 1 og 2 personer. En rekke yrker som tilsynelatende synes like har også forskjellige koder, for eksempel er bygge- og anleggsarbeidere både kode 0712, kode 7122 (betong og grunnarbeidere bygg) og kode 9310 (hjelpearbeidere innen bygg og anlegg). Dette har antakelig med ulik kompetanse innenfor samme yrkesgruppe å gjøre jfr. oppbygning av STYRK-kodesystemet, se kap Det blir lite hensiktsmessig å se på ulike arbeidsforhold opp mot et så stort antall yrker, vi har derfor i kap. 4.1 laget en oversikt over hvilke yrker det er flest av. Det er en rekke store yrkesgrupper, som butikkmedarbeidere, sykepleiere osv. Det vil være mulig å velge ut en eller flere av disse store gruppene og analysere dem på ønskede variabler. Videre kan det være spesifikke yrker man kunne ønske å studere, selv om de nødvendigvis ikke er så store. Gruppering av yrker Pga det store antallet yrker, vil det kunne være hensiktsmessig å kunne gruppere yrkene. Som nevnt i 4.2 har vi sett på bransjeinndeling og STYRK-gruppeinndeling. Bransjeinndeling Tabell 5 viser antall personer i de ulike bransjene. Det er en rekke ulike yrker innen hver bransje, se Appendix B. Vi har sett på hvilke yrker de har som er kodet i bransje Helse og sosial, og der finner man 127 ulike yrker (se Appendix C). Tilsvarende finner man i Offentlig forvaltning og forsvaret 219 yrker (Appendix D) og i Undervisning 115 yrker (Appendix E). Bransjeinndelingen ville i prinsippet kunne gi en mulighet for å kunne sammenligne ulike bransjer. En svakhet er imidlertid at en stor andel (ca 20 %) ikke er bransjeklassifisert. 20

21 Man kunne videre tenke seg å trekke ut en bransje man ønsket å studere. Imidlertid er det slik, som det fremgår av tabellen i appendix B at de samme yrkene kan gjenfinnes i flere bransjer. I praksis blir det derfor vanskelig å definere de gruppene man vil studere. Vi må derfor anta at bransjeklassifiseringen i dette materialet ikke er så nyttig. STYRK-gruppeinndelingen STYRK-gruppeinndelingen er foretatt ut fra yrkeskodene i STYRK. Hvert yrke har en 4-sifret tallkode mellom 0000 til 9999, og dermed kan yrkene deles inn i 10 grupper, STYRK-gruppe 0 til 9, ut fra det første sifferet i yrkeskoden. Fordelen med denne inndelingen er at hvert yrke bare gjenfinnes i en STYRK-gruppe. Utfordringen blir å kunne finne karakteristika for hver av gruppene som gjør at det er interessant å studere dem opp mot hverandre. Det første sifferet gjenspeiler kompetanse og utdanningsnivå, og vil dermed bety en del felles karakteristika for hver gruppe. De som ikke er yrkesklassifisert vil i denne inndelingen gjenfinnes i STYRK-gruppe 0, noe som gjør at denne gruppen vil være svært uensartet og sannsynligvis vil man måtte se bort fra denne gruppen. Som eksempel kan vi se nærmere på STYRK-gruppe 5, som er størst i dette materialet. Denne inneholder personer og det er 28 yrker, alle innen området salg, service og omsorgsyrker. De fleste yrker innenfor dette yrkesfeltet krever ferdigheter tilsvarende års skolegang. Det framgår av tabellen i Appendix F hvilke yrker som inngår i STYRK-gruppe 5. Tilsvarende vil man kunne beskrive de andre STYRK-gruppene. Hvorvidt dette er en fornuftig tilnærming, vil vel være avhengig av hva man ønsker å studere. Som man vil se under avsnitt 5.4, STYRK-grupper og arbeidsforhold, er det ikke sikkert det medfører så mye nytt å se på store grupper av yrker opp mot kjente eksponeringer som for eksempel støv, gass eller støy, sannsynligvis kommer det ikke så mye nytt ut av det. Imidlertid kunne det kanskje være mer aktuelt å se på organisatoriske/sosiologiske variabler i slike større grupper. Andre grupperingsmuligheter o En tredje mulighet som må nevnes, men som vi ikke har gått videre med her, er å lage grupperinger basert på STYRK-kodene, etter de kriterier man måtte ønske. I NOA s rapport Arbeidsmiljø og helse, slik norske yrkesaktive opplever det (9), som er basert på SSB levekårsundersøkelse 2006(10), har man gruppert etter arbeidsoppgaver og eksponeringer, samtidig som man har forsøkt å holde tallet på yrkesaktive i hver gruppe over en viss minstestørrelse, og dermed har man fått 45 yrkesgrupper. Det ville være fullt mulig å lage en tilsvarende inndeling. Dersom man kunne bruke samme inndeling kunne man også ha et sammenligningsgrunnlag. o Dersom man ønsker å trekke ut en større gruppe for videre analyser kan man også slå sammen yrker med lik arbeidssituasjon, som for eksempel ulike yrker innenfor helsepersonell o Det kunne også være mulig å trekke ut grupper med en felles eksponering og analysere disse for andre variabler. Dette blir en metode uavhengig av yrkesklassifiseringen, men det ville være en interessant tilnærming å studere utvalgte helsevariabler hos personer med en felles eksponeringsfaktor, som for eksempel personer med støyeksponering, skiftarbeid osv., osv.. 21

22 Det ser altså ut som om bransjeinndelingen kan være vanskelig å bruke. STYRKgruppeinndeling kan være en mulighet, og i så fall vil det kanskje være mer organisatoriske og sosiologiske variabler som er interessante, ut fra at dette dreier seg om store, litt uensartede grupper som har kompetanse og utdanning som fellestrekk. Når det gjelder mer spesifikke eksponeringer som for eksempel gass og støv, i STYRK-gruppene, har vi sett nærmere på det i kap.5 og i diskusjonen nedenfor.. Hvor mange av de som ikke er klassifisert er faktisk yrkesaktive? Det er altså rundt 4000 som er ikke yrkesklassifisert, disse gjenfinnes i STYRK-gruppe 0 og det har derfor vært mulig å se på hvor mange av disse som faktisk er yrkesaktive. Det er bare 483 av de uklassifiserte som svarer at de har hatt tidligere inntektsgivende arbeid, men også her er det et relativt stort antall som ikke har svart. Det synes derfor som om det i realiteten er et noe mindre antall som kunne ha vært klassifisert i en eventuell videre yrkesklassifiseringsrunde. STYRK-grupper og eksponering Vi har bare foretatt enkelte analyser her, mest for å se på om det er mulig å få noe ut av slike analyser. Eksponeringsfaktorene vi har brukt er støy, støv og røyk, løsemidler, tunge løft og skadelige gasser. Opplysningene er deltakernes egne angivelser av eventuell eksponering. Vi har ikke regnet på statistisk signifikans på eventuelle forskjeller mellom gruppene. Det kan se ut som om at det er flest i STYRK- gruppe 7 som er støyeksponert. Yrkesfelt 7 i STYRK er håndverkere og lignende som bruker sine kunnskaper og ferdigheter innenfor områdene bygge- og anleggsvirksomhet, utforming, tilpassing, vedlikehold og reparasjon av maskineri, utstyr eller verktøy, innstilling av maskinverktøy, grafisk arbeid, videreforedling av matvarer og fremstilling av tekstiler eller tre-, metall- og andre artikler, inkludert husflidsartikler. Hovedkriteriet for å klassifiseres her er at arbeidet utføres med maskindrevet/elektrisk drevet verktøy, og det er stort sett personer med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. Det er dermed ikke et overraskende funn at de er støyeksponert. Det er også gruppe 7 som angir mest eksponering for støv og røyk, løsemidler og tunge løft, men for tunge løft scorer også gruppe 5 og 6 høyt. Gruppe 5 er salg, service og omsorgsyrker, mens gruppe 6 er yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske. Dette er heller ikke overraskende funn. Et viktig funn ved disse analysene på eksponering er imidlertid det store antallet som ikke har svart. Andelen varierer noe fra spørsmål til spørsmål, men ligger høyt for alle. 73,8 % har ikke svart på spørsmål om støyeksponering. 85,0 % har ikke svart på spørsmål om eksponering for støv og røyk, 93,5 % har ikke svart på spørsmål om løsemiddeleksponering og 71, 6 % har ikke svart på spørsmål om tunge løft. Samtidig er det et svært lite antall som har svart nei på de samme spørsmålene, 78 for støy, 43 for støv og røyk, 34 for løsemidler og 60 for tunge løft. Man kan derfor stille spørsmål om det har seg slik at det i hovedsak er de som er eksponert som har svart, og at de som ikke er eksponert i stor grad har latt være å svare. Dette synes for så vidt å være sannsynlig, men vil likevel måtte bli en usikkerhetsfaktor i analysene. 22

23 Eksponering i utvalgte yrkesgrupper En annen måte å begrense utvalget på vil være å studere nærmere utvalgte yrkesgrupper. For å se hvordan dette fungerer har vi valgt ut to yrkesgrupper, butikkmedarbeidere og kokker, og sett på et tilfeldig utvalg arbeidsmiljøspørsmål: Arbeider du vanligvis mer enn 40 timer i uka? (tabell 15 og tabell 20) Er du i arbeid utsatt for tunge løft? (tabell 16 og tabell 21) Det er et godt samhold på arbeidsplassen (tabell 17 og tabell 22) Jeg trives godt med mine arbeidskamerater (tabell 18 og tabell 23) Har du noen gang fått luftveisplager i forbindelse med arbeidet ditt? (tabell 19 og tabell 24) Vi har ikke beregnet statistisk signifikans på eventuelle forskjeller mellom gruppene, men stort sett er svarene nokså tilsvarende. Et mulig interessant funn kan være at 2,6 % av butikkmedarbeiderne, mens 4,1 % av kokkene angir luftveisplager i arbeidet, og det er også noe flere kokker (9,9 %) enn butikkmedarbeidere (7,6 %) som arbeider med enn 40 timer i uka. Også her er det et stort antall manglende svar, som gjør analysene vanskelige å tolke. På disse spørsmålene er det i tillegg et mye mer varierende antall som har svart nei eller at påstanden ikke stemmer, så usikkerheten blir enda større. De yrkesgruppene vi har sett på her er tilfeldig valgt, og det å kunne skille ut en spesifikk yrkesgruppe kan være svært nyttig i forhold til gitte spesifikke problemstillinger. Helseerklæring for personer i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkel. Også på dette spørsmålet var det et betydelig antall (13296) som ikke svarte. Det reelle antallet med helseattest kan derfor tenkes å være noe høyere enn 612. Det kunne være av interesse å se videre på denne gruppen, men her igjen har vi det problemet at den er svært uensartet. Av appendix H går det fram at av de 612 som har offshoresertifikat er 579 yrkesklassifisert. Av disse er det 132 forskjellige yrker. Men man kan plukke ut 3 grupper av en viss størrelse som kanskje kan antas å ha en sammenlignbar arbeidssituasjon: Operatører innen olje- og gassutvinning (n=31) Elektrikere (n=31) Overflatebehandlere og lakkerere (n=31) Det er mulig å selektere en eller flere av disse gruppene for videre analyser. 23

24 7. Konklusjon Muligheter for videre analyser: 1. Klassifisere de ca 4000 som er missing. Dette er nok teknisk mulig, men nytteverdien må vurderes opp mot andre faktorer. Bl.a. er en del av disse ikke yrkesaktive. 2. Se på eksponeringer i ulike bransjer/styrk-grupper/yrker a. Bransjeinndelingen vanskelig å bruke b. STYRK-grupper og fysiske eksponeringer gir neppe så mye nytt c. STYRK-grupper og organisatoriske/psykososiale variabler kan tenkes å gi mer, da inndelingen går på ulik kompetanse. Sykefravær og psykososialt arbeidsmiljø hos definerte yrker eller yrkesgrupper kan være mulig å analysere. d. Spesielle grupper av yrker kan konstrueres ut fra en gitt problemstilling, for eksempel forekomst av medisinske tilstander/funn: 1. En del store yrkesgrupper er identifisert 2. En del yrkesgrupper som det har vært stor interesse i er identifisert, som for eksempel kokker, tannlegesekretærer, overflatebehandlere offshore o.s.v.. Her er mulighetene mange 3. Bønder Et stort antall bønder deltar i undersøkelsen. Det er stilt en rekke spørsmål om bønders arbeidsmiljø spesielt 4. HUNT-undersøkelsene kan gi en rekke medisinske data som det kunne være av interesse å undersøke på i utvalgte yrkesgrupper e. Deltakerne i de forskjellige yrkesgruppene kan følges framover i tid i forhold til sykefravær, uføretrygding, insidens av sykdommer det fins register på ved sykehusene i Nord-Trøndelag og nasjonalt (hjerte- kar, brudd, kreft), og dødelighet 24

25 8. Litteratur 1. Mehlum IS, Kjuus H, Veiersted KB et al. Self-reported work-related health problems from the Oslo Health Study. Occup Med (Lond) 2006; 56: Hilt B. Hyppighet og legers registrering av antatt arbeidsbetinget lungekreft i Norge. Tidsskrift for den Norske legeforening 1997; 117: Leira HL, red. Arbeidsmedisin for allmennpraktikere. Oslo: Gyldendal Andersen A. Work-related cancer in the Nordic countries. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health 1999; Balmes JR. Occupational contribution to the burden of chronic obstructive pulmonary disease. Journal of Occupational and Environmental Medicine 2005; 47: Malo JL. From asthma in the workplace to occupational asthma. The Lancet 2007; 370: SSB. Standard for yrkesklassifisering. Oslo-Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå SSB. Standard for næringsgruppering. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå Tynes T, Eiken T, Grimsrud TK et al. Arbeidsmiljø og helse-slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI-rapport2008. Oslo: STAMI, SSB. Levekårsundersøkelsen Statistisk sentralbyrå

26 Appendix A: Yrkeskoder i STYRK, klassifisert etter kjønn Yrkeskode Yrke Kvinne Mann Total 0000 Uoppgitt eller yrker som ikke kan identifiseres Administrative ledere og politikere Akademiske yrker Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere Kontor- og kundeserviceyrker Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Håndverkere o.l Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv Yrker uten krav til utdanning Politikere og toppledere i offentlig administrasjon og interesseorganisasjoner 0012 Ledere i store og mellomstore bedrifter og i offentlig administrasjon mv Ledere av små bedrifter Realister, sivilingeniører mfl Biologiske og medisinske yrker mfl Undervisningsyrker som krever minst 4 års universitets- eller høyskoleutdanning Høyere saksbehandlere innen offentlig administrasjon Andre akademiske yrker Ingeniører, teknikere mfl Yrker innen biologi og helsevesen som krever 1-3 års høyskoleutdanning 0033 Undervisningsyrker som krever 1-3 års høyskoleutdanning 0034 Lavere saksbehandlere innen administrasjon og forretningsfag og yrker innen sosialarbeid, underholdning mfl Kundeserviceyrker Yrker innen personlig tjenesteyting og sikkerhetsarbeid Salgs- og modellyrker mv Yrker innen jordbruk Steinfag-, bygnings- og anleggsarbeidere Metall- og maskinarbeidere, elektrikere o.l Prosessoperatører mv Maskinoperatører Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner o.l Menige Befal I Befal II Produksjonsdirektører Sivilarkitekter, sivilingeniører og tilsvarende yrker Ingeniører og teknikere Biologiteknikere mfl Funksjonærer innen finansvesen og salg Forretningmeglere, formidlere mfl Pleie- og omsorgspersonale Rednings- og vaktyrker Bygge- og anleggsarbeidere Mekanikere

27 0826 Operatører innen tekstil-, pels-, lær- og skinnproduksjon Operatører innen næringsmiddelproduksjon Politikere Toppledere i offentlig administrasjon Ledere i partipolitiske organisasjoner Ledere i arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner og økonomiske interesseorganisasjoner 1143 Ledere i humanitære organisasjoner og andre interesseorganisasjoner Administrerende direktører Produksjonsdirektører innen ikke-spesifisert næringsområde 1221 Produksjonsdirektører innen jordbruk, skogbruk og fiske 1222 Produksjonsdirektører innen olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri, kraft-og vannforsyning 1223 Produksjonsdirektører innen bygge- og anleggsvirksomhet 1224 Produksjonsdirektører innen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet mv Produksjonsdirektører innen transport og kommunikasjon 1226 Produksjonsdirektører innen finansiell tjenesteyting, eiendomsdrift osv Produksjonsdirektører innen offentlig administrasjon Produksjonsdirektører innen undervisning, helse- og sosialtjenester 1229 Produksjonsdirektører innen andre sosiale og personlige tjenester Finans-, økonomi- og administrasjonsdirektører Personaldirektører Salgsdirektører Markeds- og informasjonsdirektører Innkjøps- og distribusjonsdirektører IT-direktører Forskningsdirektører Andre spesialdirektører Ledere innen ikke-spesifisert næringsområde Ledere innen jordbruk, skogbruk og fiske Ledere innen bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning Ledere innen bygge- og anleggsvirksomhet Ledere innen varehandel mv Ledere innen hotell- og restaurantvirksomhet Ledere innen transport og kommunikasjon Ledere innen finansiell tjenesteyting, eiendomsdrift osv Ledere innen renovasjon, personlig tjenesteyting og arbeid for private husholdninger Andre ledere Meteorologer Kjemikere Geologer og geofysikere Statistikere Systemutviklere og programmerere Sivilarkitekter, by- og trafikkplanleggere Sivilingeniører (bygg og anlegg) Sivilingeniører (elkraftteknikk) Sivilingeniører (elektronikk og telekommunikasjon) Sivilingeniører (maskin- og marinteknikk)

28 2146 Sivilingeniører (kjemi) Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi o.l.) 2148 Landmålere, jordskiftekandidater o.l Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker Biologer, botanikere, zoologer og tilsvarende yrker Sivilagronomer og tilsvarende yrker Leger Tannleger Veterinærer Farmasøyter Ernæringsfysiologer Spesialsykepleiere og jordmødre Universitets- og høyskolelektorer/-lærere Lektorer og adjunkter i videregående skole Spesiallærere/spesialpedagoger Spesialister i utdanningsmetodikk Studieinspektører o.l Andre lærere med minst 4 års universitets- eller høyskoleutdanning 2411 Økonomisk og samfunnsvitenskapelig planlegging og utredning Juridisk planlegging og utredning Teknisk og naturvitenskapelig planlegging og utredning Andre yrker innen offentlig administrajon Statsautoriserte revisorer Personal- og organisasjonskonsulenter Markedsanalytikere og andre forretningsyrker Advokater Domstolsjurister Jurister innen politi og påtalemyndighet Arkivarer og konservatorer Universitetsbibliotekarer Sosial- og siviløkonomer Sosiologer, sosialantropologer, samfunnsgeografer og statsvitere Historikere, arkeologer og filosofer Språkforskere, oversettere og tolker Psykologer Forfattere og andre skribenter Skulptører, kunstmalere og andre billedkunstnere Dirigenter, komponister, musikere og sangere Koreografer og dansere Skuespillere og regissører Geistlige yrker Bygningsingeniører og -teknikere Elkraftingeniører og -teknikere Elektronikk- og telekommunikasjonsingeniører og - teknikere Maskiningeniører og -teknikere Kjemiingeniører og -teknikere Ingeniører og teknikere innen petroleum, bergverk og metallurgi 3119 Andre ingeniører og teknikere Dataingeniører og -teknikere Filmfotografer og innspillingsteknikere

29 3132 Operatører av kringkastings- og telekommunikasjonsutstyr Skipsmaskinister Dekksoffiserer og loser Flygere Flygeledere o.l Branninspektører Sikkerhetsinspektører Bioingeniører og -teknikere Agroteknikere Skogingeniører, skogkonsulenter o.l Radiografer og audiografer Helse- og miljøinspektører Kostholdskonsulenter Optikere Tannpleiere Fysioterapeuter, ergoterapeuter o.l Dyrepleiere Reseptarer Naturterapeuter Sykepleiere Vernepleiere Grunnskolelærere Førskolelærere Yrkesfaglærere og faglærere i videregående skole Andre yrker innen undervisning og pedagogisk arbeid Finansmeglere Forsikringskonsulenter Eiendomsmeglere og -forvaltere Reisekonsulenter Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter Innkjøpere Takstmenn, takstinspektører og auksjonarier Kundebehandlere (banktjenester) Markedsførings- og reklamekonsulenter Speditører og befraktere Kunde-/ personalkonsulenter (vikarbyrå) Andre forretningsmeglere Funksjonærer innen administrasjon Revisorer (ikke statsautoriserte) og regnskapsførere 3433 Husøkonomer Husøkonomer Tollfunksjonærer Lavere saksbehandlere ved ligningskontor Lavere saksbehandlere ved trygdekontor Lavere saksbehandlere ved arbeidskontor Andre lavere saksbehandlere innen offentlig administrasjon Polititjenestemenn Sosionomer, barnevernspedagoger o.l Dekoratører, designere og reklametegnere Klovner, tryllekunstnere, akrobater o.l Inspisienter mfl Idrettsutøvere og -trenere Religiøse yrker

30 3491 Informasjonsmedarbeidere og journalister Programsekretærer og programmedarbeidere Bibliotekarer Dataregistrerere (puncheoperatører) Sekretærer Kontormedarbeidere Økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter Andre tallbehandlere Lagermedarbeidere og materialforvaltere Logistikere Transportfunksjonærer Bibliotek- og arkivmedarbeidere Postbud og -sorterere Billettører og billettselgere Post- og bankkasserere Bingoverter o.l Inkassomedarbeidere Reisebyråmedarbeidere o.l Resepsjonister og opplysningsmedarbeidere Sentralbordoperatører Verter/vertinner på fly, skip og tog Konduktører og billettører (om bord i transportmidler) Reiseledere og guider Internatledere o.l Kokker Hovmestere, servitører og barkeepere Barne- og ungdomsarbeidere o.l Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere Hjemmehjelpere Tannlegesekretærer Legesekretærer Dagmammaer, praktikanter o.l Apotekteknikere Annet pleie- og omsorgspersonale Frisører, kosmetologer o.l Begravelsesbyrå- og krematoriearbeidere Slankeverter, solstudioverter o.l Andre yrker innen personlig tjenesteyting Brannkonstabler o.l Fengselsbetjenter Vaktmestere o.l Vektere o.l Annet sikkerhetspersonale Butikkmedarbeidere o.l Blomsterdekoratører Dør- og telefonselgere Selgere (engros) Intervjuere Korn-, grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter Gartneriarbeidere Melke- og husdyrprodusenter Egg- og fjærfeprodusenter Andre dyreoppdrettere og røktere