HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 12/2010 TEKNIKK Vi i NKF ønsker våre medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år! Avfall og gjenvinning HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Leder KOMMUNAL 12/2010 TEKNIKK 103. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 500, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Kirkholm redaksjon@kommunalteknikk.no / ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Av Torbjørn Vinje, Direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening NKFs ledestjerne ikke særlig sexy sier du? For ett år siden stilte jeg spørsmålet: Hvor vil vi at organisasjonen skal være om 10 år, og hvordan kommer vi dit? Vi kan snart legge bak oss et år med hardt arbeid. Sammen med hovedstyret og resten av organisasjonen har vi lagt stein på stein i et økonomisk fundament som skal bære oss videre i årene framover. Vi er ikke i mål, men vi er på vei. I løpet av året gjennomførte vi NKF-dager og årsmøte i sørlandsidyllen Arendal, der ny visjon for organisasjonen ble valgt. NKF og KS arrangerte messen Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk for 19. gang i oktober. Vi har gjennomført en lang rekke kurs og seminarer, og aktiviteten i nettverkene i bygg og eiendom, byggesak og veg og trafikk er større enn noensinne. Og ikke minst lokalavdelingene blir integrert økonomisk før året er omme, noe som er svært viktig for å framstå som en helhetlig og slagkraftig organisasjon utad. Visjonen NKF - kunnskapsdeling for et bedre samfunn, skal være vår ledestjerne i årene framover. Blinker den ikke forlokkende? Ikke særlig sexy? Hvorfor har det tatt så lang tid å komme framt til noe så enkelt? Men slik er det her i livet det enkleste er ofte det beste og riktigste, og samtidig det vanskeligste å komme fram til. Smak på ordene, og tenk over hva de innebærer i praksis. Kunnskapsdeling! Ja, vel, men hvorfor? Jo, fordi vi vil ha et bedre samfunn. I disse ordene ligger ambisjonen om å være noe mer enn en kunnskapsleverandør. Vi skal fortsatt lære opp byggesaks behandlere i den nye plan- og bygningsloven, vi skal fortsatt ha seminar for ansatte på vegområdet, men også, i større grad enn i dag, forsøke å påvirke de grunnleggende samfunnsstrukturene selve årsakene til alt som ikke fungerer optimalt. Det er det visjonen handler om; vi skal forme foreningens framtid, vi skal fylle den med innhold, vi skal sette opp veivalg, vi skal finne samarbeidspartnere, vi skal sette opp prioriteringer, vi skal aktivt bidra til at et kommunalteknisk helhetssyn gjennomsyrer samfunnet. Det handler kort sagt om ekte kjærlighet til faget, og det er sexy det (i hvert fall for kommunalteknikere)! Så hvor er vi om 10 år? Ledestjernen er på plass. Nå skal strategien meisles ut, og bli til et kart, en veiviser til VÅR STJERNE. Bli med og tegn kartet da vel? Trykksak På vegne av oss i sekretariatet ønsker jeg alle en riktig god og fredelig julefeiring, og vi ser fram til å være med på å forme NKF videre sammen med dere i det nye året! Forsidefoto: Charlotte Sverdrup, Renovasjonsetaten, Oslo kommune Har du tips til saker vi bør skrive om i Kommunalteknikk? Vi er interessert i store og små artikler. Kontakt: redaksjon@kommunalteknikk.no - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Vi ønsker våre kunder en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 Innhold Aktuelt... 6 Avfall, gjenvinning og renovasjon Stor avtale for næringsavfall i Vestfold...10 Bygger nytt forbrenningsanlegg i Sandnes...14 Har startet kildesortering i Oslo...17 Krav til avfallsplaner og miljøsanering...20 Avfallsmengden går ned...23 Investerer 210 millioner kroner i rørsystem i Bergen Bygg & Eiendom Innspill: Kvalitet i bygge-norge en potensiell sparegris Støy Klima- og forurensningsdirektoratet ønsker økt fokus på støy Vann og avløp Norges beste drikkevann fra Åndalsnes og Isfjorden vannverk Norges beste drikkevann fra Skadberg vannverk...35 Ny reservevannledning for åtte kommuner i Østfold...38 Andre saker Spørsmål og svar på Nytt fra NKF Nytt fra CEBC om bygningskontroll...43 Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Elektromagnetisk flowmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt 6 av 10 vil betale for renere vann Vann flere steder i Norge må bli renere for å innfri EU-krav. 6 av 10 i Østfold og Akershus er villige til å betale for å få bedre vannkvalitet i sine lokale vassdrag. EUs vanndirektiv Alle innsjøer, elver og fjorder i Norge skal ha en tilstand som er mest mulig lik den opprinnelige og naturlige tilstanden med et godt dyre- og planteliv innen Det er ifølge kravet som stilles i EUs vanndirektiv. Studie ved NIVA Det vil innebære en høy kostnad for samfunnet å innfri EUs krav, skriver Forskere ved NIVA har undersøkt om kostnadene kan forsvares av nytten samfunnet vil ha av rent vann. Studien viser oss at folk er villige til å betale for rent vann, sier miljøøkonom og forsker Silje Nygaard Holen i NIVA til Folks betalingsvilje kan være et nyttig verktøy for myndighetenes vannforvaltning, sier Holen. Vi har fastsatt verdien på vann ut fra hvor mye folk er villige til å betale for at vannet i vassdrag skal få god kvalitet, og i hvor stor grad vannet blir brukt til for eksempel friluftsliv, turisme eller industri, sier Holen. Vansjø og Storefjorden Seksti prosent av befolkningen i Østfold og Akershus er villige til å betale for å få bedre vannkvalitet i sine lokale vassdrag. Spørreundersøkelsen ble gjennomført på et representativt utvalg i et område med til sammen husstander. Betalingsviljen varierer fra kroner opp til kroner per husstand i året utover dagens vann- og avløpsgebyr for at den økologiske tilstanden i innsjøene Vansjø og Storefjorden skal få status som god. Men betalingsvilligheten avtar med avstanden til innsjøene. Den går mot null for de som bor km unna, avhengig av beregningsmåte. Mosvik og Inderøy slås sammen De to kommunene Mosvik og Inderøy i Nord- Trøndelag slås sammen fra 1. januar Kommunene har gjennomført en grundig prosess der innbyggerne har blitt hørt. Etter sammenslåinga vil det være 429 kommuner i Norge, opplyser Kommunal- og regionaldepartementet. Den nye kommunen skal hete Inderøy kommune, og vil få rundt 6700 innbyggere. Kommunestyret vil bli satt sammen av 31 representanter, som skal velges ved kommunestyrevalget høsten Etter sammenslåinga vil nye Inderøy kommune få et inndelingstilskudd, som vil bestå av et basistilskudd og et småkommunetilskudd. Departementet vil regne ut det endelige tilskuddet i forbindelse med budsjett for Mosvik og Inderøy hører i dag til ulike soner for arbeidsgiveravgift. Det er slått fast at dagens satser blir videreført i de geografiske virkeområdene i 2012 og Sammenslåingen er stadfestet i Statsråd. Kollektivtransport i distriktene: 20 millioner kroner til forsøk I forslaget til statsbudsjettet for 2011 er det satt av 20 millioner kroner til å videreføre tilskuddordningen for kollektivtransport i distriktene (KID). Nødvendig med nye løsninger Effektiv og tjenlig kollektivtransport er viktig for folks velferd. I distrikter med lavt passasjergrunnlag er det nødvendig med nye og målrettede løsninger og tiltak, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i en pressemelding. Lokal egenandel Fristen for å levere rapporter og søke om midler for neste år er 1. februar Det er fylkeskommunene som formelt søker om midler. Hvis kommunene foreslår prosjekter, er det fylkeskommunen som vurderer og prioriterer prosjektene. Det stilles fortsatt krav om lokal egenandel på minst 50 prosent. Det er Samferdselsdepartementet som inviterer fylkeskommunene til å søke om statlig tilskudd til forsøk for å styrke kollektivtransporten i områder der passasjergrunnlaget er så lavt at det ikke kan dekkes av dagens rutetilbud alene. Frankrike ønsker forbud mot plastposer Frankrike er det eneste EU- eller EØS-landet som har foreslått et forbud mot engangs poser av plast som ikke er biologisk nedbrytbare. De har foreløpig blitt stanset fordi EU-kommisjonen mener forslaget strider mot emballasje direktivet, skriver 6

7

8 Aktuelt Bilfrie bydeler planlegges i Drammen og Trondheim Bydelene Strømsø (Drammen) og Brøset (Trondheim) skal bli klima nøytrale. Der skal det legges til rette for at folk kan leve og bo på en mest mulig klimavennlig måte. De to prosjektene har mye til felles, men skiller seg også fra hverandre. Strømsø er et byutviklingsprosjekt i Drammen sentrum i en eksisterende bydel, en bytransformasjon. Mens Brøset blir en ny bydel som skal etableres i et ubebygd område på 350 dekar. Området er 4 km utenfor Trondheim sentrum. Det ligger i et vakkert kulturlandskap og ved et sykehusområde. Prosjektene ble presentert på konferansen til Framtidens Byer i høst. Begge bydelene vil være forbildeprosjekter for klimavennlig byutvikling i Framtidens Byer. Strømsø-prosjektet er et samarbeids prosjekt mellom FutureBuilt og Drammen kommune, skriver Populært pilotprosjekt i Bergen personer deltok på arrangementet redesign i Bergen. Arrangementet foregikk på Torgalmenningen lørdag 23. oktober. Det hadde søkelys på forbrukskulturen vår og hvordan vi bruker ressursene, samtidig som vi kan være kreative. Arrangører var Klimaløftet (Miljøverndepartementet) og Bergen kommune. Deres samarbeidspartnere var FN-sambandet, Framtidens byer, Grønn Hverdag, Fretex og Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. - Vi er veldig fornøyde med både oppslutningen om Redesign og mottagelsen i Bergen, som pilotby, sier prosjektleder for Klimaløftet, Elisabet Molander i Miljøverndepartementet. Framtidens byer Klimaløftet vil inspirere andre byer til lignende arrangementer. Det gjelder først og fremst byene som deltar i Miljøverndepartementets prosjekt Framtidens byer. Framtidens byer er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Inspirerende Rundt halvparten av bergenserne som deltok synes de ble inspirert til å bli mer bevisst sitt eget forbruk. Det viser en befolkningsundersøkelse som Respons Analyse har utført for Klimaløftet. Arrangementet ble svært godt mottatt av bergenserne. Foto: Kristin Westby/Klimaløftet 84 % av de spurte svarer at de synes arrangementet er viktig i forhold til å oppfordre til egne miljøhandlinger. 9 av 10 kvinner mener det, mot 8 av 10 menn. Kun 4 % svarer at de ikke ble inspirert. Konkurranse om Nordisk Energikommune Nordiske kommuner inviteres til å konkurrere om å bli Nordisk energikommune Søknadsfristen er 20. januar. Tre prosjekter Det skal nomineres opptil tre prosjekter i hvert nordisk land. Deltakerne vil bli vurdert ut fra ett enkeltstående og banebrytende energiprosjekt som er satt i gang i kommunen. Den enkelte kommunen skal bare sende inn ett prosjekt til bedømmelse. Prosjekt defineres her som et energiprosjekt som er sterkt forankret i kommunens organisasjon, uten at kommunen nødvendigvis er prosjektleder. Denne nye konkurransen settes i gang av Nordisk Ministerråd for å synliggjøre og støtte de nordiske kommunenes innsats for å få fram bærekraftige energi- og klimaløsninger. KS er kontaktpunkt for konkurransen i Norge. Les mer på: 8

9 Grønt Punkt er for bedrifter som tar samfunnsansvar Som medlem i Grønt Punkt Norge tar du ansvar for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Alle medlemmer har rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt. Merket er en kvittering på at det er betalt vederlag for innsamling og gjenvinning av den brukte emballasjen. Ring eller se for informasjon om medlemskap.

10 Næringsavfall i Vestfold Åtte kommuner og Høyskolen i Vestfold samarbeider Her ser vi et vanlig opplegg med søplekonteinere for mindre kontorbedrifter. I tillegg kan det være aktuelt med glassdunker. I Vestfold har avtalen blitt så stor at vi har fått en økonomisk, miljøriktig og praktisk løsning. Det er stort nok volum til at leverandøren kan innrette seg fornuftig. Næringslivet kan være miljøvennlige med standardiserte fraksjoner. Det mest interessante er at avfallshentinga har blitt billigere og mer miljøvennlig enn tidligere. Av Jan Thomas Haugan, bygningsingeniør i Tønsberg kommunale Eiendom KF Foto: Jan Thomas Haugan Markedet og økonomien Renovasjonsbransjen kjennetegnes av 3-4 større markedsaktører i Norge. I tillegg finnes det mange enkeltmannsforetak og mindre firmaer som også håndterer avfall. For å kunne oppnå en avtale med gode betingelser og samtidig miljøvennlige løsninger valgte åtte kom- Bakgrunn Artikkelen presenterer Næringsavfallsavtalen gjennom Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid (VOIS). Artikkelen er en oppsummering fra Tønsberg kommunale Eiendom KF (TkE). TkE er Tønsberg kommunes eiendomsselskap og er organisert som et kommunalt foretak direkte underlagt bystyret i Tønsberg. TkE forvalter, drifter og vedlikeholder samt utvikler og bygger ut på vegne av Tønsberg kommune. I 2007 sluttet Vestfold Avfall og Ressurs å hente avfall fra næringslivskunder. Vestfold Avfall og Ressurs er Vestfolds interkommunale renovasjonsselskap for husholdningsavfall (VESAR). TkE inngikk en midlertidig ordning for henting av avfall frem til ut lysningen var gjennomført. Dette er bakgrunnen for at utlysningen av konkurransen på henting av næringsavfall ble gjennomført. 10

11 muner i Vestfold og Høgskolen i Vestfold å kjøre en felles utlysning. Den ble utlyst gjennom Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid (VOIS) for å oppnå et interessant volum i markedet. De åtte kommunene som samarbeider er: Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Nøtterøy, Re, Stokke og Tønsberg og Høyskolen i Vestfold. Det var Veolia Miljø Gjenvinning AS samt Retura Wilhelmsen & Sønner as som leverte tilbud. Retura vant konkurransen. Prisene lå 20 % lavere enn det TkE i utgangspunktet hadde, noe som kan tilskrives storkundefordelen. Stikkprøver fra regnskapet per september tyder på at dette stemmer. Forutsetninger For avfall er det noen enkle forutsetninger som ligger til grunn. Den første er at søpla må vekk samtidig som vi ønsker å betale minst mulig. Vi ønsker å være miljøvennlige også. Kildesortering er en forholdsvis ny bransje og det har ikke vært så mye standardutstyr tidligere. Løsningene på sorteringsutstyr er nå å få kjøpt. Dette gjelder blant annet innesorteringsutstyr som uttrekkbare kildesorteringsreoler under benkeskapet på kjøkkenet. Kildesortering krever med andre ord ubetydelig mer plass enn før. Et fellestrekk for all kildesortering er at den beste sorteringen gjøres der avfallet produseres. Det er også viktig å ha minst mulig håndtering av avfallet gjennom alle ledd. Stor avtale I Vestfold har avtalen blitt så stor at vi fått både en økonomisk, miljøriktig samt praktisk løsning. Det er stort nok volum til at leverandøren kan innrette seg fornuftig. Gjennom dette forbedrer vi indirekte næringslivets mulighet til å være miljøvennlige med standardiserte fraksjoner. Men det mest interessante er at avfallshentinga har blitt billigere og mer miljøvennlig enn tidligere. Miljøet avhengig av fornuftig gjenbruk Det ble innført utvidet kildesortering i forbindelse med VOIS-avtalen i de kommunale byggene i Tønsberg. Gjenbruk av avfallet er den mest miljøvennlige avsetningsmetoden, materialgjenvinning nest best, energigjenvinning dernest og til sist: deponi. Deponi er ikke en ønsket behandlingsmetode, derfor skal dette skje unntaksvis og kun til godkjente deponier. Deponering av alt annet enn naturlige masser må være dyrt av hensyn til miljøet. Kildesortering er i dag pålagt renovasjonsselskapene indirekte ved at deponeringsmuligheten er sterkt begrenset. Det er også et fastlagt prinsipp at forurenser skal betale. I dette tilfellet er det oss som avfallsprodusent. Utvidet kildesortering Det ble innført utvidet kildesortering i forbindelse med VOIS-avtalen i de kommunale byggene i Tønsberg. TkE sorterer nå ut plast samt glass og metall. Tidligere sorterte man hovedsakelig ut fraksjonene bioavfall, papp og papir, samt vanlig restavfall. Den nye renovasjonsordningen ble utformet på samme måte som husholdningenes kildesortering i avfallsselskapet VESAR. Dette sikrer at brukerne lettere skal kjenne seg igjen i hvordan de skal sortere. Kildesortering er noe som krever god opplæring innledningsvis. Det vil imidlertid være forskjeller fordi vår renovatør Retura og VESAR har forskjellige kjøpere av avfallet. Vil sertifiseres TkE har startet prosessen med å bli sertifisert som miljøfyrtårn. Dette krever 75 % utsortering av avfallet. Dette lar seg kun gjøre dersom restavfallet er så godt sortert som overhodet mulig. Selv tørkepapir fra toaletter kan fort gjøre at en overstiger den mengden utsortert avfall som det legges opp til i kravene til miljøfyrtårnsertifisering. Utsorteringsgrad Fra tidligere har TkE KF utsortert 42 % av avfallet både i 2008 og i Det var en økning fra 2007 da 35 % ble utsortert. Som en del av den nye avtalen mottar vi kvartalsvise og årlige rapporter for utsorteringsgrad per type avfall samt vekter. Rapportene har 2 nivåer, bygg samt kunde. Per 3. kvartal 2010 ligger TkE på 62 % utsorteringsgrad for hele bygningsmassen. Papp og papir utgjør den største fraksjonen. 10 kubikkmeter Den nye avtalen gav TkE mindre CO 2 -utslipp tilknyttet transporten av avfallet på grunn av større konteinere til restavfall. Av samme grunn er det også viktig at avfallsbeholderne ikke tømmes før de er skikkelig fulle. Vi gikk opp fra 8 til 10 kubikkmeters konteinere. Dette betyr at de tømmes sjeldnere. 11

12 Dette er en vanlig 16 kubikkmeter komprimator som også er en egen branncelle. Derfor kan den stå så nærme aldersinstitusjonen. Den er også lakkert i lik farge som husveggen slik at den ikke skal synes mer enn nødvendig. 70 typer plast Plastutsortering går, med få unntak, til forbrenning. Det er en meget energirik fraksjon som gir mye varme. 75 % av restavfallet går også direkte til forbrenning, men siden dette hovedsakelig er bleier og tørkepapir, så er denne søpla nesten CO 2 - nøytral. I fremtiden håper vi at en større del av plasten vil la seg materialgjenvinne. Problemet er at det er minst 70 typer plast og at alt dessverre ikke lar seg materialgjenvinne. Søppel som ressurs Søppel har imidlertid etterhvert blitt en ressurs som etterspørres til ulike formål. Dette er en konsekvens av både offentlige avgifter og lovgivning som skulle gjøre det vanskelig å deponere. Bioavfallet blir videreforedlet til biodiesel og biogass. Papp, papir og kartongavfallet blir materialgjenvunnet. Gamle møbler og klær går i en viss grad til loppemarkeder, noe som tilsvarer gjenbruk. Resten blir varme Restavfall blir varme gjennom forbrenning. Mye av restavfallet består av bleier og tørkepapir. Det er lovpålagt å utsortere bioavfall og dyrest dersom vi ser bort fra sikkerhetsmakulering. Restavfall til forbrenning er nest dyrest. Plast er rimeligst å levere. Imidlertid utgjør det størst volum. Glass finnes i små mengder unntatt der det er storkjøkken. Generelt har søppel nå blitt en ressurs med positiv verdi! Dette sparer vi som avfallsprodusent kostnader på. Erfaringer og fremtidige utfordringer Erfaringer så langt med avtalen er forbedret økonomi, klarere vilkår gjennom en helhetlig utlysning og forbedret kildesorteringsgrad. Leverandøren har også fått en enklere hverdag med tanke på avklarte rammebetingelser. Imidlertid ble søplebilene noe større enn tidligere. Det har medført noen behov for forandringer på atkomsten til avfallskonteinerne. Erfaringen så langt er positiv. Fleksibiliteten på tømming er noe dårligere enn tidligere, men dette veies opp av prisgevinsten. Bioavfallsfraksjonen er imidlertid blitt dyrere. 12

13 Sikkerhet Avfall har også et sikkerhetsperspektiv. Beholdere kan være lette å tenne på. Dersom brannen sprer seg har vi erfart at dette fort kan få omfattende konsekvenser. Derfor er tiltak mot brann også en vesentlig del av avfallshåndteringen. Derfor bør det være umulig å trille bort konteinere til brennbare bygningsdeler. Avstanden bør være på åtte meter. Dersom en avviker fra dette bør konteineren være en lukket branncelle eller bygget inn i egen, låst branncelle. Her står det en komprimator inne i garasjen. Merk spesielt at søpla kan kastes fra etasjene ovenfor og direkte ned i komprimatoren. Dette reduserer håndtering. I tillegg skjermer garasjen mot støy for naboene. Sikres mot personskade For å sikre seg mot personskade bør en også sørge for at en har egen vareinngang til bygg der søplebilen ikke kommer i konflikt med barn. Når søplebilene løfter opp komprimatorer eller 10 kubikkmeter store konteinere er det viktig at folk ikke oppholder seg for nærme. Det er viktig å unngå kjøring, samt spesielt rygging i områder hvor barn oppholder seg. En bør også unngå at avfallet sjenerer med uønsket lukt, fremvekst av utøy og i verste fall utslipp av giftige stoffer. Bedre rapportering Rapporteringen av innhentet avfall er bedre enn tidligere. Vi har nå meget god oversikt over hva slags avfall som hentes. Dette er en forutsetning for å kunne forbedre seg ytterligere og øke den utsorterte mengden avfall. Spørsmål Fremtiden er det ikke bestandig så lett å vite noe om, men noen spørsmål vil påvirke hele avfallsbransjen. Hvordan vil økt søpleforbrenning påvirke kildesorteringen? Hvordan påvirker biogassproduksjon prisen på bioavfall? Er kildesortering en dyr løsning? Hvordan kan kommunene øke etterspørselen etter ulike typer avfall lokalt da økt etterspørsel gir økt pris? Fosfor en knapp ressurs Her er spesielt bioavfallet en viktig avfallsfraksjon. Dette avfallet er meget fosforholdig og fosfor er en ennå knappere ressurs i verden enn olje. Det er en av de dyreste innsatsfaktorene i kunstgjødsel for å kunne få skikkelige matavlinger. Vi må derfor ikke sløse med den. I dag er det heldigvis mulig å oppnå både en rimelig løsning samtidig som den er miljøvennlig. Forholdene ligger til rette for et forstsatt godt miljøarbeid fremover! Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler WaBack Best tilgjengelig teknologi MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for enkelthus Nyhet: WaBack mini for kjellermontasje laaby@mft.no tlf:

14 Investerer 400 millioner Bygger nytt forbrenningsanlegg i Sandnes Nye og avanserte anleggsmetoder Fotomontasje som viser forbrenningsanlegget som bygges. Illustrasjon: COWI AS Våren 2010 startet grunnarbeidene med Forus energigjenvinning 2 AS. Høsten 2012 blir det trolig satt i ordinær drift. Av Odd Hummervoll Han er assisterende avdelingsleder plan og utbygging, IVAR IKS og prosjektleder utbygging Forus Energigjenvinning 2 AS Ny forbrenningslinje- økt kapasitet Våren 2008 ble det etablert en prosjektgruppe som skulle undersøke muligheten for å bygge et nytt forbrenningsanlegg. Parallelt startet vi nødvendige reguleringsarbeider, inkludert utarbeidelse av konsekvensutredning. Høsten 2008 forelå det nødvendige beslutningsgrunnlaget. I desember 2008 ble selskapet Forus Energigjenvinning 2 AS stiftet. Selskapet eies av IVAR IKS, Lyse Neo AS, Dalane Miljøverk IKS, IRS Miljø IKS og RFL. Dette eierskapet legger til rette for direkte tildeling av restavfall fra husholdninger og hytter fra Ryfylke i nord til Lista i sør. I tillegg til avfall fra næringsvirksomhet i regionen. I løpet av 2009 ble det hentet inn Bakgrunn På slutten av 90-årene ble det første forbrenningsanlegget i Jærregionen planlagt. Anlegget ble etablert av Forus Energigjenvinning KS. Anlegget sto ferdig i juli 2002 og ligger i kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola. I dag eies Forus energigjenvinning KS av IVAR IKS, Lyse Gass AS og Westco AS. Anlegget ble bygd med tanke på å ta imot restavfall fra privathusholdninger og næringsvirksomhet. Energien fra anlegget brukes til strømproduksjon og fjernvarme. Mottaket av avfall ved Forus Energigjenvinning KS har økt i takt med befolkningsøkningen og aktiviteten i regionen. Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall førte til at IVARs deponi på Sele måtte stenge 1. juli Her ble det deponert tonn avfall hvert år, og denne avfallsmengden må nå tas hånd om på andre måter. Hvert år tar Forus Energigjenvinning KS imot tonn avfall og kapasiteten ved anlegget er fullt utnyttet. Avfall utover dette blir i dag transportert ut av regionen. En vurdering av behovet konkluderte med at forbrenningskapasiteten burde økes med tonn i året. Målsettingen er å sikre en regional, langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig sluttbehandling for avfall fra husholdninger og næringsliv. tilbud på de elektromekaniske leveransene samt byggarbeider. Dette for å ha et best mulig grunnlag før endelig vedtak om realisering av prosjektet. Tilbudene avvek ikke vesentlig fra beslutningsgrunnlaget og endelig investeringsvedtak ble gjort hos eierne våren

15 JUSTERT FASADE JUSTERT TEGNING RAMMESØKNAD JUSTERT TEGNING JUSTERT TEGNING TILBUDSTEGNINGER JUSTERT FASADE NYTT TILBYGGG NYTT TILBYGGG JUSTERT TEGNING RAMMESØKNAD JUSTERT TEGNING JUSTERT TEGNING TILBUDSTEGNINGER JUSTERT FASADE JUSTERT TEGNING RAMMESØKNAD JUSTERT TEGNING JUSTERT TEGNING TILBUDSTEGNINGER Foto fra byggeplassen der Forus energigjenvinning 2 AS bygges. Foto: Birgit H. Gudmestad FASADE NORD FORUS ENERGIGJENVINNING 2AS FORUSBEEN 202, 4313 SANDNES NY TØMMEHALL, KJELHALL OG SKORSTEIN FASADE NORD 1:250 TORALF KAADA ARKITEKTER AS, Byggingen er i gang Våren 2010 startet grunn- og betongarbeidene. De elektromekaniske installasjonene begynner våren 2011 og anlegget planlegges satt i ordinær drift 1. oktober Totalt investeringsbudsjett er på cirka 400 millioner kroner. Det nye anlegget bygges på samme tomt som eksisterende anlegg. Ny tømmehall ligger som en utvidelse av eksisterende tømmehall og det planlegges felles mottak og forbehandling for de to anleggene. Fasadetegninger av arkitekt Nils Harald Tesdal, Toralf Kaada arkitekter AS. SNITT / FASADE ØST FASADE SYD FORUS ENERGIGJENVINNING 2AS FORUSBEEN 202, 4313 SANDNES NY TØMMEHALL, KJELHALL OG SKORSTEIN FASADE SYD 1:250 TORALF KAADA ARKITEKTER AS, FASADE VEST FORUS ENERGIGJENVINNING 2AS FORUSBEEN 202, 4313 SANDNES NY TØMMEHALL, KJELHALL OG SKORSTEIN FASADE VEST 1:250 TORALF KAADA ARKITEKTER AS,

16 Ny kjelhall ligger ved siden av eksisterende men uten felles tekniske løsninger. Begge anleggene skal kunne drives som selvstendige anlegg uavhengig av hverandre. 8 tonn i timen De to anleggene har egne skorsteiner og utslippsmålinger gjøres separat for hvert anlegg. Forbrenningsanlegget bygges med en kapasitet på cirka 8 tonn i timen. Med en forventet oppetid på over 8000 timer per år gir dette en kapasitet på cirka tonn i året. Dampproduksjonen vil være på cirka 22 MW i ordinær drift hvilket tilsvarer cirka 180 GWh på årsbasis. Dampen produseres med et trykk på 40 bar og en temperatur på 400 grader. Av dette produseres cirka 4.2 MW (33 GWh per år) strøm via en dampturbin. Strøm og fjernvarme Den energien fra anlegget som det ikke produseres strøm av, gjøres tilgjengelig for Lyse Neo AS sitt fjernvarmenett i området. Forus energigjenvinning 2 AS: Eiere IVAR IKS Lyse Neo AS Dalane Miljøverk IKS IRS Miljø IKS Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Prosjekt og byggeledelse IVAR IKS Planlagt forbrenningskapasitet 8 tonn/time Energiproduksjon (el +tilgjengelig for fjernvarme) 180 GWh El-produksjon 33 GWh Damptrykk 40 bar Damp temperatur 400 grader Total investering 400 millioner kroner Oppstart anleggsarbeider Mai 2010 Ordinær drift Oktober 2012 Fjernvarmen leveres til kunder i Sandnes, Sola og Stavanger. Lyse Neo jobber kontinuerlig for å øke fjernvareleveransen og har for tiden under bygging ny overføringsledning til et nytt område som i dag forsynes av fjernvarme basert på naturgass tonn årlig Den totale forbrenningskapasiteten for de to anleggene vil bli cirka tonn per år. Ved oppstart av det nye anlegget forventes en samlet energiutnyttelse på cirka 50 %. Denne vil stige i takt med utbyggingen av fjernvarmenettet. PowerFlex frekvensomformere Powerful Performance, Flexible Control PowerFlex Familien med frekvensomformere fra Rockwell Automation er utviklet med bakgrunn i over 100 års erfaring fra motorstyringer. Det tilbys et meget bredt utvalg som dekker de aller fleste motorstyringsbehov. For motordrifter fra 0,18kW til 24MW 100V 690VAC, 3,3kV, 6,6kV, VDC IP00 IP66 Innebygd sikkerhet opptil PLe/SIL3 Safe Torque Off Safe Speed Kommunikasjon: EtherNetIP, ControlNet, DeviceNet, Profibus, Modbus, m.m. Full integrasjon til Logix PLS er FORCE TM Technology for bedre ytelse ved lave hastigheter TorquProve TM for heis applikasjoner Løsninger for ATEX Kontakt oss for løsningsforslag/pristilbud! For mer informasjon, ta kontakt med Goodtech Products AS på tlf.: eller salg@goodtechproducts.no 16

17 Kildesortering i Oslo: Mat er grønt Plast er blått Matavfall, plastemballasje og restavfall kastes i samme beholder. Et optisk utsorteringsanlegg sorterer posene. Foto: Renovasjonsetaten, Oslo kommune Budskapet er enkelt for Oslos innbyggere: Matavfall skal i grønn pose, plastemballasje i blå pose. Kommunikasjon er et sentralt virkemiddel når Renovasjonsetaten i Oslo skal få husholdninger til å kildesortere. Av Nils Fredrik Lysebo, Renovasjonsetaten, Oslo kommune Prinsippet er enkelt: Matavfall skal i grønn pose, plastemballasje i blå pose og restavfallet i en vanlig handlepose. Renovasjonsetaten henter avfallet og bringer det til det hypermoderne sorteringsanlegget på Haraldrud. Her blir posene sortert ved hjelp av optiske lesere og sendt videre til gjenvinning: Mat avfall blir til biogass, plastemballasje til nye plastprodukter og restavfall til fjernvarme og strøm. Motiverte innbyggere Vi har et meget godt utgangspunkt her i Oslo. Innbyggerne er nemlig svært motiverte, sier Lise Kolberg som er prosjektleder for Utvidet kildesortering i Oslo. Faktisk har mange ventet lenge på dette, sier Kolberg. Hun viser til undersøkelser der 85 % svarer at de er svært motiverte til å starte med kildesortering av matavfall og plastemballasje. Men holdninger er en ting, adferd noe annet. God informasjon til brukerne er avgjørende for at holdninger blir til handling, understreker Kolberg. Fra holdning til handling Renovasjonsetaten har definert kommunikasjon som et sentralt virkemiddel for å lykkes med prosjektet og driver omfattende informasjonsvirksomhet i ulike kanaler. 17

18 Renovasjonsetatens biler henter avfallet og bringer det til det optiske utsorteringsanlegget på Haraldrud. Foto: Renovasjonsetaten, Oslo kommune En av forutsetningene for at vi skal lykkes er at vi ikke bare klarer å opplyse, men også engasjere byens befolkning til å kildesortere, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen. Vi vet at de gode holdningene finnes. Den store utfordringen ligger i å omsette holdning til handling, og her er effektiv kommunikasjon avgjørende, sier hun. Grønt og blått er pedagogisk, tydelig og umiddelbart. Med dette budskapet når vi frem til svært mange, sier Bergersen. engasjere til handling, mener prosjektleder Kolberg. Kildesortering av matavfall og plastemballasje er et av Oslos viktigste klima- og miljøtiltak, sier hun. Gode historier Med det nye biogassanlegget på plass i 2012 vil matavfallet kunne produsere nok biogass til å drifte cirka 170 busser, noe som vil gi renere byluft og mindre støy for Oslos innbyggere. Slike gode historier er viktige for å 18

19 Dette er gjenvinning på sitt aller beste: Bananskallet du kastet etter frokost blir til biogass som frakter deg til jobb. Snakk om å utnytte ressursene! FAKTA OM KILDESORTERING I OSLO nye husholdninger blir med i ordningen hver måned. Største omlegging av avfallshåndtering i Oslo noensinne. Avfallet blir sortert i verdens største optiske sorteringsanlegg på Haraldrud. Matavfall blir til biogass plastemballasje til nye plastprodukter. Oslos nye biogassanlegg vil produsere nok biogass til å drifte 170 busser. Biogass i busser gir renere byluft og mindre støy. Plastemballasjen blir til nye produkter: bøtter, leker, fleecegensere osv. For hver kilo plast som gjenvinnes, reduseres CO 2 utslipp med 2 kg. Matavfall i grønn pose. Plastemballasje i blå pose. Restavfall i vrengt handlepose. Slik blir avfallet samlet inn, sortert og behandlet. 19

20 Krav til avfallsplaner og miljø sanering i plan- og bygningsloven Her ser vi ulike konteinere for forskjellig byggavfall som tre og isopor. Bildet ble tatt på byggeplassen da Fyrstikkalléen skole i Oslo ble bygget. Foto: Klif Kravene til avfallsplaner og miljøsanering i byggesak er overført til plan- og bygningsloven. Kommunene plikter å prioritere tilsyn med at kravene overholdes. Av Gunnar Grini Jobber som overingeniør i avdeling for bygningsteknikk i Statens bygningstekniske etat (BE). Av Jon Fonnlid Larsen Jobber som seniorrådgiver i seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall i Miljøgiftavdelingen i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Hvert år oppstår godt over én million tonn bygg- og anleggsavfall. Byggavfall er ressurser som bør brukes på nytt (ombrukes), inngå som råvare i ny produksjon (materialg jenvinnes) eller utnyttes i energi produksjon (energigjenvinnes). God sortering av ulike avfallsfraksjoner bidrar til økt ombruk og materialgjenvinning. I tillegg har fokus på kildesortering også vist seg å øke bevisstheten om farlig avfall som vil oppstå ved rivings- og rehabiliteringsprosjekter. Helse- og miljøskadelig Det er kjent at bygningsmaterialer som finnes i gamle bygninger kan inneholde store mengder helse- og/ eller miljøskadelige stoffer. Her er noen godt dokumenterte eksempler: PCB i maling, PCB i isolerglassvinduer, PCB i fugemasser, bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer, ftalater i PVC-basert gulvbelegg og kort- og mellomkjedete klorparafiner i tettematerialer. 20

21 Men også andre avfallsfraksjoner og stoffer vil være aktuelle. Elektrisk og elektronisk avfall kan inneholde en rekke ulike miljøgifter, og skal alltid sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Kartlegging og miljøsanering av farlig avfall før rehabilitering og riving av byggverk gjennomføres er avgjørende for å sikre at farlig avfall tidlig skilles fra annet avfall og at miljøskadelige stoffer ikke spres til naturen. Regelverket er overført For å bidra til god kildesortering, samt kartlegging og sanering av farlig avfall, ble det 1. januar 2008 fastsatt landsdekkende krav i avfallsforskriften til avfallsplan, miljøsaneringsbeskri velser og sluttrapport i byggesaker. 1. juli i år ble kravene overført til bygningslovgivningen og fastsatt i byggteknisk forskrift og saksbehandlingsforskriften. Dette betyr at disse reglene nå er en del av ordinær byggesaksbehandling. For at reglene skal få ønsket effekt er det nødvendig med god oppfølging hos byggherrer, entreprenører, rådgivere, og ikke minst kommunene som skal drive tilsyn etter det nye regelverket. Hva er som før og hva er nytt? Som før skal avfallsplanen inneholde en oversikt over bygg avfall som forventes å oppstå i forbindelse med et byggetiltak og en plan for håndtering og disponering av avfallet. Ved rehabilitering og riving skal det i tillegg gjennomføres en miljøkartlegging og lages en miljø saneringsbeskrivelse med planer for hånd tering av det farlige avfallet i bygningen eller konstruksjonen. Det stilles krav til at minst 60 vektprosent av avfallet skal sorteres i ulike fraksjoner på byggeplass. Sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet skal sendes kommunen sammen med søknad om ferdigattest. Det som er nytt er at kommunen ikke lenger skal godkjenne avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse før det gis igangsettingstillatelse. Men dokumentene skal utarbeides som tidligere og kunne fremlegges ved tilsyn. Det er innført en forskriftsfestet plikt for kommunene til å prioritere tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser utarbeides og følges i en periode på to år fra og med 1. januar Sentral godkjenning Det er videre innført sentral godkjennings ordning for prosjekterende for området miljøsanering, det vil si oppgaver knyttet til miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse. For utførende er det innført sentral godkjenningsordning for området riving og miljøsanering. Foretak med ønske om å ta på seg disse oppgavene i en byggesak kan SKYVESPJELD - VENTILER Manuelle og automatiserte ventiler i dimensjoner fra DN50 til DN600. Enkelte modeller opp til DN1200 / 44. Høy kvalitet og korte leveringstider kjennetegner ventilene fra Frankrikes største produsent av skyvespjeldventiler. søke om sentral godkjenning hos Statens bygningstekniske etat. Nye sanksjonsmuligheter Plan- og bygningsloven inneholder en rekke sanksjonsmuligheter dersom det oppdages brudd på regelverket. Dersom bestemmelsene om avfallsplaner og miljøsanering ikke følges, kan kommunen gi pålegg om retting av ulovlige forhold, samt pålegge stans i arbeidene til pålegget er etterkommet. Det kan fastsettes tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen angitt frist. Overtredelsesgebyr kan også ilegges. Endelig har tilbaketrekking av ansvarsrett vist seg som et effektivt sanksjonsmiddel. Strengere krav i fremtiden? Ut fra ressurs- og energihensyn er det et mål at størst mulig andel av byggavfallet skal kunne brukes på nytt eller inngå som råvare i ny Kontakt oss gjerne for flere detaljer om ventilløsninger! AUTOMATIK VENTILER SYSTEM AS Tlf.: Faks: E-post : postmaster@avs.no 21

22 produksjon. EUs rammedirektiv for avfall stiller krav om at minimum 70 prosent av alt byggavfall som oppstår skal ombrukes eller materialgjenvinnes innen Vi får stadig ny kunnskap om helse- og/eller miljøskadelige stoffer som tidligere har vært brukt i bygningsmaterialer og som nå må håndteres som farlig avfall ved rivings- og rehabiliteringsprosjekter. Bygninger har lang levetid, og helseog miljøskadelige stoffer som er brukt i bygningsmaterialer opp gjennom årene vil kunne gi opphav til miljøutfordringer langt inn i fremtiden. For eksempel vil vi måtte håndtere PCB-holdig byggavfall i flere tiår fremover til tross for at stoffet ble forbudt i Norge allerede i Samlet betyr dette at det kan være behov for skjerpede krav og eventuelt nye virkemidler for å sikre miljømessig riktig håndtering av byggavfall fremover. Fakta om bygg- og anleggsavfall Bygg- og anleggsavfall ved nybygg, riving og rehabilitering utgjorde omtrent 1,2 millioner tonn i På nettsidene til Klima- og forurensningsdirektoratet finnes en oversikt over vanlige fraksjoner byggavfall som kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Eksempler på dette kan være: Isolerglassruter med innehold av PCB. Slike ruter omfattes av en returordning ( Tettematerialer kan inneholde kort- og mellomkjedete klorparafiner. Det samme gjelder vinduslim og gummilister i isolerglassruter. Vinylbelegg og vinylgulvlister kan inneholde helse- og miljøskadelige ftalater som DEHP, DBP og BBP, samt enkelte metaller. Isolasjonsplater av EPS, XPS samt rørisolasjon av cellegummi kan inneholde bromerte flammehemmere. XPS-plater og polyuretanskum (PUR-skum), for eksempel brukt i isolerte garasjeporter og isolasjonspaneler i kjølerom, kan inneholde de miljøskadelige blåsemidlene KFK og HKFK. CCA-impregnert trevirke inneholder metaller som krom, arsen eller kobber, mens kreosot-impregnert trevirke vil inneholde PAH. Murpuss, maling og fugemasser kan inneholde PCB. Det er også påvist høye nivåer av ulike metaller i eksteriørmaling, for eksempel bly og sink. I tillegg er alle kasserte produkter som er avhengig av elektrisk strøm, kabler, ledning eller batteri elektronisk- og elektrisk avfall (EE-avfall). Slikt EE-avfall er omfattet av etablerte returordninger. Automatisert tankpeilesystem Forskjellen mellom å gjette eller å vite hva som foregår på din stasjon eller ditt drivstoffanlegg! For mer informasjon, ta kontakt med Goodtech Products AS på tlf.: eller rune.ingvaldsen@goodtech.no 22

23 Endelig synker avfallsmengdene Innsamling av plast fra husholdninger øker sterkt. Foto: Tina Skudal, BIR AS På landsbasis rapporteres det om synkende avfallsmengder. Dette ser vi også i BIR. Selv om noen avfallstyper har en oppadgående kurve, viser totalbildet en fin nedgang i avfallsmengde. Av Tina Skudal, informasjonskonsulent, Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR AS). Tallene i artikkelen er fra Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR). Fra første halvår 2009 til første halvår 2010 sank den totale avfallsmengden med 7,5 prosent. Mengde, totalt (tonn) , ,66 0,3 Plast (tonn) Plast (kilo pr. innbygger) Plast ,14 138,1 155,68 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 194,61 0,6 473,16 1,5 1269, År Kurven for innsamlet mengde plastemballasje har gått rett til værs de siste årene. 3, , Mengde, per innbygger (kg) 23

24 Restavfall - 1. halvår kv.akk kv.akk Mengde (tonn) Restavfall, rute Restavfall, gjenvinningsstasjoner Restavfall, totalt I 2010 ser vi en gledelig utvikling i det norske forbruks- og kastemønster. Dette året kastet vi mindre restavfall enn før, både på gjenvinningsstasjonene og i søppelspannet. Mer om noen avfallstyper Mengden restavfall fra husholdningen har sunket ganske mye, både det som samles inn i ruter og det som hentes fra gjenvinningsstasjonene. Totalt var nedgangen i restavfall fra første halvår 2009 til første halvår 2010 på 7,7 prosent. Mengde innsamlet papir fra husholdningene sank fremdeles fra 2009 til Estimert nedgang på årsbasis er på hele 9 prosent. Mengden glass og metall ser derimot ut til å øke fra 2009 til 2010 etter en nedgang i Estimert oppgang på årsbasis er på 22 prosent. Stor økning for plasten Mengden plast økte fra 2009 til Estimert oppgang inneværende år er på 15 prosent. Det er ikke så mange år siden plastinnsamlingen ble utvidet med henting hjemme hos husholdningene. Resultatene kom fort. I fjor økte innsamlede mengder i BIR med hele 168 prosent fra året før og endte på 1270 tonn. Vi forventer en fortsatt økning siden det stadig er nye husholdningskunder som starter med plastsortering. Mål om 75 % gjenvinning For øvrig har det vært et nasjonalt mål at den totale gjenvinningsgraden skal være 75 prosent i I første halvår 2010 oppnådde BIR en total gjen vinningsgrad på hele 83 prosent. Andelen av den totale mengden avfall som går til materialgjenvinning ligger stabil siste året på cirka 43 prosent. Når den totale gjenvinningsgraden har økt så mye, skyldes dette at andelen som beregnes som energigjenvunnet har økt. Men resultatene viser at kildesortering virkelig nytter. Avfallet får en bedre verdi når kundene kildesorterer og avfallsselskapenes samler inn og håndterer avfallet slik at de kommer til de rette behandlings anlegg for avfallstypen. Kilder: SSB og BIR AS. Dette er BIR AS Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap. Selskapet har ansvaret for å håndtere avfallet i BIRs ni eierkommuner, med rundt innbyggere. Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet. BIR er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Konsernet BIR AS ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen Renovationsvæsen ble etablert som Nordens første kommunale renovasjonsselskap. 24

25 Bergen investerer 210 millioner i avfallssystem Det skjer mye nede i en rørgate i Bergen. De svarte store rørene er bossnettrør. Foto: Tina Skudal/BIR AS Bergen investerer 210 millioner kroner i et underjordisk avfallssystem for bykjernen. Dette vil bli den største installasjonen i en eksisterende bykjerne i Norden. Av Thor Hestnes, redaktør i Det skal anlegges et 12 km rørsystem som skal suge opp restavfall, papir og plast fra over sentrumsboliger. - Dette er et gjennombrudd for installasjoner av avfallssug i kulturelt og historisk ømfintlige bymiljø. Vi ser at flere andre byer i Norden følger dette prosjektet med interesse, sier Morten Straume, administrerende direktør i Envac Norge AS. Det har lenge vært et prioritert mål å kunne tilby tilsvarende kildesortert avfallsinnsamling i Bergen sentrum, som i andre deler av Bergen kommune og omegnskommunene. For å kunne samle inn flere avfallstyper har det frem til i dag vært savnet lagringsarealer for beholdere og konteinere i den gamle bykjernen. Fremkommeligheten for renovasjonsbiler har også vært en utfordring i det historisk sårbare miljøet. Koordinert utbygging Når Bergen kommune for noen få år siden besluttet å bygge ut fjernvarme i sentrum oppstod koordineringsmuligheter for installasjon av en annen moderne infrastruktur. I tillegg til installasjon av fjernvarme og det underjordiske avfallstransportsystemet, gjennomføres også en reno vering av vann- og avløpsnettet, samt bygging av en ny bybane. Det er BossNett AS som er byggherre for det store utbyggingsprosjektet. Bossnett er en del av det kommunale renovasjonsselskapet BIR AS, eid av Bergens Kommune og åtte andre kommuner. Svenske Envac Det er det svenske miljøteknikkselskapet Envac som fikk kontrakten om å levere et nøkkelferdig underjordisk avfallssystem for Bergen sentrum. Kontrakten på drøye 210 millioner kroner, inkluderer også 10 års drift og vedlikehold. Installasjonen er dimensjonert for å betjene boliger i Bergen sentrum, samt avfall fra drøyt m 2 næringsarealer av ulikt slag. Tre avfallstyper kommer til å bli transportert i det underjordiske rør- 25

26 systemet: restavfall, papir og plast, der restavfallet går til forbrenning og papir + plast går til materialgjenvinning. - I tillegg til at dette er den største enkeltkontrakt Envac noen gang har fått, er det også den største installasjonen i en eksisterende bykjerne i Norden, forteller Straume. - Fremfor alt er vi imponert av hvordan Bergen kommune kombinerer installasjonen av avfallssugsystemet med andre infrastrukturløsninger, noe som både reduserer installasjonskostnaden og minimerer belastningen for byens innbyggere og næringsliv. Vi forventer at denne type installasjoner vil bli aktuelle for mange flere byer som vil ha et moderne og fint bymiljø og samtidig slippe åpen håndtering av avfall på gater og torg, sier Straume. Fakta om Bergen sentrums nye avfallssystem: Systemet skal betjene boliger i Bergen sentrum år 2020 Total rørlengde er meter Systemet tar hånd om 3 avfallstyper: papir, plast og restavfall Rørdiameter er 500 mm Dustex til bærelag og støvbinding på vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet. Tlf post@flagstad-as.no Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy I en årrekke har vi arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Vi har innledet diskusjoner med utenlandske interesser om bruk av metoden for å løse problemet med adipocere i leirholdig jord. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevneverdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder.metoden er nå patentert i en rekke europeiske land. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess som frigjør areal Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: post@nomias.no

27 Kvalitet i bygge-norge en potensiell sparegris Byggeaktivitet på Økern i Oslo. Foto: Jon David Junge, Teknologisk Institutt Av Terje Harberg, som er seniorrådgiver ved Teknologisk Institutt Jobber til daglig med implementering av ledelsessystemene ISO9001 (kvalitetsledelse) og ISO14001 (miljøledelse). Harberg har bred ledelseserfaring både fra offentlig og privat sektor. Han har opparbeidet omfattende nøkkelkompetanse innen kvalitetsledelse, HMS og miljøledelse. Han har god erfaring med utvikling og implementering av styringssystemer og er akkreditert kvalitetsleder gjennom European Organization for Quality og Norsk Akkreditering. Han er utdannet cand. scient. i biologi fra Universitetet i Oslo. Byggefeil og kvalitetsmessig svikt i byggebransjen har gitt deler av bransjen et frynsete rykte og koster samfunnet store summer. Politikerne varsler strengere og kostbare kontrolltiltak. Systematisk satsing på kvalitetsstyring vil kunne gi innsparinger på flere milliarder til gode for forbrukerne og samfunnet, samt bedre marginer og konkurranseevne for aktørene. Frynsete rykte De fleste av oss er kjent med byggog anleggsbransjens (BA-bransjens) frynsete rykte i Norge og den manglende tilliten bransjen har i vårt samfunn i dag. Det kommer stadige tilbakemeldinger i media om store byggefeil og kvalitetsmessig svikt i byggebransjen. Frustrerte byggherrer står frem og klager sin nød om hvordan de føler seg lurt og bedratt av useriøse entreprenører og byggmestre. Politikerne varsler strengere kontrolltiltak og kraftigere kost for å få redusert feilmarginene i bransjen. 27