JustisNytt. Forum for Rettslærefaget Videregående skole D A L E F A G. Høst 2012

Transkript

1 D A L E F A G JustisNytt Forum for Rettslærefaget Videregående skole D A L E F A G Høst 2012 INNHOLD Forord... 1 Rettslære 2 vår 2012, forberedelse... 2 Rettslære 2 vår 2012, eksamen... 6 Rettslære 2 Vurderingsskjema vår Rettslære 2 Vurderingsveiledning vår Rettslære 2 vår 2012, løsningsforslag og kommentarer FORORD Denne utgaven inneholder oppgaver og løsningsforslag til våreksamen 2012 i Rettslære 2. Som vanlig er det Hasse Bergstrøm som har ansvaret for løsningsforslagene og kommentarene. Den nye læreplanen i faget byr på temaer og rettsspørsmål som angår ungdom i den videregående skole både direkte og indirekte. Vi håper elevene får et godt forhold til rettslærefaget slik at de også vil anbefale det videre til nye elever. Ta elevene med i retten. Lag oppmerksomhet rundt faget på din skole. Det er viktig å markedsføre faget slik at Rettslære 1 blir et førstevalg for elevene. Det er ingen selvfølge. Vi takker for god respons på vårt læremiddeltilbud i Rettslære. JustisNytt har vært et metodisk verksted i Rettslærefaget siden Det vil det også være i tiden framover. Vi tar gjerne imot faglige og metodiske spørsmål. Johan T. Dale

2 Førebuing/ Forberedelse SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål

3 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Det er ingen vedlegg. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen finner du på Førebuing/Forberedelse SAM3023 Rettslære 2 Side 4 av 8

4 Forberedelse Sett deg inn i betingelsene som må være oppfylt dersom en person skal holdes erstatningsansvarlig på grunnlag av den ulovfestede culparegelen reglene som gjelder dersom en mindreårig har begått en skadevoldende handling reglene som gjelder når en avtale inngås ved hjelp av en fullmektig reglene som gjelder når en kjøper påstår at en vare har en mangel Førebuing/Forberedelse SAM3023 Rettslære 2 Side 5 av 8

5 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon

6 Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål

7 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Informasjon om oppgaven Informasjon om vurderingen Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Det er ingen vedlegg. Du skal svare på alle oppgavene. Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen finner du på utdanningsdirektoratet.no Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 6 av 12

8 Oppgave 1 Kristoffer Holm er 17 år. Han går i Vg2 på naturbruk, yrkesfaglig utdanningsprogram. Sommeren 2011 reiser han på besøk til onkelen sin, Geir Holm. Kristoffer skal være der i to uker mens foreldrene hans er på ferie i Syden. Geir er ungkar og kjent for å være en festlig og omgjengelig person med stor vennekrets. De samles ofte hjemme hos ham i helgene, og da blir det drukket en del alkohol. Foreldrene til Kristoffer er kjent med disse festene, men har ikke klart å finne et annet sted Kristoffer kan være. Kristoffer vil helst være hjemme alene, men det får han ikke lov til. En fredag ettermiddag under oppholdet hos Geir sitter de sammen med noen av vennene til Geir i hagen hans. De griller og drikker øl. Alle blir etter hvert beruset, også Kristoffer. Utpå kvelden forsvinner solen bak et stort tre som står i hagen til Geir. Han beklager seg over treet som de siste årene har blitt så høyt at det skygger for solen. Kristoffer har lært å felle trær på skolen og sier at han kan felle treet. Dette synes Geir er en god idé og sier at han har en motorsag i garasjen. Geir ber Kristoffer om å felle treet med en gang. Kristoffer henter motorsagen og tar på seg verneutstyret som henger i garasjen. Kristoffer planlegger at han skal få treet til å falle i en bestemt retning i hagen til Geir. Han kutter treet slik at det skal falle som planlagt. Kristoffer legger ikke merke til at treet heller mot naboeiendommen. Det fører til at treet ikke faller som planlagt. Treet faller i stedet inn på naboeiendommen og treffer naboens drivhus. Drivhuset blir fullstendig knust. Naboen, Tore Lønn, kommer løpende og blir rasende når han får se det ødelagte drivhuset. Han kjøpte det i fjor for kr Etter Tores mening er både Kristoffer og Geir ansvarlige for skaden som har oppstått. Både Kristoffer og Geir mener at dette er et hendelig uhell de ikke er ansvarlige for. Kristoffer sier også at han bare har kr i banken, så han kan uansett ikke betale for skaden. Etter at foreldrene til Kristoffer er kommet tilbake fra ferien, tar Tore kontakt med dem og påstår at også de er ansvarlige for tapet han er påført. Foreldrene til Kristoffer avviser dette. Drøft om noen er helt eller delvis ansvarlig for det tapet Tore Lønn er påført. Oppgave 2 Line Olsen har bestemt seg for å kjøpe et akvarium. En dag i april har hun besøk av sin gode venninne Emilie Larsen. Emilie har et stort akvarium med mange sjeldne fisker. Hun forteller at hun neste dag skal til butikken Akvariespesialisten, og hun foreslår at Line blir med. Line sier hun skal på et kurs hele dagen, og spør Emilie om hun kan prøve å kjøpe et akvarium for henne. Dette sier Emilie seg villig til. Line skriver derfor følgende dokument: Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 7 av 12

9 Jeg, Line Olsen, gir med dette min gode venninne, Emilie Larsen, fullmakt til å kjøpe et nytt akvarium for meg. Regning sendes undertegnede. Line undertegner erklæringen og gir den til Emilie. Emilie spør hvor mye Line har tenkt å betale for akvariet. Line svarer at prisen på akvariet ikke må overstige kr Neste dag, den 14. april 2011, er Emilie hos Akvariespesialisten. Hun finner et akvarium hun synes passer for Line. Det er fullt utstyrt med pumpe, kolbe, lysarmatur og en delikat bakgrunn med et korallrevmotiv. Prisen er kr Dette mener Emilie er en meget gunstig pris. Mens hun vurderer om hun skal kjøpe akvariet, til tross for at det er litt for dyrt, kommer en ekspeditør bort til henne. Han sier at akvariet hun ser på, er meget eksklusivt. Emilie er enig i dette. Hun forteller at hun skal kjøpe et akvarium for en venninne, og viser fram fullmaktsdokumentet. Ekspeditøren sier at det er greit, og at dette er det siste de har igjen av denne typen akvarier. Han prøver å overtale Emilie til å kjøpe akvariet og sier at dersom hun kjøper akvariet, skal hun i tillegg få med fire såkalte Malawiciklider til en meget gunstig pris. Butikken har klart å skaffe et parti med den svært ettertraktede fisken fra Malawisjøen. Ordinær pris er kr per stykk. Det har vist seg at det dessverre ikke er marked for så dyre fisker i Norge. Butikken vil derfor kvitte seg med fiskene. Ekspeditøren sier at Emilie skal få dem for kr 400 per stykk. Emilie kjenner godt til dette eksklusive fiskeslaget og aksepterer straks tilbudet fra ekspeditøren om å kjøpe akvariet og fiskene for til sammen kr Et så fantastisk tilbud kan hun ikke la gå fra seg. Line blir veldig begeistret for akvariet. De fire fiskene liker hun også, men da Emilie forteller at akvariet og fiskene til sammen kostet kr 6 600, reagerer hun sterkt. Så mye penger har hun ikke. Dagen etter ringer hun til Akvariespesialisten og får snakke med butikksjefen. Line påstår at hun ikke er bundet av kjøpet. Dette begrunner hun med at Emilie ikke har gjort det hun fikk i oppdrag å gjøre. Emilie skulle ikke kjøpe et akvarium for mer enn kr 4 000, og fiskene hadde hun ikke fått beskjed om å kjøpe. Butikksjefen avviser dette og mener at Line er bundet av avtalen. Han var ikke klar over prisbegrensningen, og fisker må man selvfølgelig ha i et akvarium. Drøft om det er inngått en bindende avtale om kjøp av akvarium og fisker. Oppgave 3 Forutsett at Line og Akvariespesialisten kommer fram til en ordning som gjør at Line beholder akvariet og fiskene. Den 28. april oppdager Line at det må være en lekkasje fra akvariet. På bordet der akvariet står, er det en vannansamling på størrelse med en tikrone, så lekkasjen er tydeligvis ikke stor. Hun undersøker akvariet og oppdager at det er en liten lekkasje i skjøten i det ene hjørnet. Neste dag oppsøker hun Akvariespesialisten og får snakke med butikksjefen. Hun forteller om lekkasjen. Butikksjefen beklager dette. Han sørger for at lekkasjen blir utbedret senere på dagen. Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 8 av 12

10 Mandag 12. september kommer Line hjem etter en langhelg i Stockholm. Hun oppdager at det igjen er blitt en vannansamling på akvariebordet. Hun oppsøker Akvariespesialisten samme dag og forteller at akvariet har begynt å lekke igjen. Butikksjefen beklager det som har skjedd, og sier at lekkasjen skal bli utbedret med en gang. Han lover at hun ikke skal få flere problemer med akvariet. Den 15. januar 2012 oppdager Line at akvariet nok en gang har begynt å lekke. Hun kontakter butikksjefen i Akvariespesialisten med en gang og forteller om lekkasjen. Line sier at hun vil ha tilbake pengene hun har betalt for akvariet og fiskene. Butikksjefen avviser dette. Han mener at feilen er så bagatellmessig at den ikke kan gi grunnlag for kravet om å få pengene tilbake. Uansett har hun ikke krav på å få tilbake pengene for de fire fiskene, for de er det ikke noe galt med. Han hevder at han fortsatt har rett til å reparere lekkasjen. Butikksjefen sier også at han nylig har vært på et kurs om forbrukerrettigheter. Der lærte han at dersom det oppstår en mangel senere enn seks måneder etter at risikoen for en vare gikk over fra selger til kjøper, er det kundens problem. Lines krav er derfor utelukket også av denne grunnen. Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser. Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 9 av 12

11 Vurderingsskjema til sentralt gitt skriftlig eksamen - SAM3023 Rettslære 2 våren 2012 Skole: Klasse: Eks. nr.: Karakter: Sensor skal vurdere elevens individuelle kompetanse iht. kompetansemålene i læreplanen for faget (jf. forskrift til opplæringslova 4.6 og læreplanen i faget). Kjennetegn på måloppnåelse - se neste side (jf. vurderingsveiledningen). Karakter Kommentar Oppgave 1 Fagets terminologi og begrep Bruk av juridisk metode Tolkning av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Oppgave 2 Fagets terminologi og begrep Bruk av juridisk metode Tolkning av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Oppgave 3 Fagets terminologi og begrep Bruk av juridisk metode Tolkning av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Karakterforslag: (Karakteren skal ikke være et gjennomsnitt av punktene over, men være ut fra en samlet vurdering av elevens kompetanse)

12 Kjennetegn på kompetanse. Veiledning til bruk ved skriftlig, sentralt gitt eksamen i SAM3023 Rettslære 2 Kjennetegn på kompetanse Fagterminologi Juridisk metode og tolking av rettsreglene Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 - bruker fagterminologi noen steder i besvarelsen - finner noen av de rettslige problemstillingene og noen aktuelle grunnlag - finner noen aktuelle rettskilder - viser enkel kompetanse i bruk av juridisk metode ved disponeringen av besvarelsen og ved gjennomgangen av de rettslige problemstillingene - finner noen betingelser for å bruke en rettsregel, men fastslår innholdet i betingelsene uten begrunnelse - skriver av hele paragrafer - gjenforteller oppgaven utan å forankre fakta i juridiske problemstillinger - bruker fagterminologi flere steder, men ikke gjennomgående - bruker i noen grad juridisk teori ved lokalisering av de juridiske problemene i oppgaven og aktuelle grunnlag for partene - begrunner lovvalgene - framhever sentrale betingelser for å bruke aktuelle rettsregler - begrunner konklusjonene med varierende presisjon - tolker meningsinnholdet i reglene, men ofte uten nærmere begrunnelse for hva innholdet går ut på - bruker juridisk metode i deler av besvarelsen - bruker fagterminologi gjennomgående i besvarelsen - finner de sentrale rettslige problemstillingene i oppgavesettet - bruker juridisk teori for å finne de rettslige problemene og ved drøftingene av disse - tolker lovene og vurderer om de nødvendige betingelsene er oppfylt - foretar subsidiære drøftelser der det er flere aktuelle grunnlag for en påstand Drøfting av problemstillingene - bruker rettsregler uten å begrunne om nødvendige betingelser er oppfylt - viser enkel sammenheng mellom konklusjonene og de forutgående forsøkene på drøftinger - konkluderer, men uten nærmere begrunnelse - vurderer i varierende grad om lovens betingelser er oppfylt - viser i varierende grad logisk sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene - vurderer om betingelsene for å bruke aktuelle rettsregler er oppfylt - finner fram til og bruker de faktiske opplysningene som oppgaven gir - argumenterer for og imot ulike løsninger - viser god sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene - drøfter de fleste rettslige problemstillingene Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.

13 Vurderingsveiledning 2012 SAM3023 Rettslære 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål

14 SAM3023 Rettslære 2 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen og hvordan denne skal vurderes. Vurderingsveiledningen skal være kjent for elever, lærere og foresatte i god tid før eksamen. Sensorene skal bruke vurderingsveiledningen som en felles referanseramme i sitt arbeid. 1. Generelt om rettslære 2 Faget er delt inn i hovedområder som består av et utvalg rettsområder og metodelære. Hvert av hovedområdene har konkret formulerte kompetansemål. Metodelære er en kompetanse som skal gjøre eleven i stand til å løse eksamensoppgaver innenfor de andre hovedområdene på en juridisk sett akseptabel måte. Metodelære er normalt lite egnet som selvstendig tema til skriftlig eksamen. Det vil normalt ikke bli gitt oppgaver som er av teoretisk art til eksamen. Dette må ikke oppfattes slik at teorikompetanse på fagets hovedområder er uten betydning for vurderingen av besvarelsene. Tvert imot. Et godt svar vil gjenspeile at eleven bruker juridisk teori til å analysere de rettslige problemene oppgaven reiser, og deretter hvordan disse drøftes og løses. Gode besvarelser vil kjennetegnes ved at eleven bruker sentrale begreper fra faget i behandlingen av de rettslige problemene oppgaven reiser. 2. Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen i rettslære 2 Forberedelse: Eksamen: 1 dag 5 timers sentralt gitt eksamen med sentral sensur Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. Her gjøres eleven kjent med ett eller flere tema i form av tekst og tall eller kildehenvisninger. Innholdet i forberedelsen skal bidra til å forberede elevene på eksamen, men ikke være så konkret at det avslører eksamensoppgavene. Til eksamen er hele læreplanen aktuell. Det innebærer at elevene til eksamen også kan prøves i flere og relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av forberedelsedelen. Det er derfor viktig at elevene får veiledning i å se de mulighetene som forberedelsedelen rommer. 3. Hjelpemidler til sentralt gitt eksamen i rettslære 2 Forberedelse: Eksamen: På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt. I forberedelsestiden kan eleven samarbeide, hente informasjon og få veiledning. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Gjennom opplæringen skal elevene ha blitt veiledet i å vurdere hvilke hjelpemidler de vil ha nytte av i arbeidet med å løse ulike typer oppgaver. Det er eleven selv, gjerne i samråd med læreren, som finner fram til hvilke hjelpemidler som er formålstjenlige. Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 2 av 7

15 4. Bruk av kilder Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kilder i besvarelsen, må disse oppgis på en etterrettelig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. Det er viktig at kilder som blir brukt til eksamen, oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal han/hun oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder kopiert materiale uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll. For at sensor skal finne fram til kildene bør eleven oppgi kilder underveis i sin besvarelse. 5. Generelt om oppgaveløsning i rettslære Ved vurderingen av elevens kompetanse i faget er det viktig at eleven kan anvende juridisk metode anvender sentrale juridiske begreper og rettsregler drøfter de rettsspørsmålene oppgaven reiser viser evne til logisk resonnement, systematikk og presisjon i drøftingene trekker utvetydige konklusjoner som er i samsvar med resonnementene Når det gjelder å anvende juridisk metode, vil elevens kompetanse avhenge av om hun/han finner fram til aktuelle rettskilder, og drøfter dem i sammenheng med de faktiske opplysningene i oppgavene. må også få fram argumentene i selve drøftingen og deretter trekke en klar konklusjon på de problemene oppgaven reiser. Det er viktig at eleven viser kunnskap om fagets terminologi og særpreg. Evne til å formulere seg klart, presist og saklig betyr mye. Form og innhold henger nær sammen, og det vil være vanskelig å skrive en god faglig besvarelse med et upresist språk. I besvarelser på oppgaver av teoretisk karakter bør eleven vise at hun/han har tilegnet seg faglig oversikt innenfor det aktuelle rettsområdet. Normalt vil det bety at først behandles hovedregler, deretter eventuelle unntak. Det enkle og opplagte skal ikke vektlegges like mye som det kompliserte. Det er viktig at både betingelser for og rettsvirkninger av en rettsregel behandles. Besvarelsen bør inneholde praktiske eksempler som belyser innholdet i rettsregelen. I den gjeldende eksamensordningen vil det som nevnt normalt være mer aktuelt med praktisk rettede oppgaver. En god besvarelse bør inneholde følgende elementer: Partene: Hvem er med i konflikten? Påstander: Hvilke resultater ønsker partene av konflikten? Grunnlag: Hva er den rettslige begrunnelsen partene har for påstandene sine? Dette løses ofte ved henvisning til aktuelle rettsregler. Drøfting: Dette er et sentralt element i besvarelsen. skal finne fram til de faktiske opplysningene i oppgaven som er av betydning for å drøfte om betingelsene for å bruke de aktuelle rettsreglene er oppfylt. Konklusjon: må trekke en klar og entydig konklusjon på bakgrunn av drøftingen. Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 3 av 7

16 Det er viktig for alle disse elementene i besvarelsen at svaret gjenspeiler den kompetansen som er beskrevet i de læreplanmålene oppgaven tar opp. I drøftingen av om lovens betingelser er oppfylt bør alle relevante faktiske opplysninger i oppgaveteksten brukes. skal ikke spekulere over oppgavens faktiske opplysninger, men holde seg til de faktiske opplysningene som er gitt. Dersom en påstand kan begrunnes ut fra flere ulike rettslige grunnlag, skal alle grunnlagene behandles. Konklusjonen er en presisering av hvordan problemet er løst. Normalt er det tilstrekkelig med én setning. Dersom problemet i oppgaven kan løses på flere måter, må selvsagt ulike konklusjoner aksepteres. Imidlertid må den konklusjonen eleven kommer fram til, følge som en logisk konsekvens av drøftingen. I noen oppgaver kan det være nødvendig å legge til grunn egne forutsetninger. Da er det viktig at eleven gir en klar beskrivelse av de forutsetningene som må legges inn. 6. Vurdering av eksamensbesvarelser i rettslære 2 Læreplanen og forskrift til opplæringsloven er grunndokumenter for vurderingsarbeidet. Forskrift til opplæringsloven 3-25 slår fast følgende: Eksamen skal organiserast slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik den kjem fram på eksamen. Kompetanse er i denne sammenhengen definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. 1 Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver denne kompetansen. Grunnlaget for å vurdere kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsen, er kompetansemålene i læreplanen for fag. 2 De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene i alle læreplanene for fag. Grunnleggende ferdigheter vil derfor kunne prøves indirekte til sentralt gitt eksamen. Grunnleggende ferdigheter utgjør ikke et selvstendig vurderingsgrunnlag. Forskrift til opplæringsloven 3-4 har generelle karakterbeskrivelser for grunnopplæringen: a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Den enkelte besvarelse vurderes konkret, og karakteren skal gjenspeile hvordan eleven, ut fra en helhetsvurdering av besvarelsen, har behandlet de rettslige problemene oppgaven presenterer, målt mot den kompetansen læreplanen fastsetter for de aktuelle kompetansemålene eleven prøves i. 1 St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. 2 Forskrift til opplæringsloven 3-3. Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 4 av 7

17 Ved vurderingen av elevens kompetanse skal det ikke vektlegges at eleven har hatt tid til å forberede seg på de tema som tas opp i selve eksamensoppgaven. Det skal heller ikke vektlegges at eleven har hatt tilgang på hjelpemidler under eksamen. Det sentrale for den endelige karakterfastsettingen er den kompetansen eleven viser i bruk av juridisk teori ved vurderingen av hvilke konkrete juridiske problemstillinger som presenteres i oppgaven, og måten disse løses på når det gjelder å lokalisere aktuelle rettskilder og vurdere deres relevans for det aktuelle juridiske problemet ved vurderingen av de aktuelle rettskildene og deres betydning for løsningen av de konkrete problemene 7. Kjennetegn på måloppnåelse i rettslære 2 I tabellen nedenfor følger en beskrivelse av kjennetegn på måloppnåelse/kompetanse svarende til de ulike karaktergradene i forskriften til opplæringsloven. Det er viktig at denne oversikten over kjennetegn ikke oppfattes som uttømmende. Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 5 av 7

18 Kjennetegn på måloppnåelse/kompetanse. Veiledning til bruk ved skriftlig, sentralt gitt eksamen i Rettslære 2 Kjennetegn på kompetanse Fagterminologi Juridisk metode og tolking av rettsreglene Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 - bruker fagterminologi noen steder i besvarelsen - finner noen av de rettslige problemstillingene og noen aktuelle grunnlag - finner noen aktuelle rettskilder - viser enkel kompetanse i bruk av juridisk metode ved disponeringen av besvarelsen og ved gjennomgangen av de rettslige problemstillingene - finner noen betingelser for å bruke en rettsregel, men fastslår innholdet i betingelsene uten begrunnelse - skriver av hele paragrafer - gjenforteller oppgaven utan å forankre fakta i juridiske problemstillinger - bruker fagterminologi flere steder, men ikke gjennomgående - bruker i noen grad juridisk teori ved lokalisering av de juridiske problemene i oppgaven og aktuelle grunnlag for partene - begrunner lovvalgene - framhever sentrale betingelser for å bruke aktuelle rettsregler - begrunner konklusjonene med varierende presisjon - tolker meningsinnholdet i reglene, men ofte uten nærmere begrunnelse for hva innholdet går ut på - bruker juridisk metode i deler av besvarelsen - bruker fagterminologi gjennomgående i besvarelsen - finner de sentrale rettslige problemstillingene i oppgavesettet - bruker juridisk teori for å finne de rettslige problemene og ved drøftingene av disse - tolker lovene og vurderer om de nødvendige betingelsene er oppfylt - foretar subsidiære drøftelser der det er flere aktuelle grunnlag for en påstand Drøfting av problemstillingene - bruker rettsregler uten å begrunne om nødvendige betingelser er oppfylt - viser enkel sammenheng mellom konklusjonene og de forutgående forsøkene på drøftinger - konkluderer, men uten nærmere begrunnelse - vurderer i varierende grad om lovens betingelser er oppfylt - viser i varierende grad logisk sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene - vurderer om betingelsene for å bruke aktuelle rettsregler er oppfylt - finner fram til og bruker de faktiske opplysningene som oppgaven gir - argumenterer for og imot ulike løsninger - viser god sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene - drøfter de fleste rettslige problemstillingene Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget. Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 6 av 7

19 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon

20 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 LØSNINGSFORSLAG SAM 3023 EKSAMEN RETTSLÆRE 2 vår 2012 Av Hasse Bergstrøm OPPGAVE 1 Besvarelsen kan disponeres på ulike måter. Det er mulig å gi en samlet og parallell framstilling av gjerningspersonene. Uansett må erstatningsvilkårene avgjøres i forhold til hver enkelt gjerningsperson. Besvarelsen kan derfor også disponeres etter gjerningsperson. Jeg velger det siste. Geirs erstatningsansvar (a) Det første spørsmålet er om Geir, som antas å ha fylt 18 år, kan få ansvar på grunnlag av den ulovfestede skyldregelen. Geir kan bli erstatningsansvarlig overfor naboen dersom hans handling blir bedømt som uaktsom. Geir har under påvirkning av alkohol bedt Kristoffer felle et tre og utstyrt ham med motorsag. Hans dømmekraft var nok noe nedsatt på grunn av alkohol. Han skal imidlertid bedømmes som om han var edru. Dette følger av skadeserstatningsloven 1-3 annen setning, som er skadeserstatningslovens parallell til straffeloven 45. Vi skal altså gjøre en hypotetisk vurdering av Geirs forhold der vi vurderer ham som edru. Å bli bedømt etter vanlige erstatningsregler innebærer at Geirs handling skal vurderes i forhold til hva en forstandig, normal og edru person ville gjort i samme situasjon. En slik person ville aldri overlatt en motorsag til en beruset mindreårig person og bedt ham felle et tre som stod ved siden av et hus. Vi konstaterer at Geir har handlet uaktsomt. Det vil si at det foreligger ansvarsgrunnlag. Neste spørsmål er om det foreligger årsakssammenheng mellom Geirs handling og skaden. Vi har her å gjøre med minst to samvirkende faktorer som førte til skaden: Geirs handling og Kristoffers handling. Etter gjeldende rett kreves det for årsakssammenheng at en handling har vært et nødvendig og ikke ubetydelig bidrag til skaden. Handlingen alene behøver ikke ha vært tilstrekkelig. At Geirs bidrag ikke behøver å ha vært tilstrekkelig innebærer at kravet til årsakssammenheng kan være oppfylt selv om det ikke var Geir personlig som skar ned treet. Nødvendighetsvilkåret er oppfylt hvis skaden ikke ville skjedd hvis handlingen tenkes borte. Nødvendighetsvilkåret er åpenbart oppfylt i vårt tilfelle. Treet ville ikke ha blitt felt hvis ikke Geir hadde bedt Kristoffer gjøre det. Neste spørsmål er om skaden var påregnelig. Det er åpenbart påregnelig at felling av dette treet kunne føre til skade på alle bygninger innenfor en radius av treets lengde. Naboens tap er et økonomisk tap i henhold til skadeserstatningsloven 4-1. Alle de fire erstatningsvilkårene er oppfylt. Geir skal derfor i utgangspunktet betale full erstatning for naboens tap, kr Det kan reises spørsmål om lemping av Geirs ansvar etter skadeserstatningsloven 5-2, men beløpets beskjedne størrelse og graden av skyld gir neppe grunnlag for lemping. Konklusjon: Geirs skal betale kr i erstatning til Tore Lønn. 2

21 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 (b) Siden Geir engasjerte Kristoffer til å felle treet, kan det være et spørsmål om det foreligger arbeidsgiveransvar etter 2-1. Et slikt ansvar forutsetter at Geir er arbeidsgiver, Kristoffer arbeidstaker og at Kristoffer utførte en uaktsom handling innenfor det oppdraget han fikk. Med arbeidstaker i skadeserstatningsloven menes enhver som gjør arbeid i arbeidsgivers tjeneste, jf. 2-1 nr. 3. Loven sier en arbeidsgiver er den som i eller utenfor næringsvirksomhet har noen i sin tjeneste, jf. skadeserstatningsloven 2-1 nr. 2. Det er derfor ikke nødvendig med næringsvirksomhet, men det må foreligge «tjeneste» for at noen skal være arbeidstaker etter denne bestemmelsen. Spørsmålet blir med andre ord om Kristoffer ble arbeidstaker da Geir ba ham felle treet. Ifølge Lødrup (side 149) spiller det som hovedregel ingen rolle om arbeidstakeren utfører arbeidet vederlagsfritt, for eksempel når en bonde hjelper en annen med innhøstingen. Men dugnadsarbeid og vennetjenester er normalt ikke omfattet av 2-1. Jo mindre forholdet har preg av næringsvirksomhet, desto viktigere er det nok at det er avtalt et vederlag for arbeidet. Lødrup hevder at man er utenfor rammen for arbeidsgiveransvaret når en nabo hjelper en annen med å male huset. Å hjelpe en venn med å felle et tre vil jeg derfor karakterisere som en vennetjeneste. Det er derfor ikke grunnlag for ansvar etter skadeserstatningsloven 2-1. Konklusjon: Geir får ikke objektivt ansvar som arbeidsgiver. (c) Geir kan også få objektivt naboansvar etter naboloven 9, jf. 2. (Naboloven av 16. juni 1961 ble tatt ut av læreplanen i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Det er derfor ikke forventet at elevene bruker denne loven i sine besvarelser). Naboloven 2 første ledd lyder slik: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller utarvende er til skade eller ulempe på granneeigedom» «Å gjera eller setja i verk noko» omfatter alle handlinger som kan føre til skade på naboens eiendom. Å felle et tre går klart inn under dette. Skal et tiltak være ulovlig etter naboloven 2 må det også være urimelig eller uturvande. Uturvande betyr unødvendig. Selve tiltaket i seg selv kan være nødvendig, for eksempel hvis det er nødvendig å felle et tre, men hvis skaden er unødvendig påført naboeiendommen, er vilkåret oppfylt. Det er nettopp det som er tilfellet i vår sak. Skaden kunne lett vært unngått, og det gjør den unødvendig. Det er Geir som satt tiltaket i verk. Han blir derfor erstatningsansvarlig på grunnlag av naboloven 9, som lyder slik: «Det økonomiske tapet nokon lid av skade i strid med nokor føresegn i 2-5 er den ansvarlige skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.» Vi ser av ordlyden «aktløyse eller ikkje» i 9 at naboansvaret er objektivt. Det er nok å konstatere skade, årsakssammenheng og påregnelige. Det er ikke nødvendig å bevise at Geir var uaktsom. Alle vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt. Konklusjon: Geir får objektivt erstatningsansvar som nabo. 3

22 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 Kristoffers ansvar Kristoffer kan som 17-åring holdes ansvarlig i den grad vilkårene i 1-1 er oppfylt. I realiteten er dette et vanlig culpaansvar. Det er ingen god grunn til å behandle en 17-åring vesentlig forskjellig fra en 18-åring. Kristoffer skal bedømmes i forhold til hva en normalt forstandig og edru 17-åring ville gjort i samme situasjon. En slik person ville ikke uten tilstrekkelig sikring sagd ned et tre som kunne falle over et nabohus. Det er skjerpende for kravet til Kristoffers aktsomhet at han har opplæring i trefelling. Kristoffer har åpenbart handlet uaktsomt. Vi er kanskje på grensen mellom vanlig uaktsomhet og grov uaktsomhet. Det foreligger klar årsakssammenheng fordi Kristoffer har ytt et nødvendig bidrag til skaden. Det er mulig at Kristoffers forhold alene ikke var tilstrekkelig fordi hans handling var en følge av Geirs handling. Nødvendighetsvilkåret er oppfylt. Hadde Kristoffer ikke felt treet, eller felt det med tilstrekkelige sikringsmidler, ville skaden ikke skjedd. Skadene var også påregnelige, og det foreligger et økonomisk tap etter skadeserstatningsloven 4-1. Kristoffer får etter dette fullt erstatningsansvar med mindre ansvaret bør lempes. Lempingsreglen er urimelighetsvilkåret i skadeserstatningsloven 1-1. Kristoffer får etter denne bestemmelsen ansvar for så vidt det finnes rimelig sett i lys av hans alder, utvikling og økonomiske evne. Han anfører i dette tilfelles at han bare har kr i banken og at han er skoleelev uten inntekter. Skadens beskjedne størrelse og skyldgraden tilsier ikke lemping. Jeg kan heller ikke se at svak økonomisk evne er et avgjørende argument for lemping. Kristoffer kan fint leve med en gjeld på inntil kr Konklusjon: Kristoffer dømmes til å betale kr i erstatning til naboen. Kommentar Hvis Geir må betale erstatningen først, kan Kristoffers ansvar bli begrenset til det regresskravet Geir etter 5-3 punkt 2 kan fremme mot Kristoffer. Foreldrenes objektive ansvar Det mest aktuelle er at Kristoffers foreldre kan få objektivt erstatningsansvar på grunnlag av skadeserstatningsloven 1-2 nr. 2. Vilkåret er at foreldrene bor sammen med og har omsorgen for den mindreårige, og at den mindreårige har gjort skaden forsettlig eller uaktsomt. Oppgaven er noe uklar på vilkåret om Kristoffer bor sammen med sine foreldre, men de andre vilkårene er utvilsomt oppfylt. Opplysningen om at Kristoffer bodde hos sin onkel da skaden ble gjort, oppfordrer til drøftelse av hvor Kristoffer bodde i skadeserstatningslovens forstand. Selv om Kristoffer fysisk sett bodde hos sin onkel da skaden ble begått, må vi kunne gå ut fra at han hadde foreldrenes adresse som bostedsadresse. Midlertidige besøk hos andre kan ikke oppheve vilkåret om at han bor sammen med sine foreldre. Foreldreomsorgen (fostringsplikten) varer til Kristoffer er 18 år, se barneloven 68. Det er gjeldende rett (ifølge Lødrup) at omsorg i skadeserstatningsloven 1-2 nr. 2 skal tolkes på samme vis som begrepet omsorg i barneloven. Omsorgsvilkåret i skadeskadeserstatningsloven 1-2 nr. 2 er derfor oppfylt. Enkelte elever hevder i sine besvarelser at omsorgen er overtatt av Geir mens foreldrene er på ferie, men med barnelovens forståelse av begrepet omsorg er det ikke en holdbar anførsel. Konklusjon: Foreldrene får objektivt ansvar med inntil kr

23 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 Kommentar Det er forsvarlig å drøfte foreldrenes skyldansvar etter skadeserstatningsloven 1-2 nr. 1. Spørsmålet er om de er å bebreide for å ha latt sønnen bo hos onkelen sin. Slik dette tilsynsansvaret etter forarbeider og rettspraksis blir praktisert er det nokså utenkelig at de kan få ansvar på dette grunnlaget. Det faktiske grunnlaget for et eventuelt skyldansvar må knyttes til at foreldrene lot sin sønn bo sammen med en lettere alkoholisert og festglad onkel, men å komme til at det foreligger skyld er «lite skjønnsomt» som det ofte heter når en kandidat kommer til konklusjoner som sensorer ikke liker. Noen elever ser og drøfter poenget med at foreldrene kan være å bebreide for å ha overlatt sønnen til en onkel som var kjent for å feste. Noen kom til at dette var uaktsomt, men frikjenner likevel foreldrene på grunn av kravet til påregnelighet. Skaden var en upåregnelig følge av å plassere en 17-år gammel sønn hos en festglad onkel. Spørsmål om solidaransvar Vi har kommet til at både Geir, Kristoffer og Kristoffers foreldre er ansvarlige for skaden. Etter 5-3 nr. 1 har de solidarisk ansvar. Skadelidte kan derfor kreve full erstatningen fra hver enkelt av dem, dog bare kr fra Kristoffers foreldre. Hvis for eksempel Geir blir krevd for hele beløpet, vil han kunne rette regresskrav mot Kristoffer og foreldrene i henhold til 5-3 nr. 2, men det er ikke gitt hva som er en rimelig fordeling av erstatningsansvaret. Bestemmelsen legger opp til en skjønnsmessig vurdering der det vil bli lagt på hvem som er mest skyld i skaden. Etter min mening bør Geir bære en forholdvis stor del av ansvaret. Kommentar - betydningen av at skaden kan dekkes av forsikring Oppgaven nevner ingenting om forsikring, men det er ikke til hinder for at det er relevant å nevne noe om betydningen av forsikringsavtaler, eller kort ta forutsetning om at huset ikke var forsikret. Det er ikke forventet at elevene tar opp dette spørsmålet i sine besvarelser. Skadeserstatningsloven 4-2 regulerer skadevolderes stilling når skaden er dekket ved forsikring. Både Tore Lønn, Geir og foreldrene til Kristoffer har sannsynligvis en forsikringsavtale som kan dekke skaden. Tore Lønn har sikkert forsikret huset sitt, blant annet mot skader fra trær som faller. Uten tilstrekkelig forsikring vil han ikke kunne belåne huset sitt, og selv om han skulle være gjeldfri, ville det være uansvarlig ikke å ha forsikret huset sitt. Tore Lønn kan da bare kreve erstatning direkte av skadevolderne (Geir og Kristoffer) hvis disse har gjort skaden forsettlig eller ved grov uaktsomhet. Dette følger av skadeserstatningsloven 4-2 nr. 1. Det er svært lite hensiktsmessig for Tore Lønn å velge en slik framgangsmåte. For det første kan han risikere å tape saken mot Kristoffer og Geir hvis han ikke får retten med på at skadevolderne utviste grov uaktsomhet. De fleste forsikringsavtaler har regler om egenandel. Egenandelen er den del av tapet som ikke blir dekket av forsikring, og for erstatningsansvar er egenandelen vanligvis fastsatt til kr Skadelidte kan derfor rette et krav på erstatning for egenandelen direkte mot skadevolderne på grunnlag av vanlige erstatningsregler. Kristoffer kan derfor bli ansvarlig for egenandelen der ansvarsgrunnlaget er skadeserstatningsloven 1-1. På samme vis kan Geir bli ansvarlig for egenandelen etter den ulovfestede skyldreglen, og foreldrene kan få objektivt ansvar etter skadeserstatningsloven 1-2 nr. 2. Det kan også tenkes at skadevolderne er ansvarsforsikret. Det er ikke uvanlig at vanlige hjemforsikringsavtaler dekker skader som familiemedlemmer har begått ved grov eller simpel uaktsomhet. Geirs ansvar vil kunne være dekket av hans hjemforsikring, og Kristoffers ansvar av hans foreldres hjemforsikring. Den praktiske framgangsmåten i denne saken vil være at Tore Lønn retter sitt erstatningskrav mot forsikringsselskapet til Geir og forsikringsselskapet til Kristoffers foreldre. Disse forsikringsselskapene vil kunne rette regresskrav mot Geir og Kristoffer og få penge tilbake hvis skaden ble gjort med grov uaktsomhet. Tore Lønn kan også velge å sende skademelding til sitt eget forsikringsselskap og be om dekning av skaden. Hvis dette selskapet dekker skaden, vil det kunne kreve regress av Geirs forsikringsselskap og Kristoffers foreldres forsikringsselskap. 5

24 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 Oppgave 2 Spørsmålet er om det foreligger bindende avtale om kjøp av akvarium med fisker til kr mellom Line og akvariespesialisten. Oppgaven skal løses på grunnlag av avtaleloven. Det foreligger skriftlig fullmakt i henhold til avtaleloven 16. Fullmektigen opptrådt I Lines navn og for hennes regning. Tilbud og aksept er utvekslet i henhold til 7. Spørsmålet om avtalen er bindende for Line avhenger derfor av om avtalen ligger innenfor fullmaktens grense, jf. 10 første ledd. Svaret beror på en tolking av fullmakten. Det springende punktet blir tolkingen av ordet «akvarium». Skal «akvarium» tolkes utvidende (med fisker) eller innskrenkende (uten fisker)? Fisker eller ikke fisker, det er spørsmålet. Vanlig tolkingslære er å ta utgangspunkt i «alminnelig språkbruk», det vil si den normale forståelsen av ord og uttrykk i avtaleteksten. Hva er så den «normale» forståelsen av ordet akvarium? I europeisk og internasjonal kontraktsrett skal ord og uttrykk tolkes slik som fornuftige personer av samme slag som partene ville gjort under de samme omstendighetene. Det skal derfor tas hensyn til under hvilke omstendigheter ord og uttrykk ble til. Ordet «akvarium» blir i mange sammenhenger brukt i den utvidede betydningen, med fisker, sand, steiner og andre dekorasjonsgjenstander. Jeg mener det er nærliggende å tolke fullmakten utvidende i vårt tilfelle. Det er også vanlig å tolke avtaletekster i samsvar med avtalens formål. I vårt tilfelle kan det anføres at formålet var å skaffe Line et akvarium med fisker. Hun ønsket seg et akvarium fordi Emilie hadde et «akvarium med mange sjeldne fisker». Da er det naturlig å si at Line ønsket noe tilsvarende. Det er også et vanlig tolkeprinsipp å tolke ord og uttrykk mot den som burde talt tydeligere (uklarhetsregelen). I dette tilfelle er det Line som burde talt tydeligere. Hun burde presisert fullmakten bedre dersom hun mente at fisker ikke skulle være inkludert i fullmakten. I lys av omstendighetene rundt fullmaktens utstedelse, og i lys av kjøpets formål og uklarhetsreglen, har jeg kommet til at det er rimelig at forretningen tolket fullmakten som en rett til å kjøpe akvarium med fisker. Prisbegrensningen på kr ble gitt som instruks fra Line til Emilie. Instruksen ble brutt, men Akvariespesialisten hadde ikke kunnskap om dette. Akvariespesialistens gode tro fører til at instruksbruddet ikke får betydning for spørsmålet om Line er bundet, jf. 11 første ledd. Konklusjonen blir at Line er bundet til kjøp av akvarium med fisk. Kommentar fra sensuren Kommentar fra sensuren: elever flest mente uten videre at det var klart at akvarium er å forstå uten fisk. En slik streng ordtolking er det ikke grunnlag for. Bruker man tolkingslæren her, synes jeg man bør lande på den utvidende tolkingen. Elever som problematiserte «fisk eller ikke fisk» ble honorert for det. 6

25 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 Oppgave 3 Line har satt fram et hevingskrav mot Akvariespesialisten. Vi har å gjøre med et forbrukerkjøp. Line er forbruker og Akvariespesialisten er næringsdrivende, se forbrukerkjøpsloven 1. Oppgaven skal derfor løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven av Hva er omfattet av hevingskravet? Akvariet med eller uten fisk? Det er inngått én avtale som omfatter selve akvariet og fire fisker. Gjelder hevingskravet bare akvariet, eller også fiskene? Dette spørsmålet er regulert i 57. Omfatter selgerens kontraktsbrudd bare en del av det solgte, gjelder forbrukerkjøpsloven kapittel 6 (forbrukerens krav ved mangler) for denne delen. Forbrukeren kan likevel heve kjøpet i sin helhet når kontraktsbruddet er vesentlig for hele kjøpet. Dette innebærer at vi må vurdere sammenhenger i de kjøpte gjenstandene. Den som for eksempel i samme avtale kjøper et TV-apparat og en mobiltelefon, kan bare gjøre hevingskravet gjeldende for TV-apparat hvis det er det som har en feil og mobiltelefonen er i orden. TV og mobiltelefon fungerer uavhengige av hverandre. Men kjøper man to ting som skal fungerer sammen, må kjøpet i sin helhet kunne heves hvis feil på en av tingene gjør at den andre tingen ikke kan brukes. I vårt tilfelle er det klar sammenheng mellom akvarium og fisker. Fiskene skal jo svømme i akvariet. Dersom akvariet ikke fungerer, har man ikke noe sted å oppbevare fiskene. En feil ved akvariet vil derfor være en feil ved hele kjøpet. Hevingskravet omfatter derfor akvarium med fisker. En av forutsetningene for å kunne heve et kjøp er at det er reklamert i tide. Vi kan innledningsvis konstatere at Line reklamerte i tide, jf. 27. Hun reklamerte dagen etter at hun oppdaget mangelen. Det er selvsagt innenfor rimelig tid, slik som bestemmelsen krever. Det er også greit å konstatere at reklamasjonen er satt fram innenfor de absolutte fristene på to, eventuelt fem år. Svaret er så opplagt at det ikke er nødvendig med en omfattende drøftelse av dette. En grunnleggende forutsetning, som følger av 26 første ledd, er at mangelen ikke må skyldes forbrukeren eller forhold på hans side. Vi har ingen opplysninger som tyder på at lekkasjen skyldes Line. Det er også en nødvendig forutsetning for heving at det foreligger en mangel i forbrukerkjøpslovens forstand. Reglene om mangler står i forbrukerkjøpsloven kapittel 4. Skal en mangel gjøres gjeldende mot selgeren må den ha vært til stede da risikoen gikk over fra selger til kjøper. Det vil i dette tilfellet si ved leveringstidspunktet, jf. 18 første ledd. Mangler som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang (leveringen) skal formodes å ha eksistert på leveringstidspunktet, jf. 18 annet ledd. Akvariet ble levert 14. april og mangelen ble oppdaget første gang den 28. april. Vilkåret i 18 er oppfylt. Selgers argumentasjon om at fristen på 6 måneder er overskredet da Line reklamerte siste gang den 15. januar 2012, er ikke relevant. Det er tidspunktet for når mangelen viste seg første gang som avgjør dette spørsmålet. Selgeren kan møte et hevingskrav med å tilby retting etter 29 tredje ledd. Han får normalt bare to rettingsforsøk, jf. 30 annet ledd. Ytterligere rettingsforsøk kan bare gis hvis det er «rimelig». Det foreligger ikke opplysninger som gjør flere rettingsforsøk rimelig. Selgeren har dermed ikke lenger 7

26 D A L E F A G JustisNytt Høst 2012 rett til å kreve retting. Dermed er det ikke sagt at Line har rett til å heve kjøpet. Hevingsvilkårene om ikke uvesentlig mangel må også være oppfylt. Grunnkravet for heving er at varen har en mangel etter forbrukerkjøpsloven 16, jf. 15. Etter 16 første ledd a har varen mangel hvis den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i 15. Dette innebærer blant annet at akvariet skal passe til sitt formål og svare til det forbrukeren har grunn til å forvente, jf. 15 annet ledd a og b. Et akvarium som lekker svarer ikke til noen av disse kravene. Akvariet har dermed mangel. Det rettslige grunnlaget for heving av et forbrukerkjøp står i 32. Vilkårene for heving er at varen har en mangel som ikke er uvesentlig. De fleste slår fast uten videre at et akvarium som lekker har en ikke uvesentlig mangel. Det er også klart at hvis faktum skulle være slik at akvariet nærmest ikke lar seg reparere, er mangelen ikke uvesentlig (altså vesentlig). Da kan hun heve kjøpet. Retten til å heve forutsetter også at Line kan tilbakelevere akvariet i henhold til reglene i 51. Hun må kunne levere tilbake akvarium og fisker i vesentlig samme stand og mengde som han eller hun mottok dem. Dette vilkåret er oppfylt. Hun leverer tilbake et akvarium med samme mangel som det hadde da hun mottok det. Faktum om lekkasjens alvor er sparsomt belyst i oppgaven. Likevel er det grunn til å tro at akvariet lar seg relativt enkelt reparere. Selv om selgeren har gjort to mislykkede forsøk, kan jo en slik kasse av glass la seg reparerer for en rimelig penge bare det gjøres av en seriøs og kompetent person. Legger vi dette til grunn vil Line kunne være godt tjent med et prisavslag etter 31 som kan finansiere en reparasjon hos andre enn selgeren. Hun kan også få en glassmester til å reparere det og kreve reparasjonsutgiftene erstattet i henhold til 33. Siden hun ikke har satt fram krav om prisavslag eller erstatning risikerer hun å tape saken mot akvariespesialisten. Som illustrasjon nevner jeg Mercedesdommen (dom fra Larvik tingrett ) der selger hadde gjort utallige rettingsforsøk. Likevel fikk forbrukeren ikke heve kjøpet fordi mangelen var uvesentlig. Etter rettens mening burde forbrukeren latt selgeren fortsette rettingsforsøkene. Jeg har kommet til det samme i denne saken. Jeg kan ikke se det som bevist at akvariet ikke er reparerbart bare fordi selgeren ikke lyktes med to forsøk. Det er ikke slik at to mislykkede reparasjonsforsøk gir forbrukeren automatisk rett til å heve kjøpet. Konklusjon: Line kan ikke heve kjøpet av akvarium og fisker. Kommentar Nesten alle eksamenskandidatene mente at mangelen var ikke uvesentlig, og at Line kunne heve kjøpet. 8