JustisNytt. Forum for Rettslærefaget Videregående skole D A L E F A G. Høst 2013

Transkript

1 D A L E F A G JustisNytt Forum for Rettslærefaget Videregående skole D A L E F A G Høst 2013 INNHOLD Forord... 1 Rettslære 2 Forberedelse, vår Rettslære 2 Eksamen, vår Rettslære 2 Vurderingsveiledning, vår Rettslære 2 Vurderingsskjema, Rettslære 2 Løsningsforslag og kommentarer, vår Rettslære 2 Elevbesvarelse med toppkarakter vår FORORD Denne utgaven inneholder oppgaver og løsningsforslag til våreksamen 2013 i Rettslære 2 samt en elevbesvarelse med toppkarakter. Som vanlig er det Hasse Bergstrøm som har ansvaret for løsningsforslagene og kommentarene. Den nye læreplanen i faget byr på temaer og rettsspørsmål som angår ungdom i den videregående skole både direkte og indirekte. Vi håper elevene får et godt forhold til rettslærefaget slik at de også vil anbefale det videre til nye elever. Ta elevene med i retten. Lag oppmerksomhet rundt faget. Det er viktig å markedsføre faget slik at Rettslære 1 blir et førstevalg for elevene. Det er ingen selvfølge. Vi takker for god respons på vårt læremiddeltilbud i Rettslære. JustisNytt har vært et metodisk verksted i Rettslærefaget siden Det vil det også være i tiden framover. Vi tar gjerne imot faglige og metodiske spørsmål. Johan T. Dale

2 Førebuing/ Forberedelse SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål

3 Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Andre opplysninger Informasjon om vurderingen Forberedelsestiden varer én dag. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Det er ingen vedlegg. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Førebuing/Forberedelse SAM3023 Rettslære 2 Side 4 av 8

4 Forberedelse Sett deg inn i - reglene som gjelder dersom en skadevoldende handling er utført av en mindreårig - reglene som gjelder når en avtale blir inngått ved bruk av fullmakt - reglene som gjelder dersom en kjøper mener det er en mangel ved gjenstanden han har kjøpt, herunder kjøpers rett til erstatning Førebuing/Forberedelse SAM3023 Rettslære 2 Side 5 av 8

5 Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål

6 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Vedlegg Informasjon om oppgaven Informasjon om vurderingen Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Det er ingen vedlegg. Du skal svare på alle de tre oppgavene. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 6 av 12

7 Oppgave 1 Morten Iversen har en sønn, Emil. Han er 11 år gammel. Morten er skilt og har den daglige omsorgen for Emil. De bor i en enebolig med stor plen. Morten bestemmer seg for å kjøpe en traktorklipper, slik at det skal bli lettere å klippe plenen. Emil får sitte på med faren når han klipper plenen. Etter hvert får sønnen styre traktorklipperen, og senere får han også kjøre klipperen alene mens faren ser på. Faren er veldig opptatt av at Emil skal kjøre sakte og forsiktig. En dag har Emil mast seg til å klippe plenen, og faren står som vanlig og ser på. Plutselig oppdager han at det kommer røyk ut av kjøkkenvinduet som står åpent. Han løper inn og ser at han har glemt middagen han hadde satt på komfyren rett før Emil kom og ville klippe plenen. Nå har middagen tatt fyr, men Morten får slokket den med brannslokningsapparatet som henger i gangen. Etterpå begynner han å rydde kjøkkenet og tenker ikke lenger på Emil som klipper plenen. Emil fortsetter å klippe plenen etter at faren forsvant. Etter en stund gir han full gass og mister kontrollen over traktorklipperen. Det ender med at han kjører inn i hagen til naboen, Fatima Singh. Han kjører først gjennom grønnsakhagen hennes, og ferden stopper ikke før han treffer terrassen hennes. Der har Fatima hengt et persisk teppe til lufting. Teppet blir revet i stykker av klipperen. Fatima sier til Morten at Emil må betale for skaden han har påført henne. Hun anslår at det vil koste kr å kjøpe grønnsakene som ble ødelagt. Det persiske teppet er det ikke mulig å reparere. Hun kjøpte teppet for ett år siden for kr Morten mener at sønnen ikke har noe ansvar for det som skjedde, og at det hele var et hendelig uhell som sønnen ikke kan bebreides for. Emil har heller ikke penger å betale med. Fatima sier at dersom sønnen ikke er ansvarlig, så må faren være det. Morten avviser dette. Han mener at skaden ikke hadde skjedd dersom middagen ikke hadde tatt fyr. Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser. Oppgave 2 Ekteparet Liv og Peder Ås har fem års bryllupsdag og ønsker å feire det med en 14 dagers tur til Thailand. De har tre barn: Tor på 14 år, Kate på 9 år og Bjarte på 6 år. Barna må være hjemme på grunn av skolegang, og farmor, Gerd Ås, skal bo sammen med dem. Noen dager etter at Liv og Peder har reist til Thailand, ringer Gerd og forteller at fjernsynet har gått i stykker. Hun har fått en nabo til å se på det. Naboen sier at det ikke lar seg reparere. Gerd sier at det var en slitsom ettermiddag og kveld i går, da barna ikke kunne Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 7 av 12

8 se på fjernsyn. Hun håper derfor det er greit at de kjøper et nytt fjernsynsapparat. Peder sier han skal sjekke på Internett og ringe tilbake senere. På Internett finner Peder at en av butikkene i byen, Fjernsynstorget, har salg på noen fjernsynsapparat. Det er en bekjent av Peder, Gro Holm, som eier butikken. Peder finner et apparat, en 32 tommers Gori Lux, som er satt ned til halv pris, kr Han ringer til sin mor og forteller hvilket fjernsynsapparat hun skal kjøpe. Gerd sier hun ikke har penger til å betale for apparatet. De blir derfor enige om at Peder skal sende en tekstmelding til Gro Holm i Fjernsynstorget om at moren hans har fått i oppdrag å kjøpe et fjernsyn for ham, og at han skal betale når han kommer tilbake fra Thailand. Peder sender følgende tekstmelding til Gro Holm: Hei, Gro! Min kone og jeg er i Thailand og feirer fem års bryllupsdag. Min mor passer barna våre, og det har oppstått et problem. Fjernsynet har gått i stykker, så de må kjøpe et nytt apparat. Hun kommer i morgen for å finne et fjernsyn, men har ikke penger å betale med, så jeg håper det er greit at jeg betaler når vi kommer tilbake fra Thailand? Mvh Peder Ås Neste dag er lørdag, og Gerd tar med seg barna til Fjernsynstorget og snakker med Gro Holm. Gro sier at det selvfølgelig er greit at hun kjøper et fjernsynsapparat for sønnen, og at han kan vente med å betale til han kommer tilbake fra Thailand. Gerd sier de gjerne vil se på et spesielt apparat, Gori Lux, som selges til halv pris. Gro sier at de solgte det siste apparatet av den typen i går, men at de akkurat har fått inn den nyeste modellen av Gori Lux, et såkalt smartfjernsyn med mange digitale funksjoner. Det er et revolusjonerende godt apparat, som også har tredimensjonal funksjon. Gro ber en av ekspeditørene vise fram apparatet til Gerd. Både Gerd og barna synes apparatet har en fantastisk billedkvalitet. Gerd spør hva det koster. Ekspeditøren sier de har en kampanjepris for tiden, så det koster bare kr , mens ordinær pris er kr Gerd synes det er for dyrt, men barna protesterer kraftig, og særlig Tor er nærmest aggressiv i sin iver etter å overtale farmoren til å kjøpe apparatet. Gerd minner Tor på hva faren hadde sagt om pris, men Tor mener faren er veldig opptatt av teknikk og helt sikkert er enig i at de kjøper dette apparatet. Tor er kjent for å ha et vanskelig temperament, og Gerd tenker med gru på hvordan det blir å være i hus med ham dersom de ikke har et fjernsyn han kan se på. Det ender med at hun kjøper apparatet, og de avtaler at butikken skal sende regningen om 14 dager. Når Peder kommer hjem, reagerer han sterkt på at moren har kjøpt dette fjernsynsapparatet. Han oppsøker Gro og sier at han ikke er bundet av kjøpet. Dette er ikke Gro enig i. Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser. Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 8 av 12

9 Oppgave 3 Leon Burot trenger en ny bil. Han oppsøker derfor bruktbilforretningen Storvik Bil, der han finner en bil han fatter interesse for. Det er en 2010-modell som har gått km. Prisen er oppgitt til kr Leon synes det er i meste laget, og etter en del forhandlinger blir han enig med bruktbilforretningen om at han kjøper bilen for kr Tre måneder senere er Leon ute og kjører. Han blir påkjørt bakfra, og bilen må på verksted. Dagen etter ringer verksmesteren og sier at det vil koste kr å reparere skaden etter påkjørselen. Han forteller videre at bilen til Leon tidligere må ha vært utsatt for en kraftig kollisjon, for karosseriet er påført store skader som ikke har noe med den siste påkjørselen å gjøre. Han sier videre at den nye skaden for så vidt ikke er så stor, men på grunn av den tidligere skaden er det ikke lønnsomt å reparere bilen. Leon ringer med en gang til Storvik Bil og sier han vil ha tilbake kjøpesummen. Bilen kan de hente på verkstedet der den står. Storvik Bil mener det er uaktuelt. For det første var de ikke klar over at bilen tidligere hadde vært utsatt for en kollisjon som hadde ført til de store skadene som nå var påvist. Uansett var bilen nå påført nye skader som gjorde at det var uaktuelt å betale kjøpesummen tilbake. Leon sier at dersom han må betale mer for å kjøpe en ny, tilsvarende bil, vil han kreve at Storvik Bil betaler den eventuelle merutgiften. Også dette avviser Storvik Bil. Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser. Eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 9 av 12

10 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no

11 Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Rettslære 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål

12 SAM3023 Rettslære 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2013 Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, lærere og foresatte i god tid før eksamen. Sensorene skal bruke veiledningen som en felles referanseramme i sitt arbeid. 1. Generelt om rettslære 2 Faget er delt inn i hovedområder som består av et utvalg rettsområder og metodelære. Hvert av hovedområdene har konkret formulerte kompetansemål. Metodelære er en kompetanse som skal gjøre eleven i stand til å løse eksamensoppgaver innenfor de andre hovedområdene på en juridisk sett akseptabel måte. Metodelære er normalt lite egnet som selvstendig tema til skriftlig eksamen. Det vil normalt ikke bli gitt oppgaver som er av teoretisk art til eksamen. Dette må ikke oppfattes slik at teorikompetanse på fagets hovedområder er uten betydning for vurderingen av besvarelsene. Tvert imot. Et godt svar vil gjenspeile at eleven bruker juridisk teori til å analysere de rettslige problemene oppgaven reiser, og deretter hvordan disse drøftes og løses. Gode besvarelser vil kjennetegnes ved at eleven bruker sentrale begreper fra faget i behandlingen av de rettslige problemene oppgaven reiser. 2. Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen i rettslære 2 Forberedelse: Eksamen: 1 dag 5 timers sentralt gitt eksamen med sentral sensur Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. Her gjøres eleven kjent med ett eller flere tema i form av tekst og tall eller kildehenvisninger. Innholdet i forberedelsen skal bidra til å forberede elevene på eksamen, men ikke være så konkret at det avslører eksamensoppgavene. Til eksamen er hele læreplanen aktuell. Det innebærer at elevene til eksamen også kan prøves i flere og relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av forberedelsedelen. Det er derfor viktig at elevene får veiledning i å se de mulighetene som forberedelsedelen rommer. 3. Hjelpemidler til sentralt gitt eksamen i rettslære 2 Forberedelse: Eksamen: På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt. I forberedelsestiden kan eleven samarbeide, hente informasjon og få veiledning. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Gjennom opplæringen skal elevene ha blitt veiledet i å vurdere hvilke hjelpemidler de vil ha nytte av i arbeidet med å løse ulike typer oppgaver. Det er eleven selv, gjerne i samråd med læreren, som finner fram til hvilke hjelpemidler som er formålstjenlige. Eksamensveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 2 av 7

13 4. Bruk av kilder Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kilder i besvarelsen, må disse oppgis på en etterrettelig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. Det er viktig at kilder som blir brukt til eksamen, oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal han/hun oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder kopiert materiale uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll. For at sensor skal finne fram til kildene bør eleven oppgi kilder underveis i sin besvarelse. 5. Generelt om oppgaveløsning i rettslære Ved vurderingen av elevens kompetanse i faget er det viktig at eleven kan anvende juridisk metode anvender sentrale juridiske begreper og rettsregler drøfter de rettsspørsmålene oppgaven reiser viser evne til logisk resonnement, systematikk og presisjon i drøftingene trekker utvetydige konklusjoner som er i samsvar med resonnementene Når det gjelder å anvende juridisk metode, vil elevens kompetanse avhenge av om hun/han finner fram til aktuelle rettskilder, og drøfter dem i sammenheng med de faktiske opplysningene i oppgavene. Eleven må også få fram argumentene i selve drøftingen og deretter trekke en klar konklusjon på de problemene oppgaven reiser. Det er viktig at eleven viser kunnskap om fagets terminologi og særpreg. Evne til å formulere seg klart, presist og saklig betyr mye. Form og innhold henger nær sammen, og det vil være vanskelig å skrive en god faglig besvarelse med et upresist språk. I besvarelser på oppgaver av teoretisk karakter bør eleven vise at hun/han har tilegnet seg faglig oversikt innenfor det aktuelle rettsområdet. Normalt vil det bety at først behandles hovedregler, deretter eventuelle unntak. Det enkle og opplagte skal ikke vektlegges like mye som det kompliserte. Det er viktig at både betingelser for og rettsvirkninger av en rettsregel behandles. Besvarelsen bør inneholde praktiske eksempler som belyser innholdet i rettsregelen. I den gjeldende eksamensordningen vil det som nevnt normalt være mer aktuelt med praktisk rettede oppgaver. En god besvarelse bør inneholde følgende elementer: Partene: Hvem er med i konflikten? Påstander: Hvilke resultater ønsker partene av konflikten? Grunnlag: Hva er den rettslige begrunnelsen partene har for påstandene sine? Dette løses ofte ved henvisning til aktuelle rettsregler. Drøfting: Dette er et sentralt element i besvarelsen. Eleven skal finne fram til de faktiske opplysningene i oppgaven som er av betydning for å drøfte om betingelsene for å bruke de aktuelle rettsreglene er oppfylt. Konklusjon: Eleven må trekke en klar og entydig konklusjon på bakgrunn av drøftingen. Eksamensveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 3 av 7

14 Det er viktig for alle disse elementene i besvarelsen at svaret gjenspeiler den kompetansen som er beskrevet i de læreplanmålene oppgaven tar opp. I drøftingen av om lovens betingelser er oppfylt bør alle relevante faktiske opplysninger i oppgaveteksten brukes. Eleven skal ikke spekulere over oppgavens faktiske opplysninger, men holde seg til de faktiske opplysningene som er gitt. Dersom en påstand kan begrunnes ut fra flere ulike rettslige grunnlag, skal alle grunnlagene behandles. Konklusjonen er en presisering av hvordan problemet er løst. Normalt er det tilstrekkelig med én setning. Dersom problemet i oppgaven kan løses på flere måter, må selvsagt ulike konklusjoner aksepteres. Imidlertid må den konklusjonen eleven kommer fram til, følge som en logisk konsekvens av drøftingen. I noen oppgaver kan det være nødvendig å legge til grunn egne forutsetninger. Da er det viktig at eleven gir en klar beskrivelse av de forutsetningene som må legges inn. 6. Vurdering av eksamensbesvarelser i rettslære 2 Læreplanen og forskrift til opplæringsloven er grunndokumenter for vurderingsarbeidet. Forskrift til opplæringsloven 3-25 slår fast følgende: Eksamen skal organiserast slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik den kjem fram på eksamen. Kompetanse er i denne sammenhengen definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. 1 Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver denne kompetansen. Grunnlaget for å vurdere kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsen, er kompetansemålene i læreplanen for fag. 2 De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene i alle læreplanene for fag. Grunnleggende ferdigheter vil derfor kunne prøves indirekte til sentralt gitt eksamen. Grunnleggende ferdigheter utgjør ikke et selvstendig vurderingsgrunnlag. Forskrift til opplæringsloven 3-4 har generelle karakterbeskrivelser for grunnopplæringen: a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Den enkelte besvarelse vurderes konkret, og karakteren skal gjenspeile hvordan eleven, ut fra en helhetsvurdering av besvarelsen, har behandlet de rettslige problemene oppgaven presenterer, målt mot den kompetansen læreplanen fastsetter for de aktuelle kompetansemålene eleven prøves i. 1 St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. 2 Forskrift til opplæringsloven 3-3. Eksamensveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 4 av 7

15 Ved vurderingen av elevens kompetanse skal det ikke vektlegges at eleven har hatt tid til å forberede seg på de tema som tas opp i selve eksamensoppgaven. Det skal heller ikke vektlegges at eleven har hatt tilgang på hjelpemidler under eksamen. Det sentrale for den endelige karakterfastsettingen er den kompetansen eleven viser i bruk av juridisk teori ved vurderingen av hvilke konkrete juridiske problemstillinger som presenteres i oppgaven, og måten disse løses på når det gjelder å lokalisere aktuelle rettskilder og vurdere deres relevans for det aktuelle juridiske problemet ved vurderingen av de aktuelle rettskildene og deres betydning for løsningen av de konkrete problemene 7. Kjennetegn på måloppnåelse i rettslære 2 I tabellen nedenfor følger en beskrivelse av kjennetegn på måloppnåelse/kompetanse svarende til de ulike karaktergradene i forskriften til opplæringsloven. Det er viktig at denne oversikten over kjennetegn ikke oppfattes som uttømmende. Eksamensveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen SAM3023 Rettslære 2 Side 5 av 7

16 Vurderingsskjema til sentralt gitt skriftlig eksamen - SAM3023 Rettslære 2 våren 2013 Skole: Klasse: Eks. nr.: Karakter: Sensor skal vurdere elevens individuelle kompetanse iht. kompetansemålene i læreplanen for faget (jf. forskrift til opplæringslova 4.6 og læreplanen i faget). Kjennetegn på måloppnåelse - se neste side (jf. eksamensveiledningen). Fagets terminologi og begrep Karakter Kommentar Oppgave 1 Bruk av juridisk metode Tolkning av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Fagets terminologi og begrep Oppgave 2 Bruk av juridisk metode Tolkning av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Fagets terminologi og begrep Oppgave 3 Bruk av juridisk metode Tolkning av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Karakterforslag: (Karakteren skal ikke være et gjennomsnitt av punktene over, men være ut fra en samlet vurdering av elevens kompetanse)

17 Kjennetegn på sluttkompetanse, til bruk ved skriftlig, sentralt gitt eksamen i SAM3023 Rettslære 2 Fagterminologi Juridisk metode og tolking av rettsreglene Drøfting av problemstillingene Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Eleven - bruker fagterminologi noen steder i besvarelsen Eleven - finner noen av de rettslige problemstillingene og noen aktuelle grunnlag - finner noen aktuelle rettskilder - viser enkel kompetanse i bruk av juridisk metode ved disponeringen av besvarelsen og ved gjennomgangen av de rettslige problemstillingene - finner noen betingelser for å bruke en rettsregel, men fastslår innholdet i betingelsene uten begrunnelse - skriver av hele paragrafer - gjenforteller oppgaven utan å forankre fakta i juridiske problemstillingar - behandler problemstillinger som ligger utenfor oppgaven, f eks gjennomgår aktuell teori uten å forankre det i det konkrete rettslige problemet eller behandler påstander som ikke er fremsatt i oppgaven Eleven - bruker rettsregler uten å begrunne om nødvendige betingelser er oppfylt - viser enkel sammenheng mellom konklusjonene og de forutgående forsøkene på drøftinger - konkluderer, men uten nærmere begrunnelse Eleven - bruker fagterminologi flere steder, men ikke gjennomgående Eleven - bruker i noen grad juridisk teori ved lokalisering av de juridiske problemene i oppgaven og aktuelle grunnlag for partene - begrunner lovvalgene - framhever sentrale betingelser for å bruke aktuelle rettsregler - begrunner konklusjonene med varierende presisjon - tolker meningsinnholdet i reglene, men ofte uten nærmere begrunnelse for hva innholdet går ut på - bruker juridisk metode i deler av besvarelsen Eleven - vurderer i varierende grad om lovens betingelser er oppfylt - viser i varierende grad logisk sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene Eleven - bruker fagterminologi gjennomgående i besvarelsen Eleven - finner de sentrale rettslige problemstillingene i oppgavesettet - bruker juridisk teori for å finne de rettslige problemene og ved drøftingene av disse - tolker lovene og vurderer om de nødvendige betingelsene er oppfylt - foretar subsidiære drøftelser der det er flere aktuelle grunnlag for en påstand Eleven - vurderer om betingelsene for å bruke aktuelle rettsregler er oppfylt - finner fram til og bruker de faktiske opplysningene som oppgaven gir - argumenterer for og imot ulike løsninger - viser god sammenheng mellom drøftingene og konklusjonene - drøfter de fleste rettslige problemstillingene Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor.

18 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon

19 D A L E F A G JustisNytt Høst 2013 LØSNINGSFORSLAG SAM 3023 EKSAMEN RETTSLÆRE 2 Vår 2013 Av Hasse Bergstrøm OPPGAVE 1 Merknader til oppgaven og løsningen Innledningsvis vil jeg først nevne at skadene kan være dekket av en eventuell hjemforsikring på skadelidtes side. Nesten alle som eier egen bolig vil ha en forsikring som dekker skader og tap. I slike tilfeller må Fatima som skadelidt rette kravet mot sitt eget forsikringsselskap i den grad kravet er dekket av forsikringen, jf. skadeserstatningsloven 4-2 nr. 1. Det kan hende at det bare er en egenandel, normalt kr 4 000, som kan kreves erstattet direkte av den ansvarlige skadevolderen. Det er også sannsynlig at Emils far, Morten, har en hjemforsikring som blant annet dekker familiemedlemmers uaktsomme handlinger. I slike tilfeller kan skadelidte saksøke skadevolderens forsikringsselskap. Bevistemaet i en slik sak vil være skadevolders uaktsomhet, det vil si de samme rettslige vurderingene som om skadevolderne blir saksøkt direkte. Siden mange elever gjengir syklistdommen, kan det være på sin plass å repetere litt fra denne tvisten. Den unge syklistens foreldre i «Syklistdommen» hadde hjemforsikring i Sparebank 1 Skadeforsikring AS. Skadelidte saksøkte derfor forsikringsselskapet med påstand om at det måtte bli ansvarlig fordi den 11 år gamle syklisten hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Både tingretten og lagmannsretten kom til at syklisten hadde vært uaktsom, men Høyesterett kom til, med 4 mot en stemme, at gutten ikke hadde vært uaktsom. Saksøkte var altså et forsikringsselskap, men vurderingstemaet var skyldkravet i skadeserstatningsloven 1-1. Det er også mulig at en «traktorklipper» er «motorvogn» etter bilansvarsloven av I så fall må kravet rettes mot kjøretøyets forsikringsselskap. Oppgaven løses nå under forutsetning av at det ikke finnes forsikringsavtaler utover bilansvarsloven som dekker skadene, det vil si en nokså urealistisk forutsetning. a) Emils ansvar Det første rettsspørsmålet som oppgaven reiser er om Emil har erstatningsansvar. Parter i tvisten er naboen Fatima Singh som saksøker og Emil som saksøkt, der Fatima krever erstatning for ødelagte grønnsaker kr og et skadet teppe til nypris kr Jeg vurderer først en løsning på grunnlag av skadeserstatningsloven av Et spørsmål om ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven 1-1 forutsetter at skadene ikke er dekket av et forsikringsselskap eller at erstatningskravet avgrenses til poster som ikke er dekket av forsikring, for eksempel en egenandel på kr 4 000, jf Grunnlaget for ansvar er da at Emil gjorde skadene forsettlig eller uaktsomt. Emils eventuelle uaktsomhet skal vurderes i lys av blant annet hans alder, utvikling, utvist atferd og forholdene ellers. Emils unge alder (11 år) sett i lys av at han var plassert i den skadevoldende situasjonen med tillatelse fra sin far, gjør det rimelig klart at han ikke er å bebreide for uaktsomhet. Det har heller ikke støtte i rettspraksis å konstatere uaktsomhet for så unge skadevoldere. Enkelte dommer kan her trekkes inn i argumentasjonen, for eksempel «Syklistdommen i RT ». Konklusjonen blir at Emil skal frikjennes. De som kommer til at Emil var uaktsom, bør også drøfte om erstatningsansvar er rimelig. De fleste elevene som gjorde dette kom til at ansvar var urimelig. Det er også et vilkår for erstatningsansvar at det foreligger årsakssammenheng og påregnelighet. I noen saker er det hensiktsmessig å behandle dette som to selvstendige erstatningsvilkår. I andre tilfeller, slik som tilfellet i denne oppgaven, er det mer naturlig å behandle årsakssammenheng og 2

20 D A L E F A G JustisNytt Høst 2013 påregnelighet som ett erstatningsvilkår. Det gjøres ved å stille spørsmålet: «er de skadene som kreves erstattet påregnelige følger av handlingen?». (Om hvordan påregnelighetsproblemet kan stilles, se Lødrup side 283. Det generelle problemet er om skadevolderens ansvar skal begrenses til skader som hadde «rimelig sammenheng» med den skadevoldende handlingen. Påregnelighet eller adekvans er en merkelapp som blir brukt som betegnelse på dette problemet. Et nødvendig, men ikke tilstrekkelig, grunnvilkår for å anse en skade som påregnelig er at handlingen har økt risikoen for skaden. Dette vilkåret er oppfylt. Kjøringen med traktorklipper økte skaderisikoen for alle ting som befant seg i nærheten, herunder grønnsakhagen og det persiske teppet. (Om kravet til økt risiko, se Lødrup side 285). En indikator på at en skade er påregnelig er om en normal, innsiktsfull og forstandig person burde sett skaden som en mulig følge av handlingen. Vurderingen skal være objektiv, ikke knyttet til hva den konkrete gjerningspersonen var i stand til å tenke seg. Selv om det er mulig å se konsekvenser av en handling, kan skadene likevel i rettspraksis bli ansett som så fjerne at de ikke blir erstattet. Et eksempel på dette var følgeskadene av strømbrudd i «Flymanøverdommen», RT Folk flest kan tenke seg mange skader av handlinger som fører til strømbrudd. Påregnelighetsvurderinger må derfor også inneholde vurdering av hvem som bør ha risikoen for at en skade inntrer. I vårt tilfelle slår vi uten videre fast at skadene på grønnsakhagen tilfredsstiller alle vilkår for å være påregnelige. Dette er en skade som er en nær og naturlig følge av uforsiktig kjøring med traktorgressklipper. Spørsmålet blir om skaden på det persiske teppet også var påregnelige. Det kan for eksempel argumenteres slik: Det er påregnelig at tepper som henger ute til lufting kan bli skadet av uforsiktig kjøring med traktor, men bare «vanlige tepper». Skade på et særlig kostbart persisk teppe er upåregnelig. Synspunktet er altså at skade på ting som har vanlig verdi er påregnelig, men utover denne verdien er skadelidtes tap upåregnelig. Dette problemet ble egentlig avgjort av Høyesterett allerede i 1877 i den nokså berømte dommen «Student Skridshoels hund» i RT Saksforløpet i denne dommen var i hovedtrekk dette: RT I september 1875 oppstod det et slagsmål mellom en stor og en liten hund i Carl Johans gate i Christiania. Under slagsmålet tumlet den store hunden inn i en speilglassrute som på den tiden kostet 40 speciedaler, en meget stor sum for en glassrute på den tiden. En vanlig rute kostet bar litt over en speciedaler. Forsikringsselskapet der eier hadde forsikret sin speilglassrute, saksøkte hundens eier, student Skridshoel, med påstand om full erstatning. Et mindretall (førsvoterende) mente at Skridshoel skulle frifinnes. Et annet mindretall mente at det forelå ansvarsgrunnlag, men at ansvaret skulle avgrenses til verdien av en «vanlig» rute. Men flertallet slo fast at student Skridshoel skulle betale full erstatning. I årene fra 1877 til nå er gjeldende rett i Norge slått fast flere ganger. Hvis en skade etter sin art er påregnelig, er også skadens fulle verdi påregnelig. Det er slik vi tolker skadeserstatningsloven 4-1. Vi kan derfor konkludere med at skaden på det persiske teppet, kr , var en påregnelig økonomisk skade. Emil blir i utgangspunktet ansvarlig for skadelidtes fulle økonomiske tap i henhold til 4-1 hvis han handlet uaktsomt (jeg kom foran til at Emil ikke var uaktsom). Nedsettelse av Emils erstatningsansvar kan i dette tilfellet gjøres etter reglene om lemping. Det er det samme som rimelighetsvurderingen i 1-1. b) Farens ansvar etter skadeserstatningsloven Først kan det stilles spørsmål om faren kan få objektivt ansvar på grunnlag av 1-2 nr. 2. Objektivt foreldreansvar forutsetter blant annet at den mindreårige gjorde skaden forsettlig eller uaktsomt. Vi 3

21 D A L E F A G JustisNytt Høst 2013 har kommet til at Emil ikke var uaktsom i lovens forstand. Objektivt foreldreansvar er derfor ikke aktuelt. De som likevel kom til at Emil hadde handlet uaktsomt, kan vise forståelse for sammenhengen i regelverket ved å konstatere objektivt foreldreansvar. Det gjelder selv om Emil frikjennes på grunn av urimelighet. Neste spørsmål er om faren kan få skyldansvar etter 1-2 nr. 1. Etter denne bestemmelsen kan han få erstatningsansvar hvis han ikke har hatt tilbørlig tilsyn med Emil eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve av ham. Det er nødvendigvis ikke ulovlig å la en mindreårig under 18 år kjøre traktor på privat grunn. Spørsmålet om det var uaktsomt å la 11-åringen kjøre klipperen på egenhånd avhenger av om faren hadde tilstrekkelig tilsyn og kontroll slik at han kunne gripe inn på kort varsel dersom kjøringen skulle utvikle seg i farlig retning. Oppgaven gir ikke nok opplysninger, slik jeg ser det, til å konstatere uaktsomhet før middagen tok fyr. Da middagen tok fyr, måtte faren prioritere mellom tilsyn og kontroll med sønnen og slukning av brannen på kjøkkenet. Hvis skaden skjedde mens faren slukket brannen, vil han få objektivt ansvar på grunnlag av skadeserstatningsloven 1-4 (ansvar for nødhandlinger). Ved å avbryte tilsynet med sønnen har faren lovlig voldt en skade for å avverge en truende fare (brannen på kjøkkenet). I slike tilfeller kan ansvarsgrunnlaget bygge på 1-4. Det er opplyst at faren glemte Emil og begynte å rydde kjøkkenet etter at brannen var slukket. Hvis ulykken skjedde mens faren ryddet etter brannen, er det forglemmelsen som forårsaket skaden. Det var åpenbart uaktsomt av faren å glemme at Emil fortsatt kjørte traktorgressklipper alene i hagen. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag etter 1-2 nr. 1. Skadene er påregnelige følger av handlingen. Hvis man forlater en 11-åring som kjører traktorgressklipper, er det påregnelig at han kan miste kontrollen over kjøretøyet og kan skade ting i nærheten. For øvrig viser jeg til påregnelighetsdrøftelsen ovenfor der Emils ansvar blir behandlet. Denne drøftelsen gjelder også i forhold til Mortens ansvar. Alle vilkår for erstatning er oppfylt. Fatima gis derfor medhold i sitt krav om erstatning av i alt kr Hvis Fatima har forsikring som dekker skadene, kan hun ikke kreve erstatning direkte av faren utover eventuell egenandel. Det følger som tidligere nevnt av 4-2. Faren kan også ha en forsikring som dekker skader forvoldt uaktsomt av familiemedlemmer, noe som er et vanlig innhold i hjemforsikringer. I så fall kan Fatima velge om hun vil kreve erstatning utbetalt fra farens eller eget forsikringsselskap. Løsningsforslaget ser bort fra at skadene kan være dekket av forsikringsselskaper. c) Erstatning på grunnlag av bilansvarsloven Fatima har etter bilansvarsloven 4 krav på erstatning av det forsikringsselskapet som har forsikret motorvogn som gjør skade på hennes ting. Ansvaret er objektivt, uavhengig av førerens skyld. Det springende punktet blir om oppgavens traktorklipper skal regnes som motorvogn etter bilansvarsloven 3, jf. 1. Gressklipperen er i oppgaven beskrevet som «traktorklipper». Etter lovens forarbeider skal gressklippere regnes som motorvogn hvis de ikke kan styres og kontrolleres av en fører til fots. Antar vi at traktorklipperen utelukkende kan styres ved å kjøre den som en liten bil, er den en motorvogn. 4

22 D A L E F A G JustisNytt Høst 2013 Ikke alle motorvogner er registreringspliktige kjøretøy som må ha kjennetegn etter vegtrafikklovens bestemmelser. Motorvogner skal som hovedregel registreres, jf. vegtrafikkloven 15. Departementet kan likevel unnta visse grupper av kjøretøy fra registreringsplikten, jf. vegtrafikkloven 16. Det er mulig at visse traktorgressklippere derfor er unntatt fra registreringsplikten. Traktorklipperen på bildet har ikke kjennemerker. La oss anta for den videre drøftelse at det var en slik Emil kjørte og at klipperen ikke var registreringspliktig. Hvis ei uregistrert motorvogn gjør skade, og motorvogna heller ikke skulle vært registrert, gjelder bilansvarsloven bare når skaden skjer på gate, veg eller annet sted som er åpent for alminnelig ferdsel, jf. 2 annet ledd. Loven vil derfor ikke gjelde skade som skjer i en privat hage. Fatima får derfor ikke erstatning på grunnlag av bilansvarloven. Konklusjonen avhenger altså av om traktorklipperen var registeringspliktig. Om dette er det utarbeidet detaljert regelverk som det ikke er grunn til å gå nærmere inn på uten å få mer konkrete opplysninger om oppgavens traktorklipper. OPPGAVE 2 Spørsmålet er om Peder er bundet av kjøpet som hans mor, Gerd Ås, gjorde på hans vegne. Partene i tvisten er Peder Ås som kjøper og butikken Fjernsynstorget ved eieren Gro Holm. Peders begrunnelse er at hans mor har overskredet sin fullmakt til å kjøpe TV. Spørsmålet blir derfor hva slags fullmakt Gerd hadde og om denne ble overskredet, jf. avtaleloven 10. Det tvilsomme spørsmålet er om Gerd hadde frasagnsfullmakt i henhold til særskilt erklæring, såkalt 13-fullmakt, eller om hun bare hadde oppdragsfullmakt i henhold til 18. a) Frasagnsfullmakt, 13 Jeg drøfter først spørsmålet om det foreligger frasagnsfullmakt. Dersom Gerd hadde 13-fullmakt må tekstmeldingen som Peder sendte til Gro ansees å være en erklæring som gir Gro rimelig grunn til å tro at erklæringen er en viljeserklæring som tildeler frasagnsfullmakt til Gerd. De fleste elever la uten videre til grunn at tekstmeldingen er en særskilt erklæring etter avtaleloven 13 og løser oppgaven basert på at Gerd hadde frasagnsfullmakt til å kjøpe et hvilket som helst TVapparat. Noen elever mente det var 16-fullmakt (skriftlig fullmaktsdokument), men komme til samme resultat om hva som var fullmaktens grense. Elever som mente fullmakten var en 13- fullmakt kom uten tvil best ut av det. Fullmaktsspørsmålet er i virkeligheten atskillig mer komplisert enn det tilsynelatende var for elevene. Siden tekstmeldingen var nokså privat formulert, kan den oppfattes som en uformell melding og ikke som en viljeserklæring der noen tildeles fullmakt. Tekstmeldingen kan jo ha vært en opplysning om at moren kommer for å se på (kjøpe) TV uten at Peder har tatt stilling til fullmaktsspørsmålet. Disse spørsmålene er behandlet i Johan Giertsen: Avtaler, side Det foreligger en omfattende høyesterettspraksis om hva som skal til for at en persons utsagn skal få bindende virkning. På side 41 drøftes spørsmålet om hvor presis og detaljert et utsagn må være hvis det skal få bindende virkning for avgiveren. Høyesterett formulerer vanligvis problemet slik: Skal den som avgir et utsagn bli rettslig bundet må utsagnet gi mottakeren rimelig grunn til å tro at avgiveren virkelig vil binde seg, se for eksempel RT «tomtekjøpsdommen». Det er ikke bare ordtolkingen, men også omstendighetene rundt avgivelsen som er av betydning. Så kan man stille spørsmålet: «Er ordlyden tilstrekkelig presis til å gi motparten rimelig grunn til å tro at avgiveren ville binde seg?» Skal mottakeren ha en berettiget grunn til å tro at avgiveren binder seg, bør utsagnet ha en konsis form, for eksempel «jeg tilbyr», «jeg forplikter meg til å» I forbindelse med etablering av fullmakt bør utsagnet inneholde ord som «fullmakt til å», «hun har rett til på mine vegne å» osv. Giertsen viser i sin bok på side 42 til en rekke dommer der utsagnet ble ansett for løst og vagt til å skape rettsvirkninger. 5

23 D A L E F A G JustisNytt Høst 2013 Tekstmeldingen forteller Gro at Gerd kommer for å «finne et fjernsyn» og at Peder Ås vil betale regningen. Det er nødvendigvis ikke rimelig at dette kan oppfattes som en erklæring der Peder gir Gerd en generell fullmakt til å kjøpe fjernsyn. Ordet «fullmakt» er ikke brukt i tekstmeldingen. Det står riktignok i meldingen at Peder skal betale regningen, men det alene er ikke nok til å konstatere fullmaktstildeling. Mitt prinsipale løsningsforslag er derfor at tekstmeldingen ikke er nok til å etablere fullmakt. Gerd har derfor bare en oppdragsfullmakt ( 18-fullmakt) Denne løsningen er det ingen elever som har gått inn for. Resten av oppgaven blir løst under forutsetning av at det ble gitt en 13 fullmakt. Kjøpet ligger innenfor 13-fullmaktens grense. Peder er derfor i utgangspunktet bundet etter 10 første ledd. Vi kan konstatere at Gerd hadde en instruks om å kjøpe et bestemt fjernsynsapparat, nemlig det som ble solgt til halvpris, kr Dette følger av oppgavens opplysning om at Peder ringte sin mor og fortalte hvilket apparat hun skulle kjøpe. Denne instruksen er brutt. Gro var imidlertid uvitende om instruksen, og hun kan heller ikke være å bebreide for ikke å ha fattet mistanke om instruksbrudd. Dette til tross for oppstyret med ungene da det viste seg at fjernsynsapparatet til nedsatt pris var utsolgt. Gro var, slik jeg ser det, i aktsom god tro. Instruksbruddet får derfor ikke betydning for spørsmålet om Peder er bundet, jf. 11 første ledd. Konklusjonen blir etter dette at Peder er bundet til kjøpet. b) Oppdragsfullmakt, 18 Hvis man kommer til at tekstmeldingen ikke var å anse som en fullmakt, men bare uformell informasjon om at moren til Peder kom for å kjøpe fjernsyn på Peders vegne, ville Gerd bare hatt oppdragsfullmakt, jf. 18. Oppdragsfullmaktens grense ville da falt sammen med instruksen. Dette følger av 11 annet ledd. I så fall ville Peder ikke vært bundet. OPPGAVE 3 Oppgaven dreier seg om et forbrukerkjøp der Leon Burot som forbruker og kjøper krever kjøpesummen tilbake fra Storvik Bil. I tillegg krever han erstatning for merutgifter ved eventuelt kjøp av tilsvarende bil. Tvisten skal løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven, jf. 1. Vi kan innledningsvis konstatere raskt at alle reklamasjonsfrister er overholdt i henhold til 27. Leon reklamerte tre måneder etter kjøpet, altså innenfor fristen på 2 år (eventuelt 5 år) i 27 annet ledd. For øvrig reklamerte han med «en gang» etter at mangelen ble oppdaget, og det er selvsagt innenfor «rimelig tid», jf. 27 første ledd. a) Hevingskravet, 32 Det første kravet er et hevingskrav med grunnlag i 32. Etter denne bestemmelsen kan forbrukeren heve kjøpet hvis varen har mangel som ikke er uvesentlig. Vi må derfor først avgjøre om bilen har mangel i lovens forstand. Deretter skal vi ta stilling til om mangelen er «ikke uvesentlig». Mangel avgjøres på grunnlag av 16, jf. 15. Bilen vil ha mangel i henhold til 15 annet ledd b hvis den ikke svarer til det forbrukeren har grunn til å forvente. Hans forventninger må sees i lys av kjøpesummen, som er her kr , bilens alder, km-stand osv. Dette tilsier at Leon må kunne forvente en nesten feilfri bil i dette tilfellet. Dette gjelder selv om bilen skulle være solgt «som den er», jf. 17 første ledd a. Vi konstaterer at bilen har mangel. Oppgaven gir opplysninger om at bilen har så store skjulte skader at det ikke er lønnsomt å reparere den. Da må skadene åpenbart være «ikke uvesentlige». Selgeren anfører at han ikke var klar over at bilen tidligere var utsatt for en kollisjon som hadde ført til de store skadene som nå ble påvist. Mangelsbegrepet er objektivt. Selgerens gode eller onde tro spiller ingen rolle for mangelsvurderingen. 6

24 D A L E F A G JustisNytt Høst 2013 Heving forutsetter i henhold til 18 at mangelen var til stede på kjøpstidspunktet. I dette tilfellet er det ikke omtvistet at mangelen skyldes en tidligere kollisjon. Det er derfor på det rene at mangelen var til stede da Leon overtok bilen. Vi konkluderer med at kjøpet kan heves. Når kjøpet heves skal det skje et hevingsoppgjør etter reglene i forbrukerkjøpsloven Partenes ytelser skal i utgangspunktet tilbakeføres, likevel slik at 51 gjelder. Forbrukeren må kunne levere bilen tilbake i vesentlig samme stand som da den ble mottatt. Det vil si uten den nye kollisjonsskaden som er taksert til kr Kan han ikke det, har han likevel hevingsretten i behold hvis han erstatter den verdireduksjonen tingen har hatt, jf. 51 annet ledd. Det vil si at Leon kan få kjøpesummen med fradrag av kr tilbake. Leon får kr tilbake mot å levere fra seg bilen. Det var svært få elever som drøfter hevingsoppgjøret etter 51, og av de som drøfter problemet er det bare noen få som ser 51 annet ledd med muligheten for å heve mot å erstatte verdireduksjonen. Det får derfor et visst utslag på karakteren at 51 er drøftet nokså grundig. Erstatning for reparasjonsutgiftene på kr er et forhold mellom Leon og forsikringsselskapene til de to bilene som kolliderte. En slik tvist skal løses på grunnlag av bilansvarsloven. De rettsspørsmål som kan reises i disse tvistene er Storvik Bil uvedkommende, og de er ikke reist i oppgaven. Elever som drøfter nærmere hvem som skal betale reparasjonsutgiftene kan bli «trukket noe» for å behandle spørsmål som anses å ligge utenfor oppgaven. b) Erstatningskravet, 33 Leon krever erstatning for merutgiftene til å kjøpe tilsvarende bil. Grunnlaget for et slikt krav er å finne i 33. Etter denne bestemmelsen har selgeren et rent objektivt erstatningsansvar for forbrukerens tap. Et slikt tap kan oppstå dersom forbrukeren foretar et dekningskjøp til høyere pris enn kr Siden vi har konstatert mangel og at selgeren har objektivt ansvar, vil Leon få medhold hvis vi kan konstatere at han vil lide et økonomisk tap som følge av at bilen hadde mangel. Dersom Leon foretar dekningskjøp, det vil si at han kjøper en tilsvarende bil som den mangelfulle, skal eventuell prisforskjell beregnes som differansen mellom prisen etter dekningstransaksjonen og kjøpesummen på kr Dette følger av 53 første ledd. Det forutsettes imidlertid at dekningskjøpet er rimelig. Dette innebærer i praksis at kjøp av en bil som er dyrere på grunn av nyere modell, mindre km-stand, mer utstyr osv. ikke kan godtas som rimelig. I slike tilfeller må dekningsprisen skjønnsmessig settes ned til den er rimelig å sammenlikne med kjøpesummen. Dersom kr var tilnærmet lik markedspris for den bilen som Leon kjøpte, vil rimelig pris ved dekningstransaksjonen være den samme, kr Da ville Leon ikke hatt noe tap å kreve erstatning for. Erstatning vil derfor bare være aktuelt hvis kr var under markedsprisen. Hvis Leon ikke foretar dekningskjøp, skal «gjengs pris» legges til grunn for beregningen hvis slik gjengs pris finnes, jf. 53 annet ledd. Dette vil gi samme resultat som foran. Det vil bare være en prisforskjell å erstatte hvis gjengs pris (markedspris for tilsvarende bil) var større enn kjøpesummen. Siden vi mangler opplysninger om kjøpesummens forhold til markedspris, gjengs pris, listepris osv., kan vi ikke trekke noen sikker konklusjon om Leons krav på erstatning. Vi kan bare slå fast at selgeren vil få erstatningsansvar hvis det kan påvises et økonomisk tap. 7

25 Elevbesvarelse Rettslære 2 våren 2013 Elevbesvarelse i Rettslære 2 våreksamen 2013 Dette er en elevbesvarelse. Forlaget har fått tillatelse til å publisere besvarelsen mot annonymisering. Kandidaten fikk karakteren 6. OPPGAVE 1 Saken gjelder drøftelse av erstatningsansvar for en mindreårig og hans foreldre og reguleres således av skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26, jf. 1-1, 1-2. Rettsspørsmålet denne saken reiser er hvorvidt noen er helt eller delvis erstatningsansvarlig ovenfor den skadelidte Fatima Singh. Singh hevder at skadevolderen Emil Iversen på 11 år og hans far, Morten Iversen, er ansvarlig for skaden, og at de derfor skal betale kr som økonomisk kompensasjon for det tapet som er oppstått. Morten avviser dette kravet. Rettsspørsmålene drøftes og løses hver for seg nedenfor. Er Emil erstatningsansvarlig? Ansvarsgrunnlaget For at et barn skal kunne bli erstatningsansvarlig må det foreligge ansvarsgrunnlag, dette skyldkravet fremgår av 1-1. Den mindreårige må enten handlet med forsett eller uaktsomhet. Det er ingen holdepunkter til å kunne hevde at Emil handlet med forsett. Neste spørsmål er så om skaden oppstod som følge av uaktsomhet eller om hendelsen var et hendelig uhell. Morten Iversen hevder det som skjedde må være et hendelig uhell. Dette innebærer at Emil ikke kan klandres for skaden, og dermed ikke vil bli erstatningsansvarlig på grunnlag av 1-1. I vurderingen om hvorvidt Emil handlet uaktsomt må en spørre om et vanlig, vel utviklet barn i samme alder og livssituasjon ville gjort den samme handlingen. I denne vurderingen legges det vekt på momenter som er utviklet gjennom rettspraksis 1, momentene må drøftes på grunnlag av barnets alder og utvikling. Det første relevante momentet er om han burde handlet annerledes. Dette er helt klart. Faren var opptatt av at han skulle kjøre sakte og forsiktig. Noe han ikke gjør når han gasser på. Det taler for at han har opptrådt uaktsomt. Et annet moment som må vurderes, er hvorvidt Emil burde innsett risikoen for å kunne miste kontrollen over gressklipperen idet han gasser på. Emil er 9 år, og etter faktum er det ingen opplysninger som hevder han ikke er vel utviklet. Han kunne for så vidt innsett risikoen for å miste kontrollen på forhånd, men det kan nok likevel ikke stilles krav til at en 9- åring burde innsett en slik risiko på forhånd. Under tvil har han derfor handlet innenfor hva som kan forventes av en 9-åring. Siden svaret på aktsomhetsnormen er ja, kan ikke Emil bebreides for skaden etter denne vurderingen. Dette taler for at det var et hendelig uhell. 1 (Bergstrøm, Dale, Dalefag, Rettslære 2 (2.utg 2012): 41) 1

26 Elevbesvarelse Rettslære 2 våren 2013 Skøytebanedommen er en relevant dom på området, (Rg s.186) 2. Likheten med denne loven og Emils sak er at begge guttene var 9 år. Gutten i dommen fikk erstatningsansvar på grunnlag av grov uaktsomhet. Det er en stor forskjell i sammenlikning med drøftingen av Emils skyldansvar. Emils skyldansvar tatt i betraktning til denne dommen taler også for at skaden er innenfor grensen for hendelig uhell. En annen relevant dom til å belyse saken er Sykkeldommen (Rt s. 433). 3 Likheten mellom denne saken og dommen er at i begge tilfellene var det tvilsomt hvorvidt barnet handlet uaktsomt eller om det var et hendelig uhell. I denne dommen kom retten til at det ikke forelå uaktsomhet, selv om barnet var 11 år. Altså to år eldre enn Emil. Dette taler også for at Emil ikke har opptrådt uaktsomt. Et tredje moment som kan vektlegges for å vurdere Emils eventuelle uaktsomhet, er det som kalles «7års-regelen». Denne går ut på at både forarbeider og rettspraksis tilsier det skal svært mye til før et barn under skolepliktig alder blir erstatningsansvarlig. Emil er kun to år eldre enn denne regelen. Dette er dermed nok et moment som taler for at Emil ikke handlet uaktsomt i forhold til alderen. Etter en samlet vurdering av lov, rettspraksis og forarbeider kan det ikke konkluderes med at Emil har handlet uaktsomt, det hele er et hendelig uhell. Årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap. Et eventuelt ansvar for Emil må også vurderes etter de tre andre hovedvilkårene. For det første må det foreligge årsakssammenheng. Dette er en objektiv vurdering. Her kan betingelseslæren som er utledet av rettspraksis legges til grunn: En må spørre om skaden ville inntruffet dersom den påstått handling ikke hadde blitt foretatt. Skaden på grønnsakhagen og det teppet til Singh hadde ikke inntruffet hvis ikke Emil mistet kontrollen over traktorklipperen. Altså foreligger det årsakssammenheng. Et annet hovedvilkår er påregnelighet. Dette kan vurderes etter hvorvidt skaden var synbar fra Emils perspektiv. Etter aktsomhetsvurderingen ovenfor er skaden ikke påregnelig i hensyn til hans alder. Det foreligger ikke påregnelighet. Et siste vilkår er økonomisk tap. Faktum tilsier det foreligger et tap på til sammen kr Altså er det et dokumentert tap. Siden kun 3 av de 4 hovedvilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, kan ikke Emil kjennes erstatningsansvarlig etter 1-1 Konklusjon: Emil frifinnes for erstatningsansvar (Subsidiær drøftelse: For å gjennomføre en rimelighetsvurderingen etter 1-1, forutsetter jeg at Emil hadde skyldansvar.) 2 (Bergtrøm, Dale, Dalefag, Rettslære 2 (2.utg 2012): 48) 3 (Bergtrøm, Dale, Dalefag, Rettslære 2 (2.utg 2012): 49) 2