I fiskerens. fotetar i Flakstad. av Marit Lund Horseide

Transkript

1 I fiskerens fotetar i Flakstad av Marit Lund Horseide

2 Foto Jbrside: Per H. Kirkesæther. Med ferskfiskbøra på ryggen En gammel ferdselsveg snor seg fram, snart over tørre tyttebærrabber, snart giennom ei storsteinur og snart over tanggrodde fjærsteiner ved Vestfjorden. tien går mellom Nusfjord og Østre Nesland i Flakstad. Her har utallige fiskere trødd i gamle dager, i de første tiåra etter århundreskiftet. En vandring langs denne fiskerstien fra det kjente, tradisj onsrike væreierfiskeværet Nusfjord til det nå forlengst nedf agte bondeliskev æret Østre Nesland er en vandring gjennom et lite stykke hverdagshistorie i kystkommunen Flakstad. Fglg med oss langs stien - og ta fantasien til hjelp. Du går her kanskje en sommerdag i sol og stilla. De gjorde ikke det, fiskerne som skulle heim til Nesland på helgebesøk etter ei hard arbeidsuke på lofothavet og i rorbua i Nusford. De glei på snøsleipe steiner i ura mens sørvesten piska i ansiktet og vintermørket seig på. Tenk deg at du som dem bærer ei tung b6 på ryggen, en neverkont full av fersk skrei til familien der heime - eller full av torskehau til sau og ku i fjøset. Kan hende tok de seg en kvilepause underveis, slo seg ned på en stein i Otervika, Vedvika eller Rekvika og tente ei pipe med PetterØes karva bla'. Kanskje du også tar en rast der og finner fram termosen fra tursekken din. Så kan du tenke litt over hva disse stedsnavna forteller. navn som er i ferd med å gå i gl6mmeboka nå. De beretter atskillig om arbeid og giøremål i gamle dager, om oterfangst, om sanking av ved og rakster - om å utnytte ressurser. Når du nærmer deg Østre Nesland. har du tid til en liten 2

3 avstikker til et parjettegryter i nærheten av stien. Fiskerne tok seg ikke tid til det, de hadde hastverk. Seint på l6rdagskvelden trampa de inn i bislaget heime. Kanskje sto stampen med varmvatn på kj6kkengolvet og reine klea låg på krakken. Og utpå sgndagen la de avgårde den motsatte veien. Nå var kan hende neverkonten fylt med stompbrød, et lite spann tyttebærsyltet@y og kanskje også en kjøttrull og noen saltkj6ttstykker hvis de var riktig heldige. Kanskje spør du nå hvorfor Neslandsfiskerne traska heim på fgttene langs denne stien - hvorfor brukte de ikke båten? Vi skal fortelle deg litt historie fraøstre Nesland og Nusfjord. Da vil du få svar på spørsmålet. Nårfisket slo til i Vesfiorden, kunne det ligge så mange båter i havna at en kunne gå tqrrskodd tvers over

4 Han OIe lver på Østre Nesland Vi skriver Østre Nesland lå øde og folketomt. Et par væreiere eide stedet, men benyttet det ikke. nabogrenda Vestre Nesland hadde unge Ole Iver nylig stifta familie, men det var smått med utkomme til hfø familien. Så fikk han bygsla en del jord pl Østre Nesland. La oss nå gjøre ei lang historie kort: I l6pet av de neste 20 åra blir Østre Nesland både gård og fiskevær. Jord dyrkes, fjøs bygges og det kommer husdyr på båsen. Ole lver reiser rorbuer. I lofotsesongen flytter tilreisende fiskere fra Helgeland inn i buene. Ole Iver kjøper fisk. Hjellene står tett i tett på knausene. På haugen bak naustet kommer trandamperiet opp - du kan fortsatt se pipa som rager til værs. Rundt 1870 kom silda til nordlandskysten. Ole Iver ruster ut båter og hyrer mannskap til sildeeventyret. Han starter krambu. Han tjener penger. En vakker dag - det var i 1876 * står han med et papir i handa et tinglyst skjøte på hele eiendommen. Han er blitt sjbleier. Var han litt kry da? Det må vi tro. Så bygger han nytt våningshus, stort og standsmes-

5 æ *l Ole lvers etterkommere: Tre g,ene rasjone r Iakseflskere på. Ø.stre Nesktnd.

6 Kvernhuset mqtlna - - på Qstre Nesland er bevart til tross for at den neppe har vært i bruk etter Foto: Per H. Kirkesæther. 8

7 At.tkillige hr\d gikk metl når.fiskerne skulle rustes ul til ktfotne.sland..tesongen. ltti

8 Når det var vårflom i elva på Østre Nesland - da kom Nils'er og Per'er - det drives fortsatt og røykalaksen fra stedet er velkjent. På torvtaket på <gulhuset>> med kornsekkene for å male korn til mel Kvernknllen surret og gikk. vokser et par bittesmå rogner. En gang var det bakeri i dette Inventaret i mølna - møllesteinet korntrakt, melkasse etc. er bevart. Foto Østre Nesland denne og neste side: Per H. Kirkesæther gulhuset. Når rorbuene på - det var av dem på det meste - fyltes opp av <fremmedfiskere>>, da kom bakeren til gårds for å forsyne fiskerne med brød. Bakerhuset ble senere skolestue for ungene fra de to Neslandsgrendene. Posthus var det også i sin tid på gården - og talestasj on for telegrafverket. Inne i det over 100 år gamle naustet er det bevart gamle trebåter. En åttring henger under taket. Der er nordlandsbåt, hardangerbåt.. ei fin samling kystkulturminner. De fleste rorbuene er borte, bare 3-4 stykker står igjen - ei av dem gikk gjerne under navnet <<Dunder-i hopp-buo>, det skal ikke stor fantasi til å skjønne at det kunne gå livlig for seg i rorbuene! Se ut over havna ph Østre Nesland. Åpen ligger den mot Vestfjorden, åpen mot stormkastene fra sørvest. Se på steinvorrene i fjæra, solide storsteiner <<trå.klet>> sammen med jernhaker - bygget for å stå i mot naturkreftene og konstruert for å hale opp små båter uten motor nålr uværet var i anmarsj. En ny tid startet like etter århundreskiftet. Smått om senn ble fiskeflåten motorisert. Havna på Østre Nesland var ikke for motorbåter. Stedet var ikke liv laga i den nye tid. Det hørte til i epoken med årer og seil. Langsomt ble det livlige lille bondefiskeværet forvandlet til et nedlagt fiskevær. Det er nær- mest en kuriositet at den defi- nitive sluttstreken ble satt i da ble den siste fisk kjøpt i været- ngyaktig 100 år etter at den første Ole Iver 10 t I I I.J

9 bygslet grunn der. Fire generasjoner Ole'r og Edvard'er hadde livnært seg på stedet. Men i åtte av årets måneder bor det fortsatt mennesker på Østre Nesland. Sommer Nesland. Men når Vesffiorden rase4 kan digre stein- blokker bli lpftet opp og flyttet.

10 En formuende enke i Nustjord Nusfjords JPrste væreie\ Hans GrQn Dahl, fotografert rundt 1870 med sin andre kone, sine fire dptre 08 sqnnen Bernhard. De fleste kvinnene i Flakstad var fattige fiskerkoner og husmannskjerringer. Men det fantes unntak. Nusfjord var det en gang en enke som het Maren Marie. I en alder av 40 år hadde hun arvet to avdøde ektemenn, ingen av dem helt uten formue og eiendom. Den siste hadde ervervet seg en del av krongodset Nusfjord. Frier nr. tre kom raskt på banen. Han het Hans Grøn Dahl, var skomakersønn, 2J år, ubemidlet og skrev sitt navn <<med paa holt Pen.> Så får vi tenke som vi vil om det var fruen eller formuen som var mest fristende. Dette skjedde i Et tiår senere hadde Hans Grøn Dahl kongelig skjøte på hele Nusfjord. Dermed starter væreierperioden på stedet. 12

11 Et glptt.frct dagens Væreiere/ fiskere og husmenn Mange væreier-eide fiskevær langs kysten var kirkegods fram til reformasjonen og gikk så over til å bli krongods et par hundre år - før kongene kom i pengeknipe og solgte til privatpersoner. om nevnt, den Nusfjortl. Foto: Per H. Kirkesæther første væreieren i NusfJord kunne ikke skrive. Men han kunne telle. Det forlelles at 13

12 han dagen lang sto på kaia og telte fisk. om kvelden måtte datteren Dorthea (fra hans ekteskap nr. 2) skrive opp hva hver båt hadde levert. kun etter farens hukommelse. Væreierne ble raskt enerådende i sine vær. De hadde et kobbel av yrker: Gårdbruker. Kremmer. Fiskekjøper. Ekspofiør. Rorbuvert. Jekteskipper. Dampskipsekspeditpr. Tele- grafbestyrer. Poståpner. NesseRorbulag i Nusfjod omkring Ofte kunne det være fiskere stuet sammen i ei enkel rctrbu. 14 konge er ingen dårlig fellesbetegnelse. Begrepet maktkonsentrasjon faller lett i penna. Det har aldri vært mange fastboende i Nusfjord, 75 mennesker på det meste. helst fær-

13 re. Men i lofotsesongen kunne fullt av folk, over 1500 i gode fiskeår. Rordet være stuvende buer reises og rives etter behov, til tider var det over 100 i Nusf ord. Likevel var det så trangt om plass at båtmannskaper ble innlosjerl i grisehuset! Og når tre hundre og femti båter lå i det trange Åttrirgrn <Liv> på Nusfjord havn. havnebassenget, kunne en gå tørrskodd over vågen. Fiskekjøpere fra hele kysten kom til været med sine hsøpefartøy for å få del i skreifangstene - de var ikke alltid like velkomne hos væreieren som slik fikk konkurranse. Havna i Nusfjord er heller trang, men den er godt skjermet fra Vestfjorden. Foto Per H. Kirkesæther t5

14 16 Væreierens husmenn ble tvangspålagt å ta inn losjerende når det kneip som verst med husrom. Husmenn? Du kan saktens undre deg over dette med husmenn i Nusfjord. Jordveien synes å være minimal - og er det. Men noen husmannsplasser var det, fastklort i utmarka mellom stein og gresstuster som med et nødskrik ga f6r til et par sauer eller geiter. Når en av disse plassene på folkemunne gikk under navnet <<Sorgenfri>> kan det knapt være noe annet enn utslag av galgenhumor!

15 fekta (Orianna)) Egen frakteskute, jekt, var noe nær obligatorisk i fiskeværene - for å frakte tørrfisk til Bergen og livsnødvendigheter tilbake. m Hans Grøn ^^. Dahl had- I ldeiekt, vet vi ikke. Men \-, med neste generasjon kom <<Orianna> til Nusfjord. En artig historie knytter seg til skuta. Historien tilhører den muntlige tradisjonen fra Nusfjord, men den hevdes å være sann - i all sin usannsvnlishet. En engelsk lord eide skarpseileren <<Orianna>> sist på 18OO-tallet. En unggutt fra Salten kom til England og fikk hyre på skuta. Lordens datter - Orianna - fulgte en gang sin far på langseilas - forelsket seg hodestups i nordlandsglunten og ville gifte seg med han! Det skal ikke mye fantasi til å skj@nne at pappa lord hadde betenkeligheter - mildt sagt - med å akseptere datterens valg. I et forsøk på å finne en løsning på saken, tilbød han unggutten skuta på betingelse av at han fluksens dro hjem til Norge med den. Gutten slo til, kan hende syntes han at skuta var et like godt parti som lordens datter. Vel hjemme solgte han båten til væreieren i Nusfjord som gjorde den til jekt. Lang levetid fikk ikke jekta, den forliste i i908 ved Brønnøysund. Men gallionsfiguren kan du beskue på Nusfjords lille kro - som naturligvis heter <<Oriana>>. Gallionsfiguren fra skaryseileren <Orianna> ble stuet vekk da skuta ble jekt. Nå- mange år senere - ble figuren hentet fram fra glemselen og er i dag et blikkf'ang på Oriana Kro. Foto Per H. Kirkesæther. Et sagbruk i fiskeværet Både smed og baker hørte til i fiskeværene. Men å finne et sagbruk i et lofot-fiskevær må sies å være høyst uventet. u finner det i Nusfjord, like ved parkeringsplas sen (som i parentes bemerket dessverre ble anlagt der det fordums hageanlegget lå). Hvorfor sagbruk? I tillegg til alle sine yrker ble også Nusfjordværeierne skogeiere i Namdalen. Hvordan det gikk til, vet vi ikke med sikl<erhet kanskje en handelstransaksjon med en debitor? Men vi vet at både <Orianna>> og den senere jekta <<Karoline>> kom fullastet med tgmmer fra Namdalen og at dette ble tilvirket på værets eget sagbruk. Slik var man selvforsynl med trematerialer til såvel vedlikehold som nybygging - og til tørrfiskhjeller. Det er ikke så svært lenge siden lyden av kvinende sagblad opphprte i Nusfjord. Skogeiendommen ble solgti n

16 De Jørste motor- båtene rurult århundreskijiet var gjerne gamle nordiandsbåter som ble ombygd. Etter en tid Jikk håtene styrhus. 18

17 Så kom motorbåtene Vi har fortalt deg at Nusfjords nære nabo - Østre Nesland - ikke overlevde motoriseringsprosessen. Men det giorde Nusfjord. T\ et er flere grunner til I ldet, her får vi ngye oss LJ med å peke på havneforholdene. Havna i Nusfjord er heller trang, men den er god, godt skjermet fra Vestfjorden, og den var velegnet for motorbåter som en ikke kunne dra opp på land når stormene satte inn. Etterhvert som <fremmedfiskerne>> på Østre Nesland skaffet seg motorbåter, forflyttet mange av dem seg til Nusfjord. Det samme gjorde de lokale fiskerne fra de to Neslandssrendene. Stien fra Nusfiord til Nesland hadde nok vært brukt tidligere også, men det var nå trafikken økte. det var nå fiskebørene ble båret. Neslandsfiskerne kunne forlate båtene sine i Nusfjord i relativl trygg forvissing om at de ikke ble knust til pinneved om uværet skulle komme brått på mens de var heime. Vår fiskersti, våre <<fotefan, starter i utkanten av selve Nusfjord, i Meværet like ved den nedlagte skolen. Havna i Meværet er også brukbar, så båter kunne fort@yes også der for å korte inn litt på veglengden. Ha en god tur i fiskernes fotefar i Flakstad! 19

18 ,-'nu Stien mellom Nusfjord og østre Nesland lar deg følge i fotsporene til flere generasjoner fis- kere og fiskerbønder. Østre Nesland ble gård og fiskevær rundt 1850, etterhvert med kvernhus, bakeri og krambu. Stedet klarte ikke overgangen til motorbåter og er i dag folketomt om vinteren. I Nusfjord startet væreierperioden rundt Stedet ble et lokalt maktsentrum. I gode fiskesesonger kunne det være opptil 1500 mennesker her. Nusfjord er i dag et levende fiskevær, og i tillegg drives det rorbu-turisme hele som. mersesongen. Stien er familievennlig Fotefar nord ffi "{ bp I mot Veiviser i historia i NordNorge og Namdalen. Et kulturminne fra hver kommune gir til sammen et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom ti tusen år. - for alle unntatt de aller minste. Her ser du ut over Vestfjorden, ofte { \ * q I,F & med lekende sjøfugl i for- lde, tekst, tilrettelegging: Milit grunnen. Har du fiskestang, kan du dra noen småseiog steike dem på bål ifjæra. Tar du en liten avstikker fra stien i nærheten av Østre Nesland, vil du finne noen jette- Lund Horseide. Faglig ansvar: Frode K. Pettersen, Nordland gryter nedpå svaberga. samt Flakstad kommune. fylkeskommune. Kartgrunnlag: Statens kartverk, Bodø. Grafisk fom: U. Holbye. Trykk: Sentraltrykkeriet, BodP. Logo og grafisk gmnnprofil: U. Holbye og L. Kanck. Finansiefi av Lmdsdelsutvalget for Nord Norge tsbn Bodø 1997 r og 38 83,1 Namdalen.t