Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

Transkript

1 Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

2 Disposisjon Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet - omfang, tilfeller, Årsaksforhold - uttalelser og merknader Konklusjoner I manns minne - de eldre har fortalt En anekdote og dikt om høvedsmannen

3 HAVET - ARBEIDSPLASS OG FERDSELSÅRE Havet, det har vært og er menneskenes venn og fiende Det er den uuttømmelige rikdomskilden, alfarveien, og gav vår befolkning den nødvendige forbindelsen utad Nordlandsbåten og likn. båter var praktisk talt eneste transportmiddelet

4 Båten - Nødvendig del av hverdag og fest Mye av arbeidsoppgavene og aktivitetene var sterkt knyttet til havet og da båt Det fantes omtrent ikke veier, sjøen var landeveien En stor del av årets enkelte dager, ble tilbrakt i båten, - under til dels skiftende verforhold Båten og havet var første forutsetning for utnytting av jord

5 Båttyper Fembøringer og seksroringer de vanligste båttypene bruk i Lofoten Åttringer brukt i sammenheng med fiskeriene og som reisebåt Sexring og trerømming har tre rom og brukes hjemme under fisket/ ærend/noe lengre turer Færing har to rom til daglig bruk hjemme

6 Forholdet mellom båtstørrelser

7 Hvilke båttyper ble brukt? Skiftene for perioden fra Nordbygda (14), Lovund (12) og Kvarøy, Årnes, Aspnes og Måvær hvor båter er nevnt, viser at : Fastlandet med nevnte øyer hadde flere seksringer enn åttringer (3/1), ofte med en færing i tillegg Lovund hadde likt antall åttringer og seksringer (1/1), med færinger/trerømminger i tillegg Kun to fembøringer, Lovund (gml. 1709) og Ytre Kvarøy, Lovund også en seksroring (1854)

8 Båttyper i skiftemateriellet Åttringer : 18 båter (flest på øyene, få på fastlandet) Seksringer: 37 båter (flest på fastlandet, færre på øyene) Færinger : 28 båter (jevnt fordelt) Seksroringerfembøringer : 4 båter (Lovund og Kvarøy) 38 skifter på 16 gårder, nevnt 89 båter

9 Deltakelse i Lofoten Båttyper Antall Seksroringer Halvfemterømminger 7-11 Trerømminger 4-5 Totalt antall båter Mannskap Seksroringsbåtene 1/3 5 mann og 2/3 6 mann Halvfemterømmingsbåtene 3 mann Trerømmingsbåtene 2 mann

10 Lofotfisket : 50 garnbåter m/161 fiskere ; gj.snitt 10 garn pr. båt, 16 linebåter m/mannskap på 64 fiskere og juksafiske med 42 båter bemannet med 95 personer Totalt 88 båter med et mannskap på 320 fiskere Laveste deltakelse i 1869, økende deltakelse i 1880 årene og høyeste antall med 363 i Årene : Varierte mellom Flest fiskere i Storvågen, men mange i Ure, Mortsund og Nusfjord

11 Mannskap plassering, roller og ansvar Høvedsmann båtens øverskommanderende Bakromsmannen å passe brasene og rakketrossa, behjelpelig med skautet og draget Halskaren nestkommanderende, holde utkikk og ansvar for å sette klør Framromsmannen - hjalp halskaren med boglina, penta og seglstikka

12 Mannskapets plassering

13 Nordlandsåttring

14 Bruk av båten i eldre dager Barn helt ned til 5-6 år var med faren på fiske Første Lofotturen tok til med 15-åringene (konfirmert) Mange av barna i Lurøy oppgir at de rodde til/fra skolen (allerede fra 8 årsalderen) Barn og voksne rodde til de fleste ærender, det være seg til lokal handelsmannen, kirketur, besøk, utøvelse av fiske Turer på mer enn 8 nautiske mil rodde de heller ofte enn sjelden Kirketuren hadde mange ganger kapproing Husmannskona rodde til holmene med kua på slep, det var vanskelig med for

15 Utslått på holmene

16 Havet ble ofte den store kirkegården For mannfolk over 10 årsalderen, lå den skjebne at 1 av 4 fant sin død i bølgene! I siste del av 1800-tallet, druknet landet sett under ett, 700 mennesker hvert år Sjansen for å omkomme på havet var tre ganger så stor i Nord-Norge (ca. 220) Perioden i Lurøy, druknet 185 pers.(166 m og 19 kv.) Hver fjerde ulykke skjedde i tilknytning til Lofotfisket 137 personer var i alderen år (av 177)

17 Drukninger - statistikk (8 år) år år år år år 8

18 Drukninger på havet Antall 20 Druknede Januar Mars Mai Juli September November Måned

19 Tilfeller og årsaker 16 tilfeller på reise (30 pers.) 1 under vareførsel (1 pers.) 8 på sjøen uten båtforlis (7 omkomne) 47 under fiske 90 omkomne 26 andre udef. tilfeller (41 personer) Drukning på havet utgjorde 8 % av alle dødsfall i kommunen Halvparten av drukningene skjedde ved fiske Like mange druknet hjemme som i Lofoten

20 Embetsmenns uttalelser Noe likegyldighet med ballasten En anser det for skam å ro, hvor seilet kan gjøre det Bøndene i innlandsområder solgte sine utslitte båter til kystens folk, resultat : dårligere båter hos kystbefolkningen Mange hadde ikke råd til de beste båtene

21 Uttalelser, forts. Heimveien fra ærender i nabolaget, henting av bruk før uværet slo til, m.m., var ofte farligst med stor ulykkesrisiko En del var dumdristige og med delvis manglende sjømannskap (spesielt unge) Gruppen år sto for 50 % av tilfellene

22 ANEKDOTE Da Ole Tobias Olsen holdt sin preken over emnet Jesus som stiller stormen, og var kommet til stedet hvor disiplene ble redde i uværet og vekket Mesteren, slo han neven i prekestolen :.. Før ein skam. Før ein skandale, tordnet presten. Tænk å vækk ein utsleten main bærre førdi det rauk opp til ein skarve orkan. Nei Guttæ. Hadd dem i tide sørgæ før å kjøp seg ein duelig nordlandsbåt, då ville det hære ha vørre heil unødvendig.

23 En høvedsmann Sånn sto de gamle høvedsmenn så mangen stormfull dag mens øyne fulgte bråttets renn og båtens hårde jag med føtter stemt mot båtens bunn med skaut og drag ved hand, en høgreist mann i farens stund en nord-norsk høvedsmann På nordlandsbåt i denne tid hver mann som vokset fast var et med båten i dens strid mot brått og stormens kast med sinnets ro de tok sin tørn i vinterstormens skred, dog var de gløgg som havets ørn når for sitt liv de stred

24

25

26

27

28