STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ungdomsrådet Værnes, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Tora F. Bjerkholt/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Ungdomsrådet i møte PS 10/16 Innhold Saker til behandling Romprogram - 18 nye kommunale utleieboliger på Lillemoen PS 11/16 Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune PS 12/16 PS 13/16 Eventuelt Godkjenning av protokoll U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2016/ /

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 613 Arkivsaksnr: 2016/724-1 Saksbehandler: Anne Lise Tiller Sætnan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Ungdomsrådet 10/ Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret Romprogram 18 nye kommunale boliger på Lillemoen Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Fremlagte mulighetsstudie for 18 nye kommunale boliger godkjennes, og arbeidet med forprosjekt påbegynnes. 2. Boligene søkes realisert innenfor en ramme på 42 millioner kr. inkl. mva og skal innarbeides i økonomiplan for Vedlegg: Vedlegg: Arcideco - Kostnadsoverslag Mulighetsstudie Situasjonskart - utomhus Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Boligsosial handlingsplan -5-

6 Saksopplysninger Rullering av boligsosial handlingsplan er under utarbeidelse og vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av våren Boligbehovet for kommende 4 års periode er kartlagt, og det er behov for å tilføre kommunen nye kommunale utleieboliger. Det er utarbeidet en mulighetsstudie for utvikling av 18 kommunale utleieboliger på kommunal tomt ved Lillemoen, som ligger vedlagt. Ny boligmasse er primært tiltenkt å imøtekomme boligbehovet for bosetting av flyktninger. Husbanken har blitt orientert om våre planer, men det er på dette stadiet ikke omsøkt tilskudd for tiltaket, men det legges opp til at prosjektet skal fylle Husbankens retningslinjer og krav. Husbankens prioriteringer handler om god kvalitet, egnede bomiljøer og bosetting av flyktninger. Det er også drøftet med Husbanken løsninger som unngår at alle 18 boligene bosettes av én homogen gruppe mennesker. Stjørdal kommune må foreta interne omrokkeringer og behovsvurderinger blant eksisterende leietakere, som igjen medfører at man oppnår diversitet i de nye boligene. Dette betyr at det ikke blir kun flyktninger i de nye boligene, men at det skal være en variasjon av leietakere med tanke på integrering. Videre vil det si at kommunen har muligheten til å gjøre nødvendig flyttinger internt i de kommunalt disponerte boligene (inkludert de innleide boligene), for en best mulig utnytting av kommunens portefølje. Det skal bygges 18 leiligheter, fordelt som 8 stk. 1-roms, 5 stk. 3-roms og 5stk. 4-roms. Det planlegges med universell utforming for leilighetene som er 3-roms og større. Et byggeprosjekt for 18 leiligheter vil (justert for pris i 2017) ha en forventet prosjektkostnad på 42 mill. kr. inkl. mva. (minus et evt. tilskudd fra Husbanken). Vurdering Målgruppe og boligsosialt arbeid I arbeidet med rullering av boligsosial handlingsplan er det kartlagt at kommunen har behov for å øke sin portefølje av kommunale utleieboliger, da kommunen i 2015 måtte leie inn 81 enheter for bosetting av flyktninger på det private leiemarkedet. Kun 2 av 60 førstegangs bosatte flyktningene ble tildelt kommunal utleiebolig. Ved familiegjenforeninger var bildet snudd, hvor 12 av 15 familier ble etablert i kommunal utleiebolig. Økt antall familiegjenforeninger har økt presset på større kommunale boliger. Det er derimot flere faktorer som spiller inn når en ser på årsaken til at kommunen har for få boliger. Den senere tid er det satt stort fokus på oppfølging av den enkelte leietaker i kommunal utleiebolig. Høsten 2015 ble boligtjenesten opprettet med bistand fra Fylkesmannen, som innvilget 3 prosjektstillinger. Målsetting med prosjektet er å bistå den enkelte leietaker med boligkarriere for å kunne kjøpe egen bolig, og samtidig gjøre kommunal utleiebolig tilgjengelig for andre som fyller kriteriene for slik bolig. Økt bosetting av flyktninger og at kommunen er i vekst, er også faktorer som bidrar til at presset på de kommunale utleieboligene øker. I slutten av 2015 ble det revet 4 eldre kommunale utleieboliger til fordel for oppføring av 12 nye omsorgsboliger på samme tomt som medfører en netto økning på 12 omsorgsboliger. Det er som erstatning for de 4 revne kommunale utleieboligene gjort kjøp av 3 nye boliger, slik at netto reduksjon var på 1 kommunal utleiebolig. I sentrumsplan er 18 kommunale utleieboliger planlagt revet, da området er regulert til parkeringsformål. Dette forsterker og tydeliggjør også behovet for flere kommunale utleieboliger. Kommunen må tilstrebe å ha nok og riktig boligmasse. Kommunen bør anskaffe flere boliger i planperioden for å redusere behovet for innleie av private boliger. I forslag til ny boligsosial handlingsplan (pkt. 9.8) fremgår det at innleide boliger har en høyere husleiepris enn kommunens egne utleieboliger. En økt husleie vil kunne medføre økt supplerende -6-

7 sosialhjelp, som også vil øke kommunens kostnader. Det er derfor viktig for Stjørdal kommune å tilstrebe et tilstrekkelig antall egne boliger som forebyggende tiltak for bostedsløshet. Kommunen vil på sikt se resultatene fra prosjektarbeid i boligtjenesten, om en klarer å øke rotasjonen i boligene. Det er derfor viktig at Etat omsorg v/boligtjenesten sammen med Etat teknisk drift v/enhet eiendom har et felles fokus på boligarbeidet ved å kartlegge behov, vurdere kjøp og salg, samt utvikle eksisterende boligmasse der dette er mulig. Planlegging og oppføring av nye boliger tar tid og det legges derfor frem en egen sak til politisk behandling om bygging av nye kommunale utleieboliger, før rullering av boligsosial handlingsplan er vedtatt. Oversikt over dagens boligmasse: Kommunen har pr. i dag 164 kommunale utleieboliger, fordelt slik: 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms 5-roms 6-roms/større I tillegg leier kommunen inn 81 enheter på det private boligmarkedet for bosetting av flyktninger, samt 18 enheter for enslige mindreårige flyktninger. Utnyttelse av kommunal tomt: Stjørdal kommune har en sentrumsnær tomt som ligger ved fjernvarmeanlegget på Lillemoen, nærmere bestemt deler av gnr/bnr 107/406. Denne tomten på ca. 8 daa er regulert til B/O/F «annet kombinert formål», hvor det fremgår av reguleringsbestemmelsene at «området nyttes til boliger eller barnehage med tilhørende anlegg som boder og areal for søppelhåndtering, samt annen felles funksjoner, og til friområde». I tillegg skal det for felt B/O/F «være et sammenhengende friområde for lek på minimum 5000 m 2. Friområdet kan reduseres til 2500 m 2 dersom det blir etablert barnehage i området, og barnehagens uteområde blir tilgjengelig for allmennheten.» Etat teknisk drift v/enhet eiendom har i samråd med arkitekt vurdert tomten til å ha kapasitet til 18 boliger, og fremdeles ivareta kravet til 5000 m 2 med friområde. Det er gjort vurderinger av flere ulike bebyggelsesmønstre, som hvert har sine fordeler og ulemper. Det endelige forslaget i mulighetsstudien baserer seg på 2 bygg i en vinkel, som har høy utnyttelsesgrad, samtidig som det gir gode solforhold/uteareal og minst mulig grad av institusjonspreg. Tomten grenser mot sentrumssone (Sone A) og ligger i gul sone ift. fly og trafikkstøy, men det er uproblematisk å ivareta krav til støy for boliger i prosjekteringsfasen. Det er tidligere også undersøkt støykonsekvenser ift. utbygging av en barnehage, men det ble funnet at det krever til dels store tiltak for å ivareta støykrav til uteareal for barna. Kommuneoverlegen har også uttalt seg negativt til å benytte denne tomten til barnehageformål. Leilighetene Som følge av en tomteanalyse og en vurdering av ulike bebyggelsesmønstre, ble det valgt to bygg i en vinkelløsning i 2 plan. Reguleringsplan (utnyttelsesgrad og høyde) gjør at det ikke kan bygges formålstjenlig høyere enn 2 plan. Etat omsorg har hatt en intern behovskartlegging, og funnet at basert på eksisterende boligmasse er det et behov for små og større leiligheter. Det er pr. i dag mange 2- romsleiligheter i Stjørdal kommune, men få ettroms og 3-/4-roms. -7-

8 Det er derfor funnet plass til 18 leiligheter, i følgende fordeling: 8 stk. 1-roms leiligheter, m 2 BRA, pluss 8 m 2 balkong og 5 m 2 utebod. 5 stk. 3-roms leiligheter, 76 m 2 BRA, pluss 18 m 2 balkong og 5 m 2 utebod. 5 stk. 4-roms leiligheter, 90 m 2 BRA, pluss 18 m 2 balkong og 5 m 2 utebod. Det planlegges med universell utforming for leilighetene som er 3-roms og større. Det er planlagt med heis i bygg B for å ivareta kravet om universell utforming, men ikke i bygg A da det kun er små ettromsleiligheter i 2. plan. Alle leilighetene har en utebod på 5 m 2, og det er egen parkeringsplass til alle leilighetene. Det planlegges med en tilknyttet nedgravd renovasjonsløsning. Finansering: Det er i mulighetsstudien benyttet tall fra Holte som grunnlag for kostnadsoverslaget. Holte har en av Norges mest anerkjente prisbøker, og det gir oss følgelig et godt grunnlag for å si noe om forventet prosjektkostnad. Det er i kostnadsoverslaget estimert at prosjektet skal ha en ramme på kr som inkluderer mva., i tillegg til forventede tillegg samt en sikkerhetsmargin på ca. 10 %. Disse tallene er beregnet med utgangspunkt i Holtes tall fra Ser man på SSB sin boligprisindeks (landsbasis) så har det vært en endring på 4,6 % fra Q4 i 2014 til Q4 i Forventet byggestart for prosjektet er ikke før i 2017 og det legges derfor til grunn en økning på ca. 7 %, som gir en ny total ramme på kr inkl. mva. Det blir derfor satt en øvre ramme på 42 millioner kroner i prosjektet. Tilskudd fra Husbanken og husleievurdering Boligene er planlagt med utgangspunkt i at man skal søke om tilskudd fra Husbanken. Husbanken tilbyr «tilskudd til utleieboliger», hvor det gis tilskudd etter følgende kriterier: «Utmålingen skal være basert på økonomien i prosjektet og beregnes på grunnlag av følgende variabler: - husleie = gjengs leie - FDV: som en prosentandel av husleien. Godkjente prosjektkostnader - ledighet: to prosent av husleien - fastsatt avkastning: åtte prosent av totalkapitalen Maksimalt tilskudd skal ikke overstige det som er nødvendig for å sikre fastsatt avkastning når gjengs leie legges til grunn. Tilskuddet kan ikke overstige 40 prosent av godkjente prosjektkostnader» Leilighetene skal klausuleres som kommunale utleieboliger, og vil derfor måtte være et selvfinansierende prosjekt. Husleiepris blir derfor beregnet med bakgrunn i den faktiske prosjektkostnaden (i tillegg til FDV-kostnader). For å beregne husleie har vi tatt utgangspunkt i Husbankens kalkulator for beregning av tilskudd, i tillegg til en enkel LCC-analyse (livssykluskostnader). Vi har videre hentet inn gjennomsnittlig gjengs leie i Stjørdal for tilsvarende leiligheter og lagt dette inn i Husbankens verktøy for simulering av forventet tilskudd. I vår simulering endte vi opp på et tilskudd på 30 %, noe som gir en husleiepris på mellom 4500 og fra minste til største leilighet. Det er viktig å presisere at disse husleieprisene også tar høyde for at boligene skal være selvfinansierende. Husleieprisene kan ikke endelig fastsettes før prosjektets kostnader er mer kjent. Borettslag Et av Stjørdal kommunes siste vedtatte byggeprosjekter, er byggingen av 12 omsorgsboliger i Fosslivegen. Boligene i Fosslivegen ble vedtatt oppført som et borettslag, og det er derfor -8-

9 også her drøftet om borettslag kan være en alternativ driftsform for boligprosjektet på Lillemoen. Det er Rådmannens vurdering at det på nåværende tid er et større behov for tilgjengelige utleieboliger, især også siden det her er ønskelig å søke om tilskudd fra Husbanken på bygging av kommunale leiligheter for flyktninger. Disse er også i en målgruppe som i liten grad vil ha anledning til og selv kjøpe bolig når de bosettes for først gang. Behovet for å flytte ut i egen eid bolig, kommer mer naturlig på et senere tidspunkt i «boligkarrieren». Rådmannen vektlegger også at det er et større behov for kortsiktige 1-3 års leieperioder for å avhjelpe bosetningsproblematikken som Stjørdal kommune vil oppleve i de kommende år. Fremdrift: Når denne saken er behandlet i politiske fora, og dersom Rådmannens innstilling vedtas, blir det etablert en prosjekteringsgruppe, som engasjeres på anbud. Byggeprosjektet vil deretter videre ledes av prosjektleder på Etat teknisk drift v/enhet eiendom. Som en del av prosjekteringsgruppen vil det også bli etablert og tilknyttet en gruppe av representanter som ivaretar sluttbruker- og driftsperspektivet. Det legges opp til at byggeprosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Byggearbeidet forventes oppstartet i løpet av første halvår

10 Prosjektnavn Mulighetstudie Lillemoen Budsjettnavn Lillemoen Byggherre Stjørdal Kommune Dokument Budsjettdokument Tittel Investering Dato Revisjon nr. Init 0 Arkideco -10-

11 Om budsjettdokument Innholdsfortegnelse 2 Generelt Prosjektdokumentet gir en standard presentasjon av prosjektbudsjett med tilhørende forutsetninger. Et komplett dokument inneholder en spesifisering av forventede kostnader i byggets planlagte eller definerte brukstid, vedtatte rammer og styringsmål. Det er vanlig at prosjektets forutsetninger endrer seg gjennom de ulike faser. Dette betinger at dokumentet revideres i takt med endring av forutsetningene for prosjektet, slik at dokumentet inneholder en ajourført oversikt over prosjektets nøkkeldata. På denne måten kan budsjettdokumentet anvendes aktivt til styring og kvalitetssikring. Budsjettdokumentet er delt i: Del 1: som omfatter budsjettsammendrag med de viktigste forutsetninger. Del 2: som omfatter ytterligere budsjettspesifikasjon på tosifret nivå med tilhørende forutsetninger. Formålet med budsjettdokumentet - Beslutningsunderlag i prosjektets tidlige faser - Premissdokument for planleggere - Dokumentasjon for kvalitetsikring Budsjettdokument, Investering Om budsjettdokument, Innholdsfortegnelse Hovedforutsetninger, Program Investeringsbudsjett, Sammendrag Årskostnadsbudsjett, Sammendrag Mulighetstudie Lillemoen Lillemoen Arkideco -11- Rev

12 Hovedforutsetninger Program 3 Generelt Delprosjekt Et programprosjekt gir viktige planleggingspremisser og bør derfor vedtas som et eget dokument før tegnings- og konstruksjonsarbeidet begynner. Programprosjektet bør ikke endres uten tilsvarende kontroll og evt. justering av budsjettet. Viktige kostnadsparametre er prosjektets bruttoareal BTA og ytterveggsareal pr. m2 BTA (YOM). Det gjelder også gjennomføringsmodellen, som er nærmere spesifisert på side 7, del 2. Boligblokk, svalgang Lager, lav Sum Bygg-geometri Bruttoareal m2 BTA Bebygd areal BYA m2 Bruttovolum BTV m Bruttoareal kjeller m2 BTK Ytterveggsareal m2 Innerveggsareal m Etasjeantall 2 1 Forutsetninger Mulighetstudie Lillemoen Lillemoen Arkideco -12- Rev

13 Investeringsbudsjett Sammendrag 4 Generelt Investeringsbudsjettet er basert på NS 3453 dog slik at reserver og marginer er delt på postene 0.1 og 0.2. Alle poster i sammendraget er spesifisert i budsjettdokumentets del 2. På side 20 finner du et budsjettsammendrag med angivelse av kr/m2 BTA. Behovet for avsetninger til reserver og marginer vil endre seg i takt med prosjektet og bør justeres etterhvert som prosjektet detaljeres og usikkerheten reduseres. Viktige usikkerhetsfaktorer fremgår av spesifikasjonen på side 19. Styringsmålet er et nøkkeltall for styring av kostnadene. Delprosjekt Boligblokk, Lager, lav Sum svalgang Bruttoareal m2 BTA Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre inst Huskostnad (1-6) Utendørs Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader Byggekostnad (1-8) Spesielle kostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventede tillegg Forventet prosjektkostnad Sikkerhetsmargin Avsetning første driftsår Rammekostnad Prisnivå Styringsmål kr Kalkylespesifikasjon Spesifikasjon av de enkelte poster fremgår av sidene del 2 Kalkylemetode Veiet arealprismetode basert på nøkkeltall gitt i kr/m2 BTA Justering av nøkkeltall Nøkkeltallene er justert med følgende faktorer: Lokale forhold Størrelsesfaktor Markedsfaktor Totalfaktor 1,00 1,00 1,00 1,11 1,00 1,00 1,00 1,11 Kommentarer Mulighetstudie Lillemoen Lillemoen Arkideco -13- Rev

14 Årskostnadsbudsjett Sammendrag 5 Generelt Årskostnadene er beregnede kostnader for bygget fordelt med like beløp (annuiteter) pr. år i byggets levetid. Årskostnadene kan betraktes som et minimumskrav til avkastning på eiendommen basert på en risikofri realrente. De beregnede årskostnader kan nyttes for å beregne lønnsomheten av prosjektet og for å foreta valg mellom ulike løsninger i planleggingsprosessen. Se nærmere om dette i HolteProsjekt FDV-nøkkelen. Konto 1 Kapital Årskostnader Sum kr. pr. år 2 Forvaltning 121 Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Drift 131 Løpende drift Renhold Energi Løpende drift Renhold Energi Vedlikehold 141 Planlagt vedlikehold Utskiftinger Planlagt vedlikehold Utskiftinger Utvikling Sum Mulighetstudie Lillemoen Lillemoen Arkideco -14- Rev

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 C-05 Opphold 37,0 m2 B-04 Opphold 36,6 m2 A-05 Opphold 37,0 m2 A-04 A-07 A-06 Soverom Bad Bod 8,6 m2 5,0 m2 4,4 m2 A-02 A-01 A-03 Soverom Entré Soverom 7,8 m2 7,9 m2 14,7 m2 B-05 Bad Bod 5,0 m2 4,0 m2 B-02 B-01 B-03 Soverom Entré Soverom 13,5 m2 5,7 m2 7,8 m2 D-04 D-03 Soverom Soverom 8,6 m2 7,8 m2 D-05 B-06 C-06 C-07 C-04 Bod Bad Soverom 4,4 m2 5,0 m2 8,6 m2 C-03 C-01 C-02 Soverom Entré Soverom 14,7 m2 7,9 m2 7,8 m2 D-01 Opphold Entré 37,0 m2 7,9 m2 D-07 Bad 5,0 m2 D Soverom 14,7 m2 D-06 Bod 4,4 m2 E-03 Soverom 20 13,5 m2 E-04 E-01 Opphold Entré 5,7 m ,6 m2 E-06 Bad 5,0 m2 E-02 Soverom 18 7,8 m2 E-05 Bod 4,0 m2 F Bod 4,0 m2 F-02 Soverom F-06 7,8 m2 16 Bad 5,0 m2 F-04 F-01 Opphold Entré 5,7 m ,6 m2 F-03 Soverom 14 13,5 m2 G-03 Soverom 13 13,5 m2 G-04 G-01 Opphold Entré 5,7 m ,6 m2 G-06 Bad 5,0 m2 G-02 Soverom 11 7,8 m2 G-05 Bod 4,0 m2 10 Felles Tekniskrom 12,0 m N Prosjekt: 2 Mulighetsstudie Lillemoen 3 1 Godkjent KS Tiltakshaver: Kontroll prosjekt. # Sign. Kontroll KS KS Lillemoen 7505 Stjørdal Prosjekterende: Gnr./Bnr.: Arkideco AS #### #### 107/406 Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke Dato: Tegning: Målestokk: Situasjonsplan 1:500 # Tegningsnr.: BIM-verktøy ArchiCAD GSPublisherEngine 18 NOR A10-1 Filplassering: /Users/kevin/Desktop/01 Mulighetsstudie/1-Gjeldende_arbeidsfiler/15055-Situasjonskart.pln

33 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Anne Lise Tiller Sætnan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Ungdomsrådet 11/ Komite Levekår Komite plan Formannskapet Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet som kommuneplanutvalg vedtar å legge ut foreliggende Boligsosial handlingsplan , til offentlig ettersyn i 6 uker jfr. Plan- og bygningsloven Vedlegg: Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune Saksopplysninger Dette dokumentet er revidering av boligsosial handlingsplan , vedtatt av kommunestyret 29.mars Ny boligsosial handlingsplan gjelder for perioden Handlingsplanen er godkjent som kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11-1 og dette er også en forutsetning for den nye planen. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Planen tar for seg de vanskeligstiltes problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Det er en forutsetning at planen skal sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Staten har innført nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), «Bolig for velferd». Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i tråd med de statlige føringene. Kommunens boligbehov og behov for organisatoriske tiltak er kartlagt og utgjør til sammen 22 forslag til tiltak. -33-

34 Planprogram for planarbeidet ble fastsatt av formannskapet i sak 87/15 den Rådmannen varslet om oppstart av planarbeid til berørte interesseorganisasjoner i brev datert , og ble gitt mulighet til å komme med innspill. Det har ikke kommet noen innspill så langt. Mandatet for dette arbeidet ble gitt av Rådmannen i mail datert Vurdering Ved forrige rullering av handlingsplanen ble det utformet en boligsosial handlingsplan med Datagrunnlag som vedlegg. Rådmannen foreslår nå at det kun legges fram en komplett handlingsplan. Dette er ressursbesparende og enklere å rullere. Boligsosialt arbeid er et stort og komplekst fagfelt, og det anses som viktig at alle berørte parter får spalteplass i dokumentet. Rådmannens forslag til ny handlingsplan viser et omfattende boligsosialt arbeid og at det berører mange i kommunens hjelpeapparat. Mange av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet har sammensatte behov som fordrer at flere enheter i hjelpeapparatet bidrar. Ofte så må de forholde seg til flere enheter som NAV, forvaltningskontoret og oppfølgingstjenesten m.fl. Opprettelse av Boligtjenesten i Etat omsorg skal bidra til å koordinere og forenkle dette for den enkelte, når det gjelder boligrelaterte tjenester. En styrket oppfølgingen av den enkelte leietaker i kommunal/framleid utleiebolig vil gi positive resultater for den enkelte, og ikke minst for kommunen. Målsettingen er å bidra til å gjøre den enkelte selvstendig i sin boligkarriere, som igjen gir økt omløp i de kommunale/framleide utleieboligene. Riktig bruk av husbankens virkemidler er et av tiltakene i denne sammenheng. Det er viktig at virkemidlene kommunen rår over sees i sammenheng og i størst mulig grad brukes til å løse sosiale problemer. I tillegg til å jobbe med bistand til den enkelte leietaker, er det viktig at kommunen har planer og strategier for hvordan vi skal møte fremtidens boligbehov. Prognoser på innbyggertall viser at kommunen stadig er i vekst, og det forventes at kommunens boligsosiale utfordringer også øker. Kommunen må ha nok og riktige boliger for å kunne bistå den vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunens målsetting er å bistå den enkelte over fra leid til eid bolig når dette er mulig. Rådmannen er opptatt av at hele kommunen tas i bruk, også når det gjelder kommunale utleieboliger. I kommende planperiode må en se på muligheten for å få til økt desentralisert bosetting. -34-

35 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

36 Innhold Forord Sammendrag Innledning Konkrete tiltak - vedtatte og andre Rammevilkår for boligsosialt arbeid Statlige føringer Kommunale føringer Verdigrunnlag og føringer for boligsosialt arbeid Kommunens lovpålagte ansvar Viktige definisjoner Omsorg Demografiske utviklingstrekk Befolkningsutvikling og prognose Utvikling i kommunedelene Boligmengde etter boligtype, historikk, utvikling Igangsatt og ferdigstilte boliger Planlagte boliger Evaluering av forrige handlingsplan Vanskeligstilte på boligmarkedet Målgrupper En særlig innsats overfor barnefamilier og unge Bostedsløse - Midlertidig botilbud Forhindre utkastelser Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk Boligbehov for mennesker med psykiske vansker Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Enhet barn og ungdom Flyktninger Mål og strategier Virkemidler kommunens verktøykasse

37 7.1 Individrettede boligsosiale virkemidler Miljørettede boligsosiale virkemidler Juridiske virkemidler Boligsosial utbyggingspolitikk Boligsosialt arbeid en del av den generelle boligpolitikken Bruk av Kommuneplanen og føringer i Plan- bygningsloven Kommunal tilrettelegging av boligprosjekt Prosjektrettede virkemidler som styringsredskap Utbyggingsavtaler Tomte- og bygningsressurser Bygg med boligpotensiale Stimulering av private boligaktører Lokalisering Hvor i kommunen oppfylles mål og krav sikrest? Bygge i kommunedelsentra Fysisk og sosialt bomiljø Generelle utviklingstrekk i boligsosialt arbeid Boligpriser Kommunal boligforvaltning Kommunens boligoppgaver Etterspørsel og tilbud Kommunale utleieboliger «gjengs leie» på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger Private innleide utleieboliger Kommunalt formidlet bofellesskap i private utleieboliger Innleie av boliger fra private Kartlegging av prisnivå på husleie Kjøp av boliger i borettslag Fra leie til eie Husleierestanser/innfordring Innovasjon i omsorg Bo lengre hjemme Velferdsteknologi

38 10.2 Hverdagsmestring og rehabilitering Tilpasning av bolig Virkemidler fra Husbanken og NAV Hjelpemiddelsentralen Tverrfaglig boligrådgivningsteam Kommunal samhandling/tverrfaglig koordinering Kommunens organisering Prosjekt «Opprettelse av boligtjeneste» Prosjekt «bærekraftige barnefamilier» Prosjekt «Selvstendig boligkarriere for flyktninger» Resultater Fremtidige utfordringer Vedlegg Vedlegg 1: Mandat og prosjektorganisasjon for boligsosial handlingsplan Vedlegg 2: Fremdriftsplan Akrivitet Tema Tid og sted Forord «Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder dette ikke alle. Rundt personer regnes som vanskeligstilt på boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 et fast sted å bo. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Det er derfor sentrale føringer på at innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra skal forsterkes. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Erfaringene viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Vi må løse oppgavene sammen. Derfor har 5 departement gått 4-38-

39 sammen og står bak ny nasjonal strategi «Bolig for velferd». Sammen med direktoratene skal de sikre gode rammebetingelser for arbeidet. Samtidig er det kommunene som har nøkkelrollen. Det er kommunene som har nærhet til og kunnskap om lokale variasjoner og individuelle behov. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal høres». Sitat fra «Bolig for velferd», nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Stjørdal kommune slutter seg fullt og helt til denne strategiplanen og implementerer planen i det boligsosiale arbeidet. Dette gir gode føringer for drift av kommunens boligtjeneste som ble opprettet som egen avdeling. 1. Sammendrag. 1.1 Innledning. Dette dokumentet er forslag til revidering av boligsosial handlingsplan , vedtatt av kommunestyret 29.mars Ny boligsosial handlingsplan gjelder for perioden Handlingsplanen er godkjent som kommunedelplan etter Plan- og bygningslovens 11.1 og dette er også en forutsetning for den nye planen. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Stjørdal kommune. Siden forrige rullering av handlingsplanen har staten utarbeidet en felles nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), «Bolig for velferd»: «Målene i strategien skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retningen for arbeidet i årene som kommer. Et godt boligsosialt arbeid får positive konsekvenser for måloppnåelse innen arbeid, helse, utdanning og integrering. Videre er for eksempel hjelp til inntekt gjennom arbeid eller utdanning ofte avgjørende for å lykkes med boligsosialt arbeid. Erfaring viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes. Et godt samarbeid forutsetter at aktørene kjenner sin egen og andres rolle» side 10. På bakgrunn av nasjonal strategi «Bolig for velferd» og kommunens egendefinerte behov og utfordringer, er denne planen kommunens mål og strategier for kommende planperioden

40 1.2 Konkrete tiltak - vedtatte og andre Organisatoriske tiltak: 1. Forankring av boligsosiale tiltak i kommunens planverk. Kommunen har rutiner som sikrer at det boligsosiale arbeidet er godt forankret i kommunens planverk. Det er behov for økt tverrfaglig samarbeid for å styrke det boligsosiale arbeidet, spesielt med tanke på langsiktig plan- og strategiarbeid internt i kommunen. 2. Kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen Det må gjennomføres en kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det er behov for en oversikt over dagens boligmasse, og om dagens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til behov i planperioden Oppfølging av kommunal leietaker Kommunen må utvikle en plan for kartlegging av beboere i kommunale boliger, og foreta en oppfølging av den enkelte leietaker med mål om at de skal over i egen bolig. 4. Løslatte fra fengsel Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen som sikrer at løslatte fra fengsel har bolig ved løslatelse. 5. Booppfølging Det er behov for å forbedre tilbudet om oppfølging i bolig i kommunen. Det må bygges opp gode rutiner for booppfølging og boveiledning. Økt tverrfaglig samarbeid innad i hjelpeapparatet vektlegges, for å bistå den enkelte leietaker til å mestre sitt boforhold. 6. Vanskeligstilte barnefamilier og ungdom Kommunen må øke sin kompetanse om boligbehovene til gruppen. 7. Innføre «gjengs leie» på kommunale utleieboliger Kommunen innfører gjengs-leie på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger. 8. Tverrfaglig boligrådgivningsteam: Kommunen bør utrede behov for opprettelse av tverrfaglig boligrådgivningsteam for koordinert bistand ved tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede for å kunne bo lengre hjemme. 9. Bostedsløse Forebygge utkastelser fra kommunal og privat bolig. Kommunen skal tilstrebe og ha tilstrekkelig antall boliger som forebyggende tiltak for bostedsløshet

41 10. Gjennomstrømming i kommunale boliger Fra leie til eie målrettet arbeid for å få den enkelte ut i egen eid bolig. Kommunen må etablere rutiner for å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, samt rutiner for å veilede disse i å starte en selvstendig boligkarriere. I særlige tilfeller bør kommunen fremover vurdere om leietaker skal få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de leier til takst, uten budrunde. (Gjelder kun seksjonerte boliger). Nybygging, kjøp, planlegging: 11. Fremskaffelse av kommunale utleieboliger Kommunen skal i løpet av programperioden prosjektere/anskaffe 40 stk. nye og mer egnede kommunale utleieboliger. Ny boligmasse skal primært være universelt utformet. 12. Kommunal utleiebolig for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet Bygging av inntil 5 enkeltstående boliger for de mest vanskeligstilte. Avklare tomtespørsmål. Videreutvikle et forsterket botilbud til mennesker med rus- og eller sosiale problemer. Utrede muligheten for å etablere en felles løsning for kommunene i Værnesregionen. 13. Trygghetsboliger «Trygghetsboliger» har målgruppe ungdom som er bostedsløs, samt familiemedlemmer med barn som utsettes for vold fra sine nærmeste (vold i nære relasjoner). Tiltaket foreslås gjennomført ved bruk av bestående kommunal boligmasse forutsatt at kommunen til en hver tid har riktig boliger og tilstrekkelig antall boliger. Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, betraktes som bostedsløs dersom de er vanskeligstilt på boligmarkedet.(jfr. retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig). 14. Midlertidig botilbud og akuttplassering Kommunen skal i løpet av planperioden etablere tilstrekkelig antall egnede kommunale utleieboliger, slik at praksis med akuttplassering på campingplasser/hytter o.l. reduseres til et minimum. Dette i tråd med vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. 15. Kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate Utredning av utbyggingspotensiale for kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate Behov for sentrumsnær kommunal tomt for bygging av omsorgsboliger Kommunen bør sikre seg sentrumsnær tomt for bygging av boliger tilrettelagt for personer med store funksjonsnedsettelser. Behov for ferdigstillelse i Anslagsvis 6-8 leiligheter

42 17. Boligprosjekt vanskeligstilte på boligmarkedet Bidra aktivt i forbindelse med kommuneplanens arealdel for avsetting av areal til framtidig boligbygging i hele kommunen for å sikre kommunens interesser og prioriteringer. Videreføre kommunens vedtatte strategi om å legge til rette for utvikling av rimelige og nøkterne boligløsninger i kommunale boligfelt i egen regi, men også benytte avtaler med private utbyggere for å oppnå boligsosiale mål. 18. Kommunal rett til eierandeler i borettslag/sikring av forkjøpsrett via utbyggings-avtaler. Kommunen benytter sin lovmessige rett til å kjøpe seg inn i borettslag. Kommunen kan også sikre seg forkjøpsrett til boliger og utbyggingsareal gjennom bruk av utbyggingsavtaler. Viser også til lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. 19. Videreutvikling av botilbud for personer med rus- og/eller psykiske lidelser Det er behov for en økning med 8 boliger tilknyttet heldøgns omsorg for personer med rus- og/ eller psykiske lidelser i planperioden, som en videreutvikling av tilbudet i «Bergs gate 7-15». Tiltaket skal prioriteres for de yngste personene som er i startfasen for utvikling av rus og psykiskhelseproblematikk, som vil kunne profittere på å bo i bolig med tett bemanning i en tidsbestemt periode. Endret bruk av bestående bygningsmasse: 20. Yrkesvegen 1 og 3. To kommunale leilighetsbygg med til sammen 18 leiligheter er i sentrumsplanen vedtatt revet og benyttes til parkeringsformål. Erstatningsboliger for disse må sees i sammenheng med utvikling av kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate, planlegging av nye utbyggingsprosjekt, samt erstattes med oppkjøp av spredte boliger i ordinære bomiljø. 21. Økt utnyttelse av bestående kommunale utleieboliger: Når bestående kommunale utleieboliger blir ledige, må det vurderes om boligene skal rives og tilpasses utnyttelsespotensiale i reguleringsplan, samt vurderes opp mot behovet for boliger for store barnefamilier. Vedtatte tiltak som gjennomføres i planperioden: 22. Fossliv. 18 Bygging av 12 nye omsorgsboliger, som ferdigstilles i november Tiltaket innebærer riving av 4 kommunale utleieboliger

43 2. Rammevilkår for boligsosialt arbeid 2.1 Statlige føringer Statlige myndigheter har vedtatt ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» ( ). Det er fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder som må ligge til grunn for planarbeidet: Mål: Prioriterte innsatsområder: 1. Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester, skal få forhindre utkastelser hjelp til å mestre boforholdet gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Målene skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retningen for arbeidet i årene som kommer. Husbanken er fortsatt statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken er underlagt kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og skal fungere som et kompetansesenter for boligpolitikk i tillegg til å administrere statlige økonomiske virkemidler på boligområdet. Lov om folkehelsearbeid, kapittel 2. kommunens ansvar 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.» 9-43-

44 2.2 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel gir på flere områder føringer som gjelder det boligsosiale arbeidet. Eksempler på dette er: «Satsing på godt integreringsarbeid med god norskopplæring for flyktninger og innvandrere. En større andel av denne gruppen gjøres selvhjulpen med hensyn til bolig og arbeid i tråd med lov om introduksjonsordning for flyktninger og innvandrere. Prioritere langsiktig forebyggende arbeid i vesentlig større grad enn tidligere. Kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet gis økt prioritet gjennom bedre råd og veiledning til innbyggerne og ved kommunale boligprosjekter. Organisering av arbeidet gjennomgås med sikte på klarere ansvarsforhold og bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Stjørdal kommune skal sikre at tjenester til utsatte barn og unge fremstår som helhetlige og samordnede. Styrke boligtilbudet for spesielle grupper og vanskeligstilte gjennom nye kommunale boliger og råd og veiledning for andre vanskeligstilte i boligmarkedet.» Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Det er en forutsetning at planen skal sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Stjørdal kommune har inngått et forpliktende samarbeid med Husbanken, og deltar i et boligsosialt utviklingsprogram for perioden Kommunestyret har vedtatt målsetninger for programperioden i sak 124/13 datert Nedfelte mål for 2016 implementeres i planen. Innført metodikk i forhold til utarbeidelse av målsetninger for en bestemt periode med detaljerte handlingsplaner for hvert år innføres permanent i boligsosial handlingsplan. 2.3 Verdigrunnlag og føringer for boligsosialt arbeid «Bolig gir mer velferd. Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Boligens betydning i velferdspolitikken kan synes underkommunisert. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange. Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer» (NOU 2011:15 Rom for alle). «Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn, og bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo godt og trygt» (kommunal og regionaldepartementet: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte i boligmarkedet), (2008)

45 Basert på Stjørdal kommunes overordna mål «Verdiskapning, kvalitet og trivsel» jfr. gjeldende kommuneplanens samfunnsdel , har vi lagt til grunn følgende føringer for det boligsosiale arbeidet: Bolig først. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. Deltakelse i samfunnet. Å ha et sted og bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsdeltakelse. Godt sted å bo. Kvaliteten på alle boliger skal være god og plassert i boområder som fremmer livskvalitet. Universell utforming av nye boliger og boområder skal gi grunnlag for trygghet og redusert behov for bistand. Ingen midlertidighet. Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, all midlertidighet forverrer. Fra leie til eie. Flest mulig skal kunne eie egen bolig for å kunne ta del i den verdiøkning som kan bedre levekårene. Offentlig ansvar. Kommunen skal drive en aktiv boligpolitikk og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Lengst i egen bolig. Fremtidens velferdsutfordringer skal blant annet løses ved at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig. Brukerinnflytelse. Brukernes egne synspunkter, vurderinger og valg skal tillegges grunnleggende vekt. 2.4 Kommunens lovpålagte ansvar Plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven er en svært sentral lov med tanke på praktisk gjennomføring av myndighetenes utbyggingspolitikk og arealbruk, og dermed også nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd». Loven skal knytte sammen endringer i samfunnsutvikling og arealbruk. Kommunene skal ha en kommuneplan som skal være grunnlaget for den enkelte kommunes prioriteringer og utføring av ønskede tiltak. 1-1 Lovens formål: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlaget for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet for universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene»

46 Plan- og bygningsloven er en svært omfattende lov, og det velges her og spesielt å nevne Kapittel 3; Oppgaver og myndighet i planleggingen og sitere noen av punktene: 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 3-1 skal planer etter denne lov: a) «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske sosiale og kulturelle utvikling i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. e) Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekstmiljøer og levekår i alle deler av landet f) Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Planlegging skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmenheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet» Ansvar og bistand i planleggingen «Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. 3-3 til 3-7. Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag etter reglene i 3-7 og 12-3, jfr Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget. Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.» 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet «Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 og 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en

47 særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse». «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.: 3-7 Boliger til vanskeligstilte: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.» Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: 1 Lovens formål: «Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» 15 Boliger til vanskeligstilte: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» 27 Midlertidig botilbud: «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.» I tillegg til plikten kommunen har til å medvirke til boliganskaffelse for vanskeligstilte i boligmarkedet, er det de siste årene gitt en rekke nasjonale og lokale føringer og forventninger til verdigrunnlaget for kommunens arbeid med bolig-, omsorg- og sosiale tjenester. Koblingen mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av en sosial boligpolitikk. Både på kommunalt og statlig nivå viser det seg at koordinering og samordning av tjenester er krevende. Det er viktig at det boligpolitiske ansvaret i kommunen er tydelig. Det er i kommunen folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. 2.5 Viktige definisjoner Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner:

48 Er uten egen bolig Står i fare for å miste boligen sin Bor i uegnet bolig eller bomiljø Definisjon på bostedsløs: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og har ikke bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Hva er boligsosialt arbeid? Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. Definisjoner er hentet fra nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «bolig for velferd». 2.6 Omsorg 2030 Stjørdal kommunestyre vedtok i sitt møte 19/6-14 strategiplan for helse og omsorgstjenester; Omsorg Denne planen skal rulleres hvert fjerde år, men første gang allerede i Omsorg 2030 staker ut retningen for kommunens helse og omsorgstjenester i tiden fram mot 2030, og i tillegg til metodikk, demografisk utvikling og utfordringer innen rekruttering og kompetanse, sier den også noe om utbyggingsbehov i perioden. Mange av dagens kommunale boliger begynner å bli gamle, og det vil være et betydelig behov for renovering og nybygg i perioden fram mot Innen 2030 vil kommunen nærme seg innbyggere, med befolkningsvekst i alle aldersgrupper. Den prosentvise største økningen vil være i innbyggere over 80 år fra 900 til 1600 personer. Det planlegges ca. 280 nye omsorgsboliger i perioden for å møte dette behovet. Morgendagens omsorgsomgivelser forutsetter at brorparten av tjenestemottakerne mottar kommunal bistand i eget hjem, og at dette også gjenspeiles i det boligsosiale arbeidet. Personer med særskilte behov, rus- og psykiatriutfordringer og andre vanskeligstilte vil kreve integrering i det ordinære boligmarkedet, og her vil boligtjenesten spille en viktig rolle. Undersøkelser i regi av Husbanken viser at det i dag er en opphopning av personer med rus- og psykiatriutfordringer i kommunale utleiebygg, noe brukergruppen selv anser som svært uheldig i en rehabiliteringsfase grunnet økt fare for tilbakefall når mange med samme problematikk bor tett på hverandre. Dette vil utfordre kommunens boligtjeneste med å fremskaffe egnede boliger

49 3.0 Demografiske utviklingstrekk 3.1 Befolkningsutvikling og prognose Ved inngangen av 2015 var det innbyggere i Stjørdal. Tabellen nedenfor viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2002 og som prognose for årene 2016 og utover. Prognosen er utarbeidet av Trondheim kommune for Trondheimsregionen oktober 2015 med basis fra siste befolkningsframskriving SSB. Kilde Trondheimsregionen, Kompas TR B, Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en at det er spesielt i den eldste del av befolkningen at økningen blir relativt sett størst. Årets prognose har en lavere vekst enn siste års prognose, dette er med basis i SSB s prognoser og lokale tilpasninger. Folketallsveksten har 3 ulike komponenter, netto innenlandsk flytting, fødselsoverskudd og netto innvandring, her er en oversikt over hvordan dette fordeles fra Aldersgruppe år år år år år år år > 90 år Sum

50 3.2 Utvikling i kommunedelene Alle kommunedelene har hatt vekst i de siste 10 årene, prognosen viser også fortsatt vekst framover i alle kommunedelene. Størst vekst har naturlig nok sentrum med de fire skolekretsene Kvislabakken, Halsen, Haraldreina og Fosslia Skatval Sentrum Lånke Hegra Boligmengde etter boligtype, historikk, utvikling Befolkningens boligpreferanser endrer seg betydelig fra enebolig til mer konsentrerte boformer. I samla boligmengde i kommunen 2013 var 62 % eneboliger, andelen eneboliger som ble bygd i perioden var 28 %, i beregningsforutsetningene for det lagt til grunn at denne utviklingen vil fortsette og med stor sannsynlighet vil forsterkes. Denne utviklingen har vedvart i mange år og sentraliseringsutviklingen i Norge ser ut til å forsterkes. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 2001 til 2009 hvor en ser aldersfordelt folkemengde i forhold til boligtype, utviklingstrekkene er tydelige og utviklingen fortsetter

51 3.4 Igangsatt og ferdigstilte boliger Boligbyggingen varierer fra år til år avhengig av bl.a. konjunkturene, rente og lånebetingelser og markedet. I tabellen nedenfor ser vi klart at finanskrisen i 2008 medførte betydelig nedgang i boligbyggingen i kommunen. Ferdigstilte boliger Stjørdal kommune Kilde: Norges Eiendommer (Matrikkelen ) 3.5 Planlagte boliger Det utarbeides ikke boligbyggeprogram i Stjørdal kommune. Det utarbeides imidlertid en boligfeltbase som grunnlag for befolkningsprognoser mv og som ajourføres hvert år. I årets prognose er det lagt til grunn en samla boligbygging med 203 boliger i året i perioden og for perioden gjennomsnittlig 170 boliger pr. år. Utviklingen med at stadig større andel av boligbyggingen skjer i form av leiligheter og konsentrert boligbygging fortsetter slik at behovet for eneboligtomter blir betydelig redusert framover både som følge av endra bo preferanser og at et betydelig antall eneboliger fristilles som følge av flytting til leilighet

52 Boligutfordringer: Etterspørsel: Økende antall eldre som etterspør enklere boformer. Mange unge voksne etterspør leiligheter, men vil få behov for familieboliger. Hvordan er innvandrerbefolkningens boligbehov og ønsker? Miljøvennlig lokalisering av nye boliger. Tilbud Stort boligpotensial i hele kommunen. Økt innslag av leiligheter i nybygde boliger de siste årene og i planlagte boliger. Bygging av attraktive leiligheter for den voksende gruppen eldre kan frigjøre boliger i bruktmarkedet for andre grupper. 4.0 Evaluering av forrige handlingsplan Stjørdal kommune har gjennomført et 2-årig prosjekt «opprettelse av boligtjeneste» fra Prosjektet kom i gang som følge av arbeidet med Boligsosial handlingsplan På grunn av ressursmangel ble boligtjenesten først opprettet i august Det er lagt ned et stort arbeid med organisatoriske grep for å rigge det boligsosiale arbeidet best mulig. Parallelt med dette arbeidet er det også oppnådd en del konkrete tiltak som er vist nedenfor. Organisatoriske tiltak: Nr. Tiltak: Resultat: 1 Organisering Tiltak gjennomført Boligtjeneste opprettet 1.august Booppfølging Tiltak videreføres. 3 Kartlegging/Vurdering av den kommunale boligmassen 4 Brukerundersøkelse kommunal boligmasse Tiltaket videreføres. Begrepsendringer på kommunale boliger gjennomført, betegnes nå som omsorgsbolig, kommunal utleiebolig og institusjonsplass. Tiltak utgår. Boligtjenesten ser ikke lenger behov for tiltaket, da hver enkelt leietaker skal kartlegges og tilbys individuell bistand, for å bli selvhjulpen på boligmarkedet. 5 Boligguide Tiltak gjennomført i form av 3 nye prosjektstillinger i boligtjenesten som skal jobbe med individuell oppfølging av leietakere i kommunal utleiebolig

53 6 Bestiller utfører modell Tiltak gjennomført Boligtjeneste opprettet i Etat omsorg, innført retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig, politisk vedtatte forbedringsområder og tiltak i husleierestanse arbeidet. Nybygging, kjøp, planlegging: 7 Fosslivegen 18 Tiltak under arbeid Riving av 4 kommunale utleieboliger i november 2015 og ferdigstillelse av 12 nye omsorgsboliger i november Husby/Evja Tiltak videreføres. Behov for tomt for bygging av 6-8 omsorgsboliger. 9 Boligprosjekt vanskeligstilte på boligmarkedet Tiltaket gjennomført. Måssåhatten II nybygging eneboliger i rekke i Geving boligfelt, 23stk. 10 Fra leie til eie Tiltaket utgår og erstattes med forslag til tiltak nr. 10 i denne planen. 11 Salg av forsvarets eiendommer i sentrum Tiltaket utgår, da kommunen valgte og ikke benytte seg av tilbud om kjøp av eiendommen Stokmov Kjøp av boliger i borettslag Tiltaket videreføres. 13 Midlertidig husvære Tiltaket videreføres i nytt tiltak nr. 14 i denne planen. Endret bruk av bestående bygningsmasse: 14 Yrkesvegen 6 Tiltak i stor grad gjennomført. Kun 2 personer som ikke er målgruppen bor fremdeles i bygget. Opprettelse av ny base utgår. Fremdeles behov for utbedring av bygget. 15 Bergs gate 7-15 Tiltak gjennomført. 9 omdisponerte omsorgsboliger + 1 base. 16 Yrkesvegen 8 Tiltak gjennomført. 17 Yrkesvegen 1 Tiltak gjennomført. 18 Yrkesvegen 3 Tiltak gjennomført. 19 Fossliv. 16 Tiltak gjennomført.8 nye omsorgsboliger. 20 Thyholtvegen 14 Tiltak gjennomført.10 nye kommunale utleieboliger. I tillegg er disse organisatoriske tiltak gjennomført i planperioden: Vedtatt nytt delegasjonsreglement i 2014, hvor rådmannen har fullmakt til erverv, salg og makeskifte av eiendom verdi inntil 5 millioner. Vedtatt målsetninger for planperioden og årlige handlingsplaner i det boligsosiale utviklingsprogrammet med Husbanken. Årlige innspill til økonomiplanarbeid. Vedtatt opphør av egne retningslinjer for startlån. Vi følger nå Husbankens forskrift og veileder for startlån. Samt innført rentepåslag 0,25 % på startlån

54 I tillegg er disse konkrete tiltak gjennomført i planperioden: Ole Richtersgt. 45, riving av eldre enebolig i rekke og oppføring av ny storfamiliebolig med 5 soverom i 1 ½ etasje, ferdigstilt juli Kometv. 18, kjøp av 3-roms leilighet desember Heyerdalsv. 12, kjøp av enebolig i Blåveislia 11 og Heyerdalsv. 14, bestående kommunale utleiebolig renovert og tilpasset storfamilier, ferdigstilt Meieriv. 15A, kjøp av 4-roms leilighet desember Aktiv innleie av private boliger for framleie utført av flyktningetjenesten i mangel av tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger. Økonomiske virkemidler tilskudd fra Husbanken i planperioden: Husbanken er regjeringens verktøy i boligpolitikken og er en koordinator på den statlige innsatsen, og skal være rådgiver for kommunene. Husbanken stiller som krav at kommunene skal ha utarbeidet en boligsosial handlingsplan for at vi skal bli vurdert i forhold til tilskudd til de forskjellige boligprosjekt. Personrettet tilskudd: Bevilgning av tilskudd fra Husbanken til viderefordeling i perioden , 9,8 millioner kroner. Dette er midler kommunen kan bevilge videre til enkeltpersoner. Midlene er behovsprøvd. Kommunalt tilskudd: Bevilgning av tilskudd fra Husbanken til kommunale utbyggingsprosjekter i planperioden, 10,6 millioner kroner. Dette er tilskudd til omsorgsboliger og kommunale utleieboliger. I tillegg har kommunen mottatt kr. 13,3 mill. til omsorgsboliger i bosenter. 5.0 Vanskeligstilte på boligmarkedet Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte grupper. (jfr. kommunens retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig). Målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet og innbyggere som har behov for en tilrettelagt bolig. Denne planen omhandler ikke boliger eller institusjonsplasser for eldre. Dette er ivaretatt i den nylig vedtatte Omsorg Med «vanskeligstilt på boligmarkedet» menes personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd

55 En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. Innbyggere som har behov for tilrettelagt bolig, kan for eksempel være innbyggere med kognitiv svikt, herunder psykisk utviklingshemming, som har behov for bolig med særlig tilpasning. Uavhengig av årsak er innbyggere som har behov for tilrettelagt bolig preget av stor diversitet og boligene må derfor imøtekomme og understøtte mange ulike behov. 5.1 Målgrupper Enkeltpersoner og familier med lave inntekter Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Bostedsløse Personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser Løslatte fra fengsel eller personer ut fra behandlingsinstitusjoner Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en ensartet gruppe og årsaken til at man har vanskeligheter med å kunne bo og mestre boforhold er flere, og henger ofte sammen. Kompleksiteten og det faktum at det å være boligsosialt vanskeligstilt ikke viser seg som et enkelt problem, gjør det krevende for hjelpeapparatet å arbeide med boligspørsmål. Et vanlig scenario er at man har helse problemer, som gjør at man er ut av arbeidslivet og derfor har lav inntekt. Som igjen er begrunnelsen for at man har opparbeidet gjeld, slik at man til slutt fyller vilkår for å få kommunal bolig. Konsekvensen av at man leier kommunal bolig over tid kan også for mange og kanskje spesielt for barnefamilier være dramatisk. Det er ofte slik at barn som bor i kommunal bolig belastes mer enn andre barn med hyppige flyttinger, som igjen medfører bytte av nettverk, barnehage og skole osv. Sett i en større sammenheng kan man si at barn som bor i kommunale boliger har mer ustabile oppvekst vilkår, enn barn som bor i eid bolig. Dette er også de mest sårbare barna, som i større grad enn andre barn, er utsatt for risikofaktorer som fattigdom, arbeidsløshet hos foreldrene, psykisk sykdom hos foreldrene og som på andre områder også opplever å stå utenfor. For mange kan det å bo være problematisk, da det er forholdsvis mye som skal være i orden for at man mestrer et boforhold. Det er økonomiske forpliktelser, forpliktelser ovenfor naboer og det å ha det noenlunde orden rundt seg

56 Det å mestre et boforhold krever i noen grad evnen til å planlegge å forvalte sine ressurser på en hensiktsmessig måte og en viss grad av framsynthet for å kunne bo på egenhånd. Mangler du evnen til å kunne bo på en hensiktsmessig måte og har behov for bistand for å mestre dette er du vanskeligstilt på boligmarkedet. 5.2 En særlig innsats overfor barnefamilier og unge I nasjonal strategi «Bolig for velferd» er innsats overfor barnefamilier og unge fremhevet. Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst vilkår, og innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra skal forsterkes. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet. En kartlegging av bostedsløse i 2012 viser at 679 barn var bostedsløse sammen med foreldrene sine, mens det i 2008 ble registrert 400 barn. Vold eller trusler om vold, samlivsbrudd og utkastelse fra bolig er hovedårsakene til at bostedsløshet blant barnefamilier oppstår. De vanligste oppholdsstedene for disse familiene er hos venner og familie, i krisesenter og i andre midlertidige botilbud som kommunen tilbyr. De fleste skaffer seg et sted å bo forholdsvis raskt, men rundt 30 prosent har vært i den midlertidige bosituasjonen i mer enn seks måneder. (jfr. «bolig for velferd»). I mars 2012 startet Nav Værnes Nord prosjektet bærekraftige barnefamilier. Prosjektet har vært finansiert gjennom barnefattigdomsmidler fra Fylkesmannen og Husbanken. Utgangspunktet for prosjektet er at man de siste årene har hatt en økning av fattige barn i Norge. Det som ofte kjennetegner fattige familier er at de står utenfor arbeidslivet og at de leier bolig. I prosjektperioden er det utviklet familieplan og en metodikk, hvor man går i igjennom økonomien til den enkelte familie. Man kartlegger deres inntekter og inntektsmuligheter og legger opp en plan for at den enkelte skal kunne bli økonomisk selvhjulpen, slik at de frem i tid skal kunne kjøpe egen bolig. For de aller fleste er den raskeste måten å bli selvhjulpen på, gjennom arbeid, praksis og tiltak fra Nav. Det ble i 2014 besluttet å legge opprettelse av boligtjenesten på is på grunn av manglende finansiering. I 2015 ble det søkt om midler gjennom fylkesmannen og helsedirektoratet for å få etablert boligtjeneste i Stjørdal kommune. Resultatet er at det nå er opprettet tre stillinger som boligrådgivere. Intensjonen er at boligrådgivere skal arbeide aktivt for å få leietakere i kommunal bolig over i eid bolig, på samme måte som man gjorde med Bærekraftige barnefamilier. To av de stillingene kommer fra Nav og skal jobbe etter metodikk fra Bærekraftige barnefamilier. En stilling skal rapportere barnefattigdom, en skal rapporter på rus og en stilling skal arbeide med øvrig portefølje i kommunale boliger. Intensjonen med dette er å etablere en boligtjeneste som arbeider målrettet og helhetlig, og at boligtjenesten har de virkemidler som skal til for å gjøre flere selvhjulpen på boligmarkedet

57 Gjennom bruk av de virkemidler og muligheter man har i Nav, råd og veiledning etter lov om sosiale tjenester i Nav 17 og bruk av virkemidler fra husbanken, har vi tro på at alle kan bo og at boligtjenesten vil kunne bistå den enkelte med riktig bolig til riktig tid. Forslag til tiltak: 3. - Kommunen må utvikle en plan for kartlegging av beboere i kommunale boliger, og foreta en oppfølging av den enkelte leietaker med mål om at de skal over i egen bolig Kommunen må øke sin kompetanse omkring boligbehovene til gruppen, barnefamilier og ungdom Fra leie til eie målrettet arbeid for å få den enkelte ut i egen eid bolig. Kommunen må etablere rutiner for å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, samt rutiner for å veilede disse i å starte en selvstendig boligkarriere. I særlige tilfeller bør kommunen fremover vurdere om leietaker skal få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de leier til takst, uten budrunde. (Gjelder kun seksjonerte boliger). 5.3 Bostedsløse - Midlertidig botilbud Tjenestemottakere som ikke har et sted å oppholde seg det neste døgnet har krav på midlertidig bolig. Årsaken til behovet, og om situasjonen har vart over tid, er uten betydning for retten til tjenesten. Det stilles ikke krav om at tjenestemottaker først må ha prøvd å finne botilbud selv. (rundskriv 35 Lov om sosiale tjenester i NAV). Tjenestemottakere som har behov for midlertidig bolig er ikke en ensartet gruppe og kan være både barnefamilier og enkeltpersoner som av ulike årsaker ikke har et sted å oppholde seg kommende døgn. Disse skal i alle tilfeller prioriteres ved tildeling av kommunal bolig og kommunen skal også arbeide aktivt for å få dem ut av den midlertidige situasjonen, ved bruk av boligsosiale virkemidler. Ved å bruke kommunal bolig ønsker boligtjenesten å gjøre to ting. Det ene er at man kommer i en posisjon der man kan arbeide for å få etablert et permanent botilbud til den enkelte. Samtidig må man legge til rette for at den som søker midlertidig bolig, kan få bistand til å finne en permanent bolig. Man kan for eksempel tenke seg at man tildeler en kommunal bolig midlertidig, til man får kartlagt den enkeltes behov for bolig og deretter yter riktig bistand, som igjen kan være råd og veiledning til å etablere seg i eid bolig, bistand til å leie privat eller kommunale utleieboliger. Intensjonen må i alle tilfeller være å etablere, så permanente boforhold som mulig i hvert enkelt tilfelle. Bostedsløse som henvender seg til hjelpeapparatet kan i enkelte tilfeller også være offer for vold i nære relasjoner, i disse tilfellene er det spesielt viktig at de blir etablert i permanente boforhold så snart som mulig. Dette fordi midlertidighet i en slik situasjon, kan bety at man lettere vender tilbake til voldsutøver

58 Det er videre viktig at de som er offer for vold i nære relasjoner etableres på en måte som er minst mulig belastende. Derfor må det tas hensyn til hvor barn går på skole/ barnehage, hvor barn har sitt nettverk og etablerer et så permanent botilbud som mulig i praktisk nærhet til der hvor de ellers lever sitt liv. Forslag til tiltak: 4. - Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen som sikrer at løslatte fra fengsel har bolig ved løslatelse Forebygge utkastelser fra kommunal og privat bolig. Kommunen skal tilstrebe og ha tilstrekkelig antall boliger som forebyggende tiltak for bostedsløshet Kommunen skal i løpet av planperioden etablere tilstrekkelig antall egnede kommunale utleieboliger, slik at praksis med akuttplassering på campingplasser/hytter o.l. reduseres til et minimum. Dette i tråd med vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. 5.4 Forhindre utkastelser I mange tilfeller er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning fra NAV-kontoret avgjørende for å forhindre utkastelser. Kontroll over egen økonomi er en forutsetning for å opprettholde et boforhold og det å kunne bo trygt og godt. Startlån til refinansiering og gjeldsrådgivning er virkemidler som i kombinasjon kan sikre at husleie og boutgifter blir betalt. For husstander som får vanskeligheter med å betale gjelda si, eller som har problemer med å disponere pengene slik at de strekker til, er det viktig å søke hjelp i tide. Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe den enkelte til å bli i stand til å styre økonomien sin selv. Ikke alle klarer å styre sin egen økonomi. Kommunen har da mulighet til å tilby forvalting av inntekten. Dette betyr at kommunen sørger for at faste utgifter til husleie og strøm blir betalt først, og at den resterende inntekten utbetales til brukeren. Varslingsregelen: Husleieloven gir utleier mulighet til å varsle kommunen dersom leieren står i fare for å bli kastet ut. Jfr. Husleieloven Varslingsregelen kom inn i loven i 2007, men er dessverre lite kjent. En evalueringsrapport (NIBR rapport 2013:7) viser at jo bedre rutiner Nav-kontoret har i varslingssaker, jo færre saker ender med utkastelse. Det er også indikasjoner på at kommuner som har faste rutiner for varslingssaker, opplever arbeidet som mindre ressurskrevende enn andre. Varslingsregelen er tatt med i kommunens retningslinjer for kommunal utleiebolig, og at Værnesregionen Regnskap tar kontakt med NAV-sosialtjenesten dersom personer står i fare for å miste bolig. Varslingsregelen gjelder også for private leieforhold

59 5.5 Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk Det er et fortsatt behov for økning av boliger med heldøgns omsorgstjenester for personer med rusproblemer og atferdsproblematikk. Bergs gt er etablert som heldøgns omsorgsboliger til personer med rus og eller psykiske helseproblemer. En ser i perioden etter etablering av 9 leiligheter til målgruppen, at det fortsatt er udekkede behov. Helse- og omsorgstjenesten i Stjørdal kommune har i følge Brukerplankartlegging hatt en økning på 15 % når det gjelder personer som mottar tjenester på grunn av rusproblematikk, samtidig som brukerplankartleggingen viser at 80 % av tjenestemottagerne har psykiske helseproblemer som tilleggsproblematikk. Dette stiller store krav til helse- og omsorgstjenesten, spesielt med tanke på å kunne gi riktig bo- og helsetilbud. Bolig for velferd ( ) sier at stadig flere melder behov for kommunal bolig, samtidig som at det er behov for tilrettelagte tjenester i hjemmet, noe en kan se i sammenheng med økt antall tjenestemottagere og stort trykk på de etablerte boligene for personer med rusproblemer. For å kunne møte fremtidens utfordringer vil det være behov for flere heldøgns- omsorgsboliger til målgruppen. Utfordringer/tiltak: Kommunens målsetting er at rusmisbrukere og sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk skal prioriteres i forhold til egnet botilbud med heldøgns omsorg og pleie i planperioden. Det er ønskelig at en prioriterer å benytte leilighetene i Bergs gt til de yngste personene med omfattende problemer, for å kunne gjøre flest i stand til å leve eget liv ved å tilby helse- og omsorgstjenester på et tidlig tidspunkt. En vil gjennom å benytte leilighetene til de som er i et tidlig stadium i en vanskelig livssituasjon, kunne sørge for at flere blir i stand til og etter hvert ivareta et eget ordinært boforhold gjennom praktisk bistand og veiledning. Det er også et behov for å etablere flere boliger med heldøgns omsorgstjenester til rusmisbrukere og sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk i planperioden. Referanse: Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Forslag til tiltak: Bygging av inntil 5 enkeltstående boliger for de mest vanskeligstilte. Avklare tomtespørsmål. Videreutvikle et forsterket botilbud til mennesker med rus- og eller sosiale problemer. Utrede muligheten for å etablere en felles løsning for kommunene i Værnesregionen Det er behov for en økning med 8 boliger tilknyttet heldøgns omsorg for personer med rus- og/eller psykiske lidelser i planperioden, som en videreutvikling av tilbudet i «Bergsgate 7-15». Tiltaket skal prioriteres for de yngste personene som er i startfasen for utvikling av rus og psykisk helseproblematikk, som vil kunne profittere på å bo i bolig med tett bemanning i en tidsbestemt periode

60 5.6 Boligbehov for mennesker med psykiske vansker Midler til Opptrappingsplan for psykisk helse ble bl.a. benyttet til etablering og bemanning av bokollektiv på Stjørdal bosenter for mennesker med psykiske lidelser. Dette omfatter fire plasser med heldøgns bemanning. I tillegg er det fire boliger i 2.etg i samme bygg til målgruppen. Det er opprettet et botilbud med heldøgns tjenester til personer med psykiske problemer i Bergs g.t Som beskrevet i Omsorg 2030 vil det være behov for opprettelse av 20 nye boliger for mennesker med rus og/ eller psykiske problemer. Opptrappingsplan for psykisk helse, og opptrappingsplan for rus er nå avsluttet, men regjeringen har varslet ny opptrappingsplan for rus i Av boligsøknadene fremgår at det ofte er snakk om psykiske vansker kombinert med rus- og adferds problemer. Det er en økning av unge med alvorlige psykiske vansker som har behov for bistand til å skaffe seg bolig på det åpne marked. Det er ikke en målsetting at alle skal bo i kommunale boliger. Tvert imot er det et prinsipp i Stjørdal kommune at alle skal bo i egen bolig så langt dette er mulig. Mange har imidlertid behov for bistand for å kunne bli i stand til og ivareta sine interesser på boligmarkedet. (Jfr. Lov om sosiale tjenester arbeids- og velferdsforvaltningen 15). Det er behov for organisert bistand på dette området. Mange har også behov for bo trening og opplæring/veiledning i det å bo i egen bolig. Dette innebærer at kommunen må ha et botilbud der de mest hjelpetrengende kan få den nødvendige bistand for å kunne bli i stand til å kjøpe eller leie egen bolig. I dag er den bistand som gis til denne målgruppen for fragmentert og for dårlig organisert. Det gjøres mye godt arbeid på alle plan, og mange får den hjelp og bistand de har behov for. Det skorter imidlertid på koordinering av tjenester og tiltak for å unngå at folk blir bostedsløse, kommer i en situasjon der de må ha kommunal bolig, eller blir boende i kommunal bolig over lang tid. Boligløsninger: Stjørdal kommunes målsetting om at alle skal ha mulighet til å bo i egen bolig gjelder også for mennesker med psykiske lidelser. Det er ikke til beste for målgruppen å bo i kommunal bolig over lenger tid. Boliger tilknyttet heldøgns omsorg kan være en god løsning for de sykeste, men også her kan egen bolig være mulig. Det vil kreve omfattende bistand fra hjelpeapparatet både før og etter flytting. Bergs gt er etablert som bolig med heldøgns tjenester. For å kunne utnytte dette tilbudet på en best mulig måte, er det viktig at tilbudet benyttes til personer som på sikt vil kunne være i stand til å leie/eie privat bolig gjennom økt tilrettelegging i en tidsbegrenset periode. Egen bolig er viktig for rehabilitering for opplevelse av mestring og verdighet. Det må foretas en gjennomgang av den kommunale boligmasse for en best mulig utnytting til den brukergruppe det her er snakk om. Kommunen må ha boliger til de sykeste med tilbud om heldøgns tjenester. Dette opprettholdes i Stjørdal bosenter samt i Bergs gate 7-15, med base og heldøgns oppfølging. Forslag til tiltak: 5. - Det er behov for å forbedre tilbudet om oppfølging i bolig i kommunen. Det må bygges opp gode rutiner for booppfølging og boveiledning. Økt tverrfaglig samarbeid innad i hjelpeapparatet vektlegges, for å bistå den enkelte leietaker til å mestre sitt boforhold

61 5.7 Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Det er behov for særskilt tilrettelagte boliger for personer med store atferdsproblemer, gjerne utenfor tettbygd strøk og i samarbeid med øvrige kommuner i Værnesregionen. En del pårørende/ verger planlegger å bygge private bofelleskap i Sentrum. Disse brukerne vil ha behov for døgnkontinuerlige tjenester av kommunen. I Yrkesvegen 6 er tidligere målsetting i stor grad nådd, kun 2 brukere som ikke er i målgruppen, bor fremdeles på bygget. Vi har gått bort fra planer om opprettelse av en base til. Må påpekes behov for restaurering av bygget. Bygging av 12 nye leiligheter i Fosslivegen 18, samt rokkering, flytting og naturlig bortgang i bestående boligmasse bidrar til at behovet for boliger i planperioden dekkes inn. Forslag til tiltak: Kommunen bør sikre seg sentrumsnær tomt for bygging av boliger tilrettelagt for personer med store funksjonsnedsettelser. Behov for ferdigstillelse i Anslagsvis 6-8 boliger Bygging av 12 nye omsorgsboliger, som ferdigstilles i november Tiltaket innebærer riving av 4 kommunale utleieboliger. 5.8 Enhet barn og ungdom Enhet barn og ungdom består av familieteamet, ungdomskontakten og forebyggende koordinator. Gjennom vårt daglige arbeid møter vi barn/ ungdom som av ulike årsaker har et boligbehov; ofte et akutt behov. Vold i nære relasjoner 30. april 2015 vedtok kommunestyret en Handlingsplan Vold i nære relasjoner. Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor. Gjennom denne planen så vi et udekt behov for akutt botilbud til voldsutsatte familier der barn er en del av familien. Det eneste tilbudet er ofte krisesenter. For Stjørdal sin del er nærmeste krisesenter på Verdal. Det vil da si at barna, i tillegg til traumene rundt det å leve i et hjem med vold, også må flytte fra nærmiljøet sitt, skolen og vennene. På et krisesenter kan familien bli boende fra noen få dager og til over flere måneder. Enkelte tilfeller ender også med at de voldsutsatte flytter hjem til voldsutøver da de ikke har noen annet valg. Et gjennomsnittsår i Region Midt hos politiet tilsier om lag 26 straffesaker knyttet til vold i nære relasjoner; dette blir ca. 2 saker pr mnd. Politiet forteller videre at de henviser den voldsutsatte, og da i de fleste tilfellene også med barn, til Verdal krisesenter som akuttbosted ca. 4-5 ganger pr år

62 Voldshjulet i illustrasjonen under viser de forskjellige fasene i en voldshendelse. I saker med vold i nære relasjoner viser det seg at denne illustrasjonen er gjentakende. Politiet kommer ofte inn i fase 2. Det å fjerne den fornærmede parten er med på "å bryte" voldshjulet og er derfor vesentlig for å forhindre at voldshjulet gjentar seg. Det å ha et botilbud vil være med på å forhindre at fase 3 kommer og de flytter sammen igjen. Vi har ingen eksakt statistikk på hvor stor andel som flytter tilbake etter å ha vært på krisesenter. I mange tilfeller så anmeldes forholdene etter at de har gått fra hverandre. Det som kan sies er at i underkant av halvparten av sakene hos politiet fra 2014, så har det vært tidligere anmeldte episoder hvor de i etterkant har flyttet sammen eller blitt værende sammen etter at anmeldelse er inngitt. Når man drar sammen overnevnte informasjon, så er konklusjonen fra politiet at behovet for akutte boliger er lavt jfr. antallet saker knyttet til vold i nære relasjoner, men at det vil kunne være et uhyre viktig tiltak for å hindre at voldshjulet vil begynne å gå på nytt. Barnevernet ser også behovet for å kunne tilby akutte boplasser i en del av sine saker. De rapporterer om det samme som politiet; de voldsutsatte ender ofte med å flytte tilbake til voldsutøver da de ikke har noen annen plass å gjøre av seg; og voldshjulet forsetter å spinne. Ungdomskontakten Ungdomskontakten i Enhet barn og ungdom jobber med ungdom. De jobber oppsøkende, og de tilbyr ulike gruppe- og individuelle oppfølginger. Ungdomskontakten møter også på ungdom som av ulike årsaker ikke lenger bor hjemme. Disse ungdommene bor da en dag her og en dag der, hos venner, andre familiemedlemmer eller bekjente. I begge de ovenfor nevnte tilfellene ser vi behov for akutt botilbud. Behovet for begge «brukergruppene» er et akutt, kortvarig botilbud i kommunen. Dette vil ivareta barnas behov for, på tross av volden i hjemme, å kunne bo i sitt vanlige miljø. De kan fremdeles ha de samme vennene, gå på den samme skolen/ barnehagen og være en del av den hverdagen de alltid har vært en del av. For ungdommer som ikke lenger bor hjemme, vil et slikt tilbud representere et