STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling"

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret K-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Middag serveres kl. 16:00 Orientering: kl. 17:00 Miljøpakken/byvekstavtale av Henning Leirvåg, Leder for Miljøpakken, Trondheim Kommune (ca.20 min) Stjørdal, Ivar Vigdenes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Kommunestyret i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Referatsaker RS 1/17 Protokoll fra PN Helse og samfunn VR /974 RS 2/17 Protokoll fra PN Barn og unge VR /974 Saker til behandling PS 10/17 Boligsosial handlingsplan /2657 PS 11/17 Omsorg 2032 Helse- og omsorgsplan /4285 PS 12/17 Vurdering av behov for kommunedelplan handel og næring 2016/10922 PS 13/17 Blues in Hell - partnerskapsavtale /7022 PS 14/17 Overdragelse eierskap NTE 2017/1215 Interpellasjoner FO 5/17 Interpellasjon til ordføreren i kommunestyret barnefattigdom FO 6/17 Interpellasjon til ordføreren i kommunestyret bruken av gågata i Stjørdal 2017/ /1402 Saker til behandling PS 15/17 Godkjenning av protokoll -2-

3 Referatsaker -3-

4 Referatsaker -4-

5 Utvalg: Møtested: Møtedato: Møteprotokoll Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal Tidspunkt: 09:00-10:00 Fra sak: PS 1/17 Til sak: PS 5/17 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Anne Lise Risan Svein Unsgård Kolbjørn Uthus Sissel Pettersen Uthus Egil Haugbjørg Tor Farstad Tydal Tydal Selbu Selbu Meråker Meråker Renate Bjørshol Oddvar Vigdenes Johan Aarbu Erling Weydahl Ann Inger Leirtrø Stjørdal Stjørdal Stjørdal Stjørdal Stjørdal Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Runar Asp Stilling Samhandlingsleder Møtet ble ledet av: Renate Bjørshol Av medlemmer/varamedlemmer møtte 11 av 11 Merknader -5-

6 -6-

7 Saksliste for Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen i møte PS 1/17 Innhold Godkjenning av møteinnkalling U.off. PS 2/17 Samarbeidsavtale Samfunnsmedisinsk enhet 2016/8894 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 Forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag HF om ny avtale VR DMS Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll 2010/7105 PS 1/17 Godkjenning av møteinnkalling Vedtak i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Møteinnkalling godkjent. Behandling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen PS 2/17 Samarbeidsavtale Samfunnsmedisinsk enhet Innstilling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Vedlagt samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlege- funksjoner i Værnesregionen, benevnt samfunnsmedisinsk enhet, datert 6. januar 2017 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i deltakerkommunene Tydal, Selbu Meråker og Stjørdal. 2 Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra Stjørdal kommune er vertskommune. 4 Kostnads-/fordelingsnøkkel er % (20% fast og 80% etter innbyggertall). Det forutsettes en gjennomgang av kostnadsnøkkel i løpet av Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden i Værnesregion: a. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr -7-

8 - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevern-plan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. b. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). c. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. d. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 e. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. f. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. g. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. -8-

9 h. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h» videre til Rådmannen i vertskommunen. Det inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som under-instans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. Behandling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Vedlagt samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlege- funksjoner i Værnesregionen, benevnt samfunnsmedisinsk enhet, datert 6. januar 2017 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i deltakerkommunene Tydal, Selbu Meråker og Stjørdal. 7 Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra Stjørdal kommune er vertskommune. 9 Kostnads-/fordelingsnøkkel er % (20% fast og 80% etter innbyggertall). Det forutsettes en gjennomgang av kostnadsnøkkel i løpet av Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden i Værnesregion: i. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevern-plan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. j. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. -9-

10 Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). k. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. l. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 m. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. n. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. o. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. p. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h» videre til Rådmannen i vertskommunen. Det inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som under-instans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. -10-

11 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 11 Vedlagt samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner i Værnesregionen, benevnt samfunnsmedisinsk enhet, datert 6. januar 2017 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i deltakerkommunene Tydal, Selbu Meråker og Stjørdal. 12 Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra Stjørdal kommune er vertskommune. 14 Kostnads-/fordelingsnøkkel er % (20% fast og 80% etter innbyggertall). Det forutsettes en gjennomgang og eventuell revidering av kostnadsnøkkel i løpet av Kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden i Værnesregion: q. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) av 5. august Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som smittevernlege for deltakerkommunene, med oppgaver tillagt denne rollen i loven. - Disse oppgavene er blant annet å utarbeide forslag til smittevern-plan, holde oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i deltakerkommunene, foreslå forebyggende tiltak, bistå tjenester og personell som har oppgaver på fagfeltet, informasjonsarbeid og inneha hastekompetanse på vegne av kommunen hvis nødvendig for tiltak som ellers ikke er delegert. r. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) av 14. juni Sørge for at det er utnevnt en kommuneoverlege med rolle som ansvarlig offentlig lege til vedtak om tvungen undersøkelse etter Denne rollen er påkrevd for situasjoner der enkeltpersoner som viser tegn til alvorlig psykisk lidelse, ikke vil gi sitt samtykke til legevurdering. Kommuneoverlegens oppgave innebærer å vurdere bekymringsmeldinger og innhente annen relevant informasjon om situasjonen og personen, og ved behov fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse. (Selve legeundersøkelsen skal utføres av annen lege). s. Lov om vern mot tobakkskader (Tobakkskadeloven) av 9. mars Føre tilsyn med virksomheter i deltakerkommunene i henhold til kommunens ansvarsområde i 12, 13, 25, 26 første ledd, 27 første og annet ledd, og Gjøre vedtak i kurante enkeltsaker innen dette området. t. Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) av 24. juni

12 - Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern i kapittel 3 delegeres så langt loven tillater. - Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere, og bidra i saksbehandling i prinsipielle saker for behandling i kommunestyret i aktuelle deltagerkommune. - Utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter 5 og sørge for medvirkning i planarbeid etter 4 annet ledd, i samarbeid med aktuelle instanser i deltakerkommunene. - Sørge for internkontroll etter 30 u. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni Sørge for at deltakerkommunene har tilgang på medisinsk rådgiver for de ansvarlige for tjenestene innenfor loven. - Tema innen kvalitetsvurderinger og -tiltak, pasientsikkerhetsarbeid, helsejuridisk rådgivning og samhandling med helseforetak. v. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) av 25. juni 2010, 14 og 15 - Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. w. Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) av 23. juni Sikre tilgang til medisinsk rådgiver i kommunens beredskapsarbeid. x. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i punkt «h» videre til Rådmannen i vertskommunen. Det inkluderer myndighet til å ansette kommuneoverlege som ansvarlig for Samfunnsmedisinsk enhet, og med ansvar for rollespesifikke delegerte oppgaver. Samfunnsmedisinsk enhet skal utøve myndighet som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder etter Psykisk helsevernloven og Smittevernloven. PS 3/17 Forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag HF om ny avtale VR DMS Vedtak i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Politisk Nemnd tar orienteringen til etterretning og holdes fortløpende orientert om status og utvikling i forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag vedrørende ny avtale VR DMS. Behandling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Politisk Nemnd er tydelig på at en eventuell endring i kostnadsnøkkel ikke skal ha virkning i

13 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Politisk Nemnd tar orienteringen til etterretning og holdes fortløpende orientert om status og utvikling i forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag vedrørende ny avtale VR DMS. PS 4/17 Eventuelt Innstilling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Behandling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen PS 5/17 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. Behandling i Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen

14 Utvalg: Møtested: Møtedato: Møteprotokoll Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal Tidspunkt: 10:00-13:15 Fra sak: PS 1/17 Til sak: PS 5/17 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Johan Petter Skogseth Brit Ranveig Hernes Renate Bjørshol Oddvar Vigdenes Johan Aarbu Erling Weydahl Ann Inger Leirtrø Frosta Frosta Stjørdal Stjørdal Stjørdal Stjørdal Stjørdal Erlend Olsen Størseth Anne Lise Risan Svein Unsgård Kolbjørn Uthus Sissel Pettersen Uthus Stina Kulseth Tor Farstad Stjørdal Tydal Tydal Selbu Selbu Meråker Meråker Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Peder Ofstad Stjørdal Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Anette Tollefsen Jenssen Peder Ofstad Stjørdal Fra administrasjonen møtte: Navn Lene Vibeke Rønning Runar Asp Rune Hegge Stilling Barnevernleder Samhandlingsleder Sekretariatet Møtet ble ledet av: Renate Bjørshol -14-

15 Av medlemmer/varamedlemmer møtte 15 av 15 Merknader -15-

16 Saksliste for Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen i møte PS 1/17 PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 Innhold Godkjenning av møteinnkalling Orienteringssaker: Presentasjon av barnevernsleder Oppfølging etter stikkprøvetilsyn i Værnesregionen barneverntjeneste fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Eventuelt: Orientering vedrørende Stjørdals forslag til ytterligere kutt Budsjett 2017 U.off. 2016/9243 RS 1/17 Stjørdals forslag til ytterligere kutt 2016/5486 PS 5/17 Godkjenning av møteprotokoll PS 1/17 Godkjenning av møteinnkalling Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Møteinnkalling godkjent. Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen PS 2/17 Orienteringssaker Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Orienteringen tatt til etterretning. Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen PS 3/17 Oppfølging etter stikkprøvetilsyn i Værnesregionen barneverntjeneste fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Politisk Nemnd holdes fortløpende orientert om oppfølging og status i barneverntjenesten, både generelt og spesifikt innen ulike områder, herunder området det har vært tilsyn på og som det er varslet systemrevisjon på. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr -16-

17 Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Rådmannens forslag til vedtak: Politisk Nemnd holdes fortløpende orientert om oppfølging og status i barneverntjenesten, både generelt og spesifikt innen ulike områder, herunder området det har vært tilsyn på og som det er varslet systemrevisjon på (brev ikke mottatt). PS 4/17 Eventuelt Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Politisk Nemnd ber Rådmann komme tilbake med ny sak med revidert budsjett 2017 og informasjon om videre prosess i saken. Konsekvenser av de reviderte budsjett skal synliggjøres. 2. Politisk Nemnd ber om at det utarbeides retningslinjer for budsjettprosess i de samarbeidende kommunene for områder underlagt Politisk nemnd. Politisk Nemnd forutsetter at de nødvendige prosesser opp mot Arbeidsutvalget og Regionråd ivaretas. 3. I Rådmannens budsjettforslag må det synliggjøres hvordan Rådmannen har tatt stilling til tidligere budsjettvedtak. Eventuelle differanser skal fremgå. 4. Rådmannen skal sikre nødvendig informasjon og oppfølging overfor enhetsledere. Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen RS 1/17 Stjørdals forslag til ytterligere kutt PS 5/17 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Møteprotokoll godkjent. Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen

18 Sakertilbehandling -18-

19 Sakertilbehandling -19-

20 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Anne Lise Tiller Sætnan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2/ Eldrerådet 2/ Ungdomsrådet 2/ Komite Levekår 9/ Komite plan 3/ Formannskapet 5/ Formannskapet 18/ Kommunestyret 10/ Boligsosial handlingsplan Innstilling i Formannskapet Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Saken utsettes Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP)fremmet følgende forslag : Saken utsettes. Vigdenes (SP) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite plan Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven

21 Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite Levekår Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven Behandling i Komite Levekår Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Ungdomsrådet Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven Behandling i Ungdomsrådet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Uttalelse i Eldrerådet Eldrerådet vil presisere at det bør etableres kommunale boligtilbud i alle bygdesentra i Stjørdal kommune. Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven Behandling i Eldrerådet Eldrerådet vil presisere at det bør etableres kommunale boligtilbud i alle bygdesentra i Stjørdal kommune. Eldrerådet tar rådmannens forslag til innstilling til orientering. Enstemmig vedtatt. Uttalelse i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven Behandling i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne slutter seg til Rådmannens forslag til innstilling. -21-

22 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til Boligsosial handlingsplan i hht. plan- og bygningsloven Vedlegg: Forslag til Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 55/16 datert , å legge ut foreliggende Boligsosial handlingsplan , til offentlig ettersyn i 6 uker jfr. Plan- og bygningsloven Det kom ikke inn noen merknader til planen. Vedtak i Formannskapet om å ta med et tillegg til kapitel 6, Mål og strategier, er innarbeidet i dokumentet i tabell på side 33 kolonne 3. Dette dokumentet er revidering av boligsosial handlingsplan , vedtatt av kommunestyret 29.mars Ny boligsosial handlingsplan gjelder for perioden Handlingsplanen er godkjent som kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11-1 og dette er også en forutsetning for den nye planen. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Planen tar for seg de vanskeligstiltes problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Det er en forutsetning at planen skal sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Staten har innført nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), «Bolig for velferd». Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i tråd med de statlige føringene. Kommunens boligbehov og behov for organisatoriske tiltak er kartlagt og utgjør til sammen 22 forslag til tiltak. Planprogram for planarbeidet ble fastsatt av formannskapet i sak 87/15 den Rådmannen varslet om oppstart av planarbeid til berørte interesseorganisasjoner i brev datert , og ble gitt mulighet til å komme med innspill. Det har ikke kommet noen innspill så langt. Mandatet for dette arbeidet ble gitt av Rådmannen i mail datert Vurdering Ved forrige rullering av handlingsplanen ble det utformet en boligsosial handlingsplan med Datagrunnlag som vedlegg. Rådmannen foreslår nå at det kun legges fram en komplett handlingsplan. Dette er ressursbesparende og enklere å rullere. Boligsosialt arbeid er et stort og komplekst fagfelt, og det anses som viktig at alle berørte parter får spalteplass i dokumentet. Rådmannens forslag til ny handlingsplan viser et omfattende boligsosialt arbeid og at det berører mange i kommunens hjelpeapparat. Mange av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet har sammensatte behov som fordrer at flere enheter i hjelpeapparatet bidrar. Ofte så må de forholde seg til flere enheter som NAV, forvaltningskontoret og oppfølgingstjenesten m.fl. Opprettelse av -22-

23 Boligtjenesten i Etat omsorg skal bidra til å koordinere og forenkle dette for den enkelte, når det gjelder boligrelaterte tjenester. En styrket oppfølgingen av den enkelte leietaker i kommunal/framleid utleiebolig vil gi positive resultater for den enkelte, og ikke minst for kommunen. Målsettingen er å bidra til å gjøre den enkelte selvstendig i sin boligkarriere, som igjen gir økt omløp i de kommunale/framleide utleieboligene. Riktig bruk av husbankens virkemidler er et av tiltakene i denne sammenheng. Det er viktig at virkemidlene kommunen rår over sees i sammenheng og i størst mulig grad brukes til å løse sosiale problemer. I tillegg til å jobbe med bistand til den enkelte leietaker, er det viktig at kommunen har planer og strategier for hvordan vi skal møte fremtidens boligbehov. Prognoser på innbyggertall viser at kommunen stadig er i vekst, og det forventes at kommunens boligsosiale utfordringer også øker. Kommunen må ha nok og riktige boliger for å kunne bistå den vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunens målsetting er å bistå den enkelte over fra leid til eid bolig når dette er mulig. Rådmannen er opptatt av at hele kommunen tas i bruk, også når det gjelder kommunale utleieboliger. I kommende planperiode må en se på muligheten for å få til økt desentralisert bosetting. Kommunen må innføre gjengs leie på sine utleieboliger, da vi i dag ser store utfordringer med for lave leiepriser i sentrum. Noe som igjen fører til at det blir vanskeligere å få omløp i boligene. Leiepris og økte transportutgifter i kommunens delsentra blir da lite forlokkende når de kan bo rimelig i sentrum. -23-

24 BOL IGSOSIAL HANDLINGSPLAN

25 Innhold Forord Sammendrag Innledning Konkrete tiltak - vedtatte og andre Rammevilkår for boligsosialt arbeid Statlige føringer Kommunale føringer Verdigrunnlag og føringer for boligsosialt arbeid Kommunens lovpålagte ansvar Viktige definisjoner Omsorg Demografiske utviklingstrekk Befolkningsutvikling og prognose Utvikling i kommunedelene Boligmengde etter boligtype, historikk, utvikling Igangsatt og ferdigstilte boliger Planlagte boliger Evaluering av forrige handlingsplan Vanskeligstilte på boligmarkedet Målgrupper En særlig innsats overfor barnefamilier og unge Bostedsløse - Midlertidig botilbud Forhindre utkastelser Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk Boligbehov for mennesker med psykiske vansker Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Enhet barn og ungdom Flyktninger Mål og strategier Virkemidler kommunens verktøykasse

26 7.1 Individrettede boligsosiale virkemidler Miljørettede boligsosiale virkemidler Juridiske virkemidler Boligsosial utbyggingspolitikk Boligsosialt arbeid en del av den generelle boligpolitikken Bruk av Kommuneplanen og føringer i Plan- bygningsloven Kommunal tilrettelegging av boligprosjekt Prosjektrettede virkemidler som styringsredskap Utbyggingsavtaler Tomte- og bygningsressurser Bygg med boligpotensiale Stimulering av private boligaktører Lokalisering Hvor i kommunen oppfylles mål og krav sikrest? Bygge i kommunedelsentra Fysisk og sosialt bomiljø Generelle utviklingstrekk i boligsosialt arbeid Boligpriser Kommunal boligforvaltning Kommunens boligoppgaver Etterspørsel og tilbud Kommunale utleieboliger «gjengs leie» på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger Private innleide utleieboliger Kommunalt formidlet bofellesskap i private utleieboliger Innleie av boliger fra private Kartlegging av prisnivå på husleie Kjøp av boliger i borettslag Fra leie til eie Husleierestanser/innfordring Innovasjon i omsorg Bo lengre hjemme Velferdsteknologi

27 10.2 Hverdagsmestring og rehabilitering Tilpasning av bolig Virkemidler fra Husbanken og NAV Hjelpemiddelsentralen Tverrfaglig boligrådgivningsteam Kommunal samhandling/tverrfaglig koordinering Kommunens organisering Prosjekt «Opprettelse av boligtjeneste» Prosjekt «bærekraftige barnefamilier» Prosjekt «Selvstendig boligkarriere for flyktninger» Resultater Fremtidige utfordringer Vedlegg Vedlegg 1: Mandat og prosjektorganisasjon for boligsosial handlingsplan Vedlegg 2: Fremdriftsplan Akrivitet Tema Tid og sted Forord «Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder dette ikke alle. Rundt personer regnes som vanskeligstilt på boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 et fast sted å bo. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Det er derfor sentrale føringer på at innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra skal forsterkes. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. Erfaringene viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Vi må løse oppgavene sammen. Derfor har 5 departement gått 4-27-

28 sammen og står bak ny nasjonal strategi «Bolig for velferd». Sammen med direktoratene skal de sikre gode rammebetingelser for arbeidet. Samtidig er det kommunene som har nøkkelrollen. Det er kommunene som har nærhet til og kunnskap om lokale variasjoner og individuelle behov. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal høres». Sitat fra «Bolig for velferd», nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Stjørdal kommune slutter seg fullt og helt til denne strategiplanen og implementerer planen i det boligsosiale arbeidet. Dette gir gode føringer for drift av kommunens boligtjeneste som ble opprettet som egen avdeling. 1. Sammendrag. 1.1 Innledning. Dette dokumentet er forslag til revidering av boligsosial handlingsplan , vedtatt av kommunestyret 29.mars Ny boligsosial handlingsplan gjelder for perioden Handlingsplanen er godkjent som kommunedelplan etter Plan- og bygningslovens 11.1 og dette er også en forutsetning for den nye planen. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Stjørdal kommune. Siden forrige rullering av handlingsplanen har staten utarbeidet en felles nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ), «Bolig for velferd»: «Målene i strategien skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retningen for arbeidet i årene som kommer. Et godt boligsosialt arbeid får positive konsekvenser for måloppnåelse innen arbeid, helse, utdanning og integrering. Videre er for eksempel hjelp til inntekt gjennom arbeid eller utdanning ofte avgjørende for å lykkes med boligsosialt arbeid. Erfaring viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes. Et godt samarbeid forutsetter at aktørene kjenner sin egen og andres rolle» side 10. På bakgrunn av nasjonal strategi «Bolig for velferd» og kommunens egendefinerte behov og utfordringer, er denne planen kommunens mål og strategier for kommende planperioden

29 1.2 Konkrete tiltak - vedtatte og andre Organisatoriske tiltak: 1. Forankring av boligsosiale tiltak i kommunens planverk. Kommunen har rutiner som sikrer at det boligsosiale arbeidet er godt forankret i kommunens planverk. Det er behov for økt tverrfaglig samarbeid for å styrke det boligsosiale arbeidet, spesielt med tanke på langsiktig plan- og strategiarbeid internt i kommunen. 2. Kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen Det må gjennomføres en kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det er behov for en oversikt over dagens boligmasse, og om dagens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til behov i planperioden Oppfølging av kommunal leietaker Kommunen må utvikle en plan for kartlegging av beboere i kommunale boliger, og foreta en oppfølging av den enkelte leietaker med mål om at de skal over i egen bolig. 4. Løslatte fra fengsel Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen som sikrer at løslatte fra fengsel har bolig ved løslatelse. 5. Booppfølging Det er behov for å forbedre tilbudet om oppfølging i bolig i kommunen. Det må bygges opp gode rutiner for booppfølging og boveiledning. Økt tverrfaglig samarbeid innad i hjelpeapparatet vektlegges, for å bistå den enkelte leietaker til å mestre sitt boforhold. 6. Vanskeligstilte barnefamilier og ungdom Kommunen må øke sin kompetanse om boligbehovene til gruppen. 7. Innføre «gjengs leie» på kommunale utleieboliger Kommunen innfører gjengs-leie på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger. 8. Tverrfaglig boligrådgivningsteam: Kommunen bør utrede behov for opprettelse av tverrfaglig boligrådgivningsteam for koordinert bistand ved tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede for å kunne bo lengre hjemme. 9. Bostedsløse Forebygge utkastelser fra kommunal og privat bolig. Kommunen skal tilstrebe og ha tilstrekkelig antall boliger som forebyggende tiltak for bostedsløshet

30 10. Gjennomstrømming i kommunale boliger Fra leie til eie målrettet arbeid for å få den enkelte ut i egen eid bolig. Kommunen må etablere rutiner for å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, samt rutiner for å veilede disse i å starte en selvstendig boligkarriere. I særlige tilfeller bør kommunen fremover vurdere om leietaker skal få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de leier til takst, uten budrunde. (Gjelder kun seksjonerte boliger). Nybygging, kjøp, planlegging: 11. Fremskaffelse av kommunale utleieboliger Kommunen skal i løpet av programperioden prosjektere/anskaffe 40 stk. nye og mer egnede kommunale utleieboliger. Ny boligmasse skal primært være universelt utformet. 12. Kommunal utleiebolig for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet Bygging av inntil 5 enkeltstående boliger for de mest vanskeligstilte. Avklare tomtespørsmål. Videreutvikle et forsterket botilbud til mennesker med rus- og eller sosiale problemer. Utrede muligheten for å etablere en felles løsning for kommunene i Værnesregionen. 13. Trygghetsboliger «Trygghetsboliger» har målgruppe ungdom som er bostedsløs, samt familiemedlemmer med barn som utsettes for vold fra sine nærmeste (vold i nære relasjoner). Tiltaket foreslås gjennomført ved bruk av bestående kommunal boligmasse forutsatt at kommunen til en hver tid har riktig boliger og tilstrekkelig antall boliger. Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, betraktes som bostedsløs dersom de er vanskeligstilt på boligmarkedet.(jfr. retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig). 14. Midlertidig botilbud og akuttplassering Kommunen skal i løpet av planperioden etablere tilstrekkelig antall egnede kommunale utleieboliger, slik at praksis med akuttplassering på campingplasser/hytter o.l. reduseres til et minimum. Dette i tråd med vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. 15. Kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate Utredning av utbyggingspotensiale for kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate Behov for sentrumsnær kommunal tomt for bygging av omsorgsboliger Kommunen bør sikre seg sentrumsnær tomt for bygging av boliger tilrettelagt for personer med store funksjonsnedsettelser. Behov for ferdigstillelse i Anslagsvis 6-8 leiligheter

31 17. Boligprosjekt vanskeligstilte på boligmarkedet Bidra aktivt i forbindelse med kommuneplanens arealdel for avsetting av areal til framtidig boligbygging i hele kommunen for å sikre kommunens interesser og prioriteringer. Videreføre kommunens vedtatte strategi om å legge til rette for utvikling av rimelige og nøkterne boligløsninger i kommunale boligfelt i egen regi, men også benytte avtaler med private utbyggere for å oppnå boligsosiale mål. 18. Kommunal rett til eierandeler i borettslag/sikring av forkjøpsrett via utbyggings-avtaler. Kommunen benytter sin lovmessige rett til å kjøpe seg inn i borettslag. Kommunen kan også sikre seg forkjøpsrett til boliger og utbyggingsareal gjennom bruk av utbyggingsavtaler. Viser også til lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. 19. Videreutvikling av botilbud for personer med rus- og/eller psykiske lidelser Det er behov for en økning med 8 boliger tilknyttet heldøgns omsorg for personer med rus- og/ eller psykiske lidelser i planperioden, som en videreutvikling av tilbudet i «Bergs gate 7-15». Tiltaket skal prioriteres for de yngste personene som er i startfasen for utvikling av rus og psykiskhelseproblematikk, som vil kunne profittere på å bo i bolig med tett bemanning i en tidsbestemt periode. Endret bruk av bestående bygningsmasse: 20. Yrkesvegen 1 og 3. To kommunale leilighetsbygg med til sammen 18 leiligheter er i sentrumsplanen vedtatt revet og benyttes til parkeringsformål. Erstatningsboliger for disse må sees i sammenheng med utvikling av kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate, planlegging av nye utbyggingsprosjekt, samt erstattes med oppkjøp av spredte boliger i ordinære bomiljø. 21. Økt utnyttelse av bestående kommunale utleieboliger: Når bestående kommunale utleieboliger blir ledige, må det vurderes om boligene skal rives og tilpasses utnyttelsespotensiale i reguleringsplan, samt vurderes opp mot behovet for boliger for store barnefamilier. Vedtatte tiltak som gjennomføres i planperioden: 22. Fossliv. 18 Bygging av 12 nye omsorgsboliger, som ferdigstilles i november Tiltaket innebærer riving av 4 kommunale utleieboliger

32 2. Rammevilkår for boligsosialt arbeid 2.1 Statlige føringer Statlige myndigheter har vedtatt ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» ( ). Det er fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder som må ligge til grunn for planarbeidet: Mål: Prioriterte innsatsområder: 1. Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester, skal få forhindre utkastelser hjelp til å mestre boforholdet gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3. Den offentlige innsatsen skal være sikre god styring og målretting av helhetlig og effektiv arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Målene skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retningen for arbeidet i årene som kommer. Husbanken er fortsatt statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken er underlagt kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og skal fungere som et kompetansesenter for boligpolitikk i tillegg til å administrere statlige økonomiske virkemidler på boligområdet. Lov om folkehelsearbeid, kapittel 2. kommunens ansvar 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.» 9-32-

33 2.2 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel gir på flere områder føringer som gjelder det boligsosiale arbeidet. Eksempler på dette er: «Satsing på godt integreringsarbeid med god norskopplæring for flyktninger og innvandrere. En større andel av denne gruppen gjøres selvhjulpen med hensyn til bolig og arbeid i tråd med lov om introduksjonsordning for flyktninger og innvandrere. Prioritere langsiktig forebyggende arbeid i vesentlig større grad enn tidligere. Kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet gis økt prioritet gjennom bedre råd og veiledning til innbyggerne og ved kommunale boligprosjekter. Organisering av arbeidet gjennomgås med sikte på klarere ansvarsforhold og bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Stjørdal kommune skal sikre at tjenester til utsatte barn og unge fremstår som helhetlige og samordnede. Styrke boligtilbudet for spesielle grupper og vanskeligstilte gjennom nye kommunale boliger og råd og veiledning for andre vanskeligstilte i boligmarkedet.» Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Det er en forutsetning at planen skal sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Stjørdal kommune har inngått et forpliktende samarbeid med Husbanken, og deltar i et boligsosialt utviklingsprogram for perioden Kommunestyret har vedtatt målsetninger for programperioden i sak 124/13 datert Nedfelte mål for 2016 implementeres i planen. Innført metodikk i forhold til utarbeidelse av målsetninger for en bestemt periode med detaljerte handlingsplaner for hvert år innføres permanent i boligsosial handlingsplan. 2.3 Verdigrunnlag og føringer for boligsosialt arbeid «Bolig gir mer velferd. Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Boligens betydning i velferdspolitikken kan synes underkommunisert. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange. Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer» (NOU 2011:15 Rom for alle). «Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn, og bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo godt og trygt» (kommunal og regionaldepartementet: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte i boligmarkedet), (2008)

34 Basert på Stjørdal kommunes overordna mål «Verdiskapning, kvalitet og trivsel» jfr. gjeldende kommuneplanens samfunnsdel , har vi lagt til grunn følgende føringer for det boligsosiale arbeidet: Bolig først. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo. Deltakelse i samfunnet. Å ha et sted og bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsdeltakelse. Godt sted å bo. Kvaliteten på alle boliger skal være god og plassert i boområder som fremmer livskvalitet. Universell utforming av nye boliger og boområder skal gi grunnlag for trygghet og redusert behov for bistand. Ingen midlertidighet. Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, all midlertidighet forverrer. Fra leie til eie. Flest mulig skal kunne eie egen bolig for å kunne ta del i den verdiøkning som kan bedre levekårene. Offentlig ansvar. Kommunen skal drive en aktiv boligpolitikk og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Lengst i egen bolig. Fremtidens velferdsutfordringer skal blant annet løses ved at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig. Brukerinnflytelse. Brukernes egne synspunkter, vurderinger og valg skal tillegges grunnleggende vekt. 2.4 Kommunens lovpålagte ansvar Plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven er en svært sentral lov med tanke på praktisk gjennomføring av myndighetenes utbyggingspolitikk og arealbruk, og dermed også nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd». Loven skal knytte sammen endringer i samfunnsutvikling og arealbruk. Kommunene skal ha en kommuneplan som skal være grunnlaget for den enkelte kommunes prioriteringer og utføring av ønskede tiltak. 1-1 Lovens formål: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlaget for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet for universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene»

35 Plan- og bygningsloven er en svært omfattende lov, og det velges her og spesielt å nevne Kapittel 3; Oppgaver og myndighet i planleggingen og sitere noen av punktene: 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 3-1 skal planer etter denne lov: a) «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske sosiale og kulturelle utvikling i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. e) Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekstmiljøer og levekår i alle deler av landet f) Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Planlegging skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmenheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet» Ansvar og bistand i planleggingen «Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. 3-3 til 3-7. Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag etter reglene i 3-7 og 12-3, jfr Alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Dette gjelder også for Sametinget. Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.» 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet «Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 og 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en

36 særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse». «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.: 3-7 Boliger til vanskeligstilte: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.» Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: 1 Lovens formål: «Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» 15 Boliger til vanskeligstilte: «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» 27 Midlertidig botilbud: «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.» I tillegg til plikten kommunen har til å medvirke til boliganskaffelse for vanskeligstilte i boligmarkedet, er det de siste årene gitt en rekke nasjonale og lokale føringer og forventninger til verdigrunnlaget for kommunens arbeid med bolig-, omsorg- og sosiale tjenester. Koblingen mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av en sosial boligpolitikk. Både på kommunalt og statlig nivå viser det seg at koordinering og samordning av tjenester er krevende. Det er viktig at det boligpolitiske ansvaret i kommunen er tydelig. Det er i kommunen folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. 2.5 Viktige definisjoner Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner:

37 Er uten egen bolig Står i fare for å miste boligen sin Bor i uegnet bolig eller bomiljø Definisjon på bostedsløs: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og har ikke bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Hva er boligsosialt arbeid? Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. Definisjoner er hentet fra nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «bolig for velferd». 2.6 Omsorg 2030 Stjørdal kommunestyre vedtok i sitt møte 19/6-14 strategiplan for helse og omsorgstjenester; Omsorg Denne planen skal rulleres hvert fjerde år, men første gang allerede i Omsorg 2030 staker ut retningen for kommunens helse og omsorgstjenester i tiden fram mot 2030, og i tillegg til metodikk, demografisk utvikling og utfordringer innen rekruttering og kompetanse, sier den også noe om utbyggingsbehov i perioden. Mange av dagens kommunale boliger begynner å bli gamle, og det vil være et betydelig behov for renovering og nybygg i perioden fram mot Innen 2030 vil kommunen nærme seg innbyggere, med befolkningsvekst i alle aldersgrupper. Den prosentvise største økningen vil være i innbyggere over 80 år fra 900 til 1600 personer. Det planlegges ca. 280 nye omsorgsboliger i perioden for å møte dette behovet. Morgendagens omsorgsomgivelser forutsetter at brorparten av tjenestemottakerne mottar kommunal bistand i eget hjem, og at dette også gjenspeiles i det boligsosiale arbeidet. Personer med særskilte behov, rus- og psykiatriutfordringer og andre vanskeligstilte vil kreve integrering i det ordinære boligmarkedet, og her vil boligtjenesten spille en viktig rolle. Undersøkelser i regi av Husbanken viser at det i dag er en opphopning av personer med rus- og psykiatriutfordringer i kommunale utleiebygg, noe brukergruppen selv anser som svært uheldig i en rehabiliteringsfase grunnet økt fare for tilbakefall når mange med samme problematikk bor tett på hverandre. Dette vil utfordre kommunens boligtjeneste med å fremskaffe egnede boliger

38 3.0 Demografiske utviklingstrekk 3.1 Befolkningsutvikling og prognose Ved inngangen av 2015 var det innbyggere i Stjørdal. Tabellen nedenfor viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2002 og som prognose for årene 2016 og utover. Prognosen er utarbeidet av Trondheim kommune for Trondheimsregionen oktober 2015 med basis fra siste befolkningsframskriving SSB. Kilde Trondheimsregionen, Kompas TR B, Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en at det er spesielt i den eldste del av befolkningen at økningen blir relativt sett størst. Årets prognose har en lavere vekst enn siste års prognose, dette er med basis i SSB s prognoser og lokale tilpasninger. Folketallsveksten har 3 ulike komponenter, netto innenlandsk flytting, fødselsoverskudd og netto innvandring, her er en oversikt over hvordan dette fordeles fra Aldersgruppe år år år år år år år > 90 år Sum

39 Utvikling i kommunedelene Alle kommunedelene har hatt vekst i de siste 10 årene, prognosen viser også fortsatt vekst framover i alle kommunedelene. Størst vekst har naturlig nok sentrum med de fire skolekretsene Kvislabakken, Halsen, Haraldreina og Fosslia Skatval Sentrum Lånke Hegra Boligmengde etter boligtype, historikk, utvikling Befolkningens boligpreferanser endrer seg betydelig fra enebolig til mer konsentrerte boformer. I samla boligmengde i kommunen 2013 var 62 % eneboliger, andelen eneboliger som ble bygd i perioden var 28 %, i beregningsforutsetningene for det lagt til grunn at denne utviklingen vil fortsette og med stor sannsynlighet vil forsterkes. Denne utviklingen har vedvart i mange år og sentraliseringsutviklingen i Norge ser ut til å forsterkes. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 2001 til 2009 hvor en ser aldersfordelt folkemengde i forhold til boligtype, utviklingstrekkene er tydelige og utviklingen fortsetter

40 3.4 Igangsatt og ferdigstilte boliger Boligbyggingen varierer fra år til år avhengig av bl.a. konjunkturene, rente og lånebetingelser og markedet. I tabellen nedenfor ser vi klart at finanskrisen i 2008 medførte betydelig nedgang i boligbyggingen i kommunen. Ferdigstilte boliger Stjørdal kommune Kilde: Norges Eiendommer (Matrikkelen ) 3.5 Planlagte boliger Det utarbeides ikke boligbyggeprogram i Stjørdal kommune. Det utarbeides imidlertid en boligfeltbase som grunnlag for befolkningsprognoser mv og som ajourføres hvert år. I årets prognose er det lagt til grunn en samla boligbygging med 203 boliger i året i perioden og for perioden gjennomsnittlig 170 boliger pr. år. Utviklingen med at stadig større andel av boligbyggingen skjer i form av leiligheter og konsentrert boligbygging fortsetter slik at behovet for eneboligtomter blir betydelig redusert framover både som følge av endra bo preferanser og at et betydelig antall eneboliger fristilles som følge av flytting til leilighet

41 Boligutfordringer: Etterspørsel: Økende antall eldre som etterspør enklere boformer. Mange unge voksne etterspør leiligheter, men vil få behov for familieboliger. Hvordan er innvandrerbefolkningens boligbehov og ønsker? Miljøvennlig lokalisering av nye boliger. Tilbud Stort boligpotensial i hele kommunen. Økt innslag av leiligheter i nybygde boliger de siste årene og i planlagte boliger. Bygging av attraktive leiligheter for den voksende gruppen eldre kan frigjøre boliger i bruktmarkedet for andre grupper. 4.0 Evaluering av forrige handlingsplan Stjørdal kommune har gjennomført et 2-årig prosjekt «opprettelse av boligtjeneste» fra Prosjektet kom i gang som følge av arbeidet med Boligsosial handlingsplan På grunn av ressursmangel ble boligtjenesten først opprettet i august Det er lagt ned et stort arbeid med organisatoriske grep for å rigge det boligsosiale arbeidet best mulig. Parallelt med dette arbeidet er det også oppnådd en del konkrete tiltak som er vist nedenfor. Organisatoriske tiltak: Nr. Tiltak: Resultat: 1 Organisering Tiltak gjennomført Boligtjeneste opprettet 1.august Booppfølging Tiltak videreføres. 3 Kartlegging/Vurdering av den kommunale boligmassen Tiltaket videreføres. Begrepsendringer på kommunale boliger gjennomført, betegnes nå som omsorgsbolig, 4 Brukerundersøkelse kommunal boligmasse kommunal utleiebolig og institusjonsplass. Tiltak utgår. Boligtjenesten ser ikke lenger behov for tiltaket, da hver enkelt leietaker skal kartlegges og tilbys individuell bistand, for å bli selvhjulpen på boligmarkedet. 5 Boligguide Tiltak gjennomført i form av 3 nye prosjektstillinger i boligtjenesten som skal jobbe med individuell oppfølging av leietakere i kommunal utleiebolig

42 6 Bestiller utfører modell Tiltak gjennomført Boligtjeneste opprettet i Etat omsorg, innført retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig, politisk vedtatte forbedringsområder og tiltak i husleierestanse arbeidet. Nybygging, kjøp, planlegging: 7 Fosslivegen 18 Tiltak under arbeid Riving av 4 kommunale utleieboliger i november 2015 og ferdigstillelse av 12 nye omsorgsboliger i november Husby/Evja Tiltak videreføres. Behov for tomt for bygging av 6-8 omsorgsboliger. 9 Boligprosjekt vanskeligstilte på boligmarkedet Tiltaket gjennomført. Måssåhatten II nybygging eneboliger i rekke i Geving boligfelt, 23stk. 10 Fra leie til eie Tiltaket utgår og erstattes med forslag til tiltak nr. 10 i denne planen. 11 Salg av forsvarets eiendommer i sentrum Tiltaket utgår, da kommunen valgte og ikke benytte seg av tilbud om kjøp av eiendommen Stokmov Kjøp av boliger i borettslag Tiltaket videreføres. 13 Midlertidig husvære Tiltaket videreføres i nytt tiltak nr. 14 i denne planen. Endret bruk av bestående bygningsmasse: 14 Yrkesvegen 6 Tiltak i stor grad gjennomført. Kun 2 personer som ikke er målgruppen bor fremdeles i bygget. Opprettelse av ny base utgår. Fremdeles behov for utbedring av bygget. 15 Bergs gate 7-15 Tiltak gjennomført. 9 omdisponerte omsorgsboliger + 1 base. 16 Yrkesvegen 8 Tiltak gjennomført. 17 Yrkesvegen 1 Tiltak gjennomført. 18 Yrkesvegen 3 Tiltak gjennomført. 19 Fossliv. 16 Tiltak gjennomført.8 nye omsorgsboliger. 20 Thyholtvegen 14 Tiltak gjennomført.10 nye kommunale utleieboliger. I tillegg er disse organisatoriske tiltak gjennomført i planperioden: Vedtatt nytt delegasjonsreglement i 2014, hvor rådmannen har fullmakt til erverv, salg og makeskifte av eiendom verdi inntil 5 millioner. Vedtatt målsetninger for planperioden og årlige handlingsplaner i det boligsosiale utviklingsprogrammet med Husbanken. Årlige innspill til økonomiplanarbeid. Vedtatt opphør av egne retningslinjer for startlån. Vi følger nå Husbankens forskrift og veileder for startlån. Samt innført rentepåslag 0,25 % på startlån

43 I tillegg er disse konkrete tiltak gjennomført i planperioden: Ole Richtersgt. 45, riving av eldre enebolig i rekke og oppføring av ny storfamiliebolig med 5 soverom i 1 ½ etasje, ferdigstilt juli Kometv. 18, kjøp av 3-roms leilighet desember Heyerdalsv. 12, kjøp av enebolig i Blåveislia 11 og Heyerdalsv. 14, bestående kommunale utleiebolig renovert og tilpasset storfamilier, ferdigstilt Meieriv. 15A, kjøp av 4-roms leilighet desember Aktiv innleie av private boliger for framleie utført av flyktningetjenesten i mangel av tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger. Økonomiske virkemidler tilskudd fra Husbanken i planperioden: Husbanken er regjeringens verktøy i boligpolitikken og er en koordinator på den statlige innsatsen, og skal være rådgiver for kommunene. Husbanken stiller som krav at kommunene skal ha utarbeidet en boligsosial handlingsplan for at vi skal bli vurdert i forhold til tilskudd til de forskjellige boligprosjekt. Personrettet tilskudd: Bevilgning av tilskudd fra Husbanken til viderefordeling i perioden , 9,8 millioner kroner. Dette er midler kommunen kan bevilge videre til enkeltpersoner. Midlene er behovsprøvd. Kommunalt tilskudd: Bevilgning av tilskudd fra Husbanken til kommunale utbyggingsprosjekter i planperioden, 10,6 millioner kroner. Dette er tilskudd til omsorgsboliger og kommunale utleieboliger. I tillegg har kommunen mottatt kr. 13,3 mill. til omsorgsboliger i bosenter. 5.0 Vanskeligstilte på boligmarkedet Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte grupper. (jfr. kommunens retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig). Målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet og innbyggere som har behov for en tilrettelagt bolig. Denne planen omhandler ikke boliger eller institusjonsplasser for eldre. Dette er ivaretatt i den nylig vedtatte Omsorg Med «vanskeligstilt på boligmarkedet» menes personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd

44 En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. Innbyggere som har behov for tilrettelagt bolig, kan for eksempel være innbyggere med kognitiv svikt, herunder psykisk utviklingshemming, som har behov for bolig med særlig tilpasning. Uavhengig av årsak er innbyggere som har behov for tilrettelagt bolig preget av stor diversitet og boligene må derfor imøtekomme og understøtte mange ulike behov. 5.1 Målgrupper Enkeltpersoner og familier med lave inntekter Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Bostedsløse Personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser Løslatte fra fengsel eller personer ut fra behandlingsinstitusjoner Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en ensartet gruppe og årsaken til at man har vanskeligheter med å kunne bo og mestre boforhold er flere, og henger ofte sammen. Kompleksiteten og det faktum at det å være boligsosialt vanskeligstilt ikke viser seg som et enkelt problem, gjør det krevende for hjelpeapparatet å arbeide med boligspørsmål. Et vanlig scenario er at man har helse problemer, som gjør at man er ut av arbeidslivet og derfor har lav inntekt. Som igjen er begrunnelsen for at man har opparbeidet gjeld, slik at man til slutt fyller vilkår for å få kommunal bolig. Konsekvensen av at man leier kommunal bolig over tid kan også for mange og kanskje spesielt for barnefamilier være dramatisk. Det er ofte slik at barn som bor i kommunal bolig belastes mer enn andre barn med hyppige flyttinger, som igjen medfører bytte av nettverk, barnehage og skole osv. Sett i en større sammenheng kan man si at barn som bor i kommunale boliger har mer ustabile oppvekst vilkår, enn barn som bor i eid bolig. Dette er også de mest sårbare barna, som i større grad enn andre barn, er utsatt for risikofaktorer som fattigdom, arbeidsløshet hos foreldrene, psykisk sykdom hos foreldrene og som på andre områder også opplever å stå utenfor. For mange kan det å bo være problematisk, da det er forholdsvis mye som skal være i orden for at man mestrer et boforhold. Det er økonomiske forpliktelser, forpliktelser ovenfor naboer og det å ha det noenlunde orden rundt seg

45 Det å mestre et boforhold krever i noen grad evnen til å planlegge å forvalte sine ressurser på en hensiktsmessig måte og en viss grad av framsynthet for å kunne bo på egenhånd. Mangler du evnen til å kunne bo på en hensiktsmessig måte og har behov for bistand for å mestre dette er du vanskeligstilt på boligmarkedet. 5.2 En særlig innsats overfor barnefamilier og unge I nasjonal strategi «Bolig for velferd» er innsats overfor barnefamilier og unge fremhevet. Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst vilkår, og innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra skal forsterkes. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet. En kartlegging av bostedsløse i 2012 viser at 679 barn var bostedsløse sammen med foreldrene sine, mens det i 2008 ble registrert 400 barn. Vold eller trusler om vold, samlivsbrudd og utkastelse fra bolig er hovedårsakene til at bostedsløshet blant barnefamilier oppstår. De vanligste oppholdsstedene for disse familiene er hos venner og familie, i krisesenter og i andre midlertidige botilbud som kommunen tilbyr. De fleste skaffer seg et sted å bo forholdsvis raskt, men rundt 30 prosent har vært i den midlertidige bosituasjonen i mer enn seks måneder. (jfr. «bolig for velferd»). I mars 2012 startet Nav Værnes Nord prosjektet bærekraftige barnefamilier. Prosjektet har vært finansiert gjennom barnefattigdomsmidler fra Fylkesmannen og Husbanken. Utgangspunktet for prosjektet er at man de siste årene har hatt en økning av fattige barn i Norge. Det som ofte kjennetegner fattige familier er at de står utenfor arbeidslivet og at de leier bolig. I prosjektperioden er det utviklet familieplan og en metodikk, hvor man går i igjennom økonomien til den enkelte familie. Man kartlegger deres inntekter og inntektsmuligheter og legger opp en plan for at den enkelte skal kunne bli økonomisk selvhjulpen, slik at de frem i tid skal kunne kjøpe egen bolig. For de aller fleste er den raskeste måten å bli selvhjulpen på, gjennom arbeid, praksis og tiltak fra Nav. Det ble i 2014 besluttet å legge opprettelse av boligtjenesten på is på grunn av manglende finansiering. I 2015 ble det søkt om midler gjennom fylkesmannen og helsedirektoratet for å få etablert boligtjeneste i Stjørdal kommune. Resultatet er at det nå er opprettet tre stillinger som boligrådgivere. Intensjonen er at boligrådgivere skal arbeide aktivt for å få leietakere i kommunal bolig over i eid bolig, på samme måte som man gjorde med Bærekraftige barnefamilier. To av de stillingene kommer fra Nav og skal jobbe etter metodikk fra Bærekraftige barnefamilier. En stilling skal rapportere barnefattigdom, en skal rapporter på rus og en stilling skal arbeide med øvrig portefølje i kommunale boliger. Intensjonen med dette er å etablere en boligtjeneste som arbeider målrettet og helhetlig, og at boligtjenesten har de virkemidler som skal til for å gjøre flere selvhjulpen på boligmarkedet

46 Gjennom bruk av de virkemidler og muligheter man har i Nav, råd og veiledning etter lov om sosiale tjenester i Nav 17 og bruk av virkemidler fra husbanken, har vi tro på at alle kan bo og at boligtjenesten vil kunne bistå den enkelte med riktig bolig til riktig tid. Forslag til tiltak: 3. - Kommunen må utvikle en plan for kartlegging av beboere i kommunale boliger, og foreta en oppfølging av den enkelte leietaker med mål om at de skal over i egen bolig Kommunen må øke sin kompetanse omkring boligbehovene til gruppen, barnefamilier og ungdom Fra leie til eie målrettet arbeid for å få den enkelte ut i egen eid bolig. Kommunen må etablere rutiner for å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, samt rutiner for å veilede disse i å starte en selvstendig boligkarriere. I særlige tilfeller bør kommunen fremover vurdere om leietaker skal få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de leier til takst, uten budrunde. (Gjelder kun seksjonerte boliger). 5.3 Bostedsløse - Midlertidig botilbud Tjenestemottakere som ikke har et sted å oppholde seg det neste døgnet har krav på midlertidig bolig. Årsaken til behovet, og om situasjonen har vart over tid, er uten betydning for retten til tjenesten. Det stilles ikke krav om at tjenestemottaker først må ha prøvd å finne botilbud selv. (rundskriv 35 Lov om sosiale tjenester i NAV). Tjenestemottakere som har behov for midlertidig bolig er ikke en ensartet gruppe og kan være både barnefamilier og enkeltpersoner som av ulike årsaker ikke har et sted å oppholde seg kommende døgn. Disse skal i alle tilfeller prioriteres ved tildeling av kommunal bolig og kommunen skal også arbeide aktivt for å få dem ut av den midlertidige situasjonen, ved bruk av boligsosiale virkemidler. Ved å bruke kommunal bolig ønsker boligtjenesten å gjøre to ting. Det ene er at man kommer i en posisjon der man kan arbeide for å få etablert et permanent botilbud til den enkelte. Samtidig må man legge til rette for at den som søker midlertidig bolig, kan få bistand til å finne en permanent bolig. Man kan for eksempel tenke seg at man tildeler en kommunal bolig midlertidig, til man får kartlagt den enkeltes behov for bolig og deretter yter riktig bistand, som igjen kan være råd og veiledning til å etablere seg i eid bolig, bistand til å leie privat eller kommunale utleieboliger. Intensjonen må i alle tilfeller være å etablere, så permanente boforhold som mulig i hvert enkelt tilfelle. Bostedsløse som henvender seg til hjelpeapparatet kan i enkelte tilfeller også være offer for vold i nære relasjoner, i disse tilfellene er det spesielt viktig at de blir etablert i permanente boforhold så snart som mulig. Dette fordi midlertidighet i en slik situasjon, kan bety at man lettere vender tilbake til voldsutøver

47 Det er videre viktig at de som er offer for vold i nære relasjoner etableres på en måte som er minst mulig belastende. Derfor må det tas hensyn til hvor barn går på skole/ barnehage, hvor barn har sitt nettverk og etablerer et så permanent botilbud som mulig i praktisk nærhet til der hvor de ellers lever sitt liv. Forslag til tiltak: 4. - Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen som sikrer at løslatte fra fengsel har bolig ved løslatelse Forebygge utkastelser fra kommunal og privat bolig. Kommunen skal tilstrebe og ha tilstrekkelig antall boliger som forebyggende tiltak for bostedsløshet Kommunen skal i løpet av planperioden etablere tilstrekkelig antall egnede kommunale utleieboliger, slik at praksis med akuttplassering på campingplasser/hytter o.l. reduseres til et minimum. Dette i tråd med vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. 5.4 Forhindre utkastelser I mange tilfeller er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning fra NAV-kontoret avgjørende for å forhindre utkastelser. Kontroll over egen økonomi er en forutsetning for å opprettholde et boforhold og det å kunne bo trygt og godt. Startlån til refinansiering og gjeldsrådgivning er virkemidler som i kombinasjon kan sikre at husleie og boutgifter blir betalt. For husstander som får vanskeligheter med å betale gjelda si, eller som har problemer med å disponere pengene slik at de strekker til, er det viktig å søke hjelp i tide. Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe den enkelte til å bli i stand til å styre økonomien sin selv. Ikke alle klarer å styre sin egen økonomi. Kommunen har da mulighet til å tilby forvalting av inntekten. Dette betyr at kommunen sørger for at faste utgifter til husleie og strøm blir betalt først, og at den resterende inntekten utbetales til brukeren. Varslingsregelen: Husleieloven gir utleier mulighet til å varsle kommunen dersom leieren står i fare for å bli kastet ut. Jfr. Husleieloven Varslingsregelen kom inn i loven i 2007, men er dessverre lite kjent. En evalueringsrapport (NIBR rapport 2013:7) viser at jo bedre rutiner Nav-kontoret har i varslingssaker, jo færre saker ender med utkastelse. Det er også indikasjoner på at kommuner som har faste rutiner for varslingssaker, opplever arbeidet som mindre ressurskrevende enn andre. Varslingsregelen er tatt med i kommunens retningslinjer for kommunal utleiebolig, og at Værnesregionen Regnskap tar kontakt med NAV-sosialtjenesten dersom personer står i fare for å miste bolig. Varslingsregelen gjelder også for private leieforhold

48 5.5 Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk Det er et fortsatt behov for økning av boliger med heldøgns omsorgstjenester for personer med rusproblemer og atferdsproblematikk. Bergs gt er etablert som heldøgns omsorgsboliger til personer med rus og eller psykiske helseproblemer. En ser i perioden etter etablering av 9 leiligheter til målgruppen, at det fortsatt er udekkede behov. Helse- og omsorgstjenesten i Stjørdal kommune har i følge Brukerplankartlegging hatt en økning på 15 % når det gjelder personer som mottar tjenester på grunn av rusproblematikk, samtidig som brukerplankartleggingen viser at 80 % av tjenestemottagerne har psykiske helseproblemer som tilleggsproblematikk. Dette stiller store krav til helse- og omsorgstjenesten, spesielt med tanke på å kunne gi riktig bo- og helsetilbud. Bolig for velferd ( ) sier at stadig flere melder behov for kommunal bolig, samtidig som at det er behov for tilrettelagte tjenester i hjemmet, noe en kan se i sammenheng med økt antall tjenestemottagere og stort trykk på de etablerte boligene for personer med rusproblemer. For å kunne møte fremtidens utfordringer vil det være behov for flere heldøgns- omsorgsboliger til målgruppen. Utfordringer/tiltak: Kommunens målsetting er at rusmisbrukere og sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk skal prioriteres i forhold til egnet botilbud med heldøgns omsorg og pleie i planperioden. Det er ønskelig at en prioriterer å benytte leilighetene i Bergs gt til de yngste personene med omfattende problemer, for å kunne gjøre flest i stand til å leve eget liv ved å tilby helse- og omsorgstjenester på et tidlig tidspunkt. En vil gjennom å benytte leilighetene til de som er i et tidlig stadium i en vanskelig livssituasjon, kunne sørge for at flere blir i stand til og etter hvert ivareta et eget ordinært boforhold gjennom praktisk bistand og veiledning. Det er også et behov for å etablere flere boliger med heldøgns omsorgstjenester til rusmisbrukere og sosialt vanskeligstilte med adferds problematikk i planperioden. Referanse: Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ). Forslag til tiltak: Bygging av inntil 5 enkeltstående boliger for de mest vanskeligstilte. Avklare tomtespørsmål. Videreutvikle et forsterket botilbud til mennesker med rus- og eller sosiale problemer. Utrede muligheten for å etablere en felles løsning for kommunene i Værnesregionen Det er behov for en økning med 8 boliger tilknyttet heldøgns omsorg for personer med rus- og/eller psykiske lidelser i planperioden, som en videreutvikling av tilbudet i «Bergsgate 7-15». Tiltaket skal prioriteres for de yngste personene som er i startfasen for utvikling av rus og psykisk helseproblematikk, som vil kunne profittere på å bo i bolig med tett bemanning i en tidsbestemt periode

49 5.6 Boligbehov for mennesker med psykiske vansker Midler til Opptrappingsplan for psykisk helse ble bl.a. benyttet til etablering og bemanning av bokollektiv på Stjørdal bosenter for mennesker med psykiske lidelser. Dette omfatter fire plasser med heldøgns bemanning. I tillegg er det fire boliger i 2.etg i samme bygg til målgruppen. Det er opprettet et botilbud med heldøgns tjenester til personer med psykiske problemer i Bergs g.t Som beskrevet i Omsorg 2030 vil det være behov for opprettelse av 20 nye boliger for mennesker med rus og/ eller psykiske problemer. Opptrappingsplan for psykisk helse, og opptrappingsplan for rus er nå avsluttet, men regjeringen har varslet ny opptrappingsplan for rus i Av boligsøknadene fremgår at det ofte er snakk om psykiske vansker kombinert med rus- og adferds problemer. Det er en økning av unge med alvorlige psykiske vansker som har behov for bistand til å skaffe seg bolig på det åpne marked. Det er ikke en målsetting at alle skal bo i kommunale boliger. Tvert imot er det et prinsipp i Stjørdal kommune at alle skal bo i egen bolig så langt dette er mulig. Mange har imidlertid behov for bistand for å kunne bli i stand til og ivareta sine interesser på boligmarkedet. (Jfr. Lov om sosiale tjenester arbeids- og velferdsforvaltningen 15). Det er behov for organisert bistand på dette området. Mange har også behov for bo trening og opplæring/veiledning i det å bo i egen bolig. Dette innebærer at kommunen må ha et botilbud der de mest hjelpetrengende kan få den nødvendige bistand for å kunne bli i stand til å kjøpe eller leie egen bolig. I dag er den bistand som gis til denne målgruppen for fragmentert og for dårlig organisert. Det gjøres mye godt arbeid på alle plan, og mange får den hjelp og bistand de har behov for. Det skorter imidlertid på koordinering av tjenester og tiltak for å unngå at folk blir bostedsløse, kommer i en situasjon der de må ha kommunal bolig, eller blir boende i kommunal bolig over lang tid. Boligløsninger: Stjørdal kommunes målsetting om at alle skal ha mulighet til å bo i egen bolig gjelder også for mennesker med psykiske lidelser. Det er ikke til beste for målgruppen å bo i kommunal bolig over lenger tid. Boliger tilknyttet heldøgns omsorg kan være en god løsning for de sykeste, men også her kan egen bolig være mulig. Det vil kreve omfattende bistand fra hjelpeapparatet både før og etter flytting. Bergs gt er etablert som bolig med heldøgns tjenester. For å kunne utnytte dette tilbudet på en best mulig måte, er det viktig at tilbudet benyttes til personer som på sikt vil kunne være i stand til å leie/eie privat bolig gjennom økt tilrettelegging i en tidsbegrenset periode. Egen bolig er viktig for rehabilitering for opplevelse av mestring og verdighet. Det må foretas en gjennomgang av den kommunale boligmasse for en best mulig utnytting til den brukergruppe det her er snakk om. Kommunen må ha boliger til de sykeste med tilbud om heldøgns tjenester. Dette opprettholdes i Stjørdal bosenter samt i Bergs gate 7-15, med base og heldøgns oppfølging. Forslag til tiltak: 5. - Det er behov for å forbedre tilbudet om oppfølging i bolig i kommunen. Det må bygges opp gode rutiner for booppfølging og boveiledning. Økt tverrfaglig samarbeid innad i hjelpeapparatet vektlegges, for å bistå den enkelte leietaker til å mestre sitt boforhold

50 5.7 Boliger for personer med nedsatt funksjonsevne Det er behov for særskilt tilrettelagte boliger for personer med store atferdsproblemer, gjerne utenfor tettbygd strøk og i samarbeid med øvrige kommuner i Værnesregionen. En del pårørende/ verger planlegger å bygge private bofelleskap i Sentrum. Disse brukerne vil ha behov for døgnkontinuerlige tjenester av kommunen. I Yrkesvegen 6 er tidligere målsetting i stor grad nådd, kun 2 brukere som ikke er i målgruppen, bor fremdeles på bygget. Vi har gått bort fra planer om opprettelse av en base til. Må påpekes behov for restaurering av bygget. Bygging av 12 nye leiligheter i Fosslivegen 18, samt rokkering, flytting og naturlig bortgang i bestående boligmasse bidrar til at behovet for boliger i planperioden dekkes inn. Forslag til tiltak: Kommunen bør sikre seg sentrumsnær tomt for bygging av boliger tilrettelagt for personer med store funksjonsnedsettelser. Behov for ferdigstillelse i Anslagsvis 6-8 boliger Bygging av 12 nye omsorgsboliger, som ferdigstilles i november Tiltaket innebærer riving av 4 kommunale utleieboliger. 5.8 Enhet barn og ungdom Enhet barn og ungdom består av familieteamet, ungdomskontakten og forebyggende koordinator. Gjennom vårt daglige arbeid møter vi barn/ ungdom som av ulike årsaker har et boligbehov; ofte et akutt behov. Vold i nære relasjoner 30. april 2015 vedtok kommunestyret en Handlingsplan Vold i nære relasjoner. Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor. Gjennom denne planen så vi et udekt behov for akutt botilbud til voldsutsatte familier der barn er en del av familien. Det eneste tilbudet er ofte krisesenter. For Stjørdal sin del er nærmeste krisesenter på Verdal. Det vil da si at barna, i tillegg til traumene rundt det å leve i et hjem med vold, også må flytte fra nærmiljøet sitt, skolen og vennene. På et krisesenter kan familien bli boende fra noen få dager og til over flere måneder. Enkelte tilfeller ender også med at de voldsutsatte flytter hjem til voldsutøver da de ikke har noen annet valg. Et gjennomsnittsår i Region Midt hos politiet tilsier om lag 26 straffesaker knyttet til vold i nære relasjoner; dette blir ca. 2 saker pr mnd. Politiet forteller videre at de henviser den voldsutsatte, og da i de fleste tilfellene også med barn, til Verdal krisesenter som akuttbosted ca. 4-5 ganger pr år

51 Voldshjulet i illustrasjonen under viser de forskjellige fasene i en voldshendelse. I saker med vold i nære relasjoner viser det seg at denne illustrasjonen er gjentakende. Politiet kommer ofte inn i fase 2. Det å fjerne den fornærmede parten er med på "å bryte" voldshjulet og er derfor vesentlig for å forhindre at voldshjulet gjentar seg. Det å ha et botilbud vil være med på å forhindre at fase 3 kommer og de flytter sammen igjen. Vi har ingen eksakt statistikk på hvor stor andel som flytter tilbake etter å ha vært på krisesenter. I mange tilfeller så anmeldes forholdene etter at de har gått fra hverandre. Det som kan sies er at i underkant av halvparten av sakene hos politiet fra 2014, så har det vært tidligere anmeldte episoder hvor de i etterkant har flyttet sammen eller blitt værende sammen etter at anmeldelse er inngitt. Når man drar sammen overnevnte informasjon, så er konklusjonen fra politiet at behovet for akutte boliger er lavt jfr. antallet saker knyttet til vold i nære relasjoner, men at det vil kunne være et uhyre viktig tiltak for å hindre at voldshjulet vil begynne å gå på nytt. Barnevernet ser også behovet for å kunne tilby akutte boplasser i en del av sine saker. De rapporterer om det samme som politiet; de voldsutsatte ender ofte med å flytte tilbake til voldsutøver da de ikke har noen annen plass å gjøre av seg; og voldshjulet forsetter å spinne. Ungdomskontakten Ungdomskontakten i Enhet barn og ungdom jobber med ungdom. De jobber oppsøkende, og de tilbyr ulike gruppe- og individuelle oppfølginger. Ungdomskontakten møter også på ungdom som av ulike årsaker ikke lenger bor hjemme. Disse ungdommene bor da en dag her og en dag der, hos venner, andre familiemedlemmer eller bekjente. I begge de ovenfor nevnte tilfellene ser vi behov for akutt botilbud. Behovet for begge «brukergruppene» er et akutt, kortvarig botilbud i kommunen. Dette vil ivareta barnas behov for, på tross av volden i hjemme, å kunne bo i sitt vanlige miljø. De kan fremdeles ha de samme vennene, gå på den samme skolen/ barnehagen og være en del av den hverdagen de alltid har vært en del av. For ungdommer som ikke lenger bor hjemme, vil et slikt tilbud representere et

52 verdig botilbud over en kort periode til hjemmesituasjonen er avklart, eller evt. andre botilbud er ordnet. Boligbehov Et slikt botilbud vil representere en trygghet for disse brukerne. Det må være klare retningslinjer på hvor lenge man kan bo i en slik type bolig; det må ikke bli en bolig for lengre perioder. Boligen må være utstyrt med det nødvendige man trenger for å bo på en verdig måte. For de som bor i denne type bolig for en kort periode, er det viktig at apparatet rundt jobber aktivt og tett med bruker(ne) for og skaffe til veie et stabilt og varig botilbud. Det er vanskelig å anslå et behov i forhold til antall boliger, og dette må man også selvfølgelig se i det store boligbehovsbildet for hele Stjørdal kommune, men hvis man ser «vårt» behov isolert sett, så vil to slike «trygghetsboliger» utgjøre en stor forskjell for våre brukere. Men dette avhenger selvfølgelig av at boligene blir brukt etter hensikten, og da spesielt at retningslinjene i forhold til kortvarig tilbud blir fulgt. Boligtilbudet vil være aktuelt i akutte saker der man har behov for et raskt og kortvarig tilbud inntil annet permanent botilbud er på plass. Det er viktig at dette botilbudet er et tidsbegrenset tilbud av kort varighet. Forslag til tiltak: «Trygghetsboliger» har målgruppe ungdom som er bostedsløs, samt familiemedlemmer med barn som utsettes for vold fra sine nærmeste (vold i nære relasjoner). Tiltaket foreslås gjennomført ved bruk av bestående kommunal boligmasse forutsatt at kommunen til en hver tid har riktig boliger og tilstrekkelig antall boliger. Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, betraktes som bostedsløs dersom de er vanskeligstilt på boligmarkedet.(jfr. retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig). 5.9 Flyktninger Dagens situasjon: Antall personer med flyktningebakgrunn bosatt i Stjørdal kommune er de siste 15 år mer enn femdoblet og vil i løpet av 2016 passere 800 personer. Rundt en tredel av disse bor i kommunal utleiebolig. I siste planperiode har mer en 75 % av flyktningene blitt førstegangsetablert i private boliger innleid av kommunen. I 2015 ble kun 2 av 60 førstegangsbosatte flyktninger tildelt kommunal utleiebolig. Ved familiegjenforeninger var bildet omsnudd; her ble 12 av 15 etablert i kommunal utleiebolig. Private leieavtaler inngås både med kommunen som framleier, og med kommunen som formidler mellom utleier og leietaker. Trenden de siste årene år har vært førstegangsbosetting av enslige voksne flyktninger med familie i hjemlandet eller i tredjeland. Fra 2009 har enslige mindreårige inngått i den årlige bosettingskvoten. Per i dag disponerer kommunen 81 innleide boenheter hvorav 46 hybler. I tillegg kommer 18 boenheter for enslige mindreårige

53 Erfaringsmessig vil flyktninger trenge 3-5 år eller mer før de er i stand til å etablere seg i egen bolig på det åpne marked. Revidert målsetting i BSHP går ut på å bistå inntil 8 flyktningfamilier per år med kjøp av egen bolig ved hjelp av Husbankens startlånordning eller privat finansiering. Tallet er tilnærmet i tråd med oppnådd resultat de siste tre år. En høy bosettingstakt kombinert med generelt økt pågang etter utleieboliger, har bidratt til å skape trykk på kommunale utleieboliger, som i for liten grad frigjøres i takt med nye behov. Etterslep på utvikling av boligmassen bringer oss ytterligere på etterskudd. Nye bosettinger: Stjørdal kommune er anmodet om å bosette 80 nye flyktninger i 2016 og 95 i Enslige mindreårige, inklusive barn med behov for fosterhjemsplass, utgjør den største andelen av økningen. På toppen forventes anslagsvis pst familiegjenforente. Anslaget for 2017 er lagt til grunn for resten av planperioden. I tråd med overordnet flyktningpolitikk forventes kommunen å innarbeide bosetting av flyktninger, herunder enslige mindreårige, som en permanent kommunal oppgave. Sammen med lav mobilitet (fraflytting) blant målgruppen, indikerer dette økning av flyktningebefolkningen i kommunen over tid. Boligbehov: Omgjort i boligbehov utgjør anmodningen for familieboliger og 45 hybelenheter i tillegg til 5 fosterhjemsplasser. Behovet for resten av planperioden er justert opp med ca. 20 prosent. Sammenliknet med forrige planperiode er behovet mer enn doblet. Fraregnet forventet tilgang på kommunale utleieboliger og private framleide utleieboliger til målgruppen, vil rundt regnet en tredel av det totale behovet måtte skaffes til veie gjennom ren tilvekst, jfr. tabell. Bosetting (antall personer), (EM = enslig mindreårig) Sum Kvote År-1 80 (22EM) 95 (34EM) Familiegjenforening Netto til-/ fraflytting Sum

54 Vurdert boligbehov (antall boenheter) Sum Leilighet/hybel 12/ / /50 14/50 54/195 -Kommunal -3/-9-4/-12-4/-12-4/-12-15/-45 utleiebolig -Innleie og -5/-18-6/-20-6/-20-6/-20-23/-78 formidling = Tilvekst 4/18 4/18 4/18 4/18 16/72 (Tall med negativt fortegn indikerer hva som tas unna gjennom fristilte utleieboliger og utleieboliger på privatmarkedet.) I tillegg til hybelbygg (bofellesskap), gir familieboliger mulighet for improviserte (kombi-) løsninger for enslige som senere kan overtas av familier ved familiegjenforening. IMDI anbefaler kommunene å ta i bruk slike løsninger, og viser til alminnelig karriereveg på boligmarkedet. Boliger med livsløpsstandard (universell utforming) gir også muligheter for gjenbruk, f eks av eldre, når behovet for flyktningeboliger eventuelt ikke lenger er til stede. For enslige mindreårige søkes det særskilt etter utleieboliger med oppfølging fra vertsfamilie. Også mindre kommunale utleieboliger kan være aktuelle for denne målgruppen. Enslige mindreårige under 15 år bosettes primært i fosterfamilier. Familiegjenforening betyr erfaringsmessig tilflytting av relativt store familier. Det samme gjelder bosetting av overføringsflyktninger. Også med bakgrunn i stadige endringer i flyktningebildet, bør utgangspunktet for nye prosjekt være å tenke stort og fleksibelt. Lokalisering: Boliger for flyktninger bør som hovedregel innpasses i ordinære utbyggingsprosjekt og planlegges sammen med annen boligbygging og rehabilitering. Målet må være variasjon. Dette innbefatter også lokalisering. Bomiljøet er et viktig aspekt ved integrering av flyktninger, ikke minst når det gjelder barnefamilier. Bomiljøet danner grunnlag for sosiale miljø og sosial tilhørighet. Bokonsentrasjoner kan begrense mulighetene for å komme i kontakt med ressurssterke norskspråklige miljø. Erfaringer gjort med spredt bosetting viser imidlertid at det kan ta lang tid før hverdagsintegrering finner sted. Mange innvandrere opplever stor grad av isolasjon, og velger å prioritere kontakt med landsmenn i samme situasjon selv om disse bor spredt og langt fra hverandre. Her bør det være rom for å søke fornuftige kompromisser. Innvandrere som kommer fra forhold der det er naturlig å forholde seg til storfamilien, der alle eller de fleste er naboer på grunn av gjensidige familiebånd, kan ha få eller ingen erfaringer med norske bomiljø og nordmenns koder for omgang med naboer. I slike tilfeller må det være naturlig å respektere behovet for nær bomessig tilknytning

55 Finansiering: Flyktninger er en prioritert gruppe når det gjelder statlige låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken, selv om de ikke er omfattet av egne ordninger i forhold til andre sosialt vanskeligstilte. Kommunen kan få inntil 100 pst finansiering gjennom Husbanken for boliger beregnet på utleie til denne målgruppen. Konklusjon: Kommunen har hovedansvar for å framskaffe bolig til personer som bosettes i kommunen etter avtale med Integrerings- og Mangfolds direktoratet (IMDi), og familiegjenforente med disse etter behov. Til grunn må ligge langsiktige prognoser og behov. Det bør foreligge avtaler som trer i kraft ved uforventet stor økning i flyktningetallet (beredskap). Flyktningene tilbys i utgangspunktet bolig i den ordinære kommunale boligmassen, eller i innleide boliger med begrenset kontraktstid. Tildeling av bolig i flere boområder og deler av kommunen medvirker til integrering. Det bør arbeides for å utvikle gode fellesarenaer i bomiljøet/nærmiljøet der barn og voksne med ulik kulturell bakgrunn skal kunne delta (grøntareal, parker, lekeplasser, grendehus mv). Aktiv boveiledning inkludert ivaretaking av uteareal tilbys flyktninger rutinemessig, spesielt i ankomstfasen. Det tilpasses sentrumsnære boenheter til bosetting av enslige og barnefamilier. Bruk av forkjøpsrett i forbindelse med igangsatte utbyggingsprosjekt utredes nærmere. Arbeidet med å tilpasse boliger til storfamilier i kommunale boliger videreføres. Enslige mindreårige tilbys førstegangsetablering i mindre bofellesskap eller hybler med vertsfamilie. Enslige mindreårige under 15 år bosettes primært i fosterhjem. Råd og veiledning vedr Husbankens låne- og støtteordninger tilbys bredt, slik at flere flyktninger på sikt blir i stand til å eie egen bolig. Bruk av det lokale leiemarkedet defineres som et nødvendig supplement til kommunale utleieboliger for å bistå flere vanskeligstilte med et godt botilbud. Forslag til tiltak: Kommunen skal i løpet av programperioden prosjektere/anskaffe 40 stk. nye og mer egnede kommunale utleieboliger. Ny boligmasse skal primært være universelt utformet Når bestående kommunale utleieboliger blir ledige, må det vurderes om boligene skal rives og tilpasses utnyttelsespotensiale i reguleringsplan, samt vurderes opp mot behovet for boliger for store barnefamilier

56 6.0 Mål og strategier Som nevnt under kapitel 2, har staten nedfelt klare mål for det boligsosiale arbeidet for perioden På bakgrunn av dette har kommunen satt seg følgende mål for planperioden: Hovedmål: Alle skal bo godt og trygt. Delmål: Flest mulig over fra leid til eid bolig Økt omløp i kommunale boliger. Flest mulig kommunale boliger integrert i ordinære bomiljø. Kommunen skal fortrinnsvis selv eie boligene som brukes til utleie for vanskeligstilte. Implementere boligsosiale mål i kommunens planverk. Utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet og i et trygt bomiljø Redusere husleierestanser og lavest mulig tvangsutkastelser fra kommunale utleieboliger. Ingen bostedsløse Strategi: Individuell bistand bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet blir selvhjulpen og kan kjøpe egen bolig. Gjennom målrettet råd og veiledning til den enkelte leietaker, vil vi få redusert botid og dermed økt omløp i de kommunale utleieboligene. I tillegg, benytte investeringsrammen for vanskeligstilte på boligmarkedet til anskaffelse av mer egnet boligmasse. Kommunen benytter mulighet til å kjøpe seg inn i borettslag, bygging og kjøp av boliger i ordinære boområder, bruk av avtaler med private. Kommunen skal ivareta sine interesser på boligmarkedet ved aktivt kjøp og salg av boliger. Økt tverrfaglig samarbeid mellom Etat omsorg og Etat teknisk drift. Benytte tilgjengelig lovgivning. Anskaffe egnede boliger i ordinære bomiljø. Råd og veiledning til den enkelte leietaker på et tidlig tidspunkt. Benytte varslingsregelen i Husleieloven. Bolig skal avklares så tidlig som mulig etter innleggelse på institusjon eller fengsling, for de som er uten fast bolig eller står i fare for å bli det. Gjennomføre «Housing first» prosjekt med tilskudd fra Fylkesmannen. Mennesker med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), som er uten fast bolig, skal få

57 Formannskapet vedtok i sak 55/16 et tilleggspunkt: nødvendig hjelp slik at de umiddelbart sikres en trygg bosituasjon og nødvendig hjelp for å klare å bo. Kommunen benytter mulighet til å kjøpe seg inn i borettslag, bygging og kjøp av boliger i ordinære boområder, bruk av avtaler med private. Kommunen skal gi veiledning og opplæring av sine leieboere med tanke på bosituasjon, dugnader m.m. Delmål: kommunen blir en attraktiv leietaker og medeier i BR lag. 7.0 Virkemidler kommunens verktøykasse De boligsosiale virkemidlene som kommunen disponerer kan inndeles i to kategorier etter hvorvidt de har karakteren av individuelle goder rettet mot individer/hushold, eller kollektive goder rettet mot grupper eller miljøer. 7.1 Individrettede boligsosiale virkemidler Et individrettet boligsosialt virkemiddel kan vi primært definere som en bolig eller en boligrelatert ytelse eller tjeneste stilt til disposisjon for individer eller hushold som har spesielle boligbehov på det private boligmarkedet. Individrettede boligsosiale virkemidler kan være mer eller mindre skreddersydde for å dekke bestemte behov hos mottakerne. Husbanken opererer med tre typer individrettede boligsosiale virkemidler: Boligøkonomiske virkemidler: lån, tilskudd og bostøtte. Kommunalt disponerte boliger til utleie for personer og hushold. Boligsosiale oppfølgingstjenester for personer og hushold. (Nova rapport 18/08). Boligøkonomiske virkemidler De boligøkonomiske virkemidlene kommunen disponerer kan deles i to kategorier: Økonomisk hjelp/støtte som er kommunens ansvar hjemlet i lov om sosiale tjenester, for eksempel økonomisk sosialhjelp og økonomisk råd og veiledning. Økonomiske støtteordninger etablert av staten/husbanken og formidlet av kommunen, for eksempel startlån og bostøtte. Nedenfor følger en mer utfyllende del om sosialtjenesten i NAV og husbankens ordninger med status på bruken av startlån, tilskudd og bostøtte

58 Økonomisk hjelp/støtte hjemlet i lov om sosiale tjenester i NAV: Her henviser vi til lovens formålsparagraf som sier følgende: 1 Lovens formål: «Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» Ved å bruke boligsosiale virkemidler og arbeidsrettede tiltak, ønsker vi å bidra til at flere kan komme seg i arbeid, og derfra ut i egen bolig. Når man må leie kommunal bolig er man vanskeligstilt på boligmarkedet. Det kan være mange årsaker til at man er i en slik situasjon, og det kan være mange veier ut av det som må betegnes som en vanskelig situasjon. Derfor er det også viktig at hjelpen er fleksibel og tilpasses situasjonen den enkelte befinner seg i. Gjennom økonomisk råd og veiledning, systematisk jobbing med arbeid og aktivitet, skal boligtjenesten bistå leietakere i kommunal bolig, med å identifisere den enkeltes bistandsbehov for å bli selvhjulpen på boligmarkedet. En vanlig tidsbestemt leieavtale varer i utgangspunktet i tre år og det gir kommunen mulighet til å bistå leietakere i en prosess som ender med at leietaker enten selv kan leie bolig privat eller etablere seg i egen bolig. For å lykkes med dette arbeidet er det viktig at de boligsosiale virkemiddel, som bostøtte og startlån virker sammen med tiltak fra Nav og hjelpeapparatet forøvrig, slik at leietaker får bistand som er helhetlig, målrettet og tilpasset den enkeltes behov. Bruk av individuell plan og Sampro er verktøy som er godt egnet til sikre en slik helhet. Husbankens økonomiske virkemidler Husbanken har en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Kommunen forvalter enkelte av disse virkemidlene selv, mens andre behandles i Husbanken. Dette gjelder i hovedsak: Grunnlån Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, fremskaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lån skal bidra til å oppnå boligpolitiske målsettinger som ellers ikke vil bli oppnådd. Forbrukere, utbyggere, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og andre aktører kan søke om grunnlån i Husbanken

59 Startlån Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Startlån skal være et tilbud om finansiering til boligformål som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner. Lån skal bidra til gode løsninger for personer som er langvarig vanskeligstilt på boligmarkedet, slik at disse kan få et trygt og godt boforhold. Kommunen forvalter denne ordningen. Startlån kan gis til: Anskaffelse av bolig med topp- eller fullfinansiering. Refinansiering av dyre lån for å beholde boligen. Utbedring og tilpasning av bolig. Boligtilskudd til etablering i egen bolig Tilskudd skal bidra til etablering i egen bolig for vanskeligstilte. Tildeling av tilskuddet gjøres etter en økonomisk behovsprøving. Det skal legges vekt på at husstandens situasjon er av langvarig karakter. Husbanken kan gi tilskudd til kommunen som kan videretildele tilskudd til enkeltpersoner for å etablere seg i egen bolig eller refinansiering som er nødvendig for å beholde boligen. Boligtilskudd til tilpasning av bolig Tilskudd skal bidra til at personer med behov for tilpasset bolig får finansiering til å tilpasse sin bolig, samt øke tilgjengeligheten i boligmassen. Husbanken kan gi tilskudd til kommuner for videretildeling til enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne og til eldre som ønsker å tilpasse boligen sin. Slik at de fortsatt kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tildeling fra kommunene gjøres etter en økonomisk behovsprøving og tilpasningen må være hensiktsmessig. Husbanken kan også gi tilskudd direkte til a)borettslag, sameier og lignende for tilstandsvurderinger som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse. b) enkeltpersoner for utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle behov. c) Prosjektering og investering i heis i eksisterende boligbygg. d) Drift av kriseboliger Bostøtte Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lav inntekt og høye boutgifter til å bli boende i en god bolig. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til husstanden og boligen. Kommunen tar i mot søknader og informerer publikum, og Husbanken avgjør søknaden. Investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Investeringstilskudd skal stimulere kommunen til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Husbanken som forvalter denne ordningen. Tilskudd til utleieboliger Tilskudd skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan gis til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger. Tilskuddet kan gis til oppføring av nye boliger, kjøp av boliger og utbedring av bolig som bidrar

60 til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø. Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger. Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger Ordningen med startlån og tilskudd behandles administrativt i boligtjenesten. Eventuelle klager behandles i kommunens klagenemnd. Kommunens videreutlån av startlån i perioden : Startlån til type bolig 2012: antall 2013 antall 2014 antall 2015 antall Kjøp av ny bolig Kjøp av brukt bolig Utbedring av bolig Refinansiering Forhåndsgodkjenninger Totalt innvilget antall saker Avslag Antall utbetalte startlån Tildelte rammer fra Husbanken i perioden (tall oppgitt i mill.): Startlån 60 43, Boligtilskudd 2,5 2,5 2,3 2,5 Utbetalt startlån 45 44, Forhåndsgodkjenninger/vedtatt ikke utbetalt ved årsskifte 30,9 Tildeling av bostøtte i Stjørdal kommune i : Antall saker År. gj.snitt pr. måned: Innvilget bostøtte pr år: Bostøtte utbetales direkte fra Husbanken. kr ,- kr ,- kr ,- kr ,

61 Fullfinansiering av boligkjøp for husstander bistått ut av kommunal og privat leid bolig: Målgruppe fullfinansiering med startlån, med og uten tilskudd Kommunal utleiebolig: Rus Flyktninger inkl. privat framleid bolig Psykiatri Økonomisk vanskeligstilt Antall husstander over i egen eid bolig pr år Privat leid bolig: Rus Flyktninger Psykiatri Økonomisk vanskeligstilt Antall husstander over i egen eid bolig pr. år Foreldres bolig: Rus 1 Psykiatri 2 Antall husstander over i egen eid bolig 3 pr. år Totalt antall husstander over i egen eid bolig pr år fra kommunalt, privat leid bolig og ut fra foreldres bolig Oversikt over delfinansieringer sammen med lån i privat bank er ikke tatt med i tabell, men var 8 stk. i Vurderinger: Ut i fra ovenstående statistikk synes det klart at Statens satsning på å gi vanskeligstilte på boligmarkedet, en mulighet til å etablere seg i egen bolig virker. Stjørdal kommune satser på startlån som et virkemiddel i det boligsosiale arbeidet, som bl.a. vises i form av økte låneopptak av startlånsmidler til videre utlån fra kr. 20 millioner i 2009 til kr. 80 millioner i Tabellene viser at kommunen er aktiv i bruken av virkemidlene og har innrettet seg etter ny forskrift for startlån og nye statlige føringer i strategi «bolig for velferd». For å møte de store boligpolitiske utfordringer Norge står overfor i årene fremover, har Husbanken invitert kommunene med de største utfordringene med i boligsosiale utviklingsprogrammer. Stjørdal kommune deltar i et slikt program fram til Hovedmålet med boligsosialt arbeid er å sikre at også vanskeligstilte grupper kan bo godt og trygt. I tillegg er

62 Husbankens utgangspunkt at en vellykket sosial boligpolitikk gir store kommunale innsparingsmuligheter. Ikke først og fremst fordi Husbanken bidrar med prosjektmidler, men fordi en god bolig bidrar til reduserte problemer og økt samfunnsdeltakelse blant vanskeligstilte. Dermed kan kommunen spare penger på andre områder. Endringer i startlånsordningen Fra 1.april i 2014 ble det fastsatt ny forskrift om startlån. Ny forskrift reflekterer at regjeringen i større grad enn tidligere ønsker at startlånsordningen primært øremerkes personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet, men som samtidig vurderes å ha økonomisk evne til over tid å betjene et eventuelt boliglån og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Stjørdal kommune har politisk vedtatt at kommunen fullt ut følger Husbankens forskrift på startlån, og har opphevet egne retningslinjer. Tap og tapsfond Stjørdal kommune har ikke hatt registrert tap på startlån de 4 siste år. Det er derimot en håndfull saker som er tapsutsatt og ligger på overvåkning hos Lindorff Inkasso. Kommunen har opparbeidet seg et tapsfond bevilget av Husbanken med saldo på kr ,- pr , slik at eventuelle tap på startlån ikke rammer kommunens økonomi. Det må vurderes fortløpende om kommunen skal søke Husbanken om å sette av tilskuddsmidler til tapsfond, på bakgrunn i økt bruk av startlån og økt antall fullfinansieringer. Portefølje startlån pr : 26 stk. etableringslån gjenstår etter gammel ordning, utestående kr ,11, herav 1 lån til inkasso med beløp kr.3.690, stk. startlån ny ordning, utestående kr ,96, her av 8 lån til inkasso med beløp kr ,16. Gjennomsnittlig utestående saldo på de 374 Startlånene er kr ,25. Prosent av alle lån til inkasso er 2,25 % dersom vi regner etter antall, og 2,04 % dersom vi regner etter beløp. Det er ikke utgiftsført tap i Det kan påregnes noe tap i 2016 (tvangssalg), men dette vil dekkes av tapsfondet. 7.2 Miljørettede boligsosiale virkemidler Det er stadig større oppmerksomhet på at kvaliteten av folks boforhold normalt er påvirket av goder av kollektiv karakter, goder som karakteriserer det fysiske og sosiale nærmiljøet der folk bor. Et viktig tema i den sammenheng er segregerte boområder, og særlig om kommunen har virkemidler som kan influere på om det oppstår segregerte boområder på grunnlag av tilhørighet til ulike grupper vanskeligstilte. I utgangspunktet synes to virkemidler å være viktige i denne forbindelse, at det tas hensyn til konsentrasjonen av kategoriboliger (fellesbetegnelse på diverse kommunale boliger) ved lokaliseringen av nye boliger, og at det blir tatt hensyn til segregeringsproblematikk ved tildeling av kommunale boliger. I begge tilfelles dreier det seg her om virkemidler som kommunene disponerer. (NOVA rapport 18/18)

63 7.3 Juridiske virkemidler Kommunene har en rekke muligheter til å styre utviklingen med hensyn til boligbygging som også tar hensyn til vanskeligstilte i boligmarkedet, gjennom aktiv bruk av gjeldende lovgivning. Det vises til kapittel 2. «Rammevilkår for boligsosial arbeid». Her er det bl.a. vist til de mest sentrale paragrafer i Plan- og bygningsloven: Bruk av reguleringsmyndighet(plan- og bygningsloven): Kommune/område/detaljreguleringsplaner Rekkefølgebestemmelser Utbyggingsavtaler Forkjøpsrett av areal/boliger til markedspris Kommunen som grunneier: Kjøp og (betinget) salg av tomtegrunn Bruk av statlige låne- og støtteordninger Kommunale bidrag/subsidier Det vises videre til kapittel 8 «Boligsosial utbyggingspolitikk» hvor ovenstående er nærmere omtalt. 8.0 Boligsosial utbyggingspolitikk 8.1 Boligsosialt arbeid en del av den generelle boligpolitikken I nasjonal strategi Bolig for velferd beskrives målgruppene for boligsosialt arbeid, og det er en tydelig spissing av virkemidlene i forhold til tidligere. Godt boligsosialt arbeid betyr at man konsentrerer seg om de mest vanskeligstilte gruppene, hvor bolig står svært sentralt. Tidligere var ungdom i etableringsfasen inkludert i gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet, og slik en del av målgruppen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er i følge den nasjonale strategien personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: er uten egen bolig står i fare for å miste boligen sin bor i uegnet bolig eller bomiljø De sentrale føringer og prioriteringer for kommunenes innsats for boligsosialt arbeid er klare, men for og lykkes må det være et velfungerende boligmarked totalt sett i kommunen. Kommunen må gjennom overordnet planlegging, og andre mulige tiltak, bidra til at det er

64 utbyggingsmuligheter nok, slik at alle med et boligbehov kan få en egnet bolig. Et stramt boligmarked vil føre til at flere må få hjelp av det offentlige for å få tilgang på bolig. Skal målgruppen sikres gode boforhold, betinger dette at kommunen har en gjennomført og helhetlig boligpolitikk. 8.2 Bruk av Kommuneplanen og føringer i Plan- bygningsloven Kommunen må være aktiv når det gjelder å framskaffe areal til/utforming av boligbygging i h.h.t. kommunale interesser og behov: Stille krav til et variert botilbud universell utforming. Stille krav til arealplanlegging. Kommunen skal være aktiv og planmessig når det gjelder å ivareta kommunale interesser og bruke de mulighetene som er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Framtidig arealbehov. Viser til arealdelen i gjeldende Kommuneplan, vedtatt i Kommunestyret den , sak 22/ Kommunal tilrettelegging av boligprosjekt Kommunen bør vurdere i større grad å være tilrettelegger for boligprosjekt. Det vises til tidligere UNGBO- prosjekt, boligprosjektet Måssåhatten i Geving boligfelt, hvor kommunen sto for grunnerverv, planlegging, prosjektering, anbudsinnhenting, byggeledelse og utføring av teknisk infrastruktur. Viser også til rekkehusbebyggelsen i Husbymarka, BBB- prosjektet på Husbymyra og rekkehusbebyggelsen i Geving boligfelt, som ble bygd ut igjennom samarbeidsavtaler med firma. Her er det snakk om nøkterne boliger. Hovedpoenget er at å styre prosjekt i forhold til målgruppe og økonomi, sørge for at det er nok og riktige boliger i markedet, og på denne måten bidra til å gjøre det lettere for nyetablerere å komme seg inn i boligmarkedet. 8.4 Prosjektrettede virkemidler som styringsredskap Prosjektrettede virkemidler er de virkemidler kommunen i sitt arbeid kan benytte for å få gjennomført kommunens boligpolitikk. Juridiske virkemidler: Bruke styringsmulighetene gjennom Plan- og bygningsloven: Kommuneplanen Kommunedelplan Reguleringsplaner Målrettet bruk av planprosessene Bebyggelsesplaner Utbyggingsavtaler Boretts- og sameielovene

65 Det vises til pkt. 2.4 Kommunens lovpålagte ansvar, Plan- og bygningsloven. Kommunale prosjekt: Dette kan være bygging, ombygging av eksisterende boliger, omdisponering av kommunale boliger, kjøp og leie. Handlingsplanen omfatter oversikter over potensialet for bygging, ombygging, og andre strategier for fremskaffelse av boliger. Ved å benytte disse virkemidlene fullt ut vil kommunen ha et godt grunnlag for å oppnå en hensiktsmessig lokalisering av boliger til vanskeligstilte, og å kunne tilby en bedre egnet boligmasse når det gjelder boligsammensetning, eierstruktur og tilgjengelighet. Viktige spørsmål i planprosesser (Arealdelen i kommuneplanen): Er kommuneplanens arealdel i samsvar med behov Er gjeldende plankrav i samsvar med behovet i kommunen Hva bør gjøres for at behov står i samsvar med gjeldende regulering og reguleringsbestemmelser 8.5 Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er hjemlet i Plan- og bygningslovens kap Definisjon «Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.» Etter 17.2 er det en forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler at kommunestyret har fastsatt i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging. I 17.3 angis hva som kan være avtalens innhold: «En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planene og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak.»

66 Kommuneplanens arealdel , Bestemmelser og retningslinjer, egengodkjent vedtatt i Stjørdal kommunestyre , sak 22/14, sist revidert Pkt. 1.4 skal utbyggingsavtaler gjelde hele kommunen når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede, jfr I vedtak i kommunestyret ble det innarbeidet en praksis med å kreve utbyggingsavtaler for teknisk infrastruktur. I vedtak i Kommunestyret den ble kravet til utbyggingsavtale når det gjelder infrastruktur utvidet til å gjelde hele kommunen. I henhold til gjeldende kommuneplan kan kommunen kreve utbyggingsavtaler i forbindelse med private utbyggingsprosjekt. Forutsetning er at en avtale skal utarbeides før 1. gangs behandling av reguleringsplan og legges ut på høring sammen med planforslaget og følge denne til endelig behandling i kommunestyret. Utfordringen er å finne en arbeidsform/organisering som bidrar til presisering av kommunale interesser på riktig tidspunkt i forhold til behandling av en ny reguleringsplan. 8.6 Tomte- og bygningsressurser Kommunale boligfelt (Pr ): Geving III, 3. og 4. byggetrinn, Lånke: Vedtatt reguleringsplan inneholder 105 boligtomter som består av 73 eneboligtomter og 32 kjedede eneboliger(måssåhatten). Pr står det igjen områder for 15 kjedede eneboligtomter og 6 ordinære eneboligtomter. Når tomtene boligfeltet Geving III er solgt har ikke Stjørdal kommune areal for å tilrettelegge flere tomter i området. Arnstadåsen, Skatval: Det er regulert 9 stk. eneboligtomter som en utvidelse av dagens boligfelt. Denne utvidelsen blir ferdigstilt for salg august Når dette området er solgt har kommunen ikke mere areal for utbygging, I kommuneplanen er det satt av et nytt område nord for Arnstadåsen. For og utviklet dette området kreves det betydelige investering i form av infrastruktur. Skårån, Hegra: Innenfor Skårån boligfelt, del I, er det pr , en -1- ledig eneboligtomt. Reguleringsplan for Skårån byggetrinn 3 inneholder 13 eneboligtomter. To tomter er solgt. Et område regulert med 18 leiligheter er under planlegging. Videre er det startet opp arbeid med et større område sør for Skårån boligfelt (ca.70 daa). Her mangler 2. gangs behandling av reguleringsplanen før videre planlegging/arbeid kan gjøres. For kommunen er det mulighet for å kjøpe seg inn i borettslaget ved at kommunen benytter sin rett i hht. borettslaglovgivningen. Neste utbyggingsetappe(ca

67 boliger), er regulert med større utnyttelsesgrad enn tradisjonelt i kommunale bolighelt. Dette gir muligheter for boligprosjekt mere tilrettelagt for førstegangsetablerere. Generelt: Kommunen kan benytte sin lovmessige rett til å få tilgang til areal/boliger i private områder. Det bør vurderes muligheter til fortetting på kommunale eiendommer. Ut over dette bør kommunen fortsette med å utvikle boligområder i egen regi for å sikre et boligtilbud til alle også i kommunens delsentra. Også der det er mulig i kommunens utkantområder. 8.7 Bygg med boligpotensiale Kommunen kan gjøre bruk av kommunens lovmessige rett til 10 % av andelene i borettslag, jfr. borettsloven 4-2. Dersom det er fastsatt i vedtektene kan kommunen eie opptil 20 % av andelene i tillegg til andeler som kan eies etter borettsloven 4-2. For å finne ut om det kan være et potensiale i eksisterende kommunale boliger/bygg/eiendommer ble det påbegynt et prosjekt med gjennomgang av alle kommunale eiendommer. Dette arbeidet er ikke ferdig, men ferdigstillelse av arbeidet er prioritert høgt under tiltak for neste planperiode. Det vises til pkt Konkrete tiltak vedtatte og andre, pkt. 2. Kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. 8.8 Stimulering av private boligaktører I boligmarkedet i kommunen finnes det flere private aktører som har avtaler med grunneiere om utbygging av områder. Her er det viktig at kommunen går aktivt inn for å stimulere disse aktørene til å bygge boliger ut i fra et offentlig ønske, eksempelvis i forbindelse med utbyggingsavtaler(pl.bl.kap.17). Altså i større grad bruk av juridiske og økonomiske virkemidler. Oslo kommune har på grunn av mangel på egnede boliger i flere tilfeller inngått leieavtaler på nye boliger med private aktører i boligmarkedet før boligene er bygd. Dette er boliger til bl.a. flyktninger, omsorgsboliger til psykisk syke og ordinære utleieboliger. Det stilles klare krav til slike prosjekt; forutsigbarhet, fleksibilitet og lav husleie. For å få dette til er forutsetningen en utnyttelse av statlige subsidier. Husbankens boligtilskudd brukes som et forhandlingskort ovenfor private utbyggere. På bakgrunn av et dokumentert behov for boliger, eksempelvis som nevnt ovenfor, lyses det ut forespørsel om privat utbygging av et boligprosjekt hvor kommunen inngår leiekontrakt på 20 år. Dette kan utløse bl.a. boligtilskudd. Her kan det forhandles om hva utleier skal bidra med når det gjelder drift av bygning, og hva leietaker (kommunen) skal utføre. Kommunen står for framleie av boligene. Oslo kommune har utarbeidet prosedyrer og verktøy som grunnlag for utvelgelse/vurdering av innkomne henvendelser fra private aktører. Forutsetningen for å benytte slike avtaler er et godt forarbeid i form av behovsspesifikasjon, definert målgruppe, boligstørrelser, krav til boligtype, standard, tilgjengelighet og lokalisering av boligene og antall boliger

68 8.9 Lokalisering Med lokalisering menes hvor vil det være mest hensiktsmessig å bygge nye boliger. Dette skal være et hovedtema i Kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel, sammen med hovedplaner for ledningsnett og samferdsel, samt andre kommunale overordnede planer. Vi bør stille følgende krav til lokalisering av boligtiltak i boligsosial handlingsplan: gang-/sykkelavstand til barnehage gangavstand til grunnskole der offentlig skoleskyss ikke er etablert gang-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner (i det minste dagligvareforretning) gang-/sykkelavstand til regionale tog- og bussforbindelser nærhet til et lokalt og mangesidig arbeidsmarked bygging av gang-/sykkelveger De som vil bruke lite penger på nødvendige basisfunksjoner har derved frihet til å velge det. Med god tilgjengelighet til offentlige transportmidler, helst uten fordyrende overganger, vil boligen derfor kunne være et godt førstegangs valg for ungdom, og i situasjoner der mennesker av ulike grunner må etablere seg på nytt, med sterkt redusert økonomisk bæreevne Hvor i kommunen oppfylles mål og krav sikrest? Generelt nås målsettingen trolig best i kommunesenteret. Her eier kommunen flest boliger. Disse kan være aktuelle for tilpasning til egnede planløsninger, og regelmessig romslige utomhus areal gir mulighet for fortettinger (nybygging), eller for til- og påbygginger. Variasjonsbredden i spekteret av løsninger er størst i bysenteret og nærområdet. Mange egnede lokaliteter bør kunne finnes innafor en avstand på mellom 1 og 2,5 km fra de mål som er listet opp ovenfor, dvs. gang-/sykkelavstand. Og gitt at kommunen kan finne løsninger i sine egne bygg og på sine egne eiendommer, har kommunen god styring på basiskostnader, verdiansettelser og innsatsmidler, med stor forutsigbarhet Bygge i kommunedelsentra Avstandskrav som premiss kan også oppfylles ved lokalisering til et kommunedelsenter, dvs. Skatval, Lånke og Hegra. Disse områdene betjenes av tog (Skatval) og lokale bussruter mot og gjennom sentrum. Men et kommunedelsenter vil bare unntaksvis kunne ha et arbeidsplasstilbud, og konkurransen om de få jobbene vil være stor. Offentlige arbeidsplasser vil hovedsakelig være skole, barnehage, eldreomsorg og primærhelsetjeneste. Privat tjenesteyting er handel, bank, bilservice, håndverk og liknende, i begrenset omfang. Jobbtilbudet vil dermed være så vidt begrenset at husstandens reisebudsjett fort kan bli av noen størrelse. Det er også slik at kommunens eiendomsportefølje er svært beskjeden i kommunedelsentrene, når en ser bort fra tomter i de kommunalt tilrettelagte boligfeltene. Her vil trolig vanlig tomtepris måtte legges til grunn. Stjørdal har et sterkt presset bolig-, tomte- og arbeidsmarked. Derfor er det tvilsomt om optimale totalløsninger vil kunne finnes i boligfelt i kommunedelsentrene

69 At kommunen bidrar til at det eksisterer et gunstig kollektiv transporttilbud vil gi en gunstig signaleffekt Fysisk og sosialt bomiljø Det er ofte slik at vanskeligstilte bor konsentrert i enkelte områder i kommunen. Ved utbygginger av nye områder legges det ofte opp til en ensidig boligstruktur og hvor sosial bakgrunn er ensidig sammensatt. Et område kan få et negativt stempel på grunn av befolkningssammensetningen. Et mål bør være å tilrettelegge for en variert befolkningsstruktur i forhold til alder, økonomi og sosial bakgrunn i ulike områder av kommunen. I denne sammenheng må det tas nødvendig hensyn til oppvekstmiljø for barn. Kommunen må også se på muligheten for å etablere flere kommunale utleieboliger i delsentra som Lånke, Skatval og Hegra. Spredt boligmasse i ordinære bomiljø er en målsetning. Det er en forutsetning at kommunen er med på å bidra til et tilfredsstillende kollektivtransporttilbud Generelle utviklingstrekk i boligsosialt arbeid Hovedutfordringen i Stjørdal er å takle et presset boligmarked og dermed høye boligpriser. Dette gjelder spesielt leiligheter. Årsaken til presset i boligmarkedet er at Stjørdal utvikler seg meget fort når det gjelder næringsutvikling og dermed stor tilflytting til kommunen. Dette har forårsaket at det er blitt vanskeligere for vanskeligstilte på boligmarkedet å skaffe seg egnet bolig. Dette gjelder også personer som har behov for en bedre boligstandard. Disse er ofte personer med lave inntekter/ trygdeytelser, slik at de ikke oppnår boliglån. Et høyt prisnivå på det private boligmarkedet gjør at noen leietakere blir boende i kommunal bolig over mange år. Det vises for øvrig til avsnittet om boligpriser under Boligpriser En rask nærings- og befolkningsutvikling og dermed stor etterspørsel etter boliger gjør at boligprisene stiger. Det er derfor viktig å bidra til at det produseres nok boliger, for dermed å stanse/redusere konkurransen om et begrenset antall boliger. Dette har vært situasjonen i Stjørdal kommune de siste år. Stjørdal kommune gjennom A/S Stjørdal Tomteselskap var svært aktiv aktør når det gjaldt utbygging av eneboligtomter både sentrumsnært og i kommunens delsentra. Områdene ble bygd ut i fra et selvkostprinsipp og dette medførte rimelige tomter og relativt stor byggeaktivitet. Etter en periode med lite kommunale tomter midt på tallet, selger Etat Teknisk Drift nå tomter i kommunale boligfelt, Geving (fra 2000), Arnstadåsen (fra 2001), og Skåråen (fra 2002). Husbymarka IV ble opparbeidet i 1998 og tomtene solgt i løpet av Det var en betydelig økning i omsetting av eneboligtomter igjen i perioden Flere private firma og utbyggingsselskap har de siste år stått for den største andelen av boliger i Stjørdal kommune med tilbud om tomter for eneboliger og leiligheter. I hovedsak er det bygd leiligheter i sentrumsområdet. I tillegg registreres at utbyggingsselskap i den senere tid viser interesse og bygger ut leiligheter også utenfor sentrum. Generell endring i kostnadsnivå, høy etterspørsel, samt krav om fortjeneste har økt prisen på boliger betydelig slik at det nå er flere grupper mennesker som sliter med å finne egnet bolig i boligmarkedet. Prisnivået i Stjørdal ligger

70 på samme nivå som i Trondheimsområdet for øvrig, og som igjen ligger høyt i forhold til landsgjennomsnittet. Omsetning av brukte private boliger: (pr ) Sone Sone Sone Prisene er basert på en bolig på ca. 135 m2.(salgsstatistikk meglere) Prisene i sone 2 og 3 er økende. Sone 1 er området som er sentrumsnært og på flata begrenset av E14, tom Kvislabakken og Husbymyra. Sone 2 er områdene rundt sone 1, tom ca. 5-6 km fra sentrum. Sone 3 er områdene utenfor sone 2 (Lånke, Skatval, Hegra) Priser på nye boliger. For nye boliger er kostnadene ved oppføring av bygning tilnærmet lik i sone 1,2 og 3, men det er forskjell i pris på byggeklare tomter. Gjennomsnittlig kjøpesum pr. m2 for eneboliger i markedet pr er ca. kr ,-, mens en gjennomsnittlig kjøpesum pr. m2 for leiligheter er ca. kr ,- (gjelder sone 1og 2). Dette tilsier: Enebolig på 135m2 Kr ,- Kr ,- Leiligheter på 55 m2 (2-roms) Kr ,- Kr ,- Leiligheter på 70m2 (3-roms) Kr ,- Kr ,- Leiepriser private boliger: (pr ) Sone 1 Gj.snitt husleiekrav Sone 2 Gj.snitt husleiekrav Sone 3 Gj.snitt husleiekrav Ett roms bolig To roms bolig Tre roms bolig Fire roms bolig Tabell 1: Tall fra private utleiere

71 Kommentar til tabellen: I følge meglere/utleiere har ikke utleiepriser steget i takt med priser på kjøp av boliger. De begrunner dette med at det er leieprisene oppgitt i tabell 3, som i dag er mulig å ta inn i husleie. Når utleiepriser overstiger nivået i tabell 3, vil boligsøkende som har mulighet for det, heller kjøpe bolig. Forslag til vedtak: Bidra aktivt i forbindelse med kommuneplanens arealdel for avsetting av areal til framtidig boligbygging i hele kommunen for å sikre kommunens interesser og prioriteringer. Videreføre kommunens vedtatte strategi om å legge til rette for utvikling av rimelige og nøkterne boligløsninger i kommunale boligfelt i egen regi, men også benytte avtaler med private utbyggere for å oppnå boligsosiale mål Kommunen benytter sin lovmessige rett til å kjøpe seg inn i borettslag. Kommunen kan også sikre seg forkjøpsrett til boliger og utbyggingsareal gjennom bruk av utbyggingsavtaler. Viser også til lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder. 9.0 Kommunal boligforvaltning. I kommunens retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig, (K-sak 40/14), er det vedtatt at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte grupper. For boligsøkere som ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser på boligmarkedet har kommunen plikt til å medvirke til å skaffe bolig. (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15). Det er et mål at boligmarkedet skal kunne gi botilbud til ulike typer boligsøkere. Dette både med tanke på boligstørrelse, beliggenhet og pris. For å kunne yte slik bistand må kommunen eie et visst antall boliger for utleie. Målgruppen for leie av kommunal utleiebolig er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand evner å skaffe seg bolig. Kommunen har omsorgsboliger og institusjonsplasser for personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. 9.1 Kommunens boligoppgaver. Fra 1.august i 2015 opprettet kommunen en boligtjeneste i etat omsorg for å forvalte de sentrale boligsosiale oppgavene i en tjeneste. Boligtjenesten har ansvar for å koordinere det boligsosiale arbeidet og skal på sikt tildele kommunale utleieboliger. Ansvaret for tildeling av kommunal utleiebolig ligger i dag hos Forvaltningskontoret i Værnesregionen. Det legges vekt på systematisk og individuell oppfølging for å bistå kommunale leietakere/leietakere i private framleide boliger over i egen eid bolig. Dette skal føre til økt omløp i kommunens boligmasse. Husbankens virkemidler forvaltes også i boligtjenesten. Teknisk etat v/enhet eiendom forvalter kommunens boligmasse og står som boligeier. Flyktningetjenesten har ansvar for innleie av private framleide boliger, og Barnevernstjenesten i

72 Værnesregionen leier inn boliger for enslige mindreårige flyktninger. NAV sosialtjenesten har ansvar for midlertidig botilbud. Værnesregionen lønn- og regnskap krever inn husleie for hele kommunens boligportefølje. Samarbeid på tvers av etater og enheter er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. 9.2 Etterspørsel og tilbud. Utvikling av kommunale boliger og eiendommer. Reguleringsplaner for sentrum i Stjørdal, gir rom for økt utnyttelse av tomteareal. Her sitter kommunen med eiendommer som kan gi flere boenheter ved utvikling av eiendommene som for eksempel påbygging eller nybygging. Eksempelvis bør kommunen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av den kommunale boligmassen, herunder kommunale utleieboliger, for å vurdere om sammensetningen gjenspeiler innmeldt behov i planperioden. Denne vurderingen bør også sees i forhold til drifts- og vedlikeholds erfaringer for boligmassen. Enhet Eiendom har erfart at en del av dagens leietakere har lite kunnskap og ressurser i forhold til å bo i og bruke en bolig. Dvs. at en må forsøke å fornye boligmassen slik at ny energiteknologi kommer leietakerne til gode gjennom reduserte energikostnader og bedre inneklima. På denne måten kan kommunen også unngå tilfeller av eksempelvis mugg- og soppvekster som følge av feil oppvarming og ventilering av boligene. 9.3 Kommunale utleieboliger Definisjon: Kommunal utleiebolig er bolig som kommunen eier. Kommunen fastsetter husleien. Innleid bolig er privat bolig for framleie. Kommunen fastsetter prisen for framleie, som hovedregel er lik prisen for innleie. Privat formidlet bolig er eid av den private utleier og leies ut direkte til leietaker. Kommunalt disponert utleiebolig er bolig som kommunen eier, leier for framleie eller private utleieboliger som kommunen har tildelingsrett til. Boligbehov: Kommunen har i dag 164 kommunale utleieboliger. I tillegg leies det inn 81 enheter for bosetting av flyktninger og 18 boenheter for enslige mindreårige flyktninger. Vurderingen om kommunen har nok eller for få kommunale utleieboliger, er avhengig av mange faktorer. Bare det at kommunen går ut og leier inn så mange private boliger for framleie, er svar godt nok på at kommunen fortiden har for få boliger. De siste årene har vi hatt fokus på at leietakere blir boende for lenge i den kommunale boligen, og at vi derfor får for lite rotasjon i boligmassen. I august 2015 igangsatte kommunen 3 prosjektstillinger ved boligtjenesten ved hjelp av tilskudd fra Fylkesmannen. Målsetting med prosjektet er å bistå den enkelte leietaker med boligkarriere for å kunne kjøpe egen bolig, og samtidig gjøre kommunal utleiebolig tilgjengelig for andre som

73 fyller kriteriene for slik bolig. Økt bosetting av flyktninger og at kommunen er i vekst, er også faktorer som bidrar til at presset på de kommunale utleieboligene øker. Det blir viktig fremover, at kommunen tilstreber å ha nok og riktige boligmasse. Kommunen bør anskaffe flere boliger i denne planperioden for å redusere behovet for innleie av private boliger. Så vil en på sikt se resultatene fra prosjektarbeid i boligtjenesten. Gjøre opp status, har vi nok og riktig boliger. Det viktigste er at boligtjenesten sammen med enhet eiendom har fokus på boligarbeidet. Kartlegger behov, og vurderer fortløpende kjøp og salg av boliger, samt utvikling av bestående boligmasse der dette er mulig. Behov/etterspørsel etter kommunal utleiebolig varierer, men økt innvandring av flyktninger vil gi en økning i behovet for kommunale utleieboliger, da førstegangsbolig for flyktninger gjerne er en kommunal utleiebolig. Skal kommunen eie boligene som skal dekke det eksisterende behovet, i tillegg til det vi ser kommer med økt innvandring, er det et underskudd på ca boenheter. Tabell, Kommunale utleieboliger i kap. 9.8, viser at det finnes mange to-roms leiligheter som eies av kommunen i Stjørdal sentrum. Det som erfares er at beboere som har behov for flere soverom må bo mindre sentrumsnært, noe som kan være en utfordring i forhold til transport. Mange av leietakerne i kommunal bolig har ikke tilgang til eget kjøretøy og er derfor avhengige av offentlig transport. Tabellen viser også en tydelig skeivfordeling mellom to- tre- og fireromsboliger i sentrum av Stjørdal. For å imøtekomme utfordringer i forhold til familiegjenforening og økt rombehov i sentrumsnære boliger må det vurderes ombygging av deler av eksisterende toroms boligmasse, til tre-roms eller større boliger. Den eksisterende bygningsmassen er av noe varierende kvalitet, men de økonomiske rammene for drift og vedlikehold gjør kommunen i stand til å foreta større vedlikehold både utvendig og innvendig der det kreves, samt drive kontinuerlig oppussing ved bytte av leietaker i de ulike boenhetene. Variasjon i kvalitet skyldes at bygningsmassen er av eldre årgang. Forslag til tiltak: 2. - Det må gjennomføres en kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen. Det er behov for en oversikt over dagens boligmasse, og om dagens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til behov i planperioden Kommunen skal i løpet av programperioden prosjektere/anskaffe 40 stk. nye og mer egnede kommunale utleieboliger. Ny boligmasse skal primært være universelt utformet Utredning av utbyggingspotensiale for kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate To kommunale leilighetsbygg med til sammen 18 leiligheter er i sentrumsplanen vedtatt revet og benyttes til parkeringsformål. Erstatningsboliger for disse må sees i sammenheng med utvikling av kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate, planlegging av nye utbyggingsprosjekt, samt erstattes med oppkjøp av spredte boliger i ordinære bomiljø Når bestående kommunale utleieboliger blir ledige, må det vurderes om boligene skal rives og tilpasses utnyttelsespotensiale i reguleringsplan, samt vurderes opp mot behovet for boliger for store barnefamilier

74 9.4 «gjengs leie» på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger Kommunen bør vurdere å innføre «gjengs leie» på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger. Det må settes fokus på at det ikke er boligen som skal subsidieres, men leietaker i form av sosialhjelp og statlig bostøtte. Økt leieinntekt på boligene gjør at vi kan øke innsatsen på vedlikehold av boligmassen og eventuelt sette av penger til å dekke noe av utgifter til sosialhjelp. Eksempelvis så har Drammen kommune gått over til utgifts dekkende husleie og ikke markedsleie. Det har ført til gjennomsnittlig 28 % økning i husleie. Det skal ikke lønne seg å bli boende i kommunal bolig med subsidiert husleie. I tillegg viser det seg at leietakere som egentlig trenger hjelpetiltak fra NAV unngår dette pga. sin lave husleie, og ikke får den hjelpen de trenger. Overskuddet av husleie bør da brukes til: Godt vedlikehold av de kommunale utleieboligene. Styrke NAV med bemanning + utgiftsøkning på sosialhjelp. Forslag til tiltak: 7. - Kommunen innfører gjengs-leie på alle husleiekontrakter i kommunale utleieboliger. 9.5 Private innleide utleieboliger Kommunen oppfordres av Husbanken til å satse på et sammensatt tilbud av utleieboliger. Stjørdal kommune benytter i mangel på kommunale boliger, private utleieboliger på framleie som et personrettet virkemiddel i sitt boligsosiale arbeid. Stjørdal kommune har innleie på alle typer boliger - her kan nevnes selvstendige hybler, bofellesskap, hybelhus til store familieboliger. Det blir skrevet kontrakter i h t husleieloven med tillatelse til framleie. Stjørdal kommune tilstreber å ha minimum 3 år som kontraktstid, og følger ellers husleieloven. I løpet av 2015 ble 2 av 60 nyankomne flyktninger bosatt i kommunal gjennomgangsbolig i Stjørdal. Dette betyr at 58 nyankomne flytninger er bosatt i private boliger på framleie. Stjørdal kommune ville ikke ha klart å nå sine måltall, politiske vedtak på mottak av flyktninger uten bruk av det private boligmarkedet. 9.6 Kommunalt formidlet bofellesskap i private utleieboliger Kommunalt formidlet bofellesskap i private utleieboliger, vil si at kommunen foreslår/»server inn» kandidater som er vanskeligstilt og egner seg til å bo i bofellesskapet. Her er kommunen en formidler, husleiekontrakt inngås mellom huseier og hver enkelt leietaker

75 Leietakere i kommunale bofelleskap og leietakere i formidlet kommunale bofellesskap kan få bostøtte hvis de fyller husbankens krav til bostøtte. I private bofellesskap får leietaker ikke bostøtte. Stjørdal kommune har pr medio 2015 ingen avtaler om formidling av bofellesskap i private utleieboliger. 9.7 Innleie av boliger fra private Kommunen har siden forrige planperiode, økt antall innleide boliger for framleie. Innleide boliger fra private bebos bare av flyktninger eller personer med flyktningebakgrunn. Dette har tvunget seg frem i forbindelse med vedtatt økning i antall tilflyttede flyktninger uten at det er framskaffet tilstrekkelig kommunale utleiebolig. Kommunen har klart å få private utleiere med på laget. Dette skyldes at Stjørdal kommune har opparbeidet seg ett godt rykte på boligmarkedet. Kommunen har en god dialog med utleier, er en sikker betaler og ordner opp hvis det skulle oppstå behov for støtte. Noen store aktører i boligmarkedet velger å leie ut til kommunen i påvente av nye reguleringsplaner eller at nabotomta skal komme for salg. Kommunen har i liten grad merket endret pågang som følge av stagnasjon i boligsalget. Parallelt med innleie, bistås flyktninger og enslige mindreårige som har bodd i kommunen en stund med formidling til det private utleiemarkedet. Også andre målgrupper kan ha behov for hjelp til å bli kjent med hvordan det ordinære boligmarkedet fungerer. 9.8 Kartlegging av prisnivå på husleie Kommunale utleieboliger: antall, størrelse og gj.snitt husleie pr måned (pr ) Total Sone 1 Sone 2 Sone 3 antall antall m antall m antall m roms roms roms roms roms roms/større

76 Kommunale boliger: (pr ) Husleie pr. måned og antall leiligheter: Prisområder husleie => < Type bolig Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Kommunal utleiebolig Omsorgsbolig ekskl. bosentra Omsorgsbolig i bosentra Sum Kommunale boliger (inkl. omsorgsboliger): (pr ) Sone 1 Gj.snitt husleiekrav Sone 2 Gj.snitt husleiekrav Antall m Antal l Sone 3 Gj.snitt husleiekrav m Antall m Ett roms bolig To roms bolig Tre roms bolig Fire roms bolig Fem roms bolig Seks roms bolig og større Tabell 2: Tall fra husleieoversikt fra Enhet Eiendom Forklaring til tabell over: Soneinndeling er i henhold til definisjon gitt i kap Total antall boliger tatt med i statistikken er 449. Alle kommunens omsorgsboliger er i bofellesskap (150 Bygning for bofellesskap) i henhold til Kartverkets føringsinstruks for matrikkelen kap I tabellen er det valgt å dele denne bygningsgruppen inn i to grupperinger og det er her skilt mellom bosenter med døgnkontinuerlig bemanning kontra bofellesskap uten nattevakt, og at det er gjort et skille, basert på alder på leietakere, samt type omsorgsbehov

77 Innleide boliger for framleie: (pr ) Sone 1 Gj.snitt husleiekrav Antall m Anta ll Ett roms bolig ,- inkl. strøm To roms bolig ,- Tre roms bolig ,- Fire roms bolig ,- Fem roms bolig ,- Seks roms bolig Kommunen har pr. tiden ingen framleide boliger i sone 2 og 3. Sone 2 Gj.snitt husleiekrav Sone 3 Gj.snitt husleiekrav m Antall m Kjøp av boliger i borettslag Kommunen må benytte sin rett til å kjøpe inntil 10 % av boliger i borettslag. I tillegg har kommunen rett til å kjøpe ytterligere 20 % av boligene, når det er fastsatt i vedtektene til borettslaget. Jfr. Lov om borettslag (borettslagsloven) 4-2 og 4-3. Forslag til tiltak: Kommunen benytter sin lovmessige rett til å kjøpe seg inn i borettslag. Kommunen kan også sikre seg forkjøpsrett til boliger og utbyggingsareal gjennom bruk av utbyggingsavtaler. Viser også til lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder Fra leie til eie Fra leie til eie som metode kan gi husstander med lave inntekter muligheter for eieretablering. I forrige utgave av datagrunnlaget omtalte vi modellen «leie før eie» som baserer seg på at kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet tilpasset leietaker. For så å inngå kontrakt leie til eie. Denne metoden er mer arbeidskrevende, enn der husstanden kjøper bolig med en gang. Det anbefales ikke at kommunen benytter seg av denne type modell «leie før eie». Kommunen lykkes derimot godt med aktiv bruk av startlån og tilskudd til etablering i egen eid bolig, både fra kommunale og private leieforhold. Vi ønsker å videreføre denne modellen med økt satsing på å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, som er i posisjon til kjøp, over i egen eid bolig. Kommunen er da avhengig av tilstrekkelig tilgang på låne- og tilskuddsmidler fra Husbanken

78 I særlige tilfeller bør kommunen fremover vurdere om leietaker skal få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de leier til takst, uten budrunder. Noen ganger kan det være mest hensiktsmessig at leietaker kan bli boende i boligen. De «rene» kommunale boliganlegg er ikke egnet for å gjennomføre salg til beboere. Boenheter som kommunen eier i ordinære borettslag, eierseksjonssameier og evt. eneboliger kan en imidlertid enklere selge til beboer. Ved salg av boligen bidrar dette til økt omløp i de kommunale utleieboligene, og kapital frigjøres til kjøp av nye boliger, primært med universell utforming. Salgssum øremerkes kjøp av ny boligmasse og sammen med bruk av investeringsrammen, får kommunen mulighet til å fornye sin boligmasse. Dette bidrar også til redusert vedlikehold av kommunal boligmasse Husleierestanser/innfordring I prosjekt «opprettelse av boligtjeneste, som ble utført i perioden , ble det gjennomført et delprosjekt kalt «Husleierestanser». Det ble utarbeidet en rapport med rutinebeskrivelser, kartlegging av forbedringsområder og forslag til tiltak. Denne rapporten ble politisk vedtatt i kommunestyret i K-sak 30/15 datert Arbeidsgruppen var tverrfaglig sammensatt av berørte enheter. Nedfelte mål for arbeidet er å redusere husleierestanser og lavest mulig tvangsutkastelser fra kommunale utleieboliger. Tiltakene er i dag implementert i det tverrfaglige samarbeidet internt i kommunen. Husleierestanser - Beløp i kroner og prosent for Inngående saldo og Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- fakturering Utgående saldo pr d.å. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Utestående i prosent 6 % 3,8 % 2,4 % 2,1 % Viktig å merke seg at dette er tall i regnskapet. Det vil fortsatt drives innfordring av kravene mot kundene. Slettingen er i regnskap. Kun dødsbo slettes helt hvis det ikke er midler i boet. Alle andre krav vil bli forsøkt innfordret. Værnesregionen Regnskap ser det som helt nødvendig med tett samarbeid mellom etatene for å holde husleierestanser lavest mulig. I noen saker opplever vi at det bare er fokus på at folk skal bo selv om det ikke blir betalt husleie. Vi må bli flinkere til å se helheten på leietakerne slik at de slipper å få store økonomiske problemer som følge at det kun ses på den sosiale biten. Alle leietakere må til enhver tid ha gyldig kontrakt, og det må også være støtteapparat som kan steppe inn når det blir betalingsproblemer. Dette gjelder alle som arbeider med leietakerne

79 I de tilfeller hvor vi må foreta en utkastelse må vi være sikre på at alt er gjort for å hjelpe leietaker til å beholde boligen. Vi sender alltid kopi av oppsigelse til eiendomsforvalter, og de får da 14 dager til å uttale seg. Utkastelsen er endelig og ingen skal vurderes for nytt leieforhold før restanse er betalt. Når noen flytter ut bør boligen umiddelbart klargjøres for nye leietakere. Det tar i noen tilfeller for lang tid og husleie belastes leietaker som er flyttet ut. Værnesregionen Regnskap ser et behov for booppfølging av enkelte leietakere av kommunal bolig. Noen må koordinere, slik at riktig instans tar tak i aktuell problemstilling så tidlig som mulig. 10. Innovasjon i omsorg Bo lengre hjemme Å satse på innovasjon er et viktig grep for å ruste kommunen for fremtiden. Dette for å sikre god velferd for kommunens innbyggere. Innovasjon betyr å skape noe nytt, og som samtidig bidrar til en bedre løsning Velferdsteknologi Velferdsteknologi skal bidra til at innbyggerne gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, økt trygghet, sikkerhet og sosial deltakelse ut fra hver enkeltes funksjonsnivå. Velferdsteknologi skal fungere som støtte til pårørende. Det skal bidra til å forbedre tilgjengeligheten, ressursutnyttelsen og kvaliteten på tjenestetilbudet. Det kan være ved hjelp av trygghets- og sikkerhetsteknologi (eksempel trygghetspakke), kompensasjons- og velværeteknologi (eksempel styring av lys, hukommelseshjelpemidler, spillteknologi), teknologi for sosial kontakt (som videokommunikasjon), teknologi for behandling og pleie (selvrapportering av blodsukker, blodtrykk m. m). I St.meld.nr 29 forutsettes det at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen Vedtak i kommunestyret sak 16/13 støtter det videre arbeidet med å finne framtidsrettede løsninger og legge til rette for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten i Stjørdal kommune. Kommunen må samarbeide tett med utbygger/entreprenører og det teknologiske miljøet når kommunale boliger skal planlegges, slik at beboerne kan bo lengre hjemme og nyttiggjøre seg innovasjonene Hverdagsmestring og rehabilitering Den teknologiske utviklingen når det gjelder velferdsteknologi går raskere enn noensinne, og utfordringen i framtida vil være om befolkningen er i stand til å nyttiggjøre seg disse innovasjonene. Teknologiske løsninger gjør det mulig for stadig flere å bo lengre i eget hjem. I

80 tillegg ser vi at stadig flere nybygde boliger er bygget med de tilpasninger som er nødvendige for å kunne bo lengre hjemme. Stjørdal kommune har vedtatt en strategi som innebærer at det skal settes fokus på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Det påpekes i kommunens helse- og omsorgsplan Omsorg 2030 at vi må få til en «venstreforskyvning» når det gjelder tiltak i befolkningen. Dette betyr større fokus på forebygging og et ønske om å nå målsettingen om at færre behøver de mest ressurskrevende tiltakene. Det boligsosiale arbeidet må ta høyde for at det vil være grupper med større helsemessige utfordringer som må ha bistand til å kunne bo i eget hjem Tilpasning av bolig Staten v/husbanken har den senere tid hatt stort fokus på det og «leve hele livet i egen bolig». De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det er ca boliger i Norge i dag. 80% av de har ikke tilfredsstillende standard som kan betegnes som god nok til å kunne bo hjemme livet ut. Bare 9 % av boligmassen er tilgjengelig for rullestolbrukere. I følge statistiske beregninger vil det bli en dobling av antall personer over 67 år innen Endrede levekår har ført til økt levealder og forventet vekst i antall eldre. I de kommende årene vil et økende antall nordmenn få behov for ombygging eller tilpasning av boligen. En bolig som legger til rette for økt egenmestring vil kunne gi en helsemessig gevinst og er i tråd med intensjonene om satsing på forebyggende helsearbeid i samhandlingsreformen. Økt fokus på forebyggende arbeid før oppnådd pensjonsalder bør prioriteres for å sikre all økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Innstallering av velferdsteknologi og tilpasning av den enkeltes bolig blir vesentlig slik at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme. (Kilde: Husbanken). Husbanken har tidligere anslått at en sykehjemsplass koster i underkant av ca. 1 million kroner. Prisen på en omsorgsbolig er mer vanskelig å anslå, da dette avhenger av mange faktorer som bl.a. hvor mange besøk beboer har av hjemmetjenesten osv. Det er uansett god samfunnsøkonomi å tilrettelegge boliger, slik at innbyggerne kan bo lengre hjemme og redusere behov for offentlig bistand. Siden tidlig på 1990-tallet har Stjørdal kommune hatt en målsetting om å satse massivt på hjemmebaserte tjenester. Dette har gitt en lav andel institusjonsplasser og svært mange mottakere av hjemmebaserte tjenester. Dette er helt i tråd med sentrale føringer og hoved essensen i stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» Virkemidler fra Husbanken og NAV Hjelpemiddelsentralen For den enkelte boligeier har Husbanken økonomiske virkemidler som kan søkes på ved behov for tilpasning av bolig. Dette gjelder ved nedsatt funksjonsevne eller for eldre med ønske om å

81 utføre forebyggende tilpasningstiltak på boligen. Det kan søkes om tilskudd til utredning og prosjektering for å kartlegge behov, muligheter og kostnader. Det kan også søkes om startlån og tilskudd til tilpasning. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. I tillegg har NAV Hjelpemiddelsentralen fysiske virkemidler som f.eks. løfteplattformer, trappeheiser og rampeløsninger. Hjelpemiddelsentralen har den senere tid gjennomført tiltak for å oppnå varige tilgjengelige boliger i den eksisterende boligmasse. Tiltaket går ut på å innvilge tilskudd i stedet for å montere trappeheis eller løfteplattform. Dette gjøres for å oppnå en mer funksjonell løsning ved å tilrettelegge boligen på ett plan Tverrfaglig boligrådgivningsteam Et av regjeringens boligpolitiske hovedmål er å øke antall boliger som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. For å oppnå bedre helhet i boligtilrettelegging for funksjonshemmede foreslår regjeringen i St.meld.nr. 23 om boligpolitikken styrking av to hovedområder: Faglig bistand til å definere behov og løsninger for tilpassing av bolig og Finansiering av tilpassingene. For å imøtekomme dette målet ønsker Husbanken at kommunene skal opprette tverrfaglig boligrådgivningsteam for å sikre bedre organisering av arbeidet rundt boligrådgivning, og mer hensiktsmessig boligløsninger for bruker. Teamet er sammensatt av en boligkonsulent tilknyttet de økonomiske virkemidler, en fysioterapeut/ergoterapeut og en med byggeteknisk bakgrunn. Denne modellen, etter mønster fra Lindås kommune, synes å være en god løsning og kan fungere godt uten behov for nye stillinger eller bruk av ekstra driftsmidler. Kommunen bør utrede muligheten for å opprette et slikt team, som et tiltak for å møte et økende behov for tilrettelagte boliger, slik at eldre og funksjonshemmede kan bo lengre hjemme. Dette vil avlaste behovet for kommunal omsorgsbolig. Forslag til tiltak: 8. - Kommunen bør utrede behov for opprettelse av tverrfaglig boligrådgivningsteam for koordinert bistand ved tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede for å kunne bo lengre hjemme

82 11. Kommunal samhandling/tverrfaglig koordinering Kommunens organisering Det boligsosiale arbeidet er fordelt på flere etater og enheter i kommunen: Rådmannen: Kommunen er pålagt å vedta en kommunal planstrategi innen et år etter konstituering av nytt kommunestyre. Formålet er å fokusere på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføres. Vedtatt planstrategi skal gjenspeiles i utarbeidingen av kommuneplanens samfunnsdel som skal være en langsiktig plan for løsning av mål og strategier for kommunens egenaktivitet og kommunen ellers. Etat teknisk drift har det administrative, tekniske og praktiske ansvar for å bygge eller kjøpe aktuelle kommunale boliger, og sørge for at kommunen til en hver tid legger til rette for, og har tilstrekkelig antall boliger til å dekke registrert behov. Dette skjer i samarbeid med øvrige etater i kommunen. Videre har Etat teknisk drift ansvar for vedlikehold, rammeavtaler og kontrakter i forhold til private. Enhet Eiendom representerer Stjørdal kommune som huseier og utleier. Etaten har ikke minst det praktiske ansvaret for arbeidet med Kommuneplanen, samfunnsdelen og arealdelen. Dette gjelder det kontinuerlige arbeidet med Kommuneplanen, samt videreføring av vedtatte tiltak med hensyn til infrastruktur. Etat omsorg har i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15, ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Dette innebærer slik det er i dag, både kartlegging, søknadsbehandling, tildeling etter prioritering, oppfølging i boligen, samt råd og veiledning for å gjøre søker i stand til å skaffe seg egen bolig. I tillegg legges det ned et betydelig arbeid i å fremskaffe boliger ut fra et registrert behov. Dette inkluderer planlegging og finansiering av nye boligprosjekt eller kjøp av brukte boliger via investeringsbudsjettet. Flyktningetjenesten har ansvar for å leie inn private boliger for framleie for bosetting av nyankomne flyktninger og familiegjenforening. Etaten har opprettet en boligtjeneste som egen avdeling under Virksomheten rus og psykisk helse. Boligtjenesten forvalter de sentrale boligsosiale oppgavene og har ansvar for å koordinere det boligsosiale arbeidet og skal på sikt tildele kommunal utleiebolig. Det legges vekt på systematisk og individuell oppfølging for å bistå kommunale leietakere/leietakere i private framleide boliger over i egen eid bolig. Dette skal føre til økt omløp i kommunens boligmasse. Husbankens virkemidler forvaltes også i boligtjenesten og er overført fra servicetorget. Sosialtjenesten er organisert i NAV (ny arbeids- og velferdsforvaltning) og har bl.a. ansvar for å skaffe midlertidig husvære til dem som ikke klarer dette selv. Sosialtjenesten deltar i tildeling av husvære, forvalter økonomien til en del leietakere, slik at husværet sikres. Bistår med framskaffelse av bosted, søknader om bostøtte, og andre inntektsmuligheter. Gir også depositumsgarantier mv

83 Værnesregionen Barnevernstjenesten er involvert i fremskaffelse av boliger til barnevernsklienter generelt og enslige mindreårige flyktninger spesielt i samarbeid med flyktningetjenesten og Enhet Eiendom ved boligforvalter. Værnesregionen Regnskap har ansvar for fakturering og innfordring av husleie. Det er faste møter med NAV-sosialtjenesten, Etat teknisk drift og flyktningetjenesten for oppfølging av restanser og fakturagrunnlag. Ved manglende betaling begjærer Værnesregionen Regnskap utkastelse Prosjekt «Opprettelse av boligtjeneste» I forrige planperiode hadde vi en tydelig målsetting om å organisere det boligsosiale arbeidet på en bedre måte. 1.august 2015 ble det opprettet en boligtjeneste som har som oppgave å koordinere og forvalte de sentrale boligsosiale oppgavene. Kartlegging og individuell oppfølging av den enkelte leietaker i kommunal utleiebolig skal føre til at flere vanskeligstilte kan bli økonomisk selvhjulpen, og få muligheten til å eie egen bolig. Dette fører videre til økt omløp i de kommunale utleieboligene, og det blir enklere for kommunen å kunne bistå andre i en vanskelig boligsituasjon med bolig. Boligtjenesten skal styrke kommunen både på systemnivå og individnivå: Samhandling på systemnivå: Boligsosial organisering i Stjørdal har vært preget av mange aktører og uklare ansvarslinjer. Lite nedfelte rutiner og kriterier. Boligsosialt arbeid og planlegging i kommunen fremstår fragmentert, og er i stor grad personavhengig. Det gjøres mye godt arbeid, men arbeidet er i liten grad forankret i en systematisk forpliktende organisering. Ved opprettelse av boligtjenesten vil man forebygge denne differensieringen. Boligtjenesten skal ha en tydelig ansvarsprofil, og bidra til at kommunen følger lovverk, planlegger for nok og riktig boligmasse. Intensjonen er at boligtjenesten i felleskap skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet med boligkarriere. Boligtjenesten får i en tidlig fase oversikt over boligutfordringer hos den enkelte, ved at tildeling av kommunale utleieboliger utføres der. Når den vanskeligstilte har fått et botilbud er planen at boligrådgivere skal tilby målrettet individuell bistand til leietaker. Slik at leietaker på sikt skal bli selvhjulpen, og i stand til å kjøpe sin egen bolig. Bruk av husbankens virkemidler er i utgangspunktet ikke noe som koster kommunen noe, men det er virkemidler som i stor grad kan bidra til at den enkelte har et trygt og godt sted å bo. Det kan videre bidra til å begrense marginalisering og forebygge sosiale problemer. Samtidig kan det bidra til å sikre at flere barn får trygge og forutsigbare oppvekstsvilkår. På lang sikt kan dette også bidra til at sårbare familier og barn flytter så lite som mulig. Dette for å unngå bytte av skole, barnehage og nettverk med de uheldige følger dette kan få for den enkelte. For mange er lav tilknytning til arbeidslivet årsaken til at de kommer i en situasjon hvor de må leie kommunal bolig. Lave inntekter over tid, -og bosituasjoner som preges av midlertidighet,

84 forverrer ofte situasjonen for den enkelte. Det å ha et adekvat og permanent botilbud bidrar til at den enkelte har lettere for å ta imot hjelp fra hjelpeapparatet, samtidig som det gjør det mulig for den enkelte å stå i jobb. Samhandling på individnivå: Mange av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet har sammensatte behov som fordrer at flere enheter i hjelpeapparatet bidrar. Ofte så må de forholde seg til flere enheter som NAV, forvaltningskontoret og oppfølgingstjenesten m.fl. Her er tanken at det skal være en dør til boligrelaterte tjenester for den enkelte. Boligtjenesten koordinerer nødvendig kontakt med andre enheter. For noen så vil det være hensiktsmessig med tilnærming til arbeidslivet, mens for andre vil det være hensiktsmessig med avklaring og tilnærming til riktig ytelse. En styrket oppfølgingen av den enkelte leietaker i kommunal/framleid utleiebolig vil gi positive resultater for den enkelte, og ikke minst for kommunen. Målsettingen er å bidra til å gjøre den enkelte selvstendig i sin boligkarriere, som igjen gir økt omløp i de kommunale/framleide utleieboligene. Riktig bruk av husbankens virkemidler er et av tiltakene i denne sammenheng. Det er viktig at virkemidlene kommunen rår over brukes til å løse sosiale problemer, slik at man unngår at sosiale problemer får rotfeste. En leieavtale på kommunal utleiebolig er i utgangspunktet på tre år. Vi ser at flere har betydelig lengre botid enn tre år i kommunal leiebolig, og har tro på at rotasjonen i kommunale boliger kan øke, dersom man arbeider systematisk med de som bor i kommunal bolig. De vil da få tilbud om at det i fellesskap utarbeides en plan for å få dem over i eid bolig. Planen inneholder en økonomisk oversikt og et budsjett. Intensjonen er at vi sammen med leietaker finne ut hva det er som hindrer den enkelte i å etablere seg på boligmarkedet. Etter å ha kartlagt dette begynner arbeidet med å fjerne det som står i vegen for at den enkelte skal kunne eie bolig. Boligtjenesten vil gå igjennom eksisterende utleiekontrakter. Dette for å sikre at alle har «rett» type bolig. Boligtjenesten stiller seg åpen til at det eksisterer kontrakter med innbyggere som nå ikke fyller kriteriene for kommunal utleiebolig. Tjenester/oppgaver som inngår/skal inngå i boligtjenesten: Ansvar for boligsosial handlingsplan. Boligutvikling Koordinering /samordning av det boligsosiale arbeidet. Husbankens virkemidler. Tildeling av bolig. Tilbud om bistand til å skaffe egen eid bolig Råd og veiledning. Bidra til en velfungerende kommunal utleiesektor

85 11.3 Prosjekt «bærekraftige barnefamilier» Stjørdal kommune fikk i 2012 prosjektmidler fra Fylkesmannen for å starte et prosjekt rettet mot familier med lav inntekt og manglende oversikt over inntekt og utgifter. I tillegg har deltaker lite tilknytning til arbeidslivet, uklar helsesituasjon og uklare omstendigheter som gjør at enkelte kommer i en vanskelig situasjon. Prosjektet er et selvhjelpsprosjekt som skal gi råd og veiledning til foreldre, slik at de skal bli bedre i stand til å ivareta sine barn. I samarbeid med deltaker utarbeides det familieplan med tett individuell oppfølging etter behov. Målsettingen med prosjektet var å utarbeide ny metodikk for systematisk arbeid og bruk av virkemidler, samt å forhindre degenerering av fattigdom. Prosjektet har gitt gode resultater. 28 familier og 102 personer har vært med. Disse mottok i 2012 kr ,- i økonomisk sosialhjelp. I 2013 ble dette redusert til kr ,-. I 2014 ble det videre redusert til kr ,-. 12 personer kom i jobb i løpet av prosjektperioden, 3 personer i kvalifiseringsprogram og 5 personer fikk arbeidsavklaringspenger. 1 begynte i introduksjonsprogram for flyktninger. 5 familier sluttet i prosjektet. 5 familier eide egen bolig når de ble med i prosjektet, fire av disse fikk bistand til å refinansiere lån for å kunne beholde boligen. 4 familier kjøpte egen bolig, hvorav 2 fikk bistand med startlån. 1 person var godt på vei fra arbeidsavklaringspenger og over i fast jobb. Prosjektet har fått positiv oppmerksomhet fra Statlige myndigheter som arbeids- og velferdsdirektoratet, Fylkesmannen og Husbanken. Direktoratet har igangsatt prosjektarbeid for utvikling av metodikken i andre kommuner som følge av NAV-sosialtjenestens prosjekt her i kommunen. Fylkesmannen har gitt nye midler til videreføring av prosjektet sammen med vår nyopprettede boligtjeneste. Fylkesmannen har også gitt prosjektmidler for tiltak knyttet til aktivitet-/sysselsettingstilbud, oppfølgingstjenester i bolig og «Housing First» - tiltak rettet mot langvarige og sammensatte behov i lokalt rus- og psykisk helsearbeid i boligtjenesten. Boligtjenesten har pr. september faste stillinger og 4 prosjektstillinger Prosjekt «Selvstendig boligkarriere for flyktninger» Det har også i planperioden vært gjennomført et prosjekt «selvstendig boligkarriere for flyktninger». Prosjektet var et samarbeid mellom Husbanken, Integrerings- og Mangfolds direktoratet og kommunen. Hovedmålsettingen med prosjektet var å utvikle gode samhandlingsprosesser rundt bosetting og inkludering av flyktninger i boligmarkedet. Det ble utviklet en metodikk og rutiner for å sikre forutsigbar tilgang til første- og andregangs utleiebolig. Aktiv bruk av bl.a. Husbankens virkemidler har stått sentralt med sikte på å bistå flyktninger over i det ordinære boligmarkedet. Prosjektet ble implementert i ordinær drift i Resultater. Kommunen har lagt ned et stort utviklingsarbeid i å forbedre det boligsosiale arbeidet siden forrige plan ble godkjent. Vi har gjennomført tiltak 1. Organisering, med prosjekt «opprettelse av boligtjeneste» fra september 2012 til september Dette har resultert i en nyopprettet avdeling «boligtjenesten» under virksomhet psykisk helse og rus i Etat omsorg. På grunn av ressursmangel ble oppstart av tjenesten utsatt i 1år, og formell oppstart ble Prosjektarbeidet har også gitt resultater som nye retningslinjer for tildeling av kommunal

86 utleiebolig, kartlegging av boligmasse og boligbehov, rapport «husleierestanser» med forslag til forbedringsområdet og tiltak for å redusere kommunens husleierestanser, begrepsendringer på kommunale boliger, økt delegert myndighet for erverv av fast eiendom for å nevne noe. Kommunen har samtidig deltatt i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram som har gitt gode resultater i form av vedtatte målsetninger for programperioden og detaljerte handlingsplaner for hvert år. Dette er en god arbeidsmetode som vil bli videreført og implementert i boligsosial handlingsplan fremover. Se resultater fra evaluering av forrige handlingsplan, kapitel 4. Opprettelse av boligtjenesten har ført til en tydeligere bestiller/utfører modell mellom Etat omsorg og Etat teknisk drift. Etat Omsorg kartlegger boligbehov og forankrer dette i kommunens økonomiplan. Etat Omsorg bestiller prosjekter/boliger og Etat teknisk drift gjennomfører boligprosjekt/kjøp Fremtidige utfordringer Erfaring viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå er avgjørende for å lykkes. Økt helse- sosialfaglig kompetanse og videreutdanning innenfor boligsosialt arbeid er nødvendig. Kommunen må fortsette å øke sin innsats for å bistå søkere for selv å kunne kjøpe eller leie bolig. Ikke alle er i stand til dette uten bistand. Bolig er i utgangspunktet et privat ansvar. Samarbeid på tvers av etatene Omsorg og Teknisk drift innenfor det boligsosiale arbeidet må forbedres. Boligsosialt arbeid er ikke noe kommunen driver med ved siden av annet planarbeid og daglig drift, men skal være en del av kommunens tjenestetilbud. Boligsosialt arbeid må fremdeles utvikles, og få tilstrekkelig status og plass i øvrig planarbeid. For å lykkes i dette arbeidet er det avgjørende med tverrfaglig samarbeid og helhetstenkning. Det må sees på det totale samfunnsregnskapet, og se på besparelser i form av eks. redusert sosialhjelp, minst mulig husleierestanser og det å gjøre den enkelte selvhjulpen på boligmarkedet. Med de positive ringvirkninger dette fører med seg. Forslag til tiltak: 1. - Kommunen har rutiner som sikrer at det boligsosiale arbeidet er godt forankret i kommunens planverk. Det er behov for økt tverrfaglig samarbeid for å styrke det boligsosiale arbeidet, spesielt med tanke på langsiktig plan- og strategiarbeid internt i kommunen

87 12. Vedlegg. Vedlegg 1: Mandat og prosjektorganisasjon for boligsosial handlingsplan Vedlegg 2: Fremdriftsplan Vedlegg 1 MANDAT FOR OPPDATERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN I STJØRDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Rådmannen. Mandatet for dette arbeidet ble gitt i form av en mail datert , fra etatsjef i Omsorg Hans Frederik Selvaag. Boligarbeidet: I gruppa som har arbeidet med temaet sitter: Terje Johnsen OMS Jan Eirik Arnes TD Petter Olden NAV-sosialtjenesten Anne Lise Tiller Sætnan OMS (leder arbeidet) Overnevnte team er utvalgt som ny strategisk gruppe for å holde temaet «boligsosialt arbeid» oppe til enhver tid. Gruppen har også ansvar for å rullere boligsosial handlingsplan Den strategiske gruppa er også nytt ressursteam i det boligsosiale utviklingsprogrammet til Husbanken for perioden Prosjektorganisering. Rådmannen er oppdragsgiver og arbeidet er utført i henhold til mandat nevnt ovenfor. Rådmannens ledergruppe utgjør styringsgruppa. Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Boligkoordinator Anne Lise Tiller Sætnan har ledet arbeidet. Prosjektlederen har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet og har ledet arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har bestått av: Anne Lise T. Sætnan og Terje Johnsen fra Etat Omsorg, Jan Eirik Arnes fra Etat Teknisk drift, og Petter Olden fra NAV- sosialtjenesten. Vi har også hatt en referansegruppe som har bestått av Ole Hermod Sandvik politisk representant Høyre, Ann Inger Leirtrø politisk representant Arbeiderpartiet, Leif Roar Skogmo Rådgiver Etat Teknisk drift, Bjørn Bremseth enhetsleder enhet eiendom ved Etat teknisk drift og Arild Moen enhetsleder enhet kommunalteknikk ved Etat teknisk drift

88 Vedlegg 2 RULLERING AV HANDLINGSPLAN FREMDRIFT. Akrivitet Tema Tid og sted Deltakere Oppstart Mandat gitt pr. e-post datert av etatsjef Omsorg v/hans Frederik Selvaag Arbeidsgruppa Møte Organisering av arbeidet - innhenting av Informasjon: Etablering arbeidsgrupper for følgende tema: - Prosjektorganisering. - registreringsteam. - Enhet Eiendom- Kommunale boligmasse: - Statistikk, antall osv. - Standard/vedlikehold - Utleie/forvaltning - Alle; Bidrag evaluering forrige plan. - Arbeid med den generelle delen av planen/ faktaopplysninger knytte til seg aktuelle bidragsytere. - Planprosess som del av kommuneplan Resultat av organisering av arbeidsgruppene og Framdriftsplan Mars Mai Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa Arbeid med tildelte arbeidsoppgaver Arbeidsgruppa Møte Rapporter om status og framdrift i gruppene. Oppstartsmøter med bidragsytere Framdriftsplan Orientering til andre berørte (Interesse org. Osv.) Møte Innhenting informasjon om brukere medvirkning/beskrivelser/ønsker og behov organisering av arbeidet. Plandokument legges frem for formannskapet Møte Rapporter om status: Registrering, arbeid i gruppene, informasjonsinnhenting om brukere/andre grupper, andre utenfor kommunen Arbeidsgruppa Vedtatt i F-sak 87/ Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa Møte Oppsummering Forberedelse informasjon brukergrupper/andre(info-form?) Arbeidsgruppa

89 Idefase: Juli okt.2015 Møte Funn og utfordringer Arbeidsgruppa Møte Arbeidsmøter Møte Bearbeidingsfase: Nov 2015 april 2016 Arbeidsgruppa Møte Oppsummering idefase Arbeidsgruppa Møte Bearbeiding, arbeidsfordeling, utforming, div. Rapportering til styringsgruppe Arbeidsgruppa Møte Råutkast til handlingsplan Februar 2016 Referansegruppa Møte Arbeide videre med råutkast Februar/mars 2016 Møte Ferdig forslag. Mars 2016 Oversendelse til styringsgruppen. Presentasjon av planen Planutkast til politisk behandling April 2016 Arbeidsgruppe/ Referansegruppa Styringsgruppa Revidert utgave pr

90 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Terje Johnsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 40/ Eldrerådet 39/ Komite Levekår 85/ Formannskapet 167/ Komite Levekår 13/ Formannskapet 4/ Formannskapet 17/ Kommunestyret 11/ Omsorg 2032 Helse- og omsorgsplan Innstilling i Formannskapet «Omsorg 2032» vedtas som kommunens overordnede plan for helse- og omsorgstjenester i perioden Nytt pkt. 3.9 «Retningslinjer for fremtidens omsorgstjenester i Stjørdal kommune handler om å leve sitt eget liv; mest mulig og lengst mulig. Et helhetlig menneskesyn ivaretar alle dimensjoner ved det å være mennesket; det fysiske, psykiske, sosiale og åndelig dimensjon i alle livets faser og situasjoner. Omsorg for hele mennesket handler om å ivaretar alle dimensjoner i et samspill mellom bruker, pleier og pårørende.» Det må utarbeides prosedyrer for å ivareta innbyggernes åndelige behov, og muligheten for å implementere denne i kommunens kvalitetssystem. Kommunen og tros- og livssynssamfunn må samhandle om åndelig omsorg. Behandling i Formannskapet Annette T. Jensen (KRF) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt pkt

91 «Retningslinjer for fremtidens omsorgstjenester i Stjørdal kommune handler om å leve sitt eget liv; mest mulig og lengst mulig. Et helhetlig menneskesyn ivaretar alle dimensjoner ved det å være mennesket; det fysiske, psykiske, sosiale og åndelig dimensjon i alle livets faser og situasjoner. Omsorg for hele mennesket handler om å ivaretar alle dimensjoner i et samspill mellom bruker, pleier og pårørende.» Det må utarbeides prosedyrer for å ivareta innbyggernes åndelige behov, og muligheten for å implementere denne i kommunens kvalitetssystem. Kommunen og tros- og livssynssamfunn må samhandle om åndelig omsorg. Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Jensens (FRP) tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Saken utsettes Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende forslag : Saken utsettes Vigdenes (SP) forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite Levekår «Omsorg 2032» vedtas som kommunens overordnede plan for helse- og omsorgstjenester i perioden Behandling i Komite Levekår Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Saken utsettes Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP)fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Vigdenes (SP) forslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite Levekår Saken utsettes. -91-

92 Behandling i Komite Levekår Leif Eggen (V) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes. Eggen (V) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Uttalelse i Eldrerådet «Omsorg 2032» vedtas som kommunens overordnede plan for helse- og omsorgstjenester i perioden Behandling i Eldrerådet Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til vedtak. Behandling i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelse: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til orientering. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: «Omsorg 2032» vedtas som kommunens overordnede plan for helse- og omsorgstjenester i perioden Vedlegg: Omsorg 2032 Helse- og omsorgsplan for Stjørdal kommune Sammendrag: Etter vedtak i kommunestyret 19/6-14 ble Omsorg2030 gjeldende strategiplan for helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune. Planen skal rulleres hvert fjerde år, med første rullering gjeldende for perioden Omsorg 2032 er en helhetlig plan for perioden i tillegg til at den legger en del føringer for sektoren også utover planperioden. Planen tar for seg demografisk utvikling, endringer i tjenestebehov, implementering av ny metodikk og teknologi. I tillegg gjøres det rede for utbyggingsbehov for spesielle grupper samt utbygging av helsehus med samorganiserte og samlokaliserte tjenester. Det gis en mer detaljert beskrivelse av de enkelte tjenester med vekt på nå-situasjonen, tiltak i planperioden og utvikling av tjenestene utover planperioden. -92-

93 Med en tidshorisont fram mot 2032 gir planen også et tilnærmet «generasjonsperspektiv» på tjenestene. Stjørdal kommune har holdt «stø kurs» med fokus på brukeren i sentrum og utstrakt utbygging av hjemmebaserte tjenester siden tidlig på 1990-tallet. Dette har gitt kommunen en veldrevet omsorgsetat med god utnyttelse av de tilgjengelige ressurser. Denne såkalte «Stjørdalsmodellen» er etter hvert godt kjent også utover kommunens grenser, og er i samsvar med sentrale føringer for tjenesteorganisering. Helse -og omsorgsplanen viderefører denne strategien og sikrer at kommunen også i framtida kan tilby sine innbyggere gode tjenester. Saksopplysninger Befolkningsutviklingen framskrives og Stjørdal ser ut til å ha over 700 flere innbyggere over 80 års alder i 2030, enn i dag. De fleste vil ha god helse, og brorparten ønsker å bo hjemme lengst mulig. De ønsker mest mulig autonomi i egen hverdag, og de ønsker en trygghet for bistand når de har behov for det. De samlede tiltak for folkehelse og gode behandlingsforløp vil rette seg inn mot disse målene. Den enkeltes egen innsats for å nå sine mål skal ikke overtas av kommunen. Valg av bolig, utforming av hjemmet og en tilgjengelighet for eksempel for velferdsteknologiske tiltak kan inngå i kommunal veiledning til den enkelte. Tilrettelegging av omgivelsene for egenaktivitet vil på tilsvarende vis øke den enkeltes mulighet til å greie seg selv lengst mulig, også ved sviktende helsetilstand. Omsorgssektorens innsats bør derfor innrettes slik at man ikke fratar den enkelte sine muligheter og evner til egen mestring av hverdagen. Dette krever både innovasjon og kreativitet i planleggingen. Kortsiktige løsninger kan bli svært fordyrende på sikt i det framtidsaspekt vi har i dag. Skal man møte de utfordringer som denne veksten medfører, er det viktig at det tas grep tidlig slik at kommunen er godt rustet til å utføre de tjenester som innbyggerne både har krav på og forventer. Basert på kommunestyrevedtak fra 4. oktober 2012, utarbeidet etat omsorg planen Omsorg Rulleringen av helse og omsorgsplanen ble av kommunestyret vedtatt rullert hvert fjerde år, men første gang allerede etter to år. Planen blir dermed hetende Omsorg Planen vil ta for seg de konkrete bestillinger som kommunestyret har kommet med, samtidig som den tar opp i seg signaler fra sentrale myndigheter om hvordan framtidas omsorgstjenester bør organiseres. Planen vil inneholde konkret handlingsplan for hvert år i perioden, slik at det er mulig å holde oversikt til enhver tid hvor man er i henhold til planene. Skal Omsorg 2032 forbli et robust verktøy for kommunen, er det viktig at alle etater involveres. Omsorgsbegrepet må gjelde for alle innbyggere i alle livsfaser fra vogge til grav, og dette betyr at teknisk etat, oppvekst, kultur og omsorg må se på løsninger på tvers av etater. Retningen på framtidas helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune handler om å leve i sitt eget liv: mest mulig og lengst mulig. Det handler om trygghet i eget hjem og hverdagsmestring. Målet for helse- og omsorgsplanen Omsorg 2032 er følgende: - Etat omsorg skal være organisert etter samfunnsoppdraget - Innbyggerne skal være lengst mulig i eget liv og eget hjem - Vi skal implementere hverdagsmestring og forløpstenkning - Det skal etableres moderne og funksjonelle omsorgsomgivelser -93-

94 Vurdering Ved å gjennomføre den skisserte planen vil kommunen kunne være i stand til å møte utfordringene og være godt rustet til å kunne gi innbyggerne gode tjenester både framover mot 2032 og årene etter dette. Hovedpunktene i denne planen er utbygging av tilstrekkelig antall omsorgsboliger, samlokalisering av tjenester i moderne og funksjonelle omsorgsomgivelser og med fokus på brukeren i sentrum av tjenestene. Satsningsområder i perioden er velferdsteknologi, tjenester i hjemmet, hverdagsmestring, rekruttering og omsorgsomgivelser. «Omsorg 2032» vil innebære store utbygginger og organisatoriske endringer. Like viktig er den omsorgsfilosofi som skisseres for å kunne gi gode tjenester i framtida. Å leve sitt eget liv i eget hjem lengst mulig er målsetningen helse- og omsorgsplanen skal søke å oppnå. -94-

95 OMSORG 2032 Strategiplan for helse- og omsorgstjenester Alle bør være opptatt av fremtiden. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv. -95-

96 Innhold 1.0 INNLEDNING KOMMUNALE UTFORDRINGER OG VEDTAK Demografisk utvikling Kommunestyrevedtak SATSNINGSOMRÅDER Omsorgsomgivelser Helhetlig Pasientforløp i Hjemmet (HPH) Hverdagsmestring Statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO-prosjektet) Kultur, frivillige lag og foreninger Organisasjonsutvikling Velferdsteknologi i Stjørdal kommune og Værnesregionen Rekruttering TILTAKSPLAN Tiltaksplan utbygging i perioden Øvrige tiltak i perioden TJENESTEOMRÅDENE I ETAT OMSORG I STJØRDAL KOMMUNE HJEMMETJENESTEN Nå-situasjonen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) INSTITUSJON OG DEMENS Nå- situasjonen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) BO- OG MILJØARBEIDERTJENESTEN

97 8.1 Nå-situasjonen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) FOREBYGGENDE VIRKSOMHET Nå-situasjonen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) PSYKISK HELSE, RUS OG BOLIGTJENESTEN Nå-situasjon Hva skjer i planperioden (nær fremtid) Lengre Perspektiv (Etter 2020 og enda lengre frem) FLYKTNINGETJENESTEN TJENESTENE I VÆRNESREGIONEN VÆRNESREGIONEN DISTRIKSMEDISINSKE SENTER (VR DMS) Nå-situasjonen I planperioden har en følgende mål Etter 2020 og lengre frem i tid VR SAMFUNNSMEDISINSK ENHET Nå-situasjonen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) VR FORVALTNINGSKONTOR Nå-situasjonen Koordinerende enhet i Værnes regionen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) VR LEGEVAKT

98 16.1 Nå-situasjonen Utfordringer Satsningsområder NAV VÆRNES Nå-situasjonen Hva skjer i planperioden (nær framtid) Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) OPPSUMMERING AV PLANEN

99 1.0 INNLEDNING Stjørdal kommune vil innen år 2030 passere innbyggere. Som vekstkommune vil innbyggertallet øke i alle aldersgrupper, men i likhet med Norges befolkning for øvrig vil også Stjørdal få en kraftig økning i de eldste aldersgruppene, dvs. de over 80 år. «Omsorg 2032» er en videreføring av vedtatt strategi i Helse og Sosialplan og «Omsorg2030, og har som målsetning å utarbeide en overordnet, langsiktigog helhetlig plan for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Stjørdal er Stjørdal er den den mest voksende kommunen i fylket. Dette gir oss utfordringer og mest voksende ikke minst store muligheter. De store kommunale utfordringene er tverrsektorielle da samfunnsutfordringene griper over flere sektorer og kommunen i forvaltningsnivå. De grunnleggende tema rundt folketallsutvikling, fylket boligutvikling, næring, arealbruk, folkehelse, transport, klima, utdanning og kultur, er vevd tett sammen og krever at kommunen tenker og handler helhetlig i sitt arbeid. Befolkningsutviklingen framskrives og Stjørdal ser ut til å ha over 700 flere innbyggere over 80 års alder i 2030, enn i dag. De fleste vil ha god helse, og brorparten ønsker å bo hjemme lengst mulig. De ønsker mest mulig autonomi i egen hverdag, og de ønsker en trygghet for bistand når de har behov for det. De samlede tiltak for folkehelse og gode behandlingsforløp vil rette seg inn mot disse målene. Den enkeltes egen innsats for å nå sine mål skal ikke overtas av kommunen. Valg av bolig, utforming av hjemmet og en tilgjengelighet for eksempel for velferdsteknologiske tiltak kan inngå i kommunal veiledning til den enkelte. Tilrettelegging av omgivelsene for egenaktivitet vil på tilsvarende vis øke den enkeltes mulighet til å greie seg selv lengst mulig, også ved sviktende helsetilstand. Omsorgssektorens innsats bør derfor innrettes slik at man ikke fratar den enkelte sine muligheter og evner til egen mestring av hverdagen. Dette krever både innovasjon og kreativitet i planleggingen. Kortsiktige løsninger kan bli svært fordyrende på sikt i det framtidsaspekt vi har i dag. Skal man møte de utfordringer som denne veksten medfører, er det viktig at det tas grep tidlig slik at kommunen er godt rustet til å utføre de tjenester som innbyggerne både har krav på og forventer. Basert på kommunestyrevedtak fra 4. oktober 2012, utarbeidet etat omsorg planen Omsorg Rulleringen av helse og omsorgsplanen ble av kommunestyret vedtatt rullert hvert fjerde år, men første gang allerede etter to år. Planen blir dermed hetende Omsorg Planen vil ta for seg de konkrete bestillinger som kommunestyret har kommet med, samtidig som den tar opp i seg signaler fra sentrale myndigheter om hvordan framtidas omsorgstjenester bør organiseres. Planen vil inneholde konkret handlingsplan for hvert år i perioden, slik at det er mulig å holde oversikt til enhver tid hvor man er i henhold til planene. Skal Omsorg 2032 forbli et robust verktøy for kommunen, er det viktig at alle etater involveres. Omsorgsbegrepet må gjelde for alle innbyggere i alle livsfaser fra vogge til grav, og dette betyr at teknisk etat, oppvekst, kultur og omsorg må se på løsninger på tvers av etater. Samarbeid med andre kommuner, dvs. Værnesregionen, vil være av stor betydning når samfunnsoppgavene skal løses. Med kommunereformen vil dette være en faktor som må tas med og evalueres fortløpende etter hvert som reformen gjennomføres. Selv om planen i utgangspunktet er Stjørdal kommunes egen helse- og omsorgsplan, tas det høyde for at også framtidig endret kommunestruktur kan implementeres i planen

100 Retningen på framtidas helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune handler om å leve i sitt eget liv: mest mulig og lengst mulig. Befolkningsvekst i Stjørdal kommune % Det handler om trygghet i eget hjem og hverdagsmestring. Mål Etat omsorg skal være organisert etter samfunnsoppdraget - Innbyggerne skal være lengst mulig i eget liv og eget hjem - Vi skal implementere hverdagsmestring og forløpstenkning - Det skal etableres moderne og funksjonelle omsorgsomgivelser

101 Frivillighet SIO - prosjektet Helhetlig pasientforløp i hjemmet Organisasjons utvikling Omsorgs - omgivelser Rask psykisk helsehjelp Velferdsteknologi Rekruttering Hverdags - mestring

102 2.0 KOMMUNALE UTFORDRINGER OG VEDTAK 2.1 Demografisk utvikling Ved inngangen av 2016 var det innbyggere i Stjørdal. Alle kommunedelene har hatt vekst i de siste 10 årene, prognosen viser også fortsatt vekst framover i alle kommunedelene. Størst vekst har naturlig nok sentrum. Tabellen nedenfor viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden fra 2010 og som prognose for årene 2020 og utover. Prognose 2016 Aldersgruppe år år år år år år år år år år Sum Kilde prognose: Kompas TR2016A_16C Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en at det er spesielt i den eldste del av befolkningen at økningen blir relativt sett størst. Folketallsveksten har 3 ulike komponenter, netto innenlandsk flytting, fødselsoverskudd og netto innvandring, her er en oversikt over hvordan dette fordelte seg fra

103 Utfordringen vil spesielt være å kunne tilby gode tjenester til den økningen vi ser i antall innbyggere i gruppen 80+. Til tross for en tilnærmet dobling i antall eldre over 80 år i perioden, ser man at dette er en aldersgruppe som holder seg frisk og selvhjulpen stadig lengre, og en ren matematisk framskrivning av antall og derav antatt omsorgsbehov ser ikke ut til å stemme. Det er andre aldersgrupper som vil by på utfordringer for tjenestene kommunen skal tilby, og man har i lengre tid sett at vedtak på kommunale tjenester har økt prosentvis mest i aldersgruppen under 67 år. I tillegg vet man at antall elever med spesialundervisning har økt, og pr i dag har ca 12% av elevene i grunnskolen vedtak på slik undervisning. Frafallet er også bekymringsfullt i den videregående skolen, og 30 % av elevene fullfører ikke skolegangen i løpet av 5 år. På denne bakgrunn tegner det seg et bilde av Omsorg 2032 som en plan for alle kommunens innbyggere gjennom alle faser av livet, og en gjennomgang av alle kommunens tjenester og prognoser for framtidige tjenester og tiltak vil bli berørt i planen. 2.2 Kommunestyrevedtak Kommunestyret vedtok i sitt møte 4. oktober 2012 følgende: 1. Kommunestyret ber om at det startes arbeid med strategiplan for fremtidens helse- og omsorgstjenester i tråd med rådmannens vurderinger i Helse- og sosialplan Planen skal være retningsgivende for det videre arbeidet med å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune. Kommunestyret forutsetter at aktuelle tiltak vurderes i de årlige budsjett- og økonomiplanene. 2. I planen vurderes behov, rekruttering, organisering og utvikling av fremtidens omsorgstjenester, samarbeide mellom institusjon og hjemmebasert omsorg samt distriktsmedisinsk senter (DMS) og interkommunalt samarbeid. 3. Kommunestyret ber om at det i planarbeidet vurderes å samlokalisere institusjonstjenester (sykehjem og intermediær enhet) og lokalmedisinske tjenester

104 (øyeblikkelig hjelp og legevakt), og vurdere samlokalisering med flere tjenester/instanser/etater. 4. Som en midlertidig løsning etableres det 14 nye korttidsplasser ved gamle Lånke aldershjem, kommunestyret avventer utbygging av 16 nye plasser ved Halsen sykehjem til etter at Strategiplan Omsorg er behandlet i kommunestyret. 5. Kommunestyret forutsetter tilstrekkelig universelt utformede korttidsplasser. Med bakgrunn i dette vedtaket, ble prosjektansvarlig tilsatt og arbeidet med planen kunne ta til. Dette førte i sin tur til at følgende vedtak ble gjort i kommunestyret da planen ble framlagt til politisk behandling: Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar fremlagte strategiplan «Omsorg 2030.» 2. Planen omsorg 2030 rulleres hvert 4. år, første gang i Drifts- og investeringstiltak som ikke er gitt dekning i gjeldende økonomiplan legges frem til behandling ved årlig rullering av økonomiplan/årsbudsjett. 4. Kommunestyret slutter seg for øvrig til premissene i saken som vil danne grunnlaget for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten i kommunen. 5. Stjørdal kommune skal, som et første steg for realisering av omsorg 2030, sikre seg tomtearealet mellom Halsen Sykehjem E14. Dette med sikte på å realisere 1. Byggetrinn av helsehuset i planen. Byggetrinn 2 søkes realisert gjennom sanering av dagens Halsen Sykehjem, slik at man i størst mulig grad unngår nedbygging av private bolighus. 6. Kommunestyret ber om at fremtidige utvidelse av bosenterkapasitet i sentrum prioriteres på området O3, O4 og O5. 7. Kommunestyret ber rådmannen om å ha fokus på aktivitet for eldre og brukergrupper som har glede av sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter. For eldre vil Livsgledebosenter eller tilsvarende være aktuelt. 8. Brukere/pasienter som sliter med rus og psykiatri skal ha et kommunalt rehabiliteringstilbud etter innleggelse i spesialisthelsetjenesten med tanke på å fungere i skole eller arbeidsliv. Kultur/frivillige lag og foreninger, tros- og livssynsamfunn side 25 i planen: Tilgjengelighet for alle aldersgrupper og stort spenn i det kulturelle tilbudet vil føre til at flere vil nyte godt av kulturlivet. Sammen med innsats fra lag og foreninger, tros- og livssynssamfunn, som spenner over et vidt spekter av tilbud, er kultursektoren viktig for folks helse og trivsel. Verbalforslag: Venstre ber rådmannen utrede muligheten for en pendlerbarnehage i tilknytning til det nye helsehuset

105 3.0 SATSNINGSOMRÅDER Det er bred enighet om at det ikke er mulig å møte framtidas omsorgs- og tjenestebehov med nåtidas metodikk. For samfunnet vil det ikke være bærekraftig at nesten en tredjedel av alle elever i videregående skole må velge helseog omsorgsfag dersom tjenestebildet skal opprettholdes på dagens nivå. Dette betyr at det må satses på andre metoder for å utøve tjenestene på forsvarlig vis. Tjenestene skal til enhver tid gis i den konteksten brukeren befinner seg. Dette er brukerens omsorgsomgivelser. Stjørdal kommune ligger langt fremme når det gjelder innovative løsninger innen omsorgsfeltet, og velferdsteknologi er et eksempel i denne sammenhengen. I framtida vil det være behov for å tenke og handle innovativt både når det kommer til miljøene tjenestene utøves i, metodene vi arbeider innenfor og verktøyene vi jobber med. Fokus vil i perioden vil derfor være: Omsorgsomgivelser Helhetlig pasientforløp i hjemmet Hverdagsmestring SIO-prosjektet Frivilligheten Organisering Velferdsteknologi Rekruttering - Miljø: Omsorgsomgivelser og herunder utbyggingsaktivitet - Metoder: Hverdagsmestring, helhetlig pasientforløp i hjemmet, organisering av etaten, SIO-prosjektet, samarbeid med eksterne aktører og frivilligheten - Verktøy: Rekruttering av riktig kompetanse og utvikling av velfredsteknologi 3.1 Omsorgsomgivelser Omsorgsomgivelser er miljøet vi tilbyr tjenestene til våre innbyggere i Med større bruk av velferdsteknologi og tilpasninger i den enkeltes hjem, vil stadig flere omsorgsmottakere være i stand til å bo i egen bolig også når bistandsbehovet øker. Det er i dag et skarpt skille mellom sykehjem og omsorgsbolig, men i årene som kommer vil dette skillet gradvis viskes ut til fordel for tilrettelagte boliger hvor brukerens behov for tjenester avgjør innsatsen. Det er viktig å være åpen for alternative måter å organisere boligtilbudet på. Stikkord her kan være borettslag, sameier og utbygging i privat regi. Høsten 2016 ble det arrangert et møte mellom kommunen og potensielle utbyggere i det private markedet. Oppmøtet og tilbakemeldinger fra møtet tyder på at de private finner bygging av tilrettelagte boliger interessant. Morgendagens omsorgsomgivelser åpner opp for at skillet mellom institusjon og eget hjem/omsorgsbolig oppheves, og at man i stedet mottar nødvendig bistand basert på behovet til den enkelte, og hva som er samfunnsøkonomisk mest effektivt. Stjørdal kommune har bevisst satset på å bygge moderne bosenter i alle de fire «gamle» kommunedelene, og

106 kommunen har i dag en relativt ung bygningsmasse med fortsatt lang gjenværende funksjonstid. Kommunens ene sykehjem, Halsen, er over 30 år gammelt, og må antas å snart ha uttjent sin rolle bygningsmessig. Med bakgrunn i dette kan Stjørdal i de nærmeste årene lettere enn mange andre oppnå sentrale myndigheters ønske om å ha en fleksibel boligmasse som ivaretar beboernes varierende behov. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse og økt antall omsorgsboliger kan sette Stjørdal i stand til å håndtere framtidas utfordringer. Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» peker på viktigheten av å viske ut skillet mellom bosenter og sykehjem, og heller fokusere på de tjenester brukeren har behov for. På denne bakgrunnen er den gradvise nedtrappingen av antall sykehjemsplasser i kommunen en konsekvens av sentrale føringer, og forsterket ytterligere av KS-rapporten «Heldøgns omsorg kommunenes dekningsgrad.» Halsen sykehjem(hasy) er det klassiske sykehjemmet. I tillegg har vi sykehjemsfunksjon i DMS og Kløveren på Fosslia. Om vi ønsker en mest mulig jevn utbyggingstakt, bør denne fornyelsen være fullført før kapasitetsbehovet melder seg for alvor når vi nærmer oss Slik kan også noe av kostnadsveksten kommunene vil få om ti år som følge av raske demografiske endringer kunne fordeles over flere år. (Morgendagens omsorg, s.27) Den demografiske utviklingen i Stjørdal kommune sammenfaller godt med de sentrale føringene, og arbeidet med å tilrettelegge for dette er allerede i gang. Omsorgsplaner handler ofte om konkrete utbygginger og behov for flere plasser, tradisjonelt definert som enten bosenter eller sykehjemsplasser. Med de sentrale føringer som er nedfelt i St.meld.nr. 29 hvor dette skillet nedtones, har etat omsorg i Stjørdal valgt å omtale dette som Omsorgsboliger generelt og med mulighet for tjenester 24 timer i døgnet. Nasjonal norm for antall omsorgsboliger er beregnet til å være 27 % av antall innbyggere over 80 år. I og med at Stjørdal har satset bevisst på hjemmebaserte tjenester i de siste 20 årene, valgte etaten å sette tallet til 24 % i forrige planperiode. Gitt at SSBs demografiske prognose holder stikk, burde Stjørdal kommune bygge 283 nye omsorgsboliger innen 2030 i tillegg til de som disponeres i dag. Dette er det vi forbinder med tradisjonell eldreomsorg. Ny kunnskap viser at de færreste forholder seg til disse retningslinjene, og antall omsorgsboliger for innbyggere over 80 år varierer fra 8% til 47%, med et gjennomsnitt på 16%. I en rapport utarbeidet av Agenda Kaupang og VID Vitenskapelige høyskole for KS presentert i Kommunal Rapport 25/ konkluderes det med at vi har mer enn nok heldøgns omsorgsplasser, og behovet vil mest sannsynlig gå ned de neste ti årene. (Heldøgns omsorg-kommunenes dekningsgrad KS Rapport nr. R9342) I stedet for å fokusere på fysiske bygninger, må fokuset settes på de omsorgstjenester innbyggerne har behov for. Dette innebærer at etat omsorg i Stjørdal kommune vil redusere behovet for antall omsorgsboliger i planperioden, og satse på innbyggerne med de mest omfattende omsorgsbehov. Å skaffe seg egnet bolig tilpasset de forskjellige livsfaser er i utgangspunktet den enkelte borgers eget ansvar, og kun i unntakstilfeller vil dette være et kommunalt ansvar

107 Man ser i dag en helt klar tendens til at «seniorer» flytter inn i nye, lettstelte boliger med universell utforming. Dette er ofte store leilighetskompleks sentralt plassert. Dermed er boligen også av en slik beskaffenhet at det er lett å motta omsorgstjenester i eget hjem. Denne utviklingen er også med på å redusere behovet for særskilte omsorgsboliger i kommunal regi. I Stjørdal er utfordringen å få bygget slike tilbud ikke bare i sentrum, men også i kommunedelene Hegra, Skatval og Lånke. I tillegg må det legges til rette for boliger til andre grupper. Dette vil være boliger for personer med rusproblematikk og/eller psykiske lidelser. Dette er boliger med personalbase og er tiltenkt personer som er i aktiv behandling for sine rus- og psykiske problemer. Tiltakene som gjennom Samhandlingsreformen ble innført for ferdigbehandlede pasienter innlagt ved medisinsk avdeling i somatisk sykehus videreføres til også å gjelde pasienter innen rus- og psykiatrifeltet. Dette vil gi kommunene større ansvar for å motta ferdigbehandlede pasienter, noe som krever en styrking av antall boliger med kvalifisert personale til å takle disse utfordringene. Etat omsorg antar at det vil være behov for 20 nye boliger til denne kategorien, fordelt på to nye bygg med ti plasser i hver enhet. Første byggetrinn bør stå ferdig i 2021, og siste byggetrinn sluttføres innen Det vil være uheldig å samle et stort antall av denne brukerkategorien i nærheten av hverandre, og tilbudet må derfor spres på forskjellige tomtealternativer sentralt i Stjørdal. I forbindelse med planlegging av nye omsorgsboliger i kommunen, vil man også se på hvordan denne brukergruppen best kan ivaretas. Når denne brukergruppen skal bosettes permanent etter endt behandling, er det viktig at det er leiligheter i ordinære, etablerte boområder som tilbys. Undersøkelser i regi av Husbanken viser at det i dag er opphopning i kommunale utleiebygg som tilbys gruppen, noe brukergruppen selv anser som svært uheldig i en rehabiliteringsfase grunnet økt fare for tilbakefall når mange med samme problematikk bor tett på hverandre. Dette vil utfordre kommunens boligtjeneste med å fremskaffe egnede boliger. Brukere med funksjonshemninger, utviklingshemmede og andre som av ulike årsaker må ha tilgang til tilrettelagte boliger med nærhet til personalbase og tjenester 24/7 må også skaffes bosted. Man må anta at økningen i disse gruppene vil følge den demografiske utviklingen. Disse utbyggingene må skje i små og tette miljø med relativt få beboere per enhet (jfr. Husbankens retningslinjer) og vil bety en utfordring både økonomisk og personellmessig, og kommer i tillegg til økningen i antall omsorgsboliger. Brukere med særskilt utfordrende atferd er en brukergruppe som i dag ikke har tilfredsstillende botilbud. Bygging av omsorgsboliger er ingen stor utgiftspost for kommunen, da dette stort sett er selvfinansierende bygg ved at beboerne betaler ordinær husleie. Det tilkommer utgifter til noe fellesareal og areal som benyttes av hjemmetjenestene, men totalt sett er dette rimelige bygg for kommunen å anskaffe og drifte. Med stor tilflytting og høyt press på boligmarkedet er det mange av kommunens innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet, og pr i dag har kommunen drøyt 150 kommunale utleieboliger. Kommunen tar også imot et høyt antall flyktninger som har krav på bosetting, og i en overgangsfase er disse avhengig av kommunale tiltak for å være sikret bosted

108 Med opprettelse av egen boligtjeneste 1. august 2015 ble arbeidet med å sikre vanskeligstilte egnet bolig styrket. Det er et uttalt mål å sikre god gjennomstrømning i de kommunale utleieboligene, og hjelpe flest mulig over i egen bolig eller til det ordinære leiemarkedet. Kommunen må benytte seg av de muligheter som finnes via Husbanken, ha mulighet til å kjøpe seg inn i nye boligprosjekter og også selv å være aktiv utbygger. Mange av dagens utleieboliger begynner å bli gamle, og det vil være et betydelig behov for renovering og nybygg kontinuerlig i perioden fram mot Velger kommunen å bygge og eie selv, vil dette i stor grad være selvfinansierende da husleie vil dekke renter og avdrag i Husbanken. Det er viktig å ta med seg at dersom man gjør de rette grepene vil ikke låneopptak til kommunale utleieboliger påføre kommunen ekstra utgifter av betydning. Samlokalisering, stordriftsfordeler og kompetanseutnytting på tvers av dagens tjenesteområder vil være en av nøklene til gode tjenester i framtida. Kommunestyrets vedtak av 4/10-12, pkt. 3 sier: «Kommunestyret ber om at det i planarbeidet vurderes å samlokalisere institusjonstjenester (sykehjem og intermediær enhet) og lokalmedisinske tjenester (øyeblikkelig hjelp og legevakt), og vurdere samlokalisering med flere tjenester/instanser/etater» I planperioden vil planlegging av nytt helsehus og bygging av nye omsorgsplasser være de største tiltakene på byggefronten for etat omsorg. Etter å ha vært gjennom idefase og konseptfase for både helsehus og omsorgsplasser, startes forprosjekt for begge utbygginger i løpet av Det har vært nedsatt arbeidsgrupper og prosjektansvarlige for begge tiltakene, og det har vært bred involvering i idefasen. Dette sikrer gode beslutningsgrunnlag for både omfang, plassering og ikke minst hvilke tjenester man ønsker å samlokalisere og organisere. Samlokalisering, stordriftsfordeler og kompetanseutnytting på tvers av dagens tjenesteområder vil være en av nøklene til gode tjenester i framtida 3.2 Helhetlig Pasientforløp i Hjemmet (HPH) HPH handler om en arbeidsmetode hvor bruker/pasient møter større trygghet ved møte med helsevesenet. Det er en kultur eller måte å jobbe og tenke på der brukeren er det stabile elementet og de andre aktørene skifter. Pasientforløpet kan beskrives som en samhandlingskjede, der aktørene på en eller annen måte står i et ansvarsmessig og informasjonsmessig forhold til hverandre. Metoden handler om å bedre samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og innad i primærhelsetjenesten, til brukers beste. Det handler også om å samarbeide med frivilligheten og pårørende

109 HPH er en kultur eller måte å jobbe og tenke HPH startet som et forprosjekt høsten 2015 i et samarbeid med Verdal og Namsos kommune. Samarbeidet og prosjektet har blitt videreutviklet i 2016, og gått over i et hovedprosjekt. Videre forløp i denne satsningen vil være følgeforskning av prosjektet gjennom en stipendiatstilling knyttet til NTNU og erfaringene derfra. på der brukeren er det De ulike aktørene i kommunale helse- og omsorgstjenester stabile element og de forplikter seg til å bidra til et felles mål om brukerens trygghet. Samarbeidsform og rutiner må utvikles for å sikre brukerne et andre aktørene skifter sømløst og helhetlig pasientforløp. det handler om mer Helhetlig pasientforløp i hjemmet er også avtalt å være flyt og samhandling grunnlaget for samarbeid med våre lokale sykehus. for brukerens beste Kunnskapsbasert arbeid for god kvalitet i tjenestene er en forutsetning, og kunnskap kan hentes ut av det arbeidet som gjøres. Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjonene er derfor viktig å videreutvikle. 3.3 Hverdagsmestring Hverdagsmestring vil være en av de viktigste satsningsområdene som skal redusere behovet for kostnadskrevende tiltak. Ansvaret for rehabilitering er delt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Fra 2012 har kommunene fått større ansvar for rehabilitering til store pasientgrupper. Disse pasientene fikk tidligere sin rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hverdagsrehabilitering er et sentralt begrep innen framtidas omsorg, og i St.meld.nr. 29, Morgendagens omsorg side 24, står følgende: Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne. Hverdagsrehabilitering er en type rehabilitering som kan drives i større omfang gjennom å involvere hjemmetjenestene i arbeidet. Som metode og faglig tilnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. I nov 2013 vedtok et enstemmig kommunestyre at hverdagsrehabilitering skal innføres som metode i Stjørdal kommune. Prosjektleder ble engasjert fra jan 2014, og hverdagsrehabilitering startet opp i Halsen sone fra sept Som en del i prosjektet skal det samtidig arbeides med at hverdagsrehabilitering skal være et tankesett som suksessivt innføres over hele kommunen. Hverdagsrehabilitering som prinsipp innføres nå over hele kommunen som gjeldende praksis. Resultatene fra prosjektperioden i Halsen sone har vist at de som deltar, oppnår en betydelig reduksjon i antall vedtakstimer. Erfaringer fra andre kommuner viser at dette er en metode og et tankesett som gir gode resultater, både for den enkelte bruker, og i form av frigjorte ressurser. Det blir naturlig å se velferdsteknologi,

110 helhetlig pasientforløp og hverdagsrehabilitering i en sammenheng i den videre tjenesteutviklingen. Som en videreføring av hverdagsrehabilitering innføres nå begrepet hverdagsmestring som et sentralt prinsipp i omsorgstjenestene i Stjørdal kommune, og vil danne bakgrunn for de fleste vedtak om omsorgstjenester. Eget hverdagsmestringsteam skal kartlegge og avdekke brukernes behov før det fattes vedtak om nødvendige omsorgstjenester. Omsorgsetaten benytter seg av den såkalte omsorgstrappa i sitt tjenestetilbud. Dette er basert på LEON-prinsippet, et velkjent begrep innen omsorgstjenesten gjennom mange år. Dette betyr Laveste Effektive OmsorgsNivå. I tillegg benyttes BEON-prinsippet, som betyr Beste Effektive OmsorgsNivå. Disse prinsippene baserer seg på at tjenestemottakerne til enhver tid mottar best mulig behandling på laveste, effektive nivå. Dette sikrer optimal ressursutnyttelse kombinert med gode tjenester. Hverdagsmestring kombinerer hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi og setter brukeren i fokus: Hva er viktig for deg? Rehabilitering er et viktig virkemiddel for å utnytte tilgjengelige ressurser. Livskvalitet og mestringsopplevelse ivaretas bedre ved rehabilitering, enn de tradisjonelle arbeidsformene. Hverdagsrehabilitering startet opp som prosjekt i Halsen sone september Fra oktober 2016 ble Hverdagsrehabilitering som prosjektform videreført som ordinær tjeneste i hele kommunen. Tjenesten heter nå videre Hverdagsmestring, og skal være den tjenesten kommunen først vurderer å sette inn ved søknader og forespørsler om kommunale helse og omsorgstjenester, uansett alder og sykdomsbilde. Teamet arbeider ut fra en ideologi om å arbeide tverrfaglig i en flat struktur. Teamet er sammensatt av 12 personer fordelt på 10, 5 årsverk; sykepleier, ergoterapeut, omsorgsarbeider, vernepleier, fysioterapeut, sosionom. I tillegg er temaet direkte tilknyttet medisinsk faglig kompetanse, systemansvarlig, demensteam og velferdsteknologi sykepleier. Ved å satse på hverdagsmestring ønsker man at omsorgstjenestene skal styrke brukernes ressurser, egenmestring og selvstendighet. På den måten vil vi unngå å gi passiviserende tjenester som gjerne fremmer brukernes behov for hjelp. For å oppnå det har vi som mål at Helse og omsorgstjenestene i Stjørdal skal: ha et forebyggende og rehabiliterende tankesett starter med tverrfaglig kartlegging av bruker og dens ressurser tildele tjenester etter LEON prinsippet så langt som mulig baseres ut i fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov, og avsluttes ved egenmestring» Hverdagsrehabilitering viser seg å være effektivt for å fange opp rehabiliteringsbehov og potensiale til brukere. Tidlig innsats vil kunne begrense behovet for rehabilitering i institusjon. Kommunen må allikevel ha et tilbud om døgnkontinuerlig og intensiv rehabilitering. Et samarbeid med kommunene i VR er her naturlig. Et godt rollespill krever at de ulike aktørene i kommunale helse- og omsorgstjenester forplikter seg til å bidra for et felles

111 mål som brukerens har. Samarbeidsform og rutiner må utvikles for å sikre brukerne et helhetlig pasientforløp. Helhetlig pasientforløp er også avtalt å være grunnlaget for samarbeid med våre lokale sykehus. Kunnskapsbasert arbeid for god kvalitet i tjenestene er en forutsetning, og kunnskap kan hentes ut av det arbeidet som gjøres. 3.4 Statlig finansiering av omsorgstjenestene (SIO-prosjektet) I statsbudsjettet for 2015 foreslo Regjeringen at det skulle gjennomføres forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen inkluderte et begrenset antall kommuner med varighet i 3 år, med oppstart Prosjektets overordnede målsetting er å prøve ut om en statlig finansiering medfører økt likebehandling på tvers av kommunene og riktigere behovsdekning for innbyggeren i kommunen. Det er særlig fokus på at brukers behov skal settes i sentrum, og at brukermedvirkning skal settes i system ved tildelingen av helse- og omsorgstjenester. Kommunen er fortsatt ansvarlig for alle enkeltvedtak som fattes, og klagehåndtering og tilsyn med tjenestene fortsetter som før. SIO-prosjektet bevisstgjør oss på ressursbruken på Stjørdal kommune søkte i november 2015 om å få delta, og fikk i januar 2016 beskjed om at vi var med i forsøket som modell A-kommune. Som A-kommune skal tildeling av tjenester skje etter statlige tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. I perioden følges kommunen opp av, og rapporterer til Helsedirektoratet. en helt ny måte Ved å delta i SIO-forsøket mottar Stjørdal kommune en bevilgning fra staten på ca. 11 mill.kr. pr. år. Kommunen ønsker å anvende denne ekstrabevilgningen til kvalitets- og forbedringsarbeid, med særskilt fokus på hverdagsmestring i helse og omsorgstjenestene. «Ved å satse på hverdagsmestring ønsker man at omsorgstjenestene skal styrke brukernes ressurser, egenmestring og selvstendighet, og på den måten unngå å gi passiviserende tjenester som gjerne fremmer brukernes behov for hjelp. For å oppnå det skal Helse og omsorgstjenestene: ha et forebyggende og rehabiliterende tankesett. tildele tjenester etter LEON prinsippet så langt som mulig baseres ut i fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov, og avsluttes ved egenmestring. 3.5 Kultur, frivillige lag og foreninger Tidligere fylkeslege og adm.dir. i Helse Midt, Paul Hellandsvik, holdt for en del år tilbake foredrag i Stjørdal hvor han poengterte betydningen kultur har for folkehelsen. Dette var et foredrag i anledning kulturhussaken, med påstanden om at kultur har positiv helseeffekt på befolkningen. Åpningen av Stjørdal kulturhus Kimen i 2015 har bidratt positivt til tanken bak

112 Omsorg Tilgjengelighet for alle aldersgrupper og stort spenn i det kulturelle tilbudet vil føre til at flere vil nyte godt av kulturlivet, og sammen med innsats fra lag og foreninger som spenner over et vidt spekter av tilbud er kultursektoren viktig for folks helse og trivsel. Det forutsettes et godt samarbeid med frivillige lag, foreninger, tros- og livssynssamfunn og enkeltpersoner dersom morgendagens omsorgstjenester skal realiseres. Det nedlegges et stort antall ulønnede årsverk innen omsorg og frivillighet i Norge hvert år. Det er også mye uforløst frivillighet som trenger organisering og strukturering for å kunne ta ut potensialet. Stjørdal kommune har i dag en håndfull aktivitører i all hovedsak på sykehjemmet, bosentrene og aktivitetssentret. Enkelte av disse kombinerer aktivitørstillingen med brukerrettet stell og pleie. I tillegg finansierer kommunen i all hovedsak drifta av Frivillighetssentralen. Aktivitører og frivilligsentral er i dag svært operative og står ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter i egen regi. Denne ressursen bør utnyttes mer på koordinerings- og strateginivå. Dette tenkes gjennomført ved at man lar aktivitører og frivilligsentral få ansvar for å være kontaktledd ut mot frivilligheten, og å koordinere all aktivitet som frivillige lag og foreninger ønsker å bidra med. På denne måten vil kompetansen til aktivitører og frivillighetssentral bli spredt ut på langt flere tiltak og aktiviteter. Det planlegges å ha evaluert dagens ordning og implementert ny organisering innen frivilligheten i løpet av Det er mye uforløst frivillighet som trenger organisering og struktur for å kunne ta ut potensialet 3.6 Organisasjonsutvikling Organisasjonsutviklingen må være dynamisk og tilpasset samfunnsoppdraget Et sentralt punkt i forrige helse- og omsorgsplan var behovet for å se på hvordan tjenestene i Stjørdal kommune har vært organisert, og vurdere endringer innen etaten. Fra enhetsledelse med separate resultatenheter gjerne basert på geografiske skillelinjer i de fire kommunedelene, ønsket man å se på helhetlige tjenester til innbyggerne. Dette førte til at man fra 1. januar 2016 gikk over til virksomhetsorganisering. Dette har gitt større virksomheter hvor tjenester som naturlig hører sammen er organisert under felles virksomhetsleder. Dette gir robuste tjenesteområder samtidig som man sørger for at innbyggerne får de samme tjenester uavhengig av i hvilken del av kommunen de bor. Flere av de tidligere resultatenhetene begynte å bli så omfattende at det ble vanskelig for enhetsleder å forholde seg til i enkelttilfeller godt over 100 ansatte. Med virksomhetsorganisering tilsatte man også 22 avdelingsledere med formelt ansvar. Dette sikrer god nærværsledelse, noe flere studier konkluderer med som viktig for å kunne ha et godt og trygt arbeidsmiljø

113 Ved kommende endringer i kommunestruktur og ansvarsområder er det viktig at alle berørte kommuner kommer tidlig inn i endringsprosessene. Interkommunalt samarbeid på tvers av fylker og også mellom helseforetak (DMS) betinger gode prosesser og åpenhet mellom partene. Som det fremkommer av organisasjonskartet under, har vi i denne prosessen valgt å beholde NAV, DMS, Forvaltningskontor og legevakt som separate enheter med hver sin ansvarlige leder. Dette grunnet at disse tjenestene er interkommunale og utgjør fellestjenester for kommunene i Værnesregionen. Organisasjonskart Stjørdal Kommune, Etat Omsorg 2016 Tidligere organisering innebar at hver enhet hadde egen enhetsleder med totalansvar for personal, fag og økonomi. Til å bistå enhetslederne hadde man koordinatorer som i gavnet gjorde mye av lederoppgavene, men som i navnet ikke hadde noen lederrolle. Ved å erstatte disse med avdelingsledere som er ansvarliggjort og som jobber nært ansatte og tjenestemottakere, ser man for seg tettere bånd mellom ansatte og nærmeste leder

114 Avdelingslederne har hyppige møter med sin virksomhetsleder, både for å få bistand til å drifte sin egen avdeling, men også som et ledd i en felles ansvarliggjøring. En av avdelingsledernes viktigste oppgaver er det daglige ansvaret for utøvende tjenester til brukerne i tillegg til nærheten til medarbeiderne. Virksomhetslederne har, sammen med sine avdelingsledere, et totalansvar for at hver enkelt virksomhet oppnår de mål som er satt. I tillegg er virksomhetslederne ansvarlig for overordnet og strategisk ledelse av sin virksomhet. Dessuten er virksomhetslederne kollektivt ansvarlig, sammen med etatsjef, for at etaten når sine mål samlet sett. Med et kollektivt lederansvar åpnes også muligheten til å se på tvers av virksomhetene, særlig med tanke på kompetanseutveksling og andre synergier mellom ulike fagfelt. Et godt eksempel på det er arbeidet for bedre helhet i tjenestetilbudet for den enkelte pasient eller bruker. Hva med organisasjonen i framtida? Utviklingen innen helse- og omsorgstjenestene går raskere enn noensinne, både teknologisk, kompetansemessig, politiske føringer og ikke minst brukernes egne forventninger til tjenestene. Det er derfor viktig at organisasjonen er fleksibel og tilpasses endringer i omgivelsene. Dette gjenspeiler seg i måten tjenestene organiseres på. Spesielt innen tjenester i skjæringspunktet oppvekst og omsorg vil det være naturlig å se på måten man organiserer dette på. Med brukeren i sentrum vil tjenestene dreie mer over fra organisatorisk praktiske løsninger til hva som gagner innbyggerne best. Omsorg 2032 skisserer en del veivalg kommunen må ta for å ivareta innbyggernes krav til gode tjenester, og dagens organisering av tjenestene må fortløpende tilpasses tjenestetilbudet. Dette innebærer at den prosessen som allerede er startet, vil fortsette. Tjenestenes fysiske plassering vil endres, samlokalisering av beslektede tjenester og mer robuste enheter vil bety en endring i organisasjonen både på enhetsnivå og også på fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver på forskjellige ledernivå i kommunen. Evaluering av endringene fra januar 2016 og videreutvikling av organisasjonen er en kontinuerlig prosess som vil pågå gjennom hele planperioden. Det er også viktig å ha et interkommunalt perspektiv i VR ved organisasjonsutviklingen. Værnesregionen har i mange år ivaretatt oppgaver den enkelte kommune har ansvar for på egen hånd. Modellen er nå under evaluering, og i løpet av 2017 vil denne evalueringen være fullført og det videre samarbeid i regionen være avklart. 3.7 Velferdsteknologi i Stjørdal kommune og Værnesregionen Velferdsteknologi skal bidra til at innbyggerne gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, økt trygghet, sikkerhet og sosial deltakelse ut fra hver enkeltes funksjonsnivå. Velferdsteknologi skal fungere som støtte til pårørende. Det skal bidra til å forbedre tilgjengeligheten, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Det kan være ved hjelp av trygghets- og sikkerhetsteknologi (eksempel trygghetspakke), kompensasjons- og velværeteknologi (eksempel styring av lys, hukommelseshjelpemidler, spillteknologi), teknologi for sosial kontakt (som videokommunikasjon), teknologi for behandling og pleie (selvrapportering av blodsukker, blodtrykk m. m)

115 I St. meld.nr 29 forutsettes det at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen Vedtak i kommunestyret sak 16/13 støtter det videre arbeidet med å finne framtidsrettede løsninger og legge til rette for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten i Stjørdal kommune. Som antydet av regjeringen, bør velferdsteknologi være implementert som en naturlig del av tjenestetilbudet i alle landets kommuner innen 2020, og på dette feltet ligger Stjørdal kommune langt fremme i nasjonal målestokk. Innføring av velferdsteknologi er en av hjørnesteinene når det gjelder å kunne gi gode tjenester til innbyggerne i en tid hvor behovene øker raskere enn tilbudet. En viktig forutsetning for å implementere teknologien, er at organisasjonen er «moden» for å ta den i bruk. Dette innebærer at man må sikre: God forankring (både hos tjenesteytere og ledelse) Opplæring av helsepersonell og brukere/pårørende God kartlegging av individuelle behov Sikre at faglige og etiske vurderinger blir utført God saksbehandling God kompetanse på programmering og det tekniske utstyret God responstjeneste, oppfølging og evaluering Velferdsteknologi er meromsorg og kan skape trygghet og mestring Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologiske assistanse som bidrar til økte trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. Styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne, som beskrevet i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Kommunene i Værnesregionen startet med velferdsteknologisatsingen i Man startet med prosjektet «Bo lengre hjemme», der ulike sensorer ble montert i brukers hjem. Sensorsignaler ble mottatt av helsepersonell og registrert direkte i den elektroniske pasientjournalen. Etter det har det pågått ulike større og mindre prosjekt omkring temaet velferdsteknologi. Hovedsatsingen har vært implementering av trygghetspakke som en kommunal tjeneste i pleie- og omsorgssektoren via Det Nasjonale programmet for velferdsteknologi. I tillegg til implementering av trygghetspakkene, har man arbeidet aktivt med kompetansespredning, både på juridiske, faglige og etiske områder. Ansatte har blitt oppfordret til å ta grunnkurs for velferdsteknologi som ligger åpent på KS Læring. Man har jobbet med informasjon og opplæring til ansatte kontinuerlig, både via egne møter og personalmøter. Man har utarbeidet prosedyrer med hele tjenesteløpet for alle elementene i trygghetspakken for å sikre forsvarligheten. Velferdsteknologi er ikke en isolert tjeneste som utvikles uten å ta inn over seg øvrige endringer i tjenestebildet. Hverdagsmestring, rehabilitering, omsorgsomgivelser og ikke minst endringer i innbyggernes teknologikompetanse og helsetilstand er alle faktorer som i framtida

116 vil spille en stor rolle i implementeringen av velferdsteknologi. Det vises for øvrig til Strategiplan for velferdsteknologi i Værnesregionen Rekruttering Innen 2032 vil drøyt 40 % av dagens ansatte innen omsorgsetaten i Stjørdal kommune ha gått av med pensjon. Det er behov for nyrekruttering for å møte økningen i etterspørsel etter kommunale tjenester. I tillegg vil det være en naturlig årlig jobbrotasjon på ca %. Det vil være behov for høyt kvalifisert personell på bachelor- og masternivå i tillegg til et stort antall kompetente medarbeidere med fagbrev. Det må rettes fokus på kvaliteten på praksisutplasseringen av studenter/elever slik at Stjørdal kommune naturlig framstår som den «foretrukne arbeidsgiver.» Stjørdal kommune skal være den foretrukne arbeidsgiver Omsorgsetaten er den delen av kommunen hvor flest jobber deltid. Det er en utbredt oppfatning at svært mange deltidsansatte i helse og omsorgssektoren har ufrivillig deltid. Det forklares med turnustekniske utfordringer, bemanningsplaner og krav til kompetanse hele døgnet, syv dager i uka. Det er undersøkelser som antyder at ufrivillig deltid også kan knyttes til økt sykefravær. Etat omsorg hadde i 2015 et sykefravær på 10,1%, og med innleie av vikarer for mye av fraværet gir dette store utfordringer rent budsjettmessig. I tillegg er det ofte vanskelig å erstatte den som er syk med tilsvarende kompetanse. Dette kan gi en faglig svekkelse som går utover kvaliteten på tjenestene. Målbevisst arbeide for å redusere fraværet må være i fokus også i denne planperioden. Det er en utfordring å kunne gi alle ansatte ønsket stillingsandel. Dette er noe kommunen ser som svært viktig for å kunne bli betraktet som den foretrukne arbeidsgiver. Høsten 2016 ble en Questback (elektronisk spørreundersøkelse) sendt alle ansatte i kommunen for å kartlegge graden av ufrivillig deltid. Resultatene fra denne vil bli tatt med videre i planene for samlokalisering og organisering. Egne tiltak og tilbud for de gruppene som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet kan være med å sikre rekruttering til omsorgstjenesten. Dette i tråd med IA-avtalen. Økningen i antall tjenestemottakere og det faktum at drøyt 300 av dagens medarbeidere vil være pensjonister i 2032 betyr at Stjørdal kommune sannsynligvis vil måtte rekruttere ca. 500 medarbeidere i tiden fram til 2032, til tross for både ny metodikk og ny teknologi som tas i bruk for å effektivisere tjenestene. Da har vi ikke hensyntatt naturlig jobbrotasjon. Fra sentralt hold er det pekt på viktigheten av større innslag av menn i omsorgstjenestene, og Stjørdal kommune er allerede i gang med å gjennomføre sitt eget prosjekt «Menn i helse». Dette er en konsentrert og målrettet utdanningsvei som skal føre fram til fagbrev som helsefagarbeider. Første kull er allerede ferdig utdannet og mottok sitt fagbrev som helsefagarbeidere høsten Dette prosjektet er nå innført som nasjonalt satsningsområde for å bedre rekrutteringen til omsorgssektoren

117 I kampen om kvalifisert arbeidskraft må Stjørdal kommune lage en strategi for å bli et naturlig førstevalg for kompetente arbeidstakere. Det må arbeides aktivt for å inkludere utsatte grupper som ellers kan falle ut av det ordinære arbeidsmarkedet slik at de kan utgjøre en ressurs for omsorgssektoren ved enten å inneha jobber med lite krav til formell kompetanse eller få bistand til å kvalifisere seg for en karriere i sektoren. «Menn i helse» videreføres både for å sikre økt tilgang på kompetanse men også for å oppnå bedre kjønnsbalanse i omsorgssektoren. Stjørdal har i en årrekke mottatt betydelige kompetansemidler fra blant annet Fylkesmannen, og midlene er brukt til alt fra Demensomsorgens ABC med tresifret antall deltakere til støtte til gjennomført mastergrad i relaterte emner. Skal vi også i planperioden kunne nyte godt av kompetansetilskudd, må det utarbeides en overordnet kompetanseplan som er politisk vedtatt og forankret. Det påhviler virksomhetslederne i samarbeid med sine avdelingsledere å legge gode planer innen helse og omsorgssektoren. Tettere tverretatlig samarbeid forutsetter at kompetanseplanen gjenspeiler kommunens behov for kompetanseheving innen alle fagområdene. Helt siden etableringen av Uviklingssentret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag (UHT)ble lagt til Stjørdal i 2009, har dette vært en viktig katalysator for mye av utviklingsarbeidet som kommunen har gjennomført. Velferdsteknologiprosjektet og Hverdagsrehabiliteringsprosjektet er to viktige saker hvor UHT har stått sentralt i både finansiering og gjennomføring. Prosjektene har også vært gjenstand for både forskning og nettverksbygging. Forskningsrapporten fra 2015 ved amanuensis Aud Moe og professor Hilfrid Brataas med tittel «Hverdagsrehabilitering- Pilotstudie om temabasert planlegging og innføring av Stjørdalsmodellen» samt publisert artikkel i internasjonale tidsskrift har vært med på å sette Stjørdal på kartet som foregangskommune. UHT- ordningen er nå under endring, men Stjørdal satser på å bli med videre med tanke på den drahjelp vertsrollen for et slikt senter innebærer. 4.0 TILTAKSPLAN Omsorg 2032 er langt mer enn en plan for å møte økningen i antall eldre i ti-årene fremover, det er omsorg for hver enkelt innbygger nærmest fra vogge til grav, og dette må gjenspeiles i prioriteringer og konkrete satsningsområder. En langsiktig tiltaksplan må gjenspeile både fysiske utbygginger og implementering av ny metodikk og tankesett. Dessuten må tidshorisonten på investeringssiden gjenspeile de muligheter og begrensninger årlige budsjett og langsiktige økonomiplaner setter. 4.1 Tiltaksplan utbygging i perioden Tiltak Ferdigstilt Antall Omsorgsboliger, byggetrinn Helsehus

118 Omsorgsboliger- videre utbygging Rus/psykiatri Rus/Psyk lavterskel (evt. flere ved interkommunalt samarbeid i VR) Kommunale utleieboliger Boliger til mennesker med særskilt utfordrende atferd Boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne Øvrige tiltak i perioden Sentralkjøkken 2017 Full implementering hverdagsmestring og forløpstenkning Velferdsteknologi som tjeneste 2020 Rekruttering/ kompetanseheving Organisasjonsutvikling Kostnadene for de enkelte tiltak legges inn i årlige budsjetter og økonomi- og investeringsplaner fortløpende. 5.0 TJENESTEOMRÅDENE I ETAT OMSORG I STJØRDAL KOMMUNE Med ny organisasjonsmodell fra januar 2016 er tjenesteområdene forandret fra tidligere, og tjenestebeskrivelsene blir presentert i henhold til nytt organisasjonskart. Som en felles, overordnet målsetting må alle tenke hverdagsmestring og målet om at alle skal være lengst mulig i eget hjem. Beskrivelsene av de forskjellige virksomheter /tjenester/enheter er skrevet av den øverste, ansvarlige leder for tjenesten i samråd med de øvrige ansatte. Dette for å gi hvert område et eget kapittel som gir eierskap til tjenesteområdet og som peker ut kursen både i planperioden men også utover de neste fire årene. 6.0 HJEMMETJENESTEN 6.1 Nå-situasjonen

119 Etat omsorg i Stjørdal kommune driver kostnadseffektivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Mye av dette henger sammen med den omfattende satsingen på hjemmebaserte tjenester. Som et ledd i fortsatt effektiv drift ble virksomhet hjemmetjeneste etablert fra 1. januar Den består av fire soner; Hegra, Lånke, Skatval og Halsen, hvor alle innehar hvert sitt bosenter samt ambulerende hjemmetjeneste. I tillegg kommer Stjørdal Aktivitetssenter og hjelpemiddelteknikere. Virksomheten har i 2016 rigget en ny organisasjon, med fokus på å bedre kvaliteten på tjenestene opp mot bruker. Målet er at bruker skal kunne mestre egen hverdag og dermed kunne bo lengre hjemme i eget hjem. For å klare dette har etaten opprettet et hverdagsmestringsteam, primærhelsetjenesteteam og fagteam som skal sette fokus på forebygging, tidlig innsats og hverdagsmestring. Godt samarbeid innad i virksomheten og mellom virksomheter skal gi enhver bruker tilgang til god og vid kompetanse. I Stjørdal kommune har vi hatt fokus på utvikling og kvalitet i hjemmetjenestene siden 1990-tallet SIO- prosjektet har gitt oss en god mulighet til å kartlegge alle vedtak for å sikre at riktig tjeneste blir gitt til riktig tid. Denne jobben vil bli særdeles viktig også for å håndtere fremtidige vedtak med målsetting om egenmestring. Dagaktivitetstilbud for eldre på bosenter ble etablert som et prosjekt i Dette har vært vellykket. Stjørdal Bosenter som fra før ikke har hatt egen aktivitør har via dette prosjektet fått to dager med aktivitet. Her ser vi at det må satses på aktiviteter hos eldre. Stjørdal kommune har fått god anerkjennelse for håndtering av brukere som ønsker å dø hjemme og øvrig omsorg ved livets slutt. Etablering av et eget kreftteam bidrar til å trygge både brukere og pårørende til å mestre den siste tiden i langt større grad i eget hjem. Kreftteamet har også bidratt til overføring av viktig kompetanse ut til hjemmetjenesten. Det gode arbeidet som kreftteamet utfører må videreføres også i framtida. 6.2 Hva skjer i planperioden (nær framtid) I nær fremtid vil det bli viktig å fortsette med økt satsing på hjemmetjeneste, samt fokus på egenmestring i eget hjem. For å klare dette må det etableres flere korttidsplasser og avlastningsplasser slik at målsettingen om å bo lengst mulig hjemme kan oppnås. Ved å benytte disse plassene fleksibelt unngår man institusjonalisering.. Dette har vi et håp om skal bli etablert når det bygges nye omsorgsboliger i planperioden. God brukermedvirkning vil bli viktig i forhold til utarbeidelsen av våre fremtidige helsetjenester, samt godt pårørendesamarbeid for at bruker skal kunne mestre egen hverdag. Bruken av velferdsteknologi vil øke i omfang. Dette i tråd med ønsket om å bo lengre hjemme. For å håndtere denne teknologien må responssenter etableres. Nytt elektronisk utleiesystem av våre hjelpemidler må komme på plass i planperioden. Dette med mål om at brukerne får det rette hjelpemidlet til riktig tid, og et system som gjør det enklere å følge opp hjelpemiddelutleie

120 Multidose vil bli viktig for å ivareta god pasientsikkerhet i henhold til medisinering til bruker. Målet er at fastleger i perioden får et felles e-system som lettere kommuniserer med både hjemmetjenesten og apotek. Utvikling av og innarbeidelse av et Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) skal støtte pasientsikkerhet og kvalitet i den hjemmebaserte helse- og omsorgstjenesten. Dette utvikles i første omgang i prosjektarbeid i Stjørdal, og i samarbeid med Verdal og Namsos kommuner. Implementering av et godt fundamentert konsept forventes i Det må satses på aktiviteter hos eldre. Livsglede-bosenter er ei målsetting om å få etablert i denne perioden, samt å tilby frivilligheten inntog i langt større grad enn i dag. Aktivitetssenteret er viktig for å ivareta et god sosialt tilbud for de utenfor bosenter. Et samlingssted som absolutt må videreføres men kanskje i mer egnede lokaler og annen type driftsform enn i dag. Felles kompetanseplan og heltidskommunen vil være et fokusområde i perioden. Nærværsledelse vil bli viktig for å ivareta den ansatte. Fokus på IA-arbeid for å få ansatte raskere tilbake i jobb blir et viktig satsningsområde. Vi må også ivareta vårt felles samfunnsoppdrag å få flere ut i jobb. Vi må tilrettelegge for utplassering og arbeidstrening i godt samarbeid med NAV sosial. 6.3 Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) Sett i et litt lengre perspektiv så satser vi på at omsorgsboliger og helsehus er på plass. Helsehuset vil forhindre langt flere sykehusinnleggelser, samt motta pasienter hurtigere tilbake fra sykehus. Gode pasientforløp blir viktig for å veilede bruker igjennom et godt og kvalitetssikkert helsesystem uten hindringer. Når flere omsorgsboliger og helsehus er etablert vil det bli muligheter for å se om dagens bygningsmasse i form av bosenter er hensiktsmessig. Et godt samarbeid med private aktører kan gi oss en positiv gevinst i form av bedre tilrettelagte boliger til den eldre befolkning. 7.0 INSTITUSJON OG DEMENS 7.1 Nå- situasjonen Fosslia bosenter er et bosenter for personer med en demenstilstand hvor det legges vekt på god atmosfære, trivsel og gode opplevelser. Her får personer med en demenstilstand bo i små enheter som er tilrettelagt for deres behov. Det er etablert dagtilbud for hjemmeboende personer med demens ved enheten Nyenga 4 dager pr. uke. I tillegg har vi tilbud om Inn på tunet ved Eikra gård 3 dager pr uke

121 Ideologien er at "smått er godt", dvs. at små forhold er det beste for mennesker med en demenstilstand. Det legges vekt på at beboerne skal oppleve en trygg og forutsigbar hverdag, hvor dagliglivet preges av trivsel og livskvalitet. Pårørendeskoler og samtalegrupper bidrar til at deltakerne får informasjon og kunnskap om demens og hvordan de kan møte praktiske og følelsesmessige utfordringer. Demensteamet legger vekt på å etablere god kontakt med bruker, pårørende, forvaltningskontor, hjemmesykepleie, lege og verge for å kartlegge behov og utarbeide gode tiltak for bruker. Beboerne skal oppleve trygghet hver dag, preget av trivsel og kvalitet Halsen sykeheim gir helhetlig omsorg til personer som av ulike årsaker ikke kan bo i egen bolig eller omsorgsbolig. Det er viktig at beboerne skal oppleve en trygg hverdag, preget av trivsel og livskvalitet. Det vektlegges god faglig kompetanse og det er ansatt tilsynslege 2 dager pr uke. Sykeheimen har en aktiv pårørendeforening som samarbeider godt med ansatte og bidrar til trivsel/livskvalitet. Sentralkjøkkenet er plassert på Sutterø og leverer god og næringsrik mat til hjemmeboende brukere, bosenter og institusjon. 7.2 Hva skjer i planperioden (nær framtid) Demensteamet blir en del av hverdagsmestringsteamet fra Målet om å ha «rett bruker, på rett sted, til rett tid» krever god kartlegging, kompetanse, brukermedvirkning og godt samarbeid med pårørende. Vi ønsker også å fokusere mer på mestring og tidlig innsats også for brukere med demens og kognitiv svikt. Virksomhetsledelse og opprettelsen av primærhelsetjenesteteam har bidratt til at vi har fått bedre oversikt på tvers av enhetene, noe som gir mindre fragmenterte tjenester. Halsen sykeheim har startet prosessen med å bli «Livsgledesykeheim» fra Gjennom denne sertifiseringsordningen håper vi å stimulere til å tenke eldreomsorg litt mer utradisjonelt. Det handler om å skape noe sammen, å bruke både beboere og ansattes interesser og ressurser i aktiviteter, og å tenke livsglede og humør i alt man gjør. Gjennom denne ordningen settes det også fokus på samarbeid med nærmiljøet og frivillige. Håpet er at man får styrket relasjon mellom sykeheimen og lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene. Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving og fokus på kvalitet i tjenesten. Områder vi ønsker mer kompetanse på er blant annet ernæring, sårbehandling, diabetes, demens, kreft, aktivitet og generell styrket kompetanse innen eldreomsorg og aldring. Vi har ennå mye å gå på når det gjelder større samarbeid om kompetansen innad i virksomheten. Mer samarbeid

122 kan også gi muligheter for å utvikle en mer interessant arbeidsplass med større faglige utfordringer og personlig vekst. For å utsette behov for heldøgns omsorg (HDO), og nå målet om at flest mulig skal kunne bo i eget hjem lengst mulig, er det behov for en styrking av dagaktivitetstilbudet og en utvidelse av avlastningstilbudet både på kort og lang sikt. Ved å ta i bruk mer velferdsteknologi håper vi å styrke brukerens mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av omsorgstjenestens ressurser. Teknologien skal gjøre brukerne mer selvhjulpne og aktive. Utviklingen av velferdsteknologi går svært raskt og utfordringen for oss er å finne gode og hensiktsmessige alternativer. Ved å ha fokus på nærværsledelse og god IA- oppfølging er målet å ha størst grad av tilstedeværelse. God dialog med ansatte skal bidra til mer fokus på forebygging, tilrettelegging og dermed mindre sykefravær. Økt nærvær gir økt kvalitet. Det jobbes kontinuerlig med gode turnusordninger i virksomheten for blant annet å nå målet om at vi skal bli en «Heltidskommune». 7.3 Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) Utvikling og bygging av boformer, tjenestetilbud og faglige tilnærminger der den enkeltes individuelle behov er avgjørende. Hver enkelt bruker skal gis muligheten til å leve et aktivt og godt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Dette krever at vi legger opp til god brukermedvirkning både på individ- og gruppenivå. Dette er i tråd med regjeringens plan for omsorgsfeltet Styrke samspillet mellom pårørende og omsorgstjenesten gjennom fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte og at pårørende i større grad gis innflytelse. Det er forventet knapphet på ressurser og pårørende vil kunne være gode bidragsytere i omsorgstjenesten. Legge til rette for mer samarbeid med ideelle organisasjoner, frivillige, næringslivet, nærmiljøet osv. for å styrke folkehelsesatsningen generelt og tiltakene for brukerne våre. Konkrete planer: Bygging av nye tilrettelagte omsorgsboliger for personer med demens og eller kognitiv svikt Utvidelse av dagtilbud for personer med demens Utvidelse av fleksible avlastningsplasser Bygging av nytt sentralkjøkken Rehabilitering og modernisering av Halsen sykeheim

123 8.0 BO- OG MILJØARBEIDERTJENESTEN 8.1 Nå-situasjonen Det er et politisk mål at flest mulig skal eie egen bolig, noe som også gjelder utviklingshemmede og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Det har i Stjørdal vært arbeidet godt med boligplanlegging for denne brukergruppen og det har vært en målsetting å ha et variert botilbud. Vi har pr. i dag både boliger som er spredt, samlokalisert og i bofelleskap. I tillegg åpnet vi i desember 2016 Fossliveien 18. Dette er en bolig som gir utviklingshemmede mulighet til å kjøpe seg inn i boligmarkedet via borettslagsmodellen. På landsbasis er det ca. 10 % av de utviklingshemmede som eier sin egen bolig. Dette tallet er langt høyere i Stjørdal og ved etablering av Fossliveien 18, vil antall utviklingshemmede i virksomheten som eier sin egen bolig være på 41,5 %. Økt og varig sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne er et overordnet mål Vi har i løpet av de siste årene hatt en økning i antall utviklingshemmede med diagnosen demens og vi har pr i dag for få boliger tilpasset denne brukergruppen. For enkelte vil Fosslia bosenter være et godt tilbud, men integrering av utviklingshemmede blant demente kan by på særskilte utfordringer. De fleste boliger som Stjørdal kommune disponerer til personer med utviklingshemming, er i dag plassert sentrumsnært, tett opp mot boligområder, skoler m.m. Dette stiller store krav til bemanning og sikkerhet, spesielt i.h.t brukere med særskilt utfordrende atferd. Kommunen har ikke egnede boliger til denne brukergruppen, og kjøper tjenester av private aktører. Flere brukere i kommunale boliger kunne også ved etablering av mer skjermede enheter, fått et bedre botilbud. Pr i dag er det ca brukere som bor hjemme hos sine foreldre og som forventes å flytte ut i egen bolig i løpet av de neste 4 årene. Dette må kommunens boligplanlegging ta høyde for. Det antas at noen av disse planlegger bygging av private bofellesskap. Økt og varig sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne er et overordnet mål. I Stjørdal kommune deltar de fleste utviklingshemmede i en eller annen form for arbeid eller aktivitet, men ikke alle har i det omfang de ønsker. Fides og Inn på tunettjenester benyttes som arena for arbeid og aktivitet og få utviklingshemmede deltar i arbeidslivet på ordinære vilkår. Vi har utfordringer med at det er liten gjennomstrømning fra Fides til det ordinære arbeidsliv, og at varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) «spises opp» av andre brukergrupper. Det er i samarbeid med Fides opprettet et tiltak på Stjørdal bosenter (High Five) hvor brukerne bistår med praktiske oppgaver. Dette oppleves som et riktig skritt i retning av større inkludering. Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende prinsipp, også for personer med utviklingshemming. Vi mener at brukerne i den daglige dialogen med tjenesteutøverne i stor grad er med på å utforme hvordan tjenestetilbudet skal være. Alle har primærkontakt, mange har individuell plan og det gjennomføres ansvarsgruppemøter rundt de fleste brukerne

124 Det er ved noen avdelinger opprettet brukermøter, men utover dette deltar få utviklingshemmede i råd og utvalg på et overordnet nivå. Det er få vedtak om bruk av makt og tvang i virksomheten og kompetansen på bruk av alternative tiltak er god. En ansatt har særskilt ansvar i.h.t kvalitetssikring av vedtak i.h.t helse -og omsorgstjenestelovens 9. I NOU 2016:17 påpekes det at det er generelt lav kompetanse blant tjenester til personer med utviklingshemming og det arbeides kontinuerlig med kompetanseutvikling i virksomheten. Personer med utviklingshemming har generelt dårligere helsetilstand enn andre og forskning viser økt forekomst av fedme og ernæringsproblemer. Forskning viser også at det er økt risiko for utvikling av psykiske lidelser innenfor denne brukergruppen. Til tross for at dette er godt kjent, opplever vi manglende kompetanse på dette feltet både blant fastleger og i spesialisthelsetjenesten. Vi har som mål at utviklingshemmede i Stjørdal skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse og at de fleste har et godt og variert fritidstilbud. Dette er i hovedsak aktiviteter som er særskilt tilrettelagt for brukergruppen som helsesportslag, fritidsklubb o.l. og få deltar i ordinære lag og foreninger. Dette vil være et viktig satsingsområde fremover. 8.2 Hva skjer i planperioden (nær framtid) Konkrete planer: Planlegge etablering av skjermet enhet tilpasset brukere med særskilt utfordrende adferd. Vurdere etablering av egne plasser til utviklingshemmede med demens Etablere nytt bofelleskap med nærhet til personalbase for 8-10 personer etter borettslagsmodellen. Styrke ambulerende avdeling Blåveislia for å møte fremtidas behov for tjenester i hjemmet til brukere med lettere utviklingshemming. Videreføre samarbeid med Fides og Nav for å nå målsetting om mer inkludering i ordinært arbeidsliv og større «gjennomstrømning» Økt bruk av Inn- på -tunet tjenester Opprettelse av flere grupper etter samme modell som «High Five» i samarbeid med Fides Gjennomføre brukerundersøkelser jevnlig Opprette brukerråd Innføre individuell plan for alle med langvarige og koordinerte tjenester Øke andel ansatte med 3-årig helsefaglig utdanning Redusere andel ansatte med ufrivillig deltid Gjennomføre opplæring i «Mitt livs ABC» og motiverende intervju Øke andel ansatte med videreutdanning i utviklingshemming og psykisk lidelse, utviklingshemming og rus, miljøterapi. Øke andel menn med helsefaglig utdannelse på alle avdelinger Styrke kompetanse og samarbeid med spesialisthelsetjenesten

125 Opprettelse av stilling som frivillighetskoordinator for størst mulig inkludering av utviklingshemmede i ordinære lag og foreninger Økt bruk av fritidskontakter i gruppe 8.3 Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) Konkrete planer: Etablere skjermet enhet tilpasset brukere med særskilt utfordrende atferd. Stimulere til at utviklingshemmede kan ansettes på ordinære vilkår Øke andel ansatte med 3-årig helsefaglig utdanning Øke andel ansatte med frivillig deltid Øke andel menn med helsefaglig bakgrunn 9.0 FOREBYGGENDE VIRKSOMHET 9.1 Nå-situasjonen Virksomheten har hatt fokus på rett kompetanse til riktig tid. Stjørdal kommune har fått avvik på manglende koordinering og samordning av tjenester. Dette har virksomheten jobbet med og avvik lukket blant annet ved å opprette Primærhelsetjenesteteam og Fagteam tidlig innsats. De fleste avdelingene har dårlige fysiske arbeidsforhold med få egnede kontorlokaler og vansker med å få hver enkelt avdeling samlet. Det er uheldig at faggruppene ikke er samlokalisert i forhold til deling av kompetanse/ erfaring. Det er stor etterspørsel etter varmebasseng. Bassenget kan ikke benyttes av alle brukergrupper da garderobe fasilitetene er for dårlig. Det forutsettes at varmebasseng bygges som en integrert del av en framtidig plan om bassengutbygging. 9.2 Hva skjer i planperioden (nær framtid) Nytt bofelleskap må planlegges og igangsettes. Det er ønskelig med en borettslagsmodell, men mer tilrettelagt med en personalbase jf. brukerne sine hjelpebehov leiligheter med en personalbase tilknyttet anses nødvendig. Noen ungdommer planlegger et privat bofellesskap som vil igangsettes i denne periode. Her kan det oppstå behov for tilgang på bemanning døgnet rundt. Fokus på tidlig innsats slik at våre innbyggere får riktig tjeneste til riktig tid er helt sentralt

126 Fastlegene er hovedstyrken i kommunens allmennlegetjeneste, og uunnværlig for et forsvarlig hjemmebasert pasientforløp. De har en driftsavtale basert på en privat hjemmelsavtale, og inngår derfor ikke helt integrert i den kommunale organiseringen. Likevel har kommunen et ansvar for at tjenesten utføres forsvarlig. Øvrige allmennlegetjenester utføres av ansatte helsestasjonslege, skolelege og sykehjemsleger. God medisinsk oppfølging av de som har hjemmetjenester krever at fastlege og primærsykepleier/vernepleier må samarbeide, og ha felles og samtidig informasjon og forståelse av brukerens sykehistorie, risiko, medikasjon, behov for målrettet observasjon, varsel og tiltak ved behov. Dette er en forutsetning for et helhetlig pasientforløp i hjemmet, og utgjør samme begrunnelse som behovet for tverrfaglig rollespill i et sykehjem. Fastlegen har i dag ikke mulighet for å påvirke når en pasient skrives ut fra sykehus. I tillegg hender det at fastlegen får tilstrekkelig informasjon først etter lang tid på grunn av forsinkelser. Her må innarbeides standarder for koordinert samarbeid, godt hjulpet av elektronisk og direkte kommunikasjon, internt i kommunen og i samarbeidet med sykehusene. Det vil være behov for to fastlegehjemler jfr. befolkningsutvikling og en turnuslegestilling til. Vi rekrutterer ledige fastlegehjemler via turnusstillinger. Der er behov for rekruttering av fastleger ved nye hjemler og når noen går av med pensjon. Nye kontorlokaler for ergo og fysioterapi- og helsesøstertjenestene må planlegges. Det er ønske om at det etableres et Familiens hus med fokus på at de primærforebyggende tjenester samles. Helsesøster- tjenesten bør ha en sentral plass slik at vi når målet med tidlig innsats. Familiens hus må bli et ressurssenter for familier med barn og unge. Seks avgangselever fra videregående skole har behov for en tilrettelagt jobb rett etter videregående skole hvert år i planperioden. Det vil være viktig med målretta jobbing fra ungdomsskole og overgang til videregående skole med fokus på framtidig jobb/aktivitet. Det er viktig med godt samarbeid med NAV om behov for økt VTA plasser, ca. en plass hvert år. I denne perioden er det fokus på tidlig innsats slik at våre innbyggere får riktig tjeneste til riktig tid. Slik kan vi få mindre press på barnevern, mindre drop-out fra skole og færre tyngre tiltak innen helse -og omsorgstjenester. Vi må arbeide med å ha gode samhandlingsmodeller og god kompetanseplanlegging, slik at vi er rustet til å takle utfordringene på første linje nivå. Planlegging av nytt varmebasseng, vil gi et bedre fysikalsk tilbud til våre brukere. Psykomotorisk fysioterapi bør styrkes med 50 % stilling. Fysio -og ergoterapiressursen må sees på ift. at det skal være økt fokus på å bo lengst mulig hjemme. I barselomsorgen er det krav om at jordmor skal på hjemmebesøk etter fødsel, noe som det i dag ikke er ressurser til. Det vil være behov for økning av jordmorressurs og se på fremtidig organisering av jordmortjenesten. Innen flyktningehelse er det viktig med samordning. Det må utarbeides en veileder for bedre samordning av helseundersøkelse av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Det er behov for endring av praksis i å bedre koordinering av helse- tjenestene. Vi ønsker å ha mer fokus på gruppeaktivitet som bygger nettverk og øker fysisk aktivitet. Mer bruk av treningskontakter og frivillige som kan drive gruppene med veiledning fra fysioterapeuter og miljøarbeidere. Det må arbeides mer systematisk opp imot frivillige lag og organisasjoner. Se på bedre organisering av støttekontakttiltaket

127 Koordinator -skole organiseres fast hvert år med opplæring av ansatte. Viktig med kompetanseheving slik at tjenestene kan samordnes bedre. Gode koordinerte, tverrfaglige tjenester gir bedre måloppnåelse i mestring av eget liv. Barne -og avlastningstjenesten bidrar mer ute i hjemmene i form av ressursteam. Teamet bistår familier i korte perioder slik at de mestrer eget liv. Dette vil være en forlenget arm av hverdagsmestringsteamet. Ressursteamet må settes sammen basert på det behovet familien har. Primærhelsetjenesteteam skal være en ressurs for fastlegene i form av at de kan drøfte utfordringer tverrfaglig med mål om at bruker får rett hjelp til riktig tid. Ny organisering av hjelpemiddelutlevering. Se på nye elektroniske utleiesystem, med mål om at brukerne får det rette hjelpemidlet til riktig tid, og et system som gjør det enklere å følge opp hjelpemiddelutleie. 9.3 Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) Konkrete planer To nye bofelleskap må planlegges og igangsettes. Ny barne- og avlastningsbolig må planlegges og settes i drift. Øking av to fastlegehjemler Familiens hus - kan avhjelpe plassmangel, men viktig å ha fokus på den tverrfaglige jobbingen og hvilke metoder som gir best effekt PSYKISK HELSE, RUS OG BOLIGTJENESTEN 10.1 Nå-situasjon Virksomheten har tilfredsstillende kompetanse innenfor psykisk helse, men ser behovet for økt kompetanse innenfor rusfeltet. Enkelte ansatte tar utdanning innen kognitiv terapi og rus, flere fagarbeidere er i avslutningsfasen med videreutdanning innen fagfeltet psykisk helse. Nærværsprosent er økende fra tidligere år, men fortsatt forbedringer. Avdelingsledere har fokus på nærvær og er «tett på» når ansatte har fravær. Viktig å samarbeide med andre virksomheter for utprøving av restarbeidsevne. Virksomheten har et heldøgnstilbud med helse og omsorgtjenester som er fysisk plassert i henholdsvis Stjørdal Bosenter og Bergs gate. Behovet for boliger med heldøgns bemanning er økende og det er viktig at brukere med størst behov får tildelt leilighet ved Bergs gate eller 32 Se på skolehelsetjenesten med tanke på bedre organisering og samarbeid på tvers av fagene. Øke og bedre ressursutnyttelse for å styrke de forebyggende tiltakene i skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom må styrkes og tilgjengelighet økes på ettermiddag (åpen- dørfunksjon)

128 Stjørdal Bosenter. Ambulante tjenester ytes til hjemmeboende personer med psykiske vansker og andre med nedsatt funksjonsevne. Det er flere brukere som har behov for tverretatlig samarbeid og koordinerte tjenester. Hverdagsmestring er i fokus for denne brukergruppen. Det er ønskelig med tidlig innsats og riktig kompetanse til riktig tid. Bonitas er et lavterskeltilbud med fokus på fysisk aktivitet, sosial aktivitet og mestring. Bonitas er en samhandlingsarena hvor kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV kan samhandle med frivillige lag og organisasjoner. I år har flere brukerorganisasjoner avholdt medlemsmøter og treffsted ved Bonitas. Brukermedvirkning er viktig fokus på dagtilbudet. NKS pårørendesenter er samlokalisert med Bonitas og er et tilbud om pårørendestøtte i kommunen og Værnesregionen. Det er behov for flere treningskontakter og vi planlegger nye kurs i løpet av våren Brukere får individuell opplæring og målet er at de etter hvert skal delta i gruppetrening. Fysisk aktivitet og mestring er viktig for denne brukergruppen. Stjørdal kommune har hatt ulike prosjekter vedrørende velferdsteknologi. Målet er at bruker tar ansvar selv og får en mestringsfølelse. Multidose er innført ved virksomheten i høst. Multidose er kvalitetsforbedrende tiltak og ivaretar bedre pasientsikkerhet. Psykiskiatrimeldinger (PLO meldinger) ble satt i drift fra oktober i Virksomheten har laget prosedyre for å kvalitetssikre at PLO -meldingene blir ivaretatt etter avtale. Kommunepsykolog er et lavterskeltilbud med muntlig henvisning fra fastlegen og brukere tar kontakt selv. Dette er en etterspurt tjeneste og vi ser behov for å utvide tilbudet. Det er søkt om nye midler fra Fylkesmann. Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) er et lavterskeltilbud hvor den enkelte selv kan ta kontakt. Målsettingen er å øke tilgangen til evidensbasert behandling for voksne med angstlidelser og lettere-til moderate nivåer av depresjon. RPH er et prosjekt som varer ut 2016 og Stjørdal kommune har vært 1 av 12 pilotkommuner. Ordningen videreføres og gjøres lovpålagt fra Psykisk helse og rus har samarbeidsmøter med Distrikts Psykiatrisk Senter (DPS) ukentlig. DPS deltar også ved Fagteam annenhver uke med ansatte fra ulike virksomheter og enheter fra Etat Omsorg. Målsettingen med rask psykisk helsehjelp er å øke tilgangen til evidensbasert behandling for voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon og søvnløshet Primærhelseteam er etablert der kompliserte brukersaker kan diskuteres med virksomhetsledere og andre tverretatlige samarbeidspartnere. Riktig tjeneste til riktig tid. Boligtjenesten ble opprettet august Boligtjenesten har ansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen og skal bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, slik at flest mulig får mulighet til å eie bolig. Kommunen har inngått ny samarbeidsavtale med Husbanken for perioden som innbefatter målrettet boligsosialt arbeid i tråd ny nasjonal strategi «Bolig for velferd». Overordnet målsetning i strategien er at alle skal bo trygt og godt

129 Kommunens mål og strategier er nedfelt i kommunedelplan «Boligsosial handlingsplan ». Boligtjenesten er under utvikling og prosjektene har fokus på barnefamilier, rus og psykiatri, arbeid og aktivitet. Intensjonen med prosjektene er å bruke virkemidler fra NAV sammen med husbankens virkemidler. Flere får muligheten til å kjøpe bolig, som fører til økt gjennomstrømming i de kommunale utleieboligene. Målsettingen til boligtjenesten er at alle skal bo trygt og godt For videre framdrift i det boligsosiale arbeidet er vi avhengig av at Fylkesmannens satsing i kommunen blir videreført over i ordinær drift. Boligtjenesten bidrar i kommunens framskaffelse av nye og mer egnede kommunale utleieboliger. Vi forvalter også økonomiske virkemidler for tilpasning av bolig, som bidrar til at personer med nedsatt funksjonsevne og eldre kan bli boende i egen bolig lengre. Tildeling av kommunale utleieboliger ligger i dag organisert under Forvaltningskontoret i VR Hva skjer i planperioden (nær fremtid) Treningskontakter må etablere flere gruppetreninger med mål om selvstendighet på de ulike aktiviteter som finnes i Stjørdal kommunen. Rask Psykisk Helsehjelp etableres i ordinær drift i planperioden. Forebygging er et av målene til Etat Omsorg. Stjørdal kommune deltar i et nettverkssamarbeid vedrørende Helhetlig pasientforløp (HPH) for brukere med psykiske lidelser med kommunene Namsos, Verdal og Levanger. Behov for samhandling med helseforetakene før pasientforløpet er etablert. Kommunene er pålagt å etablerere øyeblikkelig hjelp døgnopphold for brukere med psykiske helse -og rusmiddelproblemer fra 1. januar Tilbudet planlegges gjennom et samarbeid mellom kommune, Helseforetaket og DPS. Tilbudet skal etableres på DMS, og blir integrert i Værnesregionen DMS sitt Kommunale Akutt Døgntilbud (KAD) innen somatikk. Det må dermed etableres ny og god sammenheng i tjenestene også for denne brukergruppen. Regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter innen psykisk helse og rus, tidligst fra Kompetanse og Heltidskommune blir fokusområder i planperioden. Mange ansatte jobber heltid, men flere ønsker større stilling. Kvalitet og kompetanse vil være i fokus kontinuerlig for å kunne yte gode tjenester til brukerne. Psykisk helse og rus har som mål å implementere Recovery som grunntanke i tjenesten. Recovery kan sees på som en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser

130 Kommunen skal i løpet av planperioden prosjektere/anskaffe 40 stk. nye og mer egnede kommunal utleieboliger. I tillegg må vi ha fokus på økt utnyttelse av bestående boligmasse. Det er behov for boliger for de mest vanskeligstilte og forsterket botilbud til mennesker med rus- og eller sosiale problemer. Her må det utredes muligheten for å etablere en felles løsning for kommunene i Værnesregionen. Kommunen må utnytte kommunal rett til eierandeler i borettslag og sikring av forkjøpsrett via utbyggingsavtaler. To kommunale leilighetsbygg med til sammen 18 leiligheter er i gjeldende sentrumsplan vedtatt revet og benyttet til parkeringsformål. Erstatningsboliger for disse må sees i sammenheng med utvikling av kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate/Sigurd Jars veg, planlegging av nye utbyggingsprosjekt, samt erstattes med oppkjøp av spredte boliger i ordinære bomiljø. Det er vedtatt bygging av 18 kommunale utleieboliger på tomt ved Lillemoen. Når det gjelder organisatoriske tiltak er det et mål at tre prosjektstillinger implementeres i ordinær drift, og at ressurser og arbeidsoppgaver for tildeling av kommunale utleieboliger overføres til boligtjenesten. Dette vil fremme god utvikling og samordning av kommunens boligsosiale arbeid fremover Lengre Perspektiv (Etter 2020 og enda lengre frem) Nye omsorgsboliger og Helsehus er under planlegging. Det er planlagt flere heldøgns plasser for brukergruppen innen psykisk helse og rus i nærheten av eksisterende tjenestetilbud. Regjeringen ønsker en forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner. Formålet er å innhente erfaringer med at noen større kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse får et mer samlet driftsansvar for å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Formålet er mer koordinerte tjenester, bedre samhandling og ressursutnyttelse. I planperioden vil mye av DPS sine oppgaver bli avklart med tanke på hva som skal over i spesialisthelsetjenesten og hva som skal være de enkelte kommuners ansvar. Kommunen vil ifølge prognoser også i denne perioden ha behov for å øke sin portefølje av kommunale utleieboliger og omsorgsboliger. Innsats for økt rotasjon i bestående boligmasse vil redusere behovet for ny boligmasse. Det er ikke utarbeidet konkrete tall for planperioden etter Kommunen har pr i dag 40 kommunale utleieboliger i Ole Vigsgate/Sigurd Jarsveg. Bygningene er av eldre dato og er i to etasjer uten heis. Området har stort utbyggings-potensiale og en plan for dette området må foreligge innen Kommunen må også sikre seg sentrumsnær tomt for bygging av boliger tilrettelagt for personer med store funksjonsnedsettelser. Behov for ferdigstillelse av anslagsvis 6-8 leiligheter i FLYKTNINGETJENESTEN I følge SSB utgjorde innvandrerbefolkningen i Stjørdal (inkl. norskfødte med innvandrerforeldre) per 1. januar personer, eller 7,8 % av folkemengden i

131 kommunen. I underkant av halvparten av disse hadde flyktningebakgrunn. I alt var 88 nasjoner representert i kommunen. Fram til 2032 er kommunens innvandrerbefolkning beregnet å øke med 55 % til personer. Anslagsvis av disse vil ha bakgrunn som flyktninger, eller førstegenerasjons etterkommere av flyktninger. Eventuelle beboere ved asylmottak er ikke medregnet her. Sett i forhold til den generelle befolkningsveksten i kommunen, vil innvandrerandelen ha vokst til 10,2 %. Til sammenlikning utgjør innvandrerbefolkningen i Norge i dag 16,3 %. Virkelig integrering er når alle bidrar og gir samtidig Trenden med mindre sekundærflytting blant flyktninger gjør seg også gjeldende i Stjørdal. De siste årene har tilflyttingen av flyktninger fra andre kommuner vært på samme nivå eller høyere enn utflyttingen. Sammen med økte familieankomster og stabilt høy førstegangsbosetting har dette bidratt til at Stjørdal i dag er tredje største bosettingskommune nord for Trondheim regnet i flyktninger med over fem års botid (SSB kriteriedata for inntektssystemet). Stjørdal er anmodet om å videreføre sin rammeavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for en ny treårsperiode ( ). Prognosen for treårsperioden er usikker på grunn av innstramningene på asylfeltet, men antas å ligge på rundt 60 personer utenom familiegjenforente per år. SSBs framskrivning fram mot 2032 legger til grunn en utflating av veksten for alle innvandringsgrupper. Avtalen mellom staten og kommunesektoren om en frivillig bosettingsmodell er videreført under nåværende regjering. Kommunestyret er her besluttende myndighet. I løpet av tre tiår med bosetting, er flyktningebefolkningen i kommunen spredt over det meste av aldersspekteret. De kommende årene vil også eldre med behov for pleie- og omsorgstjenester melde seg for fullt. Kommunen har opp gjennom årene jobbet med en kontinuerlig tjenestetilpasning på tvers av etatsgrensene. Fram mot 2032 vil en styrking av flerkulturell kompetanse innen geriatrifeltet være et naturlig satsingsområde. Kommunens pågående satsing på velferdsteknologi og hverdagsmestring er godt tilpasset målgruppens etterspørsel etter omsorgsløsninger innenfor rammen av en familie- og generasjonskontekst. I forhold til nyankomne flyktninger registreres et behov for styrking av helsestasjonsvirksomheten og førstlinjetilbudet innenfor psykisk helsevern. Hovedutfordringen for Stjørdal som bosettingskommune har de siste årene vært å framskaffe tilstrekkelig boliger. Press i boligmarkedet har skapt høye priser, både på leie og kjøp. Et godt fungerende utleiemarked har til nå vært sentralt i å ta unna etterspørselen etter førstegangsboliger til flyktninger, i tillegg til økt satsing på selvstendig boligkarriere. I planperioden (BSHP) legges det opp til en betydelig tilvekst av kommunale utleieboliger finansiert via investeringsrammen for boliger til vanskeligstilte. Tjenestetilbudene til flyktninger er, som for befolkningen for øvrig, organisert etter sektoransvarsprinsippet. En av Flyktningetjenestens hovedoppgaver foruten introduksjonsordningen er å være koordinerende instans i dette arbeidet. Samarbeid med frivillig sektor inngår også her. Videre utredning av et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen på mandat fra AU, er inntil videre lagt på is i påvente av finansiering

132 Fra politisk hold framheves det gjensidige forholdet mellom vellykket integrering, bred politisk støtte og støtte i befolkningen. Utfordringene framover lar seg vanskelig løse uten dette samspillet TJENESTENE I VÆRNESREGIONEN Flere av helse- og omsorgstjenestene som Stjørdal kommune tilbyr sine innbyggere er organisert i interkommunale samarbeid gjennom Værnesregionen. Dette er lovpålagte tjenester og/eller samarbeid man har sett gagner alle innbyggerne i regionen. DMS, Samfunnsmedisinsk enhet, Forvaltningskontor, Legevakt og NAV er alle tjenester organisert under Værnesregionens paraply. Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestene, og sammen med de øvrige samarbeidskommunene og helseforetak(dms) fastsettes målene for disse tjenestene VÆRNESREGIONEN DISTRIKSMEDISINSKE SENTER (VR DMS) Nå-situasjonen VR DMS er en velorganisert enhet med god anseelse og et godt omdømme nasjonalt. Tjenestesamarbeidet omhandler Værnesregionen kommunene Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal, samt distriktsmedisinske Helse Nord-Trøndelag og St.Olavs Hospital. Samarbeidsavtaler evalueres årlig. Målet er at avtalene senter er en skal gjenspeile hvordan en best kan ivareta helhetlige velorganisert enhet pasientforløp og bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Finansiering avklares og ny avtale med god anseelse og et mellom VR og sykehus signeres årsskiftet 2016/17. Gode godt omdømme pasientforløp mellom alle tjenestenivå arbeides det aktivt med. Kompetansen blant de ansatte er høy og tverrfaglig. Enheten skiller seg ut med sitt lave sykefravær til tross for å være en helseinstitusjon med uforutsigbar døgndrift. En sykepleier skriver en masteroppgave på dette. Plan på etablering av kommunalt øyeblikkelighjelp tilbud innen rus- og psykiske lidelser ferdigstilles høsten Tilbudet integreres inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske behandlingsbehov. En håper å få tilpasset dokumentasjonssystemet bedre slik at en klarer å ivareta taushetsplikten og e-meldingene bedre. Hygiene- og smittevernsarbeidet videreføres, og samarbeidspartnere får bistand til å utarbeide infeksjonskontrollprogram til sin enhet. Forskning og evidensbaserte studier prioriteres. Følgende er på gang: Pilot-prosjekt på elektronisk avviksmelding på statistikknivå. VR, Indre Namdal og HNT deltar. Studie på hva et DMS er pågår i et samarbeidsprosjekt mellom Fosen DMS, VR DMS og fylkesmannen i ST. VR DMS har følgende behandlingstilbud: 12 intermediæresenger, 4 kommunale øyeblikkelighjelp senger, 4 kommunale korttids senger, 3 medisinske dagbehandlings plasser, dialyseenhet, poliklinikker innen gynekologi, røntgen,

133 diabetes, allergi og svangerskaps ultralyd. Samt at vi har Lærings- og mestringstilbud til kronikere med hjerte-, lunge- og kreftlidelser. All aktivitet registreres i statistikker som gir et godt bilde over aktivitet og økonomi. Behandlingsprosedyrer og kontrollprogram ligger på Kvalitetsida vår, og det jobbes aktivt med å holde den ajour. Kompetansehevning for ansatte på VR DMS og i kommunene gjennomføres kontinuerlig via internundervisning og hospitering I planperioden har en følgende mål Levere kostnadseffektive tjenester, og videreutvikle gode tjenestetilbud for befolkningen til våre samarbeidspartnere. Kvalitet sikre tilbudene, ivareta sikkerheten og dokumentasjonsplikten. Godt arbeidsmiljø hvor etisk refleksjon er i system. Opprettholde lavt sykefravær. Masteroppgave med tema: lavt sykefravær og ledelse presenteres, og internasjonal artikkel publiseres. Brukertilfredshets- og medarbeiderundersøkelse gjennomføres.vr DMS skal være en kompetanseenhet for våre samarbeidspartnere. En får en sykepleier med videreutdanning innen nefrologi og dialyse våren Tilbud om andre etterutdanninger vurderes fortløpende. Aktivt jobbe med å videreutvikle gode samarbeidsrutiner og prosedyrer for å ivareta gode pasientforløp. Dokumentasjon og avvikshåndtering systematiseres, ajourholdes og forbedres. Pågående pilot-prosjekt og studier ferdigstilles, og nye startes opp. Mål om å få til noen flere internasjonale artikler Etter 2020 og lengre frem i tid Vi håper en at en har et Helsehus hvor en har samlokalisert VR DMS med alle dagens tjenester og flere poliklinikker, med andre tjenester som f.eks. legevakt, ambulanse, rehabilitering, forvaltning og fastleger. En pasient og en journal er på plass, og er velfungerende. Finansiering i forsvarlige rammer, og en god organisering er på plass i storfylket VR SAMFUNNSMEDISINSK ENHET 14.1 Nå-situasjonen Medisinskfaglig rådgivning til kommunens ledelse i alle nivåer utøves av kommuneoverlege. Dette gjelder både områder innen Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven. Folkehelsekoordinatoren bidrar til en systematisk bruk av faktakunnskap for å beskrive folkehelsen og faktorer som påvirker denne i samfunnet vårt. Det gjøres mye arbeid for å få denne kunnskapen inn som grunnlag i planverk. Til sammen utgjør disse en viktig støtte til kommunens ledelse og tjenester, for gode beslutninger for folkehelsen

134 Innen helse- og omsorgstjenester vil enheten særlig bidra med faglige råd for kvalitet og pasientsikkerhet Smittevernarbeid utøves av kommuneoverlege i nært samarbeid med helsestasjon, fastlege og andre, basert på vurderinger som er hjemlet blant annet i Smittevernloven. Enheten samarbeider i tillegg tett med enheter i Etat Teknisk drift og Etat Oppvekst innen miljørettet helsevern. Tilsvarende samarbeid og rådgivning gjøres i Tydal, Selbu og Meråker kommuner. Frisklivssentralen er et lavterskel forebyggende tiltak for å hjelpe enkeltpersoner eller grupper å finne en sunnere livsstil for seg selv og sin familie. Særlig er ernæringsmessige utfordringer i fokus for tiden. Enheten er i ferd med å foreslå samarbeidsavtale med den enkelte kommune i det interkommunale samarbeidet vi er en del av Hva skjer i planperioden (nær framtid) Vi videreutvikler samarbeidsformer og arenaer for å utøve vår funksjon. Gjennom dette vil vår kapasitet og faglige fokus være stadig tema for vurdering. Kommunens folkehelsearbeid vil styrkes gjennom aktiv bruk av Oversiktsdokument over folkehelsen, og fokuseres i løpende arbeid med Planstrategi, Kommuneplan og temaplaner. Enheten vil bringe inn og vurdere kunnskap for å styrke og støtte prioritering og overordnede mål for folkehelsen. Smittevernplanen trenger en revisjon, og ny vil bli foreslått felles i Værnesregionen i Dette arbeidet henger i Stjørdal sammen med pågående ROS-analyse, og planen vil svare ut nasjonale krav til kommunene. Innen helse og omsorgstjenester vil enheten særlig bidra med faglige råd for kvalitet og pasientsikkerhet, og samhandling på tvers i kommunen og med helseforetakene. Et viktig satsningsområde i perioden er å støtte og bidra til et godt grunnlag for nytt felles pasientjournalsystem i samarbeid med Helse Midt-Norge «Helseplattformen». Miljørettet helsevern vil bli systematisert og utviklet slik at godkjenninger, tilsyn og rådgivning blir stadig mer synlig. Arbeidet kan påvirke drift og prioriteringer for vedlikehold av kommunale skolebygg og barnehager forbundet med krav til godkjenning av barns «arbeidsforhold». I Stjørdal planlegger vi godkjenning av 10 kommunale skoler i løpet av Frisklivssentralen vil etablere samarbeid med Hverdagsmestringsteamet for å finne godt grunnlag for målgrupper og oppgavefordeling. Oppgavene vil fortsatt følge råd og veiledning fra Helsedirektoratet Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) På sikt er både folkehelseperspektivet og miljøperspektivet store fagfelt som vil kreve økende innsats fra kommunene. Samfunnsmedisinsk enhet vil være aktive i utviklingsarbeid i sine fagområder i tiden framover

135 15.0 VR FORVALTNINGSKONTOR 15.1 Nå-situasjonen Ei dør inn! I tråd med samhandlingsreformen inngikk kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal vertskommuneavtale om felles forvaltningskontor med Stjørdal kommune som vertskommune. Tjenesteinnholdet i Forvaltningskontoret er: Vederlagsberegning. Ved innleggelse i kommunal institusjon beregnes vederlag for opphold Vedtak om tjenester i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgslønn, støttekontakt, psykisk helsevern, transportkort etc.) Tildeling av institusjonsplasser og boliger med heldøgns omsorg (korttidsopphold og langtidsopphold). IPLOS registrering (nasjonal statistikk for pleie og omsorgssektoren). Verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og statlige myndigheter Rapportering. Forvaltningskontoret foretar all rapportering innenfor sine tjenesteområder for alle kommunene Koordinerende inn- og utskrivningsklare pasienter fra spesialist -helsetjenesten til kommunene Koordinerende enhet i Værnes regionen Det skal være en koordinerende enhet for habiliteringog rehabiliteringsvirksomheten i kommunen, jf. helseog omsorgstjenesteloven 7-3 (7). I september 2015 vedtok kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal at forvaltningskontoret skulle ha kommunenes overordnede ansvar for koordinerende enhet. Koordinerende enhet har ansvar for å: Hverdagsmestring som tjeneste vil være den tjenesten som kommunen først vurderer, til kommunale helse og omsorgstjenester Være pådriver til å sikre god tverrfaglig og enhetlig samordning, og utvikling av helhetlige og målrettede tjenestetilbud "En dør inn" for brukere, interne og eksterne samarbeidspartnere innenfor habilitering og rehabilitering. Systemansvar for individuell plan for innbyggere med behov for langvarige og sammensatte/koordinerte tjenester Forvalte og tildele koordinator for individuell plan Oppfølging og kompetanseutvikling for koordinatorene

136 15.3 Hva skjer i planperioden (nær framtid) I følge helse- og omsorgstjenesteloven, kap. 3 (7), har kommunen overordnede ansvar for følgende: - Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. - Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. - Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift - Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Hverdagsmestring som tjeneste vil være den tjenesten som kommunen først vurderer, til kommunale helse og omsorgstjenester. For å implementere hverdagsmestring som arbeidsprosess i etaten, er det en fordel at hverdagsrehabiliteringsteamet og Forvaltningskontoret er samorganisert. Hverdagsmestring blir egen avdeling, tilknyttet forvaltning. Forvaltningskontoret blir i praksis to avdelinger, for å sørge for delt økonomi og budsjettansvar. Leder for forvaltningskontoret har personalansvar og økonomiansvar, og rapporterer på tjenesten Hverdagsmestringsteam til helse og omsorgsleder i Stjørdal kommune. Det daglige ansvaret for temaet tilfaller avdelingsleder. Slik vil organisering av temaet sammenfalle med ny organisering av etat Omsorg Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) Stjørdal kommunes omsorgstjenester arbeider med å styrke brukernes ressurser, egenmestring og selvstendighet, og på den måten unngå å gi passiviserende tjenester som gjerne fremmer brukernes behov for hjelp. For å oppnå det skal Helse og omsorgstjenestene: ha et forebyggende og rehabiliterende tankesett tildele tjenester etter LEON prinsippet så langt som mulig baseres ut i fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov, og avsluttes ved egenmestring Etter 2020 vil både Forvaltningskontoret og hverdagsmestringsteamet være en del av Helsehuset samlokalisert med VR DMS med alle dagens tjenester og flere poliklinikker (f.eks. legevakt, ambulanse, rehabilitering og fastleger). At helseplattformen (nytt pasientjournalsystemet) er igangsatt i Midt-Norge og som vil bidra til bedre samhandling mellom 1.linjetjenesten, 2.linjetjenesten og mellom enhetene som bruker pasientjournal

137 16.0 VR LEGEVAKT 16.1 Nå-situasjonen Værnesregionen legevakt er interkommunal legevakt for Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal kommune, med til sammen ca innbyggere. Legevakta er en tjeneste for alle innbyggerne, men den er ikke for alt. Legevakt skal håndtere akutt sykdom og hendelser som ikke kan vente til fastlegen har åpent neste virkedag. Dette gjelder for alle som til enhver tid oppholder seg i de deltagende kommunene. Det er sykepleier tilgjengelig hele døgnet og lege tilgjengelig på legevakta fra kl på hverdager og hele døgnet i helg/høytid. Totalt har vi ca henvendelser /år. Av disse er det ca. 2/3 som må ha konsultasjon hos lege. Legevakts-funksjonen i kommunene over hele landet har fått et betydelig faglig løft med innføring av nytt nødnett og innføring av nasjonalt legevaktsnr: Det er et godt faglig og kollegialt samarbeid med ambulansen som er lokalisert i samme bygg Utfordringer Folk i dag forventer svar på sine spørsmål og å få utført tjenester hele døgnet. Slik er det også med legetjenester. Hvis det ikke er tilgjengelige timer hos fastlegen samme dag, tar folk kontakt med legevakt som er døgnåpen. Utfordringen for oss framover er til enhver tid å ha nok personale med god nok kompetanse for å betjene og sortere den økende etterspørselen. Den nye akuttforskriften som kommer er en faglig styrking, med konkrete pålegg om kompetanseheving. Det blir viktig hvordan vi skal rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Statistikk viser at antall henvendelser øker og det kan medføre at vi har behov for flere ansatte, både leger og sykepleiere. Dette gir utfordringer mht. lokaler. Vi har allerede i dag perioder hvor vi har for lite areal. Helsehus kan raskt bli en nødvendig løsning for større lokaler, også for rekrutering og internt samarbeid blant leger og sykepleiere Satsningsområder Ny akuttmedisinforskrift pålegger alle som arbeider innen akuttmedisin/prehospitale tjenester en kompetanseheving. Innen 2020skal alle derfor ha gjennomført volds- og overgrepskurs og kurs i akuttmedisin. Dette gjelder alle leger og de som jobber sammen med legen innenfor legevaktmedisin. Det kommer også krav om legens kompetanse for å kjøre legevakt. Hvis denne ikke er innfridd skal kommunen stille med bakvakt. Vi må her satse på og legge til rette for at flest mulig leger gjennomfører løpet for å bli spesialist i allmennmedisin. Det er i 2016 vedtatt i kommunene å opprette et interkommunalt Responssenter. Dette er foreslått lagt til Værnesregionen legevakt er interkommunal legevakt for Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal kommune, med til sammen innbygggere

138 legevakta. Dette vil gi større robusthet og fleksibilitet bemanningsmessig for både legevakt og responssenter. Det er i dag allerede startet opp med Visma Link som overvåker elektroniske meldinger mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Legevakt er en 24/7 tjeneste og den skal være et sted hvor befolkningen skal kunne henvende seg hele døgnet. De ansatte skal være i stand til å veilede og hjelpe de som til enhver tid tar kontakt. Legevakta er for alle men ikke for alt NAV VÆRNES 17.1 Nå-situasjonen Nav Værnes har i 2016 vært igjennom omstillingen det er å inkludere flere enheter i tjenesteområdet. Intensjonen med opprettelse av Nav Værnes er i større grad å få spesialiserte tjenester som treffer brukerne bedre, samtidig som man ønsker å tilby bedre og mer treffsikre tjenester. Tanken er også at man skal kunne gi flere tilgang på et større arbeidsmarked. Sammenslåing av tjenester og da spesielt den kommunale delen av Nav er på mange måter en utfordring da denne typen ytelse ofte er skjønnsmessige vurdert, og skjønnsmessige vurderinger kan variere noe fra kontor til kontor. Det kan også være lokale forhold man må ta hensyn til i enkeltsaker. En annen utfordring er at det øvrige hjelpeapparatet er organisert forskjellig og myndighet er delegert forskjellig i kommunene. I noen tilfeller kan dette by på problemer for ansatte og brukere da NAV Værnes ønsker de kan få arbeidsoppgaver de ikke har kompetanse til å gjennomføre. å tilby bedre og For å yte bedre tjenester og for at tjenestetilbudet skal bli så mer treffsikre likt som mulig, har den kommunale delen av Nav blitt organisert i oppfølgingsavdelingen. Der er det flyktningeteam tjenester og ungdomsteam organisert på tvers av kommunegrensene slik at en saksbehandler i Stjørdal også har klienter fra Selbu og motsatt. Det samme gjelder også for øvrige saksbehandlere ved sosialtjenesten. Arbeid og jobben med å få flere ut i jobb er en av kjerneoppgavene til Nav. En sterk indikasjon på fremtidig ledighet er frafall i den videregående skolen. Derfor har Nav Værnes i regi av arbeids- og velferdsdirektoratet et toårig prosjekt for å forhindre frafall fra videregående skole. I Nav i skoleprosjektet, er det to saksbehandlere som arbeider ved Ole Vig, med et hovedmål om å forhindre frafall fra videregående. Fra 2014 kom bolig for velferd. I bolig for velferd påpekes viktigheten av bolig for den enkeltes fungering. Boligsosiale virkemidler er sånn sett viktige verktøy for at den enkelte kan bo og leve selvstendig og bli økonomisk selvhjulpen. Bolig for velferd påpeker også viktigheten av tverretatlig samarbeid og det å se ulike tjenester og hjelpeapparat i en større sammenheng. I forbindelse med etablering av boligtjeneste i Stjørdal kommune, har Nav to prosjektstillinger som arbeider for at flere som leier kommunal bolig skal få bistand slik at flere kommer i posisjon til å kjøpe egen bolig

139 To Nav ansatte er i prosjektstilling ved boligtjenesten i Stjørdal kommune og har siden august i fjor arbeidet med å øke rotasjonen og redusere botiden i kommunale boliger. Nav Værnes har også sagt ja til å delta på et forskningsprosjekt i regi av arbeids- og velferdsdirektoratet, hvor to ansatte ved Nav arbeider med å gi helhetlig oppfølging av vanskeligstilte barnefamilier(20stk). Prosjektet startet i oktober 2016 og det er beregnet at det skal vare i to år Hva skjer i planperioden (nær framtid) Nav Værnes blir bedre etablert og man er i gang med aktivitetsplikt gjennom sosialsystemet. Spesialisering gjør at man i større grad blir i stand til å løse sosiale problemer, da man gjennom spesialisering kan tilby mer treffsikre tjenester til flere. En mer effektiv markedsavdeling og tettere kontakt med bedrifter gjør at flere kommer fortere i jobb, samtidig som det blir lettere å få tilrettelagte arbeidsplasser. Nav i skole er videreført, da man ser effekten av at Nav er tilstede for å forhindre frafall i videregående. Det samme gjelder også for boligtjenesten som ved hjelp av Nav sine virkemidler bidrar til økt rotasjon i kommunale boliger. Prosjektet helhetlig oppfølging av barnefamilier kommer til å avsluttes i perioden og data fra dette prosjektet danner grunnlag for nye måter å drive sosialt arbeid med barnefamilier på Lengre perspektiv (Etter 2020 og enda lengre fram) Med bakgrunn i befolkningsveksten stipulert i denne planen, er det naturlig å tenke at Stjørdal fortsatt vil være et pressområde når det gjelder bolig. I tillegg til dette kommer flyktningestrømmen vi har sett siste år, som setter press på både boligmarked og hjelpeapparat. I tillegg til det generelle markedspresset ser vi også konturene av et arbeidsmarked som stiller større krav til språk og basisferdigheter. Det er også rimelig å anta at en generell utvikling går i retning av at flere av de jobbene som kan automatiseres blir automatisert og at det stadig blir vanskeligere å finne jobber for de som har lite eller ingen utdanning. Konsekvensen av den generelle befolkningsveksten er at Nav må påregne å bruke mer ressurser på utdanning, for å kvalifisere flere for arbeid. I tillegg vil sosialhjelpsutbetalinger øke på grunn av generell vekst og fordi flere må tilbringe lengre tid i det kommunale hjelpeapparatet

140 18.0 OPPSUMMERING AV PLANEN Mål Etat omsorg skal være organisert etter samfunnsoppdraget - Innbyggerne skal være lengst mulig i eget liv og eget hjem - Vi skal implementere hverdagsmestring og forløpstenkning - Det skal etableres moderne og funksjonelle omsorgsomgivelser Ved å gjennomføre den skisserte planen vil kommunen kunne være i stand til å møte utfordringene og være godt rustet til å kunne gi innbyggerne gode tjenester både framover mot 2032 og årene etter dette. Hovedpunktene i denne planen er utbygging av tilstrekkelig antall omsorgsboliger, samlokalisering av tjenester i moderne og funksjonelle omsorgsomgivelser og med fokus på brukeren i sentrum av tjenestene. Satsningsområder i perioden er velferdsteknologi, tjenester i hjemmet, hverdagsmestring, rekruttering og omsorgsomgivelser. «Omsorg 2032» vil innebære store utbygginger og organisatoriske endringer. Like viktig er den omsorgsfilosofi som skisseres for å kunne gi gode tjenester i framtida. Å leve sitt eget liv i eget hjem lengst mulig er målsetningen helse- og omsorgsplanen skal søke å oppnå

141 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 4/ Formannskapet 9/ Komite plan 12/ Komite kultur, næring og miljø 6/ Formannskapet 23/ Kommunestyret 12/ Vurdering av behov for kommunedelplan handel og næring Innstilling i Formannskapet Det utarbeides ikke en egen kommunedelplan for handel og næring i inneværende planstrategiperiode. 2. Arbeidet med mål og strategier for næringsutvikling i kommunen sees i sammenheng med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø Det utarbeides ikke en egen kommuneplan for handel og næring i inneværende planstrategiperiode. 2. Arbeidet med overordnede mål og strategier for næringsutvikling i kommunen sees i sammenheng med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Strategisk næringsplan for Trondheimsregion brytes ned til Stjørdalsnivå med tilhørende handlingsplan jfr. Vedtak Kommunal Planstrategi Igangsettes med umiddelbar virkning. 4. Arbeid under pkt. 3 finansieres med økte midler til næringsutvikling avsatt i budsjett for Behandling i Komite kultur, næring og miljø Hjørdis Kindem Thyholt (SP) fremmet følgende forslag: -141-

142 1. Det utarbeides ikke en egen kommuneplan for handel og næring i inneværende planstrategiperiode. 2. Arbeidet med overordnede mål og strategier for næringsutvikling i kommunen sees i sammenheng med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. 3. Strategisk næringsplan for Trondheimsregion brytes ned til Stjørdalsnivå med tilhørende handlingsplan jfr. Vedtak Kommunal Planstrategi Igangsettes med umiddelbar virkning. 4. Arbeid under pkt. 3 finansieres med økte midler til næringsutvikling avsatt i budsjett for Thyholts (SP) forslag vedtatt med 8 stemmer mot 1 stemme for rådmannens innstilling. Uttalelse i Komite plan Det utarbeides ikke en egen kommunedelplan for handel og næring i inneværende planstrategiperiode. 2. Arbeidet med mål og strategier for næringsutvikling i kommunen sees i sammenheng med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Saken utslettets Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende forslag: Saken usettes. Vigdenes (SP) forslag enstemmig vedtatt. Ordfører ber rådmannen settes opp saken til behandling også til Komite KNM Vedtak i Komite plan Saken utsettes, og behandles også i KNM, eventuelt i et felles møte av komiteene Plan og KNM. Behandling i Komite plan Torgeir Størseth (AP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes, og behandles også i KNM, eventuelt i et felles møte av komiteene Plan og KNM. Størseths (AP) utsettelsesforslag enstemmig vedtatt

143 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Det utarbeides ikke en egen kommunedelplan for handel og næring i inneværende planstrategiperiode. 2. Arbeidet med mål og strategier for næringsutvikling i kommunen sees i sammenheng med rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Saksopplysninger Bakgrunn: Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi i PS 111/ Der ble det blant annet bedt om følgende utredning: «Dagens reguleringsbestemmelser av næringsareal gjennomgås for å se om de er hensiktsmessig opp mot de store forandringer som skjer i næringslivet. Utredningen må belyse om det er hensiktsmessig med en egen kommunedelplan for handel og næring i Stjørdal.» Rådmannen har gjennomgått gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner for å vurdere om det er behov for endringer i planverket, og i så fall hvilke endringer som bør gjennomføres. Overordnede føringer: Lokalisering av handelsetableringer er styrt gjennom rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter og regional plan for arealbruk. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP) og interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) gir føringer for lokalisering av nye næringsområder. Handel: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre sier følgende om handelsetableringer: «Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m².» Kjøpesenter defineres som følger: «Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også -143-

144 handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark.» For Stjørdal kommune er det regional plan for arealbruk, vedtatt i fylkestinget , som gir føringer for handelsetableringer. Det er lagt vekt på at kommunene selv styrer lokalisering av varehandel gjennom kommuneplanens arealdel (KPA), men med noen overordnede føringer. For Stjørdal er særlig følgende punkt relevant: Avgrensing av sentrumsområder og avlastingssenter for transport- og plasskrevende varegrupper skal defineres i kommuneplanens arealdel. Varehandel skal, så langt det er mulig, lokaliseres sammen med andre sentrumsfunksjoner. Varehandel skal lokaliseres i eller inntil en by, et bydelssentrum eller et tettsted, og være minst like tilgjengelig med kollektivt transporttilbud som med bruk av privatbil. Avlastings- og bransjesenter skal ligge i gang- og sykkelavstand fra sentrum, ha god tilgjengelighet for myke trafikanter, og om mulig ha kollektivdekning. Det må være god adkomst fra hovedvegnettet til avlastings- og bransjesenter. Regional plan setter ikke noen øvre grense for størrelsen på kjøpesentre lokalisert innenfor sentrumsavgrensingen i KPA (S1, S2 og S3). I bygdesenter avsatt til sentrumsformål i KPA kan det etableres kjøpesenter inntil BRA= 5000 m2 (gjelder S4 Skatval, S5 Hegramo og S6 Hell) Innenfor områder for plass- og transportkrevende varegrupper definert i KPA (avlastingsområder) er det ingen øvre grense for bruksareal for følgende varegrupper: motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, varer fra planteskoler/hagesenter, lystbåter, møbler, hvitevarer og brunevarer. Innenfor avlastingsområdene kan det etableres kjøpesenter inntil BRA=3000 m2, dersom dette av areal- eller miljømessige grunner ikke bør lokaliseres innen definert sentrumsavgrensing. Dagligvarebutikk som har funksjon som nærbutikk kan etableres utenfor sentrums- og avlastingsområdene, med maksimal BRA=1200 m2. Næring: I interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) er areal for næringsvirksomhet inndelt i tre hovedkategorier, i det som kalles ABC-prinsippet. Dette skal gjøre det lettere for kommunene å lokalisere rett virksomhet på rett plass, i tråd med SPR-BATP. A-områder er områder for besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter som forretninger, kontorarbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og offentlige kontor. Tilgang for gående og syklende og et godt kollektivtilbud er viktige lokaliseringskriterier. I Stjørdal er det i hovedsak sentrumsområdene og Tangen som kan regnes som A-områder. B-områder er områder som ligger i eller i tilknytning til tettsteder og har godt tilgang til hovedvegnettet. Typiske bedrifter som skal lokaliseres på B-områder er transportbedrifter, -144-

145 lagerhaller, bygg- og anleggsvirksomheter. De fleste tettstedsnære næringsområdene i kommuneplanen befinner seg i denne kategorien. C-områder er områder som ligger på avstand fra tettstedene, slik at det kan etableres industrivirksomheter som er støy- og støvproduserende. I Stjørdal er det først og fremst Stormyra som ligger i denne kategorien. I IKAP er det vist flere regionale C-områder, der Sveberg i Malvik kommune er det som ligger nærmest Stjørdal. Kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens arealdel (KPA) viser hvilke areal som kan benyttes til handel og næring i kommunen. I kartforskriften som følger plan- og bygningsloven (pbl.) er næring definert som kontor, hotell, bevertning, industri, lager og bensinstasjon/ vegserviceanlegg. Forretning er et eget formål, og det må spesifiseres i kommuneplanbestemmelsene dersom det skal tillates handel innenfor næringsområdene. Innenfor sentrumsformålet er det åpning for blant annet bolig, handel, tjenesteyting og næring med unntak av lager og industri. Publikums- og arbeidsplassintensive virksomheter bør prioriteres. Føringene i regional plan og IKAP er i stor grad fulgt opp i gjeldende KPA. Hovedtyngden av næringsareal ligger i utkanten av sentrumsområdet, med god tilknytning til hovedvegnettet. Spredt næringsbebyggelse utenfor sentrum er i hovedsak knyttet til eksisterende virksomheter. Områder med åpning for handel med plasskrevende varer er konsentrert rundt sentrum, med unntak av Sandfærhus. I to av de tre sentrumsnære næringsområdene som ikke er omtalt i KPA er det gitt dispensasjon for handel med plasskrevende varer. Det eneste sentrumsnære området der det ikke er åpning for handel med plasskrevende varer er Tangen, der kontorarbeidsplasser er prioritert

146 Kartet viser næringsformål (lilla), forretningsformål (blålilla) og sentrumsformål (brunt) rundt sentrum og på Hell / Lånke, slik disse er vist i KPA. Lyse områder er nåværende, mens mørke er fremtidige. Innenfor kartutsnittet vist over er sum areal som kan benyttes til handel og næring som følger: Nåværende (daa) Framtidig (daa) Sum (daa) Næring Handel Sentrum Sum For kommunen samlet er sum areal som følger: Nåværende (daa) Framtidig (daa) Sum (daa) Næring Handel Sentrum Sum Områder som er tatt i bruk, men ikke fullt utbygd, vises som nåværende i KPA. En stor del av framtidig næringsareal utenfor sentrum/hell ligger på Stormyra. Areal på Langstein er ikke tatt med i oversikten, da dette ikke har rettsvirkning grunnet en uavklart innsigelse. Arealene i KPA inkluderer areal for infrastruktur og buffersoner, slik at utbyggbart areal er noe mindre enn angitt i tabellene over. Det ligger relativt få begrensninger på arealbruken i bestemmelsene til KPA. Unntaket er forbud mot tungindustri og støyende virksomhet der dette kan være til sjenanse for nærliggende boligfelt. Dette gjør at planen er fleksibel, og det vil være mulig å finne rom for de fleste typer næringsetableringer innenfor gjeldende plan. Potensiale for økt utnyttelse i eksisterende nærings- og forretningsområder: Som beskrevet over vises areal som eksisterende i KPA når første bygg er etablert. Den lysere fargen i KPA viser at et område er tatt i bruk, ikke at det er ferdig utbygd. Det kan derfor være potensiale for økt utnyttelse innenfor eksisterende nærings- og forretningsområder i KPA. IKAP-samarbeidet har laget en oversikt over utnyttelsesgrad i næringsområder i alle kommunene i Trondheimsregionene. Denne er ikke komplett, og den er et par år gammel, men den gir et bilde på hvor godt utnyttet kommunens næringsområder er. Dette er en oversikt over bygningsmassens fotavtrykk (bebygd areal, BYA), og sier ingenting om potensialet for økt utnyttelse i høyden. Hva som regnes som høy utnyttelse varierer avhengig av type næring. Industri- og lagervirksomhet krever ofte manøvrerings- og oppstillingsareal for store biler, og mange har -146-

147 utendørs lager som ikke registreres som bygningsmasse. Veier og offentlig infrastruktur regnes heller ikke som bebyggelse. For slike areal regnes % BYA som en god utnyttelse, avhengig av virksomhetene. Produksjons- og lagerhaller må normalt etableres på bakkeplan, mens tilhørende kontor og personalrom kan legges i høyden. Det er derfor vanlig med relativt lav bebyggelse i disse områdene. For kontor- og forretningsareal er det mulig med en langt høyere utnyttelsesgrad. I prinsippet kan alt areal som ikke skal benyttes til offentlig infrastruktur bygges ut. I tillegg er det mulig å bygge i flere etasjer og parkering kan legges i kjeller eller p-hus. For slike områder kan man oppnå % BYA, avhengig av hvor mye offentlig infrastruktur som må få plass. Av de områdene som er kartlagt gjennom IKAP er det bare to områder som har en utnyttelse på over 40 %. Dette er gartneriet Vikan (74 %) og Havnegata, der Kverneland bil nå har etablert seg (67 %). For de øvrige næringsområdene som er registrert innenfor sentrumsutsnittet over er gjennomsnittlig utnyttelse 18 %. Selv om noen av disse arealene er bygd ut etter IKAPregistreringen ble foretatt, ligger det fortsatt et stort potensiale til fortetting i mange av områdene. For forretningsområdene ligger utnyttelsesgraden på %. Resterende areal brukes til overflateparkering og teknisk infrastruktur. Høyere utnyttelse her betyr enten å bygge i høyden, eller å flytte parkering under bakken. Utnyttelsesgrad fastsettes normalt i reguleringsplan. Gamle planer har ofte lav utnyttelsesgrad etter dagens standard. Når slike planer revideres bør det vurderes å øke utnyttelsesgraden. I nye planer bør det fastsettes minimums utnyttelse for å sikre at avsatt areal blir effektivt utnyttet, i tillegg til maksimum utnyttelse for å sikre forutsigbarhet for naboer og andre berørte. Reguleringsplaner: I områder der flere parter skal etablere seg bør det ligge en områderegulering til grunn. Denne skal sikre areal til nødvendig infrastruktur, og legge føringer slik at en etablering ikke gjør det unødvendig vanskelig for andre bedrifter å etablere seg i nærområdet. Områdereguleringene kan også benyttes til å styre hvor ulike typer bedrifter kan etablere seg. De fleste store nærings- og forretningsområdene i kommunen har en oppdatert områderegulering eller annen overordnet plan. På N10 Veisletten har forslag til reguleringsplan vært på høring, men er ikke ferdigstilt. Gjevingåsen vestre del mangler reguleringsplan, det samme gjør noen av de mindre næringsområdene. Sentrumsområdet i Stjørdal er vist som tre områder i KPA. I eksisterende sentrum, S1, gjennomføres det nå en revisjon av områdereguleringen. Sør for E14 ligger S3. Områderegulering for dette området ligger inne i planstrategien og er under oppstart. Vest for jernbanen ligger S2. Den sørligste delen av dette området er eid av kommunen, og vil innlemmes i reguleringsplan for Stjørdal stasjon, som ligger inne i planstrategien. I den nordre delen av området ligger det veletablerte bedrifter, og det foreligger ingen planer om transformasjon til sentrumsfunksjoner på nåværende tidspunkt. Detaljreguleringsplaner bør normalt tilpasses en konkret bedrift eller virksomhet. På grunn av endringene i næringslivet vil ofte generelle planer være utdatert før de blir tatt i bruk. Det er derfor ikke gjort en grundig gjennomgang av disse planene

148 Ledige areal i eksisterende bygg: Høsten 2016 registrerte kommunen ledige næringslokaler i og rundt Stjørdal sentrum. Oversikten er ikke komplett, men viser de viktigste lokalene. Innafor sentrumsplanens avgrensning er det registrert 7500 m2 ledige næringslokaler i eksisterende bygg, 3050 m2 av disse ligger i 1 etg, 4540 m2 i 2, 3, 4 eller underetasje. Lokaler som Hegra Sparebank har kjøpt i Triangel Park 2000 m2 og hvor en del som de selv ikke benytter, og tenkt for utleie er ikke medtatt. Kategorier: Butikklokaler 1600 m2 Butikk/kontor 2960 m2 Lager/ kontor 634 m2 Kontor 2900 m2 I sentrumsplanens randsone, Værnesgata, Evja, Innherredsvegen inkl. Gråbrek er eller vil det bli 5100 m2 ledige lokaler, hovedsakelig kontorlokaler. Ledige lokaler etter Posten og HINT/Nord Universitet utgjør 4400 m

149 Områdene Sutterø, Tangen og Hell er det 8600 m2 ledige lokaler, 4700 m2 av disse er ledige lokaler etter hhv Microplast og Cavotec, dette er kombinerte fabrikk og kontorlokaler. Samla ledige lokaler, som kommunen har oversikt over, utgjorde på registreringstidspunktet m m2 av dette er kontor eller kombinasjonsformål med kontor som et av to hovedbruksformål. Ledige lokaler i Norplastaeiendommen, Glen Dimplex, Fides, avd. Sutterø og tidligere Aibel kontorer i Maskonbygget kommer i tillegg og utgjør mange tusen kvm som er/vil bli ledigstilt i løpet av et års tid. Lokaler som er midlertidig utleid eks Norhallen, er ikke medtatt. Vurdering Gjennomgangen over viser at det finnes tilstrekkelig med areal for både handel og næring i gjeldende kommuneplan. Planen er fleksibel nok til å kunne håndtere endringer i næringslivet. De fleste områder er dekt av en tilstrekkelig oppdatert områderegulering, eller slik plan er under utarbeidelse. Det finnes også ledig areal i eksisterende bygg. Formålet med en egen kommunedelplan for handel og næring vil normalt være å revidere KPA for disse temaene, uten å gjennomføre en full rullering av kommuneplanens arealdel. Rådmannen vurderer at handel ikke bør flyttes lenger vekk fra sentrum enn gjeldende plan åpner for, da nye etableringer vil kunne konkurrere med sentrum og svekkes sentrums attraktivitet. For at nye næringsområder skal være attraktive bør de plasseres i tilknytning til sentrum og/eller i tilknytning til overordnet veinett. Det vil være vanskelig å finne slike arealer uten å ta i bruk dyrka mark. Rådmannen anbefaler å prioritere økt utnyttelse og transformasjon i de områdene som ligger inne i gjeldende kommuneplan, framfor å utarbeide en egen kommunedelplan for handel og næring med mål om å legge ut mer areal til utbyggingsformål. Hvordan man skal gjøre Stjørdal mer attraktiv for handels- og næringsetableringer bør sees i sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen i kommunen. Arbeidet med å revidere kommuneplanens samfunnsdel skal starte opp i 2017, og overordnede føringer for næringsutvikling i kommunen bør knyttes opp til dette. Rådmannen anbefaler derfor at det ikke utarbeides en egen kommunetemaplan for handel og næring, men at dette blir en del av kommuneplanens samfunnsdel. Når det kommer til områdereguleringer er behovet for revisjon og nye planer i kommunens regi ivaretatt gjennom kommunal planstrategi. I de områdene som mangler plan ligger ny utbygging så langt fram i tid at det vil være fornuftig å avvente regulering til nærliggende områder nærmer seg full utbygging. Kommuneplanens arealdel med tilhørende kommunedelplaner skal trekke de store linjene for langsiktig arealbruk i kommunen. Det lange perspektivet gjør at ikke alle endringer i samfunnet kan fanges opp. I løpet av en planperiode vil det kunne komme private initiativ som ikke er i tråd med KPA. Plan- og bygningsloven har tatt høyde for dette gjennom bestemmelser om dispensasjon og regulering i strid med overordnet plan. Fordi KPA og kommunedelplaner er omfattende langsiktige planer er også prosessen med å rullere slike planer omfattende og tidkrevende. Det er normalt å beregne 2-3 år på rullering av KPA, noe mindre på en kommunedelplan, avhengig av planens kompleksitet. Rullering av disse planene er et lite egnet verktøy for å håndtere enkeltsaker i strid med KPA. Rullering av KPA bør gjennomføres når summen av slike enkeltsaker tilsier at KPA ikke lenger er et egnet styringsverktøy

150 Enkeltsaker som ikke er i tråd med KPA bør som hovedregel håndteres med reguleringsplan i strid med overordnet plan. Dette vil normalt være en raskere prosess enn rullering av kommuneplanen, og gir bedre forutsigbarhet for omgivelsene enn en dispensasjonsbehandling. I slike saker bør kommunen gjøre en vurdering av om tiltaket er i tråd med ønsket utvikling i kommunen, slik denne er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Det bør også vurderes om tiltaket er i tråd med intensjonene i KPA, omtalt i planbeskrivelsen. Planer som ikke er i tråd med kommunens overordnede mål bør i utgangspunktet avvises, mens planer i tråd med disse målene bør behandles som alle andre reguleringsplansaker. Detaljregulering bør knyttes til konkrete tiltak. For å imøtekomme endringene i næringslivet bør saksbehandlingskapasitet prioriteres framfor planer som ikke er knyttet til kjente tiltak eller etableringer

151 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: C35 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Frank Nordby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 3/ Formannskapet 12/ Komite kultur, næring og miljø 7/ Formannskapet 22/ Kommunestyret 13/ Blues in Hell - partnerskapsavtale Innstilling i Formannskapet Vedlagte forslag til partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell vedtas. 2. Økningen i det årlige tilskuddsbeløpet fra kr til kr tas fra formannskapets disposisjonspost. Fra 2018 innarbeides økningen i budsjett for kultur i sin helhet. 3. Vedlagte forslag til partnerskapsavtale mellom Stjørdal Kommune og Blues in Hell vedtas, men pkt. 2 om kommunal lånegaranti utgår under avsnittet om «Stjørdal kommune skal.» Behandling i Formannskapet Ordfører Vigdenes (SP) fremmet følgende forslag: Tillegg 2. Fra 2018 innarbeides økningen i budsjett for kultur i sin helhet. 3. Vedlagte forslag til partnerskapsavtale mellom Stjørdal Kommune og Blues in Hell vedtas, men pkt. 2 om kommunal lånegaranti utgår under avsnittet om «Stjørdal kommune skal.» Rådmannens forslag pkt. 1 og pkt. 2 enstemmig vedtatt. Pkt. 2 enstemmig vedtatt. Pkt. 3 enstemmig vedtatt

152 Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø Vedlagte forslag til partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell vedtas. 2. Økningen i det årlige tilskuddsbeløpet fra kr til kr tas inn i saldering av budsjett i juni for kultur. 3. Innarbeides i budsjett for kultur i 2018 i sin helhet. 4. Vedlagte forslag til partnerskapsavtalen mellom Stjørdal Kommune og Blues in Hell vedtas, men pkt 2 om kommunal lånegaranti utgår under avsnittet om «Stjørdal kommune skal.» Behandling i Komite kultur, næring og miljø Inger J. O. Uthus (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: 1. Vedlagte forslag til partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell vedtas. 2. Økningen i det årlige tilskuddsbeløpet fra kr til kr tas inn i saldering av budsjett i juni for kultur. 3. Innarbeides i budsjett for kultur i 2018 i sin helhet. 4. Vedlagte forslag til partnerskapsavtalen mellom Stjørdal Kommune og Blues in Hell vedtas, men pkt 2 om kommunal lånegaranti utgår under avsnittet om «Stjørdal kommune skal.» Uthus (AP) forslag vedtatt med 9 stemmer mot rådmannens innstilling. Vedtak i Formannskapet Saken utsettes Behandling i Formannskapet Ordfører Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende forslag : Saken utsettes Vignes (SP)forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Komite kultur, næring og miljø Saken utsettes Behandling i Komite kultur, næring og miljø Leder fremmet følgende forslag : Saken utsettes Utsettelsesforslaget vedtatt med 8 stemmer mot 1 stemme

153 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Vedlagte forslag til partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell vedtas. 2. Økningen i det årlige tilskuddsbeløpet fra kr til kr tas fra formannskapets disposisjonspost. Vedlegg: Vedlegg: Blues in Hell - partnerskapsavtale Blues in Hell-resultat 2016-budsjett 2017 (nytt vedlegg etter forrige behandling) Blues in Hell-inntekter 2017 (nytt vedlegg etter forrige behandling) Saksopplysninger Blues in Hell er en ideell forening registrert i foretaksregisteret med hovedformål å arrangere en årlig bluesfestival, noe Blues in Hell har gjort årlig siden Blues in Hell har mottatt økonomisk støtte fra Stjørdal kommune siden starten, et tilskudd som i 2009 ble regulert gjennom en partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell. Denne avtalen regulerte partenes ansvar og forventinger til samarbeidet og økonomisk tilskuddsnivå. Avtalens varighet var 4-årig i tidsspennet I 2012 var det årlige tilskuddet på kr til Blues in Hell fra Stjørdal kommune. En ny fornyet avtale ble inngått for perioden med samme årlige tilskudd kr Det legges nå fram forslag til ny partnerskapsavtale for perioden mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell. Her ønsker man å foreslå en økning i tilskuddet til Blues i Hell med kr Det årlige tilskuddet vil da utgjøre årlig kr i perioden. I partnerskapsavtalen ligger det også en forpliktelse til kommunen til å «være positive til å vurdere kommunal lånegaranti etter søknad». Det ble i 2016 gitt en slik garanti på kr i form av en simpel kausjon. I en merknad ønsker økonomisjefen å trappe ned denne kausjonen årlig. Vurdering Blues in Hell har siden oppstarten i 2008 befestet sin posisjon som bluesfestival lokalt, regionalt, nasjonal og internasjonalt. Blues in Hell har i samarbeid med ulike kommunale og andre aktører utvidet tilbudet både under festivalen og ellers i året. Blues in Hell er en organisasjon som drives profesjonelt faglig og økonomisk, men forutsetter et stort frivillig engasjement for å få gjennomført festivalen. Organisasjonen har de siste årene ikke klart å bygge opp en positiv egenkapital, noe som har gitt festivalen økonomiske utfordringer hvert år. Når det gjelder publikumspotensialet har Blues in Hell et realistisk syn på dette, da festivalen må synes å være en nisjefestival med en klar musikalsk profil hvor de rendyrker den akustiske og autentiske bluesen. Dette har blitt festivalens både styrke og svakhet opp mot lignende festivaler som mere «utvanner» sin profil -153-

154 med andre musikkstiler og artister. Med utgangspunkt i de lange bluestradisjonene på Hell, er Blues in Hell nå etablert som en blues festival med nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Som et resultat av dette er festivalene flere år på rad blitt nominert og kåret til en av Europas beste innendørs festivaler under European Festival Awards. Blues in Hell har også, etter målrettet jobb, blitt tildelt arrangementet «Bluesens Melodi Grand Prix» i Her vil over 2000 delegater og 24 band/ artister fra like mange land konkurrere om å vinne alt skjer i arrangørbyen Stjørdal. Blues in Hell mottok i 2013 Nord Trøndelags fylkeskulturpris. Regnskap og årsberetning for 2016 er ikke klart, heller ikke budsjett for Dette vil bli framlagt for politisk behandling når dette er levert kommunen. Stjørdal kommunes årlige tilskudd på kr er økt til kr i forslaget til ny avtale. Blues in Hell har ikke fått økt tilskuddet de siste årene, selv om foreningens engasjement utover festivalen har økt betydelig i kommunen gjennom prosjekter mot barnehager, grunnskoler og kulturskolen. De har heller ikke fått kompensert for prisstigningene de siste årene. Partnerskapsavtalen mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell har fungert som et positivt redskap for begge parter, både som avklaring i forhold til hva partene forventer av hverandre og som grunnlag for utvikling av nye samarbeidsområder. Også overfor andre parter, det være seg private eller offentlige, har partnerskapsavtalen fungert positivt og avklarende. En partnerskapsavtale kan ikke gå i detaljer når det gjelder samarbeidet, men skal være et overordnet dokument som allikevel pålegger partene å holde samarbeidet levende og utviklingsorientert. Rådmannen mener at forslaget til ny partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell oppfyller disse forutsetningene

155 Partnerskapsavtale mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell Parter Denne partnerskapsavtalen regulerer forholdet mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell. Gyldighet Avtalen gjelder perioden , men kan reforhandles dersom en av partene forlanger det innen 31. desember hvert år i avtaleperioden. Bakgrunn Partnerskapsavtalen er utarbeidet med basis i følgende strategidokumenter: 1. Kommunedelplan kultur, Kultursatsing i Stjørdal. 2. Kommuneplanens samfunnsdel, Retningslinjer kulturtilskudd fra Vedtekter for Blues in Hell. Formål Partnerskapsavtalen mellom Stjørdal kommune og Blues in Hell skal sikre et forpliktende og gjensidig samarbeid mellom partene. Samarbeidets konkrete resultater Stjørdal kommune skal; 1. Bidra økonomisk ved årlige tilskudd til Blues in Hell på kr i avtaleperioden. 2. Være positiv til å vurdere kommunal lånegaranti etter søknad. 3. Bidra med kompetanse for å videreutvikle festivalens innhold og tiltak. 4. Bruke Blues in Hell som en del av kommunens profilering. 5. Sammen med Blues in Hell utvikle og gjennomføre ulike prosjekter som Den kulturelle skolesekken, samarbeid med Stjørdal kulturskole og eventuelt andre prosjekter. Blues in Hell skal; 1. Ha en viktig posisjon i Midt-Norge ved formidling av blues og beslektede musikkformer, og være et utstillingsvindu for unge utøvere innenfor musikkgenren. 2. Sikre at festivalen og andre arrangement i Blues in Hells regi oppfyller kriteriene for kulturtilskudd i Stjørdal kommune. FN

156 3. Ha god økonomisk styring. 4. Anmodning om utbetaling av årlig tilskudd i.h.h.t. partnerskapsavtalen sendes Stjørdal kommune vedlagt godkjent årsmelding, revidert årsregnskap og vedtatt budsjett til Stjørdal kommune. 5. Tilby Stjørdal kommune samme betingelser som tilsvarende samarbeidspartnere. 6. Profilere Stjørdal kommune på lik linje med andre samarbeidspartnere. 7. Sammen med Stjørdal kommune utvikle og gjennomføre ulike prosjekter som Den kulturelle skolesekken, samarbeid med Stjørdal kulturskole og eventuelt andre prosjekter. 8. Aktivt søke samarbeid med lokale kulturaktører og frivilligheten. Kommunikasjon Partene skal avholde samarbeidsmøter etter behov, minimum et i året. Partene har et felles gjensidig ansvar for å dele informasjon som berører samarbeidet. Opphør/Mislighold Avtalen opphører enten ved opphør av Blues in Hell eller etter skriftlig oppsigelseskrav fra en av partene med 6 mnd. frist. Ved eventuelt mislighold kan den andre part snarest kreve reforhandling av avtalen. Sted: Stjørdal Dato:.2017 Underskrift Ordfører Stjørdal kommune Underskrift Styreleder Blues in Hell FN

157 BiH BLUES IN HELL BUDSJETT 2017/RESULTAT 2016 Budsjett 2016 Resultat 2016 Budsjett 2017 KONTO INNTEKTER 3100 Billettinntekter Billettinntekter Kimen Salg årets festivalskjorte Salg andre effekter Salg mat publikum Salg drikke Billettpakker Næringsliv Sponsorinntekt Offentlig driftsstøtte Medlemskontingent Div inntekter Refusjon Artist Refusjon moms SUM DRIFTSINNTEKTER Innkjøp T-skjorter/ andre effekter Varekjøp mat/drikke publikum Varekjøp bedrift Andre varekjøp (Spaserstokk) SUM VAREKJØP Teknisk bistand/backline Kostnader Kimen Leie utstyr Prosjekt visualisering Leid hjelp/vakthold Festivalkunstner SUM LEIDE TJENESTER Lønn daglig leder Andre lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Refusjon sykepenger Yrkesskadeforsikring Annen personalkostnader (OTP) SUM PERSONKOSTNADER Leie lokaler Scandic og Hell Leie festivalkontor Leie betalingsterm Leie transp.midler Annen leiekostnad Div utstyr/matr. arena Driftsmaterialer/rekvisita Antrekk frivillige Revisjonshonorar Regnskapstjenester Andre fremmede tjenester Kontorrekvisita Telefon festival Bredbånd-internett Telefoni DL Porto - Frakt SUM KONTOR/ADM KOSTN Drivstoff biler Bud -17 C:\Users\Kjell Inge\Desktop\Blues in Hell 2017\Styret\Stjørdal Kommune\Budsjett BIH Resultat BIH

158 BiH 7020 Vedlikehold biler Reisekostn adm Reiser artister Mat drikke artister og frivillige Hotellkostnad artister Honorarer artister SUM ARTISTER Provisjoner Gebyr billett Marked Grafisk utforming/trykk/web Vel-Blåst fest - Kick-off Kontingenter SUM MARKEDSFØRING TONO-avgift Blues-News Forsikringspremie Møtekostn Tap på fordringer Bank og kortgebyr Andre omkostninger SUM ØVRIGE KOSTNADER SUM DRIFTSKOSTNADER Renteinntekter (-) Renteutgifter, annen Rentekostn KK SUM FINANS RESULTAT Bud -17 C:\Users\Kjell Inge\Desktop\Blues in Hell 2017\Styret\Stjørdal Kommune\Budsjett BIH Resultat BIH

159 Billettinntekter Scandic Totaler Antall pr stk enk fred & lørd hotelpakker Dobb hotelpakker Enkle festivalpass Kampanje Seniorblues Seniorblues Kimen Inntekter Totaler Antall pr stk Åpningskonsert Seniorblues Seniorblues Carbon Rock Avslutningskonsert Familie Arr Utgifter Billett avgift Leie saler Leie saler Teknisk leie Backline Sum kostnader Kimen Netto Kimen Artist åpningskonsert Artist avslutningskonser Festivalskjorter Antall pris Sum Sum Salg andre effekter Sum Sponsorinntekt Vikaune fabrikker NSB Toyota Riis bilglass Gjensidige Rema

160 NTE 0 Sparebank Statoil 0 Tore Ligaard Andre SUM Offentlig driftsstøtte NTFK Rup NTFK Festivalstøtte Stjørdal Kommune Kulturrådet Annet SUM Refusjon Artist Kulturelle skolesekken Spaserstokken Utleie til næringsliv SUM

161 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 037 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/ Kommunestyret 14/ Overdragelse eierskap NTE 1.1 Innstilling i Formannskapet Stjørdal Kommune er kjent med, og aksepterer de begrensninger som er beskrevet for gjennomføringen av overdragelsen. Stjørdal Kommune slutter seg fullt og helt til, og innretter seg etter følgende dokumenter: a. Overdragelsesavtale b. Aksjonæravtale c. Vedtekter d. Retningslinjer for eiermøtet e. Instruks for arbeidsutvalget f. Retningslinjer for valgkomiteen 1.2 Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Stjørdal Kommune er kjent med, og aksepterer de begrensninger som er beskrevet for gjennomføringen av overdragelsen. Stjørdal Kommune slutter seg fullt og helt til, og innretter seg etter følgende dokumenter: a. Overdragelsesavtale b. Aksjonæravtale c. Vedtekter d. Retningslinjer for eiermøtet -161-

162 e. Instruks for arbeidsutvalget f. Retningslinjer for valgkomiteen Vedlegg: Vedlegg: Aksjonæravtale Instruks for Arbeidsutvalget Overdragelsesavtale Retningslinjer for Eiermøtet Retningslinjer for valgkomitéen i NTE AS Vedtekter NTE Holding AS Saksprotokoll, , Sak 26_16, Framtidig eierskap i NTE Holding AS Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune ble det i april 2016, på nærmere bestemte vilkår, besluttet å overføre eierskapet til aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (heretter "NTE") vederlagsfritt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til kommunene i Nord-Trøndelag ("Kommunene"). Fylkestingsvedtaket følger vedlagt. Siden fylkestingets behandling har en styringsgruppe vært bredt involvert arbeidet. Styringsgruppa har bestått av åtte ordførere, samt representanter fra fylkeskommunen og NTE. Gruppen har blitt ledet av fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, og har hatt jevnlige arbeidsmøter fram til desember Arbeidsgruppen står samlet bak innholdet i vedlagte dokumenter. Videre framdriftsplan Det er lagt opp til at overføringen av aksjene fra Fylkeskommunen til Kommunene skal skje med virkning fra 1. januar For å sikre tilstrekkelig tid for gjennomføring, må Fylkestinget i Nord-Trøndelag senest i april 2017 treffe endelig beslutning om gjennomføringen, herunder godkjenne endelige avtaler og tilhørende dokumenter (herunder instrukser og retningslinjer). For å sikre overholdelse av denne fristen, vil Fylkeskommunen be om at Kommunene så snart som mulig og senest innen 20. mars 2017 treffer vedtak i respektive organer som aksepterer vilkårene for overdragelsen av aksjene. Fylkestinget har videre bestemt at dersom den respektive kommune ikke har fremlagt vedtak om godkjennelse innen 31. mars 2017, kan Nord-Trøndelag Fylkeskommune bestemme at den aktuelle kommunen ikke skal motta aksjer i NTE. Den aktuelle kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE skal i så tilfelle fordeles mellom de andre Kommunene i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. Dersom Kommunene vedtar avtalepakken innen de nevnte fristene, er det lagt opp til signering fra hver representant hos Kommunene i mai 2017, og signering fra Fylkeskommunen deretter

163 OVERORDNET OM EIERSTYRINGEN I NTE Den mest åpenbare forandringen ved overføringen av aksjene fra fylkeskommunen til kommunene, er at NTE skifter eier. NTE vil gå fra å ha én eier, Fylkeskommunen, til å ha mange mindre eiere, der ingen av eierne har en eierpost av en slik størrelse at det gir dem bestemmende innflytelse på selskapet. Eierskapet i NTE vil være ny virksomhet for Kommunene. Kombinasjonen av at NTE er en av landets største produsenter og distributører av fornybar energi mv. og at energibransjen er en til dels komplisert bransje preget av en rivende utvikling, medfører at det å være eier i NTE vil være krevende både på kort, men ikke minst på lengre, sikt. Det er viktig at Kommunene er innforstått med at eierskapet til NTE innebærer et stort ansvar og forpliktelser. For å ivareta dagens profesjonelle eierstyring av NTE, bør det etableres klare prinsipper for eierskapsutøvelsen. Eierstyringsmodellen som er valgt, er valgt ut ifra det perspektivet at Kommunene skal gis mulighet til å videreføre NTE som et ledende selskap innen energibransjen. Samtidig må Kommunene også gis mulighet til å håndtere og tilpasse seg endrede rammebetingelser for NTE og samfunnet for øvrig. Mange av forpliktelsene eierskapet bringer med seg, kommer til uttrykk i de ulike dokumentene. Det må imidlertid legges til grunn at det både kan og vil oppstå situasjoner som det ikke er tatt høyde for i avtaleverket. Dersom slike situasjoner skulle oppstå, forplikter avtaleverket aksjonærene til å opptre lojalt og ansvarsfullt slik at man ikke risikerer at intensjonene og formålet med overføringen av aksjene ikke overholdes. BETINGELSER FOR GJENNOMFØRINGEN AV OVERDRAGELSEN Innledning Overdragelsen innebærer en overføring av aksjene i NTE fra fylkeskommunen til Kommunene. En del betingelser må være oppfylt for at kommunen skal få aksjene overdratt til seg. Noen av de viktigste betingelsene gjelder begrensninger på hvem som kan eie aksjene og på utdeling og bruk av utbytte. Eierbegrensninger For å bevare eierskapet til NTE i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke, er det satt som vilkår for overdragelsen av aksjene at Kommunene aksepterer en begrensning i omsetteligheten til de aksjene de får overført ("Eksisterende Aksjer"). Disse begrensningene innebærer blant annet at aksjene i NTE som Kommunene får overført til seg bare kan eies av og selges videre til de Kommunene og/eller selskapene som er heleid av Kommunene og som er hjemmehørende i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke. Uavhengig av disse begrensningene, kan NTEs generalforsamling, med aksjelovens til enhver tid gjeldende flertallskrav, beslutte gjennomført en emisjon eller kapitalforhøyelse, hvor nye aksjer kan tegnes og eies av også andre eiere enn Kommunene ("Nye Aksjer"). Forkjøpsrett Ved enhver overdragelse av aksjer (både Eksisterende Aksjer og Nye Aksjer) fra en Aksjonær eller ved overdragelse av en tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet eller ved -163-

164 flere transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i NTE, har de øvrige Kommunene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende for alle aksjer som retten samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten utløses ved (slik direkte eller indirekte) overdragelse av aksjer/andeler i vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for samtlige aksjer vedkommende Kommune eier i NTE og som kan omsettes til den som utøver forkjøpsretten. Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere Kommuner, fordeles aksjene mellom dem i forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før. Dersom det ikke er mulig å dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de overskytende aksjer etter loddtrekning. Utøvelse av forkjøpsretten skal, med mindre Kommunene blir enige om noe annet, følge aksjelovens prosedyre. Medsalgsrett Dersom en Kommune har til hensikt å selge eller overdra sine Eksisterende Aksjer, enten direkte eller indirekte gjennom avhendelse av aksjer/andeler i et selskap som på sin side (enten direkte eller indirekte) eier vedkommende aksjonærs aksjer i NTE, til en av de øvrige Kommunene, kan de øvrige Kommunene også kreve å få selge en like stor forholdsmessig andel av sine Eksisterende Aksjer til samme pris og på samme betingelser. Dersom erververen ikke er villig til å kjøpe de øvrige Kommunenes Eksisterende Aksjer også, skal det gjennomføres et forholdsmessig salg av de aktuelle Eksisterende Aksjer som er gjort gjenstand for medsalgsrett. Denne medsalgsretten gjelder ikke ved salg av Nye Aksjer. Særskilt om utbytte fra NTE og selskapets egenkapital Utbyttemodell Det er bestemt at NTE årlig skal utbetale utbytte til aksjonærene innenfor rammene av gjeldende bestemmelser i aksjeloven og i overdragelsesavtalen, og at utbytte fra NTE, fra og med regnskapsåret 2017 (utbetalt i 2018) og for senere år, skal være basert på NTEs årsresultat. Første utbytte til kommunene vil komme fra og med regnskapsåret 2018 (utbetalt i 2019). Overdragelse av aksjene forutsetter at Kommunene forplikter seg til å forholde seg til den vedtatte utbyttestrategien (jf. punkt 9.2 i Overdragelsesavtalen) frem til og med 10 år etter overdragelsen av aksjene. Utbyttestrategien innebærer bl.a. at Kommunene ikke kan omgå de vedtatte utbyttebegrensningene ved å beslutte ekstraordinært uttak av utbytte. Videre må Kommunene forplikte seg til å anvende utdelt utbytte etter følgende prinsipper: Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt kommunes virksomhet, de skal bare kunne benyttes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra Kommunenes øvrige midler. Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte formål og vedtekter. Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge Kommunenes eget finansregelverk i henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om statsstøtte og andre EØS-rettslige begrensninger. Erklæringer Det er også et vilkår for overdragelse at Kommunene/Fylkeskommunen så snart som mulig signerer erklæringer om at de rettigheter NTE og dets datterselskaper har rett til å anlegge, etablere og/eller i forhold til allerede eksisterende anlegg mv. på/i kommunale eiendommer skal -164-

165 kunne videreføres av NTE og dets datterselskaper på de samme vilkår og betingelser som gjelder pr. dags dato. Erklæringen følger som vedlegg 1 til Overdragelsesavtalen og inngår dermed som en del av avtalepakken som må aksepteres i forbindelse med overføringen. Hva skjer dersom en kommune enten ikke aksepterer vilkårene for overdragelse eller bryter disse? Dersom én eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for overdragelsen av aksjene slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), kan Fylkestinget bestemme at den aktuelle kommunen ikke skal motta aksjer i NTE. Den aktuelle kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. SENTRALE DOKUMENTER Kort om hoveddokumentene Som ledd i overdragelsen av aksjene fra NTE til Kommunene, vil Kommunene måtte være part i flere hoveddokumenter. Dokumentene, med tillegg av diverse andre selskapsdokumenter m.v., utgjør én samlet pakke noe som innebærer at alle dokumentene må vedtas uten forbehold eller lignende av hver enkelt kommune for å få aksjene overført. Hovedinnholdet i de viktigste dokumentene, utover det som allerede beskrevet, er som følger; Overdragelsesavtale Overdragelsesavtalen regulerer selve overdragelsen av aksjene i NTE fra Fylkeskommunen til Kommunene. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om betingelser for gjennomføring, beskrivelse av selve overdragelsen, forpliktelser etter gjennomføringen, omsetningsbegrensninger, konsekvenser av brudd på avtalen mv. Aksjonæravtale Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom Kommunene som aksjonærer i selskapet. Avtalen regulerer hvordan Kommunene skal styre og forvalte sine aksjer i NTE/NTE-konsernet fremover. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om stemmegivning på generalforsamling, omsetningsbegrensninger, ansvarsfordelingen mellom de sentrale organer mv. Vedtekter Selskapets vedtekter inneholder bestemmelser om grunnleggende forhold i selskapet. Visse bestemmelser er obligatoriske etter aksjeloven, men det er også er anledning å regulere andre forhold i tillegg til dem loven foreskriver så lenge de ikke strider med ufravikelige rettsregler. Reglene er, innenfor lovens rammer, bindende for selskapet selv. Vedtektene skal registreres i Foretaksregisteret og er offentlige tilgjengelige. Eksempler på forhold som reguleres i tillegg til lovens minimumskrav er selskapets bedriftsforsamling, bestemmelser om erverv av aksjer (herunder forkjøpsrett) og styrets sammensetning

166 Eier- og styringsorganer og eierstyringsdokumenter Innledning Det er vedtatt å etablere nye "eier- og styringsorgan" i forbindelse med overdragelsen av aksjene til Kommunene. Vurderingen av hvilke organer som skal opprettes har vært gjenstand for en grundig prosess, der styringsgruppen har kommet med innspill. Det i denne forbindelse utarbeidet instrukser og retningslinjer for å klargjøre og regulere ansvarsområdene og myndigheten i denne forbindelse. Nedenfor gis en beskrivelse av de viktigste oppgavene til de ulike organene og de dokumentene som regulerer de enkeltes ansvarsområde og myndighet. Eiermøtet Eiermøtet skal fungere som et forum mellom aksjonærene. Formålet med Eiermøtet er utveksling av informasjon og synspunkter mellom Kommunene som aksjonærer og med NTE, samt koordinering av eierskapet i NTE. Eiermøtet skal også sørge for utarbeidelse av Eiermelding som skal utarbeides ved vesentlige endringer i de langsiktige føringer for NTE. Eiermøtet skal bestå av alle aksjonærene i NTE. Hver aksjonær kan møte med inntil tre representanter. Hver enkelt aksjonær (kommune) kan møte med ordfører, rådmann og en valgt politisk representant. Eiermøte skal som hovedregel arrangeres to ganger i året; ett vårmøte i forkant av ordinær generalforsamling i NTE og ett høstmøte. Det er bestemt at høstmøtet skal ha et faglig innhold relatert til NTEs virksomhet. Ytterligere eiermøter kan arrangeres ved behov. Retningslinjene for Eiermøtet beskriver nærmere Eiermøtets oppgaver, valg- og stemmeregler, og avholdelsen av disse mv. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget skal bestå av tre medlemmer som er valgt av Eiermøtet, som også velger hvem som skal være lederen av Arbeidsutvalget. Formålet med Arbeidsutvalget er at utvalget skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet og derved sikre en forsvarlig gjennomføring av Eiermøtene. Dette innebærer at Arbeidsutvalget skal forberede Eiermøtene, herunder fastsette agendaen m.v.. Det er også forutsatt at lederen av Arbeidsutvalget skal fungere som Kommunenes kontaktperson med NTE. Instruksen til Arbeidsutvalget klarlegger myndighet og ansvarsområdet til Arbeidsutvalget nærmere. Valgkomitéen i NTE Valgkomitéen skal blant annet avgi innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av aksjonærvalgte styremedlemmer med varamedlemmer i NTE. Medlemmer i Arbeidsutvalget utgjør aksjonærenes kandidater til valgkomitéen i NTE. Lederen av Arbeidsutvalget er kandidat til ledervervet i valgkomitéen. Retningslinjene for komiteens arbeid beskriver nærmere valgkomiteens arbeidsoppgaver og myndighet

167 AKSJONÆRAVTALE mellom aksjonærene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS ("Selskapet") org. nr vedrørende deres rettigheter og forpliktelser som aksjonærer i Selskapet -167-

168 Utkast pr AKSJONÆRAVTALE Det er i dag, den [ ] 20[ ], inngått følgende aksjonæravtale ("Avtalen") mellom [Aksjonærene i Selskapet som er angitt i Vedlegg 1] (heretter kalt "Aksjonærene"). 1. BAKGRUNN 1.1 Aksjonærene har [ ] inngått avtale om overdragelse av 100 % av aksjene i Selskapet ("Overdragelsesavtalen"), hvoretter de sammen blir eiere av samtlige aksjer i Selskapet. Oversikt over eierandel og antall aksjer følger av Vedlegg Avtalens formål er å regulere Aksjonærenes gjensidige rettigheter og forpliktelser som aksjonærer i Selskapet. 1.3 Aksjonærenes intensjon er å bidra til en best mulig industriell og finansiell utvikling av Selskapet. 2. GENERELLE PRINSIPPER 2.1 Hver Aksjonær skal gjøre det som med rimelighet kan forventes for å fremme og utvikle Selskapets virksomhet til Selskapets beste. 2.2 Hver Aksjonær skal utøve sine stemmerettigheter og øvrige aksjonærrettigheter på en slik måte at Avtalen blir korrekt gjennomført i tråd med Aksjonærenes intensjoner. 2.3 Alle beslutninger som fattes i Selskapet skal være begrunnet i Selskapets egne forretningsmessige interesser, og ikke i Aksjonærenes særinteresser. 3. VEDTEKTER Selskapets vedtekter pr. dags dato er vedlagt Avtalen som Vedlegg EIERMØTE OG ARBEIDSUTVALG OPPRETTET AV KOMMUNENE 4.1 Formål Aksjonærene har valgt å etablere et eiermøte som et forum mellom Aksjonærene ("Eiermøtet") med det formål å utveksle informasjon og synspunkter mellom Aksjonærene og med Selskapet, samt koordinere eierskapet i Selskapet. Eiermøtet kan ikke treffe beslutninger utover det som fremgår av de nevnte retningslinjene. Beslutninger som berører Selskapet kan uansett bare treffes av de ordinære selskapsorganer, slik som generalforsamlingen, bedriftsforsamlingen og styret mv., i henhold til aksjeloven, Selskapets vedtekter og denne Avtalen. 4.2 Organisering mv. Eiermøtet består av alle Aksjonærene. Aksjonærene har utarbeidet retningslinjer for Eiermøtet, som blant annet inneholder bestemmelser om opprettelse, organisering, valg av leder og valg medlemmer til et arbeidsutvalg mv. Retningslinjene er vedlagt denne Avtalen Vedlegg [ ] og skal vedtas av Eiermøtet Side 2 av 7

169 Utkast pr Aksjonærene har videre opprettet et arbeidsutvalg ("Arbeidsutvalget") som skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet. Arbeidsutvalget skal blant annet forberede Eiermøtet, forberede valg av aksjonærrepresentanter til bedriftsforsamlingen, og innhente vurderinger og utredninger som er nødvendige for Eiermøtet. Aksjonærene har utarbeidet retningslinjer for Arbeidsutvalget, som er vedlagt denne Avtalen i Vedlegg [ ]. 5. AVTALER MELLOM AKSJONÆRENE OG SELSKAPET Enhver avtale mellom Selskapet og en av Aksjonærene og/eller selskap som tilknyttet part skal inngås på vanlige forretningsmessige vilkår i overensstemmelse med armlengdes avstand-prinsippet, og til konkurransedyktige priser og betingelser for øvrig. Med "tilknyttet part" menes en fysisk eller juridisk person som, direkte eller indirekte, (i) har en ikke uvesentlig innflytelse over en Aksjonær, (ii) er underlagt en Aksjonærs bestemmende innflytelse, eller (iii) er underlagt bestemmende innflytelse fra en fysisk eller juridisk person som har bestemmende innflytelse over vedkommende Aksjonær. 6. OMSETNING AV AKSJER 6.1 Styresamtykke Enhver overdragelse av aksjer i Selskapet krever samtykke fra Selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. At en aksjonær ikke vil tiltre Avtalen eller at overdragelsen vil være i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgivning, vil alltid være saklig grunn til å nekte samtykke. Aksjonærene forplikter seg til at Selskapets vedtekter inneholder et slikt samtykkekrav for erverv av aksjer i Selskapet. Erververe som ikke får samtykke, kan ikke kreve sine aksjer innløst av Selskapet. 6.2 Forkjøpsrett Ved enhver overdragelse av aksjer fra en Aksjonær eller ved overdragelse av en tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet eller ved flere transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i Selskapet, har de øvrige aksjonærene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende til alle aksjer som retten samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten utløses ved (slik direkte eller indirekte) overdragelse av aksjer/andeler i vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for samtlige aksjer vedkommende aksjonær eier i Selskapet og som kan omsettes til den som utøver forkjøpsretten. Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere aksjonærer, fordeles aksjene mellom dem i forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før. Dersom det ikke er mulig å dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de overskytende aksjer etter loddtrekning. Utøvelse av forkjøpsretten skal, med mindre Aksjonærene blir enige om noe annet, følge aksjelovens prosedyre. En Aksjonær kan ikke gjøre forkjøpsretten gjeldende i et tilfelle der den samme Aksjonæren utøver medsalgsretten etter Overdragelsesavtalen punkt [10]. 6.3 Særlige konsesjonsrettslige forhold Side 3 av 7

170 Utkast pr Selskapet eier indirekte aksjer og andeler i vannkraftselskaper som har konsesjoner etter industrikonsesjonsloven. Gjeldende regler i industrikonsesjonsloven setter begrensninger for privat medeierskap i slike vannkraftselskaper. Aksjonærene er enige om at dersom industrikonsesjonsloven eller Olje- og energidepartementets praksis endres slik at kravet om reelt offentlige eierskap gis en videre eller snevrere utstrekning, skal Aksjonærene behandles likt basert på sin forholdsmessige andel av de eide aksjer i Selskapet. Dersom det utstedes Nye Aksjer i Selskapet (jf. Overdragelsesavtalen punkt [10]) er Aksjonærene enige om at muligheten til å selge Nye Aksjer skal fordeles likt mellom Aksjonærene basert på Aksjonærenes til enhver tid forholdsmessige eierandel av Nye Aksjer innenfor den gjeldende konsesjonslovgivningen. 6.4 Pantsettelse mv. Ingen av Aksjonærene har rett til å pantsette eller på annen måte etablere sekundærrettigheter i sine aksjer i Selskapet. 7. VARIGHET. ENDRINGER Med mindre annet fremgår kan Avtalen endres eller sies opp med tilslutning fra minst to tredjedeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Enhver endring i Avtalen, inklusive eventuell tiltredelse av nye parter, skal dokumenteres skriftlig i form av et tillegg til Avtalen. 8. DIVERSE BESTEMMELSER 8.1 Nye aksjonærer Dersom Selskapet som følge av kapitalutvidelser, fusjoner, overdragelse eller overføringer av aksjer får flere aksjonærer enn Aksjonærene, skal slike nye aksjonærer kun godkjennes dersom de skriftlig tiltrer Avtalen. Avtalens bestemmelser skal i så tilfelle gjennomgås for å foreta de endringer en slik utvidelse av kretsen av parter vil nødvendiggjøre. 8.2 Motstrid Avtale/vedtekter I tilfelle motstrid mellom Selskapets vedtekter og denne Avtales bestemmelser, skal denne Avtale, i forholdet Aksjonærene imellom, gå foran. 8.3 Stemmegivning Aksjonærene forplikter seg til å ta de nødvendige initiativ, samt innrette sin stemmegivning i Selskapets generalforsamling, slik at Avtalens bestemmelser og de intensjoner som ligger til grunn for denne, blir gjennomført. Aksjonærene skal videre gjøre Avtalen kjent for de personer de utpeker til å representere dem i Selskapets styre og besørge at disse, gjennom sin stemmegivning og de initiativer de tar i styret, bidrar til at Avtalens bestemmelser og intensjoner blir gjennomført. 9. MISLIGHOLD 9.1 En Aksjonær som misligholder denne Avtalen slik at en annen part blir påført et økonomisk tap, er erstatningsansvarlig for det tap som øvrige blir påført i samsvar med alminnelige regler om erstatning ved kontraktsbrudd. 10. LOVVALG OG TVISTELØSNING Side 4 av 7

171 Utkast pr Alle forhold som vedrører Avtalen skal være underlagt norsk rett Enhver tvist vedrørende Avtalen som ikke avklares i minnelighet skal løses ved voldgift i henhold til lov om voldgift av 14. mai 2004, nr. 25 med senere endringer eller fornyelser Voldgiftssaken skal føres i Steinkjer kommune med mindre Partene blir enige om noe annet Voldgiftsforhandlingene og voldgiftsrettens avgjørelser er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten står tilbake for informasjonsplikt i medhold av lov, forskrift og/eller børsregler. 11. AVTALEEKSEMPLARER Avtalen er undertegnet i [ ] eksemplarer, hvorav hver av Aksjonærene beholder ett eksemplar. [SIGNATURSIDE FØLGER] Side 5 av 7

172 Utkast pr For [ ] For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: Signatur: Navn med blokkbokstaver: Side 6 av

173 Utkast pr Vedlegg 1 Oversikt over aksjonærer og eierandel Kommune Eierandel Antall aksjer Steinkjer 12,73 % [ ] Namsos 7,73 % [ ] Meråker 4,64 % [ ] Stjørdal 13,26 % [ ] Frosta 1,86 % [ ] Leksvik 2,44 % [ ] Levanger 11,34 % [ ] Verdal 8,80 % [ ] Verran 3,03 % [ ] Namdalseid 1,38 % [ ] Snåase / Snåsa 2,13 % [ ] Lierne 2,10 % [ ] Raarvihke / Røyrvik 2,42 % [ ] Namsskogan 4,43 % [ ] Grong 3,96 % [ ] Høylandet 1,13 % [ ] Overhalla 2,61 % [ ] Fosnes 1,00 % [ ] Flatanger 1,04 % [ ] Vikna 2,86 % [ ] Nærøy 3,55 % [ ] Leka 1,00 % [ ] Inderøy 4,55 % [ ] Sum 100,00 % [ ] Side 7 av

174 Utkast pr INSTRUKS FOR ARBEIDSUTVALGET FOR EIERSKAPET NORD - TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK AS (vedtatt av Eiermøte den [ ] ) 1. FORMÅL Denne instruksen er vedtatt av eiermøtet (" Eiermøtet ") i Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk AS, org. nr (" Selskapet "). Aksjonærene i Selskapet har opprettet et arbeidsutvalg (" Arbeidsutvalget ") som skal fungere som et sekretariat for Eiermøtet. Formålet med instruksen er å klarlegge myndigheten og an svarsområdene for Arbeidsutvalget. Retningslinjene skal bidra til at Arbeidsutvalget sikrer en forsvarlig gjennomføring av Eiermøtet. 2. SAMMENSETNING OG VAL G Arbeidsutvalget består av tre medlemmer valgt av Eiermøtet. Eiermøtet velger hvem som skal være leder av Arbeidsutvalget. Lederen av Arbeidsutvalget skal være en ordfører fra aksjonærene. Medlemmene av Arbeidsutvalget velges for to år med mulighet for gjenvalg. Første gang det velges medlemmer til Arbeidsutvalget, velges ett av medlemmene for kun ett år for å unngå at alle medlemmene potensielt byttes samtidig ved neste valg. Ved valg av lederen av Arbeidsutvalget i et valgår skal lederen velges straks etter at kommunene har hatt sitt konstituerende kommunestyre. Medlemmene i Arbeidsutvalget skal utgjøre et bredt sammensatt utvalg. 3. INNKALLING TIL OG AV HOLDELSE AV MØTER I ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalgets leder kaller inn til møter. Møter i Arbeidsutvalget avholdes ved behov og ska l normalt innkalles skriftlig. Det enkelte medlem i Arbeidsutvalget kan til enhver tid kreve avholdt møte i Arbeidsutvalget. Møter i Arbeidsutvalget skal normalt innkalles med minst syv dagers varsel. Innkalling kan imidlertid skje med kortere varsel dersom Arbeidsutvalgets leder finne r dette hensiktsmessig. Dog skal innkallingen normalt være lang nok til at medlemmene i Arbeidsutvalget får tid til å forberede seg og ta stilling til sakene omhandlet i innkallingen. 4. ARBEIDSUTVALGETS OPP GAVER OG SAKSBEHANDL INGSREGLER Eiermøtet Arbeidsutvalget er ansvarlig for å kalle inn til og avholde Eiermøtet

175 Utkast pr Arbeidsutvalget er i tillegg også ansvarlig for å forberede Eiermøtet, herunder å fastsette agenda for Eiermøtet. Ved fastsettelse av agenda en, skal Arbeidsutvalget konferere med Selska pets styre og, dersom Arbeidsutvalget selv finner det hensiktsmessig, med aksjonærene. Arbeidsutvalget innhente r bistand til forberedelser, vurderinger og utredninger etter behov. B istand fra Selskapet er vederlagsfritt. Dersom Arbeidsutvalget ønsker å ben ytte annen bistand enn fra Selskapet dekkes dette av aksjonærene. Bedriftsforsamling Arbeidsutvalget forbereder valg av aksjonærrepresentanter som skal sitte i S elskapets b edriftsforsamling og som velges av generalforsamlingen. Valgkomité Medlemmer i Arbeidsutvalget utgjør aksjonærenes kandidater til valgkomitéen i Selskapet. Lederen av Arbeidsutvalget er kandidat til ledervervet i valgkomitéen. Generalforsamling Lederen av Arbeidsutvalget er aksjonærenes kandidat til møteleder på generalforsamlingen i Selskapet. Informasjon og kontaktpunkt Lederen av Arbeidsutvalget skal fungere som aksjonærenes kontaktperson med Selskapet. Lederen av Arbeidsutvalget har ansvar for å legge til rette for informasjonsflyt mellom aksjonærene og Arbeidsutvalget, samt mell om aksjonærene og Selskapet. Dette begrenser ikke annen kontakt mellom Selskapet og aksjonærene. Leder en av Arbeidsutvalget uttaler seg utad på vegne av aksjonærene om de spørsmål som angår aksjonærene i fellesskap. Godtgjørelse Eventuell godtgjørelse til Arbeidsutvalget fastsettes av Eiermøtet og dekkes av aksjonærene i fellesskap. 5. FORHOLDET TIL AKSJONÆRAVTALE, VEDTEKTER OG INSTR UKSER I tillegg til denne instruksen gjelder den til enhver tid gjeldende aksjonæravtale mellom aksjonærene sammen med S elskape ts vedtekter og retningslinjer for Eiermøtet. Ved motstrid mellom gjeldende aksjonæravtale, Selskapets vedtekter, retningslinjer for Eiermøtet og denne instruksen, gjelder det som fremgår av gjeldende aksjonæravtale, deretter S elskapets vedtekter, retningslinjer for Eiermøtet, og denne instruksen i nevnte rekkefølge. *** [Signaturside følger]

176 Utkast pr For Eiermøtet

177 AVTALE OM AKSJEOVERDRAGELSE mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene i Nord-Trøndelag om overdragelse av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ("Selskapet") org. nr

178 Utkast pr AVTALE OM AKSJEOVERDRAGELSE Det er i dag, den [ ] 20[ ], inngått følgende avtale om overdragelse av aksjer mellom (1) Nord-Trøndelag fylkeskommune, registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer ("Fylkeskommunen" eller "Nord- Trøndelag fylkeskommune"); og (2) [kommunene i Nord-Trøndelag som er angitt i Vedlegg 1], ("Kommunene" eller "kommunene i Nord-Trøndelag", og sammen med Fylkeskommunen "Partene") 1. BAKGRUNN 1.1 Nord-Trøndelag fylkeskommune eier samtlige aksjer i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, et aksjeselskap registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer (heretter kalt "Selskapet"). Selskapet har en aksjekapital på NOK [ ] fordelt på [ ] aksjer, hver pålydende verdi NOK [ ] ("Aksjene"). 1.2 Nord-Trøndelag fylkeskommune, som tidligere eneaksjonær, har ved vedtak av [ ] blitt slått sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommunene til Trøndelag fylkeskommune ("Sammenslåingen"). Nord-Trøndelag fylkeskommune opphører som selvstendig rettssubjekt med virkning fra og med [ ]. 1.3 På bakgrunn av vedtak den [ ], har fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtatt at eierskapet i Selskapet skal overdras vederlagsfritt til kommunene i Nord-Trøndelag ("Overdragelsen") på de betingelser som fremkommer i denne aksjeoverdragelsesavtalen ("Avtalen"). Kommunene ønsker og aksepterer å overta Aksjene på de betingelser Nord-Trøndelag fylkeskommune stiller i denne forbindelse. 1.4 Denne Avtalen nedfeller således de vilkår og betingelser som Partene er blitt enige om i forbindelse med Kommunenes overtakelse av Aksjene fra Fylkeskommunen. 2. DEFINISJONER 2.1 Med mindre annet fremgår av sammenhengen skal ord og uttrykk med stor bokstav i denne Avtalen ha den betydningen som er angitt nedenfor: "Aksjene" er definert i punkt 1.1. "Aksjonæravtalen" betyr aksjonæravtalen inngått mellom Kommunene den [ ] 20[ ]. "Avtaledato" betyr datoen Avtalen er inngått, slik denne er angitt innledningsvis i Avtalen. "Avtalen" er definert i punkt 1.3. "Fylkeskommunen" er definert i innledningen til Avtalen. "Gjennomføringen" er definert i punkt 6. "Gjennomføringsdatoen" betyr den dag Gjennomføringen faktisk finner sted. "Kommunene" er definert i innledningen til Avtalen Side 2 av 15

179 Utkast pr "Nye Aksjer" er definert i punkt 10. "Overdragelsen" er definert i punkt 1.3. "Partene" er definert i innledningen til Avtalen. "Rettsetterfølger" betyr Trøndelag fylkeskommune (den sammenslåtte regionen). "Sammenslåingen" er definert i punkt 1.2. "Selskapet" er definert i punkt 1.1. "Vedlegg" betyr vedlegg til denne Avtalen. 3. OVERDRAGELSE 3.1 Fylkeskommunen overdrar Aksjene vederlagsfritt til Kommunene på de vilkår og betingelser som følger av denne Avtalen. 3.2 Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer og/eller vesentlig misligholder en eller flere forpliktelser i denne Avtalen, skal de øvrige Kommunene ha rett til vederlagsfritt å overta aksjene fra den aktuelle Kommune, jf. punkt 5.1(xi) eller FORPLIKTELSER I PERIODEN FREM TIL GJENNOMFØRING 4.1 Fylkeskommunen skal besørge at de søknader mv. som betingelsene i punkt 5 nødvendiggjør, sendes snarest mulig, og senest innen [60] virkedager fra undertegnelse av denne Avtalen. 4.2 Kommunene skal besørge at hver Kommune snarest mulig signerer erklæringer, som angitt i Vedlegg 2, om at de rettigheter Selskapet og dets datterselskaper har til å anlegge, etablere og/eller til allerede eksisterende anlegg mv. på/i kommunale eiendommer skal kunne videreføres av Selskapet og dets datterselskaper på de samme vilkår og betingelser som gjelder pr. dags dato BETINGELSER FOR GJENNOMFØRING 5.1 Fylkeskommunens forpliktelse til å overdra Aksjene og gjennomføre denne Avtalen, er betinget av at følgende vilkår er oppfylt eller frafalt skriftlig av Fylkeskommunen på Gjennomføringsdatoen: (i) Relevante konsesjonsmyndigheter meddeler unntak fra konsesjonsbehandling og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens 1 femte ledd 2 på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og Selskapet, subsidiært ervervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og/eller Selskapet, og eventuelt andre nødvendige konsesjoner/samtykker/tillatelser innvilges på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og/eller Selskapet; 1 Dette er et nytt forhold sml. med fylkestingsvedtaket 2 Eventuelt ny 3 annet ledd dersom forenklingene i lovverket blir vedtatt før signering Side 3 av 15

180 Utkast pr (ii) At Kommunene så langt det rettmessig kan la seg gjøre fraskriver seg eventuelle rettigheter, klageadgang, forkjøpsretter og eventuelle andre rettigheter Kommunene måtte få, eller som måtte oppstå, som følge av eller i forbindelse med Overdragelsen; (iii) At Overdragelsen ikke får skattemessige konsekvenser for Nord-Trøndelag fylkeskommune og/eller Selskapet; (iv) At Overdragelsen ikke påvirker Selskapets og/eller dets datterselskapers ansatte sitt arbeidsforhold; (v) At alle av Selskapets og dets datterselskapers vesentlige kontraktsmotparter har samtykket til Overdragelsen i den grad det er nødvendig og at samtykke til Overdragelsen ikke får innvirkning av betydning på Selskapets og dets datterselskapers drift og rettigheter under slike kontraktsforpliktelser; (vi) At Kommunene forholder seg til nylig vedtatte utbyttestrategi for en 10- årsperiode (som regulert i Avtalen) og binder seg til den vedtatte implementeringen av aksjonæravtaler og andre eiermessige begrensinger; (vii) At Kommunene har organisert seg gjennom et eierorgan for å sikre at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste; (viii) At det ikke har skjedd noen vesentlige lovendringer eller pågår lovlighetskontroll som kan få innvirkning på Overdragelsen; (ix) At det ikke har inntruffet vesentlige endringer i lov og forskrifter, eller i Selskapets og dets datterselskapers virksomhet eller konsernets rammebetingelser, som får innvirkning på betingelsene og forutsetningene for Overdragelsen; (x) At det er fremlagt nødvendige signerte erklæringer fra Kommunene som fremkommer i punkt ; og (xi) At Kommunene innen 31. mars 2017 har truffet vedtak i respektive kommunestyrer som aksepterer vilkårene for Overdragelsen, herunder avgir fullmakt, i den form og innhold som fremgår av Vedlegg [ ], til fylkesrådsleder i Fylkeskommunen for å sikre nødvendig gjennomføring av Overdragelsen på vegne av den respektive Kommune, slik disse fremgår av denne Avtalen og tilhørende dokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtale mv.). Dersom den respektive Kommunen ikke har fremlagt slikt vedtak fra kommunestyret innen 1. april 2017, kan Fylkeskommunen bestemme at den aktuelle Kommunen ikke skal motta aksjer i Selskapet. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i Selskapet skal i så tilfelle fordeles mellom de andre Kommunene i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer Fylkeskommunen står fritt til, og har full rett til, å frafalle deler av eller alle betingelsene som omfattes av dette punkt 5. 3 Dette er et nytt vilkår sml. med fylkestingsvedtaket 4 Dette er et nytt vilkår sml. med fylkestingsvedtaket Side 4 av 15

181 Utkast pr GJENNOMFØRINGEN 6.1 Overdragelsen gjennomføres med virkning fra det seneste tidspunkt av (i) 1. januar 2018, eller (ii) én måned etter at betingelsene i punkt 5 er oppfylt eller frafalt av Fylkeskommunen ("Gjennomføringen"). 6.2 Gjennomføringen skal finne sted i lokalene til [Nord-Trøndelag fylkeskommune/selskapet]. På Gjennomføringen møter fylkesrådsleder i Fylkeskommunen som fullmaktshaver (jf. pkt. 5.1 (xi) ovenfor) på vegne av Kommunene. 6.3 Som ledd i Gjennomføringen skal Kommunene, ved fylkesrådsleder i Fylkeskommunen som fullmaktshaver, fremlegge en melding til Selskapet om sitt erverv av Aksjene, herunder som vilkår at omsetningsbegrensningene jf. punkt 10.1, 10.2 og 10.3 skal inntas i aksjeeierboken, jf. aksjeloven Som ledd i Gjennomføringen skal Fylkeskommunen: (i) fremlegge en melding i henhold til aksjeloven 4-10, underskrevet på vegne av Selskapet, om at Kommunene er innført i Selskapets aksjeeierbok som eier av Aksjene, vedlagt en kopi av aksjeeierboken til Selskapet med Kommunene innført som eier av Aksjene; (ii) overlevere til Kommunene kopi av undertegnet generalforsamlingsprotokoll hvor det fremgår at Selskapets vedtekter er endret til å være likelydende med det utkast til vedtekter som fremkommer av Vedlegg [ ] til denne Avtalen; og (iii) fremlegge skriftlig erklæring og dokumentasjon på at betingelsene i punkt 5 er oppfylt eller frafalt. 6.5 I tillegg skal Partene som ledd i Gjennomføringen sørge for inngåelse/vedtagelse av følgende dokumenter; (a) Aksjonæravtalen vedlagt denne Avtalen; (b) Retningslinjer for eiermøtet vedlagt denne Avtalen; (c) Instruks for arbeidsutvalget vedlagt denne Avtalen; og (b) Retningslinjer for valgkomiteen i Selskapet vedlagt denne Avtalen. 6.6 Ingen av handlingene som er beskrevet i punktene skal anses gjennomført med mindre alle de andre handlingene som er beskrevet i de nevnte punktene også blir gjennomført. 7. GARANTIER FRA NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE 7.1 Fylkeskommunen avgir ingen garantier overfor Kommunene utover at Fylkeskommunen har kompetanse til å inngå denne Avtalen. 8. GARANTIER FRA KOMMUNENE I NORD-TRØNDELAG Kommunene avgir overfor Fylkeskommunene de garantier som følger av dette punkt 8. Garantiene skal anses avgitt både pr. Avtaledatoen og pr. dagen for Gjennomføringen. 8.1 Kommunene og kompetanse Side 5 av 15

182 Utkast pr De enkelte Kommunenes eierselskap, dersom opprettet, er et gyldig stiftet og eksisterende norsk aksjeselskap. Kommunene har den nødvendige myndighet og kompetanse til å inngå Avtalen og til å oppfylle sine forpliktelser etter Avtalen. De nødvendige kommunale vedtak for godkjennelse av inngåelsen av Avtalen er gyldig truffet. Avtalen er rettslig bindende for Kommunene. 8.2 Ingen konflikter eller godkjennelser Verken inngåelsen av Avtalen, oppfyllelsen av Kommunenes plikter etter Avtalen eller Gjennomføringen vil utgjøre et brudd på (i) noe vedtak truffet av Kommunens politiske organer, (ii) noen avtale som Kommunene er part i eller bundet av eller (iii) gjeldende lover Overtagelsen av Aksjene fra Fylkeskommunen i henhold til denne Avtalen krever ikke godkjennelse eller tillatelse fra noen offentlig myndighet eller noen annen person, bortsett fra eventuelle unntak eller godkjennelse etter industrikonsesjonsloven. 9. FORPLIKTELSER ETTER GJENNOMFØRINGEN 9.1 Innledning Overdragelsen av Aksjene til Kommunene gjøres basert på de vilkår og betingelser som fremgår av denne Avtalen. De vilkår og betingelser som listes opp i dette punkt 9 gjelder som betingelser for Kommunenes eierskap av aksjer i Selskapet. Ved signeringen av Avtalen har således Kommunene akseptert de vilkår og betingelser som fremkommer av Avtalen Dette punkt 9 har til formål å regulere Kommunenes gjensidige rettigheter og forpliktelser som aksjonærer i Selskapet. 9.2 Selskapets utbytteplan Utbyttemodell Den 3. mars 2016 i sak 9/16 vedtok Fylkeskommunen å gjøre endringer i den tidligere utbyttemodellen. Bakgrunnen var å dekke Selskapets finansielle behov, og for å bidra til at lønnsomme investeringer kan gjennomføres, samtidig som hensynet til Fylkeskommunens tjenesteproduksjon ble ivaretatt. Det ble derfor vedtatt at et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner skulle avvikles ved at 1,8 milliarder kroner ble konvertert til egenkapital i Selskapet i desember Videre skal 100 millioner kroner nedbetales i desember 2017 til Nord-Trøndelag fylkeskommune. Deretter skal 50 millioner kroner nedbetales i desember 2018 og 50 millioner kroner nedbetales i desember 2019 til Trøndelag fylkeskommune. Selskapet skal årlig utbetale utbytte til Aksjonærene innenfor rammene av gjeldende bestemmelser i aksjeloven og denne Avtalen. Utbytte fra Selskapet, fra og med regnskapsåret 2017 (utbetalt i 2018) og for senere år, skal være basert på Selskapets årsresultat. Før det kan utbetales utbytte, skal det aktuelle årsresultatet for vedkommende år reduseres med et beløp som tilsvarer inflasjonsjustert (i henhold til endringene i konsumprisindeksen for det samme år) egenkapital (med tillegg for ansvarlig lån) for selskapet samme år. Etter at årsresultatet er justert i henhold til foregående setning, er utbytteforventingen av det skal kunne utdeles minimum 25 % som utbytte av det overskytende årsresultatet Side 6 av 15

183 Utkast pr Illustrerende eksempel: Årsresultat (etter skatt) for inntektsåret 2017 = Endringer i konsumprisindeksen for 2017 = 3 % Bokført egenkapital (inkl. ansvarlig lån) 31. desember 2017 = Inflasjonsjustert egenkapital = Utbytteforventning = Utbytte for regnskapsåret 2017, utbetalt i 2018, skal tilfalle Trøndelag fylkeskommune. Kommunene forplikter seg frem til og med 10 år etter Gjennomføringsdatoen å forholde seg til den vedtatte utbyttestrategien. Det innebærer herunder bl.a. at Kommunene ikke har anledning til å foreta kapitalnedsettelser eller andre lignende transaksjoner som kan innebære en utdeling fra Selskapet, med mindre det foretas i forbindelse med en fisjon eller annen deling av Selskapet, i Selskapet for å motta utbytte, og kan videre heller ikke benytte midler fra en kapitalnedsettelse til et nytt aksjonærlån til Selskapet frem til og med 31. desember Anvendelse av utbytte Kommunene aksepterer følgende betingelser og forplikter seg til å anvende utbytte etter følgende prinsipper: Utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt Kommunes virksomhet, brukes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra Kommunenes øvrige midler. Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte formål og vedtekter. Forvaltningen av utbyttemidlene skal følge Kommunenes eget finansregelverk i henhold til lov og forskrifter, og dessuten være i samsvar med regelverk om statsstøtte og andre EØS-rettslige begrensninger. 10. OMSETNINGSBEGRENSNINGER OG SÆRSKILT OM OVERDRAGELSE AV AKSJER MELLOM KOMMUNEAKSJONÆRENE 10.1 Det er særskilte omsetningsbegrensninger på de Aksjene som etter Avtalen er overdratt vederlagsfritt til kommunene i Nord-Trøndelag og som eies av Kommunene etter Gjennomføringsdatoen ("Eksisterende Aksjer") Eksisterende Aksjer kan bare eies av Kommunene og/eller selskaper som er heleid av Kommunene og som er hjemmehørende i den region som i dag tilsvarer Nord-Trøndelag fylke ("Kommuneaksjonærene") Eksisterende Aksjer kan bare selges videre til medlemmer som er i gruppen av de aksjonærer som benevnes som Kommuneaksjonærene, jf. punkt 10.2 ovenfor Uavhengig av omsetningsbegrensningene nevnt i punkt 10.1, 10.2 og 10.3 ovenfor, kan Selskapets generalforsamling med aksjelovens til enhver tid gjeldende flertallskrav beslutte gjennomført en emisjon eller kapitalforhøyelse, hvor nye aksjer kan tegnes og eies av også andre eiere enn Kommuneaksjonærene ("Nye Aksjer") Side 7 av 15

184 Utkast pr Omsetningsbegrensningene jf. punkt 10.1, 10.2 og 10.3, gjelder ikke for Nye Aksjer, uavhengig av om de tegnes av Kommuneaksjonærene eller andre eiere enn Kommuneaksjonærene Kommuneaksjonærene har, uavhengig av det som fremkommer ovenfor, plikt til å sørge for at omsetningsbegrensningene på Eksisterende Aksjer jf. punkt 10.1, 10.2 og 10.3, eller den forholdsmessige delen av Eksisterende Aksjer ved konvertering/omgjøring/ombytting av disse til nye aksjer i forbindelse med fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse, kapitalforhøyelse eller på en annen måte, ivaretas gjennom inngåelse av aksjonæravtale og/eller ved påtegning av omsetningsbegrensningen på de nye aksjer eller i aksjeeierbok eller på annen egnet måte. Dersom Kommuneaksjonærene på dette tidspunktet allerede har eller erverver Nye Aksjer, skal den forholdsmessige andelen av aksjer tilsvarende Kommuneaksjonærens (beholdning av) Nye Aksjer imidlertid være uten omsetningsbegrensninger Medsalgsrett mv. Dersom en Kommuneaksjonær har til hensikt å selge eller overdra sine Eksisterende Aksjer, enten direkte eller indirekte gjennom avhendelse av aksjer/andeler i et selskap som på sin side (enten direkte eller indirekte) eier vedkommende aksjonærs aksjer i Selskapet, til en av de øvrige Kommuneaksjonærene, kan de øvrige Kommuneaksjonærene også kreve å få selge like stor forholdsmessig andel av sine Eksisterende Aksjer til samme pris og samme betingelser. Dersom erververen ikke er villig til å kjøpe de øvrige Kommuneaksjonærenes Eksisterende Aksjer også, skal det gjennomføres et forholdsmessig salg av de aktuelle Eksisterende Aksjer som er gjort gjenstand for medsalgsrett. Dersom de øvrige Kommuneaksjonærene ønsker å utøve sin medsalgsrett må dette skje ved skriftlige varsel til den selgende Kommuneaksjonær senest 20 virkedager etter at varsel om salg av Eksisterende Aksjer har kommet frem. Dersom det på et senere tidspunkt besluttes at det ikke skal gjelde forkjøpsrett ved salg mv. av aksjer i Selskapet, skal det i avtaleforholdet mellom Kommuneaksjonærene likevel være forkjøpsrett til de Eksisterende Aksjer i henhold til den bestemmelse som gjelder for forkjøpsrett i Aksjonæravtalen per dags dato Særlig om sammenslåing og/eller deling av kommuner Dersom en Kommuneaksjonær enten (i) slår seg sammen med en annen Kommuneaksjonær eller sammen med en kommune utenfor dagens Nord- Trøndelag, eller (ii), deles opp i to eller flere rettsetterfølgere, vil eierskapet til Eksisterende Aksjer følge videre til den nye rettsetterfølgeren (basert på avtale disse imellom) uten at det utløser rettigheter, bl.a. heller ikke forkjøpsrett eller eventuelt lignende løsningsretter, for de øvrige Kommuneaksjonærene etter denne Avtalen. Dette punkt 10.8 gjelder, uavhengig av om vilkårene i pkt. 5.1 ovenfor er oppfylte eller ikke, allerede med virkning fra inngåelsen av denne Avtalen Partene er enige om å forholde seg til og opptre lojalt ved gjennomføringen av denne Avtalen, herunder bestemmelsene i dette pkt. 10. Om det skulle oppstå situasjoner som eventuelt ikke er direkte regulert i dette pkt. 10 forplikter Partene seg til å utvise forsiktighet og opptre varsomt slik at man ikke risikerer at intensjonene og formålet med denne Avtalen ikke overholdes Side 8 av 15

185 Utkast pr KONSEKVENSER AV BRUDD PÅ VILKÅR FOR OVERDRAGELSEN MV Dersom en eller flere av Kommunene vesentlig misligholder én eller flere forpliktelser i denne Avtalen, skal de øvrige Kommunene ha rett til vederlagsfritt å overta aksjene fra den aktuelle Kommune. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i Selskapet skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. 12. MELDINGER Med mindre noe annet følger av Avtalen skal enhver melding eller notis som gis i forbindelse med denne Avtalen gis skriftlig til følgende adresser: Fylkeskommunen: [ ] [ ] [ ] E-post: [ ] For: [ ] Kommunene: [ ] [ ] [ ] E-post: [ ] For: [ ] Selskapet: [ ] [ ] [ ] E-post: [ ] For: [ ] 13. DIVERSE BESTEMMELSER 13.1 Hver av Partene skal dekke sine egne kostnader i forbindelse med planlegging, fremforhandling og gjennomføring av denne Avtalen Denne Avtalen er ikke ment å etablere noen rettigheter, med unntak for det som fremkommer av pkt nedenfor, for andre enn Fylkeskommunen, Kommunene og Selskapet En unnlatelse av, eller forsinkelse med, å gjøre gjeldende rettigheter etter denne Avtalen skal ikke betraktes som et frafall av disse rettighetene Side 9 av 15

186 Utkast pr Med mindre annet fremgår av denne Avtalen, skal unntak fra, endringer i eller tillegg til bestemmelsene i denne Avtalen være skriftlige og undertegnet av alle Parter og Selskapet. Om det imidlertid skjer endringer i Selskapets eierskap som innebærer at det kommer inn nye aksjonærer som til sammen vil eie 1/3 eller mer Nye Aksjer, kan punkt 9.2 likevel endres med det krav til flertall blant Kommuneaksjonærene som kreves for å endre Aksjonæravtalen, dog slik at også Selskapet må samtykke til en eventuell slik endring Den enhet som blir Fylkeskommunens rettsetterfølger ved sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, vil bli direkte part i denne Avtalen ved gjennomføringen av slik sammenslåing, og med de samme rettigheter og forpliktelser som Fylkeskommunen. 14. FORHOLDET TIL AKSJEOVERDRAGELSESAVTALEN, AKSJONÆRAVTALE OG VEDTEKTER I tillegg til denne Avtalen gjelder Aksjonæravtalen og Selskapets vedtekter. Ved motstrid mellom denne Avtalen, Aksjonæravtalen og Selskapets vedtekter, gjelder det som fremgår av denne Avtalen, deretter Aksjonæravtalen og Selskapets vedtekter i nevnte rekkefølge. 15. LOVVALG Alle forhold som vedrører Avtalen skal være underlagt norsk rett. 16. TVISTELØSNING 16.1 Enhver tvist vedrørende Avtalen som ikke avklares i minnelighet skal løses ved voldgift i henhold til lov om voldgift av 14. mai 2004, nr. 25 med senere endringer eller fornyelser Voldgiftssaken skal føres i Steinkjer kommune med mindre Partene blir enige om noe annet Voldgiftsforhandlingene og voldgiftsrettens avgjørelser er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten står tilbake for informasjonsplikt i medhold av lov, forskrift og/eller børsregler. 17. AVTALEEKSEMPLARER Avtalen er undertegnet i [ ] eksemplarer, hvorav hver av Partene beholder ett eksemplar. [SIGNATURSIDE FØLGER] Side 10 av 15

187 Utkast pr For [ ] For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: For: [ ] Signatur: Navn med blokkbokstaver: Signatur: Navn med blokkbokstaver: For Nord-Trøndelag Elekstrisitetsverk Holding AS (punkt 9, 10 og 13): Side 11 av

188 Utkast pr Signatur: Navn med blokkbokstaver: Side 12 av

189 Utkast pr Vedlegg 1 Oversikt over aksjonærer og eierandel Kommune Eierandel Antall aksjer Steinkjer 12,73 % [ ] Namsos 7,73 % [ ] Meråker 4,64 % [ ] Stjørdal 13,26 % [ ] Frosta 1,86 % [ ] Leksvik 2,44 % [ ] Levanger 11,34 % [ ] Verdal 8,80 % [ ] Verran 3,03 % [ ] Namdalseid 1,38 % [ ] Snåase / Snåsa 2,13 % [ ] Lierne 2,10 % [ ] Raarvihke / Røyrvik 2,42 % [ ] Namsskogan 4,43 % [ ] Grong 3,96 % [ ] Høylandet 1,13 % [ ] Overhalla 2,61 % [ ] Fosnes 1,00 % [ ] Flatanger 1,04 % [ ] Vikna 2,86 % [ ] Nærøy 3,55 % [ ] Leka 1,00 % [ ] Inderøy 4,55 % [ ] Sum 100,00 % [ ] Side 13 av

190 Utkast pr Vedlegg 1 Erklæring Erklæring [Nord-Trøndelag fylkeskommune/relevant kommune] ("[Fylkeskommunen/Kommunen]") er kjent med at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, dets datterselskaper og deres rettsetterfølger(e) (heretter samlet benevnt "NTE"), har, med mindre annet er avtalt, vederlagsfri og stedsevarig rett til å ha, drifte, vedlikeholde og fornye de anlegg (som for eksempel produksjonsanlegg, infrastruktur, nettanlegg og fiberanlegg) som per dags dato er etablert/anlagt på/i [Fylkeskommunens/Kommunens]eiendom. Partene erklærer at alle slike rettigheter som NTE måtte ha per dags dato, enten rettighetene er skriftlig eller muntlig avtalt, eventuelt ervervet ved faktisk bruk eller på annen måte, videreføres uendret av inngåelsen/gjennomføringen av Overdragelsesavtalen av [dato]. I den grad slike rettigheter ikke er tinglyste, forplikter videre [Fylkeskommunen/Kommunen] seg til å medvirke til at rettighetene kan bli tinglyste om NTE skulle ønske det. Eventuell tinglysning skjer på NTEs regning. Dersom [Fylkeskommunen/Kommunen] initierer og/eller medvirker til endringer som kan ha virkning for NTEs rett til fremføring og drift av ethvert anlegg (som for eksempel produksjonsanlegg, infrastruktur, nettanlegg og fiberanlegg), som per Gjennomføringsdatoen fra NTEs side er anlagt over [fylkeskommunal/kommunal] eiendom, skal [Fylkeskommunen/Kommunen] holde NTE skadesløs som et resultat av dette. Dersom offentligrettslige reguleringer som følge av NTEs virksomhet eller NTE selv initierer og/eller medvirker til endringer som kan ha virkning for NTEs rett til fremføring og drift av ethvert anlegg (som for eksempel produksjonsanlegg, infrastruktur, nettanlegg og fiberanlegg), som per Gjennomføringsdatoen fra NTEs side er anlagt over [fylkeskommunal/kommunal] eiendom skal NTE selv dekke enhver kostnad forbundet med dette. [Sted, den [ ]] For [Relevant kommune/nord-trøndelag fylkeskommune] Navn: Tittel: Side 14 av 15

191 Utkast pr Vedlegg 2 Fullmakt [Relevant kommune] FULLMAKT Det vises til at Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at eierskapet i Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, organisasjonsnummer , ("Selskapet"), skal overdras vederlagsfritt til kommunene i Nord-Trøndelag ("Overdragelsen"). Begrepet "Overdragelsesdokumentene", slik dette er benyttet i denne fullmakten, omfatter blant annet følgende dokumenter: - Overdragelsesavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Selskapet, kommunene i Nord-Trøndelag og [Relevant kommune]; - Aksjonæravtale mellom kommunene i Nord-Trøndelag; - Vedtekter for Selskapet; - Retningslinjer for Eiermøtet; - Instruks for Arbeidsutvalget; og - Retningslinjer for Valgkomitéen. [Relevant kommune], organisasjonsnummer [ ], ("Fullmaktsgiver") gir herved [fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag] ("Fullmektig") fullmakt til å gjøre følgende på vegne av Fullmaktsgiver: (i) (ii) (iii) (iv) (v) forhandle, inngå og undertegne Overdragelsesdokumentene; gjennomføre Overdragelsen; forhandle, inngå og undertegne alle andre avtaler og dokumenter som Fullmektigen etter eget skjønn anser nødvendige eller hensiktsmessige forbindelse med forholdene nevnt (i) (ii) ovenfor; gjøre alt annet som Fullmektigen etter eget skjønn anser nødvendig eller hensiktsmessig forbindelse med forholdene nevnt (i) (ii) ovenfor; [delegere kompetansen som er gitt i denne fullmakten til andre.] Fullmaktsgiveren skal holde Fullmektigen skadesløs for alle tap og kostnader Fullmektigen måtte bli påført som følge av at de har benyttet seg av denne fullmakten. Fullmakten skal automatisk opphøre å gjelde [ ] 2018 med mindre Fullmaktsgiveren trekker den tilbake før dette. Fullmakten skal være underlagt norsk rett. Denne fullmakten ble gitt av Fullmaktsgiveren den [ ] For [Relevant kommune] Navn: Tittel: Side 15 av 15

192 Utkast pr RETNINGSLINJER FOR EIERMØTET I NORD - TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK AS (vedtatt av [ Eiermøtet ] den [ ]) 1. FORMÅL Disse retningslinjene er vedtatt av Eiermøtet i Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk AS, org. nr (" Selskapet "). Aksjonærene har valgt å etablere et eiermøte som et forum mellom a ksjonærene (" Eiermøtet "). Formålet med E iermøtet er utveksling av informasjon og synspunkter mellom Aksjonærene og med Selskapet, samt koordinering av eierskapet i Selskapet. Disse retnings linjene skal bidra til å klarlegge myndigheten og ansvarsområdene for E iermøtet og forholdet til øvrige organer tilknyttet Selskapet. 2. SAMMENSETNING OG VAL G Eiermøtet består av alle a ksjonærene i Selskapet. Hver aksjonær kan møte med inntil tre representanter. Aksjonærer som er kommuner kan møte med ordfører, rådmann og en valgt politisk representant. Aksjonærene i Selskapet har opprettet et arbeidsutvalg (" Arbeidsutvalget ") bestående av tre medlemmer valgt av Eiermøtet. Lederen av Arbeidsu tvalg et, eller den han utpeker i stedet for seg, er leder for Eiermøtet og vil også være aksjonærenes kandidat som møteleder på generalforsamlingen. Styreleder og daglig leder i Selskapet har rett, men ikke plikt, til å delta i og uttale seg på alle E iermøter m ed mindre annet blir besluttet i den enkelte sak. 3. INNKALLING TIL OG AV HOLDELSE AV EIERMØTE Det arrangeres som hovedregel E iermøte to ganger i året, et t vårmøte i forkant av ordinær generalforsamling i Selskapet og et t høstmøte. Høstmøtet skal ha faglig innhold relatert til Selskapets virksomhet. Arbeidsutvalget er ansvarlig for å fastsette agenda for E iermøtene. Ved fastsettelse av agenda en skal Arbeidsutvalget konferere med Selskapets styre og, dersom Arbeidsutvalget selv finner det hensiktsmessig, med aksjonærene. Hele eller deler av Eiermøtet kan lukkes ved behov. Det vil kunne være behov for å lukke Eiermøtet ved behandling av saker av konkurransemessig betydning eller av sensitiv art. Eiermøtet avgjør om det er b ehov for å lukke møtet eller ikke. Ved behov arrangeres ytterligere E ier møter. I tillegg kan aksjonærer som minst representerer 10 % av aksjekapitalen kalle inn til E iermøte. Selskapet s styre skal også ha anledning til å kalle inn til Eiermøte ved behov

193 Utkast pr Eiermøter s kal normalt innkalles med minst seks ukers varsel. Innkalling kan imidlerti d skje med kortere varsel ved hastesaker og leder en for Arbeidsutvalget finner dette ubetenkelig. Dog skal innkallingen normalt være lang nok til at aksjonærene får tid t il å forberede seg og ta stilling til sakene omhandlet i innkallingen. Arbeidsutvalget ved utvalgets leder sender ut innkallingen. Innkallingen skal inneholde forslag til agenda og tilhørende saksdokumenter. Kopi av innkallingen sendes styrets leder og daglig leder i Selskapet. Leder av Arbeidsutvalget, eller den lederen utpeker, fører protokoll fra E iermøtene, som også skal oversendes samtlige representanter til orientering. 4. EIERMØTETS OPPGAVER Eiermøtet skal ha en koordinerende rolle vedrørende utøvel se av eierskapet i Selskapet. Eiermøtet skal sørge for utarbeidelse av Eiermelding med bred involvering med Selskapet. Eiermelding lages ikke årlig, men ved vesentlige endringer i de langsiktige føringer for Selskapet. Eiermøtet utarbeider og vedtar instr uks for Arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget består av tre personer valgt av Eiermøtet. Leder av A rbeidsutvalget skal være en ordfører fra aksjonærene. 5. VALG - OG STEMME REGLER Eiermøtet treffe r beslutninger om valg av leder og valg av medlemmer til Arbeidsutvalget. Medlemmene i Arbeidsutvalget skal utgjøre et bredt sammensatt utvalg. Ved valg av medlemme ne skal det legges vekt på ulike forhold, herunder medlemmets kompetanse, geografi og kjønn. Hver aksjonær stemmer etter sin forholdsmessige eierandel i Selskapet. For aksjonærer som er kommuner, er det ordføreren, eller den ordføreren utpeker, i hver enkelt kommune som utøver stemmeretten på vegne av vedkommende aksjonær. Beslutninger som nevnt i pkt. 5.1 ovenfor krever flertall fra de avgitte stemmer. Med unntak for pkt. 7.1 og 8.1 nedenfor, treffes ingen øvrige beslutninger i Eiermøtet enn som nevnt i pkt KOSTNADSFORDELING OG GO DTGJØRELSE Aksjonærene dekker alle påløpte kostnader i forb indelse med Eier møtene. Ved behov stiller Selskapet egne møterom eller andre kontorfasiliteter til disposisjon for gjennomføringen av E iermøtene. Eventuell g odtgjørelse til Arbeidsutvalget fastsettes av Eiermøtet og dekkes av aksjonærene i fellesskap. Godtgjørelsen skal reflektere Arbeidsutvalgets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. 7. ENDRINGER -193-

194 Utkast pr Beslutning om å endre disse retningslinjene treffes av Eiermøtet. Beslutningen krever flertall av de avgitte stemmer. 8. OPPHØR AV EIERMØTET B eslutning om at Eiermøtet skal opphøre som organ treffes av Eiermøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredeler, så vel av de avgitte stemmer, som av den aksjekapital som er representert på Eiermøtet. 9. FORHOLDET TIL AKSJONÆRAVTALE, VEDTEKTER O G RETNINGSLINJER I tillegg til disse retningslinjene gjelder den til enhver tid gjeldende aksjonæravtale mellom aksjonærene sammen med S elskapets vedtekter. Ved motstrid mellom gjeldende aksjonæravtale, vedtekter og disse retningslinjen e, gjelder det som f remgår av gjeldende aksjonæravtale, deretter S elskapets vedtekter, og disse retningslinjen e i nevnte rekkefølge. *** For Eiermøtet i Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk AS -194-

195 Utkast pr RETNINGSLINJER FOR V ALGKOMIT É EN I N ORD - T RØNDELAG E LEKTRISITETSVERK AS Fastsatt av bedriftsforsamlingen i N ord - T røndelag E lektrisitetsverk AS (" Selskapet ") den [ ] i medhold av vedtektene [ 11 ] ) 1. OPPGAVER Valgkomitéen skal ha følgende oppgave r : (i) Å avgi innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av aksjonærvalgte styremedlemmer i Selskapet. Videre skal Valgkomitéen avgi innstilling om fastsettelse av godtgjørelse til medlemmer av styret, be driftsforsamlingen og Valgkomitéen. (ii) Valgkomitéen kan, for uten selv å vurdere aktuelle styre kandidater, også e tterspørre forslag til potensielle styrekandidater fra aksjonærene, styrets medlemmer og kan også hente inn råd og anbefalinger fra andre. Ettersom noen av aksjonærene er direkte representert i valgkomite en, bør komite en særlig sørge for å henvende seg også til de øvrige aksjonærene. Det er viktig at prosessen er transparent og at det gis informasjon. (iii) V urdere alle forslag til aksjonærvalgte medlemmer som innkommer til valgkomiteen innen [ ] det aktuelle år. Valgkomitéen kan også vurdere forslag som innkommer senere. (iv) Valgkomitéen kan be om at daglig leder, foruten å anmode om forslag til aktuelle kandidater, stiller til minst ett møte med Valgkomitéen før Valgkomitéen avgir sin endelige inns tilling. (v) Det sittende styret bør holdes godt informert om valgprosessen. Valgkomitéen skal gjøre seg kjent med resultater av styrets egen vurdering. Hvis nødvendig skal Valgkomitéen gjennomføre intervjuer med styrets medlemmer. (vi) Før V algkomit e en avgir sin innstilling, skal den orientere styrets leder og daglig leder. 2. SAMMENSETNING, VALG OG GODTGJØRELSE Valgkomitéen skal bestå av tre medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen. Medlemmer i a rbeidsutvalget, som er opprettet av aksjonærene, er aksjonærenes kandidater til V algkomit é en i Selskapet. Leder av dette arbeidsutvalget er kandidat til ledervervet i Valgkomitéen. Aksjonærene skal gjøres kjent med V algkomit é ens sammensetning og frist en f or å fremme forslag til V algkomit é en. Valgkomit é ens medlemmer velges av bedriftsforsamlingen for fire år om gangen, likevel slik at ved første gangs valg velges ett av medlemmene for to år. Bedriftsforsamlingen velger leder for V algkomit é en. Ved supplering svalg velges de nyvalgte for resten av valgperioden

196 Utkast pr Bedriftsforsamlingen fastsetter godtgjørelse til Valgkomitéen på bakgru nn av Valgkomitéen s innstilling. Ved fastsettelsen skal det legges vekt på oppgavenes karakter, medlemmenes kompetanse og deres tidsbruk. Valgkomitéen s kostnader bæres av Selskapet. Administrasjonen i Selskapet stilles til disposisjon for komiteen i den praktiske gjennomføring av møter, innhenting av data om kandidater og til sk riving og arkivering av eventuell protokoll fra møtene. 3. SAKSBEHANDLINGSREGLE R Valgkomitéen er beslutningsdyktig når Valgkomit é ens leder og minst ett ytterligere medlem er til stede. Samtlige med lemmer skal gis anledning til å delta i behandlingen. Møter i Valgkomitéen avholdes etter skriftlig innkalling fra lederen og dessuten når et medlem, styrets leder eller daglig leder i Selskapet ber om det. Det skal føres referat/protokoll fra Valgkomitéen s møter som underskrives av de tilstedeværende medlem mer. Referat/protokoll skal også gjøres kjent for, ved påtegning, de eventuelt ikke tilstedeværende medlemmene. Valgkomitéen skal legge vekt på at styrets medlemmer har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksf remlegg og Selskapets virksomhet. Herunder skal Valgkomitéen så langt det er mulig bl.a. påse at: Styret er sammensatt slik at det kan ivareta aksjonærenes interesser og Selskapets behov for kompetanse og mangfold; Styret kan fungere godt som kollegialt organ; Styrets sammensetning så langt det er mulig sikrer en bred represen tasjon av aksjonærene ; S tyret kan ha ndle uavhengig av særinteresser; Flertallet av de aksjonærvalgte medlemmene er uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser o g aksjonærene ; og Ledende ansatte ikke er medlem av styret. Ordførere, varaordførere eller andre folkevalgte med tilhørighet til en av aksjonærene ikke er medlem av styret. Valgkomitéen bør over tid balansere behovene for kontinuitet og fornyelse i styret. Det skal være slik representasjon fra hvert kjønn som fremgår av de til enhver tid relevante bestemmelser i kommuneloven og aksjeloven om dette. Det skal videre etterstrebes at styremedlemmene er uavhengige ove r for Selskapet, herunder styret og ledende ansatte. De aktuelle kandidatene må være forespurt om de er villige til å påta seg vervet som styremedlem eller varamedlem. 4. KRAV TIL INNSTILLING /BEHANDLING AV VALGK OMIT É ENS INNSTILLING

197 Utkast pr Valgkomitéen s innstilling skal være skriftlig begrunnet. Innstillingen skal angi funksjonstid og kort opplyse om kandidatenes kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Det bør også opplyses om hvor lenge kandidatene eventuelt har hatt verv i Selskapet med konsernselskaper eller tilkny ttede selskaper, eventuelle andre oppdrag for Selskapet og om vesentlige posisjoner eller oppdrag i andre selskaper og organisasjoner. Når Valgkomitéens innstilling er klar, skal denne meddeles medlemmer av d et sittende styret og daglig leder samtidig som innstillingen oversendes til bedriftsforsamlingen for vedtak. Valgkomitéens innstilling bør sendes ut senest 14 dager før valg finner sted. Valgkomitéens leder, eller den han/hun måtte bemyndige, fremlegger og redegjør for innstillingen i de t møtet bedriftsforsamli ngen skal velge styremedlemmer og varamedlemmer. Innstillingen undertegnet av Valgkomitéens medlemmer skal vedlegges protokollen fra bedriftsforsamlingen. 5. ENDRINGER Endringer i disse retningslinjene fastsettes av bedriftsforsamlinge n etter forslag fra bedriftsforsamlingen eller Valgkomitéen selv. ***** For bedriftsforsamlingen i Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk AS

198 Utkast pr VEDTEKTER FOR NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK AS (NTE AS) (Sist endret i ekstraordinær generalforsamling [ ]) 1 Navn (firma) Selskapets foretaksnavn er Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS. Selskapets sekundære foretaksnavn skal være NTE AS. 1 2 Kontorkommune Selskapets forretningskontor er i Steinkjer kommune. 3 Formål og ansvarsområde Selskapet har til formål selv, gjennom deltakelse i eller ved samarbeid med andre selskaper, å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, telekommunikasjon og transportsystemer for energi, kjøpe og selge energi, samt enhver annen virksomhet i Norge og i utlandet som står i naturlig sammenheng med dette formålet. Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper. Gjennom en effektiv ressursutnyttelse skal selskapets kunder sikres produkter og tjenester til konkurransedyktige priser og riktig kvalitet. 4 Selskapets aksjekapital Selskapets aksjekapital er kr [ ] fordelt på [2 961] aksjer, hver pålydende kr [ , ]. 5 Erverv av aksjer Enhver overdragelse av aksjer i selskapet krever samtykke fra selskapet. Samtykke kan bare nektes når det foreligger saklig grunn for det. At overdragelsen vil være i strid med vedtektene, konsesjonsregler eller lovgivning, vil alltid være saklig grunn til å nekte samtykke. Erververe som ikke får samtykke, kan ikke kreve sine aksjer innløst av selskapet. 6 Forkjøpsrett Ved enhver overdragelse av aksjer fra en aksjonær eller ved overdragelse av en tredjedel eller mer av aksjene/andelene (ved én samlet eller ved flere transaksjoner som til sammen representerer overdragelse av en tredjedel eller mer) i en aksjonær som eier aksjer (enten direkte eller indirekte) i Selskapet, har de øvrige aksjonærene forkjøpsrett. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende til alle aksjer i selskapet som retten samtidig kan gjøres gjeldende for. Om forkjøpsretten utløses ved (slik direkte eller indirekte) overdragelse av aksjer/andeler i vedkommende aksjonær, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for samtlige aksjer vedkommende aksjonær eier i Selskapet og som kan omsettes til den som utøver forkjøpsretten. Dersom forkjøpsretten benyttes av to eller flere aksjonærer, fordeles aksjene mellom dem i forhold til det antall aksjer den enkelte eier i selskapet fra før. 1 Kommentar: Forutsatt samtykke fra selskapet "NTE AS" på Nordfjordeid -198-

199 Dersom det ikke er mulig å dele aksjene forholdsmessig, overtas den eller de overskytende aksjer etter loddtrekning. 7 Styret, valg og sammensetning Selskapet ledes av et styre på syv medlemmer. Bedriftsforsamlingen velger styret, styrets leder og nestleder. Inntil en tredjedel, men minst to styremedlemmer, med varamedlemmer, velges blant selskapets ansatte. I tillegg kan én observatør til styret velges blant selskapets ansatte. Observatøren har tale- og møterett, men ikke stemmerett og teller ikke i forhold til bestemmelsene om styrets beslutningsdyktighet. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Valgperioden er to år. Valgperioden for leder og nestleder er ett år. 8 Styrets myndighet og oppgaver Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder selskapet og dets virksomhet innen rammen av selskapets formål. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at foretakets oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og øvrige pålegg. Styret tilsetter daglig leder. For øvrig plikter styret å føre tilsyn med daglig leders utøvelse av sitt lederskap. Daglig leder deltar i styrets møter med forslags- og talerett, men uten stemmerett. 9 Firma Selskapets firma tegnes av styrets leder og daglig leder i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 10 Bedriftsforsamling Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 18 medlemmer med personlige varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges for fire år om gangen. 12 medlemmer med vararepresentanter velges av generalforsamlingen. Seks medlemmer og vararepresentanter for disse velges av og blant de ansatte etter forskrifter i medhold av aksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling. De ansatte i selskapets konsernselskaper har stemmerett og er valgbare ved valg av (ansatte-) representanter til bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen velger sin leder og nestleder blant sine medlemmer. Medlem av selskapets styre og daglig leder kan ikke være medlem av bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen innkalles av dens leder, når minst 1/6 av bedriftsforsamlingens medlemmer eller når styret krever det. Bedriftsforsamlingen er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede

200 I bedriftsforsamlingen har hver møtende en stemme. Avgjørelser fattes med simpelt flertall blant de møtende, dog slik at mer enn 1/3 av bedriftsforsamlingens medlemmer må stemme for beslutningen. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Styrets leder og daglig leder har rett til å møte som observatør med talerett i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen møtes minst to ganger i året, og skal: - Velge medlemmer til styret samt styrets leder og nestleder - Føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet - Avgi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse bør godkjennes, og om styrets forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder: - Investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser - Rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. 11 Valgkomité Valgkomiteen består av tre medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen. Funksjonstiden er fire år. Valgkomiteen skal forberede styrevalg for bedriftsforsamlingen. 12 Generalforsamling Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. I den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: a. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponeringen av årsresultatet. b. Andre saker som hører inn under generalforsamlingen. 13 Særskilte bestemmelser Ved forslag om vedtektsendringer, skal innkalling til generalforsamling sendes med minimum to ukers varsel. Styret skal utarbeide en instruks (for styret) som nærmere regulerer ansvarsfordelingen mellom de besluttende organer i selskapet. Instruksen og endringer av den skal godkjennes av generalforsamlingen. Møtene i generalforsamling og bedriftsforsamling skal normalt være åpne. General- /bedriftsforsamlingen kan vedta å lukke møtene når dette er nødvendig av forretningsmessige hensyn. 14 Forholdet til aksjeloven

201 Aksjelovens regler gjelder og supplerer vedtektene. I tilfelle motstrid mellom vedtektene og aksjelovens bestemmelser skal vedtektene gå foran så langt det er tillatt etter aksjeloven

202 Nord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Framtidig eierskap i NTE Holding AS Arkivsak-dok. 14/05535 Saksbehandler Even Ystgård Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 2 Komite for plan og økonomi /16 3 Fylkestinget i Nord-Trøndelag /16 Fylkestinget i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 26/16 Fylkestingets vedtak 1. På de vilkår som fremkommer i dette vedtaket vedtar Fylkestinget at eierskapet i NTE Holding AS overdras vederlagsfritt til kommunene i Nord- Trøndelag ("Kommunene"). Eierskapet i NTE Holding AS skal fordeles mellom Kommunene etter fordelingsnøkkelen i punkt 2 nedenfor ("Overdragelsen"). Som vilkår for Overdragelsen må Kommunene akseptere en begrensning i aksjenes omsettelighet. Salg av aksjer i NTE Holding AS kan kun skje til andre kommuner som er, eller har vært, aksjonærer i NTE Holding AS. Omsetningsbegrensningene, med eventuelle tilhørende samt øvrige forutsatte vilkår, skal innføres i relevante juridiske dokumenter og avtaleverk. Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til å vurdere og utrede hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS skal overdras til Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder vurdere etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig. 2. Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS:

203 Kommune Eierandel 1702 Steinkjer 12,73 % 1703 Namsos 7,73 % 1711 Meråker 4,64 % 1714 Stjørdal 13,26 % 1717 Frosta 1,86 % 1718 Leksvik 2,44 % 1719 Levanger 11,34 % 1721 Verdal 8,80 % 1724 Verran 3,03 % 1725 Namdalseid 1,38 % 1736 Snåase Snåsa 2,13 % 1738 Lierne 2,10 % 1739 Raarvihke Røyrvik 2,42 % 1740 Namsskogan 4,43 % 1742 Grong 3,96 % 1743 Høylandet 1,13 % 1744 Overhalla 2,61 % 1748 Fosnes 1,00 % 1749 Flatanger 1,04 % 1750 Vikna 2,86 % 1751 Nærøy 3,55 % 1755 Leka 1,00 % 1756 Inderøy 4,55 % Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for Overdragelsen slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta aksjer i NTE Holding AS. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE Holding AS skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. 3. Brudd på bestemmelser i dette vedtaket om Overdragelsen eller brudd på bestemmelser om begrensinger for aksjenes omsettelighet som vedtaket (eller senere vedtak) forutsetter, medfører at aksjeeieren får en plikt til vederlagsfritt å overføre aksjene, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, til de andre Kommunene. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE Holding AS, eller en pengesum tilsvarende aksjenes virkelige verdi, skal fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. Bestemmelser om regulering av fortrinnsrett, forkjøpsrett, og nærmere beregning og prinsipper om aksjenes virkelige verdi ved en slik overføring, vil bli inntatt i dokumenter opplistet i punkt Fylkestinget vedtar som forutsetninger for dette vedtaket og som betingelser for at gjennomføringen av Overdragelsen ("Gjennomføringen") skal finne sted at følgende betingelser er oppfylt:

204 a. At det er truffet endelig vedtak, godkjent av Stortinget, om at Nord- Trøndelag fylkeskommune fra 1. januar 2018 enten (i) har opphørt som eget selvstendig rettssubjekt, (ii) har slått seg sammen med en annen fylkeskommune, (iii) er reetablert som nytt offentlig organ/institusjon, eller (iv) på annen måte har endret organisasjonsform som følge av lovendringer. b. Relevante konsesjonsmyndigheter meddeler unntak fra konsesjonsbehandling og forkjøpsrett etter industrikonsesjonslovens 1 femte ledd på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding AS, subsidiært ervervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding AS, og eventuelt andre nødvendige samtykker/tillatelser etter industrikonsesjonsloven på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding AS. c. At eventuelle øvrige nødvendige konsesjoner/tillatelser innvilges på vilkår tilfredsstillende for Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE Holding AS i forbindelse med Overdragelsen. d. At Kommunene så langt det rettmessig kan la seg gjøre fraskriver seg eventuelle rettigheter, klageadgang, forkjøpsretter og eventuelle andre rettigheter Kommunene måtte få, eller som måtte oppstå, som følge av eller i forbindelse med Overdragelsen. e. At Overdragelsen ikke får skattemessige konsekvenser for Nord- Trøndelag fylkeskommune eller NTE Holding AS. f. At Overdragelsen ikke påvirker NTE-konsernets ansatte sitt arbeidsforhold. g. At alle av NTE-konsernets vesentlige kontraktsmotparter har samtykket til Overdragelsen i den grad det er nødvendig og at samtykke til Overdragelsen ikke får innvirkning på NTE-konsernets drift og rettigheter under slike kontraktsforpliktelser. h. At Kommunene forholder seg til nylig vedtatte utbyttestrategi for en 10- årsperiode og binder seg til den vedtatte implementeringen av aksjonæravtaler og andre eiermessige begrensinger. i. At Kommunene har organisert seg, dersom det er aktuelt, gjennom et eierorgan for å sikre at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste. j. At det ikke har skjedd noen vesentlige lovendringer eller pågår lovlighetskontroll som kan få innvirkning på Overdragelsen. Det planlegges for at Overdragelsen kan gjøres gjeldende med virkning fra og med 1. januar Tidspunktet for Gjennomføringen planlegges til én måned etter at alle betingelsene i punkt 4 er oppfylt eller på et tidspunkt nærmere fastsatt av fylkeskommunen. Overdragelsen betinges av at det ikke har inntruffet vesentlige endringer i lov og forskrifter, eller i NTE-konsernets virksomhet eller konsernets rammebetingelser, som får innvirkning på betingelsene og forutsetningene for Overdragelsen

205 Fylkeskommunen står fritt til, og har full rett til, å frafalle deler av eller alle betingelsene som omfattes av dette punkt Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder avklare sentrale juridiske forhold knyttet til Overdragelsen, herunder utarbeide nødvendige dokumenter for NTE Holding AS som blant annet; a. Utrede og eventuelt opprette et eget eierorgan b. Aksjeeierbøker c. Nye vedtekter d. Aksjonæravtaler e. Styreinstrukser f. Avtaleverk mellom aksjonærer g. Andre tilhørende og relevante dokumenter knyttet til Overdragelsen. Dokumentene i punkt 5 skal forelegges for Kommunene og styret i NTE Holding AS senest 2 måneder før Overdragelsen finner sted. Alle dokumenter som får innvirkning for NTE-konsernet må aksepteres av styret i NTE Holding AS. 6. Fylkestinget ber fylkesrådet v/fylkesrådsleder om å ivareta alle forhold knyttet til eiers rolle for å gjennomføre de nærmere prosesser knyttet til Overdragelsen og fylkesrådet v/fylkesrådsleder gis fullmakt til å utferdige og presisere de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket. 7. Fylkestinget ber om at styret i NTE Holding AS i forbindelse med Overdragelsen skal ha mulighet til å kommentere og uttale seg om spørsmål og forhold som kan berøre NTE-konsernets rettsstilling og drift. 8. Fylkestinget anbefaler overfor Kommunene som nye eiere: a. At Kommunene viderefører vedtatte vekststrategi. b. At framtidig utbytte fra selskapet brukes til utviklingsrettede tiltak, og at man vurderer muligheten for å bruke deler av framtidig utbytte til større utviklingstiltak på tvers av kommunegrenser 9. I tråd med de nærmere betingelser og prinsipper som følger av dette vedtaket forutsettes Fylkestinget i april 2017, eller når det ansees hensiktsmessig, å få fremlagt grunnlag for og således deretter eventuelt godkjenne og treffe endelig vedtak om Overdragelsen og det fremtidige eierskapet i NTE Holding AS. Fylkestinget forventer at fylkesrådet til dette vedtaket har utarbeidet og lagt frem samtlige endelige avtaler og med tilhørende øvrige dokumenter som må godkjennes av Fylkestinget, herunder redegjørelse om eierorgan og hvordan Kommunene skal ivareta sitt framtidige eierskap i NTE Holding AS. Fylkestingets behandling Saken ble sluttbehandlet 28. april Følgende hadde ordet i saken: Tomas Hallem (Sp), Erik Fløan (H), Torgeir Strøm (SV), Egil Haugbjørg (V), Bjørn Engen (Ap), Åste Marie Lande Lindau (KrF), Anne Kolstad (SV), Steinar Aspli (Sp),

206 Egil Haugbjørg (V), Torgeir Strøm (SV) (Silje Sjøvold (H), Tommy Reinås (MdG), Bjørn Arild Gram (Sp)), Hege Nordheim-Viken (Sp), Torgeir Strøm (SV), og Bjørn Arild Gram (Sp) FORSLAG Tomas Hallem (Sp) Alternativt forslag til 3.avsnitt i punkt 1 (ny/endret tekst uthevet): Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til, i nært samarbeid med Kommunene, å vurdere og utrede hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS skal overdras til Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig. Fylkestinget anmoder om at fylkeskommunen med sin eierskapserfaring bidrar til at eierskapsoverføringen blir god, og at fylkestingets intensjoner og forutsetninger knyttet til aksjeoverdragelsen blir fulgt opp. Alternativt forslag til 1.setning og tabell i punkt 2: Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS: (Vekting på hhv. folketall, naturkapital og lik fordeling) KOMMUNE: EIERANDEL: 1702 Steinkjer 12,04 % 1703 Namsos 7,35 % 1711 Meråker 5,51 % 1714 Stjørdal 12,29 % 1717 Frosta 1,77 % 1718 Leksvik 2,34 % 1719 Levanger 10,65 % 1721 Verdal 8,32 % 1724 Verran 3,37 % 1725 Namdalseid 1,36 % 1736 Snåase Snåsa 2,25 % 1738 Lierne 2,37 % 1739 Raarvihke Røyrvik 2,99 % 1740 Namsskogan 5,59 % 1742 Grong 4,61 % 1743 Høylandet 1,10 % 1744 Overhalla 2,47 % 1748 Fosnes 1,00 % 1749 Flatanger 1,01 % 1750 Vikna 2,71 % 1751 Nærøy 3,45 % 1755 Leka 1,00 % 1756 Inderøy 4,46 % SUM 100,00 %

207 Nytt punkt 10: Fylkestinget viser til at kraftkommunene mottar konsesjonskraft-inntekter som en del av kompensasjonen for nedbygde naturverdier. Verdien av konsesjonskraft som i dag ikke brukes i den enkelte kommune tilfaller fylkeskommunen. Fylkestinget vil at disse verdiene skal tilbakeføres til utviklingstiltak i de aktuelle kommunene gjennom egne fondsløsninger, for å sikre støtte til lokal verdiskaping i tråd med intensjonen. Torgeir Strøm (SV): Tillegg i pkt 1, 3. avsnitt: Dette på en måte som medfører at overtakelsen av eierskapet kan gjennomføres med fokus på KOMMUNENES OG NTE-konsernets beste,... Nytt pkt 2: Fylkestinget slutter seg til Region Namdal sitt forslag om fordeling av aksjer i NTE Holding AS: 1. 15% flatt / likt fordelt på kommunene % fordelt etter naturkapital / konsesjonskraft + 3 % på vindkraft % fordelt etter kommunenes folketall. Ingen kommuner skal ha en eierandel under 1%

208 Tilleggspunkt: Det etableres et felles investeringsfond hvor alle utbytteinntekter fra NTE samles. Kommunene søker fondet for bruk til infrastrukturtiltak og større utviklingsprosjekt som er kommuneoverskridende. Ingen kommuner skal etter en eventuell sammenslåing ha mer enn 15% av eierskapet i NTE

209 Alle eierkommuner bør kjøpe tiltrengt energi gjennom NTE. Egil Haugbjørg (V) 2. Nytt alternativt punkt: Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS: Namsskogan 4,08 Lierne 3,07 Røyrvik 6,62 Grong 4,01 Snåsa 2,08 Steinkjer 10,84 Namsos 6,94 Overhalla 2,72 Verran 3,83 Inderøy 4,31 Leksvik 2,46 Meråker 5,90 Vikna 2,97 Nærøy 3,45 Verdal 7,44 Levanger 9,53 Stjørdal 11,05 Frosta 2,03 Namdalseid 1,60 Flatanger 1,36 Fosnes 1,15 Høylandet 1,42 Leka 1,12 Totalt 100,00 Dersom en eller flere av Kommunene ikke aksepterer vilkårene for Overdragelsen slik disse er fastsatt i vedtak fra Fylkestinget eller i tilhørende nevnte selskapsdokumentasjon (vedtekter, aksjonæravtaler, styreinstruks mv.), vil ikke den aktuelle Kommunen motta aksjer i NTE Holding AS. Den aktuelle Kommunens opprinnelige andel av aksjer i NTE Holding AS skal i så tilfelle fordeles til de andre Kommunene etter deres relevante andel i henhold til den vedtatte fordelingen av aksjer. 5. Tilføyelse til innstillingen: I de nye vedtektene til NTE Holding AS, gis eierne en generell forkjøpsrett til aksjenes pålydende verdi. I tillegg legges det inn et krav om ¾ dels flertall på generalforsamlingen, for endring av vedtektene, fusjoner, mv. NTFK forholder seg i tillegg retten til subsidiær forkjøpsrett for Trøndelagsregionen til samme betingelser, om aksjer i NTE Holding AS skulle bli solgt til andre enn eksisterende eiere i selskapet. (Disse kommunene og deres rettsetterfølgere.)

210 VOTERING Komiteens innstilling punkt 1 SV tillegg i punk 1, 3. avsnitt Sp alternativ i punk 1, 3.avsnitt Komiteens innstilling punkt 2 Sp alternativt punkt 2 V alternativt punkt 2 SV alternativt punkt 2 Komiteen innstilling punkt 3 Komiteens innstilling punkt 4 Komiteens innstilling punkt 5 V tillegg punkt 5 SV tillegg punkt Sp tillegg SVs tillegg del 1 SV tillegg del 2 Fylkesrådets innstilling punkt 6-9 Enstemmig vedtatt Avvist med 33 mot 2 stemmer Avvist med 25 mot 10 stemmer Vedtatt med 23 mot 12 stemmer Avvist med 25 mot 10 stemmer Avvist med 33 mot 2 stemmer Avvist med 30 mot 5 stemmer Enstemmig vedtatt Enstemmig vedtatt Enstemmig vedtatt Avvist med 34 mot 1 stemme Avvist med 33 mot 2 stemmer Avvist med 22 mot 13 stemmer Avvist med 33 mot 2 stemmer Avvist med 33 mot 2 stemmer Enstemmig vedtatt Komite for plan og økonomi har behandlet saken i møte sak 11/16 Saksordfører Tomas Hallem. la fram saken. FORSLAG Tomas Hallem (Sp) Alternativt forslag til 3.avsnitt i punkt 1 (ny/endret tekst uthevet): Fylkestinget gir fylkesrådet v/fylkesrådsleder fullmakt til, i nært samarbeid med Kommunene, å vurdere og utrede hvordan eierskapet og aksjene i NTE Holding AS skal overdras til Kommunene. Dette på en måte som medfører at overtakelse av eierskapet kan gjennomføres med fokus på NTE-konsernets beste, herunder etablering av et eget eierorgan for Kommunene. Arbeidet forutsettes påbegynt omgående og gjennomføres så raskt som praktisk mulig. Fylkestinget anmoder om at fylkeskommunen med sin eierskapserfaring bidrar til at eierskapsoverføringen blir god, og at fylkestingets intensjoner og forutsetninger knyttet til aksjeoverdragelsen blir fulgt opp. Alternativt forslag til 1.setning og tabell i punkt 2: Fylkestinget vedtar følgende fordeling av aksjer i NTE Holding AS: (Vekting på hhv. folketall, naturkapital og lik fordeling) KOMMUNE: EIERANDEL: 1702 Steinkjer 12,04 % 1703 Namsos 7,35 %

211 1711 Meråker 5,51 % 1714 Stjørdal 12,29 % 1717 Frosta 1,77 % 1718 Leksvik 2,34 % 1719 Levanger 10,65 % 1721 Verdal 8,32 % 1724 Verran 3,37 % 1725 Namdalseid 1,36 % 1736 Snåase Snåsa 2,25 % 1738 Lierne 2,37 % 1739 Raarvihke Røyrvik 2,99 % 1740 Namsskogan 5,59 % 1742 Grong 4,61 % 1743 Høylandet 1,10 % 1744 Overhalla 2,47 % 1748 Fosnes 1,00 % 1749 Flatanger 1,01 % 1750 Vikna 2,71 % 1751 Nærøy 3,45 % 1755 Leka 1,00 % 1756 Inderøy 4,46 % SUM 100,00 % Nytt punkt 10: Fylkestinget viser til at kraftkommunene mottar konsesjonskraft-inntekter som en del av kompensasjonen for nedbygde naturverdier. Verdien av konsesjonskraft som i dag ikke brukes i den enkelte kommune tilfaller fylkeskommunen. Fylkestinget vil at disse verdiene skal tilbakeføres til utviklingstiltak i de aktuelle kommunene gjennom egne fondsløsninger, for å sikre støtte til lokal verdiskaping i tråd med intensjonen. Torgeir Strøm (SV): Tillegg i pkt 1, 3. avsnitt: Dette på en måte som medfører at overtakelsen av eierskapet kan gjennomføres med fokus på KOMMUNENES OG NTE-konsernets beste,... Nytt pkt 2: Fylkestinget slutter seg til Region Namdal sitt forslag om fordeling av aksjer i NTE Holding AS: 1. 15% flatt / likt fordelt på kommunene % fordelt etter naturkapital / konsesjonskraft + 3 % på vindkraft % fordelt etter kommunenes folketall. Ingen kommuner skal ha en eierandel under 1%

212 Tilleggspunkt: Det etableres et felles investeringsfond hvor alle utbytteinntekter fra NTE samles. Kommunene søker fondet for bruk til infrastrukturtiltak og større utviklingsprosjekt som er kommuneoverskridende. Ingen kommuner skal etter en eventuell sammenslåing ha mer enn 15% av eierskapet i NTE

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 11.02.2015 Tidspunkt: 09:00-1030 Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Fra sak: PS 1/15 Til sak: PS 4/15 Følgende faste

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.04.2015 Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:50-11:30 Fra sak: PS 5/15 Til sak: PS 13/15 Følgende

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.06.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.06.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer TYDAL KOMMUNE Dato: 04.06.2015 Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 09.06.2015

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2016-2019 1 Innhold Forord... 4 1. Sammendrag.... 5 1.1 Innledning.... 5 1.2 Konkrete tiltak - vedtatte og andre... 6 2. Rammevilkår for boligsosialt arbeid... 9 2.1 Statlige

Detaljer

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES?

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? Tirsdag 30. april, 2013 - Samfunnsalen i Oslo. 02.05.2013 1 02.05.2013 2 02.05.2013 3 02.05.2013 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 4

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Rådhuset Møtedato: 13.04.2016 Tidspunkt: 09:00-12:30 Fra sak: PS 14/16 Til sak: PS 22/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Bolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Fagdag barnefattigdom Skien, 4.12.15, Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske samfunnet 2 Verdens beste boligstandard, men 130 000 vanskeligstilte på boligmarkedet. 90

Detaljer

Møteinnkalling. Regionrådet Værnesregionen

Møteinnkalling. Regionrådet Værnesregionen Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Regionrådet Værnesregionen Væktarstua, Tydal Dato: 04.12.2013 Tidspunkt: 09:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til bente.bakken@varnesregionen.no eller

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Uthus

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Kolbjørn Uthus Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Formannskapssal, Rådhus Møtedato: 11.06.2013 Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: PS 11/13 Til sak: PS 17/13 Følgende faste

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Møteinnkalling. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til

Møteinnkalling. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 24.02.2016 Tidspunkt: 09:00 Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til runar.asp@varnesregionen.no

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 05.02.2014 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Lånke, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 13:30-17:00 Fra sak: PS 5/14 Til sak: PS 12/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 13.02.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen 223 (2.etg), Malvik rådhus Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: 1/2013 Til sak: 6/2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal rådhus

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal rådhus Utvalg: Møtested: Møtedato: 20.03.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal rådhus Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: 7/13 Til sak: 12/13 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.10.2015 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: 74/15 Til sak: 98/15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Tydalshallen, Tydal Møtedato: 14.05.2014 Tidspunkt: 10:00-14:00 Fra sak: PS 36/14 Til sak: PS 40/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 TYDAL KOMMUNE Dato: 20.05.2016 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.05.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Gutzeit Tidspunkt: Onsdag 20.10.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87,

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Programkommunesamling 14. oktober 2015

Programkommunesamling 14. oktober 2015 Programkommunesamling 14. oktober 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no 15.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 BOLIGPLANLEGGING

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Ordførers møterom, Rådhuset Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 70710 eller til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013

KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Selbutunet, Selbu Møtedato: 09.12.2015 Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: 56/15 Til sak: 64/15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Komite Levekår Stjørdal Bosenter Møtedato: 04.02.2014 Tidspunkt: 13:00-17:45 Møteprotokoll Fra sak: PS 6/14 Til sak: PS 9/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep.

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap KW jji/ I I/ SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av tilskuddet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Råd for funksjonshemmede

Alta kommune. Møteprotokoll. Råd for funksjonshemmede Alta kommune Møteprotokoll Råd for funksjonshemmede Møtested: Komagfjord Rådhuset Møtedato: 10.12.2013 Tid: 09:00 12:30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Bjørnar Sparboe Simonsen KYST Nestleder

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015 Bolig for velferd Felles ansvar felles mål KBL konferansen 3.6.2015 2 3 4 På agendaen Bolig for velferd bakgrunn og tenkning Økt tilgang på boliger for vanskeligstilte Bolig, bomiljø og nærmiljø Gjesteinnlegg:

Detaljer

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/564-10 Trine Kvalø, 74 39 33 04 F03 20.09.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/564-10 Trine Kvalø, 74 39 33 04 F03 20.09.2015 VIKNA KOMMUNE Rådmannen Fylkesmann i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/564-10 Trine Kvalø, 74 39 33 04 F03 20.09.2015 Fylkesmann i Nord-Trøndelag

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 28.01.2015.

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 28.01.2015. MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/15 15/134 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 02.04.2012/MSL Møtested: Edwin Ruuds omsorgssenter Møtedato: 17.04.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen 12.04.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 23.04.2014 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Stjørdal Rådhus, Stjørdal Tidspunkt: 09:00-15.00 Fra sak: 1/14 Til sak: 20/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10214 F-sak 037/2014 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven 4 og 11 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEPLANENS

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø"

Prosjektplan boligsosial utviklingsarena i Bodø Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19334/2013 2013/1477 L70 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Eldrerådet 08.04.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 09.04.2013

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Skjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer