Miljøpartiet De Grønnes grafiske identitet består ikke bare av logoen. Logoen, logoens font, farger og typografi utgjør en samlet profil.

Transkript

1 Grafisk mappe

2 Innledning Miljøpartiet De Grønnes grafiske identitet består ikke bare av logoen. Logoen, logoens font, farger og typografi utgjør en samlet profil. Å arbeide ut fra felles retningslinjer øker partiets mulighet til å gi et enhetlig og profesjonelt bilde av partiet i konkurransen om medias og velgernes oppmerksomhet. Derfor er det viktig at alle partiets ledd bruker og følger den grafiske profilen; i trykksaker, på nett og i andre sammenhenger. Denne gjennomgangen er ment å være et verktøy ved produksjon av trykksaker og materiale. Slik kan vi lettere konsentrere oss om det politiske budskapet og om målet med kommunikasjon, og slippe å bruke så mye tid på det grafiske arbeidet. I tillegg til den grafiske profilen inneholder denne veiledningen også råd om kommunikasjonsarbeid generelt. Logofilene er tilgjengelige for nedlastning her: Har du spørsmål ang. den grafiske profilen og bruk av denne ta kontakt med partiet sentralt på sekretariat@mdg.no.

3 Innhold 1. Logo 2. Farger 3. Komplementære farger 4. Størrelsesforhold 5. Logovarianter 6. Skrifttyper 7. Bildebruk 8. Språkføring 9. Trykksaker 10. Annonser

4 1. Logo Miljøpartiet De Grønnes logo består av et grønt hjerte med en blomstrende løvetann. Løvetannen har vært partiets symbol siden det ble grunnlagt i 1988, og er rik på symbolikk: Løvetannen sprenger seg gjennom den grå asfalten og er livskraftig. I partilogoen som ble vedtatt i november 2008 er løvetannen gitt et moderne formspråk og en ny partner det grønne hjertet. Sammen med blåfargen som brukes som element i den grafiske profilen ellers leder dette tankene hen mot planeten Jorden. Logoen uttrykker også godt kjærlighet til naturen. 2. Farger Mørkegrønn # RGB CMYK 93,3 60,4 69,4 45,9 Mellomgrønn Gul #3FA41A RGB CMYK 82,4 28,2 91,4 0,8 #FFFA00 RGB CMYK 0 1,

5 3. Komplementære farger Komplementære farger er farger som kan brukes sammen med logoen der det måtte være behov for det. Den primære komplementærfargen er lys blå, som brukes på visittkort, i brevhoder, osv. Sammen med logoens grønnfarge symboliserer denne blåfargen planeten Jorden.

6 4. Størrelsesforhold

7 5. Logovariasjoner

8

9 6. Skrifttyper I logoen brukes skrifttypen Harvest. I trykte publikasjoner brukes fortrinnsvis skrifttypen Verdana. Skriftstørrelsen kan varieres avhengig av publikasjon, men nedenstående kan brukes som en generell mal. I fremsidetitler o.l: Verdana, 40- pkt, fet I overskrifter: Verdana 14-pkt, fet I ingresser: Verdana, 11-pkt, fet I tekst: Verdana, 11-pkt, vanlig Ved utheving o.l. i tekst: Verdana, 11-pkt, kursiv Eksempel: Birasbellodat Ruonát Birasbellodat Ruonát, BR lea Norgga politihkalaš bellodat mii ásahuvvui jagis Min váldoulbmil lea oažžut ceavzilis servodaga sihke sosiálalaččat ja ekologalaččat. BR vuođđuda iežas doaimma golmma solidaritehtaide: Solidaritehta luondduin, solidaritehta vealahuvvon ja olggoštuvvon olbmuiguin; ja solidaritehta boahttevaš buolvvaiguin. På nett kan Verdana eller Times New Roman benyttes. Legg merke til at Verdana jevnt over ser større ut enn de andre webfontene dersom samme punktstørrelse benyttes.

10 7. Bildebruk For å bevare en naturlig og direkte følelse i bildene anbefales det å begrense bruken av retusjering og bildemanipulering. Bildene skal snakke for seg selv. Det betyr at det er fordelaktig å fange situasjoner og å hente motiv flest mulig velgere vil kjenne igjen fra hverdagen. I hovedsak bør man unngå glatte og romantiserende bilder, og også la være å bruke bilder som er ubehagelige eller skremmende. Bildene som brukes bør være fotografier, og ikke f.eks. tegninger eller malerier. Dersom det er flere enn et bilde i en trykksak er det en fordel å variere mellom ulike bildetyper (nærbilder, avstandsbilder, store og små bilder). Hovedbildet kan med fordel dekke en hel eller nesten en hel side, dersom det er motivfokusert. Portrettbilder av våre kandidater eller folkevalgte bør ikke være for store. Også her er det en fordel om flest mulig velgere kan kjenne seg igjen; og en lett formell stil er å foretrekke. Det er personen som skal vise igjen på et portrettbilde, ikke bakgrunnen. Bildene bør i størst mulig grad være lyse og friske. Temabilder skal signalisere temaet de er ment å illustrere. Bruk gjerne sterke bilder med tydelige mønster.

11 8. Språkføring Det er viktig å føre et godt språk, og det handler om mer enn å unngå skrivefeil. Noen generelle råd: 1. Kommuniser positivt. Ta utgangspunkt i hva Miljøpartiet De Grønne er for, ikke hva partiet er imot. Fokuser ikke på kritikk av de andre partiene, men heller på hva MDG vil gjøre og på hvorfor dette er bra. 2. Unngå vanskelig språk 3. Tenk på at kommunikasjonen skal treffe nye velgere; unngå språkbruk som er intern og begreper som forutsetter forhåndskjennskap. 4. Unngå aggressivt språk og vær svært forsiktig med ladde uttrykk. Uttrykk deg saklig og med et moderat språk, selv når du leverer krass kritikk. 9. Trykksaker Konsekvent materiell gjør det lettere for lesere å ta til seg budskapet og å skille ut Miljøpartiet De Grønne i mengden. Derfor er det viktig å følge partiets grafiske profil samt rådene for bildebruk og tekstutforming så langt som råd er. Fokus på detaljer er viktig. Skrivefeil og slurv er ødeleggende. Lange rader med tekst og lite luft gjør det vanskelig å lese. «Uvanlige» formater (for eksempel kvadratisk) drar til seg oppmerksomhet på en måte en standard løpeseddel gjerne ikke vil gjøre. Bruk fargene og komplementærfargene i den grafiske profilen, og unngå effekter som kan gjøre logoen uklar eller vanskelig å få øye på. Etterstreb et moderne formspråk. Pass på å velge miljøvennlig papir.

12 10. Annonser Ved annonsering er det viktig at avsenderen går frem av annonsen. Ta med logo, partinavn og nettadresse. Velg et annonsested som passer både målgruppen og budskapet, og følg den grafiske profilen og de andre rådene i denne mappen. Tenk på at budskapet bør tilpasses målgruppen. Husk at poenget med annonser først og fremst er å skape interesse for partiet blant nye velgere og å rekruttere flere medlemmer. Unngå derfor «å preke for koret».