Konsekvensanalysar i Hordaland. Vegomlegging i Etne Reiseliv i Hordaland

Transkript

1 Konsekvensanalysar i Hordaland Vegomlegging i Etne Reiseliv i Hordaland

2 To konsekvensanalysar siste året AUD-rapport nr Vegomlegging Etnesjøen Har med nokre eksemplar av denne rapporten Work in progress: Reiselivsnæringa Vil gå gjennom føresetnader, framgangsmåte og resultat

3 Kort om vegomlegginga E134 utanom Etne sentrum, tidlegast 2019 Berekna handel/restaurantbesøk frå gjennomreisande = 25 % i Etnesjøen 16,7 % i kommunen Kva blir konsekvensane for næringslivet? Produksjon, produksjonsinntekt, skatt, privat konsum, private investeringar for heile kommunen berekna med FNR 1997 Produksjon og sysselsetting i dei einskilde næringane berekna med FNR 2008 (testversjon) Med lang tid mellom FNR-data og vegomlegging, har vi valt å indeksere tala med 2018 som basisår. Vi har dermed valt å ignorere kva produksjonstal og sysselsettingstal ein kan vente seg i 2018 og etter, men i staden fokusert på når næringslivet er attende på 2018-nivå.

4 Kort om vegomlegginga Både FNR 1997 og FNR 2008 viser at kommunen i sin heilskap vil vere attende på 2018-nivå mindre enn eitt år etter vegomlegginga. Med ein underliggjande vekst på 2,8 % (varehandel) og 2,5 % (hotell og restaurant), vil desse to næringane vere attende på føromleggingsnivå seks år etter omlegginga. Dei andre næringane vil berre i liten grad bli berørt.

5 Reiselivsnæringane Kva genererer turismen i Hordaland i form av tal sysselsette, produksjon og verdiskaping? Føresetnader for analysen: Fylkesfordelt satellittrekneskap for turisme for 2007 (SSB) Turistkonsumet i Hordaland utgjorde i snitt 10,1 % av det nasjonale turistkonsumet Vi har fått tilgang til PANDA testversjon med FNR frå 2008, og nytter 2008 som referanseår for turistkonsumet. SSB sine nasjonale tal for produktfordelt turistkonsum i 2008 er omrekna til hordalandstal ved hjelp av prosentdelene i satellittrekneskapet frå Vi knyt i den grad det er mogleg konsumet av reiselivsprodukta til dei definerte næringane i PANDA. Dei produkta det finst tilsvarande næringar for i PANDA er Hotell og restaurant Luft- og landtransport Innanriks sjøfart Utanriks sjøfart Varehandel

6 Reiselivsnæringane I dei andre kategoriane inngår det fleire og ulike produkt. SSB har ikkje tal for denne fordelinga korkje for heile landet eller på fylkesnivå. Her må det difor gjerast nokre føresetnader/anslag. Reisebyrå- og turoperatørtjenester, samt utleige av bilar er i stor grad turoperatørtenester og konsumet foregår ofte i utlandet. Vi har difor vald å ikkje inkludere konsumet av disse tenestene i analysen. Museumstenester, turistrelaterte sportsaktivitetar, etc er i stor grad skibakkar og fornøyelsesparkar. Inkludert er også museum, men siden desse ofte er offentlege, er produksjonen iht nasjonalregnskapsprisnipp låg og konsumet er det som dei besøkande betaler for ved inngangen. I Panda er det ikkje definert eigne kulturnæringar. Det har difor ikkje vore mogleg å inkludere konsumet av disse tenestene i analysen. Transportutgifter ellers består aller mest av drivstoffutgifter. Ellers er parkering og bompenger betydelige i disse tallene. Noko er verkstadtenester. Vi har anslått at 70 % av transportutgiftene går til drivstoff og plasserer dette innanfor næringa Varehandel i Panda Av Andre varer og tjenester utgjør husleige (berekna og reell) for ferieboligar og energiforbruket til desse omlag halvparten av konsumet. Andre komponentar er til dømes store og varige fritidsting som båtar, reiseforsikringar, tele- og posttenester og spatenester. Vi har anslått at 3/8 av konsumet innanfor Andre varer og tjenester går til husleige og plasserer dette innanfor næringa Eiendomsdrift i Panda. Energiforbruket har vi vald å sjå bort ifrå, siden kraften blir produsert uansett og ev. overskot blir eksportert til utlandet Vi klarer med dette berre å inkludere 76 % av turistkonsumet i Hordaland i analysen, dvs mill kroner. Det betyr at dei reelle effektane av turistkonsumet vil vere større enn det som kjem fram av konsekvensanalysen. Vi justerer resultatet av konsekvensanalysen med same prosentforhold.

7 Framgangsmåte i PANDA

8

9

10

11

12

13

14 Resultat Næring Effekt Del av turistkonsumet 38 Varehandel Direkte (input) 17,9 % Produksjon ( kr) Sysselsetting Direkte og indirekte (output) ,2 % ,2 % 39 Hotell og restaurantverksemd Direkte (input) 35,2 % Direkte og indirekte (output) ,0 % ,0 % 40 Utanriks sjøfart Direkte (input) 5,5 % -459 Direkte og indirekte (output) ,8 % -26-1,7 % 41 Innanriks sjøfart Direkte (input) 2,0 % -165 Direkte og indirekte (output) ,4 % ,3 % 42 Land- og lufttransport Direkte (input) 33,0 % Direkte og indirekte (output) ,6 % ,6 % 45 Eigedomsdrift Direkte (input) 6,3 % -523 Direkte og indirekte (output) ,4 % ,4 % Sum næring 38-42, 45 Direkte (input) 100,0 % Direkte og indirekte (output) ,6 % ,8 % Sum andre næringar Direkte (input) 0,0 % 0 Direkte og indirekte (output) ,8 % ,9 % Total alle næringar Direkte (input) (fordelt turistkonsum) Direkte og indirekte (output) ,1 % ,3 % Justert total Direkte (input) (fordelt og ufordelt turistkonsum) Direkte og indirekte (output) ,1 % ,7 %