li ISTllll lai ET Bulletin for NJK Lokstall Mysen, Nr 2. Årgang 2. Julen 2007

Transkript

1 Lok!it:allfuok!ijooEl!rf!OS!i msdlsd"i!ihlad li ISTllll lai ET Bulletin for NJK Lokstall Mysen, Nr 2. Årgang 2. Julen 2007 Et vakkert syn nå når lokstallen kan fremstå i nykalket prakt. Det var august 2006 som lokstallen ble ferdig. I løpet av sommeren 2007 ble det smurt på enkelte flekker der det var flasset av, samt at taggingen ble overmalt med kalken. Men taggingfår vi dessverre ikke unngått. Det må vi leve med lenge. På gavelen har vi fått en NSB logo av eldre tider. Denne var i bruk lenge innen NSB. Og dette blir deler av vårt symbol i tillegg til NJKs logo, samt en tegning av lokstallen. Besøk: njk.no/mysen og lokstallmysen.fotopic.net

2 Historie rundt østre linje Den 24. november 1882 ble østre linje offisielt åpnet av østre linjes politikere. Den politiske siden ved å arbeide seg gjennom foreliggende planer og flere alternativer tok sin tid. Og til slutt endte østre linje opp som man kan se av det offisielle kartet. Som sentral og viktig transportbedrift gjennom 125 år har NSB østre linje gode tradisjoner. Toget forurenset med sin kull og den p?smurte olje, men p? den tiden var det ikke samtaleemne. Med dette varr lite og krever lite areal og energi. Jernbanens arbeidsgiver er kunden ogs? jernbanens grunnlag for eksistens. Veisambandet i Norge var noe av det viktigste man helst s? ble videreutviklet i 1820-?rene. Men de dyre og problematiske transportforholdene de store trelasthandlerne hadde ut til utskipningshavnen i Christiania (Oslo) var n?rmest u1?selig. T?mmertransporten fra Mj?sa-traktene til hovedstaden var idatiden enorm og de st?rste problemene t?rnet seg i v?rl?sningen n?r telel?sningen kom. Hovedbanen Den innvandrende danske forretningsmannen F.H. Fr?lich var personlig sterkt ber?rt av de store vanskeligheter. Og ved hans mange utenlandsreiser så han de utenlandske jernbaner og betydningen disse jernbaner hadde for disse Iands økonomi. Han fremmet forslag om å bygge en slikjernbane mellom Christiania og Eidsvold noe som ble svært avvist. Ikke lenge etter fikk han støtte fra flere hold. Kommisjon En kommisjon ble nedsatt av regjeringen i Disse skulle vurdere et nytt kommunikasjonsanlegg: Kanal mellom Mjøsa og Christiania, eller en jernbane. Den engelske generalkonsulen J.R. Crowe overleverte overraskende nok en konsesjonssøknad på jernbane på strekningen samtidig med at kommisjonen arbeidet med spørsmålet. Proposisjon kom i 1849 på byggingen av jernbanen. Proposisjonen innstilte på å samarbeide med engelskmennene da den norske økonomien ikke maktet dette økonomiske alene. I 1850 startet forhandlinger med engelske finansfolk. Innbydelser til aksjetegninger ble samtidig utsendt til hele landet. Disse to ting hadde positive

3 oppsving og året etter i 1851 kunne Stortinget behandle saken. Mange hadde et torn i siden da det gjaldt engelskmennenes samarbeide. Den engelske løsningen var det også et flertall for. Den 15. mars 1851 var det 81 stemmer mot 25 som vedtok anleggsdrift på strekningen Christiania til Eidsvold. Aktieselskabet Norsk Hoved-Jernbane ble dannet. Sommeren 1851 ble det aller første spadestikk foretatt. Anleggsleder for dette anlegget var Robert Louis Stephenson. Anlegget varte i 3 år og den 1. september 1854 ble banen åpnet med stor fest. Tømmertransporten gikk mye raskere, sikrere og ikke minst billigere på denne nye jernveien. Når det gjaldt den transport som gikk som sisteprioritet - persontrafikken, ble omsider denne enormt populær i stor scala. Etterhvert meldte også krav fra flere kanter av landet. Kultur og annen opplysning skulle fordeles og deles med hele landet nå som jernbanen fikk sin utbygging fra Markedene skulle få bondens produkter raskere tilsendt. Landets økonomi var også meget positiv. I 1877 nådde jernbaneutbyggingen en topp. 6 baner var under utbygging samtidig. Deriblant kom østre linje. I 1883 var det bygget 15 banestrekninger og det var lagt ned 126 mill. på utbyggingene. Det samme året lå det på regjeringens bord 33 ønsker om å ra bygget jernbaner. østre linje

4 13 mars 1872 behandlet Askim herredsstyret jernbanespørsmået for første gang. Årsaken til dette var et referat i Morgenbladet. Dette referatet behandlet et møte som ble holdt i Moss. En komite skulle nedsettes i følge dette for å behandle en eventuell kystlinje i Østfold. IHalden ble en komite nedsatt for å behandle en innlandslinje. Askim herredsstyre anbefalte en ordlinje som den komiteen i Halden ville fremføre; "...midt igjennem Hjerte paa Smaalenene". Kysten var jo allerede sterkt støttet ved dampskipst rafikken. Jernbanen var også det "middel" som kunne føre grossereren s varer til markedet på en meget rimelig måte.. Begge linjer ble ansett som en "umulighet" Foto: Parti ved Mysen st ca 1915.Omen jernbanestr ekning ble lagt igjennom Berg, Rakkestad, Eidsberg, Askim, Spydeberg og Hobøl måtte dette bli den beste av alternativ om en jernbane skulle strekkes i Østfold, 6 prestegjeld ble berørt. De nærliggende bygder var; Skiptvet, Varteig, Aremark, Rødenes og Trøgstad. Tilsammen var det en folkemengde på Halden og Idd måtte regnes med. Askim herredsstyre anmodet at fogden skulle sammenkalle formannskapene innen Rakkestad fogderi og drøfte saken. Indre Østfolds industri Den 28 januar 1873 ble et forslag angående en innbydelse i amtet som så ellers i Norges land på den tiden til å tegne aksjer i den påtenkte jernbanen. Enten det ble østre eller vestre linje. Men østre linje måtte ha et fortrinn da Askim hadde en stor bedrift som transporterte store mengder til Christiania (Oslo). Dette var:

5 Jordbruksprodukter ( bismerpund), l Teglverk, l Ysteri, 5 Frihandlere og en Forbruksforening i tillegg kom Nikkelverket som årlig transporterte Bismerpund nikkelmalm. Askim herredsstyre anbefalte at østre linje fikk fortrinnsrett da denne lille kommunen transporterte denne mengde varer ut av kommunen. Askim kommune tegnet seg for et aksjebeløp på 7000 spd. på den betingelsen at: "...Jernbanerne gjennem Smaalenenes Amt udføres samtidig i de Indbydelsen No la og b nævnte Hovedlinier (den østere og vestere, eller i modsatt fald i den i Inbydelsen No la nævnte saakalde østre Hovedlinie...". De private i herredet tegnet aksjer for et beløp p? 4750 spd. Stasjonens plassering Askim vs Mysen eller bare 1 stasjon? Det ble valgt en linje og stukket ut en annen om Askim-Grødtvet-Guderud med rykte om en stasjon på Fusk. Den 28 mars 1876 tok herredsstyret dette opp. Et Foto: Askim ca 1910 skriv ble besluttet sendt til Jernbanedireksjonen om at stasjonen måtte legges ved Henstad eller Bilet der veinettet fra de omliggende nabobygder krysset hverandre. "det engang nærende Haab bittert blive skuffet, idet Jernbanen ingen væsentlig Nytte vilde komme til skjænke Districtet." ble det sagt om at stasjonen muligens ikke skulle legges ved et sentralt sted.

6 Det tredje alternativet aven jernbanelinje ble planlagt som den såkalte "lensmannslinjen". Denne skulle gå om Langnes-Gurud-Hoff-Skjørten-Lindhol- Eidsberg kirke, stasjon ved Gurud. Dette prosjektet var den som ble sterkest stemning for. Lindholen var foreslått Den 23. mars 1878 sendte herredsstyret et brev til Stortinget med utredning om fordeler østre Linje ville få for distriktet, deriblant at linjen om Mysen ble 5/8 mil lenger enn forutsatt. Traseen hadde ugunstigere terreng og stigningsforhold. Anlegget ville koste mere pga. dette. Samtidig ble det påminnet om at: "Lindehollinjen var foreslått av alle autoriteter før saken kom opp i ~. Stortinget. " Trøgstad og Rødenes hadde sine transportmuligheter Det ble også håp om at begge linjer ble bygget langt i fra hverandre som mulig. Trøgstad sto i forbindelse med Kristiania i sommerhalvåret med dampskip og jernbane. Tidsmessig kommer det bro over Mørkfoss til Kristiania. Rødenes fikk dampskipsrute til Halden i 1877 da Fredrikshaldkanalen ble åpnet. Skiptvet: "der har meget besværlig Adkomst til de større Afsætningssteder for dets Produkter, vilde have ingen eller ialfald yderst liden Gavn af en jernbane, bygget efter den nu bestemte Linie med Station paa Mysen, hvorimod det vilde kunne høste stor Nytte af en saadan lagt om Lindhol med Station i Nærheden av Eidsberg kirke, herom er gjentagende af Skibtvedt Formanskap andraget hos Jembanestyrelsen. " Banen ble om Mysen Stortinget holdt fast ved sin beslutning om å legge banen om Mysen. Herredstyrets aksjon førte ikke frem. Planen om en stasjon ved Gurud falt automatisk bort. Valget sto nå mellom Henstad (Bilet), Fusk eller Langnes, som også var foreslått. Fordelen ved valget av Henstad eller Bilet ble understreket i j!i!fæ" møte av herredsstyret den 23. april Herredstyrets praktiske skjønn vant ved plasseringen av stasjonen midt i bygda. Hovedveien måtte bygges om. Strekningen Bilet-Gurud, en strekning på 500 meter måtte omgjøres. Dessverre var forventningene angående byggingen av banen for stor med hensyn til hurtighet. Aksjetegningen forutsatte at begge baner ble bygget samtidig, noe som ikke skjedde. En anmodning om åpning av den ferdigbyggede banen Ski-Spydeberg for alminnelig trafikk, eller for godstog ble sendt til departementet både den 17. september 1881 og 27. desember s.å. da man "heri bittert er bleven skuffet". I løpet av anleggstiden var det av og til meget stor uro som var forårsaket av "løse elementer". Disse "elementer" kom til bygda under anleggsperioden. Det var også særskilt rundt jernbanen at uro var utført