ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 6/12 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 7/12 UTKAST TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012 PS 8/12 PS 9/12 EVENTUELT HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM GRENSEJUSTERINGER I MARKA HØRING - PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Enebakk, 5. juni 2012 Tonje A. Olsen ordfører Side 2

3 Side 3

4 PS 6/12 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/120 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas/ Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/12 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /12 Utvalg for helse og omsorg /12 Utvalg for teknikk og utvikling Utvalg for teknikk og utvikling /12 Kommuneplanutvalget Utkast til kommunal planstrategi 2012 Dokumenter som er vedlagt: - Kommunal planstrategi 2012 (utkast til utvalgene) Dokumenter som ikke er vedlagt: - Øvrige saksdokumenter Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Enhetsleder Tore Hauger gjennomgikk dokumentet. Bent Aasli, H foreslo følgende: Saken utsettes. Votering: Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. INNSTILLING: Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. Side 5

6 Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Susann F. Langkaas ba om å få vurdert sin habilitet hun er samboer med saksbehandler. Hun ble erklært habil. Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. INNSTILLING: Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. RÅDMANNENS INNSTILLING: - Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. SAKSUTREDNING: Bakgrunn Kommunal planstrategi skal etter Plan- og bygningslovens 10-1 være vedtatt av kommunestyret innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre, det vil si oktober Saksopplysninger Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov. Det skal gjennom planstrategien vedtas om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres Vurderinger og begrunnelse Forslag til fokusområder og vurdering av annet innhold har blitt behandlet i administrativt lederforum. I denne omgang legges forslagene fram for alle hovedutvalgene for å få innspill til endringer av eller tillegg til fokusområder og annet innhold innenfor hovedutvalgets arbeidsområde. Dette vil bli bearbeidet administrativt før det legges fram for sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret. Side 6

7 2012 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune Utkast til utvalgene sist endret Side 7 1

8 Innholdsfortegnelse 1. Kommunens plansystem i dag Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven Kommunal planstrategi Planprogram Kommuneplan med samfunns- og arealdel Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i Markaloven Statlige planbestemmelser og planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus Regionale planer for vannforvaltning Fylkeskommunale føringer Follorådet Follorådets regionale føringer Strategisk næringsplan for Follo Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi Innsigelser Utviklingstrekk og utfordringer Samfunns- og arealutvikling Beskrivelse av regionale utviklingstrekk Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene Befolkningsprognose Boligpriser og bomiljø Omdisponering av dyrka mark Næringsliv og pendling Transport Kommunal tjenesteyting Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling for skole, barnehage og eldreomsorg Helsestatistikk Gjennomgang av eksisterende og framtidig planbehov Gjennomgang av eksisterende planer Framtidig planstruktur Vurdering av planbehovet og forslag til fokus i det videre planarbeidet Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Bærekraftig kommuneøkonomi Bærekraftig samfunnsutvikling Folkehelse Samhandlingsreformen Oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner Kommuneplanens arealdel Økonomiplan Side 8 i

9 6.5 Planer til politisk behandling Administrative tiltaksplaner Reguleringsplaner Regionale planer som Enebakk kommune bør engasjere seg i Vedlegg Side 9 ii

10 1. Kommunens plansystem i dag Kommuneplan Økonomiplan SENTRALADM. HELSE/OMSORG TEKNISK KULTUR/OPPVEKST Krise- og beredskapsplan Rehabiliteringsplan Hovedplan Avløp Skolebruksplan IKT-plan Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Veivedlikeholdsplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Personalpolitisk handlingsplan Psykiatriplan Trafikksikkerhetsplan Barnehageplan/utbygging Arkivplan Ruspolitisk handlingsplan Landbruksplan Strategiplan for kulturskolen Klima- og energiplan Flyktningeplan Renholdsplan Kulturminnevernplan Vedlikeholdsplan bygg Arealplan Kirkebygda Helseberedskapsplan Skogbruksplan Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Flerbruksplan for kommuneskogen Administrative strategiplaner for enhetene 2 Side 10

11 2. Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven Det overordnede plansystemet etter plandelen i plan- og bygningsloven gjeldende fra 2009 består av kommunal planstrategi, planprogram for kommuneplanen, selve kommuneplanen med arealdel og samfunnsdel, økonomiplan, kommunedelplaner og andre typer overgripende planer. De enkelte plantypene er nærmere beskrevet under. I forhold til det plansystemet vi har hatt tidligere er det den kommunale planstrategien og planprogrammet som er nytt. Disse er derfor nærmere beskrevet. 2.1 Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen (se kap. 5 og 6). Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i plan- og bygningsloven av Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien skal være et hjelpemiddel for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperiodene for å møte kommunens behov. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Kommunen skal vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens Kommunal planstrategi: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Side 11 3

12 2.2 Planprogram Planprogram er et program for gjennomføring av kommuneplanarbeidet både med hensyn til innhold og prosess. I planprogrammet skal det gjennomføres en mer omfattende vurdering av behov og fokusområder som identifiseres under arbeidet med kommunal planstrategi, også med hensyn til formål, frister, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning m.v. Planprogrammet har mer omfattende medvirkningskrav enn planstrategien, slik at innholdet blir mer tilgjengelig for offentlig debatt og diskusjon. Ved politisk behandling av planprogrammet vil dermed kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og fastsette innholdet i revisjonsarbeidet til ny kommuneplan. Planprogrammet skal fungere som et bindeledd mellom kommunal planstrategi og ny kommuneplan. Planprogram for ny kommuneplan skal legges ut offentlig ettersyn samtidig som oppstart med kommuneplanarbeid kunngjøres (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens Utarbeiding av planprogram: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. 2.3 Kommuneplan med samfunns- og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal gi rammer for (ønsket) utvikling av kommunen. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet og om nødvendig foreta endringer. Vurderingen av kommuneplanen gjøres i den kommunale planstrategien. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til og gi retningslinjer til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunens utvikling. Samfunnsdelen skal samordne planlegging mellom og innenfor sektorer. Kommuneplanens arealdel skal fastsette framtidig arealbruk i kommunen og være styrende for videre planarbeid i kommunedelplaner og reguleringsplaner. Arealdelen skal vise sammenheng mellom bruk av areal og mål og strategier i samfunnsdelen. Side 12 4

13 3. Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet en liste over overordnede føringer. Denne finnes som vedlegg til dette dokumentet. De mest sentrale er nevnt under. 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme bærekraftig utvikling har den nye plan- og bygningsloven fått bestemmelser hvor Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Bestemmelser om nasjonale forventninger kom samtidig med bestemmelser om kommunal og regional planstrategi. Bestemmelsene skal følges opp i arbeidet med planstrategi og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktige fokusområder i den kommende fireårsperioden. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende. Det ble vedtatt nasjonale forventninger i juni 2011 med følgende overordnede temaer for denne perioden (med viktige underpunkter i kulepunkter): Klima og energi tilpassning til klimautfordringer tilrettelegging for redusert energibruk hensynta mer robust energiforsyning i planleggingen vurdere reguleringsområder ut fra klimatiske forhold vurdere tiltak for å redusere klimagassutslipp tilrettelegge for fornybar energi risiko og sårbarhetskartlegging i sårbare områder By- og tettstedsutvikling tiltak for å redusere bilbruk og øke kollektiv-, gang- og sykkelandel hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder følge opp regionale planer med tanke på lokalisering av handels-, tjenesteog servicefunksjoner fortetting og omforming av tettsteder som knutepunkt for kollektivtransport hensynta tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming i planlegging tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet Side 13 5

14 3.1.3 Samferdsel og infrastruktur delta i statlig og regional samferdselsplanlegging vektlegge planlegging av gang- og sykkelveier forebygge klimagassutslipp og luftforurensning samt redusere og forebygge støy i planlegging sikre helsemessig trygt drikkevann tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon Verdiskaping og næringsutvikling bidra til næringsutvikling over flere sektorer og bransjer gjennom planleggingen hensynta næringers behov for beliggenhet samtidig som denne vurderes opp mot andre interesser legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvikling bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet gjennom planleggingen bidra til å opprettholde bærekraftig skogbruk Natur, kulturmiljø og landskap benytte oppdatert kunnskap om areal, natur, kultur og landskap i planlegging følge opp naturmangfoldlovens bestemmelser hensynta landbruksareal og kulturlandskap hensynta 100-meterssonen langs vassdrag tilrettelegge for friluftsliv registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi og innarbeide dette i planer sikre målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelse gjennom planlegging utfordringer som følge av endret alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen inngår i arbeid med kommunal planstrategi tilrettelegge for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse gjennom planlegging tilrettelegge for fysisk aktivitet tilrettelegge for økt bruk av landbruksarealer og -virksomheter i folkehelsearbeid hensynta barn og unges oppvekstmiljø i planlegging bidra til universell utforming gjennom planlegging Side 14 6

15 forebygge nye miljø- og helseulemper (forurensning, radon, støy m.v.) gjennom planleggingen 3.2 Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i markaloven Plan- og bygningsloven 1-8 fastsetter forbud mot tiltak m.v. langs sjø og vassdrag. I paragrafen heter det for områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Markaloven lovfester markagrensen. Innenfor lovens virkeområde innføres et generelt byggeforbud (unntatt landbrukstiltak). Igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven krever tillatelse fra Miljøverndepartementet. Kommunale planvedtak må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Loven er videre tilpasset de særskilte utfordringer som gjør seg gjeldende for eksisterende bebyggelse og virksomhet i Marka, for eksempel etablerte lokalsamfunn og hytteområder. 3.3 Statlige planbestemmelser og planretningslinjer Statlige planbestemmelser og planretningslinjer vedtas etter plan- og bygningslovens kap. 6 De het etter den gamle plan- og bygningsloven henholdsvis rikspolitiske bestemmelser og rikspolitiske retningslinjer. Disse gjelder også etter den nye loven. Følgende har betydning for Enebakk kommune: - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - RPR for barn og planlegging - Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med disse retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by- og tettstedsområdene, senter- og servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer som skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer ressursøkonomisk arealbruk. Side 15 7

16 Mål: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 3.4 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Hovedbudskapet i Fylkesmannens forventningsbrev er følgende: Et konsentrert utbyggingsmønster som bygger opp under knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet blir en sentral oppgave. Det er videre nødvendig med bymessig utvikling og planlegging for urbane miljøer med gåavstand til daglige gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og effektiv arealutnyttelse. Med klimaendringer som fører til mer ekstremvær, bør kommunene vurdere klimatilpasninger og det må ikke planlegges for utbygging i flom- og skredutsatte områder. 3.5 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus Planen er planlagt vedtatt i 2013, men foreløpige mål er uttrykt i planstrategi og planprogram: - Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur - Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Side 16 8

17 Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. 3.6 Regionale planer for vannforvaltning Gjennom vannforvaltningsplaner kan kommunene bli pålagt kostnadskrevende tiltak for å redusere forurensningen i vassdragene eller inngrep i vassdraget for å tilfredsstille EUs vanndirektiv. Enebakk kommune berøres av følgende planer under vannregion Glomma: Regional plan for vannforvaltning i Glomma vannregion og Handlingsplan for Morsa (Vansjø/Hobøl- og Hølenvassdragene) I tilegg er det fra 2012 startet opp samarbeid for vannområde Øyeren. Deler av Enebakk (Lyseren) tilhører også vannområde Glomma sør for Øyeren uten at kommunen foreløpig deltar i samarbeid her. Vannområdet Morsa er utpekt av Miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs vanndirektiv. 3.7 Fylkeskommunale føringer Etter den nye plan- og bygningsloven kan den regionale planmyndigheten (d.v.s. fylkeskommunen) utarbeide regionale planer og planbestemmelser. Regionale planer skal i henhold til plan- og bygningsloven legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet i regionen, mens regionale planbestemmelser er direkte bestemmende også for kommunal planlegging og virksomhet. Det er foreløpig ikke vedtatt noen regionale planer eller planbestemmelser etter den nye loven i Akershus. Det er imidlertid startet opp eller varslet oppstart av arbeid med følgende regionale planer: PLAN PLANLAGT VEDTAK Regional plan for masseforvaltning 2013 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Rullering av handlingsdelen i 2012 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og 2012/13 Akershus Side 17 9

18 Regional plan for handel, service og senterstruktur 2012/13 Regional plan for utdanning og kompetanse sett i 2012/13 forhold til næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping 2013 Regional plan idrett, friluft og fysisk aktivitet 2014 Samferdselsplan for Akershus 2014 Regional klima- og energiplan 2014 Regional plan for vannforvaltning i Glomma 2015 vannregion Videre finnes det en fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur fra 2001 som gjennom RPB om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder er gitt en bestemmende virkning for etablering av nye eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre. Planen angir en maksimumsgrense for etablering av samlokalisert handelsvirksomhet i Enebakk på over 3000 m² uten nærmere tillatelse fra Fylkesmannen. Denne planen skal erstattes av den nye regionale planen for handel, service og senterstruktur nevnt over. 3.8 Follorådet Enebakk kommune samarbeider med de andre Follokommunene under Follorådet. Målsetningene med dette samarbeidet er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. De største fokusområdene er areal og samferdsel, klima og energi, næringsutvikling og helse Follorådets regionale føringer Follorådet vedtok regionale føringer. Disse gir retningslinjer for videre samarbeid mellom og utvikling av Follokommunene. Enebakk kommune har gitt sin tilslutning til disse gjennom vedtak i kommunestyret gjennom følgende ordlyd: Kommunestyret slutter seg i hovedsak til Follorådets forslag til regionale føringer knyttet til utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystem. Follorådets regionale føringer inneholder følgende overordnede regionale mål: Lokalisering av boliger Follo skal legge til rette for en boligbygging som kan ta i mot en vekst på nye innbyggere til 2025 og med en reserve for ytterligere Side 18 10

19 Lokalisering av næringsvirksomhet, handel og service Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til utvikling av et variert tilbud av arbeidsplasser i Follo i samsvar med Strategisk næringsplan for Follo. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling ved en næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Grønne områder Folloregionens sammenhengende grønnstruktur skal sikres som grunnlag for rekreasjon og livskvalitet. Produksjonsgrunnlaget og det biologisk mangfoldet i regionen skal bevares. Transportsystem Transportsystemet i Follo skal bidra til at kollektivtrafikken kan ta hovedtyngden av veksten i trafikken. Videre skal transportsystemet bidra til å styrke konkurransekraften for hele Osloregionen dels gjennom regionforstørring og dels ved å understøtte en flerkjernet utvikling. Dette må gjøres gjennom utvikling av skinnegående kollektivmidler, vegsystem med tilstrekkelig kapasitet, god bussframkommelighet, og god båtforbindelse til Nesodden Strategisk næringsplan for Follo Det er utarbeidet en strategisk næringsplan for Follo for perioden Planen innholder regionale strategier for næringsutvikling i Follo. De følgende punktene er satsingsområder: Nyskaping i eksisterende og nye virksomheter Markedsføring av regionen som lokaliseringssted Utvikling av møteplasser mellom FoU, det offentlige og næringslivet Samordnet arealstrategi Planen gir følgende føringer for etablering av næringsliv: Kortreist arbeidskraft. Bakgrunn: Målet for næringspolitikken er at Follo skal være kjent som en Skapende Region som bygger veksten i næringslivet på miljøvennlig nyskaping og høyt spesialisert kompetanse. Verdiskaping krever infrastruktur, kompetanse, forretningsideer og kapital, og det er avgjørende for regionen å beholde flere kompetente innbyggere i regionen, fordi det vil medføre en raskere tilgang til forretningsideer og kapital. Follo ønsker å videreutvikle flere kompetansearbeidsplasser. I dag pendler en stor del av Follos høyt utdannede arbeidsstyrke ut av regionen, med stor belastning både for enkeltpersoner, familier og ikke minst miljøet. Mange av pendlerne i vår region har ønske om å frigjøre reisetid til mer meningsfylte aktiviteter og de nære ting. Det ville vært interessant å bremse pendlingen ved at flere kan jobbe i nærheten av sine bosteder. I tillegg har vi UMB som jobber med miljø og næringsutvikling midt i vår region, og som kan tilføre kunnskap til tiltaket. Side 19 11

20 3.9 Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi Kommunen har deltatt i dialogmøter om regionalt og kommunalt planstrategiarbeid i forbindelse med LUK-prosjektet i regi av Akershus fylkeskommune. Det ble fokusert på innholdet i de kommunale planstrategiene, utfordringene i Follo og eventuelle felles planbehov. Disse møtene svarte ut lovkravet om innhenting av synspunkter fra regionale myndigheter og nabokommuner. Et ukast til kommunal planstrategi for Enebakk kommune har i tilegg blitt oversendt regionale myndigheter til orientering og eventuelle kommentarer Innsigelser Krav i lover, forskrifter og statlige planbestemmelser er kommunen pliktig til å følge opp i kommuneplanen. Som navnet sier er statlige og fylkeskommunale retningslinjer og forventninger av mer veiledende karakter. Det skal imidlertid være tungtveiende grunner til stede for å gå på tvers av disse. Dersom vedkommende myndighet som har ansvar for oppfølgning av bestemmelsen finner at kommunen ikke følger den opp på en tilfredsstillende måte og heller ikke har tungtveiende grunner for å ikke gjøre dette kan den fremme en innsigelse til planen. Dersom kommunen ikke tar hensyn til planen og endrer den i forhold til den varslede innsigelsen, er konsekvensen at kommunen selv ikke har myndighet til å godkjenne denne delen av planen. Den må da sendes til Miljøverndepartementet til godkjennelse. Side 20 12

21 4. Utviklingstrekk og utfordringer 4.1 Samfunns- og arealutvikling I dette kapittelet vises det til statistikk som påvirker kommunens tjenesteyting og økonomi, samt statistikk som er interessant i forhold til foreslåtte fokusområder som nevnes i kapittel Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene Grafen under viser utviklingen i befolkningen i perioden I kommuneplanen for perioden er det lagt opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 %. Side 21 13

22 Grafen under viser planlagt befolkningsvekst i kommunen for kommuneplanperioden sammen med faktisk befolkningsøkning Folkemengde Kpl (1,5 % vekst) Grafen under viser planlagt boligbygging i kommuneplanperioden (80 pr. år) mot faktisk boligbygging (inkluderer påbegynte boliger) i perioden (snitt på 47,6 pr. år) Nye boliger Kpl Forventet regional befolkningsutvikling Oslo og Akershus er forventet å få en fortsatt høy befolkningsvekst framover. Tall for 2012 viser en befolkning på 1,17 millioner mens forventet befolkningsvekst anslår samlet befolkning i Oslo og Akershus i 2025 til 1,35 millioner (lav vekst), 1,43 millioner (middels vekst) eller 1,52 millioner (høy vekst). Forventet levealder forventes å stige med ca. to år (fra 79 til 81 for menn, fra 83 til 85 for kvinner) fra 2012 til 2025 (antatt levealder for en nyfødt i 2012 og i 2025). Oslo og Akershus har en stor andel av landets fødselsoverskudd (antall fødte fratrukket antall døde). Oslos fødselsoverskudd er ved alternativet middels nasjonal vekst forventet å øke fra til (2025), mens fødselsoverskuddet for Akershus er forventet å øke fra til Side 22 14

23 4.1.3 Befolkningsprognose Follokommunene samarbeidet i 2010 om en felles befolkningsprognose for Follo for perioden basert på en videreføring av vedtatt boligbyggeprogram. Prognosen ble utarbeidet i to alternativer med en noe ulik fordeling av boligene geografisk og et noe ulikt antall boliger totalt i Follo. Boligbyggingen i Enebakk var den samme i begge alternativene. Nedenfor gjengis det alternativet som gir den høyeste befolkningsveksten i Enebakk, fordelt på aktuelle aldersklasser: Folkemengde pr 31/12 hvert år, , Kommune - Alt 2 Region år år år år år år år år år år Alle aldre Abs vekst %- vis vekst 2,3 % 2,4 % 2,6 % 0,2 % 1,7 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Med de utbyggingsplaner som nå eksisterer i Enebakk kan det være aktuelt også å beregne et alternativ med en noe høyere boligbygging pr. år. Dette vil bli gjort som en del av en ny regional befolkningsprognose som skal utarbeides i Det vil bli redegjort for denne i kommuneplanen. Side 23 15

24 4.1.4 Boligpriser og bomiljø Boligpriser i Enebakk sammenlignet med nabokommunene, i kr/m² primære rom (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Undersøkelse av i hvilken grad bomiljøet oppfattes attraktivt. Sammenligning mellom Enebakk og nabokommunene. Tall i netto driftsutgifter for kultursektoren (inkl. idrett) pr. innbygger i kr. (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Side 24 16

25 4.1.5 Omdisponering av dyrka mark Det nasjonale målet for jordvernpolitikken som ble fastsatt i 2004, er i den nye landbruksmeldingen som ble lagt fram i desember 2011 videreført og konkretisert ved at den årlige omdisponeringa av dyrka mark skal holdes under daa. Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) Enebakk EKA02 Akershus : : Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) Enebakk EKA02 Akershus : : Næringsliv og pendling 68,4 % av Enebakk kommunes befolkning er i yrkesaktiv alder (pr ). Antall registrerte arbeidsplasser i kommunen er 2451 (pr. 2010). Herav er 95 arbeidsplasser i primærnæringene. Det er registrert følgende ut- og innpendling til kommunen: Side 25 17

26 Det kan gis følgende oversikt over handelslekkasjer i Follo (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): 18 Side 26

27 4.1.7 Transport Gjennomsnittlig kjørelengde blant bileierne i Enebakk kommune er km. Enebakk er med dette blant de 30 kommunene i Norge hvor bileierne kjører lengst. Gjennomsnittet i Norge er til sammenligning lavere, med km pr. bileier. Kollektiv markedsandel (gjennomsnitt ) i kommunen er på 9 %, som er lavest i Follo. Snittet for Follo er 22 %, mens snittet for Akershus er 17 %. 4.2 Kommunal tjenesteyting Befolkningsøkningen de siste ti årene har gitt stort press på tjenestene i kommunen. Økningen har vært spesielt merkbar innenfor hjemmetjenesten, barnevern, helsetjenester barn/unge, samt skole og barnehage, herunder barn med enkeltvedtak. Behovet for tekniske tjenester har også økt merkbart. Kommunens alderssammensetning, hvorav ca 30 % av befolkningen er i pensjonsalder, vil gi store utfordringer spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Økningen i denne gruppen samt flyttingen av funksjoner over til kommunene sett i forhold til bevilgningene fra statsbudsjettet vil innebære store driftsmessige konsekvenser for tjenestene til innbyggerne. Framtidig økning i befolkning vil gi stadig økende behov for tjenester til innbyggerne innenfor alle tjenesteområder. Hvordan samhandlingsreformen vil påvirke kommunens økonomi er fortsatt uvisst. Reformen starter gradvis i 2012 og skal være 100 % implementert fra og med januar 2016 (fra Økonomiplan ) Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling for skole, barnehage og eldreomsorg I henhold til befolkningsprognosen for perioden vil barneskolekapasiteten i Ytre Enebakk bli sprengt ca. 2025, selv med maksimal bruk av de arealer som disponeres i dag. Dette inkluderer modulbygget på Ytre Enebakk skole. Kapasiteten på Enebakk ungdomsskole vises på figuren under. Kapasiteten her antas sprengt ca Side 27 19

28 350 Befolkningsprognose Follo , år, Enebakk US Befolkning år Kapasitet Pr har 703 barn plass i barnehage i Enebakk (245 i kommunale barnehager og 458 i private barnehager). Det er press på kapasiteten både på Flateby og i Ytre Enebakk. Kommunen har oppfylt kravet om lovfestet rett til barnehageplass, men det er 39 barn på venteliste. Endringer i definisjonen av lovfestet rett til barnehageplass vil føre til at kommunen ikke vil kunne oppfylle lovkravet med den kapasiteten som er i dag. Totalt er det 50 sykehjemsplasser i kommunen med mulighet for å utvide til 54. I tillegg er det 29 eldreboliger (trygdeboliger) i Enebakk. Eldreboligene fordeler seg med 7 på Flateby, 8 i Kirkebygda og 14 i Ytre Enebakk. Anslag over utvikling i antall eldre framgår av befolkningsprognosen i kap Helsestatistikk Lov om folkehelsesarbeid trådte i kraft I forbindelse med dette har Folkehelseinstituttet utarbeidet statistikk for kommunene som hjelp i arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet beskriver folkehelse på følgende måte: Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Tiltak for å bedre befolkningens helse kan rette seg mot for eksempel oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. På neste side finnes folkehelsebarometeret fra denne statistikken. Enebakk kommune skiller seg positivt ut (både på lands- og fylkesbasis) på andel med lav inntekt, drikkevannskvalitet (E.coli), skoletrivsel (10. klasse) og andel med psykisk lidelse (legemiddelbrukere). På noen punkter skiller Enebakk seg positivt ut på landsbasis men er dårligere enn fylkesgjennomsnittet. Dette gjelder andel uføretrygdede og andel med psykisk lidelse (behandlet på sykehus). Side 28 20

29 På følgende områder ligger kommunen dårligere an enn gjennomsnittet for land og fylke: andel med utdanning utover grunnskole, andel frafall i videregående skole, andel med hjerteog karsykdom (behandlet på sykehus), og andel KOLS (behandlet på sykehus). Side 29 21

30 Side 30 22

31 5. Gjennomgang av eksisterende og framtidig planbehov 5.1 Gjennomgang av eksisterende planer Plan Gjelde r for period e Type plan - pol. eller adm. Beha ndles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedta tt ferdig ruller t Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekve ns for rullerin g Ansvarlig avdeling Kommuneplan, herunder planprogram Økonomiplan IKT-plan, herunder delplan informasjon Krise- og beredskapsplan, herunder ROS-analyse for Enebakk kommune Arkivplan, herunder plan for informasjonssikkerhet Personalpolitisk handlingsplan (Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan fra 2012) Pol. Ja Ja, revideres fra år Teknikk og utvikling, NAB Pol. Nei Ja Gir status for kommuneøkonomien ved utarbeidelse Nei Rulleres i samarbeid med ØIKT Ja, øk.plan er handlingsplan til kpl.. 4 år Sentraladm./Øk Ja Nei Nei 4 år Sentraladm Pol. Nei Ja Ja Ja 4 år Sentraladm Adm. Nei Ja Nei Nei 4 år Sentraladm Klima- og energiplan Pol. Nei Ja, 2012 Mulig Mulig 4 år Sentraladm. Pol. Nei Ja Overordnede målsetninger innen klima og energi Hovedmålsetninger 4 år Sentraladm. Arealplan Kirkebygda 2012 Pol. Nei Nei Nei Ja, 2012 hvis mulig Nei, lite trolig Nei Ved behov Sentraladm. Side 31 23

32 Plan Gjelde r for period e Type plan - pol. eller adm. Beha ndles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedta tt ferdig ruller t Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekve ns for rullerin g Ansvarlig avdeling Strategiplan for kulturog oppvekstavdeling (med årlig rullert handlingsdel) Skolebruksplan, herunder virksomhetsplan for grunnskolen Strategisk plan for kulturskolen Barnehageplan/ - utbygging Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (med årlig rullert handlingsdel) Adm. Nei Nei - Ja Ja Ja 4 år Kultur og oppvekst Pol. Ja Ja Angir kapasitet og planlagt utbygging av skoler i de enkelte skolekretsene som må vurderes ved planlegging av utbyggingsområder i kommuneplanen. Skolebruksplanen må tilpasses vedtatte utbyggingsområder og utbyggingstempo i kommuneplanen. Vedtak fattet etter 2002 må innarbeides. 4 år Kultur og oppvekst Adm. Nei Ja Mulig. Noe usikkert. 4 år Kultur og oppvekst Adm. Ja Ja Angir kapasitet i planlagt Må tilpasses vedtatte 4 år Kultur og barnehageutbygging, utbyggingsområder oppvekst som må vurderes i og utbyggingstempo forhold til planlegging i kommuneplanen. av utbyggingsområder og utbyggingstempo. Adm. Nei Ja Folkehelsetiltak, frisklivsperspektiv, arealdel og evt. universell utforming Evt. målsetninger ang. folkehelse i kpl. 4 år Kultur og oppvekst/nab (friluftslivdelen ) Kulturminnevernplan 2011 Adm. /Pol. Rehabiliteringsplan Ja Gjelder for evig. Handlingsdel skal ikke revideres Adm. Nei UTGÅR, men elementer vil fremkomme i en ny planstruktur Evt. restriksjoner på områder i arealdel Ja 4 år Kultur og oppvekst Nei Nei Helse og omsorg 24 Side 32

33 Plan Gjelde r for period e Type plan - pol. eller adm. Beha ndles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedta tt ferdig ruller t Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekve ns for rullerin g Ansvarlig avdeling Pleie- og omsorgsplan Psykiatriplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan, herunder plan om skjenkebevilling Pol. Nei Vil utgjøre hovedplanen innenfor HOS under ny planstruktur. Vil inneholde elementer av underliggende planer og fagområder. Adm. Nei Vil utgjøre delplan til helse og omsorgsplan. Rusomsorgen vil komme inn i denne planen ved neste rullering. Pol. Nei Plan om skjenkebevilling mv vil videreføres som planlagt. Det andre vil fremkomme i andre planer. Tilbud og behov innen helse- og omsorg sett opp imot demografisk, geografisk og epidemiologisk utvikling. Overordnede målsetninger og overordnede tiltak Overordnede målsetninger og overordnede tiltak Overordnede målsetninger innen helse og omsorg. 4 år Helse og omsorg Ja 4 år Helse og omsorg Ja 4 år Helse og omsorg Helseberedskapsplan, herunder smittevernplan 2005 Adm. Nei Ja, som frittstående fagdelplan Nei Nei 4 år Helse og omsorg Handlingsplan for bosetting og integrering 2009 Adm. Nei Ja, som frittstående fagdelplan Nei Nei 4 år Helse og omsorg av flyktinger Boligsosial handlingsplan 2011 Pol. Nei Ja Handlingsplan med lite politiske mål. Handlingsplan med lite politiske mål. 4 år Teknikk og utvikling Hovedplan avløp Pol. Nei Ja, 2021 Overordnede mål for avløpshåndtering. Teknikk og utvikling Trafikksikkerhetsplan Pol. Ja Ja, 2016 Ja, arealbehov stier, gang- /sykkelveier Ja, kpl gir overordnede mål og prioriteringer 2021 (Statuso ppdateri nger i årsmeld ing) 4 år Teknikk og utvikling, NAB 25 Side 33

34 Plan Gjelde r for period e Type plan - pol. eller adm. Beha ndles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedta tt ferdig ruller t Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekve ns for rullerin g Ansvarlig avdeling Kommunedelplan landbruk Pol. Ja UTGÅR Hovedmål/utfordringer som del av ny kpl. Renholdsplan 2011 Adm. Nei - - Ja, mulig framtidig revisjon (rulleres ved nye bygg) Vedlikeholdsplan, Pol./ Nei - - Ja, skal rulleres årlig, Evt. mål for kommunale herunder administrativ Adm. tidshorisont for byggs tilstand handlingsplan øk.planperiode, for Skogbruksplan (kart- og tallgrunnlag/data for skogeiendom) Flerbruksplan for Enebakk kommuneskog (overordnet plan for komm.skogene) Plan veivedlikehold, herunder asfaltprogram og handlingsplan vei (utdate rt) - Teknikk og utvikling Teknikk og utvikling Nei Nei Rullere s ved behov Evt. overordnede mål for tilstand på kommunens bygg. Årlig Teknikk og utvikling tilstandsvurdering åpen Adm. Nei - - Ja, i perioden Nei Nei Teknikk og utvikling Pol. - - Må revideres, fortest mulig 2012 Adm. Nei Ja, årlig. Tilstand rulleres i april hvert år for inneværende år Nei Nei Teknikk og utvikling, Drift Nei Gi overordnet mål for veistandard i kommunen Årlig Teknikk og utvikling 26 Side 34

35 I tillegg har kommunen har ca. 105 vedtatte reguleringsplaner. Den første planen ble vedtatt i Framtidig planstruktur De ulike sektorene ønsker i forbindelse med arbeid med ny kommuneplan å foreta endringer i planstrukturen. Det betyr at noen planer utgår eller delvis går inn i andre planer samtidig som det også er behov for nye planer. Se mulig forslag til nytt planhierarki for kommunen på neste side: Side 35 27

36 Gul = planer som skal behandles politisk Kommuneplan Økonomiplan Sentraladm. Helse/omsorg Teknisk Kultur/oppvekst Arbeidsgiverpolitisk plattform Krise- og beredskapsplan Helse- og sosialplan Hovedplan avløp Hovedplan vann Skolebruksplan Kulturminnevernplan Arealplan Kirkebygda Kvalitetsplan Trafikksikkerhetsplan Flerbruksplan kommuneskogen Kdpl idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet IKT-plan Kompetanse- og rekrutteringsplan Vedlikeholdsplan Boligsosial handlingsplan Strategiplan kultur og oppvekst Opplærings- og kompetanseplan, herunder pers.pol. handlingsplan IKT-strategi Renholdsplan Strategisk plan for kulturskolen Delplan informasjon, herunder arkivplan Psykiatri- og rusplan Veivedlikeholdsplan Barnehageplan Plan for informasjonssikkerhet Flyktningeplan Skogbruksplan Adm. planer for enhetene Likestillingsplan Smittevernsplan Strategiplan for kjøp, salg og utvikling av eiendom Adm. planer for enhetene Familiens hus Adm. planer for enhetene PLO-plan Forebyggings- og rehabiliteringsplan Adm. planer for enhetene 28 Side 36

37 6. Vurdering av planbehovet og forslag til fokus i det videre planarbeidet 6.1 Revisjon av kommuneplanen Hele kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel foreslås revidert i inneværende kommunestyreperiode. Dette begrunnes med at gjeldende plan er gammel og trenger revidering for å fungere bedre som et overordnet dokument sett i sammenheng med kommunens andre planer. Forrige rullering av kommuneplan ble igangsatt i 2004, med vedtatt kommuneplan i Det ble ikke utarbeidet ny kommuneplan i forrige kommunestyreperiode, og det synes på bakgrunn av dette fornuftig med en full rullering denne gang. I kommuneplanens arealdel må nye forslag til utbyggingsområder og endringer av arealformål vurderes samtidig som nåværende vedtatte utbyggingsområder bør revurderes. Dette på bakgrunn av overordnede klimamål og mål for samordnet areal- og transportplanlegging. Sml. bl.a. vedtatte mål i kommunens Klima- og energiplan (se under) og Det er også nødvendig med en gjennomgang av kommuneplanbestemmelsene. Kommuneplanen har behov for en rekke tekniske endringer for å tilfredsstille nye krav i den nye plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel Følgende temaområder bør danne grunnlag for fokusområder til revidering av kommuneplanens samfunnsdel: Bærekraftig kommuneøkonomi Kommunens økonomiske situasjon legger grunnlaget for kommunens virksomhet. Følgende elementer kan være sentrale for å kunne styre ønsket utvikling: - Tjenesteutvikling - Netto driftsresultat - Redusere gjeldsgrad - Bærekraftig forvaltning av kommunale bygg Bærekraftig samfunnsutvikling Kommunen må forholde seg til overordnede føringer som bl.a. de nasjonale forventningene fra Miljøverndepartementet og ulike regionale føringer. Følgende punkter kan være viktige for å styre ønsket samfunnsutvikling ved å skape arbeidsplasser og næringsliv, tiltrekke seg ulike grupper av innflyttere, ha gode tjenester til innbyggerne og samtidig bevare natur- og kulturlandskap: Side 37 29

38 - Næringspolitikk - Redusere utslipp av CO 2 og andre klimagasser, felles beskrivelse av regionale utfordringer kan utarbeides i samarbeid med Follokommunnene. - Styre boligpolitikk konsentrert tettstedsutvikling og styring av type boliger - Sentrumsutvikling - Bevare landbruksarealer - Bevare og utvikle natur- og friluftsområder - Utvikle kulturtilbud - Skole- og barnehagestruktur - Yte god service overfor utbyggere/innbyggere Folkehelse Ny folkehelselov setter krav til økt fokus på folkehelse i kommunal planlegging. Tilrettelegging for bedret folkehelse kan gjøres på flere plan: - Forebyggende arbeid - Utvikling av tjenesteyting - Tilrettelegging for fysisk aktivitet Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunens tjenesteyting innenfor helse og omsorg. Viktige områder å fokusere på ved implementeringen av samhandlingsreformen er blant annet: - Tjenesteutvikling - Forebygging - Organisering, herunder interkommunalt samarbeid Oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner Kommunen må tilpasse seg krav som følger EUs vanndirektiv gjennom regionale planer. Det jobbes med rullering av regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma i regi av Akershus fylkeskommune (se kap. 3.6). 6.3 Kommuneplanens arealdel Arealdelen i ny kommuneplan foreslås utvidet med en mer omfattende og beskrivende tekstdel (vurderinger) enn det som finnes i nåværende kommuneplan. Konkret foreslås at følgende vies særskilt oppmerksomhet i kommuneplanens arealdel: Utbyggingsområder med tilhørende infrastruktur Utbyggingsområdene i nåværende kommuneplan og eventuelle forslag om nye utbyggingsområder må vurderes opp i mot de overordnede målene for utbygging i Side 38 30

39 samfunnsdelen. Forslag til nye utbyggingsområder må konsekvensutredes. Kommuneplanbestemmelsene Revisjon av planbestemmelsene i forhold til ny plan- og bygningslov med innarbeidelse av det som i dag er vedtekter Byggeforbudssone til vassdrag Vurdering av byggeforbudssonen til vassdrag, jfr plan- og bygningslovens 1-8 Turveiplan Det skal utarbeides en regional turveiplan for allmennhetens tilgang fra befolkningskonsentrasjonene i Follo til viktige områder i kystsonen, til Marka, Follomarka og Oslomarka, og mellom de ulike friluftsområdene. Bussanalyse Det er behov for utarbeidelse av lokaliseringsprinsipper (ABC) for næring og bolig knyttet opp mot kollektivnettet. Dette utføres i regi av Areal- og samferdselsgruppa under Follorådet og skal brukes som grunnlag for plassering av nye næringsområder. 6.4 Økonomiplan Kommunens økonomiplan (med årsbudsjett) legger rammen for hvilke aktiviteter og servicetilbud kommunen skal tilby innbyggerne. Rammevilkårene angir også hvilket nivå det skal være på tjenestene. I økonomiplanen framkommer tilgjengelige økonomiske ressurser i 4-årsperioden og hvordan bruk av ressursene prioriteres. Økonomiplanen er viktig for å få samsvar mellom aktiviteter og økonomiske ressurser over tid, slik at det blir kontinuitet i de tjenestene som tilbys. Alle kommunens planer med handlingsdel må ha forankring innenfor økonomiplanens rammer. 6.5 Planer til politisk behandling Sektorenes planer skal ha god samhandling med kommuneplan og økonomiplan. Dette gjelder målsetninger og eventuelle prioriteringer, mens sektorenes planer spesifiserer målsetningene og hvordan disse skal nås. Planer til politisk behandling skal gjenspeile politiske føringer. Det har vært manglende retningslinjer for hvilke planer som blir kalt kommunedelplaner og hvilke planer som behandles politisk. En kommunedelplan er en plan som behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser om informasjon og høring, og skal vedtas av kommunestyret. Ved gjennomgang av planhierarkiet er det av ledergruppa (Administrativt lederforum) foreslått hvilke planer som skal videreføres, hvilke som skal revideres/rulleres, behov for nye planer og hvilke planer som kan fjernes. Dette framgår av oversikten i kapittel 5. Alle kommunens planer skal ta utgangspunkt i, og videreføre, overordnede mål i kommuneplanen og forholde seg til rammene i den til en hver tid vedtatte økonomiplan. Side 39 31

40 6.6 Administrative tiltaksplaner Administrative planer må være funksjonelle, og gi mulighet for å kunne benyttes i tjenesteyting og budsjettarbeid. De skal også ivareta krav og forventninger med bakgrunn i sentrale og lokale føringer. Planene må kunne forankres i enhetenes virksomhetsplaner. Som i punktet over er det for administrative planer vurdert hvilke som skal videreføres osv. i kapittel Reguleringsplaner Det legges opp til at utbygger skal stå for utarbeiding av reguleringsplaner for nye utbyggingsområder. Dersom reguleringsplaner ønskes utarbeidet i egen regi må det avsettes midler til dette i investeringsbudsjettet, eller skaffes eksterne midler. 6.8 Regionale planer som Enebakk kommune bør engasjere seg i Vedtatte mål og strategier i ny kommuneplan må omsettes til handling gjennom handlingsprogram, virksomhetsplaner, temaplaner og reguleringsplaner. Foruten kommunens egen planlegging vil økt regional planaktivitet kreve oppmerksomhet fra kommunen. Regionale planer og/eller bestemmelser vil få betydning for kommunens utvikling og er derfor viktig å påvirke. Særlig vil Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus og regional klima- og energiplan være viktige å bruke ressurser på. Side 40 32

41 7. Vedlegg 33 Side 41

42 34 Side 42

43 Side 43 35

44 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/244 Arkivkode: K12 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/12 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Høring - utkast til forskrift om grensejusteringer i Marka Dokumenter som er vedlagt: 1. Høringsutkast til forskrift om grensejusteringer Marka - Innhold vedr. Enebakk kommune 2. Forslag til mindre justeringer av Markagrensen i Enebakk kommune 3. Forslag til mindre justeringer av Markagrensen i Enebakk kommune - Oversendelse av kommunestyrets vedtak 4. Forslag til mindre justeringer av Markagrensen i Enebakk kommune (gnr/bnr 91/36) 5. Kartutsnitt Dokumenter som ikke er vedlagt: - Øvrige saksdokumenter, sak 2009/470 og 2012/244 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune gir sin tilslutning til Miljøverndepartementets forslag til om grensejusteringer i Marka innenfor Enebakk kommune. 2. Miljøverndepartementets høringsutkast til forskrift om grensejusteringer i Marka for øvrig tas til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Miljøverndepartementet har lagt utkast til forskrift om grensejusteringer i Marka ut til høring. Fire forslag til grensejusteringer i Enebakk kommune er behandlet og det er i alle tilfellene gått inn for kommunens forslag. Bakgrunn Miljøverndepartementet har lagt utkast til forskrift om grensejusteringer i Marka ut til høring. Enebakk kommune oversendte høsten 2010 forslag til justering av markagrensa i tre områder. Forslag til grensejustering for gnr/bnr 91/36 ble oversendt fra administrasjonen senere. Side 44

45 Saksopplysninger Markagrensen ble fastlagt i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), gjeldende fra Miljøverndepartementet kan gjennom forskrift foreta mindre grensejusteringer av Markagrensen. Kommunestyret fattes følgende vedtak : Enebakk kommune foreslår at Markagrensen justeres på tre strekninger: 1. Ved Østmarka golfklubbs bane, slik at hele den framtidige golfbanen blir liggende utenfor Marka, se kartvedlegg 1. Her foreslås et makeskifte i forhold til Marka, slik at et skogområde, som i dag ligger utenfor Marka, blir flyttet inn i Marka. 2. Ved Langen, slik at hele Langen blir liggende i Marka, se kartvedlegg Ved Landskaug hytteområde, slik at hele det avsatte hytteområdet i kommuneplanen blir liggende utenfor Marka, se kartvedlegg Det anbefales at markagrensen justeres slik at en framtidig utvidelse/utbedring av FV120 er mulig. Forslag til grensejustering ved gnr/bnr 91/36 ble oversendt fra administrasjonen i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidshus til bolig på eiendommen. Markagrensen ligger her over ca. halvparten av eiendommen og er i konflikt med kommuneplanen som gir mulighet for dispensasjon for bruksendring. Det anses uheldig at Markagrensen ligger over deler av mindre eiendommer. Området som ønskes tatt ut av Marka er ca. 0,5 daa. Vurderinger og begrunnelse Miljøverndepartementet har gjort følgende vurderinger av Enebakk kommunes forslag (se vedlegg 1 for ytterligere begrunnelse). 1. Østmarka golfklubb Departementet foreslår at grensen justeres i tråd med kommunens forslag. 2. Langen Departementet foreslår at grensen justeres slik at den del av Langens vannflate som er i Enebakk kommune tas inn i Marka. 3. Landskaug Departementet foreslår at grensen justeres i tråd med kommunens forslag. 4. Fv120 Punkt 4 i kommunestyrets vedtak er ikke behandlet av departementet i forbindelse med utkast til forskrift. Eventuelle justeringer av Markagrensa i forbindelse med veiutvidelse vil behandles når utvidelse eventuelt blir aktuelt. I tillegg til forslagene vedtatt i kommunestyret har departementet vurdert forslag oversendt fra administrasjonen til grensejustering ved gnr/bnr 91/ /36 Forslag: Markagrensa skal følge eiendomsgrensa. Departementet foreslår at grensen justeres i tråd med kommunens forslag. Ettersom kommunens konkrete justeringsforslag er godtatt anbefales det at høringsutkastet tas til orientering og at administrasjonen utarbeider en høringsuttalelse basert på vedtaket. Side 45

46 Side 46

47 Side 47

48 Side 48

49 Side 49

50 Side 50

51 Side 51

52 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/470 Arkivkode: K12 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Kommuneplanutvalget Forslag til mindre justeringer av Markagrensen i Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: 1. Kart med forslag til endring av Markagrensen ved Østmarka golfklubbs bane 2. Kart med forslag til endring av Markagrensen ved Langen og Landskaug 3. Konsekvensutredning og ROS-analyse for utvidelse av Østmarka golfklubbs bane Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige dokumenter i saken Rådmannens innstilling: Enebakk kommune foreslår at Markagrensen justeres på tre strekninger: 1. Ved Østmarka golfklubbs bane, slik at hele den framtidige golfbanen blir liggende utenfor Marka, se kartvedlegg 1. Her foreslås et makeskifte i forhold til Marka, slik at et skogområde, som i dag ligger utenfor Marka, blir flyttet inn i Marka. 2. Ved Langen, slik at hele Langen blir liggende i Marka, se kartvedlegg Ved Landskaug hytteområde, slik at hele det avsatte hytteområdet i kommuneplanen blir liggende utenfor Marka, se kartvedlegg 2. SAKSUTREDNING: Sammendrag Bakgrunn Markagrensen ble fastlagt i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), gjeldende fra Miljøverndepartementet kan gjennom forskrift foreta mindre grensejusteringer av Markagrensen. Saksopplysninger I brev av opplyser Miljøverndepartementet at de vil foreta en samlet vurdering av alle forslag til justering av Markagrensen som er innkommet til departementet senest Ved behandling av Kommuneplan for Enebakk gjorde Enebakk kommunestyre bl.a. følgende vedtak: 2. Foreslått justering av markagrensen på 100 meter langs Rv 120 ved Tømmerbråten tas ut i sin helhet. Det settes i gang arbeid med utredning av konkret arealbehov for opparbeidelse av gang- og sykkelvei, VAR infrastruktur og opprusting av Rv Side 52

53 120 for strekningen, og dette spilles inn i prosessen i forbindelse med ny markalov/markagrense. 3. Foreslått areal for utvidelse av golfbanen til Østmarka Golfklubb tas ut i sin helhet. Det utredes konkret behov for areal til omlegging av banen som følge av utvidelse av Mari kirkegård, og sammen med forslag til makeskifte for nytt areal til marka spilles dette inn i pågående prosess til ny markalov/markagrense. I brev av fra Østmarka golfklubb og grunneier Eivind Ungersness viser de til felles høringsuttalelse til forslaget til kommuneplan av hvor de foreslo en endring av formålsgrenser i kommuneplan og Markagrensen, som beskrevet i punkt 3 over. De ber om at forslaget tas opp til ny vurdering, i og med at forslaget til Markalov foreligger. Høringsuttalelsen av (vedlagt) inneholder forslag til et makeskifte i forhold til Markagrensen. Et areal som i dag er dyrka mark, og som ligger innenfor Markagrensen, foreslås omdisponert til golfbane og tatt ut av Marka. I bytte foreslås et areal, som i dag er skogkledd og ligger utenfor Marka, lagt innenfor Markagrensen. Brevet inneholder også en konsekvensvurdering av dette forslaget. Det er hensiktsmessig å foreta en vurdering av dette forslaget, punkt 2 i kommunestyrets vedtak og eventuelle andre behov for mindre justeringer av Markagrensen før Miljøverndepartementets frist , slik at disse kommer med i den samlede vurdering av Markagrensen som Miljøverndepartementet nå skal foreta. Rådmannens saksframlegg med forslag til vedtak er derfor oversendt Miljøverndepartementet med forbehold om kommunestyrets vedtak. Kommuneplanutvalgets og kommunestyrets vedtak vil bli ettersendt straks disse foreligger. Vurderinger og begrunnelse Golfbanen Det er i dag en regulert golfbane på Vestby gård tett opp til Markagrensen. Et bittelite hjørne av golfbanen ligger i dag innenfor Marka. Videre vil en vedtatt utvidelse av Mari kirkegård på bekostning av golfbanen føre til at golfbanen må utvides i en annen retning. Golfbanen foreslås derfor utvidet inn på en del av jordet på nabogården Ungerness. En mindre del av dette jordet ligger i dag innenfor Markagrensen. Grunneier og golfklubben foreslår i fellesskap å ta denne delen av jordet ut av Marka, og i stedet å legge del av et nærliggende skogareal inn i Marka. Dette er i tråd med det forslaget som var innarbeidet i høringsutkastet til nåværende kommuneplan, men som ble tatt ut p.g.a. innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rådmannen støtter dette forslaget. Forslaget er vist på kartvedlegg 1. En endring av Markagrensen i området vil kunne gi grunnlag for golfklubben til å fremme et forslag til reguleringsplan med de nødvendige utvidelser av golfbanen. Langs fv 120 ved Tømmerbråten Det er for tiden under utarbeidelse reguleringsplan for overføringsledning for avløp fra Ytre Enebakk til nytt renseanlegg i Kirkebygda og gang- og sykkelvei i tilnærmet samme trase. Ledningen er planlagt på motsatt side av Marka langs fv 120 ved Tømmerbråten. Det er derfor ikke behov for noen endring av Markagrensen ved Tømmerbråten. Side 53

54 Andre behov for justeringer Markagrensen er trukket i kommunegrensen ute i Langen, med unntak av området syd for Landskaug der også Enebakk kommunes del av Langen ligger inne i Marka. Dette medfører at to mindre deler av vannet Langen blir liggende utenfor Marka. Dette er uheldig i forhold til regulering av motorferdsel på Langen. Innenfor Marka er motorferdsel regulert av Markalovens 10, som setter forbud mot motorferdsel. For resten av Langen gjelder Enebakk kommunes forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskriften tillater motorferdsel på Langen for båter med 5 hk eller mindre. På bakgrunn av at Miljøverndepartementet gjennom Markaloven har innført et forbud mot motorferdsel i den største delen av Langen finner rådmannen det mest ryddig at Miljøverndepartementet også overtar forvaltningen av den delen av Langen som ligger i Enebakk kommune. Rådmannen foreslår derfor at vannflaten i hele Langen legges innenfor Markagrensen, jfr. vedlagte kart. Byggeområdet for hytter på Landskaug som er avsatt i kommuneplanen er lagt utenfor Marka, med unntak av en bitteliten snipp av området. Rådmannen foreslår at Markagrensen blir justert, slik at også denne snippen blir liggende utenfor. Side 54

55 ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og byggesak Miljøverndepartementet Postboks 8013, Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: 2009/470/TORH Arkivkode: K12 Dato: Forslag til mindre justeringer av Markagrensen i Enebakk kommune - Oversendelse av kommunestyrets vedtak Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Tone E. Moseid, AP, stilte spørsmål ved sin habilitet (på grunn av at hennes eiendom ligger ned til Langen). Det ble votert over habilitetsspørsmålet: 17 stemte for at Tone E. Moseid er inhabil i saken (4Frp, 7H, 4AP, 2SV) 9 habil (2Frp, 3SP. 1AP, 1Krf., 2H) Tone E. Moseid deltok ikke i behandlingen. 26 til stede. Votering: Pkt. 1, 3 4: Kommuneplanutvalgets innstilling enst. vedtatt. 2: 20 stemte for kommuneplanutvalgets innstilling (9H, 1Krf, 5AP, 3SP, 2SV) 6 mot (6Frp) VEDTAK: Enebakk kommune foreslår at Markagrensen justeres på tre strekninger: 1. Ved Østmarka golfklubbs bane, slik at hele den framtidige golfbanen blir liggende utenfor Marka, se kartvedlegg 1. Her foreslås et makeskifte i forhold til Marka, slik at et skogområde, som i dag ligger utenfor Marka, blir flyttet inn i Marka. 2. Ved Langen, slik at hele Langen blir liggende i Marka, se kartvedlegg Ved Landskaug hytteområde, slik at hele det avsatte hytteområdet i kommuneplanen blir liggende utenfor Marka, se kartvedlegg Det anbefales at markagrensen justeres slik at en framtidig utvidelse/utbedring av FV 120 er mulig. Postadresse: Prestegårdsv Enebakk Besøksadresse: Prestegårdsv Enebakk Organisasjonsnr.: Internett: E-post: postmottak@enebakk.kommune.no Telefon: Telefaks: Side 55

56 side 2 Tone E. Moseid gjeninntok sin plass. 27 til stede. Med vennlig hilsen Tore Hauger enhetsleder Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvern Postboks 8111, Dep Side 56

57 ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og byggesak Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111, Dep 0032 Oslo Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: 2011/36/ELSO1 Arkivkode: 91/36 Dato: Forslag til mindre justeringer i Markagrensen i Enebakk kommune. Enebakk kommune forslår at markagrensen justeres ved gnr 91 bnr 36 slik at markagrensen følger eiendomsgrensen. Bakgrunnen for saken er at tiltakshaver har søkt om bruksending fra fritidshus til bolig. I den forbindelsen oppdaget kommunen at markagrensen er lagt inn over ca halvparten av eiendommen, og i konflikt med kommuneplanen. I kommuneplanen er denne eiendommen skravert for at det kan gis dispensasjon for bruksendring. Det vises til vedlagt situasjonsplan. I tillegg til at Markagensen er i konflikt med kommuneplanen, anses det uheldig at deler av en mindre boligeiendom er underlagt markaloven. Det vil være vanskelig å håndtere i praksis for hjemmelshaver og kommunen. Vennlig hilsen Tore Hauger enhetsleder Elin Melbøe Sørensen rådgiver byggesak Postadresse: Prestegårdsv Enebakk Besøksadresse: Prestegårdsv Enebakk Organisasjonsnr.: Internett: E-post: postmottak@enebakk.kommune.no Telefon: Telefaks: Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 Side 61

62 Side 62

63 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/303 Arkivkode: 122 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Kommuneplanutvalget Utvalg for teknikk og utvikling Utvalg for teknikk og utvikling /12 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Høring - Planprogram for regional plan for handel, service og senterstruktur Dokumenter som er vedlagt: 1. Planprogram for regional plan for handel, service og senterstruktur 2. Oversendelsesbrev Høring Planprogram 3. Forslag til planprogram Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune støtter planens formål, som er å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, hindre by- og tettstedsspredning og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, ved at arbeidsplasser innenfor handel og kontorvirksomhet primært skal lokaliseres i tilknytning til sentrene. 2. Det gis også tilslutning til ambisjonen om å forbedre planens styringsevne gjennom en systematisk vurdering av det planprogrammet kaller styringsbegreper og erfaringene med anvendelsen av de ulike planretningslinjene for hhv. handel/privat tjenesteyting, kjøpesentre og handel med plasskrevende varegrupper. 3. Enebakk kommune tar til etterretning det nasjonale kravet om at det etableres regional planbestemmelse for kjøpesentre som del av planarbeidet. Den forutsigbarheten en slik bestemmelse gir er en viktig forutsetning for at private aktører skal velge å satse på utvikling av handel i eksisterende tettsteder, slik det er forutsatt i målet for det regionale planarbeidet. 4. I tillegg til senterutvikling, legges det opp til at den regionale planen skal omfatte besøksintensiv virksomhet som skoler, arbeidsplasser, idrettsanlegg og offentlige tjenester. Det foreslås å vurdere behovet for bestemmelser eller retningslinjer knyttet til slik virksomhet for å begrense etableringer utenfor sentrumsområdene. Enebakk kommune mener opplegget for regional plan for handel, service og senterstruktur favner for vidt. Med så høye ambisjoner vil planen lett kunne overstyre beslutninger som kommunene er best skikket til å håndtere. Planen bør begrenses til å omfatte senterutvikling, lokalisering av bilbasert handel og kjøpesentre, samt lager/logistikknæringer som er de største truslene i forhold til byspredning, klima og Side 63

64 miljø. Lokalisering av øvrige arbeidsplasser og servicetilbud, utover fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser, bør utgå. 5. Enebakk kommune anmoder om at fylkeskommunen videreutvikler sin rolle som produsent av relevant statistisk materiale. Det anbefales at planarbeidet søker å avklare indikatorer som gjør det mulig å måle utviklingen både når det gjelder næringsutvikling og næringslokalisering. Utvikling av slik dokumentasjon og indikatorer bør skje i nær dialog med kommunene. Enebakk kommune støtter også forslaget om å etablere en omforent, regional modell for handelsanalyser. En slik handelsanalyse bør utføres for Akershus som grunnlag for planen. Planarbeidet bør også belyse nye trender i handelskonsepter og problemstillinger knyttet til bransjeglidning. 6. Enebakk kommune mener det er både ønskelig og nødvendig at strategier for lokalisering av kjøpesentre, handel med plasskrevende varer og større lager- og logistikketableringer avklares på regionalt nivå. Det forutsettes at regionale mål og strategier for næringslokalisering i Follo baseres på Follorådets regionale føringer for areal og transport (2009). 7. Enebakk kommune anbefaler at regional plan for handel, service og senterstruktur integreres i regional plan for areal og transport, fordi temaene i de to planene i stor grad er overlappende. Med så stor og uklar grenseflate som det er mellom disse to planene, vil dette sikre effektivitet og samordning. 8. I lys av planens viktighet for kommunene og planens tunge formelle status som grunnlag for innsigelse, bør kommunene involveres tyngre i planprosessen enn det planprogrammet legger opp til. Planens tema berører kommunenes politikk direkte, både knyttet til areal- og tettstedsutvikling, samferdsel og næringsutvikling. Representanter fra brukergrupper for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas med i arbeidet med planen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Akershus fylkeskommune skal utarbeide med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Planen skal erstatte fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur fra Planen skal inneholde en ny regional planbestemmelse for kjøpesentre, og vil derfor få stor betydning for muligheten for videre utvikling av handel, service og senterstruktur i Enebakk kommune. Planprogram for denne planen er lagt ut til høring, med frist Planens formål er å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, hindre by- og tettstedsspredning og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Rådmannens vesentlige kommentarer til planen framgår av innstillingen til vedtak. Bakgrunn Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Planen skal erstatte fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur fra Side 64

65 2001. Hovedessensen i gjeldende plan fra 2001 er retningslinjer for kjøpesentre som vil få en total størrelse på mer enn 3000 m2, for plasskrevende varehandel, og for lokalisering av handel samt privat og offentlig tjenesteyting. Planprogram for denne planen er lagt ut til høring, med frist Planens formål er å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, hindre by- og tettstedsspredning og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Planen skal inneholde en ny regional planbestemmelse for kjøpesentre. Saksopplysninger Mest aktuelle punkter for tilbakemelding Akershus fylkeskommune ber om uttalelser til alle deler av forslaget til planprogram, men ber særlig om tilbakemeldinger på: Forslaget til formål med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus Forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen. Utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? Forslaget til medvirkningsprosess hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt? Temaer i planarbeidet: * Erfaringer med gjeldende fylkesdelplan, både fortolkning av sentrale styringsbegreper i planen (kollektivtilgjengelighet, avstand og plasskrevende varegrupper) og anvendelsen av ulike planretningslinjer, for eksempel for lokalisering av handel og privat tjenesteyting og for etablering og utvidelse av kjøpsentre. * Offentlig og privat tjenesteyting (inkl. varehandel): - lokalisering av ulike besøksintensive virksomheter (skoler, offentlige tjenesteytere, arbeidsplasser, idrettsanlegg, kjøpesentre) - handelsanalyser (dokumentasjon for dimensjonering av næringsvirksomhet) * Senterstruktur: - vurdering av regional senterstruktur og revidering av rollefordelingen mellom ulike senternivåer (regionsentre, kommunesentre og lokalsentre) - Analyse av dynamikken mellom de mest sentrale delregionale sentrene - Analyse av ulike virkemidler (juridiske, økonomiske og organisatoriske) for realisering av ønsket senterstruktur Organisering: Arbeidet prosjektorganiseres. Kommunene vil bli hørt gjennom formelle høringer (planprogram og forslag til plan) og invitert til regionale dialogmøter. Planarbeidet vil bli samordnet med det pågående arbeidet med en plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Bl.a. vil utredningsoppgaver knyttet til senterstruktur (se over) skje i samarbeid mellom de to regionale planoppgavene. Fremdrift: Utredningsfase (mai 2012-mars 2013) Utforming av planforslag (2013) Førstegangsbehandlig av planforslag (februar 2014) Høring og sluttbehandling i fylkeskommunen (første halvår 2014) Side 65

66 Fremdriften er synkronisert med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, slik at de to planene kommer på høring samtidig. Revisjon/rapportering/oppfølging: Skal sikres gjennom utarbeiding av et årlig handlingsprogram til planen, som inneholder både prioriterte aktiviteter (koplet mot budsjettering) og dokumentasjon av utviklingen innenfor planens virkeområde. Videre saksopplysninger finnes i vedlagt utkast til høringsuttalelse. Utkastet er delvis utarbeidet i samarbeid med Areal- og samferdselsgruppa under Follorådet. Behandling av planprogrammet Follokommunene har samarbeidet om avgivelse av høringsuttalelser til planprogrammet. Det vil også bli foreslått at Follorådet avgir en felles uttalelse. Forslaget til Enebakk kommunes uttalelse er utarbeidet på grunnlag av fellesuttalelse med tillegg av lokale forhold/vurderinger. Saken forelegges kommuneplanutvalget og utvalg for teknikk og utvikling med forslag om at kommunestyret avgir den endelige uttalelsen. Forslaget har vært forelagt eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det foreligger følgende uttalelser: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjorde følgende enstemmige vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne anmoder om at det i høringsuttalelse fra Enebakk kommune til planprogrammet legges vekt på at representanter fra brukergrupper for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas med i aktuelle grupper i videre planprosess. Eldrerådet gjorde følgende enstemmige vedtak: Eldrerådet anmoder om at det i høringsuttalelse fra Enebakk kommune til planprogrammet legges vekt på at representanter fra brukergrupper for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne bør tas med i aktuelle grupper i videre planprosess. Vurderinger og begrunnelse Mål, begrepspresiseringer og etablering av regional planbestemmelse for kjøpesentre Rådmannen støtter planens formål, som er å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, hindre by- og tettstedsspredning og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Som eet ledd i dette bør det også være et formål å stimulere næringsliv med ulike typer arbeidsplasser til å etablere seg i tilknytning til tettsteder som i dag har en dårlig arbeidsplassdekning. Dette vil kunne gi mange en kortere arbeidsreise og bidra til at returkapasitet på offentlig transport (og på vei) kan benyttes i større grad. Det gis også tilslutning til ambisjonen om å forbedre planens styringsevne gjennom en systematisk vurdering av det planprogrammet kaller styringsbegreper og erfaringene med anvendelsen av de ulike planretningslinjene for hhv. handel/privat tjenesteyting, kjøpesentre og handel med plasskrevende varegrupper. Rådmannen tar til etterretning det nasjonale kravet om at det etableres regional planbestemmelse for kjøpesentre som del av planarbeidet. Ett av målene i Follorådets regionale føringer for areal og transport (2009) lyder: Follokommunene må utfordre Side 66

67 regionale og statlige myndigheter mtp å få overordnede føringer for handel, service og sentrumsutvikling som gagner utviklingen i Follo. Den delregionale tilnærmingen som planprogrammet skisserer, vil være et godt svar på dette målet. En regional planbestemmelse for kjøpesentre vil gi økt forutsigbarhet for næringslivet. Slik forutsigbarhet er en viktig forutsetning for at private aktører skal velge å satse på utvikling av handel i eksisterende tettsteder, slik det et forutsatt i målet for det regionale planarbeidet. Kunnskap om næringslokalisering er etterspurt Uavhengig av det igangsatte planarbeidet er det svært ønskelig med et omforent kunnskapsgrunnlag om næringslokalisering, med data både på kommunalt og (del-)regionalt nivå. Rådmannen anmoder om at fylkeskommunen videreutvikler sin rolle som produsert av relevant statistisk materiale som kan nyttes direkte inn i kommunal planlegging, som gir sammenlignbare data på tvers av kommunegrenser (og evt. fylkesgrenser) og gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Utvikling av slik dokumentasjon bør skje i nær dialog med kommunene. Den regionale planen skal følges opp gjennom årlige handlingsprogram, som skal baseres på dokumentasjon av utviklingen innenfor planens virkeområde. Som grunnlag for disse løpende rulleringene anbefales det at planarbeidet søker å avklare indikatorer for måling av om utviklingen er i tråd med vedtatte regionale mål for næringsutvikling generelt og næringslokalisering spesielt. Rådmannen støtter også forslaget om å etablere en omforent, regional modell for handelsanalyser, og mener planprogrammets henvisning til Transportøkonomisk Institutts anbefalinger om underlagsdokumentasjoner er særlig relevante. En slik handelsanalyse bør utføres for Akershus som grunnlag for planen. Det anbefales videre at planarbeidet belyser nye trender i handelskonsepter, og problemstillinger knyttet til bransjeglidning. Sørg for samordning av den regionale planleggingen for næringslokalisering Betydningen av at næringslokalisering sees i et regionalt perspektiv er understreket både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i hovedstadsområdet. For Follokommunene er det viktig å utvikle strategier for hvordan Follo kan tiltrekke seg kunnskapsintensive næringer, i tråd med Strategisk næringsplan for Follo (2007). Den siste typen arbeidsplasser er en driver i utvikling av de større tettstedene/kollektivknutepunktene i regionen. Follorådets regionale føringer for areal og transport (2009) anbefaler en delregional vurdering av hvor i Follo det er mest hensiktsmessig å lokalisere plasskrevende varehandel. Temaet ble ikke fulgt tydelig opp i den etterfølgende felles kommuneplanrulleringen, og bør naturlig håndteres som del av de regionale planprosessene som nå er igangsatt. Samarbeidsalliansen Osloregionens Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen (2012) anbefaler etablering av tre avlastningssatelitter til Alnabru og Oslo havn. En av disse er et gods- og logistikknutepunkt i sørøst, som mest sannsynlig vil berøre både Follo og Østfold. Det er forutsatt oppfølging både på nasjonalt og regionalt nivå, gjennom at det fra statlig hold initieres en langsiktig plan for gods og logistikk i Osloregionen, og gjennom at fylkeskommunene i samarbeidsalliansen vurderer hvordan arbeidet med å konkretisere løsninger for de ulike satelittene best kan organiseres I tillegg ble det ved sluttbehandling av planprogram for regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus (våren 2012) vedtatt at hovedområdene for de tre avlastningssatelittene skal vurderes og evt. konkretiseres nærmere gjennom den regionale planen. Side 67

68 Rådmannen vil understreke viktigheten av at det etableres en omforent regional politikk for næringslokalisering, der lokalisering av de ulike kategoriene næring som er beskrevet foran sees i sammenheng. Omfanget av planen Rådmannen støtter prinsippet om at arbeidsplasser innenfor handel og kontorvirksomhet primært skal lokaliseres i tilknytning til sentrene. I tillegg til senterutvikling, legges det opp til at den regionale planen skal omfatte besøksintensiv virksomhet som skoler, arbeidsplasser, idrettsanlegg og offentlige tjenester. Det foreslås å vurdere behovet for bestemmelser eller retningslinjer knyttet til slik virksomhet for å begrense etableringer utenfor sentrumsområdene. Rådmannen mener opplegget for regional plan for handel, service og senterstruktur favner for vidt. Med så høye ambisjoner vil planen lett kunne overstyre beslutninger som kommunene er best skikket til å håndtere. Planen bør begrenses til å omfatte senterutvikling, lokalisering av bilbasert handel og kjøpesentre, samt lager/logistikknæringer som er de største truslene i forhold til byspredning, klima og miljø. Lokalisering av øvrige arbeidsplasser og servicetilbud, utover fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser, bør utgå. Integrering av planen i regional plan for areal og transport Rådmannen mener det er både ønskelig og nødvendig at strategier for lokalisering av kjøpesentra, handel med plasskrevende varer og lager/logistikk avklares gjennom regionale planprosesser. Dette forutsetter imidlertid at beslektede planprosesser samordnes, og i størst mulig grad samles. Dette innebærer bl.a. at regional plan for handel, service og senterstruktur bør integreres i regional plan for areal og transport, fordi temaene i de to planene i stor grad er overlappende. Med så stor og uklar grenseflate som det er mellom disse to planene, ville dette vært beste løsning, og sikre effektivitet og samordning. Problemstillingen med at dette ikke skal være en plan for Oslo, kan løses formelt lengre ut i prosessen, for eksempel ved at temaet skilles ut som et eget plandokument før vedtaks-(evt. hørings-)fasen. Sett fra kommunenes side er plansamarbeidet er også betydelig mer demokratisk organisert. Behov for større formell innflytelse fra kommunene. Modellen for involvering av kommunene som er skissert i planprogrammet er på samme (minimums)nivå som fylkeskommunen bruker i planprosesser generelt. I lys av temaets viktighet for kommunene, og planens tunge formelle status som grunnlag for innsigelse, bør det sikres tyngre involvering fra kommunene i planprosessen. Dette kan for eksempel gjøres ved at en representant for en av kommunene i hver av delregionene deltar i den administrative prosjektgruppen. Planens tema berører kommunenes politikk direkte, både knyttet til arealutvikling, tettstedsutvikling, samferdsel og næringsutvikling. Det er derfor avgjørende at den enkelte kommune får mulighet til innflytelse i planarbeidet. Side 68

69 AKERSHUS fylkeskommune SENTRALADMINISTRASJONEN Enebakk kommune Prestegardsv ENEBAKK Var saksbehandler Jon Moxnes Steineke Var dato Telefon Deres dato Deres referanse Var referanse (oppgis ved svar) 2011/ /39387/2012 EMNE 026 Fors lag til planprogram regional plan for handel, service og senterstruktur pa hexing Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur fra Den nye regionale planen skal vxre et styringsgrunnlag for stat, fylke, kommuner og nwringsliv. Hensikten med planen er a styrke utviklingen av byer, tettsteder og sentrumsomrader i Akershus. Arbeidet med a starte et eget regionalt planarbeid for handel, service og senterstruktur, som skal erstatte fylkesdelplanen fra 2001, skal samordnes og koordineres med arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Dette fordi problemstillingene som skal vurderes og avveies henger noye sammen. Dette vil spesielt gjelde tema knyttet til senterstruktur, hvor den regionale planen for areal og transport vil vxre premissgiver. Det var opprinnelig tenkt at handel, service og senterstruktur skulle inngá i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Oslo kommune har en egen kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002), som det for oyeblikket ikke er behov for A rullere. Under arbeidet med planprogrammet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble det derfor avklart at rulleringen av Akershus fylkesdelplan skal folges opp i en egen regional planprosess som kun omfatter Akershus. I forbindelse med oppstarten av dette planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogxammet er A klargjore rammene for det pafolgende planarbeidet. Et forslag til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus 19. mars Fylkesutvalget sluttet seg til forslaget til planprogram, og vedtok A sende det pa horing. Forslaget til planprogram for en regional plan for handel, service og senterstruktur angir formal og rammer for planarbeidet, en avgrensing av innholdet i planarbeidet i forhold til gjeldende relevante regionale planer og strategier, Postadresse Besoksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO Side 69

70 en presentasjon av dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige utrednings-/analysetema, mulige opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet, og framdriften i den regionale planprosessen Vi ber om uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram, men ber swrlig om tilbakemeldinger pa forslaget til formal med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus? forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen. utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? forslaget til medvirkningsprosesser hvordan sikre at alle relevante interesser blir hort? Forslaget til planprogram for regional plan for handel, service og senterstruktur kan hentes elektronisk fra fylkeskommunens hjemmeside for regional planlegging htt :// ionalutviklin re ional%20 lanle in ). Horingsfristen er satt til ti uker. Merknader til forslaget til planprogam sendes skriftlig innen 1. juli 2012 til Akershus fylkeskommune v/avd. for plan, nxring og miljo Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Merknader til forslaget til planprogram kan ogsa sendes elektronisk innen 1. juli 2012 til postmottak@akershus-fk.no Med vennlig hilsen Oyvind Michelsen fylkesdirektor avdeling for plan, nwring og miljo Dokumentet er elektronisk godkjent. Jon Moxnes Steineke radgiver Vedlegg: Forslag til planprogram - regional plan for handel, service og senterstruktur Side 2 70

71 Regional plan for handel, service og senterstruktur Forslag til planprogram 1 Side 71