ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 10/12 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 11/12 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ENEBAKK KOMMUNE 2012 RS 5/12 REFERATSAKER REFERATSAKER EVENTUELT Enebakk, 3. september 2012 Side 2

3 Side 3

4 PS 10/12 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/120 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Langkaas og Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/12 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012 Dokumenter som er vedlagt: - Kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012 Dokumenter som ikke er vedlagt: - Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunal planstrategi for Enebakk kommune 2012 vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens SAKSUTREDNING: Sammendrag Kommunal planstrategi skal etter plan- og bygningslovens 10-1 være vedtatt av kommunestyret innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Dette gir en frist for endelig vedtak ved utgangen av oktober Forslag til fokusområder og vurdering av annet innhold har blitt behandlet i administrativt lederforum. I tillegg har et utkast til planstrategi blitt behandlet av utvalgene, og innspill har blitt innarbeidet i endelig versjon. Bakgrunn Kommunal planstrategi skal etter plan- og bygningslovens 10-1 være vedtatt av kommunestyret innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Dette gir en frist til utgangen av oktober Et utkast av dokumentet har vært behandlet av utvalgene, mens saker vedrørende framdrift har vært behandlet kun i kommuneplanutvalget. Kommuneplanutvalgets forslag til vedtak i kommunestyret skal offentliggjøres minst 30 dager før kommunestyrets behandling, jfr. plan- og bygningslovens Forslaget må derfor vedtas av kommuneplanutvalget Side 5

6 Saksopplysninger Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov. Det skal gjennom planstrategien vedtas om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres. Forslag til fokusområder og vurdering av annet innhold har blitt behandlet i administrativt lederforum. I tillegg har et utkast blitt behandlet av utvalgene, og innspill derfra har blitt innarbeidet i endelig versjon. Etter at utkastet ble behandlet i utvalgene har også ny befolkningsprognose for Follokommunene blitt ferdigstilt og tall herfra er tatt inn i relevante kapitler av planstrategien. Følgende vedtak ble gjort i utvalgene: * Saksprotokoll for Kommuneplanutvalget VEDTAK: 1. Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. 2. Kommuneplanen foreslås behandlet i kommunestyret i flere trinn. En naturlig første sak vil være et forslag til visjon og mål. 3. Det skal jobbes med omdømmebygging i alle ledd i alt videre arbeide. 4. Administrasjonen tar med innspillene fra KPLU i det videre arbeidet. * Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling INNSTILLING: - Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. - TEK ønsker at kommuneplanen skal behandles i kommunestyret i flere trinn. En naturlig første sak vil være et forslag til visjon og mål. - Det skal jobbes med omdømmebygging i alle ledd i alt videre arbeide. - Kommuneplan landbruk revideres * Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole INNSTILLING: - Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. Side 6

7 * Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg INNSTILLING: - Utkast til kommunal planstrategi 2012 tas til orientering. Vurderinger og begrunnelse Fokusområder, befolkningsprognose og andre temaer vil bli mer inngående behandlet i planprogram for ny kommuneplan og/eller i arbeidet med ny kommuneplan. I oversikten over framtidig planstruktur (kap. 5.2) er planer som regnes som sektorovergripende markert med *. Sektorovergripende planer er satt opp under den avdelingen som har hovedansvaret for utarbeidelse av planen. Ut i fra tilgjengelig plass på arket er det ikke mulig å sette opp alle sektorovergripende planer overordnet på samme måten som kommuneplan og økonomiplan. Etter behandling i utvalgene har forslag til framtidig planstruktur blitt endret slik at alle sektorene (unntatt sentraladministrasjonen) har én overordnet politisk plan. Endelig versjon av kommunal planstrategi finnes vedlagt. Side 7

8 2012 Kommunal planstrategi for Enebakk kommune Versjon til kommunestyret , sist endret Side 8 1

9 Innholdsfortegnelse 1. Kommunens plansystem i dag Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven Kommunal planstrategi Planprogram Kommuneplan med samfunns- og arealdel Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i markaloven Statlige planbestemmelser og planretningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus Regionale planer for vannforvaltning Fylkeskommunale føringer Follorådet Follorådets regionale føringer Strategisk næringsplan for Follo Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av komm. planstrategi Innsigelser Utviklingstrekk og utfordringer Samfunns- og arealutvikling Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene Forventet regional befolkningsutvikling Befolkningsprognose Boligpriser og bomiljø Omdisponering av dyrka mark Næringsliv og pendling Transport Kommunal tjenesteyting Kommunens økonomi Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling for skole, barnehage og eldreomsorg Helsestatistikk Gjennomgang av eksisterende og framtidig planbehov Gjennomgang av eksisterende planer Framtidig planstruktur Vurdering av planbehovet og forslag til fokus i det videre planarbeidet Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Bærekraftig kommuneøkonomi Bærekraftig samfunnsutvikling Folkehelse Samhandlingsreformen Oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner Kommuneplanens arealdel Økonomiplan Side 9 i

10 6.5 Planer til politisk behandling Administrative tiltaksplaner Reguleringsplaner Regionale planer som Enebakk kommune bør engasjere seg i Vedlegg Side 10 ii

11 1. Kommunens plansystem i dag Kommuneplan Økonomiplan SENTRALADM. HELSE/OMSORG TEKNISK KULTUR/OPPVEKST Krise- og beredskapsplan Rehabiliteringsplan Hovedplan Avløp Skolebruksplan IKT-plan Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Veivedlikeholdsplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Personalpolitisk handlingsplan Psykiatriplan Trafikksikkerhetsplan Barnehageplan/utbygging Arkivplan Ruspolitisk handlingsplan Landbruksplan Strategiplan for kulturskolen Klima- og energiplan Flyktningeplan Renholdsplan Kulturminnevernplan Vedlikeholdsplan bygg Arealplan Kirkebygda Helseberedskapsplan Skogbruksplan Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Administrative strategiplaner for enhetene Flerbruksplan for kommuneskogen Administrative strategiplaner for enhetene 2 Side 11

12 2. Plansystemet etter den nye plan- og bygningsloven Det overordnede plansystemet etter plandelen i plan- og bygningsloven gjeldende fra 2009 består av kommunal planstrategi, planprogram for kommuneplanen, selve kommuneplanen med arealdel og samfunnsdel, økonomiplan, kommunedelplaner og andre typer overgripende planer. I forhold til det plansystemet vi har hatt tidligere er det den kommunale planstrategien og planprogrammet som er nytt. Disse er derfor nærmere beskrevet. 2.1 Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen (se kap. 5 og 6). Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i plan- og bygningsloven av Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon. Det skal gi grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Kommunen skal vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens Kommunal planstrategi: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Side 12 3

13 2.2 Planprogram Planprogram er et program for gjennomføring av kommuneplanarbeidet både med hensyn til innhold og prosess. I planprogrammet kan det gjennomføres en mer omfattende vurdering av behov og fokusområder som identifiseres under arbeidet med kommunal planstrategi, også med hensyn til formål, frister, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning m.v. Planprogrammet har mer omfattende medvirkningskrav enn planstrategien, slik at innholdet blir mer tilgjengelig for offentlig debatt og diskusjon. Ved politisk behandling av planprogrammet vil dermed kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og fastsette innholdet i revisjonsarbeidet til ny kommuneplan. Planprogrammet skal fungere som et bindeledd mellom kommunal planstrategi og ny kommuneplan. Planprogram for ny kommuneplan skal legges ut offentlig ettersyn samtidig som oppstart med kommuneplanarbeid kunngjøres (fra Veileder - kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet). Plan- og bygningslovens Utarbeiding av planprogram: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. 4-2 andre ledd. 2.3 Kommuneplan med samfunns- og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og skal gi rammer for (ønsket) utvikling av kommunen. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet og om nødvendig foreta endringer. Vurderingen av kommuneplanen gjøres i den kommunale planstrategien. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til og gi retningslinjer til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunens utvikling. Samfunnsdelen skal samordne planlegging mellom og innenfor sektorer. Kommuneplanens arealdel skal fastsette framtidig arealbruk i kommunen og være styrende for videre planarbeid i kommunedelplaner og reguleringsplaner. Arealdelen skal vise sammenheng mellom bruk av areal og mål og strategier i samfunnsdelen. Side 13 4

14 3. Overordnede føringer av betydning for kommunens planbehov Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet en liste over overordnede føringer. Denne finnes som vedlegg. De mest sentrale føringene for kommuneplanarbeidet er nevnt under. 3.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme bærekraftig utvikling har den nye plan- og bygningsloven fått bestemmelser hvor Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Bestemmelsene skal følges opp i arbeidet med planstrategi og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener er viktige fokusområder i den kommende fireårsperioden. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende. Det ble vedtatt nasjonale forventninger i juni 2011 med følgende overordnede temaer for denne perioden (med viktige underpunkter i kulepunkter): Klima og energi tilpasning til klimautfordringer tilrettelegging for redusert energibruk og fornybar energi tilrettelegging for mer robust energiforsyning gjennom planlegging vurdere reguleringsområder ut fra klimatiske forhold vurdere tiltak for å redusere klimagassutslipp risiko- og sårbarhetskartlegging i sårbare områder By- og tettstedsutvikling tiltak for å redusere bilbruk og øke kollektiv-, gang- og sykkelandel hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder følge opp regionale planer med tanke på lokalisering av handels-, tjenesteog servicefunksjoner fortetting og omforming av tettsteder som knutepunkt for kollektivtransport hensynta tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming i planlegging tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet Side 14 5

15 3.1.3 Samferdsel og infrastruktur delta i statlig og regional samferdselsplanlegging vektlegge planlegging av gang- og sykkelveier forebygge klimagassutslipp og luftforurensning samt redusere og forebygge støy i planlegging sikre helsemessig trygt drikkevann tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon Verdiskaping og næringsutvikling bidra til næringsutvikling over flere sektorer og bransjer gjennom planleggingen hensynta næringers behov for beliggenhet samtidig som denne vurderes opp mot andre interesser legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutvikling bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet gjennom planleggingen bidra til å opprettholde bærekraftig skogbruk Natur, kulturmiljø og landskap benytte oppdatert kunnskap om areal, natur, kultur og landskap i planlegging følge opp naturmangfoldlovens bestemmelser hensynta landbruksareal og kulturlandskap hensynta 100-meterssonen for byggeforbud langs vassdrag tilrettelegge for friluftsliv registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi og innarbeide dette i planer sikre målrettet bruk av miljøvirkemidlene i landbruket Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelse gjennom planlegging utfordringer som følge av endret alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen inngår i arbeid med kommunal planstrategi tilrettelegge for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse gjennom planlegging tilrettelegge for fysisk aktivitet tilrettelegge for økt bruk av landbruksarealer og -virksomheter i folkehelsearbeid hensynta barn og unges oppvekstmiljø i planlegging Side 15 6

16 bidra til universell utforming gjennom planlegging forebygge nye miljø- og helseulemper (forurensning, radon, støy m.v.) gjennom planleggingen 3.2 Særskilte bestemmelser i den nye plan- og bygningsloven og i markaloven Plan- og bygningslovens 1-8 fastsetter forbud mot tiltak m.v. langs sjø og vassdrag. I paragrafen heter det at for områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljøog friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak m.v. ikke skal være tillatt. Markaloven lovfester markagrensen. Innenfor lovens virkeområde innføres et generelt byggeforbud (unntatt landbrukstiltak). Igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven krever tillatelse fra Miljøverndepartementet. Kommunale planvedtak må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Loven er videre tilpasset de særskilte utfordringer som gjør seg gjeldende for eksisterende bebyggelse og virksomhet i Marka, for eksempel etablerte lokalsamfunn og hytteområder. 3.3 Statlige planbestemmelser og planretningslinjer Statlige planbestemmelser og planretningslinjer vedtas etter plan- og bygningslovens kap. 6 De het etter den gamle plan- og bygningsloven henholdsvis rikspolitiske bestemmelser og rikspolitiske retningslinjer. Disse gjelder også etter den nye loven. Følgende har betydning for Enebakk kommune: - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - RPR for barn og planlegging - Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med blant annet avgrensing av by- og tettstedsområder, senter- og servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer. Dette skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer ressursøkonomisk arealbruk. Side 16 7

17 Mål: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 3.4 Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging Hovedbudskapet i Fylkesmannens forventningsbrev er følgende: Et konsentrert utbyggingsmønster som bygger opp under knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet blir en sentral oppgave. Det er videre nødvendig med bymessig utvikling og planlegging for urbane miljøer med gåavstand til daglige gjøremål. En slik utvikling vil ivareta hensynet til befolkningens helsetilstand, godt lokalmiljø, klima, naturmangfold, jordvern og effektiv arealutnyttelse. Med klimaendringer som fører til mer ekstremvær, bør kommunene vurdere klimatilpasninger og det må ikke planlegges for utbygging i flom- og skredutsatte områder. 3.5 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og Akershus Planen er planlagt vedtatt i 2013, men foreløpige mål er uttrykt i planstrategi og planprogram: - Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grøntstruktur. - Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Side 17 8

18 Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet skal understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk og økt kollektivandel. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. I planprosessen skal man identifisere målkonflikter og angi en avveining av disse. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. 3.6 Regionale planer for vannforvaltning Gjennom vannforvaltningsplaner kan kommunene bli pålagt kostnadskrevende tiltak for å redusere forurensningen i vassdragene eller inngrep i vassdraget for å tilfredsstille EUs vanndirektiv. Enebakk kommune berøres av følgende planer under vannregion Glomma: Regional plan for vannforvaltning i Glomma vannregion og Handlingsplan for Morsa (Vansjø/Hobøl- og Hølenvassdragene). Det jobbes med rullering av regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma i regi av Akershus fylkeskommune. I tilegg er det fra 2012 startet opp samarbeid for vannområdet Øyeren. Deler av Enebakk (Lyseren) tilhører også vannområdet Glomma sør for Øyeren uten at kommunen foreløpig deltar i samarbeid her. Vannområdet Morsa er utpekt av Miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs vanndirektiv. 3.7 Fylkeskommunale føringer Etter den nye plan- og bygningsloven kan den regionale planmyndigheten (d.v.s. fylkeskommunen) utarbeide regionale planer og planbestemmelser. Regionale planer skal i henhold til plan- og bygningsloven legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet i regionen, mens regionale planbestemmelser er direkte bestemmende også for kommunal planlegging og virksomhet. Det er foreløpig ikke vedtatt noen regionale planer eller planbestemmelser etter den nye loven i Akershus. Det er imidlertid startet opp eller varslet oppstart av arbeid med følgende regionale planer: PLAN PLANLAGT VEDTAK Regional plan for masseforvaltning 2013 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Rullering av Side 18 9

19 Akershus handlingsdelen i 2012 Samordnet areal- og transportplan for Oslo og 2012/13 Akershus Regional plan for handel, service og senterstruktur 2012/13 Regional plan for utdanning og kompetanse sett i 2012/13 forhold til næringsutvikling Regional plan for innovasjon og nyskaping 2013 Regional plan idrett, friluft og fysisk aktivitet 2014 Samferdselsplan for Akershus 2014 Regional klima- og energiplan 2014 Regional plan for vannforvaltning i Glomma 2015 vannregion Videre finnes det en fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur fra 2001 som gjennom RPB om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder er gitt en bestemmende virkning for etablering av nye eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre. Planen angir en maksimumsgrense for etablering av samlokalisert handelsvirksomhet i Enebakk på 3000 m² uten nærmere tillatelse fra Fylkesmannen. Denne planen skal erstattes av den nye regionale planen for handel, service og senterstruktur nevnt over. 3.8 Follorådet Enebakk kommune samarbeider med de andre Follokommunene gjennom Follorådet. Målsetningene er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon. De største fokusområdene er areal og samferdsel, klima og energi, næringsutvikling og helse Follorådets regionale føringer Follorådet vedtok regionale føringer Disse gir retningslinjer for videre samarbeid mellom og utvikling av Follokommunene. Enebakk kommune har gitt sin tilslutning til disse gjennom vedtak i kommunestyret med følgende ordlyd: Kommunestyret slutter seg i hovedsak til Follorådets forslag til regionale føringer knyttet til utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystem. Follorådets regionale føringer inneholder følgende overordnede regionale mål: Lokalisering av boliger Follo skal legge til rette for en boligbygging som kan ta i mot en vekst på nye innbyggere til 2025 og med en reserve for ytterligere Side 19 10

20 Lokalisering av næringsvirksomhet, handel og service Folloregionen skal bidra til en konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av Osloregionen og til utvikling av et variert tilbud av arbeidsplasser i Follo i samsvar med Strategisk næringsplan for Follo. Det skal legges til rette for en flerkjernet utvikling ved en næringsutvikling knyttet til de viktigste transportaksene for jernbane og veg. Grønne områder Folloregionens sammenhengende grønnstruktur skal sikres som grunnlag for rekreasjon og livskvalitet. Produksjonsgrunnlaget og det biologisk mangfoldet i regionen skal bevares. Transportsystem Transportsystemet i Follo skal bidra til at kollektivtrafikken kan ta hovedtyngden av veksten i trafikken. Videre skal transportsystemet bidra til å styrke konkurransekraften for hele Osloregionen dels gjennom regionforstørring og dels ved å understøtte en flerkjernet utvikling. Dette må gjøres gjennom utvikling av skinnegående kollektivmidler, vegsystem med tilstrekkelig kapasitet, god bussframkommelighet, og god båtforbindelse til Nesodden Strategisk næringsplan for Follo Det er utarbeidet en strategisk næringsplan for Follo for perioden Planen innholder regionale strategier for næringsutvikling i Follo. Følgende punkter er satsingsområder: Nyskaping i eksisterende og nye virksomheter Markedsføring av regionen som lokaliseringssted Utvikling av møteplasser mellom FoU, det offentlige og næringslivet Samordnet arealstrategi Planen gir følgende føringer for etablering av næringsliv: Kortreist arbeidskraft. Bakgrunn: Målet for næringspolitikken er at Follo skal være kjent som en Skapende Region som bygger veksten i næringslivet på miljøvennlig nyskaping og høyt spesialisert kompetanse. Verdiskaping krever infrastruktur, kompetanse, forretningsideer og kapital, og det er avgjørende for regionen å beholde flere kompetente innbyggere i regionen, fordi det vil medføre en raskere tilgang til forretningsideer og kapital. Follo ønsker å videreutvikle flere kompetansearbeidsplasser. I dag pendler en stor del av Follos høyt utdannede arbeidsstyrke ut av regionen, med stor belastning både for enkeltpersoner, familier og ikke minst miljøet. Mange av pendlerne i vår region har ønske om å frigjøre reisetid til mer meningsfylte aktiviteter og de nære ting. Det ville vært interessant å bremse pendlingen ved at flere kan jobbe i nærheten av sine bosteder. I tillegg har vi UMB som jobber med miljø og næringsutvikling midt i vår region, og som kan tilføre kunnskap til tiltaket. Side 20 11

21 3.9 Samarbeid med regionale myndigheter ved utarbeidelse av kommunal planstrategi Kommunen har deltatt i dialogmøter om regionalt og kommunalt planstrategiarbeid i forbindelse med LUK-prosjektet i regi av Akershus fylkeskommune. Det ble fokusert på innholdet i de kommunale planstrategiene, utfordringene i Follo og eventuelle felles planbehov. Disse møtene svarte ut lovkravet om innhenting av synspunkter fra regionale myndigheter og nabokommuner. Et ukast til kommunal planstrategi for Enebakk kommune har i tilegg blitt oversendt regionale myndigheter til orientering og for eventuell tilbakemelding Innsigelser Krav i lover, forskrifter og statlige planbestemmelser er kommunen pliktig til å følge opp i kommuneplanen. Statlige og fylkeskommunale retningslinjer og forventninger er av mer veiledende karakter. Det skal imidlertid være tungtveiende grunner til stede for å gå på tvers av disse. Dersom vedkommende myndighet som har ansvar for oppfølgning av bestemmelsen finner at kommunen ikke følger den opp på en tilfredsstillende måte og heller ikke har tungtveiende grunner for å ikke gjøre dette kan den fremme en innsigelse til planen. Dersom kommunen ikke endrer planen i forhold til den varslede innsigelsen, er konsekvensen at kommunen selv ikke har myndighet til å godkjenne denne delen av planen. Den må da sendes til Miljøverndepartementet til godkjennelse. Side 21 12

22 4. Utviklingstrekk og utfordringer 4.1 Samfunns- og arealutvikling I dette kapittelet vises det til statistikk som påvirker kommunens tjenesteyting og økonomi, samt statistikk som er interessant i forhold til foreslåtte fokusområder i kapittel Befolkningsutviklingsutvikling og boligbygging de siste 20 årene Grafen under viser utviklingen i befolkningen i perioden I kommuneplanen for perioden er det lagt opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 %. Side 22 13

23 Grafen under viser planlagt befolkningsvekst i kommunen for kommuneplanperioden sammenlignet med reell befolkningsøkning i perioden Folkemengde Kpl (1,5 % vekst) Grafen under viser planlagt boligbygging i kommuneplanperioden (80 boliger pr. år) sammenlignet med reell boligbygging (inkludert påbegynte boliger) i perioden (snitt på 47,6 pr. år) Nye boliger Kpl Forventet regional befolkningsutvikling Oslo og Akershus er forventet å få en fortsatt høy befolkningsvekst framover. Tall fra SSB for 2012 viser en befolkning på 1,17 millioner mens forventet befolkningsvekst anslår samlet befolkning i Oslo og Akershus i 2025 til 1,35 millioner (lav vekst), 1,43 millioner (middels vekst) eller 1,52 millioner (høy vekst). Forventet levealder forventes å stige med ca. to år (fra 79 til 81 for menn, fra 83 til 85 for kvinner) fra 2012 til 2025 (antatt levealder for en nyfødt i 2012 og i 2025). Oslo og Akershus har en stor andel av landets fødselsoverskudd (antall fødte fratrukket antall døde). Oslos fødselsoverskudd er ved alternativet middels nasjonal vekst forventet å øke fra til (2025), mens fødselsoverskuddet for Akershus er forventet å øke fra til Side 23 14

24 4.1.3 Befolkningsprognose Follokommunene samarbeidet i 2012 om ny felles befolkningsprognose for Follo for perioden Folloprognosen skiller seg fra SSBs prognoser ved at det i Folloprognosen tas hensyn til kommunenes boligbyggeprogram. Tallene fra boligbyggeprogrammet for Enebakk som er benyttet i ny prognose har lagt opp til en noe høyere boligbygging pr. år sett i forhold til prognosen fra Folloprognose Vekst % > år % 1-2 år % 3-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % år % år % 90+ år % Alle aldre % Abs. vekst Vekst % 0,4 0,7 0,6 2,5 3 2,3 2,1 1,6 1,5 1,3 1,3 1,4 1, Boligpriser og bomiljø Boligpriser i Enebakk sammenlignet med nabokommunene, i kr/m² primære rom (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Side 24 15

25 Undersøkelse av i hvilken grad bomiljøet oppfattes attraktivt. Sammenligning mellom Enebakk og nabokommunene. Tall i netto driftsutgifter for kultursektoren (inkl. idrett) pr. innbygger i kr. (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): Omdisponering av dyrka mark Det nasjonale målet for jordvernpolitikken, som ble fastsatt i 2004, er i den nye landbruksmeldingen som ble lagt fram i desember 2011 videreført og konkretisert ved at den årlige omdisponeringen av dyrket mark skal holdes under daa. Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) Enebakk EKA02 Akershus : : Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven, i dekar: R. Landbruk - nivå 2 (K) Enebakk EKA02 Akershus : : Side 25 16

26 4.1.6 Næringsliv og pendling 68,4 % av Enebakk kommunes befolkning er i yrkesaktiv alder (pr ). Antall registrerte arbeidsplasser i kommunen er 2451 (pr. 2010). Kommunen har 95 arbeidsplasser i primærnæringene. Det er registrert følgende ut- og innpendling til kommunen: Det kan gis følgende oversikt over handelslekkasjer i Follo (fra repr. fra Virkes foredrag i Follorådet): 17 Side 26

27 4.1.7 Transport Gjennomsnittlig kjørelengde blant bileierne i Enebakk kommune er km. Enebakk er med dette blant de 30 kommunene i Norge hvor bileierne kjører lengst. Gjennomsnittet i Norge er til sammenligning lavere, med km pr. bileier. Kollektiv markedsandel (gjennomsnitt ) i kommunen er på 9 %, som er lavest i Follo. Snittet for Follo er 22 %, mens snittet for Akershus er 17 %. 4.2 Kommunal tjenesteyting Befolkningsøkningen de siste ti årene har gitt stort press på tjenestene i kommunen. Økningen har vært spesielt merkbar innenfor hjemmetjenesten, barnevern, helsetjenester barn/unge, samt skole og barnehage, herunder barn med enkeltvedtak. Behovet for tekniske tjenester har også økt merkbart. Kommunens alderssammensetning, hvorav ca. 30 % av befolkningen er i pensjonsalder, vil gi store utfordringer spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Økningen i denne gruppen, samt flyttingen av funksjoner over til kommunene, sett i forhold til bevilgningene fra statsbudsjettet vil innebære store driftsmessige konsekvenser for tjenestene til innbyggerne. Framtidig økning i befolkning vil gi stadig økende behov for tjenester til innbyggerne innenfor alle tjenesteområder. Hvordan samhandlingsreformen vil påvirke kommunens økonomi er fortsatt uvisst. Reformen starter gradvis i 2012 og skal være 100 % implementert fra og med januar 2016 (fra Økonomiplan ) Kommunens økonomi Disposisjonsfondet ble redusert fra 39,5 mill i 2004 til 8,6 mill i I de beste kommunene i Norge er disposisjonsfondet større enn 15 % i forhold til de totale inntektene. Hos de dårligste kommunene er dette tallet lavere enn 1 %. I Enebakk Kommune er dette tallet for 2011 på 1,6 %. Kommunens lån har økt fra 176 mill i 2004 til 533 mill i For at kommunene skal ha en forsvarlig økonomi anbefales det av departementet at gjelden ikke skal utgjøre mer enn 50 % av de totale inntektene til kommunen. For Enebakk kommune var dette tallet i 2004 på 56,1 %. I 2011 hadde dette økt til 100,3 %, noe som gir en økning på 79 %. Økningen tilsvarer nesten verdiøkningen som kommunene har hatt av sine eiendeler på 73 %. Dette betyr at gjelden har økt i samme takt som verdiene, noe som begrenser vårt handlingsrom betydelig. Lån pr. innbygger er kr ,- (fra Økonomiplan ). Side 27 18

28 4.2.2 Konsekvenser av forventet befolkningsutvikling for skole, barnehage og eldreomsorg I henhold til befolkningsprognosen for perioden vil kapasiteten på ungdomsskolene i kommunen bli sprengt. Kapasiteten vil etter prognosen overskrides for Enebakk ungdomsskole i 2019 og for Mjær ungdomsskole i Kapasiteten ved barneskolene er bedre i følge prognosen, og det er kun Ytre Enebakk skole somoverskrider kapasiteten i løpet av perioden (i2023). 350 Enebakk US Antall 150 Kapasitetstall ungdomsskoler Ungdomsskoleelever justert Mjær US Antall 150 Kapasitetstall ungdomsskoler Ungdomsskoleelever justert Side 28

29 Ytre Enebakk BS Antall Barneskoleelever justert Kapasitetstall barneskoler Pr har 703 barn plass i barnehage i Enebakk (245 i kommunale barnehager og 458 i private barnehager). Det er press på kapasiteten både på Flateby og i Ytre Enebakk. Kommunen har oppfylt kravet om lovfestet rett til barnehageplass, men det er 39 barn på venteliste. Eventuelle endringer i definisjonen av lovfestet rett til barnehageplass vil føre til at kommunen ikke vil kunne oppfylle lovkravet med den kapasiteten som er i dag. Anslag over utvikling i antall barn i barnehagealder framgår av befolkningsprognosen i kap Totalt er det 50 sykehjemsplasser i kommunen med mulighet for å utvide til 54. I tillegg er det 29 eldreboliger (trygdeboliger) i Enebakk. Eldreboligene fordeler seg med 7 på Flateby, 8 i Kirkebygda og 14 i Ytre Enebakk. Anslag over utvikling i antall eldre framgår av befolkningsprognosen i kap Helsestatistikk Lov om folkehelsesarbeid trådte i kraft I forbindelse med dette har Folkehelseinstituttet utarbeidet statistikk for kommunene som hjelp i arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet beskriver folkehelse på følgende måte: Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Tiltak for å bedre befolkningens helse kan rette seg mot for eksempel oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Side 29 20

30 På neste side finnes folkehelsebarometeret fra denne statistikken. Enebakk kommune skiller seg positivt ut (både på lands- og fylkesbasis) på andel med lav inntekt, drikkevannskvalitet (E.coli), skoletrivsel (10. klasse) og andel med psykisk lidelse (legemiddelbrukere). På noen punkter skiller Enebakk seg positivt ut på landsbasis men er dårligere enn fylkesgjennomsnittet. Dette gjelder andel uføretrygdede og andel med psykisk lidelse (behandlet på sykehus). På følgende områder ligger kommunen dårligere an enn gjennomsnittet for land og fylke: andel med utdanning utover grunnskole, andel frafall i videregående skole, andel med hjerteog karsykdom (behandlet på sykehus), og andel KOLS (behandlet på sykehus). Side 30 21

31 Side 31 22

32 5. Gjennomgang av eksisterende og framtidig planbehov 5.1 Gjennomgang av eksisterende planer Plan Gjelder for periode Type plan - pol. eller adm. Behandles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedtatt ferdig rullert Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekvens for rullering Ansvarlig avdeling Kommuneplan, herunder planprogram Økonomiplan IKT-plan, herunder delplan informasjon Krise- og beredskapsplan, herunder ROS-analyse for Enebakk kommune Arkivplan, herunder plan for informasjonssikkerhet Pol. Ja Ja, revideres fra år Teknikk og utvikling, NAB Pol. Nei Ja Gir status for kommuneøkonomien ved utarbeidelse Nei Rulleres i samarbeid med ØIKT Ja, øk.plan er handlingsplan til kpl. 4 år Sentraladm./Øk Ja Nei Nei 4 år Sentraladm Pol. Nei Ja Ja Ja 4 år Sentraladm Adm. Nei Ja Nei Nei 4 år Sentraladm. Personalpolitisk handlingsplan (Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan fra 2012) Klima- og energiplan Strategiplan for kulturog oppvekstavdeling (med årlig rullert Pol. Nei Ja, 2012 Mulig Mulig 4 år Sentraladm. Pol. Nei Ja Overordnede målsetninger innen klima og energi. Hovedmålsetninger 4 år Sentraladm. Adm. Nei Nei - Ja Ja Ja 4 år Kultur og oppvekst 23 Side 32

33 Plan Gjelder for periode Type plan - pol. eller adm. Behandles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedtatt ferdig rullert Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekvens for rullering Ansvarlig avdeling handlingsdel) Skolebruksplan, herunder virksomhetsplan for grunnskolen (pedagogisk innhold) Strategisk plan for kulturskolen Barnehageplan/ - utbygging Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (med årlig rullert handlingsdel) Pol. Ja Ja Angir kapasitet og planlagt utbygging av skoler i de enkelte skolekretsene som må vurderes ved planlegging av utbyggingsområder i kommuneplanen. Skolebruksplanen må tilpasses vedtatte utbyggingsområder og utbyggingstempo i kommuneplanen. Vedtak fattet etter 2002 må innarbeides. 4 år Kultur og oppvekst Adm. Nei Ja Mulig. Noe usikkert. 4 år Kultur og oppvekst Adm. Ja Ja Angir kapasitet i planlagt Må tilpasses vedtatte 4 år Kultur og barnehageutbygging, utbyggingsområder oppvekst som må vurderes i og utbyggingstempo forhold til planlegging i kommuneplanen. av utbyggingsområder og utbyggingstempo. Adm. Nei Ja Folkehelsetiltak, frisklivsperspektiv, arealdel og evt. universell utforming. Evt. målsetninger ang. folkehelse i kpl. 4 år Kultur og oppvekst/nab (friluftslivdelen ) Kulturminnevernplan 2011 Adm. /Pol. Rehabiliteringsplan Ja Gjelder for evig. Handlingsdel skal ikke revideres Adm. Nei UTGÅR, men elementer vil fremkomme i en ny planstruktur Evt. restriksjoner på områder i arealdel. Ja 4 år Kultur og oppvekst Nei Nei Helse og omsorg Pleie- og omsorgsplan Pol. Nei Vil utgjøre hovedplanen innenfor HOS under ny Tilbud og behov innen helse- og omsorg sett Overordnede målsetninger innen 4 år Helse og omsorg 24 Side 33

34 Plan Gjelder for periode Type plan - pol. eller adm. Behandles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedtatt ferdig rullert Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekvens for rullering Ansvarlig avdeling Psykiatriplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan, herunder plan om skjenkebevilling planstruktur. Vil inneholde elementer av underliggende planer og fagområder. Adm. Nei Vil utgjøre delplan til helse og omsorgsplan. Rusomsorgen vil komme inn i denne planen ved neste rullering. Pol. Nei Plan om skjenkebevilling mv vil videreføres som planlagt. Det andre vil fremkomme i andre planer. Helseberedskapsplan, herunder smittevernplan 2005 Adm. Nei Ja, som frittstående fagdelplan Handlingsplan for 2009 Adm. Nei Ja, som frittstående bosetting og integrering fagdelplan av flyktinger Boligsosial handlingsplan 2011 Pol. Nei Ja, men som administrativ plan. Hovedplan avløp (med 2012 Pol. Nei Vil ved neste rullering årlige statusoppdateringer 2021 inngå som del av FDVplan i årsmelding) med saneringsplan Trafikksikkerhetsplan Kommunedelplan landbruk opp imot demografisk, geografisk og epidemiologisk utvikling. Overordnede målsetninger og overordnede tiltak. Overordnede målsetninger og overordnede tiltak helse og omsorg. Ja 4 år Helse og omsorg Ja 4 år Helse og omsorg Nei Nei 4 år Helse og omsorg Nei Nei 4 år Helse og omsorg Handlingsplan med lite politiske mål. Overordnede mål for avløpshåndtering. som administrativ plan. Pol. Ja Ja, Ja, arealbehov stier, gang- /sykkelveier. Pol. Ja UTGÅR. Hovedmål/utfordringer del av ny kpl og/eller FDV-plan. Hovedmål/utfordringer som del av ny kpl. Handlingsplan med lite politiske mål. Ja, kpl gir overordnede mål og prioriteringer. 4 år Teknikk og utvikling 2021 Teknikk og utvikling 4 år Teknikk og utvikling, NAB - Teknikk og utvikling 25 Side 34

35 Plan Gjelder for periode Type plan - pol. eller adm. Behandles etter pbl? Vedtatt igangsatt rullert Vedtatt ferdig rullert Skal planen videreføres, skal den i tilfelle revideres og evt. når? Har planen konsekvenser for utarbeidelse av kpl? Antas kpl å gi mål, retningslinjer eller tiltak som må innarbeides i revisjon av planen? Frekvens for rullering Ansvarlig avdeling Renholdsplan 2011 Adm. Nei - - Ja, mulig framtidig revisjon (rulleres ved nye bygg). Vedlikeholdsplan, herunder administrativ handlingsplan Skogbruksplan (kart- og tallgrunnlag/data for skogeiendom) Flerbruksplan for Enebakk kommuneskog (overordnet plan for komm.skogene) Plan veivedlikehold, herunder asfaltprogram og handlingsplan vei (utdatert) Pol./ Adm. Nei - - Politisk del vil inngå i ny FDV-plan for teknisk. Handlingsplan skal rulleres årlig, tidshorisont for øk.planperiode, for tilstandsvurdering åpen. Nei Nei Rullere s ved behov Evt. mål for kommunale byggs tilstand. Evt. overordnede mål for tilstand på kommunens bygg. Årlig Teknikk og utvikling Teknikk og utvikling Adm. Nei - - Ja, i perioden Nei Nei Teknikk og utvikling Pol. - - Må revideres, fortest mulig Adm. Nei Ja, årlig. Tilstand rulleres i april hvert år for inneværende år. Nei Nei Teknikk og utvikling, Drift Nei Gi overordnet mål for veistandard i kommunen. Årlig Teknikk og utvikling 26 Side 35

36 Hver enkelt enhet har i tillegg en strategiplan. Kommunen har ca. 105 vedtatte reguleringsplaner. Den første reguleringsplanen ble vedtatt i Framtidig planstruktur Kommunens ulike sektorer ønsker i forbindelse med arbeidet med ny kommuneplan å foreslå endringer i kommunens planstruktur. Dette betyr at noen planer vil utgå eller helt eller delvis inngå i andre planer samtidig som det også er et behov for enkelte nye planer. Forslaget betyr at det i all hovedsak vil være én hovedplan for sektorene (unntatt sentraladministrasjonen) med administrative planer under denne. Samtidig finnes det noen planer utenom dette som er hensiktsmessig å behandle politisk. Eiendomsplan er nevnt spesifikt som del av Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsplan ettersom denne ikke eksisterer pr. i dag.. Sektorovergripende planer (merket med *) er plassert under avdelingen som er hovedansvarlig for utarbeidelse av planen. Se forslag til ny planstruktur for Enebakk kommune på neste side: Side 36 27

37 Gul = planer som skal behandles politisk Blå = administrative planer * = sektorovergripende planer Kommuneplan* Økonomiplan*, med handlingsprogram og årsbudsjett Sentraladm. Helse/omsorg Teknisk Kultur/oppvekst Arbeidsgiverpolitisk plan* Helse- og sosialplan Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsplan, herunder eiendomsplan Kultur- og oppvekstplan Klima- og energiplan* Trafikksikkerhetsplan* Kdpl idrett og fysisk aktivitet Krise- og beredskapsplan* IKT-plan* Psykiatri- og rusplan Flyktningeplan Flerbruksplan for kommuneskogen Boligsosial handlingsplan* Kulturminnevernplan(*) Skolebruksplan Delplan informasjon*, herunder arkivplan Smittevernsplan Vedlikeholdsplan bygg Barnehageplan Plan for informasjonssikkerhet* Familiens hus Saneringsplan avløp Plan for kulturskolen Likestillingsplan* Opplærings- og kompetanseplan, herunder pers.pol. handlingsplan* Adm. planer for enhetene PLO-plan Forebyggings- og rehabiliteringsplan Adm. planer for enhetene Veivedlikeholdsplan Skogbruksplan Grøntplan Adm. planer for enhetene Renholdsplan Adm. planer for enhetene 28 Side 37