TILLATELSE TIL TILTAK Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-1

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Jis Bygg AS Sotra Minimarked 5341 STRAUME Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /7 EBYGG ROKV TILLATELSE TIL TILTAK Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-1 Eiendom : Gnr 115 Bnr 90 Tiltakets adresse : Ytrebygdsvegen 144 Tiltakets art : Anlegging av fylling for å etablere frukthage Tiltakshaver : ARNE HERMANSEN Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om terrengfylling for etablering av frukthage. Terrengoppfyllingen har en utstrekning på ca L=50 m x B= 15 m (gjennomsnitt). Ut i fra vedlagt situasjonskart og profiler vil fyllingen få en maksimal høyde fra eksisterende terreng på ca 2 meter. Høyeste punkt vil være mot sørøst. Det skal ikke masseutskiftes men påfylles med sprengstein. På fyllingstopp skal det etableres en 0.2 meter høy mur til fundament for gjerde. Formål med fyllingen er å etablere en frukthage. Fyllingen må sees i sammenheng med godkjent fylling på gnr 115 bnr 88 (saksnr ). Mye av utfyllingen er allerede utført. VEDTAK: Tiltaket: I medhold av pbl 20-1 og 21-4 gis tillatelse til: Terrengoppfylling for etablering av frukthage, slik som beskrevet ovenfor under "Saksgrunnlaget". Omsøkte tiltak skal gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Arealet skal ferdigstilles og fremstå som en frukthage, og ikke som en permanent fyllplass eller oppsamlingsplass, jf pbl 28-5 Orden på og bruk av ubebygd areal, Sikringstiltak ved byggverk mv. "Ubebygd areal i bebygde områder skal holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når det etter kommunens skjønn vil gjøre opphold eller ferdselfarlig, virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe. Der forhold ved lagring og annen bruk eller terreng i nærheten av byggverk kan gjøre opphold og ferdsel farlig, kan kommunen pålegge eier å gjennomføre sikringstiltak."

2 Det vises til søknad med dokumentasjon stemplet Bergen kommune og tilleggsdokumentasjon stemplet Plassering: Med hjemmel i pbl 29-4 godkjennes steinfyllingens plassering som omsøkt. Det legges til grunn at fyllingsfoten i sin helhet blir liggende 4 meter fra nabogrenser mot syd og øst. Ved anmodning om ferdigattest for tiltaket skal det vedlegges innmålinger som dokumenterer at fyllingsfoten holder en avstand på minimum 4 meter til nabogrenser i syd og øst. Høydeplassering: Med hjemmel i pbl 29-4 godkjennes steinfyllingen på kote 52 m o h som omsøkt. Drenering: Området, som fylles opp med stein, er svært fuktig. Det legges til grunn at utfyllingen ikke ødelegger områdets drenering, og at det om nødvendig gjøres tiltak, slik at området og naboene spesielt ikke blir skadelidende. Øvrige miljøforhold: Fyllingen skal bestå av sprengstein. Det legges til grunn at det ikke brukes forurensede masser. Gjennomføringsplan: I gjennomføringsplanen skal alle relevante opplysninger knyttet til de ulike foretaks medvirkning i byggesaken fremkomme, jf SAK Godkjenning av ansvarsrett: Følgende foretak godkjennes med ansvarsrett for tiltaket, jf pbl kap 22: Foretak: Org.nr: Godkj: Ansv.omr./ tiltakskl: Fagområde: Jis Bygg AS Lokal SØK/PRO/UTF Hele tiltaket tiltaksklasse 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Reguleringsplan: Ytrebygda. Gnr 115, bnr 11, 14, 15, gnr 116, bnr 5, 8 m. fl. Planid: Ikraft: Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra Bjarne Halvorsen, eier av Ytrebygdsvegen 146. Merknadene går i hovedsak på at fyllingen er for høy, den blir brukt som skrotsamling, at det er fylt igjen grøfter og drenering, at det er nedgravd avfall under sprengsteinen, og at grensemerker er forsvunnet. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Deler av området som nå utfylles var tidligere en vannforekomst(tjern), som i dag er gjengrodd. Ved søknad om utfylling på naboeiendommen gnr 115 bnr 88 ble søknaden sendt på høring til Grønn etat for uttalelse. Bygningsmyndighetene har den oppfatning at uttalelsen som ble gitt også må gjelde for gnr 115 bnr 90, da utfyllingene henger sammen, og da det er snakk om samme tjern. Uttalelsen ble gitt den , og er som følger: I dag defineres ikke det omtalte området som en vannforekomst i Bergen kommunes kartdatabase. Imidlertid vises området som et vann i kommuneplanens arealdel. Historiske Side 2 av 5

3 flyfoto viser hvordan det lille vannet har grodd igjen fra 1951 og frem til i dag. Utfyllingen som er gjort i løpet av de siste årene har trolig fremskyndet gjengroingsprosessen noe. Det er ikke registrert grøntfaglige interesser i og rundt vannet. Grønn etat vurderer det slik at området i dag ikke er en vannforekomst. Selv om utfyllingen har fremskyndet gjengroingsprosessen vil det ikke være aktuelt å gjenåpne vannet fordi det har foregått en gjengroing over tid. Byggesak og private planer må ta stilling til hvorvidt utfylling er gjort ulovlig. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Når det gjeld forholdet til vannet, så har Grønn etat i sin uttale, uttalt at det ikke er aktuelt å gjenåpne vannet. Dette er grunngitt i at gjengroing har foregått over tid. Bygningsmyndighetene tolker uttalelsen slik som vi tolket den i sak : Tjernet som en gang var i området er i dag ikke eksisterende. Tiltakshaver vil med omsøkte tiltak, søke å få de ubebygde delene av boligeiendommen, til å fremstå som en frukthage. Dette ser bygningsmyndighetene på som en fornuftig løsning for eiendommen som i dag fremstår som en privat fyllplass, med lagring av diverse utstyr, materialer og container. Det er lite ønskelig for boligområde at denne eiendommen står fram som en permanent fyllplass, over lang tid. Bygningsmyndighetene vil i denne sammenheng gjøre tiltakshaver / ansvarlig søker, spesielt oppmerksom på 28-5 i plan- og bygningsloven. Det foreligger merknad fra Bjarne Halvorsen, nabo i sør. Merknaden går i hovedsak på at fyllingen er for høy, den blir brukt som skrotsamling, at det er fylt igjen grøfter og drenering, at det er nedgravd avfall under sprengsteinen, og at grensemerker er forsvunnet. Ansvarlig søker har kommentert merknaden, og kommentaren kan oppsummeres slik: Det er brukt sprengstein i fyllingen. Det er ikke foretatt masseutskifting. Det er tilkjørt ca 360 m³ sprengstein. Materialer, kasettforskalling, container m.m, som i dag står lagret på fyllingen, er kun midlertidig, da dette ikke er forenlig med fremtidig bruk som frukthage. Drenering er ikke ødelagt, det er tvert i mot erstattet gamle ødelagte grøfter med nye rør og kummer. Dette vises på vedlagt skisse. Tiltakshaver har ikke flyttet eller fjernet grensemerker. På grunn av usikkerheten rundt grenseforløpet er det bestilt grensepåvisning fra Bergen kommune. Rapport vedrørende grensepåvisning er vedlagt. Bygningsmyndighetene har forståelse for ønsket om å lage en frukthage. Vi synes tiltaket virker fornuftig når det settes opp mot den "sumpen" som frukthagen skal erstatte. Det er imidlertid viktig, og en forutsetning, at oppfyllingen skjer med rene sprengsteinsmasser, og at dreneringen ivaretas, slik at ikke frukthagen skaper nye problemer for naboene. Det er også viktig at oppfyllingen blir ferdigstilt relativt raskt med tilhørende beplantning, slik at den ikke virker skjemmende for nabolaget. Ut i fra innlevert dokumentasjon, har bygningsmyndighetene den oppfatning at omsøkte fylling vil bli utført slik som forutsatt ovenfor. Da mener vi at også nabomerknaden for det meste er imøtekommet, og vi kan ikke se noe annet i plan eller plan- og bygningsloven som er til hinder for å gi tillatelse til omsøkte tiltak. Side 3 av 5

4 ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Ferdigattest: Når tiltaket er ferdigstilt skal det anmodes om ferdigattest, jf. Pbl Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker, jf. Byggesaksforskriften kap. 8. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tiden regnes fra endelig vedtak, det vil si fra klageinstansens vedtak der kommunens vedtak er påklaget. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Det vises til pbl Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Ronald Kvamme - saksbehandler Merete Hauge - gruppeleder Kopi: ARNE HERMANSEN, YTREBYGDSVEGEN 144, 5252 SØREIDGREND BJARNE ERLING HALVORSEN, YTREBYGDSVEGEN 146, 5252 SØREIDGREND Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5