Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til sentralbordet, tlf , som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Oddbjørn Ovesen Leder OS-AP Tone Engan Medlem OS-AP Ann Jorid T. Gåsmo Nestleder OS-BYS Janne Kristin Osen Medlem OS-KRF/V Torstein Nordmeland Medlem OS-KRF/V Hallvar Nøss Medlem OS-KRF/V

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 1/15 Osen idrettsråd - Årsmelding for 2014 RS 2/15 Referat fra møtet i styret for Osen bygdetun RS 3/15 Krigens kulturminner RS 4/15 Plan for DKS Osen kommune RS 5/15 Årsmelding 2014 RS 6/15 Referat fra foreldrerådsmøte RS 7/15 Referat fra møte i samarbeidsutvalget RS 8/15 Foreldrerådsmøte RS 9/15 Samarbeidsutvalg RS 10/15 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker om opphold i Norge - skoleåret 2014/15 RS 11/15 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Informasjon om beste estimat og årsavregning 2014 RS 12/15 Spesialundervisning 2015/ prosess og frister for søknadsbehandling RS 13/15 Oversendelse av rapport etter tilsyn med Fosen barneverntjeneste RS 14/15 Brev til kommunene om opplysningsplikten til barneverntjenesten RS 15/15 Skoleskyss info fra AtB RS 16/15 Regional/Nasjonal TT-ordning (Tilrettelagt transport) RS 17/15 Høring - Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager RS 18/15 Årsplan Pleie- og Omsorg 2015 RS 19/15 Årsmelding for kreftomsorgen 2014 RS 20/15 Satsning på folkehelsearbeid i kommunene i Sør-Trøndelag i RS 21/ Folkehelsenettverk i kommunene i Sør-Trøndelag Politiske saker: PS 1/15 Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen PS 2/15 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Drøftingssak: Bruk av stornaustet på Vingsand Orienteringssaker: Utdanning, Kultur og Omsorg Oddbjørn Ovesen/sign. leder

3

4 I Osen/ Steinsdalen IL og Sætervik UIF Idrettsrådet i Osen: Årsmelding for SAK 1: Tildelingen skjer på bakgrunn av innrapporterte tall, foretatt av lagene for sen kommune har idrettsrådet over flere år brukt denne formen for tildelingskriterier. I tillegg, noe som er minst like viktig er at det er et aktivitetstilbud knyttet opp mot medlemsmassen som er innmeldt. Den lokale potten Osen idrettsråd er tildelt er kr: ,- De to lagene som har meldt inn.'n2dlemstall for perioden er: Osen/ Steinsdalen il og Sætervik U.I.F. Medlemstallene for de to lagene for aldersgruppen 6-19 år er som følger: Osen/ Steinsdalen 81 registrerte barn og unge. Sætervik U.I.F: 22 registrerte barn og unge. Tildelingen er foretatt som tidligere år: tildelingssummen delt på total antall aktive innmeldte barn x lagets registrerte innmeldte barn. Tallene er hentet ut fra klubben online.no under fanen: medlemstall/status for kr/ 103 medlemmer= 386kr/medlem Tildelingen blir da: Osen/ Steinsdalen 81 aktive baru og unge x 386 kr = kr Sætervik U.I.F: 23 aktive barn og unge x 386 kr = kr Fordelingen er gjort på alle medlemmer mellom 6-19 år for å sikre aktivitet i begge lagene. Sak 2: Idrettsrådet har fått positivt svar på ny leder. Svein Stjern har takket ja til å stille som IR for Avtroppende leder takker for seg og ønsker Svein lykke til. MVH 0 /. Eskil Strørr; - Kopi til Osen kommune v/ Tina Hagen

5 Osen kommune Oppvekst og kultur Halvar Nøss 7740 Steinsdalen Deres ref. Vår ref. Dato 2660/2015//4TIA REFERAT FRA MØTET I STYRET FOR OSEN BYGDETUN Fremmøtte: Fritjof Aune (leder), Halvar Nøss (styremedlem), Øystein Hestmo (styremedlem), Ronald Bratberg (Osen kommune/sektor for utvikling og miljø) og Tina Osen Hagen (sekretær i styret for Osen bygdetun) Forfall: Nils Hestmo (styremedlem) Sak 1/15 Framdrift «stornaust» Ronald Bratberg presenterte referat fra ferdigbefaring av naust/brygge den Bygningen ble besiktiget utvendig samt i begge etasjer, og følgende punkter ble anmerket: - Gulv i 1. etg. må sparkles/avrettes rundt søyle. I tillegg skal gulvet påføres støvdempende middel. - Ytterdør i 2. etg. tetter ikke i nerkant av låssiden, og bes derfor skiftet. - 2 stabbsteiner som ble tatt opp ved oppføring av plattingen foran inngangsparti, bes flyttet til en på hver ende av opplagt støttemur. - Det gjenstår en del el-arbeider, bl.a. varmepumpe, lys og varme ved hc/wc/dusj, sikringskurser etc. Noe av dette på grunn av at det i anbudet ikke er medtatt kledning innvendig på annet enn hc/wc/dusj. - Osen kommune skal sørge for å isolere og kle veggen ovenfor ytterdøra slik at varmepumpe (innerdel og ytterdel) kan monteres. Sak 2/15 Dugnad/innkjøp stornaust Det må kjøpes inn veggplater (spon) og panel, «hengeskinne» for opphenging av bilder, etc., forslag om innkjøp av brannsikkert skap for å ha på arkivrommet, forslag om innkjøp av utvendig brannsirene. Øystein Hestmo sørger for innhenting av priser på isolasjon og plater (mengde og pris). Industristøvsuger Ronald Bratberg undersøker dette med Øverdal og Bye. Dugnad til våren, det blir da hengt opp plakater for å få tak i dugnadsfolk. Postadresse 7740 STEINSDALEN Telefon E-post postmottak@osen.kommune.no Bankgiro Internett

6 Sak 3/15 Tilbud fra Sverresborg (Trøndelag museum) Tina Osen Hagen har vært i kontakt med Sverresborg for å høre hvilke priser de opererer med. Museet tar på seg ulike betalte oppdrag både for firma, privatpersoner og det offentlige. Dette kan være f.eks. bygningsvernoppdrag, fototjenester, konservering av gjenstander og malerier, planlegging og produksjon av utstillinger, samt produksjon av skilt til merking av kulturminner. Kontaktperson Rudolf Børø informerte om at utgifter knyttet til et oppdrag for Osen bygdetun kun ville dreie seg om reisegodtgjørelse, kost og losji for de som tar jobben. Dette vil eventuelt bli aktuelt i løpet av Vi vil få nytt tilbud tilsendt per brev/e-post. Sak 4/15 Drøfting av forslag til leiekontrakt fra Bjørnør historielag Forslaget sendes over til hovedutvalg for UKO. Med hilsen for Osen bygdetun Tina Osen Hagen rådgiver Kultur og fritid Kopi til: Ronald Bratberg Kjell Petter Hestmo

7

8

9

10 Plan for Den kulturelle skolesekken i Osen kommune 2015 Kommunekontakt for Den kulturelle skolesekken Navn Tittel/arbeidsplass Telefon e-post Tina Osen Rådgiver, Kultur og tina.osen.hagen@osen.kommune.no Hagen Fritid Kommunal DKS-gruppe/forum 1 Navn Tittel/arbeidsplass Telefon arb. e-post Kjell Petter Sektorleder Oppvekst kjell.petter.hestmo@osen.kommune.no Hestmo og kultur Lovise Angen Rektor, Seter skole og Lovise.angen@osen.kommune.no barnehage Liv Holand Rektor, Strand barne liv.holand@osen.kommune.no og ungdomsskole Tor-Inge Ansattes representant Sundet for Osen Kulturskole Tina Osen Rådgiver, Kultur og tina.osen.hagen@osen.kommune.no Hagen Fritid Irene Aune Jakobsen Biblioteksjef, Osen folkebibliotek irene.jakobsen@osen.kommune.no 1 Arbeidsgruppe med repr. fra skole og kultur. Bibliotek og kulturskole bør være representert. 1 Tiltaksplaner kommunene 2015

11 1. Mål og satsingsområder Hovedmål: Målet for arbeidet med DKS i Osen kommune er at den skal gi opplevelse, kunnskap og refleksjon knyttet til blant annet billedkunst, dans, film, litteratur, musikk, teater/drama, kunsthåndverk og arkitektur. Skolesekken skal også gi god lokalkunnskap om kommunens historie og estetiske miljø. Elevene skal være med som aktører slik at alle får muligheter til å utfolde sin fantasi og oppleve ulike former for kunstuttrykk. Osen kommune har definert følgende delmål for 2015: 1) styrke samarbeid mellom DKS, kulturskole og UKM med mål om positiv utvikling og større påmeldinger til lokalmønstring. Det satses på UKM KICK-OFF i forkant av lokalmønstringen der kulturskolen er delaktig både før, underveis og i etterkant. UKM Norge er viktig bidragsyter. 2) Lese og skrivelyst blant barn og unge i Osen. Det satses på forfatterbesøk og skrivekurs i samarbeid med bibliotek og kulturkontakter i skoler og kommune. 3) Sikre et profesjonelt kulturtilbud til elever i grunnskolen 4) Bidra til at kunst og kulturelle uttrykk kan utnyttes for å realisere skolen sine læringsmål. 5) Legge til rette for at elever kan få et positivt forhold til kunst kulturuttrykk av alle slag. 2. Innhold og omfang i kommunes tilbud i Den kulturelle skolesekken Oversikt over planlagte tiltak (bruken av kommunens andel av spillemidlene): Tema/kunstart Produsent/arrangør Målgruppe/klasset rinn Kostnad DKS-midler Egne midler Kulturarv: Jubileumsarrangement/50-års jubileum for Seter skole Seter skole i samarbeid med lokale lag og foreninger og andre Alle trinn Kulturarv: Kystkultur som tema. Ekskursjon til Buholmråsa fyr med alle elever Kulturarv: Samling for ungdom på Drageid leirskole. Friluftslivets år! Musikk/scenekunst: Oppfølging av tidligere års tradisjonelle konsert med aktører fra trinn. Litteratur: Forfatterbesøk Skrivekurs Flerkulturelt samarbeid/musikk/scenekunst/litte ratur/visuell kunst: UKM KICK-OFF for barn/ungdom fra 4. trinn og oppover. aktører i nærmiljøet Lærere ved Seter skole og lokale ressurspersoner Skoler, leirskole, kommune Lærere og elever i trinn ved Strand barne- og ungdomsskole. Strand barne- og ungdomsskole i samarbeid med Osen folkebibliotek Osen kommune i samarbeid med kulturskole, ungdomsråd og bibliotek Alle trinn og bygdas befolkning Ungdomstrinnet Alle trinn, åpen kveldsforestilling der foreldre/foresatte og hele bygda er invitert Alle trinn Elever fra 4. trinn og oppover (tilskudd fra UKM Norge) 2 Tiltaksplaner kommunene 2015

12 Vil alle elevene i kommuen få kommunalt DKS- tilbud i tillegg til det som formidles fra Sør-Trøndelag fylkeskommune? - Ja! 3. Samarbeid skole kultur Gi en kort beskrivelse av samarbeidet mellom skole og kultur: Administrativt nivå i kommuneadministrasjonen Kommunal DKS-gruppe/forum er ansvarlig for gjennomføring av tiltak som beskrevet. Rådgiver ved Kultur og Fritid i kommunen er ansvarlig for koordinering av samarbeid mellom kommunal DKS-forum, kulturskole og UKM. Samarbeid på den enkelte skole Skolerektorer/kulturkontakter og kulturskolelærere, vil være samarbeidspartnere og medspillere vedrørende 1) DKS-tilbud 2) UKM lokalmønstring 3) UKM KICK-OFF 4) Kulturhistorisk satsing 5) Tiltaksplan 4. Kompetanse a) Gi en kort beskriveselse av eventuelle planlagte tiltak for lærere/utdanningssektoren i regi av egen kommune, ev samarbeid med andre kommuner og deltakelse i fylkeskommunal aktivitet. Rektorer/kulturkontakter får tilbud om deltakelse på: 1) Programslipp for Den Kulturelle Skolesekken april ) Dialogmøter 3) UKM samling/møter 4) Kommuneale møter, bl.a. planarbeid i DKS-forum og styringsmøter for Osen kulturskole. b) Har kommunen spesifikke ønsker til Sør-Trøndelag fylkeskommune om kompetansetiltak? - Vi ønsker informasjon om hvilke tiltak som finnes. 5. Informasjon og kommunikasjon Beskriv kommunens informasjonsarbeid knyttet til tilbudet i Den kulturelle skolesekken: 1) Plan for DKS 2015 vil bli framlagt ig presentert for: a) Hovedutvalg for Utanning, Kultur og Oppvekst b) Fellesmøter i skolene c) Elevrådene d) FAU e) Samarbeidsutvalgene 3 Tiltaksplaner kommunene 2015

13 Overnevnte fora vil bli oppfordret til å gi tilbakemelding og eventuelt komme med nye innspill til neste års DKS-plan. Skolene v/rektorer (kulturkontakter) vil før hvert besøk gjøre nødvendig forarbeid gjennom: 1) Gjennomgang av evt. Teori/presentasjon av kunstnere/forestilling 2) Praktisk tilrettelegging (servering før/etter forestilling, klargjøre lokaler, belysning m.m. i samsvar med behov som annonsert 3) Bruke elever som verter ved velkomst og forestillinger Osen kommune ønsker å samarbeide med Sør-Trøndelag fylkeskommune blant annet ved å få tilført kompetanse gjennom: 1) Programslipp DKS 2) Dialogmøter 3) UKM-samlinger 4) Kulturhistorisk satsing Fellesmøter for koordinatorer/kommunekontakter/kulturkontakter Kommunekoordinator er kontaktleddet opp i mot skolene og lokale ressurspersoner i lokalmiljø, lag og foreninger. Behov/tema: 1) Utnytte interne/eksterne ressurser 2) Idéutveksling for inspirasjon, innhold/utvikling av planer m.m. 3) Samarbeide om tiltak 4) Koordinering og tilrettelegging av tiltak 5) Praktisk gjennomføring av tiltak som skissert i plan 6) Samarbeid kulturskole, UKM-kommité 7) Biblioteket som ressurs i både skole og fritid Kulturkontaktene ved skolene har et særlig ansvar for å informere lærere og elever om hvert besøk av DKS, tilrettelegge og koordinere tiltak: 1) Praktisk tilrettelegging (servering før/etter forestilling, klargjøre lokaler, belysning m.m. i samsvar med behov som annonsert 2) Bruke elever som verter ved velkomst og forestilling 6. Annet Kulturelt mangfold Den kulturelle skolesekken kan medvirke til å øke elevenes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en positiv dimmensjon ved det norske samfunnet. Hvordan ivaretas dette i din kommune? Plan for DKS er en naturlig del av skoleplanen. Integreres i årsplan. Osen kommune vil legge til rette for- og vise mangfoldighet i det norske samfunnet blant annet gjennom å sikre at ALLE elever i Osen kommune får kunnskap og respekt for kulturelt mangfold. I Osen kommune har vi i løpet av de siste årene fått flere nye innbyggere fra ulike land og med ulike kulturer. Vi ønsker å dele- og vise fram vår kultur, samtidig som vi også ønsker å få kunnskap om deres. Kulturelt mangfold er viktig uansett kultur! 4 Tiltaksplaner kommunene 2015

14 Den kulturelle skolesekken i samarbeid med UKM og kulturskole I Sør-Trøndelag har vi en målsetting om å stryke samarbeidet skolesekken, UKM og kulturskole. Gi en kort besktivelse av dette arbeidet i din kommune: Styringsgruppe for Osen kulturskole, kommunal DKS-gruppe, kulturkontakter ved skolene, kulturansvarlig i Osen kommune og kulturkontakter ved Sør-Trøndelag fylkeskommune sikrer Osen kommunes arbeid med å styrke samarbeidet DKS, UKM og kulturskole. 5 Tiltaksplaner kommunene 2015

15

16 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Hagen Tina Osen[Tina.Hagen@osen.kommune.no] Dato: :40:30 Til: 'Ketil Hustad' Tittel: Plan for DKS Osen kommune Hei Kjetil! Sender som avtalt i telefonsamtale tidligere i dag, Osen kommunes plan for DKS 2015! Ha en fortsatt fin dag! Mvh Signatur Tina 2014

17 Årsmelding 2014 Rådet for eldre og funksjonshemmede, Osen kommune Rådets sammensetning Laila Nøss Eldbjørg Hestmo Torbjørn Engan Mary Hepsø Solvår Anita Johansen Tina Osen Hagen Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Administrasjonen (rådets sekretær) Rådet har hatt 5 møter og behandlet 20 saker i Gjennomførte tiltak: - Leder i rådet har vært med i ei prosjektgruppe i forbindelse med gjennomgang av pleie og omsorg. (Møte , og ) - Ett medlem var med i kommiteen for Grunnlovsjubileet som ble arrangert den Leder og et medlem deltok på møte med brukerne av eldresenteret hvor temaet var ulike aktivitetstilbud. ( ) - Rådet arrangerte hyggekveld på sykehjemmet Kaffe, kaker, utlodding, visning av film (intervju) , samma arrangement på Mølnbergtunet (eldrebolig) som på sykeheimen. - Rådet arrangerte hyggekveld den med kåseri av Lornts Mørkved. Musikk og sang av trekkspillklubb m/kor. Kaffe og matsalg. - Sammen med heimbygdslaget, Norsk Gammelmannsforening og De Gærne Damers Forening markerte vi Kulturminnedagen Årets tema: Den store reisen. Historisk tilbakeblikk på sagbruk og mølle, visesang, natursti og bevertning. - Leder og ett medlem deltok på konferanse for eldrerådene på Fosen den I 2015 er det Osen sin tur å invitere til konferanse.

18 : Revy på Strand med Kveli, Rånes, Bremseth. Servering av kaffe og kaker før forestilling : De eldres dag. Markering av Prøysens 100-årsjubileum. Jørun Strand fortalte om Prøysens livsløp og dikting. Trekkspillklubb m/kor. Informasjon fra rådmann Roar Leirset om kommunens status og videre planer. Middag (sodd) og kaffe. Åresalg. Ca 45 stk møtte. - Seniortrim har blitt gjennomført 10 ganger. Varierende oppmøte kunne vært mange flere! - Leder og ett medlem deltok på møte den angående kommuneplanen. - Rådets sekretær deltok i møtet den ang DKSS; Den kulturelle spaserstokken. - Rådets sekretær og ett medlem har gjort intervju og filmet personer fra Osen i Økonomi Budsjett 2014: kr ,- Regnskap 2014: kr ,- Sign. Leder Laila Nøss

19 k tzl Referat fra foreldrerådsmøte onsdag 14 januar Foreldrerådet kom fram til at det er best egnet og starte barnehagedagen kl og avslutte dagen kl Foreldrerådet ser ingen poeng i å ha forskjellige tilbud på ørin og strand barnehage, da foreldrene ikke kommer til å velge barnehage etter tilbud på åpningstid. Mvh Sandra Gausen Kvernland,

20 ott-a-r 9:cie s Referat fra samarbeidsutvalget ved ørin barnehage, onsdag 14.januar 2015 k Tilstede: Bror Ove Hestmo, Anne Mette Kolstad, Cathrin Hopen, Irene Moe, Sandra Kvernland, Maiken Rasmussen og Janne Osen. Saker: 06/1415 Godkjenning av innkalling og møtebok. Innkalling og møtebok godkjent. 07/1415 Uttalelse vedrørende brev fra Sektorleder oppvekst og kultur. SU syns ikke at en barnehage med tidligtilbud og en barnehage med seintilbud er noen god løsning, da foreldrenes behov kan variere fra år til år. Personalet ved Ørin barnehage erfarer at det er få unger i barnehagen de 15 første og de 15 siste minuttene av åpningstiden. Su foreslår at praksis blir at SU ved Ørin - og Strand barnehage fastsetter åpningstiden utfra behovet foreldregruppen har for hvert år. 08/1415 Eventuelt. -Maiken Rasmussenstarter opp som styrer ved Ørin barnehage , hvis stillingen hennes på Namdalseid blir besatt tidligere, starter hun opp tidligere. Møtet slutt Referent Janne Kristin Osen

21 Foreldrerådsmøte ved Strand Barnehage Tid: Møtet ble satt kl Tilstede Sak nr. Marion Strøm Jørgen Stein Marita Hergren Lill-Christina Evensen Thomas Osen Eskil Strøm 1/2015 Nye åpnings-og oppholsdtider i barnehagen. I dag er det 3 barn som har plass fra 06:45, og 6 barn som har plass til 16:30. Ingen barn er i barnehagen mer enn 9 timer daglig. De som leveres først, er hentet først. Vi ønsker at tilbudet skal være som nå, da det er flere foreldre som jobber turnus. 15 minutter mindre åpningstid skaper MYE misnøye. Dette tilbudet legger ikke opp til at innbyggerne vil bli boende. Vi må kunne gi pendlerne et tilbud. Gruppa er delt i to og blir ikke enig om åpningstid. Vi ønsker at begge barnehagene skal ha lik åpningstid. 2/2015 Eventuelt. Vi foreldre har vært flinke til å varsle om fravær i ferier ol. Nå kan vi bli mindre fleksibel når kommunen velger å kutte ned på tilbudet. Flink til å bruke hall, basseng, turområder. Peanøttsmør(må det være på bordet)? Få med på månedsplanen når det serveres varmmat. Mer opplevelser for de minste ønskes. Kun de største er med på konsert, sykehjem,basseng. Fornøyde foreldre: Stabilt personale, tydelige voksne. Møtet ble hevet kl. 19:15 Referent: Marita Hergren Protokollen er underskrevet av: Lill-Christina Evensen Eskil Strøm Thomas Osen Marion Strøm

22 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/515827_fix.html Side 1 av Fra: Momyr Helga[Helga.Momyr@osen.kommune.no] Dato: :36:10 Til: Hestmo Kjell Petter Tittel: Foreldrerådsmøte Her kommer referat fra foreldrerådsmøtet Mvh Helga

23 Møte i Samarbeidsutvalget ved Strand Barnehage Tid: Møtet ble satt kl. 19:30 Til stede: Marion Strøm (Foreldrerepresentant) Eskil Strøm (Foreldrerepresentant) Hild Tove Hennøen Opedal (Representant for de ansatte) Ellinor Wik Jakobsen (Representant for de ansatte) Bror-Ove Hestmo (Kommune-representant) Helga Momyr (Styrer/sekretær) Sak nr. 01/2015 Referatsaker. Referat fra møte i samarbeidsutvalget , ble framlagt og godkjent. 02/2015 Klargjøring av åpnings-og oppholdstider i barnehagene. Osen kommunestyre vedtok nye barnehagevedtekter den I de gamle vedtektene sto det «Den daglige åpningstiden er mellom 06:45 og 16:30.» I de nye vedtektene står det «Barnehagens åpningstid skal maksimalt være 9,5 timer pr.dag. Barnas oppholdstid skal ikke overskride 9,5 timer hver dag.» Strand barnehage har i dag 3 barn som har plass fra 06:45, 2-3 dager pr.uke. De andre barna har plass fra kl 07:30 til 16:00/16:30. Barna blir hentet i tidsrommet 14:30 til 16:30. Dette betyr at barnehagen tilpasser åpningstida etter behovet til foreldrene(pga turnusarbeid), og har åpent 2-3 dager 9t og 45 min, og de andre dagene 9 timer. I sum har barnehagen åpent 46t og 15 min pr uke. Det er ingen barn som er i barnehagen lenger enn 9 timer! Foreldrene ønsker at barnehagen skal være åpent som nå, der de kan benytte barnehageplassen mellom 06:45 og 16:30, men at oppholdstida til det enkelte barn ikke er over 9,5 timer. Barnehagen har rutiner der levering og henting dokumenteres. Barnehagene Ørin- og Strand må gjerne ha lik åpningstid, og må være fleksibel for å imøtekomme brukerne( med turnusarbeid, pendling) Å ha ulik åpningstid kan bety at barn må bytte barnehage, eller at barnehageplass ikke er aktuelt pga innskrenket åpningstid. I de nye vedtektene står det også «Barnehagens åpningstid skal maksimalt være 9,5 timer pr.dag. Innenfor denne rammen fastsettes åpningstidene i barnehagene etter drøftinger og råd i SU for hver barnehageår». Når barnehagen da er åpent 9 timer, 2 eller 3 dager i uka, må det være mulig at vi har åpent 9t og 45 min de andre dagene. Fleksibiliteten må ikke taes bort. For noen foreldre er det ene kvarteret meget viktig. Vi er alle enige om at barnas oppholdstid ikke må overskride 9,5 timer pr dag, men åpningstida bør være som i dag med åpent fra 06:45 til 16:30 ved behov. 03/2015 Møtet ble hevet 20:15 Eventuelt. Ingen saker. Protokollen er underskrevet av: Marion Strøm Hild Tove Hennøen Opedal Ellinor Wik Jakobsen Eskil Strøm Helga Momyr(sekretær)

24

25 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/516018_fix.html Side 1 av Fra: Momyr Helga[Helga.Momyr@osen.kommune.no] Dato: :28:48 Til: Hestmo Kjell Petter Tittel: Samarbeidsutvalg Her kommer referat fra møtet Mvh helga

26 Fylkesmannen tj'ettctil jo i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Viljar Johannessen / Oppvekst- og utdanningsavdelingen Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Kap 225 post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker om opphold i Norge - kunngjøringsbrev for skoleåret 2014/15 Fylkesmannen viser til Prop. 68 L ( ) Endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.), Innst. 223 L ( ) og Lovvedtak 58 ( ). Endringen i lova innebærer blant annet at tilskuddsordningen for opplæring av barn og unge som søker om opphold i Norge blir endret. For tilskuddsordningen er virkningstidspunkt for endringene fra og med høsten Kunnskapsdepartementet har nå vedtatt justerte retningslinjer for ordningen. Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet nytt søknadsskjema for tilskuddsordningen for skoleåret 2014/2015. Nye retningslinjer og søknadsskjema finnes på Endringen i retningslinjene for tilskuddsordningen kan kort oppsummeres slik: Grunnskoleopplæring: Tilskuddsordningen utvides og omfatter nå asylsøkere som bor privat og de som søker familiegjenforening. Virkningstidspunkt for endringen er fra og med skoleåret 2014/2015. Videregående opplæring: Tilskuddsordningen utvides og omfatter asylsøkere eller søkere av familiegjenforening, som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, som ikke har fylt 18 år ved skoleårets begynnelse og som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Når det gjelder saksgang og framlegg til tilsagn/avslag er det vedtatt at tildeling eller avslag på tilskudd ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og ikke kan påklages, jf. punkt 8 i retningslinjene. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk 09 Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

27 2 Beregning av tilskudd og søknadsfrister Tilskuddet fastsettes på bakgrunn av antall personer i målgruppen som mottar grunnopplæring organisert av tilskuddsmottaker den første i hver måned. Tilskuddet beregnes etterskuddsvis etter en sats per måned per barn i 10 måneder per skoleår (4 mnd høst og 6 mnd vår) og utbetales hvert halvår. Søknader skal fremsettes gjennom korrekt utfylt søknadsskjema som finnes på Søknadsfrist for høsten 2014 er 15. januar Søknadsfrist for våren 2015 er 15. august Fylkesmannen gjør oppmerksom på at for sent innkomne søknader kan bli avslått. Med hilsen Lasse Arntsen (e.f.) Viljar Johannessen utdanningsdirektør kontorsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

28 HL Helsedirektoratet Osen kommune 7740 Steinsdalen Deres ref.: Vår ref.:15/350-1 Saksbehandler:Bjørn Dato Theodor Halle Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Informasjon om beste estimat og årsavregning 2014 Helsedirektoratet informerer i brevet om beste estimat for kommunens kostnader for Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) for Vi informerer også om årsavregning for Beste estimat 2014 Beste estimat for KMF er beregnet til hjelp i kommunenes arbeid med årsregnskapet for Estimatet ble publisert på Helsedirektoratets nettside Beste estimat for KMF i 2014 for Osen: A Kommunens samlede innbetalte a konto-beløp i kroner 2014 B Beste estimat kroner C Differanse (A B) kroner Nærmere informasjon om kostnadsestimatet finnes på Helsedirektoratets nettsider. Todelt årsavregning for KMF i 2014 Arsavregning for 2014 blir todelt. Første del av årsavregningen for 2014 blir differansen mellom innbetalt a konto-beløp i 2014 og «beste estimat» (punkt C i tabellen over). Det regionale helseforetak (RHF) vil sende kommunen faktura/kreditnota med utgangspunkt i denne. Andre del av årsavregningen finner sted i november 2015, etter at kontrollarbeidet er avsluttet. RHF-et sender da ny faktura/kreditnota for det endelige årsoppgjøret. Kort veiledning til årsavslutning til kommuneregnskapet for 2014 Prinsippene for 2014 er de samme som for Avvik mellom utgiftsførte a konto-beløp og faktisk kostnad basert på beste estimat skal føres i regnskapet for Avviket føres

29 enten som en kortsiktig gjeld eller fordring i balansen og motposten er den konto i driftsregnskapet som a-kontoinnbetalingene er bokført på. Ved endelig avregning for 2014, skal avvik mellom kostnadsestimatet endelig årsavregning for 2015 i bokføres i regnskapet per og Avvikling av KMF KMF er avviklet fra Helsedirektoratets forvaltning av KMF videreføres til endelig årsavregning for 2014 er avsluttet. Hjemmelsgrunnlag Finansieringsordningen er hjemlet i lov 24. juni 2012 nr. 30 om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m Ordningen reguleres nærmere i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Mer informasjon Spørsmål kan rettes til komfinrhelsedir.no om ordningen. Dokumentet er godkjent elektronisk Vennlig hilsen Fredrik A.S.R. Hanssen e.f. avdelingsdirektør Bjørn Theodor Halle seniorrådgiver Kopi: Fylkesmannnen i Sør-Trøndelag Helse Midt-Norge RHF

30 Osen kommune Oppvekst og kultur Skolene i Osen Deres ref. Vår ref. Dato 38586/2014//4KPH SPESIALUNDERVISNING 2015/ PROSESS OG FRISTER FOR SØKNADSBEHANDLING Jeg ber om at skolene legger til rette for et godt og grundig arbeide med søknadene om spesialundervisning. Det er ønskelig at alle aktuelle lærere setter seg godt inn i Opplæringsloven, og da særlig 5-4 om utprøving av tiltak. Videre vil jeg anbefale alle å gjøre seg kjent med Udir sin Veileder Spesialundervisning. Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Det er en utfordring at det er en høg andel av elevene våre som har vedtak om spesialundervisning. Likeså bruker vi mye assistentressurser inn i skolene tross små undervisningsgrupper. Disse utfordringene må skolene se på; hvorfor er det slik, hva kan vi eventuelt gjøre med dette? Prosess og frister: 1. Før søknadsprosessen bør rektorene arrangere «kurs» med sine lærere for å samkjøre og veilede i forhold til søknadene, gjerne i samarbeid med PPT. Dette for å kvalitetssikre likeverdighet i vurderingene og for å sikre en ensarta veiledning ikke minst overfor foreldrene. 2. Alle søknader om spesialundervisning for skoleåret 2015/2016 skal være levert sektorlederen for oppvekst innen utgangen av februar Søknadene sendes umiddelbart PPT til sakkyndig vurdering. 4. Når den sakkyndige vurderinga foreligger: Sektorleder har et møte med den enkelte skole, ved rektor og leseveilederne, der vi gjennomgår og samrår oss i forhold til de vedtakene som skal fattes. 5. Sektorlederen fatter vedtak om spesialundervisning i løpet av april måned Får vi til dette, vil det være et gode for alle: God kvalitet på behandlingen og i god tid før neste skoleår! Postadresse 7740 STEINSDALEN Telefon E-post postmottak@osen.kommune.no Bankgiro Internett

31 Med hilsen Kjell Petter Hestmo Sektorleder Oppvekst og Kultur Kopi til: Lillian Dombu Magne Olav Strand PPT for Nord-Fosen Liv Holand Lovise Angen

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 Det kongelige Justis- og beredskapsdepartement Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement Det kongelige Kunnskapsdepartement Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemet Statsrådene Alle landets kommuner v/ ordfører og rådmann Deresref Vårref Dato 14/ Opplysningspliktentil barneverntjenesten Barneverntjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne ivareta denne oppgaven, er barneverntjenesten avhengig av at andre som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser, spesielt for de barna som trenger barnevernets beskyttelse aller mest. Derfor svikter vi som samfunn dersom barneverntjenesten ikke får vite om barn som lider. Vi har alle et ansvar for å sikre at barneverntjenesten blir varslet i tide. Vi må se barna - og ha mot til å handle. Som privatpersoner har vi alle et moralsk ansvar for å melde fra til barneverntjenesten dersom vi er alvorlig bekymret for et barn. Når det gjelder det offentlige, har alle som arbeider i en offentlig instans eller tjeneste en lovpålagt plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferd. Kommunen har ansvaret for å sikre at alle ansatte i kommunen har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten, og at de er trygge på praktiseringen av den. Opplysningsplikten setter taushetsplikten til side, og er begrunnet i barneverntjenestens behov for å motta opplysninger. Ansatte i barnehager og skoler har daglig kontakt med barnehagebarn og elever og følger deres utvikling tett. Det er derfor særlig viktig at kommunen sikrer at disse ansatte har den nødvendige kjennskapen til opplysningsplikten til barneverntjenesten. Det samme gjelder

45 andre kommunale tjenester som regelmessig møter barn og familier, som den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Opplysningsplikten gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.1 I tillegg gjelder den når et barn har vist vedvarende alvorlig atferdsvansker. Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Dette innebærer at vurderingen av om melding skal sendes verken kan overlates til andre tjenester eller andre kollegaer. At ansvaret er personlig og selvstendig innebærer også at den faglige vurderingen heller ikke kan overprøves av en overordnet. At plikten til å gi opplysninger påhviler den enkelte er likevel ikke til hinder for at det etableres gode rutiner for at opplysninger formidles fra en overordnet innenfor en instans. Det fratar likevel ikke den enkelte fra plikten til selv å gi opplysningene dersom den overordnede ikke gjør det. Når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt skal melding umiddelbart sendes til den kommunale barneverntjenesten. Den enkelte kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Plikten til å gi opplysninger faller heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen. Med andre ord finnes det ingen andre handlingsalternativer som kan benyttes i stedet, men opplysningsplikten er ikke til hinder for andre supplerende tiltak. Opplysningsplikten er ikke oppfylt ved anonyme meldinger. Bakgrunnen for dette er at barneverntjenesten skal ha mulighet til å vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger. Barneverntjenesten har plikt til å gi den som har sendt bekymringsmeldingen en tilbakemelding om at meldingen er mottatt.2 Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker. Til offentlig meldere skal tilbakemeldingen opplyse om det er åpnet undersøkelsessak. Barneverntjenesten skal også gi ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført. Opplysningsplikten er svært viktig for at samfunnet skal kunne beskytte barn mot vold, mishandling og andre former for omsorgssvikt. Vi anmoder derfor kommunene om å gjennomgå rutinene sine for å sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten og om mulighetene for samarbeid og kommunikasjon innenfor reglene om taushetsplikt. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for nødvendig Opplysningsplikten er hjem1et både i barnevernloven 6-4 og i tilsvarende bestemmelser i lover som gjelder for den enkelte tjeneste. Opplysningsplikten fremgår blant annet av barnehageloven 22, opplæringsloven 15-3, helsepersonelloven 33, krisesenterloven 6 og forvaltningsloven 13 f. 2 Barnevernloven 6-7 a. Side 2

46 kommunikasjon mellom tjenestene for å sikre at barn som er eller kan være utsatt for vold, mishandling eller andre former for omsorgssvikt blir ivaretatt på en god måte. Med hilsen Bent Høie Helse- og omsorgsminister Ånders Anundsén- Justis- og beredskapsminister Solveig Horne Torbjørn Røe Isaksen Barne-, likestillings- og Kunnskapsminiser inkluderingsminister Kopi: Fylkesmennene Helsetilsynet Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet Bufdir Side 3

47 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/509244_fix.html Side 1 av Fra: Postmottak BLD[BLD-Postmottak3@bld.dep.no] Dato: :20:57 Til: Kopi: Fylkesmannen i Aust-Agder Postmottak; Fylkesmannen i Buskerud Postmottak; Fylkesmannen i Finnmark Postmottak; Fylkesmannen i Hedmark Postmottak; Fylkesmannen i Hordaland Postmottak; Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postmottak; Fylkesmannen i Nordland Postmottak; Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postmottak; Fylkesmannen i Oppland Postmottak; Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postmottak; Fylkesmannen i Rogaland Postmottak; Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Postmottak; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postmottak; Fylkesmannen i Telemark Postmottak; Fylkesmannen i Troms Postmottak; Fylkesmannen i Vest-Agder Postmottak; Fylkesmannen i Vestfold Postmottak; Fylkesmannen i Østfold Postmottak; post@bufdir.no; postmottak@helsetilsynet.no Tittel: Brev til kommunene om opplysningsplikten til barneverntjenesten Denne e-posten er sendt på vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Med vennlig hilsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

48 AtB_Skoleskyss_ CERT Tips&Triks Høstens runde med «Tips&Triks» er gjennomført med mange av fylkets skoler som deltagere. Håper dette har vært spennende og lærerikt for alle parter vi i AtB ser iallfall nytten av slike samlinger og lærer også mye nytt om både CERT, regelverk og ikke minste den praktiske skoleskyssen Nye runder igjen til høsten Skoleskyss -delt bosted Dersom elever søker om skoleskyss ved delt bosted skal signert samværsavtale fra begge foreldre legges inn i CERT, både for grunnskole og vgs. Skoleskyss med drosje Husk viktigheten med ikke å bestille drosje for elever direkte til transportør FØR dette er godkjent i CERT. AtB og Trøndertaxi ser avvik på dette i høst og det er bl.a bestilt skyss til flere elever direkte til transportør via skolene og som AtB mener skal være buss-elever. Spørsmålet blir da hvem som skal bære kostnadene med denne skyssen. Dette vil også i ettertid medføre mye etterarbeid både for skolene, AtB og ikke minst transportørene. Det er CERT som skal bestille transport for elev til transportør, men skolene må i enkelte tilfeller ettersende en mer nøyaktig kjøreplan for elevene. Ved slike tilfeller settes det inn kommentar om dette i CERT. STFK/AtB vil i gjennomsnitt ha ca 1 ukes behandlingstid etter innregistrert søknad i CERT til transport er bestilt. Denne tiden må skolene opplyse elev/foreldre om, og i forbindelse med skolestart må det forventes noe lengre saksbehandlingstid. Ved midlertidig medisinsk skoleskyss går bestilling automatisk til transportør når skolene sender søknaden i CERT. I «Skoleturadministrasjon» i CERT kan skolene følge med på fordeling av elever til buss/drosje, samt når transportørene har hentet ut opplysninger om oppdraget Elever som benytter drosje i skoleskyss vil ikke ha mulighet til å ha «egne» hentetider utenom skolens ordinære start- og sluttider. Gjelder dog ikke elever med medisinsk grunnlag for tilrettelagt transport. Elever som blir syke i løpet av skoledagen har skole/kommune ansvaret for å dekke hjemkjøring for jfr Retningslinjer for grunnskoleskyss pkt 2.5. Retur av skoleskyss avbestilles i tilfelle til transportøren av skolen. Skolen kan evt gjøre en ny bestilling av hjemkjøring, men da på faktura til skole/kommune. (Dette gjelder kun for grunnskoler). Hospitering Grunnskoleelever har i perioder noe hospitering i VGS. Kostnaden tilknyttet dette tilfaller da skole/kommune, jfr retningslinjer punkt 2.9. Skole/kommune må derfor betale for skyss til disse elevene selv, enten ved at det bestilles egen skyss til ønsket selskap eller benytter firmakort/enkelt billett om bord i eksisterende rute. Kapasitet må også sjekkes med skoleskyssansvarlig i de ulike selskapene på forhånd dersom dere har mange elever som skal reiser samtidig.

49 Lore m AtB_Skoleskyss_ t:kort skole og reservekort skolekort@atb.no Bruk av t:kort skole ønsker vi å sette fokus på i tiden fremover. Erfaringer fra både skoler, sjåfører og ikke minst statistikker tilsier at veldig mange er flinke til dette, men vi ser selvfølgelig at dette kan bli enda bedre. Oppfordring til bruk og generell holdning til t:kort skole for oss alle er viktig for at vi sammen skal få dette til å fungere. Bruk av reservekort skal kun benyttes for elever som enten har godkjent skoleskyss og mistet sitt personlige t:kort skole eller for elever som søker og som får dette godkjent i CERT, men som venter på sitt personlige t:kort skole. Del derfor ikke dette kortet ukritisk ut til elever som ikke har rett på skyss! Endringer på godkjent skyss i CERT Det er ikke mulig å endre på søknader i CERT. Unntaket gjelder kun dersom eleven har saksstatus «Ny søknad». Dersom det skal endres på en søknad må det sendes en e-post til cert@atb.no med beskjed om å åpne søknad for redigering. Elever med saksstatus «ny søknad» er ikke godkjent for skyss, og AtB kan av den grunn ikke godta dersom det kommer faktura fra transportør på skyss for eleven. Kostnaden vil derfor viderefaktureres skolen. Dersom det er behov for å endre på hentetider etc for elev i CERT må dette meldes cert@atb.no da det er kun AtB som kan endre på dette. Kan f.eks være elever som er på SFO og som får midlertidig skoleskyss for en periode. Skyssmøter vår 2015 Like over nyttår kommer det innbydelse til hver kommune for gjennomføring av skyssmøter foran oppstart av skoleåret 2015/2016. Disse møtene er noe AtB ser frem til hvert år, sammen med transportørene. I år skal vi se på muligheten for at transportørene for drosjeskyss også kan møte sammen med oss. Avviksrutiner. Avviksrutiner for skoleskyss er noe AtB jobber mye med nå og det vil komme nærmere beskjed om hvordan dette skal meldes til AtB. Dette vil gjelde både elever som benytter drosje og buss i sin skoleskyss. Siste skoledag Minner om rutinen for endring av skoleskyss for siste skoledag før jul. Forespørsel skal sendes skoleskyssansvarlig i det aktuelle selskapet som kjører skoleskyss i deres område. Da vil dere motta bekreftelse på om dette er mulig og evt om det tilfaller en merkostnad for endringen som da skolen selv må dekke. Rutinen er vedlegges.. Til slutt ønsker vi dere alle sammen ei riktig God Jul og ett Godt Nyttår

50 Trondheim, Rutine Endring av hentetider på siste dag før skoleferier. Dersom skoler/kommuner ønsker å endre tider for allerede oppsatte skoleruter siste skoledag før ferier (jul, påske, sommer) vil dette kunne utføres ved at skolene/kommunene tar direkte kontakt med skoleskyssansvarlig hos den aktuelle o peratør. Det vil ikke være mulighet til å endre på tider for Stam -, Region - og L okal e - ruter. Deretter v il det tas en beslutning av o per a tørene om dette e r noe de kan /kan ikke utføre og de vil va r s l e skole/kommune direkte om hvordan rutene vil betjenes. Dersom denne omleggingen medfører ekstra kostnader, utover de ordinære skolerutene, vil operatøren også gi melding om dette direkte til skole/kommune. K ostnadene faktureres skolen/kommunen fra AtB. AtB skal motta en kopi av evt nye rute r og rutetider. S kolerute r som skolen/kommunene ikke kommer til å benytte seg av, vil utgå i sin helhet. Det vil publiseres en generell tekst på under S koleskyss og Skoleruter at det kan medføre endringer i rutetider f o r S kole rutene siste skoledag før jule -, påsk e - og sommerferie.

51 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/510453_fix.html Side 1 av Fra: Sissel Hagen[sissel.hagen@atb.no] Dato: :57:18 Til: Sissel Hagen Kopi: cert@atb.no; skolekort@atb.no Tittel: Skoleskyss info fra AtB :-) Hei. Vedlagt er årets siste skoleskyssinfo fra AtB. Ønsker dere alle en riktig flott juleferie og feiring når den tid kommer Ser frem til ett nytt og innholdsrikt skoleskyss-år i 2015 Med vennlig hilsen Sissel Hagen Fagansvarlig skoleskyss Følg oss på facebook og twitter og få oppdatert informasjon om hva som skjer i kollektivtrafikken. Tenk på miljøet før du skriver ut denne meldingen.

52 Krav til en nasjonal TT- ordning 1. Ordningen skal kun gjelde for funksjonshemmede, som på grunn av nedsatt funksjonsevne har stort behov for en slik ordning. 2. Brukerne av ordningen skal tildeles 240 turer per kalenderår med mulighet for å søke om flere turer. 3. Brukerne skal betale en egenandel for hver tur tilsvarende billettpris på kollektivtransport for tilsvarende strekning. Dette kan ordnes gjennom tekniske spesifikasjon i kortet som brukes for ordningen. 4. Ordningen skal kunne brukes over hele landet og i kombinasjon med kollektivtransport ved lengre turer. Ordningen må benytte ordinære drosjer, med mindre det på grunn av funksjonsnedsettelsen er behov for spesialbil. Det er viktig at man i ordningen inkluderer personer som trenger spesialbil. 5. Det er avgjørende at det er samferdselsdepartementet som sikrer at kriteriene for ordningen blir de man ønsker. En nasjonal TT- ordning kan organiseres gjennom Nav eller fylkeskommunen. Det er også avgjørende at midlene som bevilges, dersom ordningen organiseres gjennom fylkeskommunen, ikke kan brukes av fylkeskommunene inn i den eksisterende ordningen for å styrke fylkeskommunens ordinære TT-rammer. 6. Bestillingen av TT-drosje må utformes slik at det er mulig å bruke TT på kort varsel. Det er avgjørende for at ordningen skal bli fleksibel og gi folk muligheten til å leve aktive liv. Det må ikke nedfelles krav til samkjøring i ordningen. 7. Organisasjonene må trekkes aktivt med i planlegging, gjennomføring og evaluering av ordningen. Norges Blindeforbund Espen Lahnstein Interessepolitisk rådgiver Tlf: <image001.jpg>

53 AGDENES KOMMUNE Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/aud Gilde Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim LENSVIK, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/SaJcsb Deres ref 15/36-1 Fl i AGKJAGKJTKS UTTALELSE FRA GODKJENNINGSNEMNDA I AGDENES ANG. TT ORDNINGEN Godkjenningsemnda i Agdenes har i møte den kommet med uttalelse i forbindelse med at Sør-Trøndelag Fylkeskommune byttet kortleverandør vedr. TT-ordningen den : Erfaringer blant brukere viser at ordningen nå praktiseres mer uliktpå landsbasis enn før Tilbudet oppleves derfor som vanskeligere åforholde seg til. Viser til korrespondanse mellom Norges Blindeforbund Sør-Trøndelag og Telemark Taxi v/bjørn Johannessen der Johannessen foreslår at en løsning på problemet kan være at brukeren legger utfor hele taxiregningen og sender refusjonskrav til TTT. Godkjenningsnemnda i Agdenes er svært skeptisk til en slikformfor løsning med begrunnelse ifølgende: - At brukere kvier segfor å bruke ordningen p.g.a manglende økonomisk bæreevne til, eller ønske om åforskuddsbetale taxiregningenefullt ut. - Mange brukere har store vanskeligheter med/er ikke i stand til (av ulike årsaker) å sende inn refusjonskrav. Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Lensvik Telefaks: postmottak@agdenes.kornmune.no Giro skatt: Org.nr.: MVA

54 Hensikten med ordningen blirfor en del brukere borte nettopp p.g.a. overforstående argumentasjon. Hadde det derimot vært lik praksis over hele landet, ville detforenklet bruken av tjenesten, ogflere kunne benyttet ordningen etter dens intensjoner. Konklusjon: Vi understreker at det ikke er noen misnøye med ny kort leverandar, men vi ønsker å peke på de begrensninger som våre brukere opplever på landsbasis iforhold til den gamle ordningen med Rogaland Taxi. Godkjenningsnemnda iagdenes stiller seg derfor bak brukerorganisasjonenes arbeidfor å få til en ny nasjonal TT-ordning. Med hilsen Tove Kristin Selbæk leder fellestj enesten tif Vedlegg: Uttalelse vedr. TT-ordningen i Sør-Trøndelag fra Agdenes kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

55 Samferdselskomitèen i Sør-Tøndelag vi Karin Bjørkhaug Sør-Trøndelag Fylkeskommune vi Aud Gilde Til: il iii Postadresse: Telefon: E-post: Banirgiro: Lensvik Telefaks: postmottak@agdenes.kommune.no Giro skatt: Org.nr.: MVA dette er en uholdbar løsning. Rådet begrunner dette standpunktet ut i fra Godkjenningsnemda for fl-ordningen i Agdenes. argumentasjonen i brev til Fylkeskommunen datert 9. januar d.å. fra kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mener at for hele takstameterbeløpet og sender et refusjonskrav til dem. Agdenes TTT AS vi Bjørn Johannessen foreslår en løsning der brukeren legger ut TT-kortet til Sør-Trøndelag nå blir avvist i flere av landets fylker. Fylkeskommune da byttet TT-kort leverandør fra Rogaland Taxi til Telemark Taxi Transport AS (TTT AS), opplever brukerne større Dette var frem til 1. juli -14 en realitet, men etter at Sør-Trøndelag kommunisert tilfredsstillende med datasystemet til UT AS. Det fører til at datasystemet til Rogaland Taxi, og fram til i dag har ikke dette begrensninger enn før. I mange fylker har drosjeeierne installert egenandel av takstameterpris pr. tur direkte til drosjesjåføren. Maks antall drosjeturer pr. år til fritidstransport, og man betaler 30 prosent Ordningen går i prinsippet ut på at godkjente brukere får tildelt et visst lengde pr. tur er 30 km. fl-brukerne i Sør-Trøndelag kan idèelt sett benytte seg av vår ordning over hele landet. når det gjelder fleksibilitet. Sør-Trøndelag har i utgangspunktet en av de beste ordningene i landet fylket. Agdenes kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet i sitt møte den 9. januar -15 en sak vedrørende TT-ordningen i UTTALELSE VEDR. TT-ORDNINGEN I SØR-TRØNDELAG frcmtititt : AGDENES KOMMUNE

56 man kjent, og det er lettere å finne alternative løsninger til transport. samfunnet for øvrig. Det er ofte slik at brukeren har mer behov for drosjeskyss på ukjente steder enn i nærmiljøet der brukeren bor. Der er særlig syn- og bevegelseshemmede, vil dette føre til mindre reisefrihet i praksis og dermed øker også faren for mer isolasjon i forhold til Basert på en pågående forsøksordning i utvalgte kommuner i Østfold, vedtak angående en eventuell nasjonal TT-ordning i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag vil Stortinget sannsynligvis gjøre et - Rådet - Rådet at vårt TT-kort igjen kan brukes over hele landet. Fylkeskommune og Samferdselskomitèen anerkjenne og stille seg nasjonal ordning vil forhindre at brukerne i framtiden opplever bak de funksjonshemmedes organisasjoner, med Norges forhåpentligvis blir utarbeidet en nasjonal TT-ordning. En slik forskjelisbehandling avhengig av hvor i Norge de til enhver tid befinner seg, eller har sin bopel. ber Fylkeskommunen så raskt som overhode mulig, sammen med TT-kort leverandøren (TTT AS), finne en løsning slik ber administrasjonen av TT-ordningen i Sør-Trøndelag Fellesorganisasjon i spissen, sitt arbeid der de bidrar til at det Blindeforbund, Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes KONKLUSJON: konvensjonen i strider mot Artikkel 3, første setning, i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge ratifiserte denne gir en større begrensning i bevegelsesfriheten til brukerne, mener rådet Det at fl-ordningen i Sør-Trøndelag fra 1. juli -14 i praksis og indirekte brukerne, så vil også bruken gå ned. For en stor del av brukergruppen, I tillegg påpeker rådet at når ordningen blir vanskeligere å håndtere for