FINANSNYTT STRATEGI:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINANSNYTT STRATEGI:"

Transkript

1 1 Nyhetsmagasin fra KPMG # 1 April 2014 STRATEGI: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge Risikokultur og kulturrisiko Forberedelser til Solvency II

2 2 En problemfri dag, det er ikke for mye å ønske seg det Det finnes teoretiske innfallsvinkler til og beskrivelser av hvorfor vi har finansinstitusjoner. Bankene sies å fylle rollen i samfunnet med å stå for løpetidstransformasjonen. En annen mye brukt forklaring er at finansinstitusjonene omfordeler risikoen fra de som bærer en risiko de ikke ønsker å være eksponert for til de som både evner og ønsker å påta seg de samme risikoene. Begge beskrivelser er korrekte, men neppe dekkende for hvordan kundene i det daglige tenker om banken eller forsikringsselskapet sitt. Disse innfallsvinklene er heller neppe særlig fruktbare for en ledelse som ønsker å skape lønnsomhet og vekst gjennom godt omdømme og god kundetilfredshet. Sannheten er at vi har finansinstitusjoner for at kundene skal kunne realisere sine livsdrømmer og sikre den nødvendige økonomiske trygghet rundt sin livssituasjon og sitt livsløp. Forsikringsselskapene bidrar til trygghet dels i form av reduserte konsekvenser av uønskede hendelser som brann, naturkatastrofer, ran, ulykker og dødsfall og dels ved å sikre inntekt og livsgrunnlag etter pensjonsalder. Å kjøpe seg slik trygghet gir dessuten rom for økt løpende forbruk fordi man ikke trenger å sette til side like mye i det daglige for å ha reserver om uhellet skulle være ute. Fondsforvaltere og verdipapirselskaper er også viktige elementer i forvaltningen av kort- og langsiktig sparekapital med tanke på å finansiere fremtidige disposisjoner. Bankene muliggjør realiseringen av drømmer jeg i dag ikke har nok oppsparte egne midler til: eget hus, hytte ved sjøen, ny BMW eller å etablere og drive min egen bedrift. Samtidig er det viktig å huske på at bank og forsikring i det daglige ikke er top of the mind -bransjer. Vi har alle dagdrømmer. Derfor tenker vi kanskje gjerne og ofte på bilbutikken og den nye Volvoen, på sportsbutikken og de nye skøyteskiene eller bakeren og det gode brødet (eller kakene!). Banken og forsikringsselskapet tenker vi helst på bare når vi trenger tjenesten det er Teslaen vi drømmer om, ikke lånet vi trenger for å kjøpe den. Eller enda verre: vi tenker på banken eller forsikringsselskapet når de skaper problemer for oss! I en travel hverdag ønsker vi oss at banken eller forsikringsselskapet bidrar til, som Bjørn Eidsvåg synger, en solskinnsdag, Skyfri himmel, en problemfri time,. Klarer man dessuten å ta dette litt videre, nemlig å skape den gode kundeopplevelsen, så klarer man kanskje også å bringe egen bank eller eget forsikringsselskap litt høyere opp i behovshierarkiet fra å være en hygienefaktor som ikke får premie for å fungere, men bare straff når ting ikke fungerer til å bli en positiv opplevelse som kunden kanskje ikke bare setter pris på, men også forteller andre om. Vi moderne mennesker har stort fokus på å kjøpe oss opplevelser. Gode opplevelser påvirker vår betalingsvilje. Å posisjonere seg slik krever flere ting. For det første krever det medarbeidere med engasjement, humør, kompetanse og kundeomsorg og som byr på seg selv! For det andre krever det at de ulike kanalene samspiller. Mange snakker om en multikanalstrategi, men da gjerne utfra en forutsetning om at ulike segmenter skal betjenes og ønsker å betjenes via ulike, men nokså separate distribusjonskanaler. Sannheten er nok heller at man må tenke på en OMNIKANAL-strategi. Som kunder benytter vi i praksis mange kanaler mer eller mindre parallelt. Og jeg som kunde forventer faktisk at medarbeideren i filialen vet hva jeg gjorde eller skrev på nettbanken i går kveld, hva jeg utførte på mobilbanken i morgenrushet på t-banen og hva jeg snakket med kundeservice om i går kveld. Det krever at man har orden på teknologien og kan tilby gode, kunderettede teknologiløsninger for eksempel muligheten for å skype med banken fra nettbanken Fremtidens bank og forsikring menneske og teknologi hånd i hånd! Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Det einaste ho ønska seg de va ein solskinnsdag Skyfri himmel En problemfri time i go e venners lag Nykter, men svimmel Svimmel av glede, så glad for litt fred Det e kje for møkje å ønska seg det Men du vett, det ska noke te Det e for ti ar ikkje sånn livet e Bjørn Eidsvåg: Skyfri himmel

3 INNHOLD Strategi: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV-kravene til styring og kontroll i banker og verdipapirforetak Fremtidens risikostyringsfunksjon i bankene Risikopiloten intervju med Ola Neråsen, konserndirektør i Sparebank1 SMN Vurdering av helhetlig risikoprofil Risikokultur og kulturrisiko Leverage Ratio: oppdatert beregningsmetodikk Rammevilkår for infrastruktur-investeringer for liv og pensjonsforetak Tradisjonsrik finansieringspartner for lokal velferd intervju med Kristine Falkegård, adm. direktør i Kommunalbanken Forberedelser til Solvency II Alderdommens paradoks Solvency II-seminar hos KPMG IFRS 13 og måling av virkelig verdi for derivatkontrakter Forventet tapsmodell Beregning av ansvarlig kapital under CRD IV

4 4 STRATEGI: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring Nye regulatoriske bestemmelser endrer kapitalkravene for alle deler av finansbransjen. CRD IV innebærer et nytt regime for banker og verdipapirforetak. Dette vil gjelde allerede fra Tilsvarende må forsikringsbransjen forberede seg på et nytt solvenskrav-regime fra Parallelt med dette vokser det frem både regulatoriske forventninger og en standard for god praksis hva gjelder finansinstitusjonenes risikotoleranse og rammeverket for dette. Innenfor slike rammebetingelser er det fortsatt viktig at banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak både oppfyller sin rolle i samfunnet og leverer verdiskapning og lønnsomhet til sine eiere. Risikotoleranse et helhetlig rammeverk Risikotoleransen uttrykker en ramme for selskapets maksimale risikoeksponering. Risikotoleransen må bygge på både selskapets ønske om å ta risiko ( risikoappetitt ) og selskapets evne eller kapasitet til å bære risiko i form av kapital og kompetanse ( risikoevnen ). For å skape god lønnsomhet må man ta risiko. Som overordnet styringssignal må risikotoleransen derfor ikke bare være en maksimalramme for risikotakingen, men også uttrykke selskapets ønske om å påta seg risiko gitt at forventet avkastning oppnås. Risikoevne Risikoappetitt Figur 1: Risikotoleransens to komponenter Risikoappetitten uttrykker selskapets ønske om å påta seg risiko for å skape de målsatte økonomiske resultater og kan i teorien uttrykkes som: Aksepter alle investeringer som gir en forventet, risikojustert avkastning over X %. I praksis kan denne risikoappetitten for eksempel signaliseres gjennom strategiplanens krav til egenkapitalavkastning og vekst. På den annen side er ikke selskapets evne til å bære risiko ubegrenset. Selv om forventet avkastning tilfredsstiller målsatt nivå kan ikke selskapet akseptere flere forretningsmuligheter enn det har evne til å håndtere og bære. Den evne selskapet har til å bære risiko i form av tilgjengelig kapasitet rent kapitalmessig, organisatorisk og kompetansemessig danner denne grensen. Risikoevnen kan uttrykkes på ulike vis, enten rent kvalitativt som for eksempel at Selskapet skal ha en moderat risikoprofil eller rent kvantitativt i form av for eksempel VaR-rammer eller minimumskrav til regulatorisk kapitaldekning. Et slikt uttrykk for risikotoleransen kan da for eksempel være at banken skal som minimum ha en kapitaldekning på X % eller at forsikringsselskapets solvensmargin minst skal være Y%.

5 5 Med hvilken sannsynlighet er vi villige til å tape hvor mye av dette? Med hvilken sannsynlighet er vi villige til å tape hvor mye av dette? MCR SCR ORSA Faktisk kapital ICAAP Faktisk kapital Pilar 1 Pilar 2 Pilar 1 Pilar 2 Figur 2: Risikotoleransen uttrykt i i Solvency II-terminologi Figur 3: Risikotoleransen uttrykt i Basel-terminologi Med et slikt utgangspunkt kan det også bygges beredskapsplaner basert på hvordan man faktisk ligger an i forhold til målsatte nivåer og absolutte grenser. Sone Rød sone: Tiltak skal iverksettes Gul sone: Tiltak skal vurderes Grønn sone: Ingen tiltak Solvensmargin Under X % X-Y % Over Y % Figur 4: Beredeskapsplan i sammenheng med risikotoleranse Et slikt enkelt, kvantitativt mål fanger ikke nødvendigvis opp alle former for risikoer på en god måte. For de typisk kvantifiserbare risikoklassene (forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko) kan risikotoleransen enkelt uttrykkes kvantitativt på denne måten. For de mykere risikoklassene (for eksempel compliancerisiko, omdømmerisiko, etc.) er dette klart mye vanskeligere. Enkelte andre risikoklasser som for eksempel likviditetsrisiko, operasjonell risiko og juridisk risiko ligger i et grenseland mellom disse to gruppene. En kvantitativt formulert risikotoleranse må og bør derfor ofte suppleres med kvalitative formuleringer, for eksempel toleranse for omdømmerisiko, compliancebrudd, driftskontinuitet, etc. Videre må den overordnede risikotoleransen speiles inn i både de mål og måltall som settes for virksomheten og i de rammer og fullmakter som administrasjonen arbeider med. Selskapet må samtidig påse at det er etablert en organisering og arbeidsdeling der noen utøver fullmaktene (1. linjeforsvaret) og andre påser at rammer og fullmakter, samt overordnet risikovilje, etterleves (2. linjeforsvaret). Selskapets system for rapportering og beslutningstaking må sette de ulike funksjonene i stand til å ivareta dette ansvaret og gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en hensiktsmessig måte. Basert på de prinsippene som her er beskrevet får selskapet et totalt og integrert rammeverk for styring og kontroll som bygger på selskapets strategi og overordnede risikovilje (figur 7). Det som er helt sentralt at selskapets uttrykte risikovilje henger sammen med selskapets strategi. Dersom selskapet har en strategi som innebærer høy vekst og et høyt avkastningskrav så har selskapet samtidig en høy risikoappetitt og en høy risikotoleranse. Risikopostulat ("Risk statements") Rammer og fullmakter STRATEGI Rapportering og beslutningstaking Figur 5: Totalt rammeverk Måltall Governance: Roller og ansvar Strategi: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring et helhetlig rammeverk Ovenfor har vi påpekt hvor viktig det er at forretningsstrategien og strategiske mål og rammer henger sammen med risikotoleransen og kapitalkravene. De interne prosessene for risiko- og kapitalbehovsvurderinger danner, når de koordineres med strategiprosessene, et godt utgangspunkt for dette. I figur 6 på neste side har vi illustrert dette. Mens den interne kapitalbehovsprosessen (ICAAP / ORSA) primært er risikodrevet, så skal den selvsagt bygge på vedtatt strategi og vedtatt risikotoleranse. Samtidig er det viktig at den endelige konklusjonen på kapitalbehovet (det interne kapitalmålet eller

6 6 Regulatorisk minimumskrav? Hvilke risikoer finnes? ORSA/ ICAAP-behovet? Markedskrav? Ratingmål? Hva er det riktige kapitalkravet? Hva er risikoen? Eierforventninger? Andre hensyn? ICAAP/ ORSA Hvilken kapital krever risikoen? Hvordan styres risikoen? 50 0 Hva påvirker risikoen? Pilar 1 (regulatorisk kapitalkrav) Pilar 2 (internt vurdert kapitalbehov - ICAAP/ ORSA) Pilar 3 ( markedets krav ) Figur 6: ICAAP-/ORSA-prosessen Figur 7: Hva bestemmer kapitalbehovet? kapitalkravet) også gjenspeiler både regulatoriske krav, markedets krav og eiernes forventninger, i tillegg til risikoeksponeringen. Eller sagt på en annen måte: det interne kapitalkravet er det høyeste av det regulatoriske kravet, risikodrevne behovet og markedets krav se søylene i figur 7. Samtidig er koblingen mot virksomhets- og lønnsomhetsstyring sentral. Det er viktig å avstemme at avkastningskravene som strategiplanen bygger på harmonerer med vedtatt risikotoleranse. Det er også viktig å anvende denne innsikten og disse analyseverktøyene for å prioritere ulike satsningsområder og virksomhetsområder. Man kan tenke seg denne tilnærmingen på to nivåer totalt for foretaket eller pr. virksomhetsområde: På foretaksnivå: 1. Utgangspunktet er foretakets strategi og at foretaket har en fullverdig styrevedtatt risikotoleranse som omfatter kapitalkrav/-buffere, kapitalallokering, risikorammer og kvalitative utsagn 2. Basert på strategiens krav til vekst og avkastning, med videre beregnes regulatorisk minstekrav til kapital og risikobasert kapitalbehov (ORSA/ICAAP) 3. Internt kapitalmål fastsettes hensyntatt (tatt hensyn til regulatoriske krav, risikodrevet behov, eiernes krav og markedets krav 4. Beregn hvilken kapital som budsjettert normalinntjening forrenter, gitt det strategiske avkastningskravet 5. Dersom nødvendig kapital ( internt kapitalmål pkt 2) ikke kan forrentes: - Kan resultatet forbedres? - Må evt. strategisk avkastningskrav og/eller risikotoleransen revurderes? 6. Kan evt. ledig kapital utover kapitalmålet forrentes, eller bør den tilbakebetales? Mer avansert drillet ned til produkt-/virksomhetsområder omfatter dette: en ORSA/ICAAP-prosess som fordeler kapitalbehovet (regulatorisk og risikobasert) på de ulike produkt- og forretningsområdene en budsjettprosess som tildeler kapital og beregner forventet resultat på de samme produkt- og forretningsområdene et økonomisystem som fordeler inntekter (herunder allokert investeringsavkastning), kostnader og kapital på de samme produkt- og forretningsområdene et styringssystem som fokuserer på lønnsomhetsforbedringer gjennom å lete etter vekstmuligheter på lønnsomme områder og forbedringstiltak på områder som ikke viser tilstrekkelig avkastning på bundet kapital Disse poengene er illustrert i case 1 og 2. Risikostyring Figur 8: Integrert styring Kapitalstyring Lønnsomhetsstyring STRATEGI Et slik integrert styringsopplegg vil nemlig kunne gi: integrasjon mellom strategi, virksomhetsstyring og risikostyring bedre grunnlag for prioriteringer i daglig drift bedre grunnlag for prosess- og virksomhetsforbedringer bedre grunnlag for dialog med eier optimal kapitalutnyttelse

7 7 Case 1: AS Offensiv Forsikring Forsikringsselskapet har et regulatorisk minimumskrav etter Solvency II på Faktisk tilgjengelig kapital er 2.500, slik at selskapets solvensgrad (SCR) er 250 %. Gjennom den interne prosessen for solvensbehov-vurderinger (ORSA-prosessen) er det identifisert et samlet, risikobasert solvensbehov på Selskapet har en styrevedtatt og dokumentert risikotoleranse. Denne risikotoleransen dekker: - en overordnet retningslinje om lav risiko, - et internt fastsatt krav til solvensgrad, - et avkastningskrav på 15 % - moderat vekst i forretningsvolumet - retningslinjer for solvenskapitalbindingen på ulike risikoområder og forretningsområder, - kvantitative overordnede rammer for forsikringsmessig konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og motpartseksponeringer, samt - kvalitative og kvantitative utsagn relatert til compliancerisiko, driftskontinuitet, kvalitet, medarbeider- og kundetilfredshet Når det gjelder risikotoleransen krav til solvensgrad har selskapet tatt utgangspunkt i at det ikke er ratet, men ønsker å fremstå som et AAA-ratet selskap. Basert på motpartsrisiko-metodikken under Solvency II har man da identifisert at solvensgraden bør være minst 196 %. Det tilsier at man pr dato må holde en kapital på minst Selskapets ledelse er dog usikre på om man reelt sett får betalt for å holde en slik solvensgrad. Selskapets langtidsbudsjetter viser at man med et avkastningskrav på 15 % kan forrente en kapital på Selskapet står dermed overfor to problemstillinger: 1. Avkastningskravet harmonerer ikke med selskapets valgte risikoprofil. Kravet til lav risiko medfører både forsiktige investeringsstrategi og omfattende bruk av reassuranse i kombinasjon med et høyt krav til SCR-margin. 2. Selskapet klarer ikke å forrente den kapitalen som ligger i selskapet i dag og med en moderat vekstramme forventes det heller ikke å kunne skje i nær fremtid. Selskapet må enten øke risikoeksponeringen og/eller veksten, alternativt tilbakebetale kapital, for å sikre aksjonærene en tilfredsstillende avkastning. Selskapet analyserer alternative strategier: - økt aksjeandel i porteføljen - redusert kjøp av reassuranse - økt vekst i forretningsvolumet Tiltakene vurderes å ha følgende effekter på hhv resultat, ORSA- behov og SCR-kravet: Resultat SCR Kapitalbehov (ORSA) Budsjettert resultat Økt aksjeandel Redusert reassuranse Økt vekst Akkumulert I tillegg vurderer man å senke ambisjonsnivået for soliditet fra AAA til AA, noe som vurderes å medføre en reduksjon i internt krav til SCR fra 196% til 175%. De ulike alternativene gir følgende effekt på internt kapitalkrav og forventet avkastning: 196 % 175 % Avkastning AAA Avkastning AA Budsjettert resultat ,5 % 12,9 % Økt aksjeandel ,7 % 13,1 % Redusert reassuranse ,7 % 15,3 % Økt vekst ,3 % 13,7 % Å øke veksten ser ikke ut til å være et forretningsmessig fornuftig tiltak. Imidlertid vil en kombinasjon av økt aksjeandel og redusert kjøp av reassuranse i kombinasjon med en økt risikovilje og en lavere rating-ambisjon å gi et fornuftig avkastningsmessig resultat. Samtidig sysselsettes om lag hele den tilgjengelige kapitalen på da denne strategien vil binde Selskapet velger derfor å omformulere sin risikotoleranse til å ha en skyggerating på AA som mål og en kvalitativ risikoprofil tilsvarende moderat. Samtidig økes også de kvantitative risikorammene for markedsrisiko noe, og man tilfører økte rammer for bruk av økonomisk kapital til både forsikringsvirksomheten og kapitalforvaltningen. Samtidig kan de langsiktige, strategiske målene for avkastning og vekst opprettholdes. Gjennom denne koordinerte revideringen av strategi og risikotoleranse har selskapet oppnådd å harmonisere sine mål og rammer på strategi- og risikoområdene.

8 8 Case 2: Lønnsom Bank AS Lønnsom Bank AS har en ansvarlig kapital på Det regulatoriske kapitalkravet inkludert bufferkrav er Banken har et internt beregnet økonomisk kapitalbehov på Bankens målsatte kapitalavkastningskrav er på 10 %. Denne internasjonalt orienterte forretnings- og investeringsbanken har organisert sin virksomhet i følgende divisjoner: - Retail - Bedriftsmarked - Kapitalmarked Divisjonsregnskapene viser følgende resultater: Retail: 100 Bedriftsmarked: 200 Kapitalmarked: 150 Ufordelt / stab: -50 Resultat: 400 Sterke krefter argumenterer for en økt satsning på bedriftsmarkedsdivisjonen da den fremstår som bankens mest innbringende virksomhet. Da banken har begrenset ledig kapital i forhold til regulatorisk krav vil dette kunne innebære et behov for å nedskalere annen virksomhet. Ledelsen bestemmer seg derfor for å måle kapitalavkastningen i de ulike divisjonene basert på regulatorisk kapitalkrav da dette er bestemmende pr dato for hvor mye kapital banken må holde: Resultat Kapital Avkastning Retail ,3 % Bedriftsmarkedet ,0 % Kapitalmarkedet ,0 % Ufordelt/stab ,7 % Totalt ,0 % Disse analysene indikerer imidlertid en annen prioritering av kapitalsysselsettingen enn den rene regnskapsmessige analysen. Det hevdes imidlertid av andre at banken bør legge til grunn risikojusterte resultater og sammenligne dette med den økonomiske kapitalen som virksomheten binder. Banken erstatter da blant annet regnskapsførte utlånstap med utviklingen i forventet tap i de ulike porteføljene. Lønnsomheten i de ulike divisjonene ser da slik ut: Resultat Kapital Avkastning Retail ,0 % Bedriftsmarkedet ,3 % Kapitalmarkedet ,7 % Ufordelt/stab ,0 % Totalt ,1 % Analysen indikerer at Retail er det mest lønnsomme segmentet å satse på. Samtidig ser man at det vil være nødvendig med lønnsomhetsforbedrende tiltak i Bedriftsmarked dersom denne divisjonen skal oppfylle bankens generelle avkastningskrav på 10 %. Det er heller ikke gitt at avkastningskravet skal være det samme for alle divisjoner.

9 9 FORSLAG TIL FORSKRIFT FOR CRD IV-GJENNOMFØRINGEN I NORGE CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast til forskrift for nødvendige endringer inntil CRD IV blir en del av EØS-avtalen. Forhold som ikke skal tre i kraft før CRD IV er innlemmet i denne avtalen er det ikke tatt hensyn til ved utformingen av forskriftsforslaget. Det innebærer at ytterligere regelverksendringer vil komme på et senere tidspunkt. Nedenfor redegjøres det for de antatt viktigste foreslåtte endringene sammenlignet med dagens regelverk. For en fullstendig oversikt henvises det til selve høringsnotatet. Regelverksteknisk løsning I fjor sommer ble Finansieringsvirksomhetsloven oppdatert med en del helt sentrale bestemmelser om selve kapitalkravet og bufferkravene, med videre. I tillegg har vi fått forskrifter og forskriftsforslag om de ulike bufferkravene og om nasjonalt systemviktige institusjoner. Finanstilsynet har nå i februar fremlagt forslag til nødvendige forskriftsendringer for CRD IV-gjennomføringen for øvrig. I praksis innebærer disse forslag om en helt ny forskrift for beregning av ansvarlig kapital, samt forslag om forskriftsendringer i Beregningsforskriften, Kapitalkravsforskriften, Konsolideringsforskriften, OMF-forskriften, Godtgjørelsesforskriften, Forskrift om store engasjementer, Verdipapirforskriften og regnskapsforskriftene.

10 10 Innfasingen av de nye kapitalkravene i Norge Dato Minimumskrav ren kjernekapital Kapitalbevaringsbuffer Systemrisikobuffer Bufferkrav systemkritiske Motsyklisk kapitalbuffer Samlet ren kjernekapital Hybrid kapital Tilleggskapital Samlet kapitalkrav ,5 % 2,5 % 2,0 % 9,0 % 1,5 % 2,0 % 12,5 % ,5 % 2,5 % 3,0 % 0,0 % 10,0 % 1,5 % 2,0 % 13,5 % ,5 % 2,5 % 3,0 % 1,0 % 1,0 % 11,0 % 12,0 % 1,5 % 2,0 % 14,5 % * 15,5 % ** ,5 % 2,5 % 3,0 % 2,0 % 0-2,5 % 10,0-12,5 % * 12,0-14,5 % ** 1,5 % 2,0 % 13,5-16,0 % * 15,5-18,0 % ** *) Ikke systemkritiske institusjoner **) Systemkritiske institusjoner Nasjonale valg CRD IV-regelverket åpner for ulike nasjonale valg. I denne sammenheng kan det særlig pekes på følgende valg som er gjort i forskriftsforslaget: det foreslås ikke åpnet opp for å ta hensyn til sikkerhet ved fastsettelse av risikovekt for lån med pant i fast eiendom under standardmetoden det er innført en nedre grense for gjennomsnittlig tapsgrad (LGD) under IRB-metoder for boliglånsengasjementer sikret med pant i norsk boligeiendom på 20 % den midlertidige lettelsen for utlån til småbedrifter forelås ikke gjennomført i Norge på enkelte områder innføres ikke overgangsregler, selv om CRD IV åpner opp for dette. Dette gjelder endringer i fradragsposter i ansvarlig kapital, samt endringer i grensene for store engasjementer Endringer i ansvarlig kapital Ren kjernekapital Det er noen mindre endringer i bestemmelsene om hva som kan inngå som ren kjernekapital. En av endringene går ut på at aksjer og egenkapitalbevis med utbyttepreferanser kan inngå etter nærmere regler. Det samme gjelder for fond for vurderingsforskjeller. Den kanskje viktigste endringen går ut på at fradragspostene nå i all hovedsak skal skje i ren kjernekapital. For øvrig legger Finanstilsynet nå til grunn at egenkapitalbevisene i sparebankene kan inngå som ren kjernekapital. Det er dog slik at institusjonen må være en spareinstitusjon for at dette skal være tilfellet. Derfor kan som sagt sparebankenes egenkapitalbevis ansees som ren kjernekapital, men ikke tilsvarende instrumenter i kredittforeninger med medlemsinnskudd. Øvrig kjernekapital og tilleggskapital For typiske instrumenter som kan inngå som enten øvrig kjernekapital (fondsobligasjoner) og tilleggskapital (ansvarlig lån) er det viktige endringer i kravene til instrumentenes egenskaper og vilkår. Ett sentralt vilkår for begge grupper er at instrumentene ikke kan inneholde insentiver til førtidig innfrielse som for eksempel step-up på rentekupongen ved call-datoer. Det vil også komme nye og strengere krav til instrumentenes tapsbærende evne og de tilknyttede nedskrivningsmekanismene. Under tilleggskapital vil IRB-institusjoner kunne inkludere en positiv differanse mellom faktiske tapsavsetninger og beregnet forventet tap ( expected loss EL), dvs. der faktiske tapsavsetninger er høyere enn beregnet forventet tap, dog oppad begrenset til 0,6 % av beregningsgrunnlaget. En standardbank vil under CRD IV kunne inkludere som tilleggskapital avsetninger for generell kredittrisiko, oppad begrenset til 1,25 % av beregningsgrunnlaget. Etter Finanstilsynets vurdering er det dog under dagens regnskapsregelverk ingen tapsavsetninger som oppfyller kravene til slike generelle kredittrisiko-avsetninger. Denne siste regelen er derfor ikke foreslått innført i Norge nå. Det er videre innført følgende overgangsordning for fondsobligasjoner og ansvarlig lån utstedt før og som ikke oppfyller fremtidens krav til kjernekapital / tilleggskapital: slike lån kan inngå med følgende andeler av beholdningen per : Frem til : 80 % : 70 % : 60 % : 50 % : 40 % : 30 % : 20 % : 10 % overskytende fondsobligasjoner kan telle med som tilleggskapital dersom det er ledig kvote i tilleggskapitalen imidlertid kan slike lån med insitamenter til innfrielse, og som ikke innfris på tidspunktet for renteøkning, ikke medregnes etter renteøkningsdatoen

11 11 Hvordan vil dette virke? Overgangsregler for fondsobligasjoner og ansvarlige lån Vårt eksempel tar utgangspunkt i en bank som pr hadde utestående hhv 100 i fondsobligasjoner og 100 i ansvarlig lån som ikke oppfyller fremtidige krav. De samme beløpene er også utestående pr , og I løpet av 2015 innfris 50 av det ansvarlige lånet. Tellende andel kapital kan da beregnes som følger: Utestående Fondsobligasjoner Ansvarlige lån Kvote Fondsobligasjoner Ansvarlig lån Sum Ledig innenfor kvote Ansvarlig lån Kapital som kan innregnes Øvrig kjernekapital Ansvarlig lån Overskudd fondobl Sum tilleggskapital Sum Fradragsposter Som nevnt ovenfor er en av de viktigste endringene at fradragspostene i all hovedsak skal gå i ren kjernekapital. For øvrig er det følgende sentrale endringer: fradragspostene for eierandeler i andre finansinstitusjoner endres vesentlig: det innføres to ulike fradrag: a) fradrag for eierandeler over 10 % (vesentlige eierandeler) og b) fradrag for øvrige eierandeler fradragene omfatter ikke bare direkte eierandeler, men også indirekte og syntetiske eierandeler fradragene er dog begrenset av thresholds tilsvarende 10 % av egen ren kjernekapital fradragene skal gå i den kapitalklassen som man eier instrumenter i tilhører. Dvs. eier man aksjer / egenkapitalbevis så skal fradraget gå i egen ren kjernekapital. Eier man derimot fondsobligasjoner eller ansvarlig lånekapital så skal fradraget gå i hhv øvrig kjernekapital og tilleggskapital. utsatt skattefordel relatert til midlertidige forskjeller innenfor 10 % av egen ren kjernekapital, evt. innenfor 17,65 % av egen ren kjernekapital for summen av utsatt skattefordel og vesentlige eierandeler, skal ikke gå til fradrag. I stedet skal dette beløpet risikovektes med 250 %. justeringene av ansvarlig kapital for verdiendringer på egen gjeld som skyldes endring i egen kredittverdighet skal også omfatte slike verdiendringer relatert til derivatposisjoner ( DVA-fradraget ) det skal foretas fradrag i ansvarlig kapital for å sikre forsiktig verdsettelse av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi. det skal ikke gjøres tillegg/fradrag for urealiserte gevinster og tap, med mindre disse er relatert til enten cash flow-sikring eller verdiendring på egen gjeld som skyldes endring i egen kredittverdighet. En foreslått overgangsregel gjør dog at dagens fradrag for slike poster videreføres ut 2014, dog slik at 36 % (mot 45 % i dag) av fradragene kan inkluderes som tilleggskapital. for øvrig er det ikke foreslått overgangsregler relatert til endringer i fradragsposter. For øvrig kan ansvarlig kapital i datterselskaper som eies av tredjeparter ( minoritetsposter ) inngå i konsolidert ansvarlig kapital med et beløp tilsvarende minoritetens andel av kapitalkravene.

12 12 Endringer i beregningsgrunnlaget Utover forhold som allerede er omtalt ovenfor vil det bli følgende sentrale endringer i beregningsgrunnlaget: Forskriften endres slik at det tydeliggjøres at for IRB-banker som er gulvregelen en gulvregel for beregningsgrunnlaget Basel I-gulvet skal reduseres med 12,5 ganger fradraget i ansvarlig kapital for forventet tap. Eventuell positiv differanse i forventet tap som inngår som tilleggskapital skal multipliseres med 12,5 og legges til i Basel I-gulvet. Beregningsgrunnlaget skal, i tillegg til dagens beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, også omfatte et beregningsgrunnlag for Credit Value Adjustment risk ( CVA-tillegget ). Bestemmelsene om kapitalkrav for engasjementer med oppgjørssentraler er endret slik at det omfatter både handelsengasjementet og bidraget til oppgjørssentralens misligholdsfond. Eksponeringer på andre finansinstitusjoner risikovektes i dag basert på hjemstatens rating. I fremtiden skal ratede finansinstitusjoner risikovektes basert på institusjonens egen rating. Også for obligasjoner med fortrinnsrett skal ratingen legges til grunn for risikovektingen. Engasjementer sikret med pant i boligeiendom i Norge innenfor 80 % av verdi eller fritidseiendom i Norge innenfor 60 % skal fortsatt risikovektes med 35 % i standardmetoden. Er eiendommen det er tatt sikkerhet i beliggende i andre land, skal engasjementet risikovektes etter bestemmelsene i det aktuelle land. Tilsvarende skal det også for næringseiendom i utlandet anvendes den risikovekt som respektive nasjonale myndigheter tillater. For engasjementer sikret med pant i norsk næringseiendom tillates pantet ikke hensyntatt å ta hensyn til ved fastsettelsen av risikovekten. For IRB-banker skal gjennomsnittlig LGD for engasjementer sikret med pant i norsk boligeiendom være minst 20 %. For tilsvarende engasjementer sikret med pant i utenlandsk boligeiendom skal gjennomsnittlig LGD være minst 10 % eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere minimumssats. For massemarkedsengasjementer sikret med pant i næringseiendom skal gjennomsnittlig LGD være minst 15 % eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere minimumssats. Relatert til CVA-tillegget som er omtalt ovenfor kan det nevnes at engasjementer med visse motparter er unntatt for dette kapitalkravet. Det omfatter blant annet anerkjente oppgjørssentraler, foretak i samme konsern, offentlige foretak og lokale og regionale myndigheter med 0 % risikovekt. I tillegg er det unntak for engasjementer innenfor nærmere beløpsgrenser med selskaper som er omfattet av kapitalkravsforskriften 5-7. Beløpsgrensene er de samme som de som gir unntak for clearing under EMIR. Det er dog en liten pussighet at man peker på selskaper omfattet av 5-7, ettersom det strengt tatt kan leses både som at unntaket kun gjelder under standardmetoden og dessuten ikke for foretak som inngår i massemarkedsporteføljen. Det er vel dog neppe tilsiktet. Pilar 2: styring og kontroll, godtgjørelser, med videre Under kravene til styring og kontroll er det flere viktige ting å merke seg: Kravet som ble etablert i Finansieringsvirksomhetsloven til å ha risikoutvalg er foreslått presisert i forskriften. Institusjoner med en forvaltningskapital over 20 mrd kroner må ha et separat risikoutvalg. Øvrige institusjoner kan enten la det samlede styret være risikoutvalg eller ha et felles revisjons- og risikoutvalg. Det må etableres en uavhengig

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 5-2014 Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK)

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) 1 INNLEDNING Alpha Corporate Holding AS med datterselskapet Alpha Corporate Finance AS

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Nye kapitalkrav for de norske bankene INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 7-2013 Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L (2012-2013)

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital (A) Beløp

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder Lyberg & Partnere Formuesforvaltning AS 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Oslo Forsikring AS BALANSE PR. 31.12 Note 2014 2013 EIENDELER 1. Immaterielle eiendeler 1.2 Andre immaterielle eiendeler 4 868 452 6 304 972 Sum immaterielle eiendeler

Detaljer

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL I ARCTIC ASSET MANAGEMENT AS OG ARCTIC FUND MANAGEMENT AS Kapitalkravsforskriften 45 5 angir krav om offentliggjøring av opplysningero r om ansvarlig kapital. Kommisjonsforordning

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Cenzia Forvaltning Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Pr. 31. desember 2014 Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9a 9b 10 11

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kapitaldekningsregelverket... 3 3. Ansvarlig

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 2 Entydig identifikasjonskode (f. eks CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner)

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012 Nr. 9 1 Aktuell kommentar Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål Av Bjørne Dyre Syversten, Norges Bank Finansiell stabilitet* *Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

(C) Beløp omfattet av overgangs regler. (B) Referanser til artikler i. 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29

(C) Beløp omfattet av overgangs regler. (B) Referanser til artikler i. 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29 herav: instrumenttype 1 herav: instrumenttype 2 herav: instrumenttype 3 2 Opptjent egenkapital i form av tidligere års tilbakeholdte

Detaljer

Risikostyring og Pilar 2

Risikostyring og Pilar 2 Risikostyring og Pilar 2 Risk Forum Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Situasjonen i bankene Internasjonale reguleringer Regulering av kapital Pilar 2 - nytt

Detaljer

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS 2014 Gjensidige Investeringsrådgivning AS Innhold 1. Bakgrunn for rapporteringen 3 2. Risikoprofilen og kapitalbehovet i Gjensidige Investeringsrådgivning 4 3. Forretningsmodell 6 4. Roller og ansvar for

Detaljer

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011 Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Storebrand Storebrand Livsforsikring Ledende aktør innen pensjon og livsforsikring med høy

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

PILAR 3 DOKUMENT FOR

PILAR 3 DOKUMENT FOR PILAR 3 DOKUMENT FOR per 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 3. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.1.1 Typer kjernekapital og tilleggskapital

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko NRP Finans AS Styring og kontroll av risiko - Forhold til forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak og opplysningsplikt ift. forskrift om kapitalkrav for verdipapirforetak mfl. (Pilar III) Styring

Detaljer

Opplysninger om ansvarlig kapital 2014

Opplysninger om ansvarlig kapital 2014 2014 OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL 2014 0 Bakgrunn... 2 Kapital- og soliditetsdekning... 3 Viktigste avtalevilkår for kapitalinstrumenter.... 5 Beregning av ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital,

Detaljer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Uvektet kapitalandel 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av 17. september

Detaljer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring Jostein Amdal Chief Risk Officer Innhold Gjensidige Organisasjon og styringsstruktur ERM i praksis Risikostyring

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2014

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2014 PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Oppdatert per 31.12.2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 3 2 KAPITALDEKNINGSREGELVERK BASEL III/CRD IV... 3 2.1 Kapitaldekningsregler

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging

Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging FINANSIELL INFORMASJON OG INFORMASJON OM STYRING OG KONTROLL (Oppdatert per 29. januar 2015) Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Verdipapirhandelloven oppstiller blant annet

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015

Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015 Delårsrapport 3. kvartal 2015 Totens Sparebank Boligkreditt AS Delårsrapport 3. kvartal 2015 Utlån Utlånene i selskapet er redusert med 31 MNOK hittil i 2015, og totale utlån til kunder er per 30.09.2015

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014. Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer

NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014. Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014 Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon

Detaljer

Selskapenes forberedelser til Solvens II

Selskapenes forberedelser til Solvens II Til forsikringsselskapene VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 13/12852 17.12.2013 Selskapenes forberedelser til Solvens II Finanstilsynet vil med dette gi oppdatert informasjon om det kommende europeiske

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko 1. Innledning Finanstilsynets vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP) skal ta utgangspunkt i foretakets ICAAP og omfatte kapitalbehov

Detaljer

Forberedt på Solvens II

Forberedt på Solvens II SAS Forum, 17. september 2013 Forberedt på Solvens II v/svein Stokke, Risikodirektør i KLP 1 KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon Norges største livsforsikringsselskap

Detaljer

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær Vedlegg 1: Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Aksjekapital Fondobligasjon

Detaljer

Et lite knippe endringsforslag

Et lite knippe endringsforslag INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 9-2013 Et lite knippe endringsforslag For de av oss som abonnerer på nyhetstjenestene fra EBA, EIOPA, ESMA, BIS, Finanstilsynet, med flere så fylles mailboksen

Detaljer

Risikostyring skal bidra til å sikre virksomhetens måloppnåelse gjennom:

Risikostyring skal bidra til å sikre virksomhetens måloppnåelse gjennom: Sist revidert 20.10.2014 Konsernpolicy for risikostyring og internkontroll 1. Formål Denne konsernpolicyen setter krav til risikostyring og internkontroll i Gjensidige. Den definerer grunnleggende prinsipper,

Detaljer

BAKGRUNN. Finanskrisen. Realøkonomiske tap. Budsjettunderskudd. Offentlig gjeld. BNP, sysselsetting

BAKGRUNN. Finanskrisen. Realøkonomiske tap. Budsjettunderskudd. Offentlig gjeld. BNP, sysselsetting Ny regulering for bank og forsikring - CRD 4 - Solvens 2 Presentasjon av Erik Lind Iversen For Finansnettverket i NIRF 1. November 2011 BAKGRUNN Finanskrisen Realøkonomiske tap BNP, sysselsetting Budsjettunderskudd

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko

NRP Finans AS. Styring og kontroll av risiko NRP Finans AS ICAAP offentliggjøring etter Pilar III, Forhold til forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak og opplysningsplikt ift. forskrift om kapitalkrav for verdipapirforetak mfl. Styring og

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2014

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2014 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2014 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å å yte følgende

Detaljer

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

INNLEDNING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET CRD IV/BASEL III KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV

INNLEDNING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET CRD IV/BASEL III KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV PILAR3 31.12.13 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET CRD IV/BASEL III... 3 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 4 4. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 4.1 Ansvarlig kapital...

Detaljer

RISIKO- OG KAPITALSTYRING. Redegjørelse i henhold til Pilar 3. EnterCard Norge AS

RISIKO- OG KAPITALSTYRING. Redegjørelse i henhold til Pilar 3. EnterCard Norge AS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3 2012 EnterCard Norge AS 1 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens kapittel IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2012

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Resultatregnskap 01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.792 5.684 969

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 3. Kapitalkrav...

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Ny regulatorisk virkelighet

Ny regulatorisk virkelighet Ny regulatorisk virkelighet Presentasjon på Bankenes Sikringsfonds høstkonferanse ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunnen for reguleringene 2. Situasjon for norske banker 3. Kapitalkrav

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

20. mai 2014. Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder

20. mai 2014. Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder 1 20. mai 2014 Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO 0010712417 Utsteder: Type lån: Landkreditt Bank

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - ASKIM SPAREBANK

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - ASKIM SPAREBANK Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over

Detaljer

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Finanstilsynets rundskriv 9/2015 Vedlegg 1D Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere: ICAAP samlet kapitalbehov Skjemaet fylles ut av: 1) verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

Eika Gruppen Godtgjørelsesordninger og godtgjørelse 2013

Eika Gruppen Godtgjørelsesordninger og godtgjørelse 2013 og godtgjørelse 2013 Konsernet 1. Retningslinjer for godtgjørelse i er finanskonsernet i Eika Alliansen, som er eid av 75 lokalbanker og OBOS. s strategiske fundament er å styrke lokalbanken. Gruppen leverer

Detaljer

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Frede Aas Rognlien Head of Legal and Compliance SEB Enskilda AS 1 MiFID

Detaljer

Regelverksendringer - hybridkapital og store engasjementer

Regelverksendringer - hybridkapital og store engasjementer Regelverksendringer - hybridkapital og store engasjementer Bankenes sikringsfonds Høstkonferanse, 19. september 2011 Christian Myrdahl og Gabriel Støyva, Finanstilsynet Disposisjon 1. Regelverksutvikling

Detaljer

Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses)

Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses) Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses) Veiledning DATO: 27.6.2015 INNHOLD 1 GENERELLE INSTRUKSJONER... 3 1.1 Rapporteringspliktige institusjoner og frister... 3 1.2 Generelt om

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Sak til forstanderskapet i Sandnes Sparebank 11. april 2013

Sak til forstanderskapet i Sandnes Sparebank 11. april 2013 Sak 1: Valg Forstanderskapet Leder på valg: Periode Valgkomiteens innstilling Kleiberg, Erling 2013 Gjerde, Ørjan (ny) Nestleder på valg Periode Valgkomiteens innstilling Gjerde, Ørjan 2013 Larsen, Kari

Detaljer

TERM SHEET. 28. mai 2014

TERM SHEET. 28. mai 2014 1 TERM SHEET 28. mai 2014 Flytende rente Haugesund Sparebank ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsingsrett for Utsteder ISIN: Utsteder: Type lån: NO0010712847 Haugesund

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

KLP Banken AS Pilar 3 - Basel II 2012

KLP Banken AS Pilar 3 - Basel II 2012 KLP Banken AS Pilar 3 - Basel II 2012 Innhold: 1 Innledning 2 2 Konsolidering 3 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.2 Kapitalkrav 4 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 5 4.1 Definisjon

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

hh 31.12.2014 BASEL II regelverket Pilar 3

hh 31.12.2014 BASEL II regelverket Pilar 3 hh 31.12.2014 BASEL II regelverket Pilar 3 2014 Innholdsfortegnelse: 1. Basel II - regelverket... 3 a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital... 3 b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med institusjonens risiko

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer