Saker til behandling. 1/12 11/ Hovedplan for vann 2. 4/12 11/ Eierskapsmelding for Vennesla kommune 10

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/01584 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 1/12 11/ Hovedplan for vann 2 2/12 11/ /12 11/ Godkjenning av overordnet samarbeidsavtale samt fire delavtaler mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus Helseforetak Godkjenning av meklingsprotokoll til kommuneplanen for Vennesla /12 11/ Eierskapsmelding for Vennesla kommune 10 5/12 11/ Salg av kommunale arealer langs Sentrumsvegen. 13 6/12 11/ Debattnotat og strategikonferanse Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 1/12 Saksfremlegg: - Hovedplan for vann Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /12 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunens hovedplan for vann er fra Det er nå foretatt en revisjon/endring datert desember 2011 av hele planen. Plandokumentet omfatter mål for vannforsyningen, beskrivelse av oppfylte mål og handlingsplan/tiltaksplan med investeringer for de kommende år. Planperioden strekker seg fram til 2023 som samsvarer med kommuneplanens planperiode. Handlingsplanen/tiltaksplanen omfatter hvert av årene i perioden Tiltaksplanen omfatter også tiltak etter 2015 uten at tiltakene er prioritert eller spesifisert på det enkelte år. De økonomiske rammer i tiltaksplanen må innordnes økonomiplanens rammer for investeringer i VA-sektoren. Rådmannens forslag til innstilling: Mål for vannforsyningen og tiltaksplan for perioden , slik det framgår av Hovedplan for vann datert desember 2011, legges til grunn for det videre arbeide innenfor vannforsyningssektoren. Vedlegg: 1. Hovedplan for vann 2

3 Bakgrunn for saken: Kommunens hovedplan for vann er fra Planen omfattet målsetting, oversikt over aktuelle lover og forskrifter samt handlingsplan med kostnader. Som bilag til planen var det utarbeidet en teknisk situasjonsbeskrivelse for de enkelte kommunale vannverkene. Handlingsplanen har vært revidert i flere omganger, sist i kommunestyrets møte , da som en felles handlingsplan for vann- og avløpssektoren for perioden Handlingsplanen legges til grunn for kommunens arbeid innenfor vannforsynings- og avløpsarbeid. Det ble i 1999 vedtatt enkelte l justeringer i teksten for målsetting på bakgrunn av den utvikling som hadde funnet sted. Det er nå foretatt en revisjon/endring datert desember 2011 av hele hovedplanen for vann. Plandokumentet omfatter mål for vannforsyningen, beskrivelse av oppfylte mål og handlingsplan/tiltaksplan med investeringer. Planperioden strekker seg fram til 2023 som samsvarer med kommuneplanens planperiode. Handlingsplanen/tiltaksplanen omfatter årene som tilsvarer økonomiplanperioden. Tiltakene omfatter også perioden etter 2015 uten tiltakene er prioritert eller spesifisert på det enkelte år. Tilsvarende bilag til planen som inneholder en teknisk situasjonsbeskrivelse er i denne omgang ikke utarbeidet. Den vil bli utarbeidet senere og vil først og fremst ha verdi for vannverksadministrasjonen. Det er ikke foretatt vesentlige endringer i mål for vannforsyningen. Enkelte punkter er oppdatert med bakgrunn i gjennomførte tiltak. Punktene 2.22 (ENØK), 2.23 (kontroll hos abonnentene) og 2.24 (handlingsplan) er nye. Beskrivelsen av oppfylte mål er situasjonen pr. desember 2011 for de enkelte vannverk. Større pågående arbeider som vil bli avsluttet rundt årsskiftet 2011/2012 er sammenkopling av Slettebrotan vannverk og Bærvann vannverk og bygningsmessige arbeider for nytt vannbehandlingsanlegg Hægeland vannverk. Handlingsplanen tar utgangspunkt i målsettingskapitlet og dagens tilstand og prioriteringen mellom nødvendige tiltak framgår av tiltaksplanen. Prioriteringen er i en viss grad også påvirket av forestående, nødvendige tiltak på avløpsområdet. Tiltaksplanen angir grove kostnadsanslag for de enkelte tiltak og sum kostnader for det enkelte år fram til og med 2015 må tilpasses de tilsvarende år i økonomiplanen. Oppførte beløp er basert på rådmannens forslag til økonomiplan for denne perioden. For årene etter 2015 er det oppført tiltak som en i dag anser for å være nødvendige, men uten å foreta en innbyrdes prioritering. Erfaring viser også at nye tiltak vil komme til. Tiltak som følge av utbygging av nye større byggeområder, som er lagt inn i kommuneplanens arealdel, er medtatt i tiltaksplanen etter Kommunens ev. andel av kostnadene til tilknytningen og andre nødvendige tiltak forutsettes avklart i utbyggingsavtaler. Opplistingen er ikke fullstendig. Kommuneplan for Vennesla vedtatt av kommunestyret har i samfunnsdelen fokusert på to hovedtema, levekår og utvikling. Hovedplan for vann skal være en del av kommuneplanen hvor mål for vannforsyningen skal fremgå. Den skal vise hvordan situasjonen er i dag, og hva som skal til for at målene skal nås. Kommuneplanens arealdel er lagt til grunn for tiltak innenfor vannsektoren. Da vannsektoren har en lengre horisont hva gjelder levetid, er det lagt inn større 3

4 dimensjoner slik at ledningsnett som bygges nå, kan ha levetid ut over planperioden til2023. Det er lagt inn handlingsplan med investeringer og anleggskostnader grovt beregnet etter 2011 priser. Gjennomføringene av de enkelte tiltakene må vedtas gjennom årlig budsjett og økonomiplanbehandling. Merknader: Det er foretatt store investeringer til utbygging og oppgradering av vannforsyningen fra de kommunale vannverkene gjennom de senere år. Det er likevel fortsatt behov for kostnadskrevende tiltak i tiden framover for at alle abonnenter skal ha tilfredsstillende vannforsyning med hensyn til kvalitet, kapasitet og leveringssikkerhet. Økende tilknytning kan medføre utvidelse av kildekapasitet og vannbehandling, oppdimensjonering av ledningsnett og bygging av høydebasseng for å sikre tilstrekkelig trykk og leveringssikkerhet. Eldre ledningsnett, særlig i områder med galvaniserte rør, har dårligere vannkvalitet og redusert kapasitet pga. gjengroing av rustknoller. Mange små lekkasjer som vanskelig lar seg lokalisere, medfører også et stort totalforbruk som påvirker kommunens driftsog vedlikeholdskostnader. 5-4 om vannforsyning i «Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn», har følgende ordlyd: Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig for å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. I forbindelse med utskifting av eldre ledningsnett, foretas det normalt en oppdimensjonering av ledningsnettet slik at behovet tilfredsstillende slokkevann dekkes. I sentrumsområdene og i næringsområder kan det være behov for tiltak, f.eks. oppdimensjonering av ledningsnett fram til hydrant eller nedsetting av flere hydranter. For å dekke behovet for tilstrekkelig vannforsyning til eksisterende sprinkleranlegg, er derimot ikke klarlagt godt nok. Med unntak av Vennesla vannverk vil de øvrige vannverk ha begrenset mulighet for å levere vann til sprinkling uten store utvidelseskostnader. I pkt. 2.9 i målsettingen er det tatt inn at sprinkleranlegg og større vannuttak skal være særskilt godkjent av kommunen/vannverkseier. For nye anlegg/uttak må det da gjøres en særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle før godkjenning gis. 4

5 Vennesla kommune Hovedplan for vann Oppdragsnr.:

6 - Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 Resymé Dette er utgave nr. 2 av hovedplan for vannforsyning i Vennesla kommune fram til Som det framgår av planen er det på kort og lang sikt store utfordringer i forbindelse med vannforsyningen i kommunen Hovedplan for vann OdKje ArMik OdKje Hovedplan for vann OdKje ArMik OdKje Hovedplan for vann OdKje ArMik OdKje Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Kjøita 42, NO-4630 Kristiansand S c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 2 av 20

7 - Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 Innhold 1 Orientering 5 2 Mål for vannforsyningen Planperiode Planens omfang Private vannverk Hovedmål for kommunale vannverk Kommunale vannverk - Forsyningsområder Hovedvannkilder / Reservevannkilder / Krisevannkilder Klausulering og sikring av hovedvannkildene Klausulering og sikring av krisevannkilder Kapasitet Vannkvalitet Vannbehandling Ledningsnett / Trykkforhold Leveringssikkerhet Krisevann - Innkopling Kvalitetskontroll Beredskapsplaner Godkjenning Leveringsbetingelser Kostnader, dekningsgrad og kostnadsfordeling Lekkasjer Informasjon / Service Enøk Kontroll hos abonnentene Handlingsplan 9 3 Oppfylte mål Planperiode Planens omfang Private vannverk Hovedmål for kommunale vannverk Kommunale vannverk - Forsyningsområder Hovedvannkilder / Reservevannkilder / Krisevannkilder Klausulering og sikring av hovedvannkildene Klausulering og sikring av krisevannkilder Kapasitet Vannkvalitet Vannbehandling Ledningsnett / Trykkforhold Leveringssikkerhet Krisevann - Innkopling 12 c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 3 av 20

8 - Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: Kvalitetskontroll Beredskapsplaner Godkjenning Leveringsbetingelser Kostnader, dekningsgrad og kostnadsfordeling Lekkasjer Informasjon / Service Enøk Kontroll hos abonnentene Handlingsplan 13 4 Handlingsplan med investeringer Planperiode Planens omfang Private vannverk Hovedmål for kommunale vannverk Kommunale vannverk - Forsyningsområder Hovedvannkilder / Reservevannkilder / Krisevannkilder Klausulering og sikring av hovedvannkilde Klausulering og sikring av krisevannkilder Kapasitet Vannkvalitet Vannbehandling Ledningsnett / Trykkforhold Leveringssikkerhet Krisevann Innkopling Kvalitetskontroll Beredskapsplaner Godkjenning Leveringsbetingelser Kostnader, dekningsgrad og kostnadsfordeling Lekkasjer Informasjon / Service Enøk Kontroll hos abonnentene Handlingsplan Tiltaksplan 17 c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 4 av 20

9 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 1 Orientering Det legges her fram en hovedplan for vannforsyning i Vennesla kommune fram til Planen, som omfatter både private brønner og kommunale vannverk, er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Arne Vatne, Leif H. Nilsen og Arne Andersen. Oddvar Kjellesvik fra Norconsult AS har vært sekretær på gruppen. Som det framgår av planen, er det på kort og lang sikt store utfordringer i forbindelse med vannforsyningen i kommunen. Kristiansand, 29. november 2011 Oddvar Kjellesvik c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 5 av 20

10 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 2 Mål for vannforsyningen 2.1 PLANPERIODE Planperioden skal strekke seg fra 2011 til Dette er i samsvar med kommuneplanperioden. Kap. 3 og 4 skal være oppdaterte til hver nye kommunestyreperiode. 2.2 PLANENS OMFANG Planen skal omfatte privat og offentlig vannforsyning for hele kommunen. 2.3 PRIVATE VANNVERK Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann samt slokkevann, kfr Pbl Kommunen bør registrere alle eksisterende private brønner/vannverk og klassifisere disse i private vannverk som forsyner 1 2 boliger/leiligheter og i private vannverk som forsyner mer enn 2 boliger/ leiligheter. Private brønn- og vannverkseiere kan få informasjon om prøvetaking, innsending av vannprøver samt analyse av prøver fra teknisk etat / servicekontoret. Denne informasjonen kan også hentes fra kommunens nettside. Dersom kommunen bistår slik prøvetaking, bør det framgå hvem som har tatt prøvene. Kopi av resultat sendes til kommunelegen. Fra private brønner/vannverk som leverer vann til næringsvirksomhet, campingplasser, institusjoner og mer enn 20 hus/hytter skal det jevnlig tas bakteriologiske vannprøver i henhold til Drikkevannforskriften. Kopi av resultatet sendes til kommunelegen. Abonnenter til private vannverk skal primært tilknyttes offentlige vannverk, der dette er naturlig, kfr Pbl HOVEDMÅL FOR KOMMUNALE VANNVERK Kommunale vannverk skal levere tilstrekkelige mengder hygienisk betryggende vann med riktig trykk og rimelig leveringssikkerhet til alle abonnentene. 2.5 KOMMUNALE VANNVERK - FORSYNINGSOMRÅDER Vennesla vannverk skal forsyne Venneslaområdet fra Samkom til Saga. Bærvann/Slettebråtan vannverk skal forsyne Skarpengland, Loland og Homstean. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 6 av 20

11 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 Hægeland vannverk skal forsyne områdene mellom Tempeltu og Hommeneset. Nomeland vannverk skal forsyne Nomelandområdet. 2.6 HOVEDVANNKILDER / RESERVEVANNKILDER / KRISEVANNKILDER Drivenesøya skal være hovedvannkilde for Vennesla vannverk, mens Eikelandsvann og Lindvann skal være krisevannkilder. Samkom vannverk skal være reservevannverk. Bærvann og Indre Stølsvann skal være hovedvannkilder for Bærvann/Slettebråtan vannverk samt reservevannkilder for hverandre. Lolandsvann skal være krisevannkilde. En grunnvannsbrønn nær Hægeland sentrum skal være vannkilde for Hægeland vannverk. Hægelandsvann skal være krisevannkilde. Otra skal være hovedvannkilde for Nomeland vannverk. Tankvogn skal nyttes til krisevannkilde. Kristiansand vannverk skal være reservevannkilde for Vennesla vannverk nedenfor Kvarstein skole. 2.7 KLAUSULERING OG SIKRING AV HOVEDVANNKILDENE Drivenesøya grunnvannsbrønner, som forsyner Vennesla vannverk, skal være klausulert og sikret i henhold til Mattilsynets krav gjennom avtale med grunneier. Bærvann og Indre Stølsvann som forsyner Bærvann/Slettebråtan vannverk, skal være sikret gjennom kommuneplanens arealdel og avtale med grunneier. Vannbehandlingen skal imidlertid ha to hygieniske barrierer, kfr pkt Grunnvannsbrønnen i Hægeland sentrum skal være sikret gjennom reguleringsplan og avtale med grunneier. Vannbehandlingen skal imidlertid ha to hygieniske barrierer, kfr pkt Nomeland vannverk skal ha to hygieniske barrierer. 2.8 KLAUSULERING OG SIKRING AV KRISEVANNKILDER Krisevannkildene Eikelandsvann, Lindvann og Lolandsvann skal være sikret gjennom kommuneplanens arealdel og avtaler med grunneierne. 2.9 KAPASITET Det primære målet skal være å levere vann og brannvann til boliger, forretninger, offentlige bygg og industri/næring også i tørkeperioder. Hagevanning skal i begrenset grad kunne tillates. Hovedledningsnettet skal dimensjoneres for et lengre tidsperspektiv enn planperioden. Sprinkleranlegg og større vannuttak skal være særskilt godkjent av kommunen/vannverkseier, kfr pkt Behov for brann-/sprinklervann skal forelegges KBR i forbindelse med behandling av reguleringsplaner/byggesøknader for større bygg. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 7 av 20

12 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: VANNKVALITET Kranvannet skal være hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende som husholdningsvann, kfr Drikkevannforskriften for gjeldende normer for godt drikkevann VANNBEHANDLING Vannbehandling, sammen med hygienisk sikring av vannkilden, skal sikre kvalitetskravet med to hygieniske barrierer. Tilsetting av kjemikalier bør unngås der det fins alternative metoder LEDNINGSNETT / TRYKKFORHOLD Ledningsnettet skal dimensjoneres for vannforsyning til boliger, forretninger, offentlige bygg og mindre industri samt for vann til brannvannuttak. Sprinkleranlegg, kfr pkt 2.9. Vannet skal leveres med trykk over 25 mvs (2,5 kp/cm 2 ) fra kommunal ledning. Restriksjoner på hagevanning skal kunne innføres ved behov LEVERINGSSIKKERHET Vannverkene skal ha høyde-/utjevningsbasseng. Vannverkene skal sikres med permanent tilkoplingsmulighet for nødstrøm eller bruk av nødpumpe. Alle vannverkene skal sikres mot overspenning ved lynnedslag. Ved kontrollert utkopling skal abonnentene varsles på forhånd. Ved strømbrudd, havari, ledningsbrudd og lignende skal abonnenten ikke være uten vann mer enn 24 t ved tilknytning til ledning mindre enn 100 mm og mer enn 12 t for tilknytning til 100 mm eller større ledning. Ved lengre driftsstans vil kommunen anvise nødvannforsyning. Institusjoner og lignende søkes midlertidig forsynt så hurtig som mulig ved driftsstans. Ved kortere strømutfall i 2 3 t skal vannforsyningen kunne opprettholdes KRISEVANN - INNKOPLING Krisevann skal bare nyttes etter godkjenning av kommunelegen KVALITETSKONTROLL Det skal gjennomføres kontroll av råvann og rentvann i henhold til Drikkevannforskriften. Kontrollopplegget skal gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere vannets hygieniske og bruksmessige egenskaper BEREDSKAPSPLANER Beredskapsplaner for alle vannverkene skal inngå i den overordnede beredskapsplanen. Planene skal omfatte både akutt kildeforurensing av den enkelte vannkilde samt totalhavari for hele vannforsyningen ved katastrofe og krig. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 8 av 20

13 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: GODKJENNING Vennesla vannverk, Bærvann/Slettebråtan vannverk og Hægeland vannverk skal være godkjent av Mattilsynet i henhold til Drikkevannforskriften LEVERINGSBETINGELSER Det skal foreligge vedtatte leveringsbetingelser / standard abonnementsvilkår for kommunale vannverk. Det skal installeres vannmengdemålere som registrerer alt vannuttak hos abonnentene KOSTNADER, DEKNINGSGRAD OG KOSTNADSFORDELING Drift, vedlikehold og anleggskostnader skal til enhver tid optimaliseres. Driften inklusive kapitalkostnadene av de kommunale vannverkene skal i størst mulig grad dekkes av gebyrer. Det skal være ens betalingsgebyr for hele kommunen LEKKASJER Lekkasjene i middeldøgnet skal ikke overstige 30 % av produsert vannmengde. Lekkasjer og ledningsstrekninger av dårlig kvalitet skal kontinuerlig utbedres INFORMASJON / SERVICE 2.22 ENØK Vannverkseieren skal opprettholde en god informasjon og service overfor abonnentene. Det skal arbeides for at vannverkene til enhver tid driftes energioptimalt KONTROLL HOS ABONNENTENE Det skal gjennomføres kontroll av vannmengdemålere og fare for tilbakeslag på ledningsnettet hos abonnentene. Kontroll av nytilkopling og lekkasjer på private ledninger skal gjennomføres HANDLINGSPLAN Det skal utarbeides en handlingsplan for vannforsyningen med bakgrunn i gjenstående mål. Planen skal ha et kortsiktig perspektiv på 4 år og tilpasset kommunens økonomiplan samt en uprioritert tiltaksliste for de etterfølgende år. De kortsiktige tiltakene skal prioriteres og planen skal revideres årlig. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 9 av 20

14 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 3 Oppfylte mål Det vises til kap. 2.0 Mål for vannforsyningen. 3.1 PLANPERIODE Ingen merknad. 3.2 PLANENS OMFANG Ingen merknad. 3.3 PRIVATE VANNVERK Ikke gjennomført. 3.4 HOVEDMÅL FOR KOMMUNALE VANNVERK Ingen merknad. 3.5 KOMMUNALE VANNVERK - FORSYNINGSOMRÅDER Vennesla vannverk forsyner i dag Venneslaområdet fra Grovane til Saga. Bærvann/Slettebråtan vannverk er i dag nesten koblet sammen til et felles vannverk for Skarpengland, Loland og Homstean. Hægeland vannverk forsyner områdene mellom Tempeltu og Hommeneset. Nomeland vannverk forsyner Nomelandområdet. 3.6 HOVEDVANNKILDER / RESERVEVANNKILDER / KRISEVANNKILDER I dag er Drivenesøya hovedvannkilde for Vennesla vannverk, mens Eikelandsvann og Lindvann er krisevannkilder. Samkom vannverk er pr i dag et eget vannverk. Bærvann og Indre Stølsvann er i dag hovedvannkilder for Bærvann/Slettebråtan vannverk samt reservevannkilder for hverandre. Lolandsvann er krisevannkilde. Grunnvannskilden nær Hægeland sentrum er vannkilde for Hægeland vannverk. Hægelandsvann er krisevannkilde. Otra er i dag hovedvannkilde for Nomeland vannverk. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 10 av 20

15 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: KLAUSULERING OG SIKRING AV HOVEDVANNKILDENE Grunnvannsbrønnene på Drivenesøya er i dag klausulert og sikret gjennom avtale med grunneier. Hygieniske barrierer er sikret gjennom restriksjoner på arealbruk og uttak av grunnvann. Bærvann og Indre Stølsvann som forsyner Bærvann/Slettebråtan vannverk, er sikret gjennom kommuneplanens arealdel. Bærvann er videre sikret gjennom avtale med grunneier. Vannbehandlingen har to hygieniske barrierer i membranfiltrering og UV-bestråling. Grunnvannsbrønnen i Hægeland sentrum er sikret gjennom reguleringsplan og avtale med grunneier. Vannbehandlingsanlegg er i dag under bygging for å tilfredsstille kravet om to hygieniske barrierer, som vil bli uttak av grunnvann og UV-bestråling. Nomeland vannverk har i dag én hygienisk barriere med desinfisering ved bruk av klor. 3.8 KLAUSULERING OG SIKRING AV KRISEVANNKILDER Krisevannkildene Eikelandsvann, Lindvann og Lolandsvann er i dag sikret gjennom kommuneplanens arealdel. Det er avtaler med grunneierne om uttak av vann fra Eikelandsvann og Lindvann. 3.9 KAPASITET Alle vannverkene har i dag kapasitet til å levere vann til boliger, forretninger, offentlige bygg og industri/næring også i tørkeperioder. Hagevanning tillates generelt. Hovedledningsnettet blir dimensjonert for et lengre tidsperspektiv enn planperioden VANNKVALITET Vennesla vannverk oppfyller kravene til bakteriologisk vannkvalitet og de fleste kjemiske forhold. Bærvann/Slettebråtan vannverk oppfyller kravene til bakteriologisk og kjemisk vannkvalitet. Hægeland vannverk vil i løpet av 2012 oppfylle kravene til bakteriologisk og kjemisk vannkvalitet VANNBEHANDLING Vennesla vannverk er hygienisk sikret ved klausulering / avtale med grunneier samt uttak av vann fra grunnvannsbrønner. Anlegget har utstyr for nødklorering ved tilsetting av natriumhypokloritt. Nomeland vannverk har bare én hygienisk barriere. Når det nye vannbehandlingsanlegget står ferdig i 2012 på Hægeland, har vannverket to hygieniske barrierer. Bærvann/Slettebråtan vannverk har to hygieniske barrierer i vannbehandlingen LEDNINGSNETT / TRYKKFORHOLD Alle vannverkene har tilfredsstillende trykkforhold ved vanlig forbruk. Ledninger lagt etter 1980 er generelt av god kvalitet. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 11 av 20

16 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: LEVERINGSSIKKERHET Vennesla vannverk har flere høydebasseng. Bærvann vannverk har ett høydebasseng på Loland. Hægeland vannverk har ett høydebasseng. I Vennesla vannverk er det bare to trykkforsterkere på ledningsnettet som har installert nødstrømsforsyning. Disse er Smååsane og Hellåslia. Pumpestasjonene på Bærvann/Slettebråtan vannverk kan driftes med mobilt nødstrømsanlegg. Hægeland vannverk får nødstrømsforsyning i løpet av Nomeland vannverk er sikret med tilkoblingsmulighet for nødstrøm. Vannbehandlingsanleggene er tilstrekkelig sikret mot overspenning ved lynnedslag. Ved kontrollert utkobling blir abonnentene varslet på forhånd. Ved strømbrudd, havari, ledningsbrudd og lignende forsøker man å overholde de oppsatte målkravene. Bærvann/Slettebråtan vannverk og Hægeland vannverk har tosidig strømforsyning. Det samme gjelder store deler av Vennesla vannverk KRISEVANN - INNKOPLING Krisevann blir bare nyttet etter godkjenning av kommunelegen KVALITETSKONTROLL Det tas jevnlige vannprøver av råvann og rentvann i henhold til Drikkevannforskriften. Kontrollopplegget gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere vannets hygieniske, kjemiske og bruksmessige egenskaper til enhver tid BEREDSKAPSPLANER Vannverkene har beredskapsplaner som ikke er helt oppdaterte GODKJENNING Vennesla vannverk, Bærvann/Slettebråtan vannverk og Hægeland vannverk er godkjent av Mattilsynet i henhold til Drikkevannforskriften LEVERINGSBETINGELSER Det foreligger i dag vedtatte leveringsbetingelser / standard abonnementsvilkår for kommunale vannverk. Kommunens forskrifter krever at det skal være installert vannmengdemålere som registrerer alt vannuttak samt sikring mot tilbakeslag hos abonnentene. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 12 av 20

17 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: KOSTNADER, DEKNINGSGRAD OG KOSTNADSFORDELING Gebyrene dekker i dag driften og årskostnadene for de kommunale vannverkene. Det er ens betalingsgebyr for hele kommunen LEKKASJER Ledningsnettet lagt etter 1980 har lite lekkasje INFORMASJON / SERVICE 3.22 ENØK Vannverkseier har noe informasjon og er gode på service overfor abonnentene. Nye Hægeland vannverk vil kunne driftes energioptimalt KONTROLL HOS ABONNENTENE Det føres noe kontroll av stikkledninger i forbindelse med lekkasjesøking HANDLINGSPLAN Det utarbeides årlig tiltaksplan i forbindelse med budsjettarbeidet. Planen samordnes med en tilsvarende handlingsplan for avløp. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 13 av 20

18 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 4 Handlingsplan med investeringer Det vises til kap. 2.0 Mål for vannforsyningen. 4.1 PLANPERIODE Kap. 3 og 4 skal være oppdaterte til hver nye kommunestyreperiode. 4.2 PLANENS OMFANG Ingen merknad. 4.3 PRIVATE VANNVERK Pbl 27.1 om at bygning ikke må føres opp eller tas i bruk til opphold for menneske eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann samt slokkevann, må implementeres hos Byggesak. Det skal utarbeides og legges ut på kommunens nettsider informasjon om prøvetaking m.m., som informasjon til private brønn- og vannverkseiere. Private brønner skal registreres. Det skal følges opp at det tas bakteriologiske vannprøver fra større private vannverk som leverer vann til næringsvirksomhet, campingplasser, institusjoner og mer enn 20 hus/hytter. 4.4 HOVEDMÅL FOR KOMMUNALE VANNVERK Det må gjennomføres flere tiltak før de kommunale vannverkene kan levere tilstrekkelig mengde hygienisk betryggende vann med riktig trykk og rimelig leveringssikkerhet til alle abonnentene. 4.5 KOMMUNALE VANNVERK - FORSYNINGSOMRÅDER Ingen merknad. 4.6 HOVEDVANNKILDER / RESERVEVANNKILDER / KRISEVANNKILDER Samkom vannverk må tilkoples Vennesla vannverk. Reservevannstilknytting fra Kristiansand vannverk til Vennesla vannverk nedenfor Kvarstein skole skal etableres i forbindelse med ny gang- og sykkelveg Haus Kvarstein bru. 4.7 KLAUSULERING OG SIKRING AV HOVEDVANNKILDE Indre Stølsvann er ikke klausulert og sikret. I Nomeland vannverk må det installeres UV-bestråling for å oppnå to hygieniske barrierer. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 14 av 20

19 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: KLAUSULERING OG SIKRING AV KRISEVANNKILDER Det må gjøres avtale med grunneiere om bruk av Lolandsvann som krisevannkilde. Hægelandsvann må sikres gjennom kommuneplanens arealdel. 4.9 KAPASITET Vannverkene har i dag ikke kapasitet til å levere tilstrekkelige brannvannsmengder i følge gjeldende brannvannskrav. Dette skyldes nye og økte krav til brannvannsuttak. Problemet kan være knyttet både til ledningsnettet, med hensyn til framføring av tilstrekkelige vannmengder samt til brannhydranter for uttak av tilstrekkelige vannmengder. Rehabiliteringsarbeider vil forbedre disse forholdene. Kommunen har mangelfull oversikt over sprinkleranleggene som er tilkoplet vannverkene. Vannverkene har sannsynligvis ikke kapasitet til å tilfredsstille flere av sprinkleranleggene. Kommunen vil arbeide med å få oversikt over alle sprinkleranlegg og større vannuttak. Det må legges ny ledning til industriområdet mot Sangeslandsvann. Kapasitetene på Slettebråtan vannbehandlingsanlegg og Bærvann vannbehandlingsanlegg må økes. Det må legges en ny ledning mellom høydebasseng Lomtjønn og avkjørsel til Nordli for å øke kapasiteten ut fra høydebassenget. Brønnene på Drivenesøya må oppgraderes. I tillegg må det etableres flere brønner. Det må bygges ut ledninger til/gjennom nye avsatte utbyggingsområder i kommuneplanen, som til eksempelvis Venneslaheia og til Skuland. Det må vurderes hvorvidt det skal bygges en trykkforsterker mellom Slettebråtan og Bærvann, for å øke kapasiteten begge veier. Det må utarbeides en rutine for oversendelse av reguleringsplaner/byggesøknader for større bygg til KBR VANNKVALITET Vannkvaliteten i Vennesla vannverk må forbedres noe med hensyn til kjemiske forhold VANNBEHANDLING Vennesla vannbehandlingsanlegg er gammelt og må rehabiliteres med garderobeforhold etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Vannbehandlingen må forbedres for å oppfylle alle kjemiske parametre knyttet til vannforsyningen. Det kan forventes at Mattilsynet vil pålegge kommunen å sikre Vennesla vannverk bedre ved kontinuerlig desinfisering med UV-bestrålingsanlegg i vannbehandlingsanlegget. Nomeland vannverk må oppgraderes med UV-bestråling. c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 15 av 20

20 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: LEDNINGSNETT / TRYKKFORHOLD Det må gjøres en del tiltak på ledningsnettet i de fleste vannverkene, for å forbedre vannforsyningen med hensyn til trykk og kapasitet. I tillegg må det gjennomføres rehabilitering av flere ledningsanlegg som er lagt før Det samme gjelder en del eldre trykkforsterkere, se også pkt LEVERINGSSIKKERHET Slettebråtan vannverk må utvides med ett høydebasseng for å bedre leveringssikkerheten. Det må bygges høydebasseng i Smååsene og Venneslaheia for å gi sikrere forsyningsforhold i disse områdene. Flere pumpestasjoner samt vannbehandlingsanlegg må oppgraderes med hensyn til tilkopling av nødstrøm. Sammenkopling av Slettebråtan og Bærvann vannverk vil forbedre leveringssikkerheten i hele området KRISEVANN INNKOPLING Ingen merknad KVALITETSKONTROLL Ingen merknad BEREDSKAPSPLANER Beredskapsplanene må oppgraderes GODKJENNING Hægeland vannverk forventes driftsgodkjent etter den pågående ombyggingen. Nomeland vannverk vil bli egengodkjent etter ombygging med UV-anlegg for kontinuerlig desinfisering LEVERINGSBETINGELSER Ingen merknad KOSTNADER, DEKNINGSGRAD OG KOSTNADSFORDELING Ingen merknad LEKKASJER Deler av ledningsnettet som er lagt før 1980 må rehabiliteres. Dette gjelder både ledninger og kummer, og gjelder spesielt galvaniserte ledninger. Lekkasjekontrollen gjennomføres årlig på samme måte og steder som i c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 16 av 20

21 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: INFORMASJON / SERVICE 4.22 ENØK Informasjonen fra vannverkseieren kan forbedres på kommunens hjemmeside. Vannverkene kan forbedres med hensyn til Enøk KONTROLL HOS ABONNENTENE Kontroll av vannmengdemålere og fare for tilbakeslag på ledningsnettet hos abonnentene må forbedres HANDLINGSPLAN Ingen merknad TILTAKSPLAN Tiltaksår Vannverk Beskrivelse av tiltak Anleggskostnader ekskl mva (kr) Hægeland Nytt vannbehandlingsanlegg Bærvann/Slettebråtan Klausulere Indre Stølsvanns nedbørsfelt Bærvann/Slettebråtan Rehabilitere ledningsnettet Bærvann/Slettebråtan Sammenkopling av Slettebråtan og Bærvann vannverker. Ca 150 m ved Esso-stasjonen på Skarpengland. Dimensjon 160 mm Hægeland Nytt vannbehandlingsanlegg Vennesla Ledning mot Samkom Vennesla Planlegging av rehabilitering av vannbehandlingsanlegget Vennesla Ombygging av vannbehandlingsanlegget med «ren sone» (vedtatt bygget i 2011) Vennesla Rehabilitere ledningsnettet Vennesla Kapasitetsøkning til Vikeland industriområde Private. Til byggesak Følge opp Pbl 27.1 om hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann Alle Oppgradering av beredskapsplaner Private Utarbeide og legge ut på kommunens nettside informasjon om prøvetaking m.m Alle Utarbeide rutine for oversendelse av reguleringsplaner/ byggesøknader for større bygg til KBR Bærvann/Slettebråtan Ledning til nytt industriområde mot Sangeslandsvann. Lengde 160 m. Dimensjon 225 mm Sum ) c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 17 av 20

22 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 Tiltaksår Vannverk Beskrivelse av tiltak Anleggskostnader ekskl mva (kr) Bærvann/Slettebråtan Utvidelse av Slettebråtan vannbehandlingsanlegg med 1,8 l/s til 3,9 l/s Vennesla Ledning mot Samkom Vennesla Trykkforsterker Samkom Vennesla Ny 315 mm ledning til basseng Lomtjønn. Lengde 650 m Vennesla Nye brønner på Drivenesøya Vennesla Rehabilitere ledningsnett Bærvann/Slettebråtan Rehabilitere 100 m ledning nær Bærvann vannbehandlingsanlegg Bærvann/Slettebråtan Overføring av konsentrert rensevann til overvannsledning. Lengde ca 100 m. Pumping inkludert Sum Vennesla Ledning mot Samkom Vennesla Samkom. Rehabilitering av ledningsnettet Vennesla Rehabilitering av samt nye brønner på Drivenesøya Vennesla Rehabilitere ledningsnett Vennesla Rehabilitering trykkforsterker Rundåslia Nomeland Tilleggsbehandling med UV-bestråling Sum Vennesla Ledning til Samkom Vennesla Samkom. Rehabilitering av ledningsnett og ledning til høydebasseng Vennesla Samkom. Nytt høydebasseng 180 m Vennesla Rehabilitering av brønner på Drivenesøya Vennesla Rehabilitere ledningsnettet Vennesla Rehabilitere trykkforsterker Norli Etter Etter Etter Etter Hægeland Utskifting til 160 mm ledning mellom vannbehandlingsanlegget og høydebassenget. Lengde 330 m Sum Hægeland Rehabilitere kummer/ledninger på Tveite Bærvann/Slettebråtan Vennesla Utvidelse av Bærvann vannbehandlingsanlegg med 4,0 l/s til 9,0 l/s Ny overføringsledning mellom Drivenesøya og vannbehandlingsanlegget. Lengde 400 m c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 18 av 20

23 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 Tiltaksår Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter Vannverk Beskrivelse av tiltak Anleggskostnader ekskl mva (kr) Vennesla Rehabilitering Tvidøblan Vennesla Rehabilitering Moseidmoen Vennesla Rehabilitering trykkforsterker Bakhei Vennesla Fjernovervåking av høydebasseng Heptekjerr og høydebasseng Rundåslia Vennesla Vannbehandlingsanlegget. Energisparende tiltak Vennesla Vannbehandlingsanlegget. UV-anlegg for desinfisering, nytt kjemikalielager og ny kjemikaliedosering, rehabilitering av røranlegg og forbedret ventilasjon og innlukking av vannbassenget Private Registrere private brønner Private Hægeland Private. Til byggesak Bærvann/Slettebråtan Alle Vennesla Bærvann/Slettebråtan Følge opp at det tas bakteriologiske vannprøver fra større private vannverk som leverer vann til næringsvirksomhet, campingplasser, institusjoner og mer enn 20 hus/hytter Sikre krisevannkilden gjennom kommuneplanens arealdel Følge opp Pbl 27.1 om hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann Gjøre avtale med grunneier om bruk av Lolandsvann som krisevannkilde Skaffe oversikt over sprinkleranlegg og større vannuttak Ny ledning for sammenkopling til Kristiansand vannverk Sum etter Nytt høydebasseng på Homstean m/ledninger ) Volum 500 m 3 Bærvann/Slettebråtan Ledning til Skuland. Lengde 200 m ) Bærvann/Slettebråtan Trykkøkingsanlegg på forbindelsesledningen for drift begge veger ) Vennesla Høydebasseng Smååsene. Volum 400 m ) Vennesla Høydebasseng Venneslaheia med lokal trykkforsterker. Volum m ) 3 c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 19 av 20

24 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Hovedplan for vann Revisjon: 2 Tiltaksår Etter Etter Vannverk Beskrivelse av tiltak Anleggskostnader ekskl mva (kr) Vennesla Venneslaheia. Hovedledning til høydebasseng. Dimensjon 225 mm. Lengde m og trykkforsterker ) Sum etter 2015 med andel av kostnader Vennesla Årlig rehabilitering av ledninger ) Kommunal andel fastsettes i utbyggingsavtalen 2) Kan sannsynligvis utgå. Må vurderes c:\program files\neevia.com\docconverterpro\temp\nvdc\b4214fa ae2-841f-434c3a53fba0\216431_1_0.docx Side 20 av 20

25 2/12 Godkjenning av overordnet samarbeidsavtale samt fire delavtaler mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus Helseforetak Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Plan- og økonomiutvalget /12 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner om og Helse- og omsorgsloven 6.1 skal kommunestyret innen godkjenne førstegenerasjons samarbeidsavtaler mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner overordnet samarbeidsavtale med SSHF 2. Kommunestyret godkjenner de fire første delavtalene med SSHF 3. Kommunestyret delegerer ansvaret for til framtidig revidering av godkjent avtaler med SSHF til rådmannen Vedlegg: 1. Utdrag fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 2. Overordnet samarbeidsavtale mellom Vennesla kommune og SSHF pr Delavtale 1 Oppgave- og ansvarsfordeling versjon pr Delavtale 3 Innleggelse pr Delavtale 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter 6. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner pr

26 Bakgrunn for saken: Som et ledd i Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgstjenestelov, datert , er alle kommuner og helseforetak lovpålagt å inngå skriftlige samarbeidsavtaler mellom 1. og 2. linjetjenesten for å sikre samhandling og fordeling av oppgaver og ansvar. Utdrag fra lovteksten 6-1. Plikt til å inngå samarbeidsavtale : - Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner.» Det som er markert med gult i vedlegg 1 uthever bakgrunnen for de avtaler som skal godkjennes av Kommunestyret. Vedlagt følger siste versjon til overordnet samarbeidsavtale, samt delavtalene 1, 3, 5 og 11. Dette er de første fire delavtalene av i alt 11 lovpålagte avtaler samt flere frivillige som skal være godkjent innen Merk:Alle avtalene er merket på side 1 som «Etter utsjekk 6/12-11». MERK: det kan skje endringer og presiseringer i forslag til avtaler etter forhandlingsmøte mellom Knutepunktkommune/ Vennesla kommune og Sørlandet sykehus Underskrevne forslag til avtaler vil bli ettersendt kommunestyre på mail så snart de foreligger elektronisk. Kort beskrivelse av formålet med de ulike avtalene: Overordnet samarbeidsavtale (vedlegg 2): - å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen og etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Delavtale 1 (vedlegg 3): Retningslinjer for innleggelse i sykehus - å fremme samhandling mellom kommuner og helseforetak gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Delavtale 3 (vedlegg 4): - å klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver ved henvisning og innleggelse av pasienter innen somatikk. Delavtale 5 (vedlegg 5): Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon Jfr. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunenes helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten Delavtale 11 (vedlegg 6) Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner - å forplikter partene til utvikling av den akuttmedisinske kjede, og å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofebredskap med omforente beredskapsplaner. Merknader: Skriv inn rådmannens merknader her. 6

27 Vedlegg 1: Bakgrunn for samarbeidsavtale og delavtaler - Utdrag fra LOV nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Det som er markert gult viser bakgrunnen for de avtaler som behandles politisk i dette møte Kapittel 6. Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak mv Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene. Ikke ikr Krav til avtalens innhold Avtalen skal som et minimum omfatte: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og

28 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. Ikke ikr Frist for inngåelse av avtale Departementet kan fastsette en frist for når avtale som nevnt i 6-1 skal være inngått. Det kan settes ulik frist for de forskjellige kravene etter 6-2. Ikke ikr Innsending av avtaler til Helsedirektoratet De regionale helseforetakene skal sende avtaler som nevnt i 6-1 til Helsedirektoratet innen en måned etter at de er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i 6-3. Ikke ikr Endring og oppsigelse av avtaler Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. Avtalen kan sies opp med ett års frist. Når en av partene sier opp avtalen, skal det regionale helseforetaket varsle Helsedirektoratet. Ikke ikr Samarbeid mellom kommuner Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevd for en forsvarlig løsning av oppgaver innen kommunenes helse- og omsorgstjeneste, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. Ikke ikr.

29 Samarbeidsavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Godkjent OSS (Etter utsjekk 6/12-11) 1

30 Innhold OM SAMARBEIDSAVTALEN Avtalens parter Bakgrunn og prinsipper for samarbeidsavtalen Formålet Virkeområdet Prosess for vedtakelse av retningslinjer/delavtaler Samarbeidsformer Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) Regionalt samarbeidsutvalg Fagutvalg/faggrupper og prosjektgrupper Plikt til gjennomføring og forankring Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Håndtering av uenighet konflikthåndtering Varighet, revisjon og oppsigelse Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Lokale presiseringer, unntak og tilpasninger Godkjenning av avtalene signaturer 11 2

31 OM SAMARBEIDSAVTALEN Samarbeidsavtalen er en del av en avtalestruktur som bygger på anbefalinger fra nasjonal veileder for inngåelse av avtaler mellom kommune og helseforetak. Intensjonsavtale er inngått på overordnet nivå i helseforetaket mellom Helse Sør Øst og KS Agder. Samarbeidsavtalen regulerer samarbeid mellom SSHF og den enkelte kommune. Den er lovpålagt, og ansees som et bindende juridisk dokument mellom foretak og den enkelte kommune. Samarbeidsavtalen forutsettes supplert med delavtaler. Delavtalene: 1. regulerer rutiner for samhandling for pasientforløp (eks. innleggelse og utskrivning til/fra sykehus), 2. konkretiserer arbeidsfordeling knyttet til ulike pasientgrupper (pasientforløp) 3. beskriver samarbeidsprosjekter mellom foretak og en kommuneregion/kommune. Følgende delavtaler supplerer samarbeidsavtalen per : 1. Delavtale om felles forståelse av hvilke helse og omsorgsoppgaver SSHF og kommunene er pålagt, og med en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 3. Delavtale om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon i helseforetaket. 5. Delavtale om innleggelse i sykehus. 11. Delavtale planer for akuttmedisinsk kjede, og omforente beredskapsplaner med mer harmonisering av kommunale beredskapsplaner Følgende delavtaler skal inngås og vedlegges samarbeidsavtalen innen : 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. samarbeid om jordmortjenester 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt 10. forebygging I tillegg til lovens minimumskrav har partene blitt enige om å inngå delavtaler på følgende områder innen : 12. Delavtale om håndtering av avvik og etablering av tilbakemeldings- og evalueringssløyfer 13. Delavtale om uenighet og konflikthåndtering 14. Delavtale om analyse/styringsdata ang. bruk av helsetjenester på begge nivå Prosedyrer: For å sikre at delavtalene gjennomføres på en kvalitativ god måte, må disse understøttes av prosedyrer. Prosedyrene er et viktig verktøy for å utvikle og sikre kvalitet og pasientsikkerhet i pasientforløpene. 3

32 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus helseforetak. 2.0 Bakgrunn og prinsipper for samarbeidsavtalen Plikt til å inngå samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og helseforetak er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Ved inngåelse av samarbeidsavtalen og vedtakelse av retningslinjer/delavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen bygger på følgende lover: Helse og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Når partene i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfatter det både samarbeidsavtalen og de fastsatte delavtaler/retningslinjer som er omtalt nedenfor. Avtalen må reforhandles dersom lovgrunnlaget, finansieringsordninger eller andre vesentlige forutsetninger blir endret, og som påvirker områder (rettigheter eller plikter) som regulerer samarbeidsavtalen. Avtalen kan også reforhandles dersom en av partene i vesentlig grad misligholder sin del av avtalen, og tilstøtende delavtaler. Dersom en av partene misligholder sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den annen part dokumenterte tap, kan tapet kreves dekket av den som misligholder avtalen. Partene erkjenner at dialog, og at det avsettes tilstrekkelig ressurser til samhandling, er et viktig fundament for gjennomføring av samarbeidsavtalen. 3.0 Formålet Formålet med avtalen er å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen og etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Samarbeidsavtalen og delavtalene skal bidra til å: Klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen på administrativt og på tjenesteytende nivå for utforming og iverksetting av samhandlingstiltak. Sikre behandling på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) gjennom hele behandlingskjeden. Utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode helhetlige pasientforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere. Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god samhandlingskultur. Videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning slik at deres erfaringer med hvordan samhandling fungerer, tas i bruk på en systematisk måte. 4

33 Samarbeidsavtalen beskriver hvordan det overordnede samarbeidet mellom SSHF og XX kommune er organisert. Samarbeidet skal utvikles gjennom dialog og likeverdighet, og ha fokus på forbedring og god ressursutnyttelse. Delavtalene/retningslinjene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet fremgår. I tilfelle motstrid mellom samarbeidsavtalen og delavtaler/retningslinjer skal denne avtalen ha forrang. Pasientene/ brukerne skal oppleve at tjenestene: er faglig gode er samordnet og helhetlige preges av kontinuitet 4.0 Virkeområdet Kommunen og helseforetaket er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen vil være de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale og områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det slik er behov for samordning mellom partene. 5.0 Prosess for vedtakelse av delavtaler/retningslinjer Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Det følger av lovens 1. ledd at avtalen som et minimum skal inneholde, sitat; 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Partene er enige i at det innen skal foreligge delavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer i 6-2: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 5

34 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Partene er enige i at det innen skal foreligge delavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer i 6-2: 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. samarbeid om jordmortjenester 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt 10. forebygging I tillegg til lovens minimumskrav har partene blitt enige om å inngå delavtaler på følgende områder senest innen : 12. Delavtale om håndtering av avvik og etablering av tilbakemeldings- og evalueringssløyfer 13. Delavtale om uenighet og konflikthåndtering 14. Delavtale om analyse om bruk av sykehustjenester Partene er enig om at ovennevnte punkter skal fastsettes i egne delavtaler/retningslinjer, og etter hvert som de utarbeides, inntas som vedlegg til samarbeidsavtalen. Partene skal selv fastsette form, arbeidsmåte, innhold, herunder organisering av samarbeidet i retningslinjene/delavtalene ut fra de krav loven til en hver tid oppstiller. Eksisterende avtaler og prosjekter er gjeldende fram til ny avtale som er dekkende for området er fremforhandlet og avtalt. 6

35 6.0 Samarbeidsformer Avtalen mellom SSHF og Vennesla kommune bygger på følgende organisering og samarbeidsformer: o o o Overordnet strategisk samarbeidsutvalg Regionale samarbeidsutvalg Fagutvalg / faggrupper Skjematisk oversikt: OSS Faggrupper Faggrupper /fagutvalg /fagutvalg Regionalt samarbeidsutvalg Lister Regionalt samarbeidsutvalg Lindesnes Regionalt samarbeidsutvalg Knutepunkt Sør Regionalt samarbeidsutvalg Setesdal Regionalt samarbeidsutvalg Østre Agder Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg Faggrupper /fagutvalg 6.1 Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) Overordnet strategisk samarbeidsutvalg er et partssammensatt, strategisk utvalg mellom SSHF og de kommuner som har inngått denne samarbeidsavtalen. Sammensetning SSHF har fem representanter. Hver kommuneregion har en representant. xx kommune er representert gjennom sin regionsrepresentant. Brukerorganisasjonene deltar med to medlemmer (en repr utnevnt fra brukerutvalget SSHF og en repr fra kommunenivå). Leder og sekretær kommer fra samme avtalepart, med funksjonsperiode på to år. Arbeidsform Utvalget konstituerer seg selv. Leder og sekretariatsfunksjon for de neste to årene kommer fra SSHF. Funksjonsperiode for utvalget er fra Partene dekker selv sine egne kostnader til deltakelse. 7

36 Kostnadene til sekretariatsfunksjonen dekkes av SSHF for funksjonsperioden Dette må sees i sammenheng med kostnadsplassering i forhold til drift av de regionale samarbeidsutvalg. Saker fremmes av partene gjennom representantene, som har et selvstendig ansvar for å bringe fram temaer/ saker til behandling. Utvalget møtes jevnlig, minimum 2 ganger per år. Møteplan for funksjonsperioden avtales. Utvalget legger frem årsrapport i 1. kvartal. Samhandlingstiltak som opprettes skal fortrinnsvis være tidsavgrensede med klare mandat/framdriftsplaner, og en ansvarlig leder. Ressurser til ledelse/administrasjon må avsettes, og fordeles mellom kommune og SSHF i avtaler knyttet til det enkelte samhandlingstiltak. OSS skal: Initiere utviklingsarbeid for å styrke regionen som helhet følge opp, vedlikeholde og evaluere denne samarbeidsavtalen være rådgivende overfor kommunene og SSHF ved godkjenning av delavtaler og prosedyrer som gjelder samhandling om felles pasienter opprette faggrupper/fagutvalg for pasientforløp som er felles for helseforetakets ansvarsområde (Agder) være pådriver for kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling på Agder ha oversikt over samhandlingsprosjekter og spre gode modeller for samhandling 6.2 Regionalt samarbeidsutvalg Regionalt samarbeidsutvalg er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom SSHF og den enkelte kommuneregion på Agder. Det er følgende kommuneregioner på Agder: Lister Lindesnes Knutepunkt Sør Setesdal Østre Agder Sammensetning Rådmann fra hver kommune, evt den som bemyndiges. Inntil tre (min. to) representanter fra SSHF. En representant oppnevnt fra brukerorganisasjonene Inntil to representant(er) fra de ansattes organisasjoner. Arbeidsform Utvalget konstituerer seg selv Utvalget møtes x ganger pr år. Partene dekker selv sine egne kostnader til deltakelse. Kostnadene til sekretariatsfunksjonen dekkes av kommunene i perioden Dette må sees i sammenheng med kostnadsplassering i forhold til drift av overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Saker fremmes av partene og avgjørelser tas gjennom konsensus. Det er mulig å fatte beslutninger som involverer et begrenset antall kommuner 8

37 Oppgaver Regionalt samarbeidsutvalg er et organ som har ansvar for å: Initiere, igangsette og evaluere regionale samhandlingstiltak. følge opp, vedlikeholde og evaluere delavtaler i egen kommuneregion. sikre en hensiktsmessig organisering og bemanning av samhandlingstiltak som partene blir enige om å iverksette. opprette faggrupper/fagutvalg hvor oppgaven er knyttet opp mot lokale behov i denne kommuneregionens ansvarsansvar. sørge for informasjon, forankring og støtte i egen organisasjon om det praktiske samhandlingsarbeidet. Samhandlingstiltak som opprettes skal fortrinnsvis være tidsavgrensede med klare mandat/framdriftsplaner, og en ansvarlig leder. Ressurser til ledelse/administrasjon må avsettes, og fordeles mellom kommune og SSHF i avtaler knyttet til det enkelte samhandlingstiltak. 6.3 Fagutvalg/faggrupper og prosjektgrupper Overordnet strategisk samarbeidsutvalg og Regionalt samarbeidsutvalg kan opprette faste eller midlertidige fagutvalg og faggrupper for aktuelle faglige og/ eller administrative utfordringer. For å hindre unødig dobbeltarbeid forutsettes at de regionale samarbeidsutvalgene holder overordnet strategisk samarbeidsutvalg løpende orientert om sitt arbeid herunder opprettelse og arbeid i fagutvalg/faggrupper. Mandat og tidssamarbeid for arbeidet fastsettes. Fagutvalg/faggrupper og prosjektgrupper rapporterer enten til OSS eller regionalt samarbeidsutvalg, avhengig av oppgaven, og hvilket nivå som har oppnevnt utvalget/gruppa. Oppgaver: utvikle prosedyrer/ prosessbeskrivelser for iverksetting av delavtaler arrangere samhandlingsmøter for fagpersoner og mellomledere på tvers av nivå for å erfaringsutveksling, kompetanseoverføring, kunnskaps og kompetanseheving. vurdere meldinger om avvik og uønsket hendelser avgrenset til det som gjelder samhandling med tanke på læring og systemforbedring initiere områder for læring og systemforbedring, samt utvikling bidra til å utvikle og spre gode modeller for samhandling Faggruppene/fagutvalgene er partsammensatt og følger som hovedregel de samme prinsippene for representasjon og arbeidsform som regionalt samarbeidsutvalg. Oppnevning skjer etter forslag fra partene. Brukerorganisasjonen og tillitsvalgte inviteres til å delta i faggrupper/fagutvalg. Ressurser til ledelse og administrasjon av faggrupper/fagutvalg fordeles mellom den enkelte kommune og SSHF i konkrete avtaler knyttet til det enkelte samhandlingstiltak. 7.0 Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg til å: gjøre avtalens konsekvenser og beslutninger kjent og iverksatt innenfor eget ansvarsområde. Det gjelder også privatpraktiserende legespesialister og 9

38 psykologspesialister som har avtaler med det regionale helseforetaket, og privatpraktiserende allmennleger (fastleger) og fysioterapeuter med kommunale avtaler. medvirke i utviklingsprosesser og beslutningsprosesser i overordnet samarbeidsutvalg og regionale samarbeidsutvalg. orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen er gjeldende for. gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som berører annen part opprette én klar adressat i egen virksomhet som har et overordnet ansvar for å veilede og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne. 7.1 Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Brukerorganisasjonene inviteres til deltakelse både i overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS), deltakelse i regionale samarbeidsutvalg (RS) og faggrupper/fagutvalg. Partene er enige i at synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser, brukerutvalget ved SSHF, kommunens eldreråd og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vennesla kommune tas med i vurderingen for det samarbeidet denne avtalen regulerer mellom partene. Ved etablering av fagutvalg og faggrupper skal partene tilstrebe brukermedvirkning med representasjon av relevante brukerorganisasjoner eller benytte brukerutvalget ved SSHF som høringsinstans. 8.0 Håndtering av uenighet konflikthåndtering Partene er enige om at det i forhold til håndtering av uenighet og konflikthåndtering skal utarbeides delavtale om uenighet og konflikthåndtering som inntas som vedlegg til samarbeidsavtalen. Partene er enige om følgende prinsipper for håndtering av samarbeidsavtalen: Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker: Partenes intensjon er å løse uenighet så nært pasient/bruker som mulig. Oppnås ikke enighet opprettes en uenighetsprotokoll som sendes til tvisteløsningsorgan for drøfting og anbefaling av løsning. Partene er enige om at reglene om taushetsplikt skal ivaretas ved utforming av uenighetsprotokoll Prinsipielle saker knyttet til retningslinjer og rutiner: Partenes intensjon er å løse uenighet på lavest mulig tjenestenivå. Oppnås ikke enighet sendes en uenighetsprotokoll til tvisteløsningsorgan for drøfting og anbefaling av løsning. For øvrig gjelder: Hvis ikke enighet oppnås, sendes saken til nasjonalt organ for håndtering av uenighet for mekling og rådgivende uttalelse med mindre partene er enige om at uttalelsen skal være bindende. I saker hvor partene ikke er enige om at uttalelsen fra nasjonalt tvisteløsningsorgan skal være bindende, kan hver av partene bringe saken inn for de ordinære domstoler med [ ] tingrett som verneting Det utredes i en egen delavtale om det skal etableres et eget regional tvisteløsningsorganet innenfor foretaksområdet (på Agder). Frist for utredning er Egen arbeidsgruppe nedsatt av partene (i regi av OSS) utreder dette. 10

39 Inntil et evt. regionalt organ er opprettet gjelder de nasjonale lovbestemte minimumskrav for håndtering av uenighet og konflikthåndtering (jfr. nasjonal veileder). 9.0 Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra , og gjelder frem til ny samarbeidsavtale inngås (oppsigelsesfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd.) Jfr. samme lovhjemmel har SSHF plikt til å melde dette til Helsedirektoratet, Partene skal evaluere avtalen, og ved eventuelt behov reforhandle, første gang i 4. kvartal 2012, Avtalen evalueres deretter årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov, jr helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd Avtalen gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helseomsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Begge parter er inneforstått med at delavtaler og prosedyrer for pasientforløp regulerer et samarbeidsforhold som er, og skal være i utvikling. Delavtalene, retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret for å tilpasse utviklingen i samarbeidsforholdet. De lovpålagte delavtaler, retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Jf samme lovhjemmel har SSHF plikt til å melde dette til Helsedirektoratet. De lovpålagte delavtaler, retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp evalueres årlig og revideres ved behov, jfr helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Etter avtale er signert av begge parter, skal SSHF sende kopi av avtalen jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 til Helsedirektoratet. Dette skal skje innen en måned etter at de er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i Lokale presiseringer, unntak og tilpasninger Vennesla kommune og sshf har avtalt følgende presiseringer/unntak/tilpasninger som følge av ssshf og/eller kommunens behov. BESKRIVELSE AV DETTE Godkjenning av avtalene - signaturer Samarbeidsavtalen med lovpålagte delavtaler skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 underlegges endelig politisk godkjenning i kommunene. Kommunen besørger samarbeidsavtalen og delavtalene omtalt som nr. 1, 3, 5 og 11 fremlagt for politisk godkjenning i kommunestyret innen

40 For SSHF Dato. Administrerende direktør For Vennesla kommune Dato.. Rådmann Vedlegg : Delavtaler med følgende systematiske nummerering: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. 12

41 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Versjon (Etter utsjekk 6/12-11)

42 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF og Vennesla kommune 2.0 Bakgrunn Plikt til å inngå samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og helseforetak er fastsatt i helseog omsorgstjenesteloven 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Delavtale enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre (heretter kalt delavtale 1) er inngått i henhold til i helse- og omsorgstjenesteloven og Samarbeidsavtalen pkt. 5, første avsnitt nr. 1. Delavtale 1 er et vedlegg til og dermed også underlagt Samarbeidsavtalen mellom Sørlandet sykehus HF og Vennesla kommune. 3.0 Lovgrunnlag Partenes ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og tiltak knyttet til dette er i hovedsak regulert i følgende lovverk med tilhørende forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr 30 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr 61, og senere endringer Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63, og senere endringer Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64, og senere endringer Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr 29 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr 56 Lov om vern mot smittsomme sykdommer mv. Lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr 62 Listen er ikke uttømmende, og også bestemmelser i andre lovverk har betydning for partenes utførelse av oppgaver etter nevnte lover. Partene har ansvar for til enhver tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldede lovverk som har betydning for utførelsen av helse- og omsorgsoppgaver. Partene har videre ansvar for å informere og lære opp egne ansatte, brukere og pasienter i nødvendige lovbestemmelser 4.0 Formål Formålet med delavtale 1 er å fremme samhandling mellom kommuner og helseforetak gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre koordinerte pasientforløp, god 1

43 kvalitet og pasientsikkerhet Delavtale 1 skal også definere arenaer og prosesser for håndtering av tvil eller uenighet knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen, og derigjennom bidra til at samarbeidet kan utvikles gjennom dialog og likeverdighet. 5.0 Virkeområdet Virkeområdet for delavtale 1 er de områder hvor lov og forskrifter er utydelige mht. ansvars- og oppgavefordeling mellom nivå og de områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre og hvor det slik er behov for samordning mellom partene. 6.0 Ansvars- og oppgavefordeling iht. lov Sørlandet sykehus HF skal i følge kapittel 2 i lov om spesialisthelsetjenester av 2.juni 1999 sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseforetakets opptaksområde ved behov tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder sykehustjenester, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietjenester, radiologiske tjenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, transport til undersøkelse eller behandling i kommunene og Sørlandet sykehus HF og transport av behandlingspersonell. Unntatt fra dette er de spesialisthelsetjenester som lagt til tjenesteytere utenfor helseforetakets opptaksområde som følge av fag- og funksjonsfordeling i Helse Sør-Øst RHF. Sørlandet sykehus HF er pålagt veiledningsplikt ovenfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. I følge 3-8 i spesialisthelsetjenesteloven skal helseforetaket særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende Sørlandet sykehus HF har videre et medansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning gjennom forebygging og helsefremmende tiltak for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, jfr spesialisthelsetjenestelovens 1-1. Sørlandet sykehus HF plikter i henhold til 2-2 i lov om helsemessig og sosialberedskap å utarbeide en beredskapsplan for de tjenester de skal sørge for et tilbud av, eller er ansvarlige for. Vennesla kommune skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. I følge helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 skal kommunen tilby følgende: 2

44 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap (fra ) og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. I henhold til folkehelseloven skal kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kommunen plikter i henhold til 2-2 lov om helsemessig og sosialberedskap å utarbeide en beredskapsplan for de tjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Pasienten har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og pasientrettighetsloven kapittel 2 rett til nødvendige helse og omsorgstjenester fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har også rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunehelsetjenesten, herunder rett til å få dekket øyeblikkelige omsorgsbehov. Retten gjelder også ved bistandsbehov som oppstår akutt, for eksempel ved pårørendes sykdom eller akutt endring av brukers behov. Tilsvarende har pasienten i henhold til pasientrettighetslovens 2-1 rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten etter faglig vurdering kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Partene er forpliktet til å koordinere tjenester etter gjeldende lov og forskrift. Partene er forpliktet til å sikre at de som utøver tjenester følger helsepersonellovens bestemmelser. I henhold til lov om helsemessig og sosialberedskap har den som har ansvaret for en tjeneste også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder 3

45 finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. 7.0 Prinsipper Partene er enige om at enhver endring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må være forsvarlig. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom avtalepartene følger av de til enhver tid gjeldende lover med tilhørende forskrifter. Inntil videre gjelder dagens etablerte praksis for ansvars- og oppgavefordeling. Før endringer gjennomføres skal dette være avtalt mellom partene. Partene er enige om at ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivåene er, og skal være, i stadig utvikling. Retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret som en del av tilpasningen til intensjonene i samhandlingsreformen. Når det avtales samarbeidstiltak må avtalen avklare ansvarsforhold, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres, jfr. helse- og omsorgstjenestelovens 6-2, siste ledd. Partene er enige om å legge LEON-prinsippet til grunn for ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivåene. Hvordan kommunene velger å organisere sine tjenester varierer. Partene er enige om å tilstrebe likest mulig retningslinjer og prosedyrer på Agder. 8.0 Arenaer og prosesser Det skal tilstrebes å utarbeide pasientforløp (fra hjem til hjem) innenfor de mest vanlige diagnosegrupper. Pasientforløpene skal gi en tydelig beskrivelse av ansvar- og oppgavedelingen mellom nivåene basert på kriterier knyttet til pasientens tilstand, behov for kompetanse og krav til teknologi/hjelpemidler. Overordnet strategisk samarbeidsutvalg skal iht. Samarbeidsavtalens pkt. 6.1 opprette faggrupper/fagutvalg for pasientforløp som er felles for helseforetakets ansvarsområde og være rådgivende ved godkjenning av prosedyrer som gjelder samhandling om felles pasienter. Regionale samarbeidsutvalg skal iht. Samarbeidsavtalens pkt. 6.2 opprette faggrupper/fagutvalg hvor oppgaven er avgrenset til denne kommuneregions ansvarsområde. Behov som oppstår på bakgrunn av uklar ansvars- og oppgavefordeling meldes fortløpende til Regionale samarbeidsutvalg. Sørlandet sykehus HF og X kommune kan inngå særavtaler om ansvars- og oppgavefordeling, dersom dette er til beste for pasientene og partene er enige. 9.0 Områder hvor ansvars og oppgavefordelingen er uklar 4

46 Det eksisterer en rekke områder hvor lovverket er utydelig mht. hvilke oppgaver partene til enhver tid skal gjennomføre og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Nedenfor nevnes noen eksempler på områder hvor partene er enige om at det er mangler og overlappinger med hensyn til ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivå: Somatikk inkludert rehabilitering: Partene er enige om at det er gråsoner mellom nivå innen somatikk, herunder rehabilitering innenfor følgende områder - Palliasjon - Pasienter med kroniske lidelser KOLS utarbeide individuelle behandlingsplaner for pasienter med hyppige innleggelser sammen med kommunehelsetjenesten Diabetes Pasienter med kroniske nevrologiske lidelser - Enkel rehabilitering etter slag eller protesekirurgi - Intravenøs væske- og medikamentadministrasjon i hjemmesykepleie/sykehjem - Ryggskole jf egen utredning i forbindelse med områdeplan for rehabilitering - Forebyggende medisin og folkehelse - Konservativ overvektsbehandling - Behandling av ME - Kroniske sår - Enkel skadepoliklinikk og ukomplisert bruddbehandling - Geriatri/ortogeriatri - Smertebehandling/kroniske smertetilstander Psykisk helse og rus Partene er enige om at det er gråsoner mellom nivå innenfor rus og psykisk helsevern i tilfeller hvor det kan være vanskelig å skille mellom omsorg og behandling, for eksempel - alvorlig syke personer med eller uten vedtak om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold - personer med tilstander som gjør det vanskelig å få til kontinuitet Partene er også enige om at er mangler eller overlappinger mht. ansvars- og oppgavefordelingen innen følgende områder: - Alderspsykiatri - Kriserammede og/eller traumatiserte pasienter - Inngang til spesialisert psykisk helsevern - Behandling og oppfølging av personer med rus- og avhengighetsproblematikk, for eksempel bør det avklares om enklere avgifting kan foregå på kommunalt nivå - Lavterskeltilbud voksne (bistand i livskriser, støttesamtaler, trygghetsplasser og lignende) - Lavterskeltilbud barn og unge (begynnende selvskading, spiseforstyrrelser, overgrep) - Overgangen mellom livsfaser (f.eks ungdom-voksen) - Lærings- og mestringstiltak for pasienter og pårørende Listen er ikke uttømmende, og det vil være lokale forskjeller. Det vil variere i hvilken grad partene opplever at det er en uklar ansvars- og oppgavefordeling innenfor de nevnte områdene. Likeledes vil det være områder som ikke er nevnt ovenfor, hvor partene er enige om å utarbeide felles pasientforløp. 5

47 10.0 Håndtering av uenighet Det vises til Samarbeidsavtalen av punkt 8.0 når det gjelder håndtering av avvik og uenighet Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra 1.februar 2012, og gjelder frem til ny avtale inngås. Delavtalen evalueres og reforhandles første gang innen Delavtalen evalueres deretter årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. 13. Spesielle forhold for Vennesla kommune For SSHF Dato. Administrerende direktør For Vennesla kommune Dato Rådmann 6

48 Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Endelig forslag Pr. 2. desember 2011 (Etter utsjekk 6/12-11) 1

49 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus helseforetak. 2.0 Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 3, lov om spesialisthelsetjeneste 2-1 e og overordnet samarbeidsavtale pkt. 5.0, første avsnitt nr Formålet Formålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver ved henvisning og innleggelse av pasienter innen somatikk. Avtalen skal bidra til a) at pasienten skal oppleve en best mulig sammenhengende helsetjeneste b) å sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene c) å redusere risikoen for uheldige hendelser 4.0 Ansvars- og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen 4.1 Når pasienten henvises til øyeblikkelig hjelp Kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver: a) før pasienten henvises for vurdering om innleggelse i spesialisthelsetjenesten skal henvisende lege vurdere om andre muligheter enn innleggelse kan være aktuelle, for eksempel egenomsorg med hjemmesykepleie eller innleggelse i kommunal institusjon b) som hovedregel skal henvisende lege kontakte vakthavende lege ved behandlende enhet og melde innleggelse. Hvis innleggende lege krever det skal pasienten vurderes ved sykehuset. c) når innleggelse er bestemt, meldes dette av henvisende lege til mottakende enhet i aktuell institusjon, dersom det ikke er avtalt at vakthavende lege ved behandlende enhet melder videre i sykehuset. d) henvisende lege skal vurdere egnet transportmåte ut fra pasientens tilstand, avstand til behandlingssted, geografi o.l. Ved behov for ambulansetransport kontaktes Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) e) henvisende lege sender henvisning som inneholder alle relevante opplysninger, herunder oppdatert medikamentliste, (jfr. Den god henvisning) som er nødvendig for å kunne starte behandling så raskt som mulig (1). Henvisningen prioriteres elektronisk som Ø-hjelp. Papirutskrift av henvisningen skal følge pasienten f) henvisende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport til sykehuset g) for pasienter som før henvisning til spesialisthelsetjenesten mottar kommunale helsetjenester: Ved innleggelser skal alle relevante opplysninger av betydning for omsorg og pleie av pasienten, herunder oppdatert medikamentliste, følge pasienten. I tilfeller der akutt hast gjør rask oversendelse umulig, skal slike opplysninger utarbeides og oversendes så snart som mulig. Kommunehelsetjenesten/pleie- og omsorgstjenesten (PLO) kontakter 2

50 vakthavende lege ved behandlende enhet hvis skriftlige pasientopplysninger ikke følger pasienten h) kommunehelsetjenesten/plo bistår pasienten med å informere pårørende om innleggelsen hvis situasjonen tilsier behov for dette. Helseforetakets ansvar og oppgaver: a) ved behov innhente, aktuelle supplerende opplysninger fra pasient, annen institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende b) sikre at nødvendig informasjon blir gitt til pårørende, hvis dette ikke allerede er gjort av kommunen c) vurdere, i samråd med kommunen, pasient/pårørende om det er nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling 4.2 Når pasienten henvises til planlagt helsehjelp Kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver: a) henvisende lege sender skriftlig henvisning etter mal for Den gode henvisning (1). Der egne fag- eller diagnosespesifikke maler for henvisning er utarbeidet i samarbeid mellom helseforetaket og primærhelsetjeneste, skal disse benyttes. Henvisningen skal alltid inneholde tilstrekkelige opplysninger slik at den kan prioriteres i henhold til gjeldende forskrift og nasjonale prioriteringsveiledere b) henvisende lege avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport for innleggelse c) for pasienter som mottar kommunale helsetjenester: Ved henvisning sender kommunehelsetjenesten/plo, pleierrapport som skal inneholde alle relevante opplysninger av betydning for innleggelsen, inkludert legemiddelliste Helseforetakets ansvar og oppgaver: a) ved behov innhente aktuelle supplerende opplysninger fra pasient, annen institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende b) vurdere pasientens rett til helsehjelp ut fra gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere c) behandlende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling 5.0 Elektronisk meldingsutveksling Tjenester som sykehuset distribuerer elektronisk, tilbys via Norsk Helsenett. Når elektronisk kommunikasjonsløsning for samhandling mellom kommunen og helseforetaket er innført skal denne benyttes. Der det er utviklet egne fagspesifikke maler for meldingsutveksling skal disse benyttes. 6.0 Håndtering av uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale mellom XX kommune og XX helseforetak, jfr. Samarbeidsavtalen pkt Varighet, revisjon og oppsigelse 3

51 Delavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på 1 år. Delavtalen evalueres årlig, og revideres innen Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. 8.0 Lokale presiseringer, unntak og tilpasninger Vennesla kommune og SSHF har avtalt følgende presiseringer/unntak/tilpasninger som følge av SSHF sitt og/eller kommunens behov. For SSHF Dato. Administrerende direktør For Vennesla kommune Dato.. Rådmann 1). Veileder for Bruk av elektronisk henvisning og epikrise utgitt av Helsedirektoratet (IS-1922). 4

52 Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 5 om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon Endelig versjon Pr. 6. desember 2011 (etter utsjekk 6/12-11) 1

53 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF). 2.0 Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 3, lov om spesialisthelsetjeneste 2-1 e, forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av kapittel 3 og overordnet samarbeidsavtale pkt. 5.0, første avsnitt nr. 3. Direkte sitat fra forskriften er inntatt i delavtalen i kursiv. 3.0 Formålet Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunenes helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten, jfr. forskriftens 1. Partene er enige om at formålet med delavtale 5 er å: a) Styrke pasientsikkerheten ved utskrivning. b) Sikre at pasientens medisinske, omsorgsmessige og rehabiliteringsbehov blir ivaretatt ved overføring fra sykehuset til kommunalt ansvar. c) Styrke pasientopplevd kvalitet. d) Sikre at pasient og pårørende opplever en helsetjeneste som gir et sammenhengende pasientforløp, med pasientens ønsker og behov og verdighet i fokus. e) Sikre at pasienten tas hånd om på riktig omsorgsnivå basert på LEON - prinsippet, også internt i kommunene. f) Bidra til å standardisere hva som er god kvalitet i samhandlingen omkring utskrivning mellom alle sykehus og alle kommuner på Agder. g) Klargjøre standarder for utskrivning som derved kan gi grunnlag for melding av avvik og kontinuerlig forbedringsarbeid. h) Sikre god samhandling og forståelse mellom nivåene i helsetjenesten. 4.0 Ansvarsfordeling Spesialisthelsetjenestens ansvar for vurdering og varsling følger av forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av kapittel 3, 7, 8 og 10. Kommunens ansvar følger av samme forskrift kapittel 3, 11 og Helseforetakets ansvar for planlegging av utskrivning Vurdering av en pasient som legges inn på sykehus Når en pasient legges inn på sykehus, skal helsepersonellet på sykehuset gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset, jfr. forskriftens Varsling til kommunen om innlagt pasient Viser vurderingen etter 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette innen 24 timer 2

54 etter innleggelsen. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger, jfr. forskriftens 8. Varselet etter første ledd skal inneholde a) pasientens status b) antatt forløp c) forventet utskrivningstidspunkt Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling på sykehus, eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og kommunen varsles så snart det lar seg gjøre. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. Varselet skal ikke bestemme eller gi uttrykk for om pasienten har rett på et kommunalt tilbud, hvilket tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning eller omfang av tilbudet. Det er opp til kommunen å vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha etter utskrivning, og om tilbudet i kommunen totalt sett er forsvarlig Partene avtaler følgende: a) Er det i forbindelse med utskrivningsplanlegging behov for eget møte mellom 1. og 2. linjetjenesten arrangeres dette på sykehuset. For kommuner med stor avstand kan det arrangeres som telefonmøte eller videokonferanse. b) Planlegging av utskrivning skal skje i samarbeid med pasienten i tråd med Pasientog brukerrettighetsloven. c) Behov for opplæring i prosedyrer avklares med kommunen umiddelbart etter antatt utskrivningsdato er satt. d) "Inntil PLO-meldinger er implementert og tatt i bruk i kommunene, må partene finne frem til beste mulige praktiske løsning for hvordan meldingene utveksles. Det er i sykehusets og kommunenes felles interesse at meldingene utveksles på så rask måte som mulig. Meldingene skal sikre at kommunene kan planlegge mottak av pasienten på en god måte, slik at pasienten slipper å ligge på sykehus etter at pasienten er utskrivingsklar. Alle meldingene inneholder taushetsbelagt informasjon og må sendes og mottas på sikker måte. Hvordan dette kan gjøres i praksis avklares snarest mulig i egne møter mellom partene" e) Ved utreise har sykehuset ansvar for at: o Sykepleierrapport sendes med pasienten. o Epikrise/ foreløpig epikrise/ behandlingsrapport sendes med pasienten og sendes fastlegen. Pasienten skal ha kopi av epikrisen. o Nødvendige opplysninger fra fysioterapeut/ergoterapeut følger med utskrivningspapirene. Om nødvendig medsendes rekvisisjon. o Pårørende er informert om utskrivningen. o Transport er bestilt. 3

55 o Det er gjort avtale om tidspunkt for ankomst og der det er nødvendig at hjemmesykepleien tar imot pasienten, skal dette være avtalt. o Pasienten har med seg medisiner til utløp av første virkedag eller lengre etter avtale med kommunen, og nødvendige resepter. o Leveranse av spesialutstyr/ hjelpemidler er avklart med kommunen. f) Kommunen har ansvaret for: o At SSHF til enhver tid har oppdaterte lister med kontaktpersoner, telefonnummer, soner, institusjoner og vakttelefoner. o I de tilfellene pasienter mottar kommunale helse- og omsorgstjenester før den aktuelle innleggelsen, skal ansvarlig sykepleier i kommunen uoppfordret kontakte sykehuset så fort som mulig og gi nødvendige opplysninger om pasienten. o Bestemme hvilke tjenester som skal gis utifra beskrivelser fra sykehuset om pasientens funksjonsnivå, behov og rehabiliteringspotensiale. o Der hvor det er usikkerhet hos pasient og pårørende om tjenestetilbudet er adekvat, har kommunen et hovedansvar for informasjon. g) Krav til sykepleierapport fra SSHF o Pasientens funksjon og hjelpebehov. o Beskrivelse av eventuelle sykepleieprosedyrer. o Behov for eventuelle hjelpemidler hva er gjort, vurdert og bestilt, og av hvem? o Medikamenter gitt utskrivningsdagen. o Utstyr ved utskrivning. o Nærmeste pårørende. o Kontaktsykepleier med telefonnummer. h) Krav til epikrise / foreløpig epikrise / behandlingsrapport fra SSHF o Hva feiler pasienten diagnose. o Resultat av undersøkelser. o Undersøkelser der det ennå ikke foreligger svar/resultat. o Behandling og resultat av behandlingen. o Medisinliste ved utskrivning, inkludert hvilke medisiner som er endret og/eller seponert, med begrunnelse. o Allergier/cave. o Funksjonsnivå. o Prognose/rehabiliteringspotensiale. o Hva er gitt av informasjon og til hvem? (pasient, pårørende, andre). o Videre behandling og oppfølging - hvem skal gjøre hva - hjemmetjenesten, sykehuset, fastlegen. o Evt. kontroll og oppfølging ved sykehuset. o Pasientansvarlig lege med telefonnummer. 5.0 Utskrivningsklar pasient 5.1 Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i 4

56 pasientjournalen a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert, jfr. forskriftens Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal sykehuset straks varsle kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, jfr. forskriftens Partene avtaler følgende: a) Varsel kan i henhold til forskriften sendes hele døgnet alle døgn i året med bindende virkning for kommunene. SSHF skal fortrinnsvis varsle om utskrivning mellom kl og kl mandag til fredag og mellom kl og kl i helger og på helligdager. b) Ved uenighet om pasienten er utskrivningsklar: o Hvis ikke uenighet om utskrivningsklar pasient lar seg løse meldes uenighet til ansvarlig for mottak i kommunen og til behandlingsansvarlig lege på sykehuset. o Utskrivning stilles i bero inntil det er arrangert et møte mellom beslutningsmyndige representanter for kommune og sykehus. Møtet arrangeres på hensiktsmessig måte uten opphold. Videre forløp avklares på dette møtet. o Uenighet om utskrivningsklar pasient meldes som avvik i sykehusets og i det kommunale avvikssystem. Avviksmeldingene behandles i de ordinære kvalitetssystemer. o Hvis saksbehandlingen avdekker systematiske samhandlingsfeil mellom sykehus/avdelinger og enkeltkommuner blir dette tema for ekstraordinære møter mellom kommune og sykehus/avdelinger. o For øvrig gjelder den overordnede samarbeidsavtalen, jfr. Samarbeidsavtalens pkt Krav på redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger sykehuset har foretatt etter 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av sykehuset, jfr. forskriftens 14. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. 6.0 Krav til kommunene 6.1 Melding til sykehuset om når kommunen kan ta imot pasienten Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt 5

57 tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. 6.2 Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Sykehuset kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart, jfr. forskriftens 12. Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. forskrift om pasientjournal Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, jfr. forskriftens 13. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient. Sykehuset skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister når vilkårene i andre ledd er oppfylt. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. Partene avtaler følgende: AVVENTE SENTRALE FØRINGER PÅ BEREGNING AV NÅR PÅ DØGNET BETALINGSPLIKTEN SKAL BEREGNES FRA. På det tidspunkt en slik sentral avklaring foreligger implementeres denne i avtalen uten videre drøftelser. Eventuelle midlertidige løsninger avtales lokalt. 7.0 Avvik 7.1 Avvikshåndtering a) En tilstreber en meldekultur med det mål å fremme pasientsikkerhet og samarbeid. Det skal være lav terskel for melding av avvik. b) Alle avvik fra gjeldende delavtale for utskrivning av pasienter fra sykehuset til kommunen skal håndteres i tråd med prosedyrer bestemt i denne delavtale. c) Begge parter har ansvar for å melde og følge opp avvik fra denne avtalen. Det skal komme tydelig fram av avviket hvilken pasient det gjelder, hvem melder er (navn, stilling, avd./enhet), hvilken post/enhet/sone/seksjon avviket gjelder, dato, klokkeslett og beskrivelse av hendelse. d) Mottakende enhet følger opp avviket etter interne retningslinjer og informerer melder om hvordan avviket er behandlet. 7.2 Fra kommunen til sykehuset a) Kommunen melder avvik fra gjeldende avtale til enhetsleder/avdelingssykepleier ved angjeldende post/enhet på sykehuset. b) Den som mottar meldingen registrerer dette i det elektroniske avvikssystem TQM. Meldingen følges opp internt. 6

58 c) Den som mottar meldingen melder tilbake til kommunen hvordan meldingen er fulgt opp. 7.3 Fra sykehuset til kommunen a) Sykehuset melder avvik til mottakende enhet/avdeling i kommunen og registrerer meldingen i TQM. b) Kommunen behandler avviket etter gjeldende rutiner. Meldingen følges opp internt. c) Den som mottar meldingen melder tilbake til sykehuset hvordan meldingen er fulgt opp. d) Sykehuset lukker melding i TQM. 8.0 Håndtering av uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale mellom Vennesla kommune og SSHF, jfr. Samarbeidsavtalens pkt Ved uenighet om pasienten er utskrivningsklar, er partene enige om at prosedyrer beskrevet i denne avtalens pkt. 5.0 skal følges for å bidra til å løse uenighet så nær pasienten som mulig. 9.0 Iverksetting, revisjon og oppsigelse Delavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på 1 år. Delavtalen evalueres årlig, første gang innen og revideres første gang innen Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper Lokale presiseringer, unntak og tilpasninger Vennesla kommune og SSHF har avtalt følgende presiseringer/unntak/tilpasninger som følge av SSHF sitt og/eller kommunens behov. For SSHF Dato. Administrerende direktør For Vennesla kommune Dato.. Rådmann 7

59 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast (Etter utsjekk 6/12-11)

60 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF og Vennesla kommune 2.0 Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål og lovgrunnlag Gjennom denne delavtale forplikter partene seg til utvikling av den akuttmedisinske kjede, og å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofebredskap med omforente beredskapsplaner. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er definert i lov om helsemessig- og sosialberedskap, helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Fylkesmannen er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ( ). Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ( ), har som formål å bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. I forskriften pkt 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene, heter det: D leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et 4.0 Virkeområde Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt, og luftambulanser, nødemeldetjenesten, og mottak for akuttinnleggelser i kommuner og helseforetak. I det videre samarbeidet om akutthjelp for enkeltpasienter vil retningslinjene for akuttmedisinsk kjede beskrives. Utvidet kommunalt ø hjelps tiltak som skal være etablert innen 2016 vil inngå i disse retningslinjene. Den operative organisering av dette kommunale ø hjelpstiltaket blir nærmere beskrevet i delavtale 4. Samhandling om ø hjelp mellom SSHF og kommunene vil også bli beskrevet i delavtale 3 og 5 som omhandler utskrivning fra og innleggelse i sykehus. Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som 1

61 ligger under Justis- og Politidepartementet v/ Hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov stilles til rådighet for HRS. 5.0 Samarbeid om planer og samhandling i den akuttmedisinske kjede Denne delavtalen baserer seg på eksisterende retningslinjer og planarbeid som beskriver akuttmedisinsk kjede og samhandling. Eksisterende retningslinjer og planarbeid defineres som gjeldende avtale mellom partene inntil ny delavtale er utarbeidet. I forhold til eksisterende retningslinjer og planarbeid forplikter partene sg til å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Sørlandet sykehus HF og Vennesla kommune er enige om å: a) holde hverandre oppdatert om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som nødvendig kommer frem til riktig behandlingssted/-nivå b) avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner, for å unngå overlapping i, og usikkerhet omkring hvilket tilbud som gis hvor c) etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner, herunder i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbredelse nasjonalt d) avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling i akutte situasjoner (alvorlig sykdom og traumer)i henhold til gjeldende lovverk, avgrenset mot syketransport (transport av pasienter som ikke trenger ambulanse) og luftambulanse e) delta i og følge opp nasjonale og regionale satsinger innenfor prehospital akuttmedisin f) tilrettelegge for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller g) ta initiativ til, og delta i, trening og øvelser SSHF helseforetak skal: Tilrettelegge for opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team, herunder kurs som Kommune -BEST (Bedre og systematisk traumetrening i kommunehelsetjenesten) Vennesla kommune skal: Delta i tilrettelagt opplæring og øvelser, herunder å ivareta sin forholdsvise andel av kostnadene. Partene kan samarbeide om informasjon til, og opplæring overfor andre instanser og innbyggerne for å heve den allmenne beredskap i befolkningen. Partene er enige om å revidere delavtalen innen i henhold til følgende mandat: Beskrive hvordan partene skal samarbeide om å utvikle en fullverdig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede ved å beskrive en prosess i flere steg: definere hva som menes med begrepene definere arbeidsfordeling og hvordan partene vil samarbeide om å utvikle en sammenhengende akuttmedisinsk kjede hvordan partene legger til rette for at personellet får trening i samhandling hvordan de øvrige kravene i forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus skal innfris. Beskrive prosessen med å etablere et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud fram mot 2016 anbefalinger om hvem som bør delta innspill til organisering forslag til minimum milepæls og framdriftsplan 2

62 6.0 Samarbeid med omforente beredskapsplaner innenfor krise- og katastrofeberedskap Denne delavtalen baserer seg på eksisterende retningslinjer og planarbeid som beskriver omforente beredskapsplaner for krise og katastrofeberedskap. Eksisterende retningslinjer og planarbeid defineres som gjeldende avtale mellom partene inntil ny delavtale er utarbeidet. I forhold til eksisterende retningslinjer og planarbeid forplikter partene sg til å samarbeide om omforente beredskapsplaner slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Det innebærer å: a) å samordne og dele egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer b) utarbeide Risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROSanalyser) c) samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser d) utarbeide planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr e) beskrive varslings- og krisekommunikasjon f) samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering g) innkallingsrutiner for personell h) å samarbeide med andre nødetater (som brann/redning og politi, redningstjeneste), samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. Partene er enige om å revidere delavtalen innen i henhold til følgende mandat: Beskrive hvordan partene vil arbeide med å utvikle et forbedret system for beredskapsplaner og beredskapsplanlegging som er sammenhengende (helseforetak og kommune, og innad i kommuneregionen. Følgende skal beskrives: status og definere avgrenset problemområder de viktigste beredskapsutfordringene med nytt risikobilde type tiltak som skal løse beskrevne sårbare områder hvordan gjennomføre foreslåtte tiltak hvordan sikre tilstrekkelig trening Virkemidler i arbeidet: - risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for planer - planlegging og gjennomføring av øvelser. - kompetanseutvikling og opplæring. - forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. 7. Avvik Det vises til overordnet samarbeidsavtale mellom Vennesla kommune og Sørlandet sykehus helseforetak vedrørende avvik og håndtering av uenighet. 3

63 8. Uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i samarbeidsavtale mellom VENNESLA kommune og VENNESLA helseforetak. 9. Iverksetting, videre prosess, revisjon og oppsigelse Denne delavtalen trer i kraft fra , og er gjeldende fram til Partene er enige om at det påbegynnes et planarbeid med en forbedret delavtale som legges fram for kommunestyrene og helseforetakets styre i løpet av juni 2012 med tanke på virkning fra Delavtalen som skal trer i kraft skal gjelde for en periode på 2 år, og evalueres årlig og revideres ved behov. Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. Dato, Dato, Vennesla kommune v/ rådmann SSHF helseforetak 4

64 3/12 Godkjenning av meklingsprotokoll til kommuneplanen for Vennesla Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: K K V - Samtidig ble det vedtatt at det skulle gjennomføres mekling for tre områder i arealdelen som det forelå innsigelse til. Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde innsigelse til næringsområdet 5.4 Kvivollen og boligområdet Røyknes. Vest-Agder fylkeskommune hadde innsigelse til næringsområdet 5.4 Kvivollen. Og Statens vegvesen hadde innsigelse til boligområdet Kiledalen I meklingsmøte 13. oktober ble det enighet om løsninger som gjorde at innsigelsesmyndighetene kunne trekke sine innsigelser. Med gitte vilkår førte meklingen fram til at alle tre områdene kan tas inn i kommuneplanens arealdel. Rådmannen foreslår at meklingsprotokollen datert 16. november 2011 godkjennes. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven godkjenner kommunestyret meklingsprotokoll datert 16. november 2011 for K V - Vedlegg: Vedlegg 1 - kart Vedlegg 2 - meklingsprotokoll 7

65 Bakgrunn for saken: «Kommuneplan for Vennesla » ble vedtatt av kommunestyret 16. juni 2011, sak 11/43. Med unntak av tre områder i kommuneplanens arealdel, ble alle andre innsigelser til planforslaget imøtekommet av kommunen. Kommuneplanen ble gitt rettsvirkning for de delene av planen som ikke ble berørt av innsigelser. Det ble vedtatt at følgende områder skulle bli gjenstand for mekling med regionale myndigheter (viser til vedlegg 1 - kart): 1. Næringsområdet 5.4 Kvivollen 2. Boligområdet Kiledalen 3. Boligområdet Røyknes De regionale myndighetene og begrunnelse for innsigelsene var følgende: - Vest-Agder fylkeskommune hadde reist innsigelse til kommuneplanen for Vennesla til «Næringsområdet 5.4 Kvivollen» på Vikeland i nedre Vennesla på bakgrunn av manglende erstatningsareal knyttet til barn og unge, jf. Rikspolitiske retningslinjer. - Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde reist innsigelse til kommuneplanen for Vennesla. Innsigelse gjaldt følgende deler av planen: o «Boligområdet Røyknes» i Hægeland, på grunn av nærhet til elva. o «Næringsområdet 5.4 Kvivollen» på Vikeland i nedre Vennesla, som endres fra friområde til industri. Det ble reist innsigelse på grunn av forholdet til barn og unges interesser. - Statens vegvesen hadde reist innsigelse til kommuneplanen for Vennesla til «Boligområdet Kiledalen» i Hægeland, på grunn av trafikkfaren. Meklingsmøte ble gjennomført 13. oktober 2011 på Fylkeshuset. Etter litt uenighet i forhold til ordlyden, foreligger det nå en endelig protokoll fra meklingsmøte. Meklingsprotokollen datert 16. november 2011 må vedtas av kommunestyret. Det ble enighet på alle meklingspunkter, og meklingen førte fram til følgende resultat (jfr vedlegg 2 - meklingsprotokoll): 1. Miljøvernavdelingens og fylkeskommunens innsigelse til Næringsområde 5.4 Kvivollen på Vikeland. Innsigelsen ble trukket på følgende vilkår: - Kommunen utarbeider reguleringsplan der området knyttet til grusbanen på Eikebakken avsettes til grøntstruktur. - Det fastsettes et rekkefølgekrav i de utfyllende bestemmelsene som tilsier at Kvivollen ikke kan tas i bruk som næringsområde før reguleringsplan for Eikebakken er vedtatt. - Kommunen avsetter et område på minimum 2-3 dekar til grøntstruktur ved neste kommuneplanrullering i Vikelandsområdet. Det må deretter utarbeides reguleringsplan for grøntstrukturområdet. 2. Statens vegvesen sin innsigelse til boligområdet Kiledalen i Hægeland: Innsigelsen ble trukket på følgende vilkår: - Atkomsten til boligområdet trekkes sørover og knyttes til eksisterende avkjørsel til boligbebyggelsen vest for Rv9. Det må etableres en sikker planfri 8

66 kryssing for myke trafikanter. Undergangen, eventuelt overgangen, skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging. Det må også søkes om avkjørsel for de nye boligene. 3. Miljøvernavdelingens innsigelse til boligområdet på Røyknes: Innsigelsen ble trukket på følgende vilkår: - Miljøvernavdelingen trekker sin innsigelse på vilkår av at boligområdet trekkes tilbake til 20 meter. Der grensen på byggeområdet etter planforslaget er mer enn 20 meter opprettholdes avstanden som er i planforslaget, jfr. plankart vedtatt Merknader: Rådmannen mener det ble oppnådd gode resultater ved meklingen. For alle områdene ble innsigelsene trukket. Vilkårene som ble gitt, er en god løsning som det kan gis tilslutning til. Rådmannen anbefaler at meklingsprotokoll datert 16. november 2011 godkjennes. 9

67 Vedlegg 1 kart Næringsområdet 5.4 Kvilvollen

68 Boligområdet Kiledalen

69 Boligområdet Røyknes

70

71

72

73 4/12 Eierskapsmelding for Vennesla kommune Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 255 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Vennesla kommune forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Kommunene har stor frihet til å organisere tjenestene slik en finner hensiktsmessig, enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettsubjekter. En ikke uvesentlig del av Vennesla kommunes eierskap skjer gjennom interkommunale selskap, aksjeselskap eller interkommunalt samarbeid. Intensjonen med å lage en eierskapsmelding er å gi en oversikt over kommunens eierposisjoner og rammebetingelser for ulike eierformer. Eierskapsmeldingen vil videre omhandle rutiner for godt styring og eierstrategi. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Forslag til eierskapsmelding for Vennesla kommune vedtas 2 Eierskapsmeldingen skal være kommunens styringsdokument ved utøvelse av eierskap i virksomheter som er organisert utenfor kommunens ordinære organisasjon 3 Eierskapsmeldingen skal rulleres første året i hver valgperiode. 4 Vennesla sine eierskap i selskap og deltakelse i samarbeidsorgan skal gis en fortløpende vurdering hvor vidt gjeldende organisering er hensiktsmessig for å oppnå forventet mål. Vedlegg: Eierskapsmelding for Vennesla kommune KS anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskaper. 10

74 Bakgrunn for saken: Rådmannen legger med dette fram første versjon av eierskapsmelding for Vennesla kommune. De siste årene har det vært betydelig fokus på kommunene som eier og forvalter av samfunnets verdier. Samtidig møter en offentlig eier stadig problemstillinger omkring eierrollen versus rollen som myndighetsutøver. Styring og eierskap i kommunalt eide virksomheter har derfor fått ekstra fokus for å sikre samfunnsansvar både hos selskapene og eierne. Eierskapsmeldinger er etter hvert blitt et redskap for også å fastlegge kommunens rolle og strategi i forhold til eierrollen. Det fokuseres på å gi en oversikt over det faktiske eierskapet kommunen har. I oversikten inngår interkommunale selskap, aksjeselskap, interkommunalt samarbeid samt deltakelse i styrende organ i stiftelser. Meldingen vil gi en oversikt over rammebetingelser for ulike eierformer. Videre vil den omhandle og gi anbefalinger omkring eierstrategi og eierstyring. Merknader: Eierskapsmeldingen er blitt et omfattende dokument. Del 2. er en generell del som beskriver kommunal forretningsdrift på generelt grunnlag. Den tar for seg motivasjon for eierskap og mulighet til å utøve eierskap gjennom ulike selskapsformer. En vil spesielt peke på punkt der figuren gir en enkel oversikt over grad av politisk styring i de enkelte selskapsformer. Ved valg av selskapsform er en vurdering av påvirkningsmuligheter og styring gjennom politiske organ et viktig moment. Valg av selskapsform er en avregning ut i fra hva som er mest formålstjenlig sett i forhold til oppgaver og funksjoner som skal utføres. Del 2 gir videre en vurdering av kommunens samfunnsansvar. Kommunene har til forskjell fra private eiere ofte større strategisk enn økonomisk fokus for eierskap. Kommunale selskap er ofte opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og utføre tjenester på en hensiktsmessig måte. I dette ligger det også et særskilt krav til offentlige eiere når det gjelder etikk, miljø og sosiale forhold som også omtales i del 2. Del 3 er en oversikt over aktuelle eier- samarbeids- og selskapsformer. Her gis en beskrivelse av hovedtrekkene og rammebetingelser som kjennetegner den enkelte selskapsform. Del 3 er generell og omhandler ikke Vennesla spesielt. Den er ment som et verktøy og oppslagsverk til hjelp for å forstå og vurdere eierskapsmeldingen og det enkelte eierskap. I Vennesla har vi pr. i dag ingen kommunale foretak, men har flere hel- eller deleide aksjeselskap. Vi deltar i flere interkommunale selskap og i en rekke interkommunal samarbeid av ulik slag. Dette blir nærmere beskrevet i del 4. 11

75 Denne delen gir en kortfattet beskrivelse av det alt vesentlige Vennesla kommune har eierskap i eller deltar i. For aksjeselskap og interkommunale selskap er det også nøkkeltall for siste 2 år. For samarbeidsorgan er det stort sett finansieringen som er beskrevet. Som det går fram av denne delen, har kommunen eierskap og deltakelse i mange organ. Over tid skjer det endringer i både samfunn og prioritering av oppgaver. Likedan vil de ulike selskapsformers egnethet kunne forandre seg over tid. Det er derfor viktig med en kontinuerlig vurdering av kommunens eierskap i det enkelte selskap med henblikk på egnethet for å oppnå kommunens eierstrategi. Vurdering som må gjøres er: Er det valgt riktig selskapsform? Bør kommunen selge noen av sine posisjoner? Er det områder av kommunens virksomheter som bør organiseres på andre måter? Er det verdier eller virksomheter som bør flyttes mellom eier og selskaper? Dette må være en kontinuerlig prosess der rådmann eventuelt i samråd med øvrige eiere vurderer behovet for en gjennomgang av det enkelte selskap. Slik gjennomgang og forslag til endringer blir lagt fram for politisk behandling på vanlig vis. Kommunen har ikke tidligere nedfelt en eierstrategi eller prinsipper for godt eierskap. Dette er omtalt i punkt 5. Det er i stor grad tatt utgangspunkt i regjeringens eierskapsmelding og prinsipper for godt eierskap. Videre er KS eier forum (nå nedlagt) sine anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskap og foretak lagt til grunn.(vedlegg) Med kommunens eierstrategi menes langsiktig planlegging for å oppnå kommunens mål med eierskapet. Dette har tidligere ikke vært nedfelt i noe politisk dokument. Ved etablering av ulike selskap har det likevel blitt undergitt en grundig vurdering av eierform. Siste punkt tar for seg rutiner for eierstyring. Langt på veg er dette en formalisering og presisering av rutiner som i stor grad er innarbeid. Mange av de selskap Vennesla kommune er eier/deltaker i, har mange eiere. Det vil derfor i mange tilfeller være behov for i fellesskap utarbeide gode rutiner for eierstyring. Likedan vil det være ulike krav og behov fra selskap til selskap. Det er derfor i noen grad tillagt virksomhetenes ledelse å vurdere/gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre godt grunnlag for god eierstyring. 12

76

77

78

79

80

81

82 Eierskapsmelding for Vennesla kommune

83 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 MÅL MED EIERSKAPSMELDINGEN OPPBYGGINGEN AV EIERSKAPSMELDINGEN... 2 KOMMUNES EIERSKAP MOTIVASJON FOR EIERSKAPET Politisk motivert eierskap Finansielt motivert eierskap SELSKAPSFORM Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Kommunens ulike roller KOMMUNENS SAMFUNNSANSVAR Selskapenes og foretakenes utvikling og strategi Samfunnsansvarlig forretningsdrift Hensynet til innbyggernes behov Etikk, miljø og sosiale forhold Omdømme GENERELLE KRAV TIL AVKASTNING KAPITALSTRUKTUR... 3 RAMMEBETINGELSER FOR ULIKE SELSKAPSFORMER KOMMUNALT FORETAK (KF) INTERKOMMUNALE SELSKAP (IKS) INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS), KOMMUNELOVENS VERTSKAPSKOMMUNESAMARBEID, KL 28 A 28 K AKSJESELSKAP (AS) STIFTELSER SELSKAP MED BEGRENSET ANSVAR (BA) OG FORENING MED ØKONOMISK FORMÅL... 4 OVERSIKT OVER VENNESLA KOMMUNES EIERFORHOLD GENERELT KOMMUNALE FORETAK INTERKOMMUNALE SELSKAPER Innledning Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Etablerersenter Vest-Agder IKS Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS Kristiansandsregionen brann og redning IKS Vest-Agder Museet IKS INTERKOMMUNALT SAMARBEID Innledning Knutepunkt Sørlandet Sandripheia Fritidspark Andre samarbeidsvirksomheter ANDRE VIRKSOMHETER OG SAMARBEIDSFORMER Eiermøte Agder Energi AS Visit Kristiansand (Destinasjon Sørlandet) AKSJESELSKAPER Innledning Selskap Moseidmoen Industribygg AS A3 Ressurs AS Avfall sør AS

84 Varodd AS Agder Energi AS Innoventus AS Visit Sørlandet AS Bagatellmessig eierskap i andre aksjeselskap 4.7 STIFTELSER OG LEGATER, PENSJONSKASSE OG LIGNENDE Innledning Vennesla boligstiftelse Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte STIFTELSEN SETESDALSBANEN ØVRIGE STIFTELSER DER KOMMUNEN OPPNEVNER REPRESENTANTER TIL STYRE OG/ELLER REPRESENTANTSKAP KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE... 5 KOMMUNENS EIERSTRATEGI EIERSTRATEGI OG POLITISK VILJE EIERORGANENE PRINSIPPER FOR GODT EIERSKAP FORSLAG TIL KOMMUNENS OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR EIERSTYRING Krav rettet mot kommunen som eier Krav rettet mot selskapet... 6 RUTINER FOR EIERSTYRING DAGENS RUTINER FOR RAPPORTERING FRA SELSKAPENE Heleide og deleide aksjeselskaper Interkommunale selskaper Kommunale foretak Stiftelser FORSLAG TIL RUTINER FOR KOMMUNIKASJON MELLOM KOMMUNEN OG SELSKAPENE/FORETAKENE Generelle kommentarer STYREHONORAR OG STYREFORSIKRING Generelle kommentarer SAMMENSETNING AV STYRENE Generelle kommentarer Bruk av styremedlemmer som ikke er politikere eller ansatte i kommunen Habilitet Likestilling Forslag til retningslinjer OPPLÆRING AV STYREREPRESENTANTER Generelle kommentarer Forslag til retningslinjer STYRENES ARBEID Generelle kommentarer TILSYN OG KONTROLL... 7 LITTERATUR... 8 VEDLEGG...

85 1 Innledning 1.1 Mål med eierskapsmeldingen Vennesla kommune forvalter betydelige verdier. En stor del av disse verdiene eies gjennom interkommunalt samarbeid, interkommunale selskap eller aksjeselskap. Eierskapsmeldingen skal vurdere kommunen som eier, i relasjon til disse selskapene. Meldingen skal bidra til å bygge opp et helhetlig og forutsigbart eierskap og den skal legge grunnlaget for gode rutiner både når det gjelder å utvikle eierstrategi og utøve eierskap. Meldingen trekker grensene mellom det politiske og administrative arbeidet. Det er en politisk oppgave å vedta eierstrategier. Rådmannen rapporterer og legger fram saker som bidrar til å utvikle kommunens eierstrategi, samt sikrer iverksettingen. Hensikten med eierskapsmeldingen er - å sikre rutiner for systematisk politisk og administrativ oppfølging av foretak og selskap, slik at kommunen blir en aktiv og langsiktig eier, samt for å sikre at selskapene driver i tråd med vedtektene og politiske og administrative føringer - å gi en samlet oversikt med selskapsrelatert informasjon over de foretakene og selskapene kommunen har eierandeler i og stiftelser som kommunen har initiert. - gi forslag til kommunens eierstrategi. Desember 2006 la regjeringen fram sin eierskapsmelding, St.melding nr.13 ( ), Et aktivt og langsiktig eierskap. Her trekkes blant annet fram problemstillinger som en offentlig eier møter, for eksempel eierrollen versus rollen som myndighetsutøver. Det fokuseres også på behovet for og måten en offentlig eier kan utøve en aktiv og langsiktig eierstrategi, og samtidig sette klare mål for hensikten med sitt eierskap slik at dette er tydelig for selskapets styre. Disse problemstillingene har klar relevans også for kommunens utøvelse av eierskap. Intensjonen er å lage en eierskapsmelding som både skal gi en oversikt over kommunens eierposisjoner og rammebetingelsene for ulike eierformer og som også skal omhandle kommunens strategi i forhold de ulike selskapene. Eierskapsmeldingen vil omhandle: Oversikt over selskapene kommunen eier helt eller delvis med relevante data. Generelt om rammebetingelser for de ulike selskapstyper. Styring av selskapene, herunder også forventninger til resultat og forutsigbarhet for kommunen og selskapene. Rutiner for valg av representanter til selskapene. Generelle forhold i en eierskapsstrategi som miljø, likestilling, etikk osv. I noen selskap der en finner det formålstjenlig vil en gi en tilråding om nærmere vurdering. En slik vurdering kan være: Er det valgt riktig selskapsform for de ulike selskapene? Bør kommunen kjøpe eller selge noen av sine posisjoner? Er det andre områder av kommunens virksomhet som bør organiseres på en annen måte? Er det virksomheter eller verdier som bør flyttes mellom selskaper eller mellom eier og selskaper. Gjennomgang med formål å utvikle kommunens eierstrategi med selskapet/foretaket.

86 1.2 Oppbyggingen av eierskapsmeldingen Meldingen gir noen generelle synspunkter på kommunalt eierskap. Videre tar den for seg det lovmessige grunnlaget for ulike selskapsformer. Meldingen gir en oversikt over kommunens eierforhold i kommunale foretak, interkommunale selskaper, interkommunalt samarbeid, vertskapskommunesamarbeid, aksjeselskap og stiftelser. Siste del av meldingen gir en oversikt over rutiner for eierstyring og noen forslag til ny eierstrategi og eierstyring for Vennesla kommune. 2 Kommunes eierskap 2.1 Motivasjon for eierskapet Det finnes flere muligheter for gruppering av kommunens eierskap. I denne meldingen vil det bli brukt flere slike alternativer. Selskapene kan inndeles etter kommunens motivasjon for eierskapet. Normalt vil en dele motivasjonen for investorer i finansiell eller industriell motivasjon. Skjematisk er skillet mellom en finansiell og industriell investor om motivasjonen for kjøpet av eierandelene er å skaffe seg avkastning på investert kapital eller å bidra til en langsiktig utvikling av selskapet. Normalt vil en industriell investor ha et mer langsiktig perspektiv på investeringen enn en finansiell investor. For en offentlig virksomhet, som en kommune, vil en i tillegg kunne snakke om investeringer som er politisk betinget. Ofte vil disse ha en karakter som vil være lik en industriell investering. Nedenfor blir ulikhetene mellom investeringer som er politisk eller finansielt betinget utdypet. En slik todeling av eierskapet kan gi innsikt i kommunens forhold til de ulike eierposisjoner. Inndeling i politisk eller finansielt motivert eierskap kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap og vil kunne påvirke de hensyn som man tar ved sammensetning av styrene. Det er imidlertid ikke alltid like lett å foreta denne inndelingen fordi de fleste selskaper har sammensatte mål og hvor motivasjonen delvis har vært finansielt motivert og delvis politisk Politisk motivert eierskap Selskap med politisk motivert eierskap kjennetegnes ved at driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver. Motivet for selskapsdannelsen kan være å effektivisere tjenesteproduksjonen (økt mengde tjenester for de midler som er til disposisjon eller bedre forvaltning av anleggsmidler). En annen begrunnelse kan være at kommunen gjennom selskapet totalt sett vil oppnå bedre samfunnsøkonomiske resultater. En tredje begrunnelse for det politiske eierskapet kan være av mer regionalpolitisk karakter, at selskapsdannelsen kan bidra til å binde regionen tettere sammen og styrke regionens muligheter for å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner. Selskaper der kommunen er deleier er ofte motivert ut fra at man skal løse oppgaver sammen med andre, for eksempel andre kommuner som i EVA-senteret. Selskap med politisk motivert eierskap er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav, men selskapsdanningen innebærer i seg selv en forventning om målrettet og effektiv drift.

87 Typiske tjenesteområder med politisk motivert eierskap er drift og vedlikehold, VAR, arealdisponering, samferdsel, arbeidsmarkedstiltak og kultur Finansielt motivert eierskap Selskap som er markedseksponert, og hvor motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet primært er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar, karakteriseres som finansielt motivert. Alle selskaper Vennesla kommune har som har et finansielt motivert eierskap er organisert som aksjeselskap. Kommunens eierskap i konsernet Agder Energi AS er historisk begrunnet. Eierposten ble etablert i forbindelse med omdanningen av Vest Agder E-verk til aksjeselskap hvor kommunens verdier ble lagt inn i det nye Agder Energi AS. Konsernet har flere datterselskap som er markedseksponert, og et nettselskap i en monopolsituasjon. Før liberaliseringen av energimarkedet, var kraftforsyning forvaltning og kommunens motivasjon i stor grad politisk/industrielt begrunnet. Etter 1991 kan nok motivene være mer blandet hvor også det finansielle motivet blir vektlagt. 2.2 Selskapsform Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Utgangspunktet for kommunen når den har valgt å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre i et selskap, kan være ulike. Det kan være muligheter for mer forretningsmessig drift eller utfordrene konkurranseforhold, ønsker om mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt ikke lov og forskrifter for oppgaveområdet setter begrensninger. Før en beslutning om selskapsform fattes, er det en rekke avveininger som må foretas. Dette for å sikre at valgt selskapsform står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet skal utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Muligheter og behov for politisk styring. Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg. Risikovurderinger i forhold til markedet, miljø, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til bruker/innbygger. Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuelt myndighetsutøver. Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet. Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. Skatte- og avgiftsmessige forhold. Anskaffelsesreglene. Arbeidsgiverpolitisk strategi Kommunens ulike roller Kommunen har ulike roller. I saker om eierskap er det sentralt at disse rollene er tydelig definerte og klargjorte. Vurdering og avveininger av rollene har betydning for om selskapet skal delegeres oppgaver, om det er restriksjoner forbundet med dette.

88 På en forenklet måte kan kommunens ulike roller og hensyn som må vurderes fremstilles slik: Når beslutningen om valg av selskapsdannelse er fattet, må eierskapet utøves gjennom selskapets eierorgan og i samsvar med eierdokumentene. Den innflytelsen som kommunens administrasjon og de politiske organer har på eierstyringen, følger av den selskapsformen som blir valgt. Kommunale foretak er en del av kommunens organisasjon, og selskapsformen er av lovgiverne tenkt brukt for den mer forretningspregede driften til kommunen. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS), interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) og vertskommunesamarbeid (kommuneloven 28 a-g), er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, regionalpolitisk hensyn eller av skatte- og avgifts politiske årsaker. I Vennesla kommune har vi valgt å samarbeide i interkommunale selskaper med revisjon, museumsdrift, brann og redning samt interkommunalt arkiv. Interkommunalt samarbeid er brukt på aktiviteten rundt Sandripheia fritidspark og på generelt omfattende samarbeid på en rekke felt som Knutepunkt Sørlandet og tidligere også Agderrådet. Aksjeselskap som selskapsform gir stor fleksibilitet på eiersiden, samtidig som aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over aksjekapital. Vennesla kommune har brukt aksjeselskapsformen på områder fra ren forretningsdrift til oppgaver som har et mer forvaltningsmessig preg.

89 Høy Lavere Kommuneloven Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak Vertskommune ( 28) Grunnstruktur: - Kommunestyre - Formannskap / utvalg / styre - Rådmann Eiere : Innbyggerne Eiers (kommunens) ansvar Ubegrenset (ordfører er juridisk person) Forvaltning Samarbeid Selskap jfr. 27 Forretning Lov om interkom- Interkommunalt selskap (IKS) Grunnstruktur: - Representantskap - Styre - Daglig leder Eiere: Begrenset (kun kommunale) Eiers ansvar: Ubegrenset (proratisk) Lavere Aksjeloven Høy - Aksjeselskap (AS) Grunnstruktur: - Generalforsamling - Styre - Daglig leder Eiere: Ubegrenset (kommunale / private) Eiers ansvar: Begrenset til innskutt kapital Kultur o.l. (Vanligvis formål av ikke økonomisk art) Stiftelseslove n Stiftelse Grunnstruktur - Styre - Daglig leder Ingen eier Integrert del av kommunen POLITISK STYRING Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-, IKS- og stiftelsesloven Selvstendig rettssubjekt DEMOKRATISK UPOLITISK UNDERSKUDD Alternative organisasjonsformer nyttet i kommunal sammenheng Figuren over som tar utgangspunkt i en figur fra KS Konsulent, skisserer de alternative organisasjonsformer som brukes av kommunen for å tilby sine tjenester. Figuren viser graden av påvirkningsmuligheter og styring som politiske organer har i forhold til ulike organisasjonsformer. Et museum kan organiseres som en integrert del av kulturetaten med full styring av rådmann og kommunestyret. Et museum kan også organiseres som en stiftelse hvor kommunestyret bare styrer gjennom eventuelle valg av styremedlemmer og forutsetninger for eventuelle budsjettvedtak om tilskudd til drift. Kommunene kan stort sett fritt velge selskapsform. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motivene kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner som selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. 2.3 Kommunens samfunnsansvar Eiermeldingen skal vise hva Vennesla kommune vil oppnå med sin deltakelse og eierinteresse i selskaper. Til forskjell fra private eiere, der en sterk drivkraft er profitt og økonomisk verdiskapning, har Vennesla kommune som eier en større strategisk fokus på den enkelte tjeneste og dens plass i kommunens samfunnsutvikling. I dette perspektivet er det i kommunens og mottakernes interesse at kommunen utøver aktiv eierstyring slik at selskapene og foretakene kan utvikle seg slik Vennesla

90 kommune som virksomhetseier og ansvarlig for en total tjenesteproduksjon for sine innbyggere mener er riktig Selskapenes og foretakenes utvikling og strategi I vedtektene er angitt formålet med etablering av selskapene og de kommunale foretakene. Formålsparagrafen er en ramme som skal benyttes som fundament i utvikling av selskapene og foretakenes strategier. Det forutsettes derfor at eieren i formålsparagrafen og i oppfølgende vedtak klart definerer hva som er styringsgrunnlaget for styret. Det hender at kommunalt eide selskaper utvikler egne strategier, delvis uavhengig av eiernes syn, men basert på selskapenes situasjon, ståsted og behov (markedsorientering). Risikoen med dette er at selskapene utvikler seg i en retning som ikke er i eiernes interesse. Det er opp til eier å gjøre de nødvendige styringsgrep for å unngå utvikling i uønsket retning Samfunnsansvarlig forretningsdrift Samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig forretningsdrift kan generelt knyttes til forventninger fra samfunnets side om at virksomheter og deres eiere bør ta et ansvar som går ut over kortsiktig profitt. Å ta hensyn til de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomhetens aktiviteter bør være en del av virksomhetens strategi Hensynet til innbyggernes behov Kommunalt eide selskaper og foretak er normalt opprettet for å ivareta et samfunnsansvar: Å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Spørsmålet om hvordan hensynet til innbyggernes behov og samfunnets felles verdier kan kombineres med effektivitet og lønnsomhet står derfor helt sentralt i utøvelsen av eierstyring og for hvordan bedriften opererer og kommuniserer Etikk, miljø og sosiale forhold I dag forventes det at bedrifter integrerer samfunnsansvar i forretningsdriften og i utøvelse av eierstyring. Bedriftenes interessenter har forventninger til at eieren tar etiske, miljømessige og sosiale problemstillinger som er relevante i forhold til kjernevirksomheten på alvor. Dette kan være forhold som har betydning for befolkningen generelt og kundene/brukerne spesielt. Kommunalt eide bedrifter oppfattes i større grad enn private som en integrert del av samfunnet og folks forventninger til de miljømessige og sosiale konsekvensene er desto større Omdømme Omdømme kan kortfattet beskrives som summen av de egenskapene man blir tillagt av andre. Det vil si de oppfatningene som innbyggerne i Vennesla, brukerne av kommunens tjenester (uansett om de leveres av kommunen, foretakene eller selskapene), arbeidssøkere, media, næringsliv, frivillige organisasjoner m.fl., har om kommunen. Deres oppfatning blir formet av erfaringer, dialog med ansatte eller folkevalgte, medieomtale, informasjon gitt av kommunen og rykter som verserer uavhengig av om de er sanne. Kjernen i utvikling av eget omdømme er å skape gode erfaringer og sørge for god informasjon. Deltakelse og eierinteresser i IKS og aksjeselskap samt egne kommunale foretak skal være et verktøy for å gi Vennesla kommune et bedret omdømme.

91 2.4 Generelle krav til avkastning Gjennom krav til resultat og rapportering gir eieren tydelige signaler på hva som forventes av foretak og selskap. Det er derfor naturlig at virksomheten innrettes slik at den i størst mulig grad kan innfri de krav eieren setter. Kravene fra eier må derfor være gjennomtenkte og nøye vurdert. Dersom eier etter lovverket kan, og det samtidig er ønskelig, å ta ut utbytte i et foretak eller selskap, er det naturlig at avkastning måles på den kapitalen selskapet forvalter. I alle selskaper hvor formålet ikke er politisk, bør det stilles krav om avkastning til eier. Den økonomiske risikoen som kommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i ulike selskaper må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har karakter av næringsdrift bør en offentlig eier langt på vei stille de samme krav til avkastning på investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. Utbyttet kommunen hever fra sine selskaper går med til å drive kommunens velferdstilbud for innbyggerne. Et økt utbytte setter kommunen i stand til å yte enda bedre eller flere tjenester. Det er derfor god velferdspolitikk at kommunen som eier krever avkastning på sine verdier som står i samsvar med risikoen. Å fastsette krav til resultat gjøres som regel i forhold til hva man kan få i alternativ avkastning på å plassere penger risikofritt (bankinnskudd) samt en risikopremie, den såkalte kapitalverdimodellen. Avkastningen bør regnes i prosent av den realkapitalen kommunen har investert i virksomheten på beregningstidspunktet. Avkastningskrav = risikofri rente + risikopremie Risikopremien vurderes ut i fra ulike forhold som påvirker usikkerheten ved investeringen. Jo nærmere foretaket er rene forretningsmessige oppgaver, jo større vekt skal man legge på en rendyrket kapitalverdimodell. I utgangspunktet bør kapitalverdimodellen legges til grunn også ved foretak som driver tjenesteproduksjon. Men det bør da korrigeres for at slike selskaper utfører politisk pålagte oppgaver og må rette seg etter politiske vedtak som gjør at det ikke er rimelig å forvente markedsmessig avkastning. En justert modell kan være slik: Avkastningskrav = risikofri rente + risikopremie korrigering for politisk pålagte oppgaver Det er også viktig at eier setter andre krav enn de rent økonomiske. Krav til kundetilfredshet og HMS- forhold er ofte relevante krav. Kravene bør tilpasses det enkelte foretak og selskap og eier bør sammen med selskapet bruke tid på dette. 2.5 Kapitalstruktur For aksjeselskap er forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital i et selskap et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. Ideelt sett bør det for hvert selskap regelmessige foretas en analyse av kapitalstrukturen. Forretningsrisiko, bransjemessige særtrekk, prisen på fremmedkapital og finansiell styrke er alle forhold som må vurderes når virksomhetens kapitalstruktur skal bestemmes. Aksjeloven har krav til egenkapitalen i et aksjeselskap. Et aksjeselskap skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra den risikoen ved og omfanget av

92 virksomheten i selskapet. Styret har plikt til å handle dersom egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. ( 3-5) Vanligvis er verdiskaping over tid et overordnet mål for eieren. Også for kommunalt eide aksjeselskaper bør dette i det minste være en del av målet. Kommunen kan som eier påvirke kapitalstrukturen både gjennom krav til avkastning, ønsker om utbytte, kapitalnedsettelser og emisjoner. Kommunen kan få avkastning fra selskapene på flere måter: Renter på lån til selskapet, aksjeutbytte, kapitalnedsettelse og verdiøkning av virksomhetenes egenkapital. 3 Rammebetingelser for ulike selskapsformer 3.1 Kommunalt foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i kapittel 11 i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Et kommunalt foretak er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom formålet i vedtektene fastsetter kommunestyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan også gjennom vedtektene eller andre vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret. Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes ofte når kommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Det er imidlertid ikke begrensninger i loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket skal ha daglig leder. Kommunestyret må selv velge styret og dette valget skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Kommunestyret velger ikke de ansattes representanter, disse velges av og blant de ansatte, jf. 65 nr. 3 annet punktum. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret som representerer foretaket utad på kommunens vegne (jf. 73 nr 1), med mindre daglig leder er gitt representasjonsrett av styret. Daglig leder har dessuten stillingsfullmakt til å representere foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighetsområde, jf 71. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret.

93 Arbeidsgiveransvaret: Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet bør kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legge rammene også for kommunale foretak. Foretak kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i aksjeselskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av kommunestyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av kommunens regnskapsmessig overskudd eller underskudd omfatter også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon regulert i kommunelovens 72. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjonseller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for legge en slik sak fram for kommunestyret, og rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF: Eierstyring Regulert Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11 Kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Kommunestyret Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av bystyre. Kommunestyret kan innskrenke myndigheten til styret gjennom generelle eller individuelle instrukser. Rådmannen Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I

94 vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindene for kommunen, 3.2 Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Et interkommunalt selskap er eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har dermed sin egen formue og sine egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan bare kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brann- og redning, revisjon, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Det samme gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har kommunestyret instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet (Ot.prop. nr , side 95). Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er også mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i selskapsavtalen at nærmere angitte saker skal behandles av representantskapet.

95 I selskapsavtalen vil deltakerinteressene i selskapet kunne vises og representantskapet kan bli pålagt å utføre og føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem og økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet med selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Det betyr at det budsjettvedtak som representantskapet gjør ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS Eierstyring Regulert Kommentar Lov om interkommunale selskaper Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet.

96 Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre fristt for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken. 3.3 Interkommunalt samarbeid (IS), kommunelovens 27 Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan det hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettsubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (kommunelovens 27) Eierstyring Regulert Kommunestyret Kommentar Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelsen av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Hvorvidt interkommunalt samarbeid etablert etter 27 er et selvstendig rettssubjekt må konkret vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vedtekter, Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for

97 samarbeidsavtale styrets virksomhet), hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. 3.4 Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k Et tillegg til kommuneloven ble gjort gjeldende fra åpner for at kommunene skal kunne inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av kommunestyret selv jf. 28 b nr. 3 og 28 c nr. 3. Avtalen om vertskommunesamarbeid skal være skriftlig. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Det er to typer vertskommuneordninger - en med et felles folkevalgt organ ( 28 b) og en uten ( 28 c). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagde ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune. Det oppstår en del arbeidsrettslige spørsmål knyttet til vertskommunesamarbeid. Dessuten er forholdet til anskaffelsesregelverket fortsatt uavklart. 3.5 Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettsubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,- Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettsubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden.

98 Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert i forhold til at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Styreleder og daglig leder skal møte på generalforsamling. Øvrige styremedlemmer kan møte, med talerett. Styreleder åpner møtet. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk, men det kan inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger ikke å ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer (se aksjeloven 6 37). Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingens vedtak er også begrenset, det vil si generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt og erstatte disse med nye. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter, er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer)

99 I en slik situasjonen trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90% av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) En aksjonær som har mer enn en tredjedel av stemmene, har normalt negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn det som er foreslått av styret.

100 Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS Eierstyring Regulert Kommentar Lov om aksjeselskaper Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer. Generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold ovenfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt å erstatte med nye. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representerer minst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen. 3.6 Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan.

101 Egnethet: En stiftelse kan være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som en ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Stiftelser er godt egnet om en ønsker å bevare formue over tid. Denne formen har også blitt brukt for å skape avstand mellom kommunal beslutningsmyndighet og enhetens frihet, for eksempel på kulturområdet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne kan fremsette søknad om omdanning av stiftelsen til opphør. Den som fremsetter søknad må innhente tillatelse av den andre. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Styret er i realiteten stiftelsen, og det er derfor viktig at styremedlemmene har nødvendig kompetanse. Stiftelsen må ha et bestemt formål. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom kommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene kommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet er gjennom valg av medlemmer til representantskap eller styre og gjennom å sette vilkår for økonomiske tilskudd. 3.7 Selskap med begrenset ansvar (BA) og forening med økonomisk formål Selskap med begrenset ansvar (BA) er en lite brukt selskapsform. Et BA-selskap som ikke er AS og en forening med økonomisk formål er egentlig samvirkeforetak. Foretaksregisteret har i de senere år bekreftet dette ved å legge vekt på at de som søker registrering av BA-selskaper må være organisert i samsvar med samvirkeprinsippene. Samvirkeformen er regulert ved lov av Et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser enten som kjøpere eller som leverandører. Overskuddet, bortsett fra normal forrentning, må bli værende i foretaket eller fordelt mellom medlemmene etter deres omsetning med foretaket. Ingen av medlemmene har personlig ansvar for sammenslutningens gjeld. Et samvirkeforetak må ha minst to medlemmer. De som kan få sine interesser ivaretatt av et samvirkeforetak, har rett til å bli medlem og alle medlemmer skal behandles likt. 4 Oversikt over Vennesla kommunes eierforhold 4.1 Generelt Kommunen har eierposter i en rekke foretak organisert i ulike eierformer slik det er redegjort for under avsnitt 3. Vi presenterer her hvilke selskaper og foretak dette gjelder med samme inndeling som er benyttet der. Vi angir for hvert foretak informasjon som gir grunnlag for å danne seg et overordnet bilde av foretaket. Det innbefatter driften og omfanget av

102 denne, kommunenes eierandel, styrende organer og andre forhold av betydning for foretaket. 4.2 Kommunale foretak Vennesla kommune har p.t. ingen kommunale foretak. 4.3 Interkommunale selskaper Innledning Interkommunale selskaper er egne rettssubjekter og kan etableres når flere kommuner/fylkeskommuner ønsker å utføre oppgaver i fellesskap. Kommuner/fylkeskommuner er da deltagere i selskapet. Andre foretak/personer kan ikke være deltagere. Deltagerne eier og hefter etter pro rata andeler. At IKS er eget rettsubjekt innebærer at det innenfor formålet er part i og kan inngå avtaler, og tilsvarende også selv må stå for sine forpliktelser. Deltagernes ansvar er likevel ubegrenset, men slik at dette først blir aktuelt dersom selskapet selv ikke kan gjøre opp sine forpliktelser. I et slikt tilfelle vil deltagerne kunne avkreves sin pro rata andel av det udekkede beløp. Vennesla kommune deltar pr. i dag i 5 slike selskaper. Flere av disse har tidligere vært organisert som Interkommunalt samarbeid (se punkt 4.3 nedenfor). Disse er ikke egne rettssubjekter og er derfor ofte dårlig egnet for samarbeid som strekker seg over tid. Selskapet kan ha følgende styrende organer Eiermøte Representantskap Styre Daglig leder I de IKS som Vennesla kommune er deltager i, har eiermøtet ikke fått en formell funksjon. Representantskapet velger styre, fastsetter godtgjørelser til styre og revisor og godkjenner årsregnskap og årsberetning. Ut over dette kan representantskapet behandle andre saker som selskapets vedtekter anviser. Fordeling av styrerepresentanter er ofte fastsatt i vedtektene. Det vil derfor gjerne bli oppfattet slik at representantskapets medlemmer vil møte med bundet mandat fra kommunestyret i de saker som kommunestyret har tatt stilling til Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Formål/Historikk Selskapet ble etablert Deltagende kommuner er, Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand. Formålet er å utføre revisjon og ha tilsyn med de deltagende kommunene i henhold til kommunelovens 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg Eierandel Vennesla sin eierandel utgjør 12.2 %.

103 Styrende organer Selskapet har et representantskap som består av sju medlemmer hvorav Kristiansand kommune velger tre, Vennesla kommune har to representanter og Songdalen og Søgne kommuner en hver. Representantskapet velger selskapets styre og revisor, vedtar årsregnskap og årsberetning og fastsetter honorar til styrets medlemmer. Ut over dette behandler representantskapet saker i tråd med selskapets vedtekter. Styret fører tilsyn med selskapet og fatter beslutninger i saker som det har myndighet til innenfor vedtatt budsjett. Beslutninger fattes etter innstilling fra daglig leder. I saker som har betydning ut over daglig drift, utarbeider styret forslag til beslutninger som forelegges representantskap og eiere Nøkkeltall for virksomheten Tall i kroner Omsetning Driftsutgifter Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat 0 0 Antall ansatte (årsverk) Andre forhold: Selskapet har pensjonsordning for sine ansatte i Kristiansand kommunale pensjonskasse Etablerersenter Vest-Agder IKS Formål/Historikk Selskapet ble stiftet Formålet er å yte bistand i forbindelse med ideutvikling og etablering av nye virksomheter i Vest-Agder samt i kommuner som deltar i Knutepunkt Sørlandet Eierandel Kristiansands eierandel utgjør direkte 29 %. Vest-Agder fylkeskommune har 60 % eierandel, mens Knutepunkt Sørlandet der Vennesla kommune deltar, har en eierandel på 11 %. (Foretaksregisteret har ikke akseptert Knutepunkt Sørlandet som eier. Det er bare kommune, fylkeskommunen og interkommunale selskaper som kan være eiere av et IKS, ikke et samarbeid etter Kommunelovens 27. Dette blir ordnet ved at Kristiansand kommune overtar denne eierposisjonen.) Innskutt kapital utgjør kr , og er fordelt forholdsmessig etter eierandel Styrende organer Selskapet har et representantskap som består av ett medlem fra hver av deltagerne. Representantskapets oppgaver er å velge styre, styreleder og nestleder, behandle årsregnskap og årsberetning og behandle overordnede mål og retningslinjer for driften. Styret fører tilsyn med selskapet og fatter beslutninger i saker som det har myndighet til innenfor vedtatt budsjett. Beslutninger fattes etter innstilling fra daglig leder. I saker

104 som har betydning ut over daglig drift, utarbeider styret forslag til beslutninger som forelegges eierne. Tall i kroner Inntekter Driftsutgifter Langsiktig gjeld 0 0 Resultat Antall ansatte (årsverk) 1,2 1, Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS Formål/Historikk Selskapet ble stiftet Formålet er å arbeide for at verdifullt kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennheten i samsvar med arkivloven, og bistå eierkommunene med opplæring og veiledning i arkivsystemer og rutiner. Selskapet kan påta seg oppgaver for andre private og offentlige arkivskapere så lenge dette ikke går ut over de ordinære plikter i forhold til deltagerkommunene Eierandel Kristiansands eierandel utgjør 12,87 %. Vest-Agder fylkeskommune har 12,87 % eierandel, og de øvrige kommuners deltagelse avhenger av kommunestørrelsen. Vennesla kommune sin andel utgjør 10,76 % Styrende organer Selskapet har et representantskap som består av ett medlem fra hver av deltagerne. Representantskapets oppgaver er å velge styre, styreleder og nestleder, behandle årsregnskap og årsberetning og behandle overordnede mål og retningslinjer for driften. Styret fører tilsyn med selskapet og fatter beslutninger i saker som det har myndighet til innenfor vedtatt budsjett. Beslutninger fattes etter innstilling fra daglig leder. I saker som har betydning ut over daglig drift, utarbeider styret forslag til beslutninger som forelegges eierne Nøkkeltall for virksomheten Tall i kroner Omsetning Resultat Langsiktig gjeld 0 0 Egenkapital Antall ansatte (årsverk) 4,5 4, Kristiansandsregionen brann og redning IKS Formål/Historikk Styret i Knutepunkt Sørlandet tok i 2006 initiativet til å vurdere videreføring av dagens brannvesen opp mot ett felles brannvesen eller forskjellige delløsninger. Bakgrunnen for initiativet var utviklingen i retningen av ett bo- og arbeidsmarked. Etter en omfattende utredningsprosess vedtok by- og kommunestyrene i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes våren 2008 å etablere Kristiansandsregionen brann og redning (KBR).

105 Formålet med KBR er en faglig solid og kostnadseffektivt brann- og redningsorganisasjon Eierandel Deltakere er Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner. Eierandelen i selskapet tilsvarer andelen av folketallet per 1. januar Det vil si at Vennesla har en eierandel på 10,6 % Styrende organer Styret i Knutepunktet er representantskap og selskapets øverste myndighet. Representantskapet velger styret som har fem medlemmer hvorav de ansatte velger to. Rådmannsutvalget er valgkomite Nøkkeltall for virksomheten Tall i kroner Omsetning Resultat Langsiktig gjeld Egenkapital Antall ansatte (årsverk) Vest-Agder Museet IKS Formål/Historikk Selskapet ble stiftet og er en sammenslutning av 7 forskjellige kulturhistoriske museer i Vest agder. Setesdalsbanen er en del av vest Agder museet. Formålet er å organisere innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorie for Vest-Agder, og ha ansvar for drift og forvaltning av anlegg og samlinger som eies av de museer som etter avtale er med i Vest-Agder Museet IKS Eierandel Kristiansand har 20% eierandel, Vest-Agder fylkeskommune har 50% eierandel. Vennesla kommune sin eierandel er 5%. Resten eies av øvrige kommuner i fylket med ulike eierandeler Styrende organer Selskapet har et representantskap som består av ett medlem fra hver av deltakerne, altså 16 medlemmer. Representantskapets oppgaver er å velge styre, styreleder og nestleder, behandle årsregnskap og årsberetning og behandleoverordnede mål og retningslinjer for driften. Styret fører tilsyn med selskapet og fatter beslutninger i saker som det har myndighet til innenfor vedtatt budsjett. Beslutninger fattes etter innstilling fra daglig leder. I saker som har betydning ut over daglig drift, utarbeider styret forslag til beslutninger som forelegges eiere.

106 Nøkkeltall for virksomheten Tall i kroner Omsetning Resultat Langsiktig gjeld Egenkapital Antall ansatte (årsverk) Andre forhold: Museene ble konsolidert inn i den nye enheten med virksomhetsoverdragelse fra Interkommunalt samarbeid Innledning Interkommunalt samarbeid innebærer at kommuner kan organisere definerte prosjekter med utgangspunkt i kommunelovens 27. Formålet med organiseringen er å etablere retningslinjer for samarbeidet og innebærer gjerne at det etableres en egen administrasjon for å ivareta oppgavene man er enige om å løse i fellesskap. Samarbeidet har som hovedregel ikke egne inntekter ut over tilskudd og lignende fra andre, men er basert på at kommunene dekker kostnader etter en avtalt fordelingsnøkkel. Samarbeidsformen har likhetstrekk med vertskapskommunesamarbeid, men skiller seg fra dette ved at sistnevnte drives for en kommunes regning og risiko, hvoretter de deltagende kommuner blir fakturert for tjenester som ytes etter bestemte kriterier. Vennesla har samarbeid med kommuner om en rekke oppgaver. Nedenfor er oppgitt de som er registrert i foretaksregisteret. I tillegg til disse er det etablert samarbeid om andre oppgaver som ikke er registrert i foretaksregisteret. Årsaken kan være at dette ikke er funnet formålstjenlig, eller at samarbeidet er satt ut til enkeltorganisasjoner o.l. I et eget punkt blir en del slike samarbeid oppgitt Knutepunkt Sørlandet Historikk og formål Samarbeidet ble etablert i 1990, og er registrert i enhetsregisteret Bakgrunnen var en felles viljeserklæring fra kommunene Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne om å utvide det interkommunale samarbeid for å sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. Iveland kommune er senere kommet med i samarbeidet. Viljeserklæringen er senere nedfelt i vedtekter der formålet for samarbeidet er å samordne interkommunalt samarbeid og å arbeide aktivt for å fremme tiltak som fremmer effektive og gode løsninger for innbyggerne og næringslivet Styrende organer Styre Knutepunkt Sørlandet ledes av et styre på 9 personer besående av ordførerne i de 7 deltakende kommuner samt 2 representanter for de ansatte (gjelder i saker som angår de ansatte).

107 Styret fatter vedtak i saker som gjelder samarbeidet og dets virksomhet i tråd med det som kan tillegges et styre opprettet etter kommunelovens 27. Rådmennene i deltakende kommuner har møte og talerett. Leder av rådmannsutvalget har møte og forslagsrett. Fylkesordførerne har observatørstatus og talerett. Rådmannsutvalg Rådmannsutvalget består av rådmennene i deltagerkommunene. Fylkesrådmennene i Agderfylkene er faste deltagere med talerett. Rådmannsutvalget har ansvar for å behandle saker til styret og til å utarbeide forslag til budsjett. Daglig leder Samarbeidet har ansatt daglig leder som har ansvar for at vedtak besluttet i styret settes i verk, er sekretær for dette, og for rådmannsutvalget Økonomisk ansvar Samarbeidet kan ikke ta opp lån. Kostnader som ikke dekkes via tilskudd fra stat, fylkeskommune eller andre organisasjoner dekkes ved at hver kommune innbetaler et beløp pr. innbygger hvert år. Beløpet er for tiden (2010) kr 29 pr. innbygger Sandripheia Fritidspark Sandripheia Fritidspark er et interkommunalt samarbeidsorgan mellom kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla og har et styre med en politisk valgt representant fra hver kommune, samt et medlem fra Skikretsen. Midt-Agder Friluftsråd har, fra år til år, et administrativt ansvar. Formålet til Sandripheia Fritidspark er å drive anlegg for vinter- og sommeridretter, og fremme friluftsaktiviteter for allmennheten. Anlegget er lokalisert på Sandrip i Vennesla kommune og skal ikke drive kommersielt. Anlegget har siste tiden gjennomgått betydelige oppgraderinger med blant annet ny hoppbakke. Driften finansieres gjennom årlige bevilgninger fra eierkommunene i henhold til eierandeler, Kristiansand 8/12, Vennesla 3/12, Søgne 1/24 og Songdalen 1/ Andre samarbeidsvirksomheter I tillegg til de som er omtalt, deltar kommunen i følgende andre virksomheter som har karakter av og likhetstrekk med interkommunalt samarbeid Midt Agder Friluftsråd Midt-Agder Friluftsråd er fra 2007 organisert som et interkommunalt samarbeidsorgan mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet med tillegg av Evje og Hornnes kommune og har et styre med en politisk valgt representant fra hver kommune. I tillegg er der et arbeidsutvalg med en etatsansatt fra hver kommune, bortsett fra Kristiansand som har to representanter. Midt-Agder Friluftsråds formål er å ivareta allmennhetens friluftsinteresser og legge til rette for friluftsliv, fortrinnsvis på regionalt nivå.

108 Driften finansieres ved et årlig tilskudd fra deltakerkommunene med et bidrag på kr.12 pr innbygger. Fylkeskommunene bidrar etter samme mal med henholdsvis kr.3 fra Vest Agder pr. innbygger i sine medlemskommuner og tilsvarende kr.3,50 fra Aust Agder fylkeskommune. Det søkes også prosjektmidler fra andre offentlige institusjoner og fra næringslivet. Midt-Agder Friluftsråd har 5 ansatte. Midt-Agder Friluftsråd er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund Areal og transportutvalget for Kristiansandsregionen Areal og transportutvalget for Kristiansandsregionen er at samarbeid mellom kommuner som inngår i Knutepunkt Sørlandet, fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Vest-Agder Kollektivselskap om arealog transportplanlegging i Kristiansandsregionen. Iveland kommune deltar bare i arealdelen av prosjektet. Samarbeidet er organisert etter Lov om forsøk i offentlig forvaltning, forsøksloven. Utvalgets arbeid og prosjekter er todelt: - transportplanlegging - arealplanlegging Det er egne prosjektgrupper (underutvalg) for disse. Utvalget er finansiert delvis med midler fra Samferdselsdepartementet og dels med midler fra deltagerne. Øverste organ Et eget utvalg (ATP utvalget) er øverste organ for prosjektet. Det består av 6 representanter for Kristiansand kommune, 6 representanter for Vest-Agder fylkeskommune og 1 representant for de øvrige kommuner og Aust-Agder fylkeskommune, samt en representant for Statens vegvesen (uten stemmerett). ATP-utvalgets fullmakter ATP-utvalget har ansvar for å prioritere midler til investeringer på riksveier, fylkesveier og kommunale veier i regionen, samt prioritere Belønningsmidler til drift og infrastruktur for kollektivtrafikk. ATP-utvalget har også ansvar for trafikksikkerhetstiltak, gang/sykkelvei-tiltak og andre miljøtiltak knyttet til transport. ATP utvalget har utarbeidd en felles plan for langsiktig fysisk utvikling av Kristiansandsregionen. Planen er i løpet av 1. halvår 2011 vedtatt av fylkesutvalg og kommunestyrer Otra interkommunale avløpsanlegg Otra interkommunale avløpsanlegg er et interkommunalt samarbeid mellom Kristiansand og Vennesla kommuner om drift av avløpsanlegget i Otra. Anlegget er brukerfinansiert Vassdragsstyret for Nedre Otra Vassdragsstyret for Nedre Otra er et organ som har til formål å arbeide for samarbeid, flerbruk og bærekraftig forvaltning av nedre Otra. Vassdragsstyret arbeider blant annet for: Samordne forvaltning og ulike interesser i nedre Otra. Pådriver i aktuelle saker og aktiviteter Initiativtaker i aktuelle saksfelt

109 Høringsinstans for planer som angår nedre Otra Vassdragsstyret er sammensatt av representanter for kommunene Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes VA fylkeskommune, AA fylkeskommune, regulanten, rettighetshavere og grunneiere samt industrien lang vassdraget. Styret består av til sammen 17 medlemmer som velges for den kommunale valgperioden. Vennesla har 2 representanter, en politiker og en fra administrasjonen. 4.5 Andre virksomheter og samarbeidsformer Eiermøte Agder Energi AS Kommunene som har eierandeler i Agder Energi AS har på frivillig basis etablert et eierforum med sikte på å samordne sine eierinteresser. Vennesla kommune er representert i eiermøtet Visit Kristiansand (Destinasjon Sørlandet) Historikk/formål Virksomheten er en forening med medlemmer fra offentlige og private virksomheter. Den driver aktiviteter knyttet til reiseliv og turisme i landsdelen. Virksomheten ble registrert i enhetsregisteret med vedtekter datert , men hadde også forut for dette drevet virksomhet i en årrekke. Destinasjon Sørlandet skiftet navn til Visit kristiansand på årsmøtet i april Visit Kristiansand (VS) er et fellesorgan for organisasjoner, institusjoner, bedrifter og offentlige myndigheter som har interesse knyttet til reiselivsnæringen innen VS s geografiske virkeområde. VS skal gjennom samling og koordinering av krefter og interesser arbeide for en sunn utvikling av reiselivsnæringen og opplevelsesindustrien til beste for bedrifter, arbeidstakere og samfunnet. Det skal påvirke retningslinjer og rammebetingelser for næringen og fremheve reiselivsnæringens rolle og betydning overfor samfunn og myndigheter. Visit Kristiansand har ca. 150 medlemsbedrifter fra de kommunene som deltar i samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. I tillegg deltar også de samme kommuner i virksomheten. Visit Kristiansand finansieres med medlemsavgifter, tilskudd og inntekter fra egen virksomhet. Virksomheten ble i 2006 organisert i aksjeselskapet Inspirasjon Sørlandet AS som er et 100 % eid datterselskap av foreningen. Etter dette er Visit Kristiansand i hovedsak et eierselskap. Inspirasjon Sørlandet AS skiftet navn til Visit Kristiansand AS på årsmøtet i april På samme møtet ble styrene i foreningen og aksjeselskapet samordnet med samme styremedlemmer. I forbindelse med etableringen av landsdelselskapet Visit Sørlandet AS har Visit Kristiansand AS fått en ny rolle og endrede oppgaver. Det pågår for tiden en prosess for å tilpasse selskapet til den nye situasjonen samt samordne virksomheten med Visit Sørlandet. Dette arbeidet kan medføre endringer i både økonomi og bemanning. Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Resultat Aksjekapital

110 Egenkapital Antall ansatte Styrende organer Styret består av 7 medlemmer hvorav Knutepunkt Sørlandet velger 2 medlemmer. Øvrige styremedlemmer velges av generalforsamlingen 4.6 Aksjeselskaper Innledning Selskaper med begrenset ansvar omfatter aksjeselskaper. Når et aksjeselskap har bestemmende innflytelse i et annet, foreligger det et konsern der førstnevnte betegnes morselskap og sistnevnte datterselskap. Bestemmende innflytelse innebærer vanligvis at man har flertall av aksjer eller flertall av stemmer i generalforsamling. Vennesla kommune er ikke dominerende eier i slike konsern. Når eierinteressene utgjør fra % oppfyller man vanligvis ikke kriteriene for konsern. Som følge av at aksjeloven har bestemmelser om at visse saker (f.eks. vedtektsendringer) krever mer enn 2/3 flertall, vil slike eierposter innebære at man har såkalt negativ kontroll i selskapene. I selskaper med eierinteresser lavere enn 34-50% er eierens innflytelse avhengig av øvrige eiere. I ett tilfelle (Agder Energi) har kommunen en relativ liten eierinteresse direkte, men sammen med andre aksjonærer er det inngått en tidsbegrenset avtale om å opptre i fellesskap slik at aksjeposten derfor indirekte innebærer en større innflytelse enn man ellers ville hatt Selskap Moseidmoen Industribygg AS Formål/Historikk Selskapet ble stiftet i Virksomhetsområdet er å eie og leie ut bygg i Vennesla kommune. Selskaper har ført opp og eier et industribygg. Bygget er i sin helhet utleid til Cg glass AS som sysselsetter om lag 40 årsverk i produksjon av vindusglass. Selskapet er ledet av et styre besående av 4 personer valgt av generalforsamlingen for kommunevalgperioden. Plan- og økonomiutvalget er generalforsamling. Selskapet har ingen ansatte, men funksjonen som daglig leder er tillagt kommunal tjenestemann Eierforhold Selskapet er 100 % eid av Vennesla kommune Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Bokført egenkapital Registrert aksjekapital

111 Resultat Antall ansatte Ingen A3 Ressurs AS Formål/historikk Selskapet ble etablert som en videreføring av stiftelsen Vennesla snekkerverksted etablert i Dette utviklet seg etter hvert til å bli Vennesla snekkerverksted AS og seinere A3 Ressurs AS. Selskapet er en arbeidsmarkedsbedrift som er godkjent som ASVO bedrift og ulike andre tiltak. Til sammen inntil 88 tiltaksplasser. Bedriften produserer produkter og tjenester innen trevirke, vedlikehold, transport og catering. Bedriften ledes av et styre på 6 personer. Plan og økonomiutvalget er generalforsamling for selskapet. Høsten 2011 kjøpte A3 ressurs egne lokaler lokalisert til tidligere Norcon bygget på Kvarstein. Eierskapet er organisert gjennom oppkjøp av eierselskapet Norcon eiendom AS med navneendring til A3 Ressurs eiendom AS. Styret og daglig leder er samme personer som i A3 Ressurs Eierforhold Selskapet er 100 % eid av Vennesla kommune Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Bokført egenkapital Registrert aksjekapital Resultat Antall ansatte Avfall sør AS (Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS) Formål/historikk Selskapet ble stiftet Med navn Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen AS og var en direkte fortsettelse av det tidligere ansvarlige selskapet med navn Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen DA. Fra ble all virksomhet og verdier overført fra RKR DA til RKR AS. I 2009 skiftet selskapet navn til Avfall sør AS Avfall sør AS skal enten selv eller gjennom hel- eller deleide selskaper drive renovasjonsvirksomhet. Selskapene skal utføre eierkommunens forpliktelser i henhold til forurensningsloven 29 og 30. Avfall sør bedrift AS skal drive innsamling, mottak, bearbeiding og salg av næringsavfall enten selv eller gjennom selskap med tilsvarende formål. Mjåvannsveien 23 AS skal eie og videreutvikle eiendommen Mjåvannsveien 23 i Songdalen kommune. Støleheia Pukkverk AS skal drive pukkverksdrift ved Avfall sør sitt anlegg på Støleheia. Agder Vekst AS skal drive handel samt produktforedling og avsetning av organiske avfallsprodukter fra Avfall sør AS eller andre

112 avfallsleverandører. Returkraft AS skal drive forbrenningsanlegg for restavfall for kommunene på Agder Eierforhold Kristiansand kommunes er største aksjonær med eierandel 73,3 %. Vennesla kommune eier 12,1% Det er opprettet to heleide og to deleide datterselskap slik at selskapet er morselskap i konsernet. De heleide selskapene er Avfall sør bedrift AS som ble stiftet og Mjåvannsveien 23 AS som ble stiftet Deleide selskap - Støleheia Pukkverk AS ble stiftet og Agder Vekst AS ble stiftet Avfall sør AS har også 49,9% eierinteresser i selskapet Returkraft AS som ble stiftet Nøkkeltall Tall i kroner Morselskap Konsern Morselskap Konsern Omsetning Aksjekapital Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte (årsverk) Vennesla kommune mottok i 2009 kr og i i utbytte Varodd AS Formål/historikk Selskapet ble stiftet Bedriftens navn var tidligere Varodd Industrier AS Dette selskapet ble fusjonert med Kongsgård Industri AS ble navnet endret til Varodd AS. Formålet er å gi arbeidssøkere arbeidstrening og kvalifisering for ordinært arbeidsmarked Eierforhold Vennesla kommunes andel i selskapet er 9,86%. Øvrige eiere er Kristiansand komune (47.6) Vest-Agder Fylkeskommune (22,25 %), Songdalen kommune (6,04 %), Søgne kommune (7,56%) samt diverse private og offentlige aksjonærer med mindre aksjeposter Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Aksjekapital Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte (fast ansatte) Ettersom Varodd AS er en attføringsbedrift betales det ikke utbytte.

113 Agder Energi AS Formål/historikk Selskapet ble stiftet Agder Energi ASA er en sammenslåing av kraftselskapene Vest-Agder Energiverk, Aust-Agder Energi og Kristiansand Energiverk. 1. januar 2001 tok alle selskapene offisielt i bruk navnet Agder Energi ASA To uker senere vedtok styret i Agder Energi AS strategi, mål og hovedstruktur for konsernet, og flere nye datterselskaper ble opprettet. Selskapet er ett av landets største kraftselskaper, og har en rekke datterselskaper innenfor et vidt spekter av områder. Formålet til selskapet er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi. Bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning. Utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur Eierforhold Største aksjonær er Statkraft med 45,525 %. Agderkommunene eier samlet den øvrige del av aksjene. Største aksjonær blant disse er Arendal kommune med 6,39 %. Et eget forum, eiermøte for kommunene, er opprettet for å søke enhetlig opptreden av Agderkommunene i selskapet. Selskapet har egen bedriftsforsamling med 48 medlemmer. 1/3 av disse velges av Statkraft, 1/3 av de kommuner som eier aksjer, og 1/3 av ansatte Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Aksjekapital Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte Vennesla kommune mottok i 2009 kr og i 2010 kr i utbytte Innoventus AS (Sørlandets Kunnskapspark AS) Formål/historikk Selskapet ble stiftet under firma Kristiansand Kunnskapspark AS, men endret firma til Sørlandets Kunnskapspark AS i 2007 og til Innoventus As i Innoventus AS er etablert for å bidra til vekst og verdiskaping innen kunnskapsintensive næringer i regionen, og skal fylle følgende oppgaver: - Legge til rette for kommersialisering av nye ideer. - Være en møteplass for akademia, offentlig sektor, privat næringsliv og finansnæringene og - Utvikle innovasjonssystemet i samarbeid med relevante aktører. - Levere innhold i bygget Kristiansand kunnskapspark. Innoventus AS skal innenfor utvalgte satsingsområder tilby et attraktivt miljø for kunnskapsintensive virksomheter. Innoventus AS skal i samarbeid med offentlige aktører, akademia og privat næringsliv arbeide for å styrke innovasajonsevnen i regionen.

114 Eierforhold Eiere er Stiftelsen SR-bank næringsutvikling med 22,7%, Agder energi innovasjon AS med 13,8%, Aust-Agder næringsselskap med 11,9%, Kr.sand kommune med 10,43%, Telenor ASA 6,82%, Agderforskning 5,79% SIVA 15,33%, VA Fylkeskommune 10,43% og Knutepunkt Sørlandet med 3,41% Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Aksjekapital Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte Visit Sørlandet AS Formål/Historikk Selskapet ble etablert av Aust- og Vest Agder fylkeskommuner og startet sin virksomhet i Etableringen er et resultat av omforent felles organisering av reiselivet på Sørlandet. Gjennom emisjon i slutten av 2010 er eiersammensetningen utvidet til å omfatte alle kommunene i Agder samt mange av de sentrale næringsaktørene. Selskapets formål er områdemarkedsføring, profilering, merkevarebygging via tilrettelegging for salg og markedsføring på Sørlandet. Selskapet tar ikke sikte på å skaffe eierne økonomisk utbytte. Eventuelle overskudd skal nyttes til å fremme selskapets formål. Selskapet ledes av et styre på 5 personer. Visit Sørlandet AS har et heleid datterselskap, Visit Sørlandet Booking AS som skal arbeide med felles bookingløsninger for reiselivsbedriftene Eierforhold Største aksjonærer er Aust- og Vest Agder fylkeskommuner med som til sammen har bidradd med 2,5 mill. kr. i aksjekapital. Kommunene har eierandeler etter en fordeling basert på folketall og reiselivsaktivitet totalt kr Vennesla kommune har 3 aksjer hver pålydende kr Resten er fordelt blant sentrale næringsaktører i landsdelen Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Aksjekapital Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte Bagatellmessig eierskap i andre aksjeselskap og selskap med begrenset ansvar

115 Kommunekraft AS. Selskap stiftet i 1993 med formål å formidle kraft, herunder konsesjonskraft på vegne av eierne til best mulig betingelser i det åpne marked. Selskapet eies av 126 kommuner og 8 fylkeskommuner. Kommunekraft driver non profit og gir råd og veiledning til aksjonærene til kostpris. Andre selskap: Dampskibsaktieselskabet Bjoren Filmparken AS Rehabiliteringssentert AiR Biblioteksentralen AL Dette er selskap som pr. dato ikke har, økonomisk, strategisk eller andre interesser for kommunen og eierskapet kan vurderes avsluttet. 4.7 Stiftelser og legater, pensjonskasse og lignende Innledning Stiftelser og legater er selveiende. Det er formålet som eier disse og kommunen har derfor ingen eierandel i slike. Stiftelsene ledes av et styre, og som følge av at dette ikke har en eier å forholde seg til, vil styrets innflytelse være betydelig større enn i et selskap med eiere. Indirekte er det derfor av stor betydning hvem som velger styret. Dette fremgår av stiftelsens vedtekter. Stiftelsesloven har mange regulerende bestemmelser knyttet til drift, forvaltning og utdelinger. Blant annet kan stiftelsen ikke gi utdelinger til den/de som har skutt inn grunnkapitalen. Loven har særregler for næringsdrivende stiftelser. Det er stiftelsestilsynet som fører kontroll med at drift og forvaltning av alle stiftelser i Norge skjer i samsvar med stiftelsesloven og vedtekter. Vennesla kommune oppnevner styremedlemmer til flere forskjellige stiftelser. I denne oversikten omtales i hovedtrekk de stiftelsene som har vesentlig aktivitet og/eller økonomisk virksomhet. Øvrige stiftelser kommunen oppnevner representanter til listes opp Vennesla boligstiftelse Formål/historikk Formålet med stiftelsen er erverv og drift av trygdeboliger. Stiftelsen har en betydelig aktivitet og råder over en stor boligmasse som nyttes i tråd med formålet. Over lang tid har årsresultatet vært meget godt og det er en betydelig egenkapital. Stiftelsen ble etablert i 1989.

116 Styrende organ Stiftelsen ledes av et styre besående av 5 personer, 3 oppnevnt av Vennesla kommunestyre for hver valgperiode, 1 repr. Fra beboerne oppnevnt av eldrerådet og 1 repr. Oppnevnt av rådet for funksjonshemmede Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Stiftelseskapital 200 Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte Formål/historikk Stiftelsen ble etablert i 1991 og har hatt som formål å erverve og drifte boliger for vanskeligstilte. Stiftelsen har vesentlig mindre aktivitet enn Vennesla boligstiftelse, men leverer positivt resultat og har god egenkapital Styrende organg Stiftelsen ledes av et styre bestående av 3 personer alle valgt av kommunestyret i Vennesla for hver valgperiode Nøkkeltall Tall i kroner Omsetning Selskapskapital 200 Bokført egenkapital Resultat Antall ansatte Stiftelsen Setesdalsbanen Formål/historikk Stiftelsen Setesdalsbanen ble stiftet i 1995 og har som formål å bevare smalsporet jernbanemateriell samt drift av dette materiellet på den nedlagte Setesdalsbanen. Stiftelsen skal også ivareta kunnskap om gamle håndverk og restaureringsteknikker. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men alt i 1963 ble Setesdalsbanen hobbyklubb startet og første tog var på skinnene i Drift og organisering har endret seg over tid. En vesentlig del av driften er i dag tatt hånd om av vest Agder museet og Setesdalsbanens venner. Setesdalsbanen er en stor attraksjon både musealt og som reiselivsanlegg. Stiftelsen er eier av anleggene og utstyr og innehar konsesjonen for drift Styrende organ Stiftelsen ledes av et styre på 5 personer der Vennesla kommune oppnevner 1 medlem med vararepresentant. Til representantskapet oppnevner Vennesla kommunestyre 2 representanter med vararepresentanter.

117 4.7.5 Øvrige stiftelser der kommunen oppnevner representanter til styre og/eller representantskap Stiftelsen Vigeland hovedgård Stiftelsen Liberty Kommunal Landspensjonskasse Vennesla kommune er medlem av Kommunal Landspensjonskasse. Selskapet skal ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet tilbyr også andre pensjons- og forsikringsordninger og driver også annen virksomhet herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. KLP er et såkalt gjensidig selskap. Det er en offentlig selskapsform som gjerne nyttes ved organisering av forsikringsselskap. Selskapsformen innebærer at forsikringstakerne danner og eier selskapet, dets aktiva og deler også den risiko selskapet har påtatt seg. Kundegruppen og eiergruppen er altså sammenfallende. 5 Kommunens eierstrategi 5.1 Eierstrategi og politisk vilje Med eierstrategi menes langsiktig planlegging for å oppnå kommunens mål med eierskapet. Er Vennesla kommune en krevende eier med klare mål for eierskapet sitt, vil det sannsynligvis bidra til bedre samfunnsmessig avkastning av den investerte kapitalen i selskapene. Vennesla kommunes begrunnelser for å organisere aktiviteter i selskaper og foretak har i noen grad vært å få - en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon - bedre kvalitet på tjenester - en bedre ansvars- og oppgavefordeling i kommunen Kommunen har imidlertid ikke nedfelt sin generelle eierstrategi i noe politisk dokument som en generell overbygning. Når kommunen har valgt å opprette selskap og overføre arbeidsoppgaver til dette, har det likevel blitt gitt en gjennomtenkt begrunnelse for opprettelsen, som for eksempel ved opprettelse av Moseidmoen Industribygg AS, ved omdanning av Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen fra DA til AS. 5.2 Eierorganene Styring av kommunens ordinær organisasjon er rådmannens ansvar. Eierstyring av foretak og selskaper utøves gjennom foretakenes og selskapenes eierorganer. I tabellen under sammenfattes eierorganenes viktigste oppgaver. Organ: IKS Representantskap Organets oppgaver: I et IKS er representantskapet det organet hvor eierne møter selskapet og hvor eierne kan fremme sine krav og forventninger til styret og hvor de velger styrets medlemmer 1.

118 AS Bedriftsforsamling AS Generalforsamling Aksjeselskap med mer enn 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling. Av de selskaper kommunen har eierinteresser i er det bare Agder Energi AS som har bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen skal kontrollere styret og treffe vedtak i saker som berører ansattes situasjon. Flertallet er valgt 1 av generalforsamlingen. Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, velger styret 1 og kan instruere andre selskapsorganer og omgjøre deres beslutninger. Eierorganenes ansvar og oppgaver er regulert i de respektive lovverkene (aksjeloven, lov om interkommunale selskaper og kommuneloven). Eierens oppgave er å utøve eierskapet sitt på en måte som gagner både eier og foretak/selskap. Eierens viktigste virkemidler er fastsetting og endring av vedtekter, utnevning av styre og styreleder, fastsetting av økonomiske og andre rammebetingelser som gir forutsigbarhet, samt aktiv og ryddig oppfølging av resultater. 5.3 Prinsipper for godt eierskap Det er gjort mye arbeid når det gjelder å utforme generelle prinsipper for godt eierskap i selskaper. I Regjeringens eierskapsmelding har staten fastlagt 10 prinsipper for godt eierskap. De 10 prinsippene retter seg mot alle statlige heleide og deleide selskaper. 1. Aksjonærer skal likebehandles. 2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene. 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen. 4. Staten vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for selskapene, styret er ansvarlig for realiseringen av målene. 5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapetssituasjon. 6. Styresammensettingen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. 7. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og fremstår som rimelige. 8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 9. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. KS Eierforum har gitt ut et notat, Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. Denne utredningen gir 15 anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll: 1. Obligatorisk opplæring av folkevalgte 2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 3. Utarbeidelse og revidering av formål og selskapsstrategi 4. Vurderinger og valg av selskapsform 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 6. Plan for selskaps- og forvaltningskontroll i eierskapsmelding 1 Ansattes representanter i styre og bedriftsforsamling velges av og blant ansatte i henhold til lovverket.

119 7. Sammensetning av eierorgan 8. Gjennomføring av eiermøter 9. Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper 10. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 11. Styresammensetning i konsernmodell 12. Oppnevnelse av vararepresentanter 13. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene 14. Kjønnsrepresentasjon i styrene 15. Godtgjøring til styremedlemmer Flere kommuner har utviklet eller er i gang med å utvikle prinsipper for egen eierstrategi. Disse tar utgangspunkt i de dokumentene som er omtalt ovenfor. En vil tilrå at også Vennesla kommune legger nevnte dokumenter til grunn for egen eierstrategi. Spesielt KS Anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt eide selskaper bør i hovedtrekk følges. Kommunens prinsipper for godt eierskap skal gjelde uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen har med selskapet eller samarbeidet. Disse prinsippene skal derfor legges til grunn for alle vesentlige eierinteresser som kommunen har. Prinsippene er delvis rettet mot kommunen som eier og delvis mot selskapet. Prinsippene som følger i neste avsnitt er basert på utredningene som er nevnt ovenfor. 5.4 Forslag til kommunens overordnede prinsipper for eierstyring Krav rettet mot kommunen som eier 1) Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap. a) Meroffentlighet bør være et prinsipp for selskaper som ikke er i et konkurransemarked. 2 b) Det skal være åpenhet rundt eierkommunenes valg av styremedlemmer. c) Det skal være åpenhet rundt godtgjørelse til styret. 2) Før kommunen oppretter et selskap bør den ha vurdert hva den ønsker å oppnå ved å opprette selskapet fremfor en mer tradisjonell etatsorganisering. Tilsvarende bør kommunen vurdere hva slags selskapsform som skal nyttes. Tilsvarende analyser bør gjøres ved utarbeiding av eierstrategien til selskapet. 3) Formelt fremmer kommunen sine interesser gjennom generalforsamling og representantskap. a. Politisk vedtatt eierstrategi binder Vennesla kommunes representanter på generalforsamling og representantskap. b. Det bør vurderes å utarbeide en aksjonær-/eieravtale som beskriver forholdet mellom eierne, informasjon til eierne utenom representantskap/generalforsamling, selskapets virksomhet og valg av styret. 4) Kommunen skal sette forutsigbare og kontrollerbare mål for selskapet. Styret er ansvarlig for å realisere disse målene. a. Eierskapet skal være forutsigbart og langsiktig. b. Aktiv eierstyring krever tverrpolitisk forståelse av hvorfor kommunen er engasjert i selskapet. 2 Fra 1. januar 2008 trådde ny Offentlighetslov i kraft. Den omfatter også selskaper med mer enn 50 prosent offentlige eiere. Unntatt er selskaper som driver sin virksomhet i markedet.

120 c. Gjennom krav til resultat og rapportering gir eieren tydelig signaler om hva som forventes av virksomheten. Eier kan sette resultatkrav i forhold til avkastning på den kapitalen selskapet forvalter, kundetilfredshet, HMS forhold, likestilling o.l. d. Det bør utarbeides en klar og forutsigbar utbyttepolitikk i de selskap dette er aktuelt.. 4. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart. Styresammensetningen må sees i forhold til selskapets formål og behov og styrets totale sammensetning. 5. Det skal utarbeides eiermelding om kommunenes samlede eierskap. 6. Skal selskapet utføre oppgaver etter egenregiprinsippet, skal dette tydelig fremgå av vedtekter og selskapsavtale. Skal selskapet levere andre tjenester til eierkommunene, bør det stilles krav om tjenesteavtaler. 7. Behandling av årsmelding/årsberetning. Årsmelding og årsregnskap for de mest sentrale selskap kommunen er eier/deltaker i legges fram for kommunestyret til godkjenning. Dette vil blant andre være: Avfall sør AS Kristiansandsregionen brann og redning IKS Vest Agder museet IKS Knutepunkt Sørlandet Visit Kristiansand Visit Sørlandet AS Andre selskap kommunestyret ønsker å behandle Krav rettet mot selskapet 1. Samfunnsansvar. a. Selskapene bør rapportere etter bærekraftige prinsipper, det vil si en integrert økonomisk, miljømessig og sosial rapportering. b. Selskapene skal ha etikk, miljø og likestilling som en del av strategiplanen. 2. Likebehandling av aksjonærer a. Det skal legges til rette for god dialog på generalforsamlingen mellom eiere, styret og ledelsen. b. Selskapet skal gi dekkende informasjon i god tid om saker som er til behandling, saksdokumentene bør være utførlig nok til at eierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. c. Innkalling og saksdokumenter til bedriftsforsamling og generalforsamling, eventuelt representantskap sendes i god tid før møtet skal holdes. 3. Strategi a. Styret skal vurdere om det skal utarbeides strategiplan med visjoner, mål og handlingsplan. b. Styret utarbeider plan for eget arbeid og egen kompetanseutvikling, samt evaluere sin virksomhet. c. Styret skal sørge for at det er gode rutiner for internkontroll. d. Styret skal påse at selskapet/foretaket har gode rutiner for utnyttelse og utvikling av ansattes kompetanse og ferdigheter. 4. Styreinstruks

121 a Styret skal vurdere å utforme styreinstruks som beskriver styrets mandat, styremøtenes forretningsorden, saker som skal styrebehandles, saksbehandlingsregler (lovgrunnlag), og informasjon utenom styremøter. 6 Rutiner for eierstyring 6.1 Dagens rutiner for rapportering fra selskapene Heleide og deleide aksjeselskaper Vennesla kommune har ikke noen vedtatt/nedfelte regler for fullmakts representasjon på generalforsamlinger i aksjeselskap: 1 Heleide kommunale aksjeselskaper Når det avholdes generalforsamling i heleide kommunale aksjeselskaper, er plan og økonomiutvalget etter fast praksis generalforsamling. 2 Aksjeselskaper hvor kommunen er en av flere aksjeeiere Når det avholdes generalforsamling i aksjeselskaper hvor kommunen er en av flere aksjeeiere, møter en fullmaktsrepresentant på vegne av kommunen. Praksis har vært at der kommunestyret ikke har oppnevnt representant, møter ordfører eller den ordfører bemyndiger, har fullmakt til å møte og representere kommunen Interkommunale selskaper Kommunen deltar i 3 interkommunalt selskap. Kommunestyret oppnevner representanter til representantskap Kommunale foretak Vennesla kommune har ingen kommunale foretak. Praksis andre steder er imidlertid at de kommunale foretakene får budsjettene sine vedtatt i samme møte som kommunestyret vedtar årsbudsjett og handlingsprogram. Det har som regel som følge at eierstyringen av de kommunale foretakene ikke kommer særlig i fokus Stiftelser Alle stiftelser rapporterer til Stiftelsestilsynet. Vennesla kommunestyre oppnevner medlemmer til representantskap og styrer i stiftelser i tråd med vedtekter. 6.2 Forslag til rutiner for kommunikasjon mellom kommunen og selskapene/foretakene Generelle kommentarer Kommunestyret har det overordnete ansvar for å vedta kommunens eierstrategi. Kommunestyret må også ha jevnlig tilbakemelding om hvordan verdiene i kommunens selskaper blir forvaltet og hvordan kommunens eierstrategi blir fulgt opp. Prinsippene for eierskap slår fast at kommunen skal utvikle en enhetlig og langsiktig eierstrategi. Det er derfor viktig at det er samme del av kommunens administrasjon

122 som er saksbehandler for alle typer selskaper og at det er det samme politiske organet som har hovedansvar for å utøve eierstrategi. Målet må være at de skal bidra til å utvikle kommunens eierskap, skape større åpenhet om de eierforholdene som kommunen har og styrke kontakten mellom selskapene og kommunen. Rådmannen Rådmannen har som øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, ansvar for å holde seg orientert om all virksomhet som blir drevet på vegne av kommunen, også den som foregår i kommunens aksjeselskaper og foretak. Rådmannen har dermed ansvar for den administrative kontakten med ledelsen i selskapene. Rådmannen skal sørge for at selskapene rapporterer slik det blir forutsatt og legger fram saker for formannskapet og kommunestyret. Rådmannen har ansvar for å kommunisere politiske vedtak til selskapene. Rådmannen skal på grunnlag av politiske vedtak ha løpende dialog med foretakenes og selskapenes styrer og ledelse om styring, utvikling og rapportering fra selskapene. Rådmannen bistår kommunens representanter i representantskap, bedriftsforsamlinger og generalforsamlinger med å avklare kommunens vedtatte eierstrategier og politisk vedtatte standpunkter og krav. I den grad det er ønskelig kan rådmannen også yte styremedlemmer i selskap og stiftelser den samme service. 6.3 Styrehonorar og styreforsikring Generelle kommentarer Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse har disse anbefalingene: a. Styremedlemmer i aksjeselskaper er personlig ansvarlig for sine standpunkter i styret og kan pådra seg personlig erstatningsansvar (jf aksjelovens 17-1). Styrene i kommunalt (del)eide selskaper bør derfor tegne styreforsikring. Dette gjøres i flere selskaper. b. Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. c. Godtgjørelse til styret bør ikke være resultatavhengig. Opsjoner bør ikke utstedes til styremedlemmer. d. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, bør hele styret være informert. Honorar for slike oppgaver bør godkjennes av styret. e. Det bør informeres om alle godtgjørelser til de enkelte medlemmene av styret i årsrapporten. Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar, bør det spesifiseres. Godtgjørelse til styremedlemmene i IKS-styrene fastsettes av representantskapene. Aksjeselskapenes styregodtgjøring fastsettes av generalforsamlingen. 6.4 Sammensetning av styrene Generelle kommentarer Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse gir en del føringer med relevans for kommunalt eierskap: - Styret bør sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ.

123 - Styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av eierinteresser. Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. - Representanter fra den daglige ledelsen bør ikke være medlem av styret. - Styrets leder bør velges av generalforsamlingen hvis ikke vedkommende velges av bedriftsforsamlingen. - Styremedlemmer bør ikke velges for mer enn to år av gangen Bruk av styremedlemmer som ikke er politikere eller ansatte i kommunen Noen kommuner velger å sette inn eksterne styremedlemmer med særskilt kompetanse ut fra selskapets formål. Dette har også vært forsøkt i ulike kommuner, med noe varierende erfaring. Slike styremedlemmer kan bidra med erfaring og innsikt som kan styrke styrearbeidet for de kommunale selskapene. Særlig for selskaper som skal forvalte store verdier eller selskaper som må forholde seg til et konkurranseutsatt marked, bør styremedlemmenes faglige kompetanse vektlegges høyere enn den politiske tilhørigheten. For selskaper hvor det samfunnspolitisk formål er det viktigste, kan engasjement og faglig innsikt være viktigere. Politikere bidrar som styremedlemmer til demokratisk legitimitet i selskapene, samtidig som de ofte besitter erfaringer som styrker styrets og selskapets arbeid Habilitet Styremedlemmer fra kommunens administrasjon bør utpekes i den grad det er ønskelig og hensiktsmessig ut fra etterspurt kompetanse. På den andre siden rapporterer disse i sitt daglige virke til rådmannen. I rollen som styremedlem vil de rapportere til eierorganene. Dette kan gi de aktuelle tjenestemenn en uklar dobbeltrolle. Dette bør ikke være til hinder for å bruke ansatte i kommunen i styrer hvor disse har nødvendig kompetanse for oppdraget, men rådmannen bør ha vurdert problemstillingen i hvert enkelt tilfelle Kontrollfunksjonen kan gi folkevalgte utfordringer med å skille rollene når de som kommunestyremedlem er satt til å ha en kontrollfunksjon overfor selskapet de er styremedlem i og lojal overfor. Uklarhet om habilitet kan bidra til å svekke selskapets og kommunens omdømme. Fra og med 1. november 2011 har en innskjerping av forvaltningslovens regler om habilitet trådd i kraft. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder selskap der de selv er styremedlem, også der selskapene er fullt ut offentlig eide Likestilling Etter IKS-loven er det krav om 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene. Tilsvarende representasjon må tilstrebes også i aksjeselskap. I alle styrer som Vennesla kommune oppnevner styrerepresentanter til, bør det tilstrebes at det skal være lik representasjon av begge kjønn. Dette kravet bør gå foran ønsker om politisk fordeling.

124 6.4.5 Forslag til retningslinjer Styrene sammensettes i størst mulig utstrekning ut fra selskapenes behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. De generelle regler om likestilling i offentlige utvalg skal også gjelde for styrer og representantskap i selskaper og foretak. Det bør ikke velges personlige varamedlemmer, men varamedlemmer i rekke. 6.5 Opplæring av styrerepresentanter Generelle kommentarer Som det fremgår av denne meldingen, har kommunen mange selskaper og er representert med mange styremedlemmer. Undersøkelser som KS har utført viser at politikernes kompetanse om styring etter aksjeloven, lov om interkommunale selskaper og kommuneloven er variabel. Styret har et selvstendig ansvar for å jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet Forslag til retningslinjer Aksjeselskaper, interkommunale selskaper og kommunale foretak skal vurdere behovet for å gjennomføre et obligatorisk kurs i styrearbeid og kommunens eierstrategi i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. 6.6 Styrenes arbeid Generelle kommentarer Styret skal påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Etter allmennaksjeloven har styret det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og for å føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet. Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere virksomheten på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, ansvaret for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og at dets virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal lede selskapets strategiske planlegging, og gjøre vedtak som danner grunnlag for selskapets daglige ledelse til å forberede og gjennomføre investeringer og strukturelle tiltak. Strategien bør vurderes jevnlig. Styret skal gi en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten. Det anbefales at styrene følger disse rutinene: Styret fastsetter nødvendige instrukser for styret og daglig leder Styret foretar egenevaluering når det gjelder kompetanse og arbeid. Styret har ansvar for at alle styremedlemmer har fått nødvendig opplæring Styret klargjør selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer Styret skal gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport.

125 6.7 Tilsyn og kontroll Ved innføring av nytt kapittel 12 i kommuneloven med virkning fra 1. juli 2004 fikk kontrollutvalget blant annet en ny rolle i forhold til å føre kontroll med kommunens eierskap i selskaper. Forskrift om kontrollutvalg 14 hjemler at utvalget plikter å påse at det gjennomføres kontroll med forvaltning av kommunens eierinteresser og om eierinteressene utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget er etter kommunelovens 77 nr 5 ansvarlig for at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Det fokuseres i lovverket på kontroll, men kommunens eierinteresser bør også ivaretas gjennom strategiske fremtidsrettede visjoner. Kontrollutvalget bør fokusere på og bidra til at kommunens eierinteresse er langsiktig. Kontrollutvalget kan dermed utfordre og være bidragsyter til at kommunen blir en god eier av samfunnsansvarlige virksomheter. Kontrollutvalget har lagt fram plan for selskapskontroll i Vennesla. I denne saken har kommunestyret vedtatt retningslinjene for hvordan selskapskontrollen skal gjennomføres. 7 Litteratur Denne meldingen bygger på tilsvarende utredninger foretatt i andre kommuner og utredningen utført av staten, KS og andre 8 Vedlegg

126 5/12 Salg av komunale arealer langs Sentrumsvegen. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 611 Saksbehandler Leif Henri Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Plan- og økonomiutvalget har fattet vedtak om at rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Agderbygg AS om utbygging av arealene som inngår i bebyggelsesplanen for Sentrumsvegen Auravegen. Planen omfatter i ubebygde arealer som eies av Vennesla kommune, eiendommen som eies av Vennesla Husmorlag/Vennesla kommune og eiendommen til Helge Heiseldal. Forutsetningen for å inngå avtale med Agderbygg AS var at det må foreligge bindende avtale mellom Agderbygg AS og Vennesla Husmorlag og mellom Agderbygg AS og Helge Heiseldal. Agderbygg AS og de to andre parter har hittil ikke blitt enige om en bindende avtale og det er følgelig heller ikke inngått avtale mellom Agderbygg AS og Vennesla kommune. Lindhus Holding AS har i den senere tid inngått en tidsbegrenset opsjonsavtale med Helge Heiseldal og Vennesla Husmorlag om kjøp av deres eiendom/andel av eiendom. Lindhus Holding AS har sendt en forespørsel til kommunen om kjøp av kommunens arealer som inngår i bebyggelsesplanen. Rådmannen har orientert Agderbygg AS om forespørselen fra Lindhus Holding AS og bedt om deres holdning til ev. salg av arealene til Lindhus Holding AS. Agderbygg har i svarbrev fastholdt at det foreligger avtale med kommunen om salg av dette arealet til Agderbygg AS som erstatningsareal for tomt i Graslia som si sin tur var erstatningsareal for del av tomt til Solsletta barnehage. Rådmannen tilrår at en i denne omgangen avklarer salg av kommunens arealer merket A på utsnitt av bebyggelsesplanen. Arealet er beregnet til ca. 670 m2. Arealet for tomten i Graslia utgjør 731 m2. I avtalen som gjelder Solsletta barnehage og eiendommen i Graslia, er det eiendommens omsetningsverdi som skal legges til grunn for kjøpesummen. Rådmannen mener dette og bør gjelde for arealene langs Sentrumsvegen. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Søknad fra Lindhus Holding AS om kjøp av kommunens arealer langs Sentrumsvegen syd for Auravegen avslås da arealene er å anse som erstatningsareal for tomt til Solsletta barnehage. 2 Arealene selges til Agderbygg AS. Rådmannen bes om å innhente ny takst basert på eiendommens omsetningsverdi og deretter føre forhandlinger med Agderbygg AS. Forslag til salgsavtale legges fram for plan- og økonomiutvalget til behandling. Det forutsettes at kjøper bærer omkostninger ved fradeling og tinglysing av skjøte. 13

127 Vedlegg: 1. Notat av Utsnitt av bebyggelsesplan Sentrumsvegen/Auravegen 3. Forespørsel om kjøp Lindhus Holding AS 4. Brev av fra Agderbygg AS 14

128 Bakgrunn for saken: Plan- og økonomiutvalget fattet i møte slikt vedtak i sak «Prinsipper for gjennomføring av bebyggelsesplan Sentrumsvegen/Auravegen»: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Agderbygg AS i samsvar med prinsippene i notat av Før avtale kan inngås, må det foreligge bindende avtaler mellom Agderbygg AS og Vennesla Husmorlag og mellom Agderbygg AS og Helge Heiseldal. 2. Dekning av kommunens netto kostnader dekkes av fondsmidler avsatt til offentlig parkering og beløpets størrelse tas opp i forbindelse med tertialrapporteringen. Notatet av og utsnitt av bebyggelsesplanen følger som vedlegg til saken. På utsnittet av bebyggelsesplanen er kommunens arealer merket A, eiendommen til Vennesla Husmorlag/Vennesla kommune B og Heiseldals eiendom C. Agderbygg AS og de to andre parter har hittil ikke blitt enige om en bindende avtale. Vennesla Husmorlag og Helge Heiseldal har i den senere tid derimot inngått en tidsbegrenset opsjonsavtale med Lindhus Holding AS. Lindhus Holding AS har på denne bakgrunn sendt en forespørsel til kommunen om å få kjøpe de resterende eiendommer som kommunen eier innenfor bebyggelsesplanen for Sentrumsvegen/Auravegen. Dette omfatter arealer ut mot Sentrumsvegen og kommunens andel av husmorlaget bygg og eiendom. Det har vært en klar oppfatning i administrasjonen og hos Agderbygg AS om at arealene som kommunen eier og som er merket A, skal selges til Agderbygg AS som en følge av at Agderbygg AS i 2005 fravek sin utbyggingsrett til arealet som utgjør en del av Solsletta barnehage. Rådmannen har i brev av orientert Agderbygg AS om at det er inngått opsjonsavtaler og at Lindhus Holding AS ber om å få kjøpe kommunens arealer. Agderbygg AS er bedt om å gi en tilbakemelding om deres holdning til ev. salg av til Lindhus Holding AS. Agderbygg AS fastholder i brev av at det foreligger en avtale med kommunen om erstatningstomt for arealet til barnehagen og at Agderbygg AS nå vil bygge på arealet langs Sentrumsvegen. I brevet gis det også et resyme at saken forhistorie. Brevet følger saken som utrykt vedlegg. Det er også lagt fram en skisse til utbygging av arealet der parkeringsbehovet løses på egen grunn og der bygget vil bli tilpasset slik at omlegging av Aurabekken unngås. Utforming av bygningen tar også hensyn til en ev. senere utbygging av eiendommen til Vennesla Husmorlag/Vennesla kommune. Merknader: Opparbeidelse av arealet regulert til offentlig parkering (i hovedsak Heiseldals eiendom) er i prinsippet kommunens ansvar, mens oppføring av bygninger innenfor planområdet er private utbyggeres ansvar. Eiere av grunnen innenfor planområdet er i hovedsak Helge Heiseldal, Vennesla Husmorlag og Vennesla kommune. Rådmannen har i saken vedrørende prinsipper for gjennomføring av bebyggelsesplanen, påpekt i saksutredningen at det vil være mest praktisk at alle anleggsarbeider innenfor planområdet oppføres i sammenheng med oppføring av byggene, bl.a. pga. omlegging av Aurabekken som etter bebyggelsesplanen kommer i konflikt med de inntegnede bygninger. 15

129 I forbindelse med erverv av tomt til Solsletta barnehage, inngikk kommunen avtale med Oddvar Moseid om salg av en parsell av hans eiendom. I henhold til en avtale av 1996 mellom Agderbygg AS og Oddvar Moseid, har Agderbygg AS forbeholdt seg utbyggingsrett mv. på Moseids eiendom. Agderbygg har som nevnt frafalt utbyggingsretten mot denne overføres til en tomt i Graslia (gnr. 6 bnr. 165). Denne tomten ble senere endret fra forretnings-/boligformål til parkområde i reguleringsplanen for Sentrum/Graslia som ble endelig vedtatt av kommunestyret i Avtalen om overføring av utbyggingsretten, er ikke omtalt i saksutredningen vedrørende reguleringsplanen for Graslia. Endring av reguleringsformål et til park medførte at utbyggingsretten mistet sin verdi. I møter med administrasjonen er arealene langs Sentrumsvegen syd for Auravegen sett på som aktuelt erstatningsareal for arealet i Graslia. Kommunen har samtidig hatt et ønske om å få opparbeidet mest mulig av det arealet i dette området som var regulert til offentlig parkering. I forståelse med administrasjonen og Vennesla Husmorlag utarbeidet Agderbygg AS en bebyggelsesplan for området som ble godkjent av kommunestyret i Av saksutredningen framgår det at Vennesla kommune og Vennesla Husmorlag har i felleskap inngått avtale med Agderbygg AS om utbygging av områdene som kommunen/husmorlaget eier. Planen omfatter i tillegg Heiseldals eiendom. I den skriftlige avtalen med Oddvar Moseid/Agderbygg AS er det arealet i Graslia som er omtalt. Endringen av dette til arealene langs Sentrumsvegen finnes ikke i vedtaks form, men hverken ved behandlingen av reguleringsplanen for Graslia eller behandlingen av bebyggelsesplanen for Sentrumsvegen/Auravegen har spørsmålet om erstatningsareal vært problematisert. Normalt ville salg av et så sentralt areal regulert til bebyggelse vært lyst ut offentlig dersom det ikke foreligger spesielle omstendigheter. Etter rådmannens syn har kommunen en moralsk forpliktelse til å stå ved at arealet langs Sentrumsvegen er erstatningsareal for arealet i Graslia som i sin tur var erstatning for del av tomten til barnehagen. Anmodningen om kjøp fra Lindhus Holding AS bør derfor avslås. Dersom det fattes et formelt vedtak om å selge arealet til Agderbygg AS, kan opsjonsavtalene som Lindhus Holding AS har inngått med Helge Heiseldal og Vennesla Husmorlag falle bort. Det kan også bli vanskeligere å utvikle arealene etter en samlet plan. Eiendommen til Heiseldal er i hovedsak regulert til offentlig parkeringsformål og kommunen kan da i første omgang forsøke å få til en minnelig avtale med Heiseldal om kjøp. Dersom kommunen erverver arealet, må kommunen også stå for opparbeidelsen til parkeringsplass. Husmorhuset kan fortsatt bestå. Kommunen må da gjøre seg opp en mening om sitt behov for videre bruk av huset. Kommunen er uansett, så lenge kommunens eierandel i bygget er 41 %, bundet opp av driftsavtalen fra 1994 som bl.a. har bestemmelser om utgiftsfordelingen til drift og vedlikehold av bygningen, utearealer m.m. Rådmannen forutsetter å komme tilbake til dette når salg av kommunens areal er avklart. 16

130 Notat VENNESL A K O M M U N E Seksjon for samfunnsutvikling Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / 611;L8;&50 U Ugradert Erverv av arealer i sentrum - Sentrumsvegen/Auravegen. Notatet er satt opp med bakgrunn i møte i Vennesla torsdag mellom Kåre Fritzman, Agderbygg AS (AB) og Leif H. Nilsen, Vennesla kommune (VK) samt senere telefonsamtaler mellom nevnte. 1. Under fortutsetning av at avtaler og nødvendige tillatelser foreligger, ser AB det som realistisk at oppstart vil være vinter 2011/2012. Værforhold kan medføre oppstart må forskyves til våren AB har muntlige avtaler med Helge Heiseldal (6/540) og Vennesla Husmorlag (6/512) om kjøp av arealer med påstående bygg. 3. Det foreligger takst over de to eiendommene fra Det forutsettes at takstene kan legges til grunn for oppgjør mellom AB og VK. 4. AB erverver all grunn med påstående bygg i samsvar med vedlegg 1 datert VK erverver av AB grunn til med påstående bygg i samsvar med vedlegg 2 datert AB foretar oppgjør med Husmorlaget for bygg og grunn. VK skal ha refundert iflg sameieavtale 41 % av verdien for bygningen og kr ,- for tomtegrunn. 6. AB erverver grunn fra kommunen (6/1820, 6/511, 6/1345), til sammen ca.782 m2, til samme enhetspris for grunn som for Heiseldals eiendom (6/540). 7. VK erverver fra AB grunn med påstående bygning (6/540) for takstpris for bygning og samme enhetspris for grunn som taksten. Erverv av grunn utgjør ca. 960 m2. 8. Omlegging av Aurabekken og andre ledninger som må legges om pga. av utbyggingen, bekostes av AB. 9. Opparbeidelse av parkeringsplasser langs Sentrumsvegen og fortau langs Sentrumsvegen og Auravegen bekostes av AB. 10. VK skal stå som byggherre for alle anlegg som skal overtas til kommunalt vedlikehold. Utforming av anbudsdokumenter må tilpasses dette. AB ivaretar byggherrefunksjonen på vegne av VK. 11. AB står for tekniske planer og utarbeidelse av felles anbudskdokumenter for alle grunnarbeider og opparbeidelse av offentlig parkeringsareal inklusive overvannsluk, belysning og beplantet rabatt mot 6/587 og 6/588. AB forskotterer alle kostnader knyttet til opparbeidelse av det offentlige parkeringsarealet. 12. AB må frikjøpe det antall parkeringsplasser for forretningsdelen og forsamlingslokalet som kreves. Antall plasser bestemmes i forbindelse med byggesaksbehandlingen.

131 13. VK refunderer sin andel av opparbeidelseskostnadene til det offentlige parkeringsarealet til AB etter forholdet (P F)/P der P er antall opparbeidede offentlige plasser og F er antall frikjøpte plasser. 14. VK tar kontakt med God Driv AS med sikte på erverve nødvendig grunn fra 6/ 462 regulert til offentlig veg, offentlig parkering og fellesareal. Arealene inngår delvis i prosjektet til AB og areal regulert til offentlig veg er adkomsten til offentlig parkeringsareal. Leif Henri Nilsen rådgiver Kopi: Agderbygg AS 2

132

133

134

135 6/12 Debattnotat og strategikonferanse Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 025 Saksbehandler Heidi Engestøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen (HTA) åpnes for revisjon og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger. Debattheftet som utarbeides før strategikonferansene er i år avløst av et tariffnotat eller debattnotat. Det tar for seg problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget slutter seg til rådmannens kommentarer til de spørsmål KS har stilt i forbindelse med tariffoppgjøret Vedlegg: Vedlegg 1 Debatthefte 2012 og KS Agder Strategikonferanse følgeskriv fra KS Vedlegg 2 - Debattnotat 17

136 Bakgrunn for saken: Debattheftet som utarbeides før strategikonferansene er i år avløst av dette tariffnotatet. Notatet beskriver problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at KS får klare signaler på hva medlemmer forventer. I en sektor der vesentlig del av løpende utgifter er lønn og der arbeidskraften er av avgjørende betydning for tjenestekvalitet og omfang, er gjennomføring av tariffoppgjør en nøkkelfaktor dersom kommunesektoren skal lykkes. KS spør. Spørsmål 1. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? Rådmannens kommentarer Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet en lønnsvekst på ca. 4 prosent i Det er viktig at KS holder seg innenfor denne rammen. Spørsmål 2. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott,sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? Rådmannens kommentarer Vi ønsker at mest mulig settes av til lokale lønnsforhandlinger, forutsatt at det ikke legges for store føringer på disponeringen av potten. Blir føringene for omfattende bør sentralt lønnstillegg prioriteres. Spørsmål 3. Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? KS bør arbeide for et enklere og mer fleksibelt lønnssystem. Det er også viktig at vi unngår for mange virkningstidspunkt da dette skaper store utfordringer ute i kommunene. Rådmannens kommentarer Spørsmål 4. Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? Rådmannens kommentarer Samhandlingsreformen er vedtatt. Det betyr at kommunene vil trenge økt kompetanse innen helse- og omsorg. KS bør prioritere tiltak som vil medføre at kommunene står sterkere i forhold til å kunne rekruttere sykepleiere til stillinger innen helse- og omsorg. Helseforetakene ligger i dag over kommunene lønnsmessig, det kan da bli en utfordring å få kvalifisert personell til kommunene. Spørsmål 5. Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Rådmannens kommentarer Ja. Det bør foretas endringer av minstelønnssystemet. Igjen er det viktig å prioritere endringer som kan bidra til å lette rekrutteringen av sykepleiere. Spørsmål 6. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? 18

137 Rådmannens kommentarer Vennesla kommune ønsker at flere ansatte kan innplasseres i kap. 5. Spørsmål 7. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse helgearbeidet? Rådmannens kommentarer Vi ønsker at KS prioriterer økt lønn før økt frekvens av helgearbeidet. Merknader: Som arbeidsgiverorganisasjon forvalter KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på medlemmenes vegne. Det er derfor viktig at vi som medlem gir KS signaler om hva vi ønsker gjennom tariffforhandlingene. Både gjennom behandlingen av denne saken og gjennom deltakelse på Strategikonferansen vil Vennesla kommune få anledning til å komme med innspill til KS. Over 90% av arbeidstakere i kommunesektoren får i all hovedsak fastsatt sin lønn sentralt. Når vi vet at lønnsutgifter er den største utgiftsposten for kommunen, sier dette noe om viktigheten av hva som skjer i tariffoppgjørene. 19

138 Agder Arendal 25.november 2011 Til Kommunene i Aust Agder og Vest Agder Aust Agder Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Valgte medlemmer KS Fylkesmøte Debattheftet 2012 og KS Agder Strategikonferanse I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen (HTA) åpnes for revisjon og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger. Debattheftet som utarbeides før strategikonferansene er i år avløst av et tariffnotat eller debattnotat. Det tar for seg problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Notatet/ heftet sendes kommunene og fylkeskommunene i papirformat. Det følger også vedlagt eposten med dette brevet og kan tas ut som hefte og som word-dokument Strategikonferansen 2012 på Agder er i år lagt til 3.februar Programmet er under arbeid og invitasjonen sendes senere. Umiddelbart etter konferansen arrangeres KS Agders Fylkesmøte. Det vil bli sendt ut egen innkalling til de valgte delegater. Innspill til debattnotatet Det er ønskelig at kommunene/fylkeskommunene behandler spørsmålene i notatet eller heftet. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at KS får klare signaler på hva våre medlemmer forventer. I en sektor der vesentlig del av løpende utgifter er lønn og der arbeidskraften er av avgjørende betydning for tjenestekvalitet og omfang, er gjennomføringen av tariffoppgjør en nøkkelfaktor dersom kommunesektoren skal lykkes. Kommunenes uttalelser sendes KS Agder, som vil sy sammen disse og de innspill som kommer på strategikonferansen i februar til en felles uttalelse fra Agder. Den enkelte kommunes uttalelse følger i sin helhet ved fellesuttalelsen. De fylkesvise oppsummeringer er en viktig del av grunnlaget for KS forhandlingsmandat. Det er fylkesmøtet som endelig vil vedta uttalelsen fra Agder.