FORELØPIG PROSJEKTPLAN FOR ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 FORELØPIG PROSJEKTPLAN FOR ARKEOLOGISK UTGRAVNING SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KULTURMINNELOVEN 8.4. ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV ØRLAND KIRKEGÅRD 2016 Saksbehandlere Sted Raymond Sauvage Viklem, Ørland, Sør- Trøndelag Gnr/bnr 68 Vår ref. 2016/10464 Fylkeskom. ref. Riksantikv. ref. Kulturminnetype Gårdshaug/kulturlag Askeladden id

2 ~ 1 ~ 1 BAKGRUNN Bakgrunnen for saken er søknad om dispensasjon fra kulturminnelovens 8.4. i forbindelse endring av reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård. Planforslaget er i konflikt med registrerte automatisk freda kulturminner i form av deler av gårdshaug id , kokegrop id og hustuft id Planområdet er en del av en eldre reguleringsplan for utvidelse av kirkegårdsarealet, vedtatt i Planen fra 2008 er nå under revidering på grunn av at deler av planarealet ligger innenfor forsvarets eiendom, som ikke lenger er tilgjengelig for kirkegårdsformål. Denne prosjektplanen omhandler deler av gårdshaugen id , som er i konflikt med planlagte tiltak og inngrep i henhold til det reviderte planforslaget. 2 TIDLIGERE FUNN/REGISTRERINGER Det er en historikk tilbake til tidlig på 1990 tallet med arkeologiske registreringer og utgravinger i forbindelse med flere gjennomførte utvidelser av kirkegården samt andre tiltak som vann og avløpsgraving og lignende. Til sammen har undersøkelsene vist at området ved Viklem har rommet kontinuerlig bosettingsaktivitet i alle fall siden eldre jernalder. Sporene etter eldre aktivitet omfatter stolpehull og kokegroper tilhørende jernalders bebyggelse, kulturlagsakkumulasjon (gårdshaug) beliggende på det som seinere ble tunet på prestegården, fylkets største gravhaug, Viklemshaugen, samt et svært sjeldent eksempel på et middelaldersk langhus i to konstruksjonsfaser. Middelalderkirken ligger like inntil storhaugen. I sum viser dette at Viklem gjennom svært lang tid må ha hatt stor betydning som et lokalt og regionalt viktig sted. Liste over relevante registrerings og utgravingsrapporter: Arkeologisk rapport v/kristian Pettersen, : Servicebygg ved Ørland kirke. Innberetning v/birgitta Wik, : Undersøkelse av boplasslag. Arkeologisk rapport v/hans Marius Johansen, : Arkeologisk påvisningsundersøkelse i forbindelse med reguleringsplan, utvidelse av Ørland kirkegård. Arkeologisk rapport v/knut H. Stomsvik, : Utvidelse av Ørland kirkegård. Arkeologisk rapport v/knut H. Stomsvik, : Planlagt utvidelse av Ørland kirkegård. NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport v/marte Mokkelbost og Raymond Sauvage: Arkeologisk utgraving Ørland kirkegård. 3 BERØRTE AUTOMATISK FREDA KULTURMINNER Det er tidligere gjort relativt omfattende arkeologiske registreringer og utgravinger i området forbindelse med tidligere utvidelser av kirkegården. En supplerende registreringsundersøkelse ble utført 31. mars 1. april 2016 for å avklare forholdet til tidligere påviste kulturlag beliggende på prestegårdstunet. Gårdshaugen id , ble første gang registrert i 1991 i forbindelse med graving for avløp. Den ble den gangen ikke kartfestet og avgrenset. Ytterkant av kulturlagene mot nordvest, ble påtruffet under NTNU vitenskapsmuseets undersøkelser av id i Fylkeskommunen har i 2016 gjennomført en avgrensning av gårdshaugen der det ble påvist kulturlag i 6 sjakter, markert med rød farge på kartutsnittet over. Dybden ned til toppen av kulturlaget regnet fra dagens markoverflate varierer fra rett under grastorva i

3 ~ 2 ~ sjakt 10 og 11 til ca. 1 meter i sjakt 6. Bortsett fra i sjakt 6 ble det ikke gravd gjennom kulturlaget, tykkelsen på det er derfor ikke avklart. På overflaten har terrenget en lav topp i området omkring sjakt 10 og 11, denne lave forhøyningen kan være kunstig og tykkelsen på lagene dermed størst her. I sjakt 1 og 8 lengst sør i undersøkelsesområdet ble det ikke påvist sikre spor av kulturlag, det virker derfor som den søndre avgrensingen av gårdshaugen ligger et sted omtrent midt på tunet. Ved overvåkning av en grøft i 1991 ble det observert at bunnen av kulturlaget var inntil 1,3 m under overflaten i de mest mektige områdene. Kulturlagsmektigheten ser ut til å tilta fra ytterkant og nordover. Mot vest og nordvest er kulturlagene avgrenset av den gamle fjøstufta og område som ble utgravd Mot nord var det ikke mulig å finne noen eksakt avgrensing pga. eksisterende vei, forekomsten er heller ikke avgrenset mot øst pga. privat eiendom. Store deler av den påviste gårdshaugen (sjakt 5, 6, 7 og 12) er steinsatt med et lag kuppelstein, trolig for å bedre bæreevnen og øke framkommeligheten i perioder med mye nedbør. Dette har trolig skjedd i moderne tid, men ikke helt nylig, kanskje på 17 eller 1800 tallet. På grunnlag av resultatene fra registreringsundersøkelsen er det foretatt en skjønnsmessig avgrensing av kulturlagsforekomsten, som er lagt inn i Askeladden under id Avgrensingen mot sør og vest er rimelig sikker, mot øst og nord er den mer usikker. 4 PROBLEMSTILLINGER Tidligere undersøkelser på Viklem har gitt data fra ulike perioder. Den første fasen med undersøkelser, , resulterte i kunnskap om gårdens bakgrunn i eldre faser. Funnene besto i hovedsak av bosetningsspor fra eldre jernalder som treskipa bygninger og kokegroper. I 2014 resulterte undersøkelser nord for kulturlagsområde i funn av bygningsrester fra et gårdstun fra vikingtid og tidlig middelalder. Her kunne vi se introduksjon av nye byggeskikker i form av enskipede bygninger og grophus, og antydning til samling av bebyggelsen i tunformasjon. Dette er fasen like før og samtidig med at kirkestedet opprettes, og trolig begynnelsen av prestegården. Vi har imidlertid lite data om høy- og seinmiddelalder. Ørlandet prestegård, Viklem, ble tidlig lokalt kirkegods. Kirken inngår i organiseringen av hovedkirker fra 1300-tallet. I denne perioden har gården hatt sentralfunksjoner i forhold til innkreving av skatter og avgifter som finansierte gårdens hushold og drift av kirken. Våre antagelser om kulturlagene på prestegården er at de stammer fra denne perioden, hvor gården har fungert som prestegård knyttet til hovedkirken på Ørland: en C14-datering fra kulturlaget tatt i 1991 i forbindelse med grøfteovervåking har gitt datering AD (Birgitta Berglund pers.med.). Dette innebærer at gårdshaugen kan inneholder avfall og bygningsrester som kan belyse ulike sider ved prestegårdens aktiviteter og dagligliv i denne tiden. En undersøkelse av kulturlagene på Viklem vil kunne kaste lys over hvilke aktiviteter som har bidratt til å danne lagene og frembringe informasjon som er sentral for tolkning av gårdens status og rolle som prestegård ved en hovedkirke. Her kan forholdet mellom prestegårdens husholdning og offentlige funksjoner knyttet til innkreving av skatter og avgifter være potensielle problemstillinger.

4 ~ 3 ~ GJENNOMFØRING Fylkeskommunen har foreslått utgravning av to områder: en større flate i nordøst og et lite felt ved tilkoblingspunkt for vann og avløp mot ny servicebygning. Under utgravningene i 2014 ble vi oppmerksomme på at det ligger en del moderne infrastruktur langs kirkeveien i nordøst. For å unngå dette området, der maskinbruk kan være vanskelig, prioriterer vi å grave den nedre halvdelen av lokaliteten. Dette betyr at vi vil prioritere å grave de arealene som er markert med blått i vedlagt kart. Det er også her det er størst potensial for intakte kulturlag. Undersøkelsen vil gjennomføres ved maskinell flateavdekking. Graving av avsatte lag vil gjøres etter singlecontext metoden, både maskinelt og for hånd. Formål å etablere en relativ kronologi av kulturlagsavsettingene. Dette gjøres ved å plotte inn kontekstene inn i en harris-matrise som viser den relative kronologien i deponeringer, aktivitetsflater og tidligere graving. En del av kulturlaget bør graves for hånd. I lagene forventes både artefakter og konstruksjoner i form av bygningslevninger og andre installasjoner. Dette kan kun avdekkes på en tilfredsstillende måte for hånd. Vi legger opp til å bruke maskin på 50 %, og håndgraving på 50 %. Maskinen vil benyttes til fjerning av etterreformatoriske lag og brukes der det er behov for fjerning av større mengde masse, f.eks. tømming av kutt og groper. Utgravningene 2014 lå like vest for det nordlige område som nå planlegges gravd. Her var det rikelige spor blant annet fem enskipede hus og et grophus. Tettheten av anleggssporene var forholdsvis høy, 0,26 pr m2. Det er meget sannsynlig at tilsvarende anleggsspor finnes under kulturlag i det området som nå planlegges avdekket, og vi har derfor lagt til grunn funn av 63 anleggsspor under kulturlaget. Her vil vi snitte og dokumentere inntil 75 %. Behov: Samlet timebehov for avdekking og dokumentasjon avrundes til 810 timer. Feltarbeidet kan gjennomføres med 1 feltleder og fire assistenter på 27 dager. Dette utgjør feltassistenter i 810 timer og feltleder i 180 timer. I tillegg er det behov for prosjektleder i en uke og GIS-koordinator i en uke. Det vil også være behov for gravemaskin i 13 timer.

5 ~ 4 ~ Tabell 1 Beregningsgrunnlag ID Størrelse Påvisninger reg. 241 m2 Inntil 1,3 m tykt kulturlag. Utgravningen berører ytterkant av laget og antas å ha en tykkelse på ca. 0,3 m i områdene for utgravning. Avdekking Planlagt avdekket areal 241 m 2 Avdekking pr dag 300 m 2 Timer avdekking maskin 6 timer Undersøke anleggsspor under lagene Timer følge gravemaskin 18 timer Tetthet undersøkelse ,260 Estimert antall funn 63 Dokumentert pr dag 3 Estimert timer dokumentasjon anleggsspor (75 %) 118 Kulturlag / bryggesteinslag Estimert utstrekning i flate 241 m 2 Estimert tykkelse 0,30 m Estimert m3 72 m 3 Maskinell graving Gravd m3 pr dag 5 m 3 Undersøkt % 50 % Håndgraving inkludert dokumentasjon og metallsøking Oppsummering Graving dyrkingslag maskin Følge gravemaskin og dokumentasjon 3 stk Behov timer dokumentasjon og utgraving Gravemaskin 7 timer 22 timer Gravd m3 pr dag 0,40 Tv håndgraving 50 % 678 timer 835 timer 13 timer Etterarbeidet er beregnet til 70 dager for feltledere. En stor del av etterarbeidstiden vil trolig gå med til katalogisering. Videre er det satt av 5 dager til GIS og bearbeiding av dokumentasjon, samt 10 dager til prosjektleder for nødvendig oppfølgingsarbeid og medforfatterskap i rapport. Andre lønnsutgifter Konservering utgjør 15 % av samla timetall i felt. Posten dekker museets utgifter til arkiv, magasin og konservering av funn fra prosjektet. Formidlingsopplegget vil for det første rettes mot lokale medier, og mot publisering av innlegg i feltbloggen NORARK.NO som drives av universitetsmuseene. Norark har de siste årene blitt en populær side, og der gitt god respons som tyder på at innleggene når ut til et bredt publikum. Vi har budsjettert med inntil 22,5 timer til formidlingsarbeid.

6 ~ 5 ~ Diett og overnatting Det er budsjettert med statens satser. Diett Antall personer Antall uker Antall dager Antall diett total Antall natt Sum For prosjektleder og GIS-koordinator er det lagt opp til sammen 10 dagsreiser, og budsjettert med kost for reise innenlands 6-12 timer. Behov leiebil NTNU Vitenskapsmuseet gjør oppmerksom på at budsjettet for leiebil er satt opp i henhold til 2016 priser, og at tallene kan endres skulle prisene økes. Prosjektet vil ha behov for tre stasjonsvogner og en varebil: Type bil Antall mnd. Pris pr mnd. Sum Stasjonsvogn 1, , ,- Pizzabil/varebil 1, , ,- Bom drivstoff , ,- Sum Sum Samlet behov for leiebil utgjør ,-. Offentlig transport Det er lagt opp til inntil 10 dagsreiser t/r Trondheim med hurtigbåt. Billettprisen er 244,- hver vei. Til sammen utgjør dette 4 880,-.

7 ~ 6 ~ Øvrig budsjettspesifikasjon: Spesifikasjon av utstyr: Utstyr Antall Sum RTK GPS 1 stk , ,5,- Brakkeleie pr. uke (letthus) ,- Felt-PC Intrasis 27 dager i felt, 60 dager etterarbeid 27 dager i felt, 60 dager etterarbeid 85, ,- 42, ,- SUM ,- For C14-datering av prøvemateriale budsjetterer vi med følgende: Analyseform Antall Stykkpris ca. Sum C14-prøver , ,- Detaljert vedartsbestemmelse , ,- Sum ,- For naturvitenskapelige analyser benytter vi priser fra Miljöarkeologiska laboratoriet, Umeå (makrofosil, pollenanalyse, mikromorfologi etc.), og slagganalyser Geoarkeologiskt Laboratorium (GAL) i Uppsala: Analyseform Antall Stykkpris ca. Sum Makrofosilanalyse , ,- Pollenanalyse , ,- Jordmikromorfologi , ,- Animalosteologi ,- Sum ,- Behov gravemaskin og massehåndtering: Antall timer Sats Sum Gravemaskin , ,- Dumper , ,- SUM SUM ,-