Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap

Transkript

1 Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Master Programme in Clinical Nursing Science 120 studiepoeng Heltid (MASYKV) Deltid (MASYKVD4) Godkjent av NOKUT: Godkjent av studieutvalget HF: Sist endret: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Programplanen gjelder for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Arbeids- og undervisningsformer Prosjektorganiserte kliniske studier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Pensum Progresjonskrav Emneplaner KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1: Innføring KLIN2SMERTE Klinisk sykepleievitenskap 2: Smerte og smertelindring KLIN2LIDELSE Klinisk sykepleievitenskap 2: Lidelse, verdighet og sårbarhet KLIN2KVAL Kliniske sykepleievitenskap 2: Livskvalitet KLIN2ETIKK Klinisk sykepleievitenskap 2: Klinisk etikk KLIN2VEIL Klinisk sykepleievitenskap 2: Kommunikasjon og helseveiledning KLIN2BARN Klinisk sykepleievitenskap 2: Barns deltagelse i møte med helsevesenet KLIN2HELSE Klinisk sykepleievitenskap 2: Helse, kropp og livsstil KLIN2ELDRE Klinisk sykepleievitenskap 2: Eldre personer med komplekse lidelser KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvantitativ fordypning KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvalitativ fordypning MASTERMA Masteroppgave

3 1. Innledning Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (engelsk: Master Programme in Clinical Nursing Science) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Bestått studium kvalifiserer for graden master i klinisk sykepleievitenskap. skal gjennomføre totalt 5 emner, inkludert masteroppgaven. Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. Masterstudiet er en faglig fordypning i klinisk sykepleievitenskap. En mastergrad i klinisk sykepleievitenskap er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Klinisk sykepleievitenskap Gjennom masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot sykesengen og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Klinisk må her ses i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse av konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens fundament og handlinger. I klinisk sykepleievitenskap vil fokus for forskning og kunnskapsutvikling være knyttet til omsorgen for pasientgrupper og pårørende på ulike plan Samfunn, vitenskap og utdanning Der er et samspill mellom samfunnsmessige og vitenskapelige forhold og den pågående undervisning og veiledning ved masterstudiet. Således vil masterstudiet løpende utvikle seg i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for klinisk sykepleie. I masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Fakultet for helsefag om blant annet etikk, livsstil, livskvalitet, smerte samt lidelse og verdighet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere utviklet et nært samarbeid med sykehus og kommunehelsetjeneste i Oslo og omegn. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium der sykepleievitenskap, utdanning og klinikk utgjør en helhet. Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo og Akershus-regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Liggetiden i sykehus er kort, og kommunehelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, herunder deres familie og pårørende. Dessuten ser vi nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut drar nytte av helsevesenets ytelser. 3

4 Det er gjennom masterstudiet vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av kunnskap og verdier. Profesjonen og disiplinen er autonome i forhold til andre fagområder. Faglig autonomi og kritisk bevissthet bidrar til et profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement. Å holde seg oppdatert med utviklingen innen profesjonen og disiplinen er således essensielt. Relevans for arbeidsliv Sykepleiere med mastergrad er tenkt inn i stillinger i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, der pasientsituasjonene er komplekse og krav til beslutningsdyktighet, ansvarlighet, forskning og fagutvikling står sentralt. I tillegg til å utøve direkte pasientomsorg, kan sykepleiere med gjennomført masterstudium være veiledere for studenter og kollegaer og inneha et utvidet fagansvar i det kliniske feltet. Relevans for videre studier En kandidat med fullført masterstudium i klinisk sykepleievitenskap kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram. 2. Målgruppe Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning, fagutvikling og forskningsmetode. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For opptak til alle masterstudier ved HIOA kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (tallkarakterer: 2,7 eller bedre) fra bachelorstudiet, jf. 3 punkt 1 og 2. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette, jf. 3 punkt 4. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis, jf. forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6 punkt 1. Med relevant yrkespraksis menes klinisk yrkespraksis som sykepleier opparbeidet etter fullført bachelorstudium i sykepleie. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak, jf. forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6 punkt 2. Relevant utdanning kan være ulike videreutdanninger i sykepleie. 30 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng). 4

5 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført masterstudium i klinisk sykepleievitenskap har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten har avansert kunnskap om sykepleie som profesjon og vitenskap har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske spesialområder har inngående kunnskap om sykepleievitenskapens teorier samt andre relevante teorier har avansert kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder kan analysere klinisk faglige problemstillinger med utgangspunkt i sykepleiens mandat i samfunnet Ferdigheter: Kandidaten kan utøve kunnskapsbasert sykepleie (KBP) kan analysere eksisterende klinisk sykepleiepraksis og kvalitetssikre denne gjennom praktisk og teoretisk problemløsning kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder Generell kompetanse: Kandidaten kan utvikle klinisk sykepleievitenskap gjennom å analysere relevante sykepleiefaglige problemstillinger kan anvende sine kunnskaper ved å planlegge, utøve og evaluere sykepleien til konkrete pasientgrupper kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å videreutvikle ulike sider av sin kliniske kompetanse kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser ved å gå inn i stillinger i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten der pasientsituasjonene er komplekse for å utvikle fagområdet sammen med andre i faggruppen 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. Det består av både obligatoriske og valgfrie emner, og studentene skal gjennomføre til sammen 5 emner. I tabell 1 og 2, s. 6 og 7, skisseres normal studieprogresjon for både heltids- og deltidsstudenter. e kan imidlertid tilrettelegge studiene sine på en fleksibel måte, ved for eksempel å gjennomføre de valgfrie emnene i andre semestre enn det som er skissert i tabellene. 5

6 Klinisk sykepleievitenskap 1: Innføring (10 sp) Dette er et generelt emne, det vil si at det har fokus på temaer og problemstillinger som er generelle i forhold til sykepleieres ansvar for alvorlig syke mennesker. Emnet er obligatorisk. Klinisk sykepleievitenskap 2 (til sammen 20 sp) velger 2 av følgende 8 valgemner: KLIN2SMERTE KLIN2LIDELSE KLIN2KVAL KLIN2ETIKK KLIN2VEIL KLIN2BARN KLIN2HELSE KLIN2ELDRE Smerte og smertelindring Lidelse, verdighet og sårbarhet Livskvalitet Klinisk etikk Kommunikasjon og helseveiledning Barns deltakelse i møte med helsevesenet Helse, kropp og livsstil Eldre personer med komplekse lidelser Alle valgemnene tilbys ikke hvert studieår, og studenten må velge 2 av de som er oppsatt i det aktuelle studieåret. I hvert valgemne inngår det minst 8 dager prosjektorganiserte kliniske studier. Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning relatert til ulike pasientgrupper. skal utvikle analytisk kompetanse og derav videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode (30 sp) skal tilegne seg økt innsikt i hvordan ulike former for kunnskap utvikles og dannes. velger mellom to emner fordypning i kvalitativ metode eller fordypning i kvantitativ metode. Masteroppgaven (60 sp) Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig vitenskapelig arbeid. Tabell 1. Studiets emner heltid Semester Emnekode Emnenavn Emnetype Sp 1. KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1: Obligatorisk emne 10 Innføring 1. *) Klinisk sykepleievitenskap 2 Valgfritt emne og 2. KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og Valgfritt emne 30 forskningsmetode med kvantitativ fordypning eller eller KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvalitativ fordypning 2. *) Klinisk sykepleievitenskap 2 Valgfritt emne og 4. MASTERSMA Masteroppgave Obligatorisk emne 60 *) For emnekode, se ovenfor. 6

7 Tabell 2. Studiets emner deltid Semester Emnekode Emnenavn Emnetype Sp 1. KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1: Obligatorisk emne 10 Innføring KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og Valgfritt emne 30 forskningsmetode med kvantitativ fordypning eller eller KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvalitativ fordypning 2. *) Klinisk sykepleievitenskap 2 Valgfritt emne *) Klinisk sykepleievitenskap 2 Valgfritt emne MASTERSMA Masteroppgave Obligatorisk emne 60 *) For emnekode, se s Arbeids- og undervisningsformer Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere som sosial praksis. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og med andre ressurspersoner, og når deres læring er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert i tid og rom. e skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer utdypende nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studenten presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på sine arbeider slik at en kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentrale virksomheter. Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. 7

8 Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. e får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer. I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, kritiskanalytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. e kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. Prosjektorganiserte kliniske studier Prosjektorganiserte kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Prosjektorganiserte kliniske studier I hvert av de 2 valgfrie emnene i Klinisk sykepleievitenskap 2 skal studenten gjennomføre minimum 8 dager med prosjektorganiserte kliniske studier. I disse emnene vil det være en veksling mellom teoretisk undervisning og kliniske studier. De kliniske studiene gjennomføres i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten og danner utgangspunkt for studentens eksamen. I de prosjektorganiserte kliniske studiene skal studenten anvende kunnskap fra det valgfrie emnet og kartlegge praksis på et spesifikt tematisk område. Denne kartleggingen innebærer en vitenskapelig tilnærming til området der følgende inngår: systematisk litteratursøk, kritisk vurdering av litteratur, sammenfatning av litteratur samt presentasjon og diskusjon av problemstillingen og forslag til tiltak/løsninger med representanter fra praksisfeltet. vil således få trening i å arbeide og tenke vitenskapelig, noe som utgjør en nyttig forberedelse til masteroppgaven. 8

9 De prosjektorganiserte kliniske studiene planlegges og tilrettelegges i samarbeid mellom studenten, høgskolens veileder og veileder i det kliniske feltet. får veiledning av lærer ved høgskolen med førstestillingskompetanse og en sykepleier fra det kliniske feltet med hovedfag eller mastergrad som er relevant for sykepleiefaget. Det stilles krav til aktivt samarbeid, analyse og problemløsning fra studentens side. skal utarbeide en tilstedeværelsesplan (skjema) i samarbeid med praksisveileder. Tilstedeværelsen i de kliniske studiene skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. For å kunne gjennomføre delstudier i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: skriftlige oppgaver tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet dokumentasjon av selvvalgt litteratur fremlegg i masterseminar Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. På arbeidskrav gis det tilbakemelding godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. 9

10 Obligatorisk tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier For at prosjektorganiserte kliniske studier tilknyttet de valgfrie emnene i Klinisk sykepleievitenskap 2 skal godkjennes, må studenten være til stede minimum 8 dager i hvert emne. 10. Vurdering vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tabell 3. Studiets summative vurderinger heltid Emsamenssemester Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk KLIN1 Klinisk 10 Individuell A F sykepleievitenskap 1: hjemmeeksamen, Innføring 2 dager *) Klinisk sykepleievitenskap 2 (valgemne) *) Klinisk sykepleievitenskap 2 (valgemne) KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvantitativ fordypning 10 Individuell hjemmeeksamen, 3 dager 10 Individuell hjemmeeksamen, 3 dager 30 Individuell hjemmeeksamen, 4 dager A F A F A F eller eller KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvalitativ fordypning 4. MASTERSMA Masteroppgave 60 Individuell masteroppgave og individuell muntlig eksaminasjon A F *) For emnekode, se s

11 Tabell 4. Studiets summative vurderinger deltid Emsamenssemester Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1. KLIN1 Klinisk 10 Individuell A F sykepleievitenskap 1: Innføring hjemmeeksamen, 2 dager 2. *) Klinisk sykepleievitenskap 2 (valgemne) 10 Individuell hjemmeeksamen, 3 dager A F 3. *) Klinisk sykepleievitenskap 2 (valgemne) 4. KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvantitativ fordypning 10 Individuell hjemmeeksamen, 3 dager 30 Individuell hjemmeeksamen, 4 dager A F A F eller eller KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvalitativ fordypning 8. MASTERSMA Masteroppgave 60 Individuell masteroppgave og individuell muntlig eksaminasjon A F *) For emnekode, se s Pensum Pensum i studiet er fastsatt til ca sider, inkludert selvvalgt pensum. Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. e vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de to valgfrie emnene tilknyttet Klinisk sykepleievitenskap 2, der ca. 50 % av pensum er selvvalgt. Pensum tilknyttet masteroppgaven er på ca sider. 12. Progresjonskrav Alle obligatoriske arbeidskrav i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Alle øvrige emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur. Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlige del må være A E for at studenten skal kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon. 11

12 13. Emneplaner Emnekode og -navn KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1: Innføring Engelsk navn Clinical Nursing 1: Introduction to nursing science Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom emnet skal studentene opparbeide seg analytisk kompetanse i klinisk sykepleievitenskap. Med utgangspunkt i problemstillinger fra klinisk praksis drøftes betydningen og konsekvenser av ulike typer kunnskap, overordnede begreper og teoretiske perspektiver i sykepleievitenskap. I dette ligger en utdypning av induktiv og deduktiv kunnskap om sentrale kliniske pasientfenomener og teoretiske kjernebegreper, samt teorier og modeller som kan utvikle og forklare sykepleievitenskapens ontologi og sykepleiepraksis. Temaene drøftes i lys av et kultur- og livsløpsperspektiv. Emnet består av 2 hovedtemaer. 1. Sentrale pasientfenomener og begreper (5 sp) skal fordype seg i ulike syn på pasientkunnskap i sykepleie. Gjennom problematisering og refleksjon utforsker studenten et avgrenset klinisk perspektiv på sykepleievitenskap. Det vektlegges spesielt hvordan ulike perspektiver på helse, sykdom, livskvalitet og lidelse gir ulike konsekvenser for pasienten og for helsetjenesten. 2. Kunnskapsbasert praksis (5 sp) skal tilegne seg kunnskap om ulike hovedretninger innen kunnskapsbasert praksis. Dette gir grunnlag for å kunne reflektere over og analysere klinisk praksis med fokus på fagutvikling. skal også tilegne seg grunnleggende ferdigheter i litteratursøk og akademisk skriving. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om sentrale fenomener og begreper samt teorier og modeller i sykepleievitenskap som grunnlag for sykepleiepraksis har avansert kunnskap om sentrale begrep som anvendes i kunnskapsbasert praksis har spesialisert innsikt i utfordringer knyttet til kontekstuelle forhold har forståelse for ulike perspektiver og verdier knyttet til kunnskapsbasert praksis 12

13 Ferdigheter: kan knytte sentrale begreper fra ulike vitenskapelige perspektiver til ulike kliniske sykepleiekontekster kan analysere sykepleievitenskaplig kunnskap og anvende ulike kliniske perspektiver på begrepene sykdom, helse, livskvalitet og lidelse kan analysere og redegjøre for konsekvenser av ulike teoretiske perspektiver på sykdom, helse og lidelse og konsekvensenes innvirkning på helsetjenestetilbudet kan gjennomføre systematiske litteratursøk, kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap og anvende funnene i analyse av kliniske problemstillinger kan analysere konkrete sykepleieintervensjoner i et fagutviklingsperspektiv kan reflektere over utfordringer i klinisk praksis, både i et kulturelt perspektiv og i et livsløpsperspektiv Generell kompetanse: kan analysere relevante sykepleievitenskaplige pasientfenomener og gjennomføre systematiske litteratursøk for å kartlegge forskningslitteraturen innenfor feltet Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg av oppgaver og selvstudier. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende 2 oppgaver være godkjent: Oppgave 1: Sentrale pasientfenomener og begreper Skriftlig oppgave, i gruppe på 4 6 studenter. Omfang: ca ord. Muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra lærer. Oppgave 2: Kunnskapsbasert praksis Individuell skriftlig oppgave. Omfang: ca ord. Muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 dager. Omfang: ca ord. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 13

14 Emnekode og -navn KLIN2SMERTE Klinisk sykepleievitenskap 2: Smerte og smertelindring Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Pain and Pain Alleviation Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning skal tilegne seg inngående kunnskap om smerte og ulike måter å forstå smerte på. Forskning innen smerte og smertelindring relatert til fysiologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved smerte presenteres. skal utforske hvilke implikasjoner denne kunnskapen har for sykepleien når det gjelder vurdering og lindring av akutt og kronisk smerte relatert til kjønn, alder og etnisitet. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt ulike perspektiver når det gjelder omsorg knyttet til smerte og smertelindring. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om vurdering og behandling av smerte hos pasienter har inngående kunnskap om interaksjonen mellom smerte og sosiale, politiske, kulturelle og familiære forhold har inngående kunnskap om verktøy relatert til kartlegging og evaluering av smerter kan anvende kunnskap på nye områder innen emnet smerte og smertelindring kan analysere sykepleiens ulike perspektiver når det gjelder omsorg knyttet til smerte Ferdigheter: kan bruke relevante redskaper for kartlegging, vurdering og evaluering av smerte og smertelindring kan analysere, vurdere og forholde seg kritisk til informasjonskilder, herunder vitenskapelige artikler, og kan anvende disse til å formulere faglige resonnementer og problemstillinger knyttet til smerte og smertelindring kan bruke relevante metoder for selvstendig å utvikle kunnskapsbaserte forslag til videreutvikling av retningslinjer, prosedyrer eller intervensjoner for å løse problemer/dilemmaer relatert til emnet smerte og smertelindring Generell kompetanse: kan anvende sin kunnskap om smerte og smertelindring for å utvikle kunnskaps- og forskningsbaserte forslag til videreutvikling av klinisk forståelse og vurdering av kliniske beslutninger 14

15 kan identifisere og formulere faglige problemstillinger samt utvikle kunnskapsbaserte forslag til tiltak Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 15

16 Emnekode og -navn KLIN2LIDELSE Klinisk sykepleievitenskap 2: Lidelse, verdighet og sårbarhet Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Suffering, Dignity and Vulnerability Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innhold Emnet omfatter fordypning i fenomenene lidelse, verdighet og sårbarhet. Menneskelig lidelse og verdighet er grunnleggende kategorier i sykepleievitenskap og vil bidra til å forstå pasientens sårbarhet. Hensikten med emnet er at studenten skal se sammenhengen mellom lidelse, verdighet og sårbarhet og sammenhengen mellom disse tre begrepene og andre sykepleievitenskapelige begreper. Avklaring av begrepene lidelse, verdighet og sårbarhet, teoretisk og kontekstuelt, er sentralt i emnet. Menneskesyn og helsevesenets plikt til å gi nødvendig omsorg og behandling problematiseres i forhold til lidelse, verdighet og sårbarhet. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges ulike pasientgrupper og spesielt eldre pasienters og deres pårørendes erfaringer med lidelse, verdighet og sårbarhet fra ulike kliniske kontekster. Eldre pasienters sårbarhet relateres til et sammensatt sykdomsbilde, der samspillet med pårørende også fokuseres. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om lidelsens idé og lidelsens ulike former, nivåer og empiriske uttrykk, med spesielt fokus på eldre og pårørende har avansert kunnskap om verdighetens ontologi har avansert kunnskap om sårbarhet har kunnskap til å analysere og fortolke institusjonelle, profesjonelle og etiske utfordringer i forhold til politiske beslutninger for å kunne løse praktiske og teoretiske problemstillinger Ferdigheter: kan anvende kunnskap om verdighetens ontologi i en klinisk kontekst kan anvende kunnskap om sårbarhet spesielt relatert til eldre og andre sårbare grupper kan anvende relevante metoder til å kartlegge, analysere og fortolke eldre og andre sårbare gruppers helseproblemer/lidelse og omsorgsbehov med fokus på et verdig liv kan gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt med fokus på lidelse og verdighet hos sårbare pasientgrupper og deres pårørende 16

17 Generell kompetanse: kan formidle omfattende selvstendig arbeid om lidelsens, verdighetens og sårbarhetens uttrykksformer hos eldre og sårbare grupper i ulike kontekster kan identifisere faglige problemstillinger innen temaet og kommunisere om disse problemstillingene både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenkning i det kliniske feltet Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganisatoriske kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 17

18 Emnekode og -navn KLIN2KVAL Kliniske sykepleievitenskap 2: Livskvalitet Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Quality of Life Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter sentrale områder i livskvalitetsforskning i forhold til barn, ungdom og voksne. Det gir et grunnlag for å kunne bruke livskvalitetsinstrumenter eller kvalitativ metode i kartlegging og dokumentasjon av pasienters problemområder, i samhandling med pasienter, og i evalueringen av effekten av iverksatte tiltak. Temaer som inngår i emnet: teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet, kontekstuelle og kulturelle rammer, livskvalitetsbegrepet på gruppe- og individnivå og ulike metodiske tilnærminger for å evaluere livskvalitet, både i klinisk praksis og i forskning. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet har innsikt i betydningen av kontekstuelle og kulturelle rammer har forståelse for bruk av livskvalitetsbegrepet på gruppe- og individnivå har forståelse for ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet; både i klinisk praksis og i forskning Ferdigheter: kan anvende ulike spørreskjemaer til kartlegging av livskvalitet kan analysere og tolke livskvalitetsmålinger kan vurdere livskvalitet hos ulike pasientgrupper Generell kompetanse: kan formidle omfattende selvstendig arbeid om livskvalitetsrelaterte problemstillinger fra klinisk praksis kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmennheten kan bidra til nytenkning i klinikken Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. 18

19 Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 19

20 Emnekode og -navn KLIN2ETIKK Klinisk sykepleievitenskap 2: Klinisk etikk Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Clinical Ethics Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter fordypning i ulike etiske teorier og retninger. I dette inngår å se sammenhengen med sykepleiens etiske paradigme. Emnet omfatter fordypning i etisk argumentasjon og beslutningsteori sett opp mot relevante etiske problemstillinger. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt identifisering og analyse av kliniske dilemma i og rundt ulike pasientgrupper. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om sykepleiens ethos og etikk i relasjon til klinisk anvendt sykepleie, herunder kunnskap om kliniske implikasjoner av ulike etiske retninger og bruk av klinisk skjønn og dømmekraft har inngående kunnskap om etisk argumentasjon og beslutningsteori i klinisk praksis, herunder kunnskap om omsorgsetiske dilemmaer knyttet til makt, krenkelse, verdighet, autonomi, empowerment, definisjonsmakt og teorier/arbeidsmetoder benyttet av kliniske etikk-komiteer har inngående kunnskap om etiske dilemmaer i krysningspunktet mellom individ og samfunn, herunder kunnskap om forholdet mellom teknologi og etikk, forholdet mellom folkehelsetiltak og individets frihet, samt bevissthet i forhold til sykepleierens faglige og moralske ansvar for enkeltindivider og grupper som risikerer marginalisering Ferdigheter: kan anvende etisk argumentasjon, inklusive etisk beslutningsteori, og selvstendig analysere etiske problemstillinger kan anvende relevant forskning til å underbygge etisk argumentasjon kan kommunisere og argumentere for sitt etiske ståsted i forhold til sykepleievitenskapen Generell kompetanse: kan formidle omfattende selvstendig arbeid om etiske problemstillinger fra sin kliniske praksis kan kommunisere om etiske problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmennheten kan bidra til nytenkning i klinikken 20

21 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 21

22 Emnekode og -navn KLIN2VEIL Klinisk sykepleievitenskap 2: Kommunikasjon og helseveiledning Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Communication and Health Counseling Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter prinsipper for informasjon og helseveiledning til pasient og pårørende, med sikte på å kunne utvikle og gjennomføre veiledningsbaserte intervensjoner i forhold til enkeltpersoner og grupper i alle aldere. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering av kommunikasjon, helseveiledning og planlegging av veiledningsbaserte intervensjoner. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om læringssyn og didaktiske retningslinjer relatert til informasjon og helseveiledning har inngående kunnskap om helseveiledning i et kulturelt og etnisk perspektiv har inngående kunnskap om endringsorientert metode Ferdigheter: kan anvende kommunikasjonsferdigheter i informasjon og helseveiledning kan formidle sin kunnskap gjennom å planlegge, gjennomføre og evaluere veiledningsbaserte intervensjoner Generell kompetanse: kan kommunisere om faglige problemstillinger innen kommunikasjon og helseveiledning med både spesialister og allmennheten kan bidra til nytenkning i klinikken Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. 22

23 Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 23

24 Emnekode og -navn KLIN2BARN Klinisk sykepleievitenskap 2: Barns deltagelse i møte med helsevesenet Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Children s Participation and Experience with Health Services Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet handler om barns oppvekst og utvikling, med stor vekt på begrepet sosial deltakelse. Begrepet omfatter barns kontinuerlige samspill med andre mennesker, blant annet foreldre, venner, lærere og helsepersonell. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering av kommunikasjon og informasjon til barn. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har avansert kunnskap om barns oppvekst og utvikling har avansert kunnskap om barns muligheter til sosial deltakelse i sitt hverdagsliv og deltakelse i helsebeslutninger ved sykdom og funksjonshemming har inngående kunnskap om barn som pasient og pårørende har avansert kunnskap om bruk av web-basert kommunikasjon med barn har avansert kunnskap om barn som deltakere i forskning, og de forskningsetiske prinsippene som ligger til grunn for slik deltakelse Ferdigheter: kan bruke relevante metoder og teknikker for kommunikasjon med barn i klinisk praksis Generell kompetanse: kan formidle omfattende selvstendig arbeid om barns deltakelse i møte med helsevesenet kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmennheten kan bidra til nytenkning i klinikken Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. 24

25 Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 25

26 Emnekode og -navn KLIN2HELSE Klinisk sykepleievitenskap 2: Helse, kropp og livsstil Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Health, Body and Lifestyle Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning Livsstilsrelaterte sykdommer utgjør vår tids mest presserende helsetrussel. Emnet Helse, kropp og livsstil gir en innføring i hvordan helseatferd kan forklares som et resultat av individuelle valg og sosiale determinanter. Emnet gir en fordypet innsikt i hvilke samfunnsgrupper som eksponeres, og hvordan de eksponeres, herunder analyse av samspill mellom risikofaktorer. Emnet har fokus på å tilføre kunnskap som gir grunnlag for å kunne redusere omfanget av helseskadelige levevilkår og omfanget av helseskadelig livsstil på individ- og gruppenivå. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges vurdering og kontekstualisering av ulike helserelaterte problemstillinger knyttet opp mot livsstil og levevaner. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om globale helseforhold, herunder internasjonale og nasjonale sosialpolitiske strategier, samt økonomiske rammebetingelser for forebyggende og helsefremmende arbeid har avansert kunnskap om ulike helsedeterminanter og hvordan strukturelle forhold influerer på individers livsstil, herunder hvordan dette medieres i og gjennom kroppen har avansert kunnskap om hvordan forholdet mellom ulike sosiale gruppers eksponering for risikofaktorer danner sosial ulikhet i helse har avansert kunnskap om ulike tverrfaglige tiltak for å forebygge videre utvikling av sykdom og redusere risikofaktorer, dødelighet og konsekvenser av sykdom har inngående kunnskap om forebyggende og helsefremmende strategier på gruppe- og individnivå (sekundær og tertiær forebygging) har innsikt i diskursen rundt risikobegrepet og epidemiologiens definisjonsmakt har innsikt i ulike verdivalg i helsefremmende og forebyggende virksomhet Ferdigheter: kan analysere og se sammenhengen mellom sosiale og økonomiske faktorer i samfunnet og enkeltindividers og gruppers livsstil kan gjennomføre et selvstendig utviklingsarbeid knyttet til livsstilstiltak på individ- og gruppenivå som kan bedre livskvalitet, fremme empowerment og mestring, og fremme motivasjon for endring 26

27 kan analysere og forholde seg kritisk til implementering og evaluering av ulike intervensjonsprogrammer Generell kompetanse: kan formidle omfattende selvstendig arbeid om helserelaterte problemstillinger knyttet opp mot livsstil og levevaner kan kommunisere om faglige problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmennheten kan bidra til nytenkning i klinikken Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektorganiserte kliniske studier og selvstudier. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 27

28 Emnekode og -navn KLIN2ELDRE Klinisk sykepleievitenskap 2: Eldre personer med komplekse lidelser Engelsk navn Clinical Nursing Science 2: Elderly with Complex Diseases Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter forholdet mellom eldre med komplekse lidelser i møte med velferdsstaten. I fokus for emnet knyttes kompleksitet til et sammensatt sykdomsbilde med alvorlige fysiske og psykiske lidelser. Samfunnsmessige syn på mennesket og helsevesenets plikt til å gi nødvendig helseopplysning, behandling og pleie endres over tid. Dette er viktig for å forstå styrker og svakheter relatert til folkehelse, og er sentrale områder for utøvelse av sykepleie i ulike kontekster. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering/kartlegging av eldre pasientgruppers sammensatte helseproblemer, sykdomsrelaterte lidelser og ulike hjelpebehov for eldre pasientgrupper og deres pårørende i kommune/bydel. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsforhold/prioriteringer og profesjonell praksis i forhold til eldre personer med komplekse lidelser og deres pårørende for å utøve klinisk sykepleie kan analysere og fortolke forholdet mellom alderdom som konstruksjon og identitet; sykdommer i alderdommen, institusjonelle og profesjonelle utfordringer i forhold til politiske beslutninger og øvrige samfunnsforhold Ferdigheter: kan bruke relevante metoder for å kartlegge og analysere eldre pasientgruppers sammensatte helseproblemer, sykdomsrelaterte lidelser og ulike hjelpebehov i kommuner/bydeler kan vurdere, kartlegge og analysere aktuelle og potensielle hjelpebehov hos pårørende kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, eksempelvis helsereformer relatert til eldre personer med komplekse lidelser og deres pårørende, og formulere problemstillinger som knyttes til fagutvikling i utøvelse av klinisk sykepleie Generell kompetanse: kan formidle omfattende selvstendig arbeid om eldre pasienter med komplekse lidelser og deres pårørende i møte med helsevesenet 28

29 kan identifisere og formulere faglige problemstillinger innen temaet og kommunisere disse til spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenkning i det kliniske feltet Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill og øvelser, prosjektbaserte kliniske studier og selvstudier. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent: Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier (minimum 8 dager) og gjennomført muntlig fremlegg på praksisstedet Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 350 sider Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: ca ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de prosjektorganiserte kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i obligatorisk og selvvalgt pensum. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. 1 sensor må være ekstern. Pensum 29

30 Emnekode og -navn KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvantitativ fordypning Engelsk navn Theory of Science, Ethics and Research Methods. Quantitative Specialization Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 30 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er delt inn i 5 hovedtemaer. 1. Vitenskapsteori (5 sp) Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for all vitenskapelig aktivitet. I dette inngår å vurdere sammenhengen til den tradisjon og det forskerparadigme som studenten skoleres inn i. skal fordype seg i vitenskapsteori generelt og i sykepleiefagets vitenskapsteori spesielt. Sentrale begrep innen den generelle delen er vitenskap, kunnskap og sannhet. Det rettes fokus på ulike retninger innen vitenskapsteori, herunder 1) rasjonalisme, 2) empirisme/positivisme, 3) fenomenologi, 4) hermeneutikk og 5) sosial konstruktivisme. Innenfor sykepleievitenskapen rettes fokus på begrepene vitenskap, fag, disiplin og profesjon. Sentralt er også ulike kunnskapstyper i klinisk sykepleie og vitenskapsteorienes relevans for sykepleiefagets kunnskapsutvikling. 2. Forskningsmetode og databehandling 1 (5 sp) Det gis en innføring i analyse av kvantitative data slik at studenten etter hvert kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Aktuelle tema er: forskjellige typer av data, grunnleggende prinsipper ved univariat og bivariat analyse og hypotesetesting samt tolking av deskriptive tabeller og figurer. Det gis en innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PCøvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen. 3. Etikk (5 sp) Etikk som refleksjon over praksis er en viktig del av grunnlaget for all vitenskapelig aktivitet. Forskningsetikk er et sentralt tema. Andre aktuelle temaer er profesjonsetikk, etisk argumentasjon og etisk beslutningsteori i forhold til klinisk praksis og etikk i det flerkulturelle samfunnet. 4. Forskningsmetode og databehandling 2 (10 sp) skal utvikle evne til å stille gode spørsmål og tilegne seg kunnskap om forskningstilnærminger og teori knyttet til ulike typer forskningsspørsmål. Temaet er organisert i en kvantitativ og en kvalitativ del. Kvantitative tilnærminger: Det legges vekt på hvordan en forbereder og planlegger eget forskningsprosjekt. I det inngår forskjellige typer studiedesign i kvantitative studier, ulike utvalgsmetoder og enkle statistiske metoder som slutningsstatistikk og hypotesetesting. Som en del av planleggingen av et prosjekt, er lesning og gjennomgang av relevant forskningslitteratur sentralt. Sentralt er dermed kritisk vurdering av forskningsresultater. Øvelse på enkle deskriptive analyser, med lesning og tolkning av resultatene, inngår. 30