STRATEGI FOR IMKS. Strategi s. 1 / 10

Transkript

1 STRATEGI FOR IMKS Vedtatt av instituttstyret IMKS Strategi s. 1 / 10

2 Universitetets strategi Ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble det satt i gang en strategiprosess våren 2013 som resulterte i en strategi for institusjonen for perioden vedtatt av UiSstyret 13. juni. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) er en del av Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fakultetet) som igjen er en del av UiS. Strategidokumentet for IMKS må følgelig ses i sammenheng med universitetets strategidokument. Instituttet strategi skal bidra til at institusjonen lykkes i å nå sine strategiske mål. Samtidig kan universitetets strategi ses på som en ramme som muliggjør utvikling av den faglige virksomheten ved instituttet. I UiS-strategien finnes en del overordnede formuleringer av visjon, misjon og verdigrunnlag. «Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon». «Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente». «Verdiskaping», «offensivitet», «kunnskap», «samarbeid» og «energi» løftes frem som sentrale overordnede begreper. Profil: Kompetanse for arbeidslivet IMKS bidrar til universitetets strategi især ved å tilby et bredt spekter av utdanninger som er ettertraktet blant søkere og arbeidsgivere, som har etablert gode læringsmiljø og som holder høy faglig kvalitet. På bachelornivå representeres instituttet av to mediefaglige profesjonsutdanninger og to samfunnsvitenskapelige disiplinfaglige utdanninger. De mediefaglige profesjonsutdanningene er fjernsyns- og multimediefag og journalistikk. De disiplinfaglige utdanningene er sosiologi og statsvitenskap. Alle disse fire utdanningene er i vesentlig grad innrettet for å være særlig aktuelle for arbeidslivet sammenlignet med tilsvarende utdanninger nasjonalt. For de mediefaglige profesjonsutdanningene imøtekommes dette ved å vektlegge praksis sterkt både i undervisningen og i omfattende utplasseringer. For de disiplinfaglige bachelorutdanningene imøtekommes etterspørsel fra arbeidslivet særlig ved at man i studieløpet legger opp til at studentene skal velge integrerte arbeidslivsrelaterte spesialiseringsretninger innen personalledelse eller samfunnssikkerhet. De tre mastergradsstudiene som tilbys innen dokumentarproduksjon, endringsledelse og samfunnssikkerhet er alle sterkt preget av ønske om å bidra til å dekke behov for kompetanse i arbeidsmarkedet. Instituttets forskning er i hovedsak rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Særlig å merke seg innenfor forskning er: SEROS, Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, er tilknyttet IMKS, Institutt for helsefag (IH) og Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IIØRP). Fagmiljøet for samfunnssikkerhet ved IMKS er tilknyttet SEROS, som representerer en tverrfaglig sammenslutning og koordinering av forskningsaktivitet samt nasjonal og internasjonal nettverksbygging. Strategi s. 2 / 10

3 Nettverk for kjønnsforskning (NFK) er en egen økonomisk enhet tilsluttet IMKS, som har inntatt en sentral rolle innen kjønnsforskning og samfunnsdebatt rettet mot spørsmål om kjønn, kultur og samfunn både lokalt og nasjonalt. Instituttet har en sterk gruppe forskere innen organisasjon og ledelse, tilknyttet ulike av instituttets studieprogram. Noen av forskerne som er relatert til dette området har en lang rekke anerkjente publikasjoner bak seg. De forventes å etablere et programområde i nær fremtid. Organiseringen av deler av forskningen ved IMKS i SEROS og NFK er gjort for å, i særlig grad, orientere instituttets virksomhet mot større forskningsprosjekter og for å kunne ha slagkraft i den nasjonale og internasjonale samfunnsdebatten. Dette har i tiltagende grad lykkes. Instituttets særlige satsingsområder IMKS vil i den kommende treårsperioden ha fokus særlig på følgende områder: 1. Å bidra til å videreutvikle den slagkraft fagmiljøet for samfunnssikkerhet nå har fått innen forskning og formidling, både som eget disiplinbasert mastergradsstudium, som erfaringsbasert etter- og videreutdanning på mastergradsnivå og som del av instituttets samfunnsvitenskapelige bachelorgradsutdanninger. I denne sammenheng vil instituttet og fakultetet især bidra til bærekraftige og forutsigbare rammer som kan sikre fagområdets utvikling og vekst. Samfunnssikkerhet er et klart satsningsområde for universitetet, og følgelig et område også instituttet vil følge opp. 2. Å fortsette arbeidet med å videreutvikle programporteføljen til å omfatte helhetlige, robuste studieprogrammer som er bærekraftige og som oppleves aktuelle av studenter og arbeidsliv over tid. Her er, i tillegg til samfunnssikkerhet, de samfunnsvitenskapelig funderte ledelsesfagene sentrale for instituttet. Både spesialiseringen innen bachelorutdanningene i personalledelse og mastergradsløpet i endringsledelse har i vesentlig grad vært suksesser. Disse må opprettholdes og videreutvikles slik at de fortsatt kan ha den aktualitet og spennvidde som de har oppnådd innen undervisning og forskning. I universitetets strategi fremheves ledelsesfag som et område som skal videreutvikles, instituttet vil følge opp dette. De mediefaglige profesjonsstudiene må videreutvikles slik at de opprettholder den relevansen de har for arbeidslivet regionalt og nasjonalt. 3. Å videreutvikle faglige samarbeid mellom ulike studieprogram vertikalt og horisontalt, blant annet ved at bachelorprogrammene i sosiologi og statsvitenskap styrkes som helhetlige studieløp og at de i enda større grad fremstilles som naturlige rekrutteringsbaser for mastergradsløpene i endringsledelse og samfunnssikkerhet. Dette vil kunne føre til at studenter i ulike program i større grad kan ha nytte av faglig spisskompetanse som finnes ved instituttet. 4. Å fortsette arbeidet med å styrke forskning ved instituttet, for å bidra til at UiS kan nå en standard som kan svare til universitetets visjon om å være en «drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet». Heriblant vil instituttet arbeide for at en større del av virksomheten er prosjektfinansiering og at Strategi s. 3 / 10

4 forholdende legges til rette slik at flere av de ansatte publiserer. Innen samfunnssikkerhet vil instituttets forskere i perioden tilstrebe en posisjon som nasjonalt ledende. Innen ledelsesfag, mediefag og kjønnsforskning vil instituttets forskere gi flere vesentlige bidrag. 5. Å bidra med disiplinfaglig forankring i fakultetets doktorgradsutdanning og i aktuelle samarbeid om forskning. 6. Å fortsette arbeidet med å videreutvikle instituttets samfunnskontakt, især kontakt med arbeidslivet, for å opprettholde og videreutvikle den rolle instituttet har hatt som leverandør av kompetanse til regionen innen samfunnssikkerhet, ledelsesfag og mediefag. 7. Å gjøre instituttet mer internasjonalt ved å øke studentutveksling, studentinnveksling og lærermobilitet. Blant annet er det et mål for IMKS innen 2017 å kunne bidra til at det finnes et tilstrekkelig antall samfunnsvitenskapelige emner på engelsk ved SVfakultetet til å fylle ett innvekslingssemester på bachelornivå. Det må i perioden etableres inn-/utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner tilknyttet alle instituttets studieprogram. 8. Å sikre bærekraftig økonomi for IMKS. Mål og strategiske føringer Utdanning og læringsmiljø Mål: Studentaktiv læring. Instituttet skal nå dette målet ved å legge til rette for at studentene skal få anledning til å være aktive i undervisning og læring. Tiltak. integrere studentaktive arbeidsoppgaver som er nær praksis eller som reflekterer over praksis i alle emner legge til rette for at studenter kan samle inn og benytte empirisk datagrunnlag i sine bachelorog mastergradsoppgaver gjøre økt bruk av digitalisering i undervisning og vurdering gjøre utstrakt bruk av studentassistenter gi kurs til studentene om bibliotekets tjenester gi kurs i akademisk skriving Mål: Studentaktiv forskning. Studentene skal være aktive i forskningsprosesser. Instituttet skal nå dette målet ved å tilrettelegge for studentaktiv forskning i samarbeid med arbeids og samfunnsliv. Strategi s. 4 / 10

5 Tiltak: Tilrettelegge for at studentene på bachelornivå kan være aktive medvirkere i forskningsprosjekt Tilrettelegge for at studentene på masternivå kan være aktive medforskere i forskningsprosjekt Mål: Innovasjon og entreprenørskap. Studentene skal lære å være kritisk reflekterende til eksisterende praksis for å forbedre den. Instituttet skal nå dette målet ved å ha større fokus på innovasjon og entreprenørskap i undervisning og forskning. Tiltak. videreutvikle samarbeid med IRIS, og å initiere samarbeid med Prekubator dersom relevante områder trer frem. støtte og synliggjøre mediestudenters virksomhet i forhold til mediebedrifter. synliggjøre og begrepsfeste innovasjon som integrert del av disiplinfagene i form av nytenking, teoriutvikling og kreativitet. Mål: Gjennomstrømning. Instituttet skal øke gjennomstrømningen ved å: Tiltak: sikre at studentene får et rimelig nivå av oppfølging i alle semestre av studieløpet videreføre evalueringer av studieprogram, minst ett hvert år, og følge opp svakheter som eventuelt måtte avdekkes. gjøre økt bruk av studentassistenter i fag med mange studenter gi bedre informasjon/kommunikasjon med studentene om spesialiseringer i aktuelle bachelorutdanninger følge opp studenter som henger etter i studiepoengproduksjon, evt. i samarbeid med Enhet for studentservice. holde faste informasjonsmøter for studenter om spesialiseringer, bacheloroppgave og annen informasjon som er viktig for å tydeliggjøre studieforløpet. Professorene må være synlige i de innledende basisfagene i alle studier. Det forventes blant annet at professorene gir 4 forelesninger i året på 1. og 2. års emner ha regelmessige møter med studenttillitsvalgte Risikofaktorer: Arbeidsmarkedet er stramt, flere får jobb før endt studium, og avslutter studiet. Økonomien til studentene tillater ikke heltidsstudier. Mål: Internasjonalisering Instituttet skal nå dette målet ved å gjøre internasjonalisering i større grad til en naturlig del av fakultetets virksomhet Strategi s. 5 / 10

6 Tiltak. Alle studieprogram i fakultetet må etablere et mobilitetssemester med konkrete utvekslingstilbud som er faglig forankret. Dette vil instituttet implementere. Bidra til å etablere nye valgfrie emner på engelsk som kan tilbys på tvers av instituttene Jobbe for å få studenter fra andre nordiske land inn i instituttets studieprogram. For studenter som ikke reiser på utveksling skal studieplanene vise hvordan studentene kan få internasjonal kompetanse/erfaring. Eksempler på slike tiltak kan være at deler av litteraturen i emnene er på engelsk, internasjonalt orientert i innhold og arbeidsmåter Økt bruk av internasjonalt personell i undervisning og forskning via flere visiting professorer etablere inn-/utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner tilknyttet alle instituttets studieprogram. Risikofaktorer: Antall tilgjengelige hybler er for lite. Målsetninger knyttet til internasjonalisering UiS SV-fak IMKS Andel Internasjonale studenter 10,8% 13,0 % 7,8 % 12,0 % 5,3 % 9,0 % Antall Internasjonale studenter Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 9,3 % 20,0 % 8,9 % 20,0 % 3,2 % 20,0 % Mål: Styrking av kvaliteten i utdanningene og økt rekruttering. Instituttet skal nå dette målet ved å støtte opp om tiltak som styrker kvalitet i utdanningene og øke rekruttering av studenter. Tiltak. sikre relevans og kvalitet i studiene gjennom samtaler med nåværende studenter, tidligere studenter, arbeidsliv og andre eksterne. gjennomgående å fokusere på arbeidslivsrelevans i studiene. opprettholde kvalitet i studieløpene gjennom studentaktiv læring, forskningsbasert undervisning og internasjonalisering og på den måten bygge programmenes omdømme. sikre god og jevn dialog mellom studentrepresentanter, administrativt og vitenskapelig personell. gjennomføre evaluering av ny programstruktur innen utgangen av Målsetninger knyttet til søkertall UiS SV-fak IMKS Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass i Samordna Opptak (SO): 2,5 2,6 2,9 2,9 2,6 2,8 Totalt antall studenter: Antall egenfinansierte studenter, herav: Strategi s. 6 / 10

7 Mål: Sosialt miljø og infrastruktur Fakultetet skal nå dette målet ved å prioritere optimal infrastruktur og godt sosialt miljø Tiltak Støtte gode introduksjonsopplegg for nye studenter. Bidra til å skape identitet rundt utdanningene ved å støtte linjeforeningenes arbeid. Bidra til at studenter er representert i behandling av saker som angår deres studiehverdag, bl. a. i instituttstyre, i programevalueringsmøter og tilsvarende å motivere studenter til å bidra til å skape klassemiljø gjennom arrangementer Forskning og innovasjon Mål: Toppforskning Instituttet ønsker i løpet av perioden å oppnå senterstatus for samfunnssikkerhet, enten som Senter for Fremragende forskning, Senter for fremragende innovasjon eller Nasjonalt Senter Følgende tiltak blir prioritert fra instituttets side: - Å bidra til at samfunnssikkerhet kan søke om nasjonal og internasjonal toppfinansiering. - Å bidra til at forskningssamarbeid med andre institusjoner styrkes. - Satsing på programområder for forskning fører til økt ekstern finansiering, instituttet ønsker å jobbe mot å få opprettet et programområde for mediefag og et programområde for organisasjons- og ledelsesfeltet. Mål: Publisering: Instituttet vil holde en jevn høy publiseringsrate, minst på nåværende nivå. Ifølge SV-fakultetets strategi skal 50 % av fakultetets publiserte artikler skal være i tidsskrift som er med i ISI-basen (dvs. tidsskrift med Impact Factor). Instituttet vil nå dette målet ved å prioritere følgende tiltak: Bidra til at ansatte får rammer som muliggjør publisering. Bidra til kunstnerisk utvikling, gjerne i samarbeid med IMD (Institutt for musikk og dans) Gjøre bruk av støttefunksjoner på instituttet og fakultetet som kan bidra til å bryte ned barrierer for publisering. Det gjelder skriveseminarer arrangert av fakultetet, fagforum, PhDforum og lignende. Bidra i SV-fakultetets Forum for forskning Målsetninger knyttet til publisering UiS SV-fak IMKS Publiseringspoeng per UFF-stilling 0,8 1,0 0,7 0,9 1,2 1,2 Strategi s. 7 / 10

8 Formidling og samfunnskontakt Instituttet skal være synlige i samfunnsdebatten innenfor utvalgte områder Instituttet skal nå dette målet ved å prioritere: Være aktivt til stede i samfunnsdebatten innen utvalgte områder knyttet til sikkerhet, ledelse, fjernsyn, film og journalistikk. Gi bidrag og være arena for kommunikasjonsarbeid med samfunnet i arrangementer som Samfunnssikkerhetskonferansen, Neon 2014 og Forsker-grand-prix. Støtte enkeltpersoner som har særlige ferdigheter til formidling. Bidra til å forbedre kompetansekatalogen, synliggjøring og søkbarhet på nettet av forskning utført av fakultetets ansatte. Målsetninger knyttet til formidling UiS SV-fak IMKS Antall formidlingsbidrag i Cristin Tilfredse arbeidsgivere i målinger na 8 av 10 na 8 av 10 na 9 av 10 Mål: Regionalt samarbeid og regionutvikling Instituttet vil bidra til regional utvikling innenfor blant annet sikkerhetsregulering og film. Instituttet skal nå dette målet ved å prioritere: Tiltak Samarbeid med arbeidslivet generelt Arrangere dagsaktuelle samlinger ved UiS Deltakelse i utviklingsprosjekter EVU kurser Mål: Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere Instituttet skal nå dette målet ved å prioritere: jobbe for økt utveksling og forskningssamarbeid med bestemte samarbeidsuniversiteter i Norge og i utlandet. etableres inn-/utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner tilknyttet alle instituttets studieprogram (jfr. punkt om Internasjonalisering). Organisasjon og ressurser Mål: Menneskelige ressurser Instituttet ønsker en lik fordeling mellom kjønnene i alle stillingskategorier, dette vil vi oppnå ved å prioritere: Strategi s. 8 / 10

9 Tiltak Opprettholde ordninger for professorstipender for kvinner Arbeide aktivt for å rekruttere kvinner innenfor fagområder der disse er underrepresentert Mål: Organisasjonsutvikling Instituttet ønsker å styrke faglig samarbeid mellom studieprogrammene, og generelt opplevelse av tilhørighet og samhold i organisasjonen. Jobbe med kommunikasjon i forhold til beslutningsprosesser for å sikre at alle ved instituttet er kjent med aktuelle saker og får mulighet til å bli hørt. Jobbe for at alle studieprogrammene får rimelige ressursmessige rammebetingelser. Etablere et mest mulig samlende faglig og sosialt miljø i nytt SV-bygg. Der ønsker man å lokalisere fagmiljø, administrasjon og instituttledelse sammen. Bidra til å videreutvikle faglige samarbeid på tvers av fagmiljø på instituttet både innen undervisning og forskning. Styrke personalmøtene som felles arena for hele instituttet Styrke internkommunikasjonen, bl. a. ved å videreføre det nystartede månedlige nyhetsbrevet «Det skjer ved IMKS» Vektlegge pedagogisk kompetanse i kompetanseutvikling for ansatte og ved nyrekruttering Legge økt fokus på kollegaveiledning, veiledningsrolle og klargjøring av studiekoordinators rolle. Livfaseorientert personalpolitikk. Arbeid for robust økonomi, og handlingsrom for prioriteringer. Målsetninger knyttet til menneskelige ressurser Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner i førstestillinger og høyere Tilfredse medarbeidere i målinger UiS SV-fak IMKS 67,3 % 72,0 % 60,0 % 70,0 % 76,3 % 85,0 % 35,0 % 42,0 % 41,0 % 45,0 % 21,3 50,0 % na 9 av 10 8 av 10 9 av 10 Mål: Ekstern finansiering Instituttet ønsker å kunne ansette flere i tilknytning til eksternt finansiert aktivitet. Dette vil vi oppnå ved å prioritere: Tiltak Etablere ordninger/kultur for langsiktig planlegging av forskning rettet mot planer og utlysninger i Forskningsrådet Styrke samarbeidet med IRIS Ansette i stillinger med krav om å skaffe prosjektinntekter Benytte SV-fakultetets forum for erfaringsoverføring fra erfarne til nye forskere. Strategi s. 9 / 10

10 Målsetninger knyttet til publisering UiS SV-fak IMKS* Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 18,5 26,0 18,6 25,0 1,8 17,0 Inntekter fra Forskningsrådet per UFFstilling (i 1000 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kr) * Tall for ekstern finansiering i % av statsbevilgningen er for 2012 uten SEROS, mens tallet for 2017 inkluderer SEROS. Strategi s. 10 / 10