Bremangerlandet vindkraftverk

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Bremangerlandet vindkraftverk Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke

2 Tiltakshaver Bremangerlandet Vindpark AS Referanse Dato Notatnummer KE-notat 8/15 Ansvarlig Arne Olsen Saksbehandler Sissel Jakobsen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har, i medhold av energiloven av og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av , i dag avslått konsesjonssøknad av fra Bremangerlandet Vindpark AS om å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk med installert effekt på 80 MW. Tiltaket var omsøkt i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Bremangerlandet vindkraftverk er etter NVEs vurdering et svært godt vindkraftprosjekt når det gjelder forventet produksjon og tekniske forhold. De viktigste negative virkningene av tiltaket er knyttet til landskap og friluftsliv. Det er også usikkerhet rundt virkninger for Norkrings hovedsender i planområdet. Virkningene av Bremangerlandet vindkraftverk alene er likevel ikke så store at de er tillagt avgjørende vekt i konsesjonsspørsmålet. Det har vært tungtveiende at det foreligger flere konsesjoner for vindkraftutbygging i regionen. Dersom samtlige prosjekter med konsesjon i regionen blir realisert, vil de samlede visuelle virkningene bli store. Etter NVEs vurdering vil Bremangerlandet vindkraftverk bidra til å forsterke de samlede visuelle virkningene i regionen ytterligere. NVE konstaterer at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fremmet innsigelse til søknaden på grunn av virkninger for fugletrekk, hekkelokaliteter for rovfugl, landskap med store naturverdier og reduksjon av sammenhengende INON fra fjord til fjell. Bremanger kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune er positive til tiltaket.

4 Side 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Søknader Konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Kort beskrivelse av Bremangerlandet vindkraftverk Behandling Generelt om NVEs behandlingsprosess Høring av melding, søknad og konsekvensutredning Sluttbefaring Innsigelser Innkomne merknader Tematisk vurdering av Bremangerlandet vindkraftverk Økonomi, vindressurser og produksjon Nettilknytning og systemtekniske forhold Forhold til andre planer Landskap og visuelle virkninger Kulturminner og kulturmiljøer Friluftsliv Reiselivsnæring Naturmangfold Store sammenhengende naturområder med urørt preg Vernede områder Støy Skyggekast Lysmerking Ising og iskast Landbruk og skogbruk Drikkevann og forurensning Andre samfunnsvirkninger Veier og transport Annet Samlet vurdering av Bremangerlandet vindkraftverk Bakgrunn Metodikk for vurdering Samlet vurdering av økonomi og virkninger som er vektlagt av NVE Avveiing av fordeler og ulemper NVEs vedtak Vedlegg. Tematiske konfliktvurderinger, innkomne merknader og vurdering av beslutningsgrunnlaget Tematiske konfliktvurderinger Miljødirektoratet Forsvarsbygg Innkomne merknader til søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk Vurdering av beslutningsgrunnlaget Innledning Kulturminner Landskap Naturmangfold ROS-analyse... 51

5 Side Norkring Samlet vurdering av konsekvensutredningen Innledning NVE vil i dette dokumentet, Bakgrunn for vedtak, beskrive vår behandling av søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk og presentere de vurderingene som er lagt til grunn for vedtaket i saken, jf. energiloven 3-1. NVEs beslutningsgrunnlag består av søknaden med konsekvensutredning, innkomne merknader og NVEs fagkunnskap om vindkraft. I kapittel fire presenteres vår vurdering av prosjektets virkninger tematisk. I kapittel fem sammenstilles de virkningene NVE vektlegger. Videre presenteres en avveining av de vektlagte virkningene og en helhetlig vurdering av søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk. I kapittel seks presenteres NVEs vedtak. Sammenfatninger av innkomne merknader er lagt i vedlegg til dette dokumentet, sammen med en vurdering av beslutningsgrunnlaget. Presentasjon av NVEs rammeverk i vindkraftsaker og introduksjon til viktige fagområder i saksbehandlingen er vedlagt elektronisk. Dette dokumentet er å finne på saken på NVEs nettsider (huk av for "gitt konsesjon"). 2 Søknader 2.1 Konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning Bremangerlandet Vindpark AS (BVAS) søkte den om tillatelse for å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk med inntil 80 MW installert effekt i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. Det ble søkt om konsesjon i medhold av energiloven 3-1. Tiltakshaver har utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket i medhold av plan- og bygningsloven og utredningsprogram fastsatt av NVE NVE har krevd tilleggsopplysninger i saken, og disse ble oversendt NVE den og den Tilleggsopplysningene omfatter blant annet naturmangfold. 2.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse BVAS har søkt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 pkt. 19 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Tiltakshaver søkte samtidig om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova 25, noe som innebærer at grunn- og atkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. 2.3 Kort beskrivelse av Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet vindkraftverk planlegges på øya Bremangerlandet i Bremanger kommune. Planområdet har et areal på ca. 7 km 2, og ligger i et fjellområde i høydeintervallet m.o.h. BVAS har søkt om å bygge og drive et vindkraftverk med installert effekt på inntil 80 MW. I søknaden er produksjonen estimert til ca. 250 GWh per år basert på en eksempelløsning med 26 vindturbiner à 3 MW.

6 Side 4 Adkomstvei er planlagt fra øst, med bygging av ca. 1,5 km ny vei fra fylkesvei 616 nord for Oldeide. Det vil bli bygget vei frem til hver turbin. Inkludert adkomstveien vil tiltaket medføre bygging av ca. 15 km ny vei. Langs internveiene vil det legges jordkabler i grøft til ny transformatorstasjon inne i vindkraftverket. Nettilknytning av vindkraftverket er omsøkt av SFE Nett, og omfatter bygging av ny 132 kv kraftlinje fra transformatorstasjonen i vindkraftverket til koblingspunkt mot regionalnettet på Rugsundøy. Nettilknytning av vindkraftverket forutsetter at ny 132 kv kraftlinje Ålfoten-Rugsundøy- Deknepollen får endelig konsesjon etter klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Fig. 1: Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet i regionen. Kartet er hentet fra konsesjonssøknaden.

7 Side 5 Fig. 2: Planområdet for Bremangerlandet vindkraftverk med vindturbiner, internveier og adkomstvei. Kartet er hentet fra konsesjonssøknaden Alternativer for kai og adkomstvei Det er opplyst i søknaden at tre alternativer for lokalisering av kai har vært vurdert under planarbeidet; Leirgulen, Smørhamn og Oldeide. Alternativet ved Oldeide ble tidlig vurdert som uegnet, mens alternativene ved Smørhamn og Leirgulen ble nærmere vurdert og kostnadsberegnet. Det er mulig å bygge tilfredsstillende dypvannskai ved både Smørhamn og Leirgulen. Transport av turbinkomponenter fra Leirgulen langs eksisterende fylkesvei 616 frem til ny adkomstvei vil med unntak av utbedring av to svinger ovenfor Oldeide ikke kreve vesentlige tiltak. Ved lossing av komponenter i Smørhamn vil det være behov for utbedring av flere svinger og bruer langs eksisterende vei i tillegg til utvidelse av tunnelen ved Oldeide. Det har blitt vurdert en adkomstvei inn i planområdet fra Svarstad for å unngå transport gjennom Oldeidetunnelen, men dette viste seg som en kostbar løsning med omfattende terrenginngrep.

8 Side 6 Fig. 3: Alternativer for kailokaliteter og transportveier frem til planområdet. Firkanter viser vurderte kailokaliteter. Sirkler viser punkter hvor det vil være behov for utbedring av eksisterende vei. Kartet er hentet fra konsesjonssøknaden. Tabell 1: Beregnede investeringskostnader for kai og transportvei i MNOK (2011). Tabellen er hentet fra konsesjonssøknaden. Basert på beregnede kostnader forbundet med de aktuelle alternativene, opplyser BVAS i søknaden at de ser ilandføring i Leirgulen som den beste løsningen.

9 Side 7 3 Behandling 3.1 Generelt om NVEs behandlingsprosess Behandling av større vindkraftsaker starter med at NVE mottar en melding. Meldingen er en tidlig varsling av igangsatt planlegging av et vindkraftverk, og fremmes i medhold av plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredning. Etter en omfattende høringsrunde av meldingen, meddeler NVE tiltakshaver et utredningsprogram som beskriver hvilke utredninger som må gjennomføres før en søknad kan behandles. Når NVE mottar søknad med konsekvensutredning sender NVE også denne på høring. Under begge høringsrundene gjennomfører NVE møter med lokale og regionale myndigheter, og folkemøter. På bakgrunn av søknad med konsekvensutredning, møter, høringsuttalelser, eventuelle tilleggsutredninger, befaringer og egne vurderinger avgjør NVE om beslutningsgrunnlaget er godt nok og om tiltaket skal meddeles konsesjon. Tematiske konfliktvurderinger og eventuelle regionale planer for vindkraft utgjør også en del av NVEs beslutningsgrunnlag. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet (OED). Klager fra instanser med rettslig klageinteresse vil bli oversendt OED sammen med eventuelle innsigelser i saken dersom NVE ikke finner grunnlag for å endre eller omgjøre vedtaket. Hele behandlingsprosessen fra melding til endelig vedtak tar minst to til tre år. 3.2 Høring av melding, søknad og konsekvensutredning Høring av melding NVE mottok melding om planlegging av Bremangerlandet vindkraftverk den , og en revidert melding den Meldingen ble sendt på offentlig høring den med høringsfrist den NVE arrangerte møte med lokale og regionale myndigheter på rådhuset i Svelgen den i tillegg til folkemøter i Svelgen samfunnshus og Havly pensjonat på Bremangerlandet henholdsvis den og den NVEs utkast til utredningsprogram ble forelagt Miljøverndepartementet før det ble fastsatt den Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat Bakgrunn for utredningsprogram av samme dato Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning NVE mottok konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Bremangerlandet vindkraftverk fra BVAS Dokumentene ble sendt på offentlig høring med høringsfrist Høringen ble kunngjort i Firdaposten, Fjordenes Tidende, Bremanger Budstikka og Norsk lysingsblad. I forbindelse med høringen arrangerte NVE informasjonsmøte med Bremanger kommune og regionale myndigheter i rådhuset i Svelgen den i tillegg til folkemøter i Svelgen samfunnshus og Havly pensjonat på Bremangerlandet henholdsvis den og den På møtene orienterte NVE om saksbehandlingen av søknaden. Tiltakshaver orienterte om prosjektet og de gjennomførte utredningene. 3.3 Sluttbefaring NVE arrangerte sluttmøte og befaring i planområdet den På befaringen deltok NVEs ledelse og representanter fra Bremanger kommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og

10 Side 8 Fjordane fylkeskommune, Sogn og Fjordane Turlag, FNF Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane og grunneiere i området. NVE orienterte om prosessen og om innkomne merknader, og tiltakshaver orienterte om status i prosjektet. Deltakerne fikk mulighet til å gi utdypende kommentarer til prosjektet. 3.4 Innsigelser Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fremmet innsigelse til søknaden. Grunnlaget for innsigelsen er basert på virkninger for fugletrekk, rovfugl, landskap med store naturverdier og reduksjon av sammenhengende INON fra fjord til fjell. Fylkesmannen mener også at anlegget er i strid med nasjonale retningslinjer for lokalisering av vindkraftverk, og med regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane hvor planområdet i hovedsak ligger i et område vurdert til stort konfliktpotensial. Innsigelsesmøte med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ble avholdt den Det var enighet mellom partene om at grunnlaget for innsigelsen er av en slik karakter at det ikke finnes avbøtende tiltak som kan føre til at Fylkesmannen trekker sin innsigelse. Ved et eventuelt positivt konsesjonsvedtak vil innsigelsen dermed oversendes Olje- og energidepartementet sammen med eventuelle klager på vedtaket for endelig avgjørelse av saken. Protokoll fra innsigelsesmøtet ble godkjent den Innkomne merknader NVE har mottatt 19 høringsuttalelser til søknaden i tillegg til tematiske konfliktvurderinger. De innkomne merknadene er sammenfattet i vedlegget. Nedenfor har NVE kort oppsummert de viktigste merknadene. Bremanger kommune er positiv til at det gis konsesjon til vindkraftverket, men ber om at det gjennomføres avbøtende tiltak blant annet for å redusere landskapsvirkninger. Sogn og Fjordane fylkeskommune tilrår konsesjon for vindkraftverket, men ønsker plantilpasninger som minimerer visuelle virkninger for kulturmiljøene på Botnane og Vågsberget. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fremmet innsigelse til tiltaket med bakgrunn i virkninger for naturmangfold, landskap og sammenhengende INON fra fjord til fjell. Flere privatpersoner og interesseorganisasjoner har uttalt seg negativt til prosjektet på bakgrunn av virkninger for omkringliggende kulturmiljøer, landskap, friluftsliv og naturmangfold. Det er også flere som ønsker et vindkraftverk på Bremangerlandet på bakgrunn av sysselsettingsvirkninger og positive ringvirkninger for infrastruktur og verdiskaping i kommunen. Norkring har i etterkant av høringen uttalt at vindkraftverket kan gi store virkninger for yteevnen til deres hovedsender på Bremangerlandet. Direktorat for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Riksantikvaren har gitt tiltaket konfliktkategori D-E for temaene miljø og kulturminner. Virkninger for hekkende og trekkende fugl, INON fra fjord til fjell, kulturmiljø i planområdet og landskap er vektlagt i begrunnelsen. Forsvarsbygg har oversendt tematisk konfliktvurdering av tiltaket. Bremangerlandet vindkraftverk er gitt konfliktkategori C.

11 Side 9 4 Tematisk vurdering av Bremangerlandet vindkraftverk NVE vil i dette kapittelet vurdere fordeler og ulemper av Bremangerlandet vindkraftverk og tilhørende infrastruktur innen hvert av temaene under. Fordeler og ulemper som NVE tillegger vekt blir vurdert opp mot hverandre i den samlede avveiningen presentert i neste kapittel. 4.1 Økonomi, vindressurser og produksjon NVE har mottatt oppdatert informasjon fra tiltakshaver om vindforhold og produksjons- og kostnadsberegninger i brev av , og legger denne til grunn i det følgende. I samarbeid med Kjeller Vindteknikk er det gjennomført omfattende vindmålinger i seks målepunkter i planområdet i perioden På bakgrunn av målingene er gjennomsnittlig vindhastighet beregnet til 9,1 m/s i 80 meters høyde. Dominerende vindretning er fra sør. I produksjonsberegningene fra tiltakshaver er det lagt til grunn en utbyggingsløsning med en samlet installert effekt på 72 MW med turbintype Siemens SWT Årsproduksjon er beregnet til 241 GWh. Dette tilsvarer ca 3350 brukstimer på merkeeffekt. Estimatet er inkludert beregnet nedetid knyttet til turbulens og sektorkontroll. Tiltakshaver har beregnet samlet investeringskostnad for vindkraftverket til 750 millioner kroner (MNOK). Kostnader forbundet med bygging og utbedring av vei og kai er anslått til 95 millioner kroner. Anleggsbidrag for nettilknytning av vindkraftverket fra Oldeide til Rugsundøy er oppgitt til 45 millioner kroner. Drifts- og vedlikeholdskostnader er beregnet til ca 14 øre/kwh. NVE har gjort egne beregninger av de økonomiske forutsetningene for Bremangerlandet vindkraftverk. Våre produksjonsestimater og anslag på investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader bygger på informasjon fra søknaden, tilleggsopplysninger og våre erfaringer fra andre vindkraftverk. Produksjonsradialen fra vindkraftverket til Rugsundøy vil få en lengde på cirka ti km, og må finansieres av BVAS gjennom anleggsbidrag. De totale nettilknytningskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk er etter NVE beregninger verken særlig høye eller særlig lave sammenliknet med andre vindkraftverk i Norge. Det planlegges ca. femten km med internveier og 1,5 km ny adkomstvei. Topografien i området tilsier at det vil kreves en god del sprengning i forbindelse med bygging av vei. På grunn av nærhet til eksisterende infrastruktur, vil kostnadene ved veiutbygging etter vår vurdering likevel være moderate. Det kreves også noe utbedring av eksisterende vei. NVE har beregnet investeringskostnadene for Bremangerlandet vindkraftverk til rundt ti millioner per MW. Dette er i samsvar med de oppdaterte kostnadsberegningene NVE har mottatt fra tiltakshaver. Sammenliknet med andre vindkraftverk i Norge, er investeringskostnadene moderate. NVE legger til grunn at drifts- og vedlikeholdskostnadene trolig vil ligge på ti øre/kwh, som er på nivå med andre prosjekter. Ifølge NVEs vindatlas ligger gjennomsnittlig vindhastighet i planområdet på mellom 9,5 og 10,5 m/s i 80 meters høyde. Kartet indikerer RIX-verdier (terrengkompleksitet) på % i det meste av planområdet, mens deler av området har RIX-verdier på %. Topografien tilsier at det kan forventes store utfordringer knyttet til turbulens i deler av planområdet ved vindretning fra vestnordvest og øst-sørøst. Fremherskende vindretning er fra sør, og turbulens vil derfor ikke være et vesentlig problem det meste av tiden. Ifølge NVEs isingskart ligger det årlige antall timer med ising > 10 g/time i intervallet timer, med unntak av enkelte turbinpunkter som kan få ising > 10 g/time på mellom 500 og 1000 timer per år. Etter vår vurdering tilsier de klimatiske forholdene at produksjonstap som følge av ising på Bremangerlandet vil være moderate. Ved enkelte turbinpunkter kan det likevel være aktuelt å installere avisingssystemer. NVEs beregninger viser at prosjektøkonomien er blant de aller beste av vindkraftprosjekter som er gitt konsesjon de siste årene. Vi legger til grunn at tiltakshaver har gjennomført et omfattende

12 Side 10 vindmåleprogram, og at det foreligger god informasjon om vindforholdene. Produksjonsberegningene er derfor sikre sammenliknet med mange vindkraftprosjekter NVE har hatt til behandling. Middelvindhastigheten i planområdet er svært høy, og ising på rotorbladene vil ikke utgjøre et stort problem. I deler av planområdet er det imidlertid periodevise utfordringer knyttet til høy turbulens. Turbulens vil imidlertid ikke være et problem ved fremherskende vindretning, og utfordringene kan løses ved hjelp av sektorkontroll på vindturbinene i aktuelle områder. Etter NVEs vurdering er planområdet svært godt egnet for vindkraftutbygging. På bakgrunn av den gode vindressursen i området vil det etter vår vurdering være realistisk å oppnå ca fullasttimer og en produksjon på cirka 280 GWh ved en samlet installert effekt på 80 MW ved optimal layout og valg av turbintype tilpasset vindregimet i planområdet. Vi konstaterer at beregnet brukstid er svært høy sett i forhold til andre vindkraftprosjekter. Vi legger til grunn at det er svært gode teknisk/økonomiske forutsetninger for en etablering av Bremangerlandet vindkraftverk. NVE vurderer vindkraftverket som et konkurransedyktig prosjekt i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Det er gjort vindmålinger i planområdet over flere år. På bakgrunn av målingene er gjennomsnittlig vindhastighet beregnet til 9,1 m/s i 80 meters høyde. Etter NVEs vurdering har deler av planområdet utfordringer knyttet til turbulens. Likevel er området svært godt egnet til vindkraftproduksjon. På bakgrunn av den gode vindressursen i området, kan det etter vår vurdering være realistisk å oppnå 3500 fullasttimer, og en produksjon på cirka 280 GWh ved en samlet installert effekt på 80 MW. Kostnadene forbundet med veiutbygging og nettilknytning vil etter vår vurdering være moderate. Vi legger til grunn at det er svært gode teknisk/økonomiske forutsetninger for en etablering av Bremangerlandet vindkraftverk. NVE vurderer vindkraftverket som et konkurransedyktig prosjekt i det norsk-svenske sertifikatmarkedet og vil vektlegge dette i den samlede vurderingen i kapittel fem. 4.2 Nettilknytning og systemtekniske forhold Nettkapasitet/systemtekniske forhold Bremangerlandet vindkraftverk planlegges tilknyttet regionalnettet via ny koblingsstasjon på Rugsundøy. Ny regionalnettstrasé over Rugsundøy er konsesjonsgitt av NVE, men er påklaget og vil bli oversendt til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Nettilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk er avhengig av at kraftledningen over Rugsundøy realiseres. Videre konstaterer vi at sentralnettet i området ikke har kapasitet til å ta imot mer kraftproduksjon før ny 420 kv-ledning Ørskog-Sogndal er idriftsatt. Arbeidet med kraftledningen er påbegynt, og ledningen skal etter planen stå ferdig i løpet av 2016/2017. Ålfoten transformatorstasjon inngår som en del av den nye 420 kv kraftledningen, og denne må også være i drift før vindkraftverket kan idriftsettes. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at anleggsarbeidene ikke kan starte før det er dokumentert at det er tilstrekkelig nettkapasitet i regionen. Produksjonsradialen fra Bremangerlandet vindkraftverk til koblingspunkt på Rugsundøy er omfattet av SFE Nett sin søknad om ny 132 kv ytre ring Y Nordfjord av Nettilknytningen vil derfor behandles parallelt. Høringsuttalelser som er kommet inn ved høring av søknad om Bremangerlandet vindkraftverk som omhandler nettilknytning er derfor ikke behandlet i dette dokumentet. 4.3 Forhold til andre planer Andre vindkraftverk Bremangerlandet vindkraftverk er lokalisert i nærhet til andre planlagte vindkraftverk. Det er relevant å vurdere samlede virkninger fra omsøkte, konsesjonsgitte og idriftsatte vindkraftverk med tilhørende

13 Side 11 nettilknytning nord i Sogn og Fjordane for flere temaer. Avhengig av fagtema vil samlede virkninger kunne omfatte planene om Okla vindkraftverk i Selje kommune, Hennøy vindkraftverk i Bremanger kommune, Guleslettene vindkraftverk i Bremanger og Flora kommuner, Vågsvåg vindkraftverk og eksisterende Mehuken vindkraftverk i Vågsøy kommune. Samlede virkninger av flere vindkraftverk i regionen er vurdert under relevante tema Regionale føringer og planer Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har gjennom Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458) oppfordret fylkene til å utarbeide regionale planer for vindkraft. Det er videre gitt anbefalinger om hvordan slike planer bør innrettes. I henhold til retningslinjene skal godkjente regionale planer være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. I «Fylkesdelplanen om klima og energi i Sogn og Fjordane», vedtatt den , heter det at fylket skal bidra til en bærekraftig energibalanse, blant annet ved å åpne opp for produksjon av vindkraft i områder med egnede vindressurser og avklart arealbruk. Sogn og Fjordane fylkeskommune har utarbeidet regional plan for vindkraft. Planen ble vedtatt av Sogn og Fjordane fylkesting og godkjent av Miljøverndepartementet i brev av Miljøverndepartementet har merknader til planen, blant annet om manglende vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven, og legger til grunn at disse blir ivaretatt ved revidering av planen. Miljøverndepartementet endrer retningslinje i planen slik at den får følgende ordlyd: «Vindkraftanlegg som ligg i område med stort konfliktpotensial vert i utgangspunktet ikkje prioritert. Vindkraftanlegg i slike område kan likevel verte vurdert som utbyggjingsaktuelle dersom meir detaljert kunnskap i konsesjonshandsaminga viser at prosjektet er akseptabelt ut i frå viktige omsyn, dersom avbøtande tiltak er tilfredsstillande og dersom lokale styresmakter har positiv tilråding.» Den regionale planen legger til rette for utbygging av vindkraft med en samlet årsproduksjon i Sogn og Fjordane på 3 TWh innen I aktuelle områder større enn 10 km 2 er det vurdert konfliktpotensial for temaene landskap, kulturminner/kulturmiljø, INON, friluftsliv, biologisk mangfold og landbruk ved utbygging av vindkraft. På bakgrunn av disse vurderingene er områdene gitt et samlet konfliktpotensial. Planen legger opp til at utbygging i utgangspunktet skal vurderes i de områdene som samlet er gitt lite eller middels konfliktpotensial. Planområdet for Bremangerlandet vindkraftverk ligger hovedsakelig i et område som er gitt stort konfliktpotensial i regional plan på bakgrunn av landskap, biologisk mangfold og INON. En mindre del øst i planområdet ligger i et område med middels konfliktpotensial hvor det er vurdert at konfliktpotensialet er høyest for biologisk mangfold. Fylkesmannen og andre høringsinstanser påpeker at store deler av planområdet er gitt høyt konfliktpotensial i regional plan for vindkraft. NVE konstaterer at Bremangerlandet vindkraftverk i hovedsak planlegges i et område som er gitt stort konfliktpotensial i regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane, og at utbygging av vindkraftverket i utgangspunktet er i strid med planens anbefalinger. Vi minner om at konsesjonsbehandlingen er en grundig prosess som skal belyse alle beslutningsrelevante virkninger, og legger til grunn at konsekvensutredningen for Bremangerlandet vindkraftverk gir en mer omfattende utredning av planog influensområdet enn grunnlaget for regional plan. NVE understreker at vindkraftprosjekter vurderes på grunnlag av konkrete virkninger, og at konsekvensutredninger knyttet til

14 Side 12 vindkraftprosjekter er grundigere enn utredningene som legges til grunn i fylkesdelplaner. Fylkesdelplanen for vindkraft er et retningsgivende verktøy, og ikke en bindende plan. Videre legger vi til grunn at Sogn og Fjordane fylkeskommune anbefaler at det blir gitt konsesjon til vindkraftverket. NVE konstaterer at vindkraftverket i hovedsak er i strid med anbefalinger i regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane. Vi vil legge vekt på at fylkeskommunen anbefaler konsesjon til vindkraftverket i den samlede vurderingen i kapittel fem Kommunale planer Det fremgår av kommuneplanens arealdel for Bremanger kommune at planområdet ligger i et LNFområde sone 1 der det ikke kan oppføres eller deles fra bolig-, fritids- eller næringsbygg uten dispensasjon. Dersom det gis konsesjon til vindkraftverket, må konsesjonær søke om dispensasjon fra kommuneplanen. 4.4 Landskap og visuelle virkninger I henhold til Norsk Institutt for skog og landskaps nasjonale referansesystem for landskap, ligger planområdet for Bremangerlandet vindkraftverk i landskapsregion 20, Kystbygdene på vestlandet, underregion 20.6 Bremangerlandet/Stadt. Influensområdet inngår også i landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på vestlandet, underregion 21.8 Hornelen. I fagutredning for landskap er influensområdet beskrevet som en mosaikk av ulike landskapstyper med stor variasjon, hvor inntrykket spenner mellom rolige kulturlandskap og storslåtte naturområder. Klippekyst og bratte fjellsider mot åpent hav og fjorder i ulike størrelser preger området. Over de høyreiste klippene strekker det seg kystfjellplatåer med myrer, bekkedrag og småtjern innover i landet. Planområdet for vindkraftverket ligger på et kystfjellplatå på Bremangerlandet, omgitt av fjorder og dalsider med gårder og beitemarker. Med unntak av TV-senderen på Steinfjellet og veien opp til denne, fremstår planområdet som relativt urørt. I fagutredningen er landskapskartleggingen av kystlandskapet i Sogn og Fjordane lagt til grunn for beskrivelse og verdivurdering av delområder i influensområdet. Delområdene Refvika, Hornelen og Kannesteinen er vurdert til A-verdi (landskap med nasjonal betydning), mens delområdene Vetvika, Rugsund og Torskangerpollen er vurdert til B-verdi (landskap med stor regional betydning). Konsekvensvurderingene er basert på metodikk i Statens vegvesens Håndbok 140. Vindkraftverket er vurdert å gi middels til stor negativ konsekvens for landskap og visuell opplevelse. Landskapspåvirkningen er vurdert å være størst i planområdet, i Bremangerpollen og langs strandlinjen på nordsiden av øya. Fjordene og kystområdene i sektoren mellom nordvest og øst for planområdet er også trukket frem som områder som vil bli visuelt preget av vindkraftverket. Direktorat for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) gir tiltaket konfliktkategori D i tematisk konfliktvurdering for tema landskap. Konfliktkategorien er begrunnet med at vindkraftverket vil være synlig fra store kystområder, og at landskapet vil endre karakter fra åpent og relativt urørt til industripreget landskap. Mange høringsinstanser påpeker at vindkraftverket vil gi store visuelle virkninger for landskapet i området. Bremanger kommune ber om at utbygger unngår plassering på topper og ytterkanter i planområdet av hensyn til landskapet. Det er også påpekt at landskapstypen i området er sjelden langs norskekysten, og at det er store naturverdier i området som gir lokalbefolkningen identitet og lokal tilhørighet. Turlaget viser til Landskapskonvensjonen, og hevder at fragmentering og karakterendring kan oppleves dramatisk for de som identifiserer seg med området. Førde grunneigarlag uttaler at

15 Side 13 vindkraftverket vil være synlig fra alle fjelltopper på øya, og flere mener at tiltaket vil være visuelt dominerende for en stor andel av innbyggerne i Vågsøy kommune og på Bremangerlandet. Anne Kristin og Geir Nesbakk er grunneiere av naboeiendom, og ønsker at vindturbinene trekkes lenger unna deres eiendom enn det som er presentert i planløsningen i søknaden. Mange høringsinstanser mener det vil bli store sumvirkninger for landskap ved etablering av alle de omsøkte vindkraftverkene i regionen. NVE slutter seg til vurderingen om at planområdet fremstår som relativt urørt i dag, med unntak av Norkrings hovedsender på Seinfjellet og veien opp til denne. Det omsøkte vindkraftverket er relativt stort, og vil fremstå visuelt dominerende når man er inne i vindkraftverket. En realisering av Bremangerlandet vindkraftverk vil tilføre et industripreg til området. Sett fra utsiktspunkter og topper og i landskapet vil hele vindkraftverket være synlig. Sett fra lavereliggende steder vil det kuperte terrenget dempe den visuelle dominansen noe. I influensområdet er det de visuelle virkningene for Bremangerpollen, strandlinja på nordsiden av øya og kystområdene nordover som vurderes å få de største visuelle virkningene i utredningen. Vindkraftverket vil kunne fremstå som visuelt dominerende sett fra disse områdene. Når det gjelder utsynet fra Oldeide, er det vår vurdering at topografien i området vil kamuflere vindkraftverket noe slik at vindturbinene kan bli mindre dominerende her. Vindkraftverket vil bli synlig fra beboere i Vågsøy og reisende med hurtigruta, men NVE legger til grunn avstanden tilsier at turbinene ikke vil fremstå som dominerende. Det samme gjelder for tettstedet Kalvåg. Når det gjelder landskapets betydning for lokalbefolkningens identitet og lokale tilhørighet, vil vi ikke bestride dette. Vi slutter oss til vurderingen om at landskapets karakterendring kan oppleves dramatisk for de som identifiserer seg med området. NVE konstaterer at inngrepene vil være synlige fra store områder i landskap med nasjonal og regional verdi. I influensområdet er delområdene Refvika, Hornelen og Kannesteinen gitt A-verdi i utredningen, mens delområdene Vetvika, Rugsund og Torskangerpollen er gitt B-verdi. Vi legger til grunn at vindkraftverket ikke vil være synlig fra Refvika, Vetvika eller Rugsund. Fra Kannesteinen og deler av Torskangerpollen vil deler av vindkraftverket være synlig, men avstanden på henholdsvis ti og seks km tilsier at de få synlige turbinene ikke vil fremstå som dominerende. Av de nasjonalt og regionalt verdifulle delområdene, er det etter vår vurdering Hornelen som får de største visuelle virkningene. Fra enkelte utsiktspunkter på Hornelen vil man i retning havet kunne se alle turbinene i vindkraftverket. Det er trukket frem i utredningen at de fleste turbinene vil ha bakgrunnsdekning sett fra Hornelen, og vi slutter oss til fagutreders vurdering om at dette i kombinasjon med en avstand på ti km vil dempe det visuelle inntrykket slik at vindkraftverket heller ikke herfra vil fremstå som dominerende i særlig grad. NVE erkjenner at den visuelle opplevelsen av vindkraftverk er subjektiv. Virkninger for landskap vil bli vektlagt i samlet vurdering i kapittel fem. Det er planlagt flere vindkraftverk langs kysten av Sogn og Fjordane. I Bremanger kommune har Hennøy vindkraftverk endelig konsesjon. Guleslettene vindkraftverk i Bremanger og Flora kommuner er meddelt konsesjon. Saken ligger til klagebehandling i OED. Nord for Bremanger ligger Mehuken vindkraftverk som er idriftsatt, i tillegg til Vågsvåg vindkraftverk som er til klagebehandling. Testområdet Stadt i sjøen utenfor Stadtlandet og Okla vindkraftverk i Selje kommune har endelig konsesjon. Av nevnte prosjekter ligger Guleslettene, Hennøy, Vågsvåg og Mehuken innenfor definert influensområde (inntil 20 km) til Bremangerlandet vindkraftverk.

16 Side 14 Fig. 4: Kartet viser meldte/omsøkte vindkraftverk i Sogn og Fjordane. Rød: avslått, Grå: trukket, Gul: under behandling, Lys blå: meddelt konsesjon (omfatter endelige og påklagede), Mørk blå: bygget. Kartet er hentet fra NVEs hjemmesider.

17 Side 15 Samtlige prosjekter vil ved en eventuell realisering være synlige langs kysten av Sogn og Fjordane. De samlede visuelle virkningene nord i fylket vil etter NVEs vurdering være store fra hav- og fjordområdene og i ytre kystsone dersom alle prosjektene med konsesjon i regionen blir bygget. Dette vil blant annet kunne forringe opplevelsen av landskapet, og opplevelser knyttet til reiseliv, friluftsliv og ferdsel. NVE vil vektlegge dette i den samlede vurderingen av tiltaket. Topografien i området tilsier at de samlede visuelle virkningene ikke vil være av vesentlig betydning lenger inn i landet. Etablering av Bremangerlandet vindkraftverk vil etter NVEs vurdering medføre store visuelle virkninger for landskapet i planområdet og deler av influensområdet. Deler av Bremangerlandet og omkringliggende hav- og fjordområder vil få endret landskapskarakter til et område preget av industriell utbygging. Vindkraftverket er relativt stort, og vil være synlig fra enkelte områder med nasjonal og regional landskapsverdi i influensområdet, herunder Hornelen, Kannesteinen og Torskangerpollen. Landskapsvirkninger vil bli vektlagt i samlet vurdering i kapittel fem. NVE vil også understreke at det foreligger mange planer om vindkraftverk i fylket, og at samlede virkninger for landskapsopplevelsen i regionens ytre kystsone vil bli vektlagt i den samlede vurderingen. 4.5 Kulturminner og kulturmiljøer I fagutredningen for kulturminner og kulturmiljø er det beskrevet at influensområdet har en rik kulturhistorie hvor det er kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra steinalderen frem til i dag. Delvis inne i planområdet ligger kulturmiljøet Varpestølen og Koppen, bestående av seterbygninger og ruiner. Kulturmiljøet er gitt middels til stor verdi. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet er vurdert til å være lavt. I influensområdet er det registrert mange kulturminner og miljøer, med store variasjoner med hensyn til både alder og type. Det er gjort funn av graver, boplasser og aktivitetsområder fra steinalderen og frem til middelalderen. Ulvesundet, Vågsberget, Skatestraumen og gravminnene langs Frøysjøen er kulturmiljøer innenfor en radius på ti km med stor/middels-stor verdi som vil bli visuelt berørt av vindkraftverket. Vindkraftverket vil være synlig fra Kalvåg, men med en avstand på over ti km. Ifølge konsekvensutredningen vil ingen turbiner være synlige fra Rugsund. Varpestølen og Koppen som delvis ligger inne i planområdet vil bli visuelt dominert av vindkraftverket med stor negativ konsekvens. Adkomstveien er vurdert å ikke påvirke kjente kulturminner eller kulturmiljøer. Direktorat for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Riksantikvaren gir tiltaket konfliktkategori C- D for tema kulturminner/kulturmiljøer. Konfliktkategorien er begrunnet med at vindturbiner blir godt synlige fra stølsmiljøene Varpestølen og Koppen inne i planområdet og visuelle virkninger for kulturmiljøet ved Skatestraumen og Rugsund. De mener konfliktgraden kan reduseres til C ved flytting av turbiner slik at virkningene for Skatestraumen og Rugsund blir redusert. Flere høringsinstanser påpeker at tiltaket vil medføre visuelle virkninger for kulturminner og miljøer, og mange ber om at omsøkte vindkraftverk i regionen behandles i sammenheng med hverandre for å vurdere den totale påvirkningen på blant annet kulturmiljøene i Vågsberget og Torskangerpollen. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at det stilles krav til avbøtende tiltak som verner kulturmiljøene i Botnane og Vågsberget fra visuell påvirkning, og at tiltaket blir klarert etter kulturminneloven. Riksantikvaren opplyser i sin høringsuttalelse om at de har innvilget søknad fra tiltakshaver om å utsette undersøkelser etter kulturminneloven 9 til etter at konsesjonsspørsmålet er avklart, forutsatt at følgende formulering inngår i eventuelle konsesjonsvilkår:

18 Side 16 Forholdet til automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova 3,8,9 og 14 er ikkje avklara. Før tiltak kan setjast i verk skal forholdet til automatisk freda kulturminne og verna skipsfunn avklarast innanfor planområdet for vindkraftverket. Kulturminnemyndigheitene må deretter ta stilling til eventuelle dispensasjonar frå kulturminnelova når det gjeld automatisk freda kulturminne og skipsfunn eldre enn 100 år som vert råka av tiltaket, og fastsette eventuelle vilkår for dette. NVE konstaterer at det er kulturminner med stor verdi i plan- og influensområdet som kan bli visuelt påvirket av vindkraftverket. Etter vår vurdering kan en eventuell realisering av tiltaket gi redusert opplevelsesverdi for noen av de berørte kulturmiljøene. Dette gjelder særlig setermiljøene Varpestølen og Koppen som ligger delvis inne i planområdet. Vindkraftverket vil bli visuelt dominerende sett fra deler av dette kulturmiljøet. Vågsberget og Skatestraumen vil bli visuelt berørt med mange synlige turbiner, men avstanden på mer enn henholdsvis tre og seks km fra vindkraftverket tilsier at turbinene ikke vil fremstå som dominerende fra disse kulturmiljøene. Vi legger til grunn at det teoretiske synlighetskartet tilsier at vindkraftverket ikke vil være synlig fra Rugsund, Torskangerpollen og Botnane. Virkninger for kulturmiljøverdiene på Varpestølen og Koppen vil bli tillagt vekt i den samlede vurderingen av Bremangerlandet vindkraftverk. Ved en eventuell utbygging av alle planlagte vindkraftverk i regionen, kan de visuelle virkningene for enkelte kulturminner og miljøer bli større enn det som er vurdert for hvert enkelt vindkraftverk. Det er bedt spesielt om at NVE vurderer samlede virkninger for kulturmiljøene Vågsberget og Skatestraumen. Etter vår vurdering kan Vågsvåg vindkraftverk sammen med Bremangerlandet vindkraftverk bidra til visuelle virkninger for Vågsberget. Vågsvåg vindkraftverk ligger nærme kulturmiljøet, mens Bremangerlandet vil være synlig i horisonten i naturlig utsynsretning med en avstand på over tre km. De samlede virkningene for Vågsberget er ikke så store at de vil tillegges vekt i samlet vurdering. Skatestraumen kan ved en realisering av alle planene i regionen få synlige vindturbiner i mange utsynsretninger, men avstanden er relativt stor til alle vindkraftverkene. Samlede virkninger for Skatestraumen vil heller ikke bli vektlagt i den samlede vurderingen. NVE vil ved en eventuell konsesjon fastsette vilkår om at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal være oppfylt før godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplanen. I denne planen skal det beskrives hvordan direkte virkninger for eventuelle nye funn av automatisk fredete kulturminner kan unngås ved endringer i plassering av veier og oppstillingsplasser. NVE forutsetter at eventuelle funn av kulturminner som gjøres ved gjennomføring av tiltaket straks skal varsles til Fylkeskommunen, og at alt arbeid skal stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert nærmere/dokumentert funnet, jf. kulturminneloven 8, 2. ledd. Etter NVEs vurdering vil vindkraftverket medføre visuelle virkninger for enkelte kulturminner og miljøer i det nære influensområdet. Vindkraftverket vil fremstå som dominerende ved enkelte kulturmiljøer som er gitt middels til stor verdi i fagutredningen. Tiltaket kan etter vår vurdering føre til redusert opplevelsesverdi for Varpestølen og Koppen. Vi vil legge vekt på virkninger for disse kulturmiljøverdiene i samlet vurdering i kapittel fem. 4.6 Friluftsliv Ifølge konsekvensutredningen har planområdet middels lokal verdi for friluftsliv. De viktigste turmålene inne i planområdet er Steinfjellet øst, Oldeidsmannen og et område med flere støler. Området er et av de mest snøsikre på Bremangerlandet, og godt egnet for skiturer. I influensområdet ligger Skatestraumområdet, med Hornelen og Rugsundøy, som er gitt middels til stor nasjonal verdi for friluftsliv. Rugsundøy er godt egnet til bading og båtturer. Det går også en tursti over hele

19 Side 17 Rugsundøy. Vindkraftverket vil være synlig fra store deler av stien. Hornelen er Nord-Europas høyeste sjøklippe, og er et kjent og viktig turmål i regionen med nasjonal betydning. Fra toppen av Hornelen vil alle vindturbinene være synlige med en avstand på ca. ti km. Vindkraftverket er vurdert å gi liten negativ konsekvens for friluftslivet i dette området. Tiltaket er videre vurdert å gi middels/stor negativ konsekvens for det lokale friluftslivet utenfor planområdet på Bremangerlandet, sør i Vågsøy kommune og ved fjord- og havområdene i nordvestlig, nordlig og nordøstlig retning. Spesielt fra sjøen utenfor Oldeide og østover i Nordfjorden rundt Klovningen, Husevågøy, Gangsøya og Rugsundøy vil vindkraftverket fremstå som dominerende. Flere høringsinstanser trekker frem Hornelen som et nasjonalt og til dels internasjonalt viktig friluftsområde med høy verdi. Forum for natur og friluftsliv (FNF) viser til at registreringsbøker dokumenterer at plan- og influensområdet er hyppig brukt for turaktivitet sommer og vinter, og skriver at vindkraftverket vil bli visuelt dominerende fra Steinfjellet og Oldeidsmannen i planområdet. FNF trekker videre frem at området er hyppig brukt til bærplukking og fiske. Båtlivet på sjøen vil ifølge turlaget bli berørt av vindkraftverket. Ytre Nordfjord Turlag (YNT) er negativ til prosjektet blant annet på grunn av virkninger for friluftsopplevelsen i området. Flere høringsinstanser ber om at søknader om vindkraftverk i Sogn og Fjordane ses i sammenheng med hverandre av hensyn til visuelle sumvirkninger for viktige turmål i regionen, som i tillegg til Hornelen omfatter Hesten, Nibbetinden, Kletten og Kjeretoppane. NVE konstaterer at planområdet har lokal verdi for friluftsliv, med kvaliteter som stillhet og urørt natur. Planområdet vil endre landskapskarakter ved en realisering av vindkraftverket. Landskapet vil ikke lenger fremstå som urørt, og støy og skyggekast vil i perioder prege plan- og deler av influensområdet. Vi konstaterer at dette er endringer som vil redusere opplevelsesverdien av området for mange turgåere. For turmål som ligger i planområdet, som Steinfjellet og Oldeidsmannen, vil virkningene bli store. NVE har imidlertid erfaring med at vindkraftverk med tilhørende infrastruktur åpner for nye aktiviteter og brukergrupper i planområdene. Området blir mer tilgjengelig for mange, og det blir mulig for eksempel å sykle, trille barnevogn og jogge i området. Erfaringer fra norske vindkraftverk viser at friluftsaktiviteten i vindkraftverk kan være relativt høy. Turområder innenfor planområdet vil også bli berørt av støy som overskrider anbefalte grenseverdier for friluftsområder. Etter vår vurdering vil ikke støyvirkningene være så forstyrrende i seg selv at området vil være uegnet for turbruk. Vinden vil for eksempel overdøve lyden av turbinene på dager med mye vind. På solfylte dager når sola står lavt på himmelen, vil det også kastes roterende skygger i planområdet fra rotorbladene. Etter vår vurdering vil friluftsopplevelsen i perioder bli påvirket av støy og skyggekast. Når det gjelder fare for iskast, legger vi til grunn at de klimatiske forholdene i deler av området tilsier at det kan forekomme ising og fare for iskast fra turbinbladene. I perioder på vinterstid kan det bli ferdselsbegrensninger i vindkraftverket som følge av dette. Vi vil vektlegge nevnte virkninger for friluftsliv i samlet vurdering i kapittel fem. NVE konstaterer at Bremangerlandet vindkraftverk vil være synlig fra viktige friluftslivsområder og turmål i influensområdet, herunder Hornelen, Rugsundøy og hav- og fjordområdene rundt Bremangerlandet. Tiltaket kan bidra til å forringe opplevelsesverdien av friluftslivet flere steder i influensområdet, særlig for brukergrupper som ønsker å oppleve urørt natur. Vi legger imidlertid til grunn at påvirkningen på friluftslivsområder og turmål blir mindre med økende avstand til vindturbinene. Etter NVEs vurdering tilsier avstanden til turmål og ruter med nasjonal verdi som Hornelen, at vindkraftverket ikke vil dominere opplevelsen ved utøvelse av friluftsliv i de verdifulle områdene selv om det tekniske inngrepet vil være synlig. Vi vil ikke vektlegge virkninger for friluftslivsområder med nasjonal eller regional verdi i samlet vurdering i kapittel fem.

20 Side 18 Ved en eventuell utbygging av alle planlagte vindkraftverk i regionen, vil visuelle virkninger for friluftsliv etter vår vurdering kunne bli store. Innenfor definert influensområde (inntil 20 km) for Bremangerlandet vindkraftverk ligger det eksisterende Mehuken vindkraftverk i tillegg til de konsesjonsgitte vindkraftverkene Guleslettene, Hennøy og Vågsvåg. Med synlige vindkraftverk i mange utsynsretninger fra viktige og verdifulle turruter og mål som eksempelvis Hornelen, vil tiltakene kunne fremstå som dominerende. Vi konstaterer at det for Hornelen sin del er Bremangerlandet vindkraftverk som ligger nærmest med en avstand på ca. ti km. NVE vil påpeke at det er relativt stor avstand fra turmål med nasjonal og internasjonal verdi, og at avstanden bidrar til å dempe inntrykket. For de som søker opplevelse av urørt natur vil en utbygging av samtlige vindkraftverk likevel kunne gi store virkninger. Dette er virkninger som i stor grad overlapper med visuelle virkninger for landskap. NVE legger videre til grunn at det for de aktuelle planområdene er vurdert at det finnes alternative friluftsområder selv om disse vil bli visuelt berørt. Vi vil legge vekt på samlede visuelle virkninger for friluftsliv under vurdering av samlede virkninger for landskap i helhetlig vurdering i kapittel fem. NVE konstaterer at planområdet er et lokalt viktig friluftslivsområde, og at etablering av Bremangerlandet vindkraftverk vil gi virkninger for friluftsopplevelser og urørt natur. Vi legger til grunn at inngrepet også kan bidra til økt bruk av området, men da for brukergrupper som ikke primært søker inngrepsfri natur. NVE vil vektlegge virkninger for friluftsliv i plan- og influensområdet, herunder visuelle virkninger, støy, skyggekast og iskastfare, i samlet vurdering i kapittel fem. Vi vil også vektlegge samlede visuelle virkninger for friluftsliv under samlede virkninger for landskap i helhetlig vurdering i kapittel fem. 4.7 Reiselivsnæring Bremanger kommune faller inn under reiselivsregionen «Fjordkysten». I konsekvensutredningen er det beskrevet at turisme på Bremangerlandet hovedsakelig foregår om sommeren. Det er to virksomheter som tilbyr overnatting til turister; Havly pensjonat og Bremanger Brygge. I tillegg finnes det en ny gjestehavn i Iglandsvik. Antall årlige gjestedøgn på Bremangerlandet er oppgitt til På Frøya ligger Knutholmen i tettstedet Kalvåg, ca. to mil sørvest for vindkraftverket. Knutholmen er det største turistanlegget i området, med aktivitet hele året. Antall årlige gjestedøgn i Kalvåg er oppgitt til rundt Det er anslått en sysselsetting på rundt 40 årsverk innen turisme og reiseliv i Bremanger kommune. Ifølge fagutredningen er det ingen grunn til å tro at vindkraftverket vil påvirke turismen i Bremanger i særlig grad. På grunn av behovet for overnattingsmuligheter og forpleining i anleggs- og driftsfase, er konsekvensgrad for reiseliv lokalt vurdert til ubetydelig/liten positiv ved utbygging av vindkraftverket. Vindkraftverket vil være godt synlig ved innseilingen til Nordfjord. Ifølge fagutredningen er det lite sannsynlig at vindkraftverket vil gi betydelig innvirkning på cruisebåttrafikken i Nordfjord eller for hurtigruta som passerer lenger vest. Konsekvensgrad for reiseliv regionalt er vurdert til ubetydelig. Forum for natur og friluftsliv (FNF) påpeker at landskapsvirkningene vil gi negative virkninger for reiselivet i regionen, særlig som følge av sumvirkninger ved etablering av flere anlegg. De påpeker at landskapsopplevelse er fylkets viktigste reiselivsprodukt. Videre skriver de at en reise med hurtigruta langs kysten av Sogn og Fjordane som varer i ca. åtte timer bare vil gi femten minutter med utsyn til ikke-industrialisert kystlandskap dersom alle planlagte vindkraftverk i fylket blir realisert. Jostein Nygård mener at tiltaket kan virke ødeleggende for reiselivsnæringen. Det er også påpekt fra høringsinstanser at vindkraftverket kan gi positive virkninger for reiseliv.

21 Side 19 NVE konstaterer at planområdet i hovedsak benyttes til ski- og fotturer av lokalbefolkningen. Området er lite besøkt av turister. Erfaringer viser at vindkraftverk kan utvikles til en turistattraksjon i seg selv, som er tilfelle for vindkraftverket på Smøla i Møre og Romsdal. Fra andre og mer populære reisemål i regionen, som Kalvåg og turmålet Hornelen, vil det bli innsyn til vindkraftverket. Turbinene vil også være synlige fra hurtigruta. Vi viser til kapittel 4.4 for vurdering av visuelle virkninger ved disse områdene og for vurdering av sumvirkninger for landskap. For øvrig viser vi til erfaringer fra andre vindkraftverk og til resultater i rapporten «Vindkraft, reiseliv og miljø en konfliktanalyse» utført av Vestlandsforskning, der det ikke er dokumentert store virkninger for reiseliv fra etablerte vindkraftverk i Norge. Vi legger også til grunn at regionen har mange attraktive reisemål for turister som søker urørt natur. Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig at vindkraftutbygging i Sogn og Fjordane vil få virkninger for antall reisende med hurtigruta. Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig at vindkraftutbygging på Bremangerlandet vil medføre vesentlige virkninger for reiseliv i regionen. Virkninger for reiseliv vil ikke bli vektlagt i samlet vurdering i kapittel fem. 4.8 Naturmangfold Nedenfor følger en omtale og vurdering av vindkraftverkets virkninger for naturmangfold, inndelt etter undertemaene naturtyper og vegetasjon, fugl og andre dyrearter. Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldloven. I NVEs vurdering av søknaden om Bremangerlandet vindkraftverk legger vi til grunn bestemmelsene i naturmangfoldloven 4 og 5 og Avbøtende tiltak og utformingen av tiltaket vil spesifiseres nærmere i vilkår dersom det blir gitt konsesjon. Tiltakshaver vil være den som bærer kostnadene av tiltakene, i tråd med naturmangfoldloven NVE har bedt om tilleggsopplysninger knyttet til naturmangfold, og mottok en tilleggsutredning høsten I forbindelse med tilleggsutredningen ble det gjennomført en ny feltbefaring i tidsrommet juni For øvrig viser vi til vurdering av kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold, jf. naturmangfoldloven 8, i kapittel to i vedlegget NVEs vurdering av virkninger for naturtyper og vegetasjon Det er beskrevet i konsekvensutredningen at planområdet ligger i et næringsfattig heiområde med tynt jordsmonn uten skog. Det finnes ingen prioriterte naturtyper eller kjente forekomster av rødlista flora i planområdet. De høyereliggende delene av planområdet er artsfattige og lite varierte med tanke på vegetasjon, mens det i de lavereliggende delene finnes en god del røsslyng, noen steder som sammenhengende tepper. Stort innslag av einer tyder på at lyngheia her er under gjengroing. Røsslyngheia i lavereliggende deler er vurdert til ikke å representere den prioriterte naturtypen kystlynghei. Det er også noen større myrer i de lavereliggende delene, men de er vurdert til ikke å kvalifisere for den prioriterte naturtypen terrengdekkende myr. I den oppdaterte fagutredningen er kunnskapsgrunnlaget supplert med en feltbefaring gjennomført i juni 2013, for å gi en mer omfattende beskrivelse av naturtypene og deres geografiske avgrensning. De oppdaterte beskrivelsene tar utgangspunkt i en inndeling av planområdet i seks delområder i tillegg til området for adkomstvei. Av de totalt syv delområdene er det to områder som er gitt middels verdi (adkomstvei og Tverrelvvatnet), og ett som er gitt middels-liten verdi (Blåfjellet). For hele området er det vurdert at virkningsomfanget er begrenset til direkte arealbeslag som vil føre til noe fragmentering av kystlynghei, som med unntak av Blåfjellet og området for adkomstvei er preget av dårlig hevd, og fragmentering av terrengdekkende myr som er preget av torvuttak. Konsekvensgrad er derfor satt til liten-middels for

22 Side 20 alle de direkte berørte delområdene bortsett fra Blåfjellet og adkomstveien hvor konsekvensgrad er satt til middels-liten. Delområdet Tverrelvvatnet har en nokså rik sig-vegetasjon med arter som er uvanlige for området. Området blir ikke berørt av direkte inngrep med foreliggende eksempelløsning, og konsekvensgrad er derfor satt til ubetydelig. NVE konstaterer at deler av planområdet består av kystlynghei, som er rødlistet som sterkt truet (EN). Kvaliteten på naturtypen er imidlertid ikke av en karakter som tilsier at området er verdifullt. Selv om det er forekomst av til dels gode kystlyngheilokaliteter i enkelte delområder, er disse av mindre størrelse, og en eventuell fragmentering som følge av vindkraftverket vil etter vår vurdering gi små virkninger for naturtypen. Det har ikke kommet inn særskilte merknader knyttet til områdets betydning for naturtyper og vegetasjon i høringsrunden. Etter NVEs vurdering vil virkningene for naturtyper og vegetasjon være små. Ved en eventuell konsesjon vil det settes vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan der det skal gjøres rede for hvordan mulige ulemper for naturtyper og vegetasjon, herunder kystlynghei av god kvalitet og arter som er uvanlige for området, kan reduseres ved plantilpasninger, jf. naturmangfoldloven 12. Etter NVEs vurdering vil ikke etablering av Bremangerlandet vindkraftverk være i strid med forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer, jf naturmangfoldloven 4, eller for plantearter, jf. naturmangfoldloven NVEs vurdering av virkninger for fugl I den opprinnelige fagutredningen er Bremanger kommune beskrevet som et område med et rikt fugleliv, med store forekomster av spesielt sjøfugl. Flere viktige sjøfugllokaliteter utenfor Bremangerlandet er vernet som reservater. Det er vurdert at planområdet ikke har noen funksjon for sjøfuglreservatene. Det er observert lirype spredt over hele planområdet. Det er mye rovfugl i kommunen, og kongeørn, havørn, vandrefalk og muligens også hubro hekker i influensområdet til vindkraftverket. Når det gjelder fugletrekk er det trukket frem at havområdene utenfor Bremangerlandet ligger sentralt i det store fugletrekket langs norskekysten. Det er vurdert at de fleste artene flyr rundt øya, men fagutreder mener at det på bakgrunn av ledelinjer i terrenget er grunn til å tro at enkelte arter krysser over Bremangerlandet. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) gir tiltaket konfliktkategori D-E for naturmiljø. Konfliktkategorien er begrunnet med at flere rødliste- og ansvarsarter hekker i influensområdet, og at sjøfuglreservatene i nærheten fører til høy tetthet av rovfugl i influensområdet store deler av året. Det er også trukket frem at det sannsynligvis går fugletrekk over eller nær planområdet. Flere høringsinstanser uttaler at tiltaket vil gi negative virkninger for hekkelokaliteter og trekkruter for fugl. Fylkesmannen mener at planområdet trolig ligger utsatt til med tanke på nattrekk over land, og opplyser om at det er dårlig kunnskap om fugletrekk knyttet til den type geografiske forhold som Bremangerlandet representerer. Videre påpeker fylkesmannen at influensområdet omfatter flere kjente hekkelokaliteter for kollisjonsutsatt rovfugl, og at plasseringen av vindkraftverket langt vest i fylket er uheldig med tanke på unge hav- og kongeørner som streifer langs kysten i vinterhalvåret. Norsk ornitologisk forening (NOF) viser til tidligere ornitologiske undersøkelser i området som ga funn av regionalt sjeldne arter som boltit og lappspurv i tillegg til rødlistearter som sanglerke og bergirisk. De tidligere undersøkelsene står i kontrast til funnene i fagrapporten. NOF mener på bakgrunn av nevnte undersøkelser at det aktuelle fjellplatået har en spesiell artssammensetning i regional og nasjonal sammenheng. Til tross for at det ikke er hekkelokaliteter inne i planområdet, mener Forum for natur og friluftsliv at vindkraftverket vil gi virkninger for rovfugl fordi de benytter området til næringssøk.

23 Side 21 Nedenfor følger en omtale av aktuelle rødlistede arter og rovfuglarter, deres bestandssituasjon og vurdering av eventuelle virkninger tiltaket vil ha på artene. Artene er registrert eller antatt å forekomme i plan- og/eller influensområdet av fagutreder eller av høringsinstanser. Trekkende fugl Ifølge fagutredningen ligger havområdene utenfor Bremangerlandet i det store fugletrekket langs norskekysten. Det er vurdert at de fleste artene flyr rundt øya, men fagutreder mener at det på bakgrunn av ledelinjer i terrenget er grunn til å tro at enkelte arter krysser over Bremangerlandet. Ifølge fylkesmannen er det grunn til å tro at det trekker fugl over land om natta. NVE konstaterer at det foreligger begrenset kunnskap om virkninger for fugl på trekk. Ut fra det vi kjenner til tilsier erfaring at fugl på trekk i stor grad unngår vindkraftverk. NVE legger til grunn at landskapet er åpent, og at vindkraftverket ikke vil blokkere eventuelle trekkleder over planområdet. Det kan likevel ikke utelukkes at enkeltindivider av trekkende fugl kan kollidere med vindturbiner på Bremangerlandet. Etter vår vurdering vil Bremangerlandet vindkraftverk alene ikke ha betydning for bestandsutviklingen for truede og sårbare fuglearter som følge av kollisjoner under trekk, jf. naturmangfoldloven 5. Fordi NVE anser det som sannsynlig at det også kan trekke fugl over Bremangerlandet, vil virkninger for trekkende fugl bli vektlagt i samlet vurdering i kapittel fem. Forslag til avbøtende tiltak vil også bli vurdert i kapittel fem. Videre vil det etter NVEs vurdering være relevant å vurdere samlet belastning med hensyn til fugletrekk med annen vindkraftutbygging langs kysten i regionen. NVE viser i den sammenheng til kapittel Kongeørn Det er en mulig hekkelokalitet for kongeørn ca 900 meter fra plangrensa til vindkraftverket. Avstand fra nærmeste vindturbin i den tekniske eksempelløsningen er ca 1500 meter. Det er også en kjent hekkelokalitet for kongeørn litt mer enn fem km fra planområdet. Under feltbefaringen i 2013 ble det observert jaktende kongeørn over planområdet. Fagutreder har på bakgrunn av observasjonen vurdert at den mulige hekkelokaliteten sannsynligvis var i bruk i 2013, og at planområdet trolig er et viktig jaktområde for kongeørna som hekker influensområdet. Det er også sannsynlig at kongeørna benytter seg av luftstrømmene over fjellplatået til oppdrift og luftlek. Fylkesmannen trekker i sin uttalelse frem kollisjonsfare for unge kongeørner som streifer over planområdet i vinterhalvåret. Kongeørn kan være utsatt for kollisjoner med vindturbiner, men den norske bestanden er i vekst. Arten var i 2008 oppført som nær truet, men ble tatt ut av rødlista i Den norske bestanden er vurdert å være livskraftig. Anleggsarbeid kan medføre forstyrrelser for hekkende fugl. Den mulige hekkelokaliteten i influensområdet ligger over én km fra nærmeste vindturbin, og det er etter vår vurdering ikke trolig at anleggsarbeid vil forstyrre ørna i hekkeperioden. Vindkraftverket kan gi kollisjonsrisiko for lokalt hekkende individer som streifer og jakter i området. Etter NVEs vurdering vil vindkraftverket likevel ikke påvirke kongeørnas regionale bestandsutvikling. På bakgrunn av at arten ikke lenger er truet, anser NVE at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for kongeørn, jf. naturmangfoldloven 5. Havørn (norsk ansvarsart) Havørnbestanden i Norge er anslått til par. Havørn er en norsk ansvarsart, og Norge er forpliktet til å opprettholde en levedyktig bestand. NVE konstaterer at det er en positiv bestandsutvikling i Norge. I den opprinnelige konsekvensutredningen var det opplyst at det var fire kjente hekkelokaliteter for havørn innen fem km fra planområdet. I oppdatert fagutredning er antallet

24 Side 22 oppjustert til åtte lokaliteter. Ingen av lokalitetene ligger nærmere planområdet enn 1,5-2 km, og de befinner seg i hellinger som vender vekk fra planområdet. Planområdet er ikke vurdert å utgjøre et viktig jaktområde for havørna som hekker på Bremangerlandet, men det er vurdert at vindkraftverket kan utgjøre en kollisjonsfare for havørn som benytter området til trekk/streif, næringssøk eller seiling på luftstrømmene. Fylkesmannen trekker i sin uttalelse frem kollisjonsfare for unge havørner som streifer over planområdet i vinterhalvåret. Erfaringer fra Smøla tyder på at reirlokaliteter for havørn nærmere enn én km fra vindkraftverket får redusert hekkesuksess som følge av forstyrrelser. Fordi hekkelokalitetene for havørn i influensområdet til Bremangerlandet vindkraftverk ligger minimum 1,5 km fra vindkraftverket og samtidig er vendt bort fra vindkraftverket, legger vi til grunn at vindkraftverket ikke vil medføre forstyrrelser for hekkende havørn. Videre legger vi til grunn at de hekkende havørnene i influensområdet i hovedsak jakter på sjøfugl utenfor planområdet, og i liten grad benytter planområdet til næringssøk. Det kan likevel forekomme kollisjoner i vindkraftverket for enkeltindivider som flyr over planområdet, men Bremangerlandet vindkraftverk vil etter vår vurdering ikke påvirke den lokale bestandsutviklingen av havørn. På bakgrunn av at det er lite sannsynlig at planområdet inngår som et viktig funksjonsområde for havørn og at den norske bestanden er økende, anser NVE at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for havørn, jmf. naturmangfoldloven 5. Hubro (EN, sterkt truet) Hubrobestanden i Norge antas å være mellom 350 og 600 par. I Sogn og Fjordane er hubroen i dag svært sjelden, med bortfall av de aller fleste hekkelokaliteter langs kysten. Det er en mulig hekkelokalitet for hubro ca. tre km fra planområdet. Ifølge fagutreder har fylkesmannen uttalt seg skeptisk til lokaliteten, men hubro er sett og hørt i området så sent som i Av føre-var-hensyn er det derfor lagt til grunn i utredningen at det kan finnes hubro i influensområdet. I kystlandskap som i Bremanger er sjøfugl det viktigste byttedyret for hubro, og sjøfuglkoloniene er vurdert som de viktigste områdene for næringssøk for eventuell hubro på Bremangerlandet. Det utelukkes likevel ikke at hubroen kan jakte over planområdet i perioder der sjøfuglen er mindre tilgjengelig. Utredninger som er gjort i forbindelse med andre vindkraftprosjekter konkluderer med at hubroen hovedsakelig opererer i luftrom som gjør at den ikke er spesielt utsatt for kollisjoner med vindturbiner. Etter NVEs vurdering kan inngrep i leveområdet, habitatforringelse og forstyrrelser innebære større virkninger for hubro enn kollisjonsfare med vindturbiner. Avstanden til nærmeste mulige hekkelokalitet er etter NVEs vurdering tilstrekkelig for å unngå forstyrrelser for hekkende hubro, og kollisjonsfaren vurderes som lav. Planområdet vurderes ikke som et viktig funksjonsområde for den eventuelle hubroen som hekker tre km fra plangrensa. På bakgrunn av dette, anser NVE at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for hubro, jf. naturmangfoldloven 5. Vandrefalk Vandrefalkbestanden i Norge er anslått til par, og er i økning. Arten var rødlista som nær truet i Norsk rødliste for arter fra 2006, men ble vurdert som livskraftig og fjernet fra rødlista i Det ligger en kjent hekkelokalitet for vandrefalk ca. fire km fra planområdet. Vandrefalken kan være utsatt for kollisjoner med vindturbiner, men risiko for dette er etter vår vurdering liten. Anleggsarbeid kan virke forstyrrende på arten under hekking. Vi legger til grunn at avstanden til hekkelokaliteten tilsier at vandrefalken ikke vil bli forstyrret i hekkingen. På bakgrunn av avstanden til hekkelokaliteten, at planområdet ikke inngår som et viktig funksjonsområde for vandrefalk og at

25 Side 23 artsbestanden er i vekst, anser NVE at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for vandrefalk, jf. naturmangfoldloven 5. Lirype Rypebestanden i Norge har hatt en jevn nedgang de siste 15 årene, og vil sannsynligvis være oppført i den nye utgaven av Norsk rødliste for arter som offentliggjøres i november Det er opplyst i konsekvensutredningen at lirype er registrert i store deler av planområdet. Erfaringer fra Smøla og Hitra viser at lirypa er utsatt for kollisjoner med vindturbiner. NVE legger imidlertid til grunn at det ikke er registrert en unnvikelseseffekt eller bestandsnedgang som følge av vindkraftverket på Smøla. NVE anser derfor at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for lirype, jf. naturmangfoldloven 5. Sanglerke (VU) Sanglerka er rødlista som sårbar, og har hatt en rask nedgang i bestanden de siste ti årene. Det er ikke observert sanglerke under befaringene, men arten er registrert i nærliggende områder. Vi legger til grunn at bestandsreduksjonen skyldes moderne landbruk og bruk av sprøytemidler, og at arten ikke blir påvirket av energianlegg. På bakgrunn av dette anser NVE at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for sanglerke, jf. naturmangfoldloven 5. Bergirisk (NT) Bergirisk er rødlista som nær truet, men er en relativt vanlig art i Norge. Om lag 60 prosent av den europeiske bestanden hekker i Norge, og arten er derfor en norsk ansvarsart. Bergirisken er vanligst på vestlandet og i Nord-Norge. Det er ikke observert bergirisk under befaringene, men arten er registrert i nærliggende områder. NVE legger til grunn at arten ikke er kollisjonsutsatt eller særlig sårbar for forstyrrelser i hekketida. Etter vår vurdering vil en eventuell fortrengning av hekkende enkeltindivider ikke påvirke artsbestanden. NVE anser derfor at tiltaket ikke vil være i strid med forvaltningsmålene for bergirisk, jf. naturmangfoldloven 5. Generelt om temaet fugl Basert på konsekvensutredningen, andre opplysninger og eksisterende kunnskap om fugl og vindkraftverk, mener NVE at tiltaket ikke vil ha betydning for den regionale eller nasjonale bestandsutviklingen for truede og sårbare fuglearter. Tiltaket er etter NVEs vurdering dermed ikke i strid med forvaltningsmålene for truede og sårbare arter, jf. naturmangfoldloven 5. Det er en viss usikkerhet om fugletrekkene over planområdet, og virkninger for trekkende fugl vurderes i den samlede avveiningen i kapittel fem. Samlet belastning av flere tiltak, jf. naturmangfoldloven 10, vurderes i kapittel NVEs vurdering av virkninger for annen fauna Ifølge konsekvensutredningen har Bremanger en stor hjortebestand, og planområdet inngår i leveområdet for hjort. Det er ikke kjent at planområdet omfatter viktige økologiske funksjonsområder for sjeldne arter, og det forventes totalt sett ingen vesentlige virkninger for annen fauna som følge av etablering av Bremangerlandet vindkraftverk. Etter NVEs vurdering kan hjortedyr bli forstyrret av tiltaket, særlig i anleggsperioden. Erfaringer viser at vilt tilpasser seg vindkraftverk i driftsfasen og tilpasser seg inngrepene over tid. Etter NVEs vurdering vil tiltaket ikke medføre vesentlige virkninger for hjortedyr eller annen fauna, og tiltaket vil ikke være i strid med forvaltningsmålene for hjort, jf. naturmangfoldloven 5.

26 Side Samlet belastning I henhold til naturmangfoldloven 10 skal påvirkningen på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. 52 ( ) s ) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltak. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til eksisterende inngrep og forventede framtidige inngrep. NVE vil først presentere inngrep som anses som relevante for vurderingene om samlet belastning. Deretter vurderes samlede virkninger for viktige arter som vil bli berørt av flere tiltak. Det er ikke relevant å vurdere samlede virkninger for naturtyper i denne saken. Kraftprosjekter i regionen Det er gitt konsesjon til Hennøy vindkraftverk i Bremanger kommune, Guleslettene vindkraftverk i Bremanger og Flora kommuner og Vågsvåg vindkraftverk i Vågsøy kommune. I Selje kommune helt nord i fylket er det gitt konsesjon til Okla vindkraftverk og til testområdet Stadt. Cirka femten km nord for Bremangerlandet ligger eksisterende Mehuken vindkraftverk. Alle de nevnte prosjektene ligger langs kysten. Når det gjelder vannkraftutbygging i regionen og hensyn til forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5, legger NVE til grunn at vannkraftverk i det vesentlige har virkninger for andre arter og økosystemer enn vindkraft og kraftledninger. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna i umiddelbar nærhet til vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette at vannkraftverk ikke direkte vil ha innvirkning på enkeltarter eller naturtyper som berøres av vindkraftverk og kraftledninger. NVE har derfor ikke inkludert denne typen energianlegg under vurdering av samlet belastning for naturmangfold. Statnett har fått konsesjon til ny 420 kv kraftledning i indre deler av Sogn og Fjordane. Etter vår vurdering ligger traseen såpass langt unna Bremangerlandet at det ikke vil være relevant å se denne i sammenheng med vindkraftutbyggingen. Vi konstaterer at det finnes flere eksisterende og konsesjonsgitte strekninger med 132 kv regionalnett som går ut til kystområdet. Etter NVEs vurdering er det først og fremst vindkraftutbygging med tilhørende nettilknytning som samlet sett kan medføre belastning for artene. Andre inngrep NVE er ikke kjent med at det finnes andre eksisterende eller planlagte inngrep eller påvirkningsfaktorer i området som anses å være relevante for vurderingene av samlet belastning i tilknytning til Bremangerlandet vindkraftverk. Samlet belastning for kongeørn Det er hekkelokaliteter for kongeørn i nærhet til de øvrige konsesjonsgitte vindkraftverkene i regionen. Tiltakene kan medføre kollisjoner for kongeørn, og samlet kan vindkraftverkene påvirke den lokale kongeørnbestanden negativt. Sett i sammenheng med artens utbredelse og status som livskraftig, mener NVE at tiltakene ikke vil påvirke den regionale og nasjonale bestanden av kongeørn. Samlet belastning for havørn (norsk ansvarsart) I 2005 beregnet Norsk Ornitologisk Forening at det var en havørnbestand på par i Sogn og Fjordane. Det er hekkelokaliteter for havørn nær de øvrige planlagte vindkraftverkene i regionen. Etablering av vindkraftverk kan medføre kollisjonsrisiko og fortrengning.

27 Side 25 Det fremgår av konsekvensutredningen for Vågsvåg vindkraftverk at hekkende havørn er særlig sårbare for forstyrrelser i hekkeperioden. Ved en realisering av samtlige vindkraftprosjekter er det mulig at noen kjente hekkelokaliteter for havørn kan gå tapt. Det er kjent at havørn bruker store områder i forbindelse med næringssøk, og vindturbinene kan utgjøre en kollisjonsrisiko for arten. Ved realisering av samtlige vindkraftverk i regionen, vil den lokale havørnbestanden kunne bli påvirket negativt. NVE mener at den regionale og nasjonale bestanden ikke vil bli påvirket, men fordi havørna er norsk ansvarsart vil vi vektlegge samlet belastning for havørn i den samlede vurderingen i kapittel fem. Samlet belastning for trekkende fugl De planlagte og eksisterende vindkraftverkene i regionen ligger innenfor trekkruter for fugl på vår- og høsttrekk. Ifølge fagutredningen er det sannsynlig at trekkaktiviteten er størst over havet utenfor Bremangerlandet. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom på stor kunnskapsmangel om trekkruter for fugl og virkninger for fugl som følge av vindkraftverk. Generelt for kyststripa i regionen, er fylkesmannens oppfatning at det vil være uforsvarlig å gi konsesjon til vindkraftverk her før det foreligger mer kunnskap om fordeling av trekkruter over områdene. For Bremangerlandet vindkraftverk spesielt, uttaler fylkesmannen at planområdet trolig ligger utsatt til med tanke på nattrekk over land. NVE konstaterer at foreliggende kunnskap om trekkruter for fugl i Norge er begrenset. Videre foreligger det begrenset kunnskap om virkninger for trekkende fugl ved vindkraftutbygging. NVE legger til grunn at dagens erfaring tilsier at fugl på trekk i stor grad unngår vindkraftverk. Det kan likevel ikke utelukkes at kollisjoner kan forekomme for fugl som trekker over kystområder hvor det er etablert vindkraft. Ved en eventuell realisering av alle de omsøkte og konsesjonsgitte vindkraftverkene i regionen, kan det etter NVEs vurdering ikke utelukkes at det blir en økt kollisjonsfare for enkeltindivider som trekker over den aktuelle kyststripa. Vi vil legge vekt på dette i den samlede vurderingen i kapittel fem. Generelt om samlet belastning NVE har i det foregående redegjort for samlet belastning på økosystemet ved realisering av tiltaket og andre eksisterende og planlagte inngrep i nærheten. Vi legger til grunn at kravene til vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven 10 er oppfylt. 4.9 Store sammenhengende naturområder med urørt preg Det er opplyst i søknaden at det er store områder med sammenhengende inngrepsfri natur fra fjord til fjell på Bremangerlandet. Tiltaket vil medføre en reduksjon på 4,51 km 2 INON sone 1 og 0,51 km 2 INON sone 2. Flere høringsinstanser påpeker at reduksjon av inngrepsfrie områder fra fjord til fjell vil være stor som følge av etablering av Bremangerlandet vindkraftverk, og fylkesmannens innsigelse er basert på blant annet dette. NVE legger til grunn at plan- og influensområdet allerede er preget av Norkrings hovedsender og veien opp til denne. Nullalternativet innebærer dermed at området er preget av tekniske inngrep. Virkninger for store sammenhengende naturområder med urørt preg vil ikke bli vektlagt i samlet vurdering i kapittel fem.

28 Side Vernede områder Det er flere sjøfuglreservater i farvannene utenfor Bremangerlandet. Det nærmeste er Klovningen, som ligger cirka fire km fra planområdet. Reservatet er gitt stor verdi i fagutredningen. NVE konstaterer at regionen har et rikt fugleliv med store forekomster av sjøfugl. Erfaringer fra Mehuken vindkraftverk nær Einevarden sjøfuglreservat og avstanden på vel fire km fra Klovningen til planområdet tilsier at tiltaket ikke vil medføre vesentlige virkninger for sjøfugl. NVE vil ikke vektlegge virkninger for sjøfuglreservatene i samlet vurdering. Med unntak av sjøfuglreservatene, finnes det ingen vernede eller planlagt vernede områder i influensområdet til Bremangerlandet vindkraftverk Støy Ifølge støyberegningene i konsekvensutredningen kan Bremangerlandet vindkraftverk medføre et støynivå på over L den 45 dba for fire hytter og for seks helårsboliger i Oldeide, og dermed overskride den anbefalte grenseverdien for støy. I tilleggsopplysninger av , skriver BVAS at turbinene som er nærmest støymottakerne (turbin nr. 19, 24 og 25) med høy sannsynlighet vil kunne fjernes eller flyttes. Støyen fra vindkraftverket kan også påvirke friluftslivet i området. Flere høringsinstanser påpeker at tiltaket vil medføre et støynivå som overskrider anbefalte grenseverdier for nærliggende bebyggelse øst for planområdet. NVE konstaterer at vindkraftverket som omsøkt vil gi støyvirkninger som overskrider anbefalte grenseverdier for flere hytter og helårsboliger. NVE legger likevel til grunn at det er lagt frem i tilleggsopplysninger at detaljutformingen av vindkraftverket med stor sannsynlighet kan tilpasses slik at støyvirkningene reduseres for den aktuelle bebyggelsen, og at vilkår om avbøtende tiltak i en eventuell konsesjon vil ivareta beboernes og hytteeiernes interesser i tilstrekkelig grad. Støyvirkninger for friluftsliv er nærmere vurdert i kapittel 4.6. Dersom det gis konsesjon, vil NVE sette vilkår om at støynivået ved bygninger med støyfølsom bruk ikke skal overstige L den 45 dba. NVE vil også sette vilkår om at det skal fremlegges en detaljplan for prosjektet. Dersom det vurderes som nødvendig for vindkraftverkets realiserbarhet at støynivået overstiger L den 45 dba ved bygninger med støyfølsom bruk, skal detaljplanen omfatte aktuelle tiltak for å avbøte virkninger ved disse bygningene. Dette kan være både fysiske tiltak og minnelige ordninger. Dersom konsesjonær mener at bygninger med støynivå over L den 45 dba ikke har støyfølsom bruk, skal dette dokumenteres i detaljplanen. Etablering av vindkraftverket vil forårsake støyulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode. De dominerende støykildene i anleggsperioden vil være sprengningsarbeid, anleggsmaskiner, andre tyngre kjøretøy og eventuelt helikopter ved bygging av kraftlinje. NVE legger til grunn at virkninger av anleggsvirksomhet i hovedsak knyttes til etablering av veier, fundamenter og kraftlinjer, og mindre til oppføringen av turbinene. Fire hytter og seks helårsboliger kan bli berørt av et støynivå over anbefalte grenseverdier. Etter NVEs vurdering kan hytteeiernes og beboernes interesser sikres på en tilstrekkelig måte gjennom vilkår i en eventuell konsesjon, og støyvirkninger vil ikke bli vektlagt i den samlede vurderingen i kapittel fem.

29 Side Skyggekast NVEs anbefalte grenseverdier for skyggekast er 30 timer teoretisk skyggekast per år, 30 minutter teoretisk skyggekast per dag og åtte timer faktisk skyggekast per år ved skyggekastfølsom bebyggelse. Det fremgår av fagrapporten at bebyggelseslokaliteter kan bli utsatt for skyggekast. I tabellen nedenfor vises beregnet skyggekast per år ved utvalgte skyggemottakere ved disse lokalitetene. Skyggekast kan også påvirke friluftsliv i området. Tabell 2: Tabellen er hentet fra fagrapport om skyggekast (Ask Rådgivning). Flere høringsinstanser er negative til tiltaket på grunn av skyggekastvirkninger. NVE konstaterer at skyggekastomfanget ved Bremangerlandet vindkraftverk kan bli over anbefalte grenseverdier for flere hytter og helårsboliger ved realisering av eksempelløsningen som ligger til grunn for søknaden. Vi konstaterer at det er lagt frem i tilleggsopplysninger fra tiltakshaver at vindturbinene nærmest bebyggelse med stor sannsynlighet vil kunne flyttes eller fjernes. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at faktisk skyggekast ikke skal overskride åtte timer per år ved bygg med skyggekastfølsom bruk. NVE legger til grunn at skyggekastvirkningene vil være ubetydelige når avstand til vindturbinen er mer enn 1500 meter. Med en slik avstand vil rotorbladene bare dekke en liten del av solskiven slik at skyggeeffekten blir minimal. Dette gjelder skygge fra både tårn og rotorblad. Skyggekastvirkninger for friluftsliv i planområdet er vurdert i kapittel 4.6 om friluftsliv. NVE legger til grunn at skyggekastvirkningene for bebyggelse med stor sannsynlighet vil kunne minimeres ved plantilpasninger. Vi vil ikke legge vekt på skyggekastvirkninger i den samlede vurderingen i kapittel fem Lysmerking Lysmerking av luftfartshinder er regulert av Luftfartstilsynets forskrift BSL E 2-2. Det ble vedtatt ny forskrift hvor det står at vindturbiner med høyde på inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitetslys type B eller C (2000 candela, rødt fast eller blinkende hinderlys). Vindturbiner