Arbeidsplan for Nei til EU

Transkript

1 Arbeidsplan for Nei til EU Vedtatt på landsmøtet på Hamar november 2013

2 1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem i Den europeiske union (EU) og mot at det norske samfunnet skal tilpasses den styreformen EU-systemet innebærer. Nei til EU kjemper for at Norge fortsatt skal kunne ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk utenfor EU. Nei til EU kjemper for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt og at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Nei til EU kjemper for et rettferdig og likeverdig internasjonalt samarbeid, hvor Norge har en aktiv rolle. Folkebevegelsen Nei til EU har to viktige roller i det norske samfunnet. På den ene siden er vi en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget organisasjonsdemokrati. På den andre siden er vi en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på neisiden. Nei til EU har fungerende fylkeslag over hele landet med et godt utbygd nettverk i kommunene. Grunnlaget for det norske samfunnet er folkestyret. Vi har erfart at vi styrer oss best selv og vil samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon, og vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet uten demokratisk kontroll. Erfaringene med EØS-avtalen viser at den undergraver folkestyret og svekker Stortingets makt og legitimitet. Vårt verdigrunnlag er knyttet til folkestyre, miljøvern, forsvarlig forvaltning av naturressurser, internasjonal solidaritet, likestilling, selvstendig utenrikspolitikk og arbeid og velferd. Hvilke saksfelt som er mest aktuelle vil variere over tid. Det er viktig at arbeidsutvalget og styret gjennomfører strategiske debatter og gjør fortløpende vurderinger av hvilke saker organisasjonen trenger mer kunnskap om eller argumentasjonsutvikling på. Nei til EU samler EU-motstanden og holder Norge utenfor EU. Den politiske situasjonen Det har vært mange års sammenhengende neiflertall i Norge. Neiflertallet har de siste årene stabilisert seg på over 70 prosent som avviser norsk innmelding i Den europeiske union. Dette er gledelig for norsk neiside. Samtidig representerer det en paradoksal utfordring for Nei til EU når det gjelder medlemsverving og muligheten for å skape en samfunnsdebatt om EU og EUs utvikling. Nesten ingen stiller opp og forsvarer EUmedlemskapet. Likevel ga valget i 2013 et stort flertall av stortingsrepresentanter som ønsker landet inn i EU og som er lite kritiske til EØS-avtalens skadevirkninger. Regjeringen Solberg er preget av EU-tilhengere, og vi kan vente oss en enda mer aktiv EU-tilpasningspolitikk fra deres side. Nei til EU må være forberedt på både en ny EU-kamp og på å være en del av den stadig økende motstanden mot EØS-avtalen, spesielt i fagbevegelsen. EU opplever en økonomisk krise med omdiskuterte krisepakker og krav om kutt i de hardest rammede medlemslandene. EU har, sammen med IMF, krevd innskrenkninger av faglige rettigheter, kutt i velferdsordninger og lønn, med påfølgende sosial nød og arbeidsledighet. Samholdet mellom EUs medlemsland har blitt satt på en hard prøve, og støtten til unionen, og ikke minst eurosamarbeidet, har dalt i EUs befolkning. Årsaken til krisen for flere land i eurosonen er noe langt mer enn den generelle finanskrisen. Lån fra banker i Europa ble ukritisk ytt til disse landene til en meget lav rente. 2

3 Kontrasten til den relativt gode økonomiske situasjonen i Norge har blitt større, og EU- og eurotilhengerne i Norge har dempet sitt engasjement. Men samtidig med at EU-debatten har vært svært begrenset, har debatten rundt EØS-avtalen tiltatt. Dette skyldes både diskusjonen om innlemmelse av EØS-direktiver som datalagringsdirektivet, postdirektivet, tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet i norsk lov, og Europautredningens gjennomgang av Norges forhold til EU. Stoltenberg II-regjeringens reservasjon mot postdirektivet var en historisk hendelse og vekket en bredere EØS-debatt om mulighetene som ligger i EØSavtalen. På den andre siden varsler den nye regjeringen at den vil fjerne denne reservasjonen, og det vil være nødvendig å mobilisere på nytt i samarbeid med Postkom og andre gode krefter. Europautredningen (NOU 2012:2 Innenfor og utenfor) vakte stor interesse og åpnet rommet for en legitim EØS-debatt. Prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, som 15 organisasjoner sto bak, oppnådde bred anerkjennelse på kort tid og ble den viktigste premissleverandøren for den nye EØS-debatten i fagbevegelsen. Meningsmålinger viser at et flertall foretrekker en handelsavtale framfor EØS-avtalen. 2. Folkebevegelsen Det var som resultat av en folkebevegelse avstemningene 25. september 1972 og 28. november 1994 ble vunnet for neisiden. Fylkes- og lokallagene spiller hovedrollen i å skape aktivitet og debatt på grasrota. De må derfor sikres økonomiske midler til å drive en aktiv og synlig EU-motstand gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsbygging, organisasjonsbygging og medlemsrekruttering. Et godt utbygd lokalt nettverk gir mulighet til å nå og verve folk over hele landet og til å skape og spre kunnskap til flest mulig. Dette arbeidet er grunnlaget for at Nei til EU kan fortsette å være en bred og mangfoldig folkebevegelse. Vi vil at man skal møte en organisasjon med spennvidde og takhøyde. Målet er at alle tillitsvalgte skal få ny kunnskap og god organisasjonserfaring og derfor få lyst til å gjøre en viktig innsats for neisaken. Nei til EU skal arbeide aktivt overfor både minoritetsmiljøer, ulike kvinneorganisasjoner og kvinnenettverk for å spre informasjon om EU-spørsmålet og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte til Nei til EU. Et høyt medlemstall i Nei til EU gir både politisk og økonomisk styrke til organisasjonen. Både lokallagene, fylkeslagene og sentralleddet har ansvar for å rekruttere nye medlemmer i Nei til EU. Å få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten er viktig arbeid. Medlemmene må gjøres oppmerksomme på at det høye medlemstallet bidrar til et sterkt Nei til EU som er avgjørende for å holde Norge utenfor EU. Samtidig er det ikke bærekraftig å kun basere seg på medlemmer man allerede har, og verving av helt nye medlemmer er derfor høyt prioritert i perioden. Sammensetningen av medlemsmassen er også svært viktig. Nei til EU har som målsetting at kjønnsbalansen i medlemsmassen skal reflektere EU-motstanden i befolkningen, og arbeider derfor aktivt for å rekruttere kvinner til organisasjonen. I en situasjon hvor neiflertallet er stort, er det utfordrende å verve medlemmer. En viktig måte å verve medlemmer på framover vil være å bruke den voksende EØS-motstanden både i fagbevegelsen og i folket generelt. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den fungerer som identitetsskaper for neifolk, den kan knytte nye grupper til organisasjonen og den formidler neibudskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig både sentralt og lokalt at kultur brukes til å synliggjøre neisiden på en aktiv, slagkraftig og nyskapende måte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Opprettholde antall medlemmer på samme nivå, om lag medlemmer. 3

4 Ha utvalg, nettverk og arbeidsgrupper tilpasset både det langsiktige arbeidet og den aktuelle situasjonen. Dette er styrets ansvar. Tilby organisasjonsskolering for tillitsvalgte gjennom fylkes- og lokallag, for å styrke og danne nye lag. Skape og videreføre en vervekultur i hele organisasjonen og utarbeide verveplaner både på sentralt og fylkesnivå. Tilby aktuelt materiell, skape treffpunkt og dermed rekruttere flere aktive i lag og grupper i samfunnet som i dag er dårlig representert i Nei til EU. Dette gjelder kvinner, folk mellom 25 og 40 år og nasjonale og etniske minoritetsmiljøer. Legge til rette for at aktive i Studenter mot EU og Ungdom mot EU kan fortsette sitt engasjement i Nei til EU. Vurdere å legge sentrale arrangementer til ulike deler av landet. Bruke messer og markeder rundt i landet til å profilere Nei til EU og verve nye medlemmer. Spesielt oppsøke arenaer der man kan rekruttere medlemmer og profilere organisasjonen for grupper i samfunnet som er dårlig representert i Nei til EU. EUmotstandere finnes i alle partier og lag av folket, og det er derfor viktig at Nei til EU også profilerer seg utenfor de tradisjonelle neibastionene. Legge til rette for barnepass på konferanser i den grad det er behov. Nei til EU skal i alle ledd jobbe for å knytte til seg kulturkrefter. 2.1 Alliansearbeid Nei til EU ville ikke hatt den samme styrken og gjennomslagskraften om vi ikke hadde gode alliansepartnere. Nei til EU samarbeider med de politiske partiene om kunnskapsutveksling i EU- og EØS-arbeidet. På samme måte har Nei til EU samarbeid med faglagene og samvirkeorganisasjonene i landbruket og i fiskerinæringen. Samarbeidet med fagbevegelsen har blitt styrket de senere årene, og Nei til EU har et etablert prosjektsamarbeid med flere aktører i fagbevegelsen. Vi samarbeider også med flere kvinnedominerte organisasjoner, blant annet gjennom Kvinner på tvers og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS). Blant organisasjoner som jobber med miljøvern, internasjonal solidaritet og handels- og bistandspolitikk har Nei til EU kontakt gjennom sakssamarbeid og gjennom at vi er medlemmer i Handelskampanjen og Norges Sosiale Forum. I vårt schengenarbeid søker Nei til EU også samarbeid med organisasjoner som jobber med menneskerettigheter. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Opprettholde og styrke samarbeidet med EU-skeptiske partier og organisasjoner (neialliansen) sentralt og lokalt. Jobbe for å ha god kontakt med organisasjoner som jobber med de ulike saksfeltene vi bygger vår argumentasjon på. Videreføre og styrke satsingen på alliansearbeid i fagbevegelsen. Bidra til den samholdsalliansen vi ser konturene av ved initiativet fra LO-ledelsen overfor organisasjonene innenfor landbruk og fiskeri. Nei til EU har en naturlig plass i denne alliansen. 2.2 Studentarbeid Det er viktig for Nei til EU å rekruttere flere unge medlemmer, både fordi de er underrepresentert i medlemsmassen, og fordi de er fremtiden for organisasjonen. Studentarbeidet står derfor sentralt. Målet med arbeidet er nyrekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. I tillegg ønsker vi å bidra til en opplyst EU-debatt i studentmiljøene og i akademia. 4

5 Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Bidra økonomisk og praktisk til utgivelse av det EU-kritiske studenttidsskriftet Premiss. Videreføre studentsekretærstillingen. Følge opp eksisterende og etablere nye Studenter mot EU-lag ved universiteter og høgskoler. Fylkeslagene skal ha en rolle i dette arbeidet. Avholde studentarrangementer i samarbeid med Ungdom mot EU, som studentkonferanse, debatter og andre typer møter. Videreføre ordningen med felles studentutvalg for Nei til EU og Ungdom mot EU Legge til rette for studentsamlinger på Nei til EUs større arrangementer Produsere materiell til bruk i studentarbeidet. Aktivt tilby studierelevante gjesteforelesninger på EU-relaterte fagområder. Nei til EU deler ut Dag Seierstad-stipendet, et mastergradstipend til gode oppgaver om EU og Norges forhold til EU. 2.3 Kvinnepolitisk arbeid Nei til EU skal arbeide for å synliggjøre og styrke EU-motstanden blant kvinner. Målet med arbeidet er å spre informasjon for å synliggjøre konsekvensene EU har for kvinner spesielt, og for å rekruttere flere kvinner til organisasjonen. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Øke kvinneandelen blant medlemmene og rekruttere flere kvinnelige tillitsvalgte. Synliggjøre kvinneperspektivet i alle relevante saker. Arrangere kvinnekonferansen. Arrangere et seminar om kvinner og likestilling på Nordisk Forum 2014 i Malmø, i samarbeid med nordiske neiorganisasjoner. Ha et kvinneperspektiv på større konferanser. Markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Bygge kvinnepolitiske nettverk gjennom å fortsette arbeidet med å sikre kvinnepolitiske kontakter i alle fylker. Tilby studiesirkel og foredrag for fylkeslag og lokallag om EU og likestillingspolitikk. Søke samarbeid med aktuelle kvinneorganisasjoner og fagforeninger sentralt og lokalt og fortsette vårt arbeid i FOKUS. Bevisst oppsøke arenaer der kvinner møtes, for å profilere organisasjonen og rekruttere flere kvinnelige medlemmer. Drive folkeopplysningsarbeid gjennom å utgi kvinnepolitiske nyhetsbrev og informasjonsarbeid. 2.4 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser Nei til EU skal synliggjøres som en organisasjon som prioriterer bredt internasjonalt samarbeid. Nei til EU skal gjennom kontakter og samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i andre land arbeide for felles internasjonale mål og verdier. Dette gjelder blant annet globaliserings- og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og fagbevegelsen. For den norske EU-motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EU-motstandere. I alle EU-landene prøver regjeringene å framstille de lokale EUskeptikerne som spesielle. Imidlertid er det EU-skeptikere over hele Europa. Nei til EU ønsker å prioritere arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU-motstandere. 5

6 Følgende arbeidsområder skal prioriteres: ha god kontakt med og støtte EU-motstandere i og utenfor EU, med spesiell vekt på de nordiske landene og Storbritannia. etablere kontakt med demokratiske motkrefter i land der krisa har utløst sosiale protester og økt euromotstand. bidra aktivt til samarbeidet i TEAM (The European Alliance of EU-critical Movements). synliggjøre at det er forskjell på EU og Europa og at det eksisterer viktige land og institusjoner i Europa utenfor EU. Dette gjelder blant annet FNs relevante organisasjoner. synliggjøre FN som den viktigste internasjonale organisasjon innen fredsarbeid, miljø, menneskerettigheter og faglige rettigheter. støtte opp om Ungdom mot EUs internasjonale arbeid. øke kompetansen om EU som internasjonal aktør. videreføre samarbeidet i Alter Summit og bidra til å spisse Alter Summits kritikk av EUs krisepolitikk og ECBs rolle og følge andre europeiske initiativer som ligger i forlengelsen av Nei til EUs arbeidsplan. følge situasjonen om en eventuell folkeavstemming om de danske unntakene i EU og folkeavstemningene i Danmark og Irland om EUs patentdomstol, samt følge situasjonen omkring en mulig folkeavstemning i Storbritannia. 3. Kommunikasjon 3.1 Mediearbeid Nei til EU skal være synlig i media for å påvirke den politiske dagsordenen, for å vinne oppslutning for våre standpunkt, anerkjennelse for vårt arbeid og for å trekke til oss nye medlemmer. Vi skal være en kunnskapskilde og en aktiv kommentator, og en kunnskapsbase for media og andre når de trenger oppdatert informasjon om EU, EØS og saker relatert til disse. Det er naturlig at Nei til EU er de første journalistene ringer om EUrelaterte spørsmål. Tiltak lage en guide til fylkes- og lokallag for hvordan nå ut i lokale medier. aktivt søke å få medieoppslag basert på vedtatte uttalelser. profilere nestledere og andre styremedlemmer mer aktivt i media. jevnlig være ute med debattinnlegg, kronikker og utspill i både lokal- og riksaviser. Nei til EU sentralt skal være ute i et riksdekkende medium minst ukentlig. aktivt dele kunnskap. Leserbrevbanken skal fylles opp og alle sentrale utspill skal samles her. Lokalleddene oppfordres til å sende alle sine innlegg også hit. skolere i mediearbeid og sosiale medier tilby pressepakker og oppfølging i forbindelse med kampanjer. fortsette å bruke medieovervåkingstjenesten aktivt. 3.2 Informasjons- og kunnskapsformidling Nei til EU har i stor grad holdt seg oppdatert på den løpende utviklingen i EU siden Det ligger mye kunnskap i organisasjonen, både sentralt og lokalt. Det er likevel et mindretall av EU-motstandere som har fulgt EU-saken tett i perioden etter folkeavstemningen. I tillegg har det kommet til mange nye EU-motstandere, særlig ungdom. Det er altså behov for mye opplæring og diskusjon for å sikre en oppdatert og kunnskapsbevisst neiside. 6

7 Det er viktig å få fram kvinneperspektivet i arbeidet med medie-, informasjons- og kunnskapsformidling. Tiltak sikre høy kvalitet og jevnlige utgivelser av medlemsavisen Standpunkt. opprettholde og videreutvikle Nei til EUs skriftserie Vett og Årboka som basis for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i organisasjonen. Det blir imidlertid ikke gitt ut årbok i 2014 fordi Nei til EU utgir historiebok. ha gode og oppdaterte nettsider med flere lesere enn i dag. fortsette med spalten Gjesteskribent på hjemmesidene der vi inviterer venner og omland til å skrive korte tekster. jobbe planmessig med hvordan vi framstiller kvinner i Nei til EUs publikasjoner, både i trykte og på nett. Dette omhandler tekst, bildebruk og innretning. øke bruk av lydspor og video på nettsidene. bruke sosiale medier til å spre vårt budskap, våre saker og vinklinger og til dialog med interesserte. fortsette ordningen med daglig å sende ut medieklipp. videreføre det elektroniske nyhetsbrevet Kommunalpolitikk sende ut nyhetsbrev med fokus på regelmessighet og kvalitet, og med mål om å nå ut til flere. gjennomføre en informasjonskampanje rundt kommunalpolitiske utslag av EØSavtalen i kommunevalgkampen i 2015 satse på markedsføring og spredning av Vett og Premiss i samarbeid med Studenter mot EU og Ungdom mot EU tilby skolering for å bygge en sterkere ung neiside lage enkel informasjon på de viktigste minoritetsspråkene og videreutvikle informasjonen som er tilgjengelig på engelsk. tilby innledere, bistå innledere og utvikle en bedre bestillertjeneste for folk som ønsker innledere fra neisiden. 4. Prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i Satsingsområdene i 2014 jubileumsåret og EØS er også prioriterte områder i arbeidsplanperioden, men områdene er beskrevet under kapittel 5 Satsingsområder. Øvrige områder er beskrevet under. 4.1 Forsvar av faglige rettigheter EU arbeider på basis av Europe 2020, tidligere Lisboa-strategien, for å bli verdens ledende økonomi. En sterk fagbevegelse oppfattes som et hinder for et fleksibelt og konkurransedyktig marked. Angrep på fagbevegelsen har først og fremst kommet til uttrykk via dommer i den sterkt politiserte EU-domstolen. Disse dommene setter fri flyt av tjenester, fri flyt av arbeidskraft og fri etableringsrett framfor fagbevegelsens rett til kampmidler og staters rett til å hindre sosial dumping. Dette har ført til sterke reaksjoner fra europeisk fagbevegelse, som ser at domsavsigelsene åpner for storstilt sosial dumping. Med dommene som våpen angriper arbeidsgiverorganisasjonene norsk håndhevelse av allmenngjøring og ILO 94. ESA har presset fram en svekket forskrift om lønns- og arbeidsvilkår som angår tariff ved offentlige anbud og oppdrag (ILO 94). EU-kommisjonen 7

8 har også tatt initiativ for å innskjerpe og øke virkningen av det tidligere vedtatte tjenestedirektivet i EU- og EØS-området og har ikke godtatt at Norge sa nei til EUs 3. postdirektiv i EØS. Gjennom EØS-avtalen kommer det stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsmiljø og lønnsforhold, også i Norge. Innføringen av EUs tjenestedirektiv og vikarbyrådirektivet gjennom EØS, har lagt press på norske reguleringer mot bruk av innleid arbeidskraft. Forslaget til EUs håndhevingsdirektiv innebærer at bare de tiltak som er listet opp, er lovlig å innføre. Dermed kan kravet om ID-kort og godkjenningsordninger måtte oppheves. Nye tiltak som vil bli nødvendige i ei tid med økende sosial dumping, blir begrenset. Fagbevegelsen frykter at arbeidstakernes rettigheter i arbeidsmiljøloven og gjennom ILOkonvensjoner og tariffavtaler kan bli svekket. Sosial dumping og en svekkelse av arbeidslovgivning gjør det dessuten vanskelig for seriøse arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende. Det er uro i fagbevegelsen over hva som nå kan skje med tiltakene mot sosial dumping. Signalene fra regjeringen er i beste fall uklare. Tiltakene mot sosial dumping ble innført etter krav fra fagbevegelsen, for å begrense negative konsekvenser av EØS-avtalen for norske faglige rettigheter. Nei til EUs spesielle rolle må her være å følge nøye regjeringens håndtering av nytt EU-lovverk, og bidra med EU- og EØS-relevant kunnskap og informasjon som trengs i fagbevegelsens kamp for å beholde effektive virkemidler mot sosial dumping. LO-kongressen 2013 gjorde vedtak som vil bli retningsgivende for kampen til forsvar for faglige rettigheter i Norge i årene framover: EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter. Dersom EUs håndhevingsdirektiv krever fjerning av tiltak mot sosial dumping må reservasjonsmuligheten benyttes. Sosial dumping og økonomisk kriminalitet gjør det nødvendig å øke kampen mot hele EØS-avtalen. Tiltak synliggjøre sammenhengen mellom EUs politikk og det presset mot arbeidstakerrettigheter som vi ser i Norge og EU. støtte kampen mot sosial dumping i Norge og internasjonalt og sammen med fagbevegelsen finne handlingsrommet mot sosial dumping innenfor EØS-avtalen. øke forståelsen for at EØS-avtalen skaper grunnlag for og er til hinder for kampen mot sosial dumping informere om konsekvensene av tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og utstasjoneringsdirektivet, og om hva direktivene og de fire EU-dommene (Lavalkvartetten) vil bety for nødvendige tiltak mot sosial dumping og mot kriminalisering av arbeidsmarkedet og informere om konsekvensene for norsk arbeidsliv, fagbevegelsen og den nordiske modellen informere om forordninger, direktiv og vedtak i EU og EØS som på ulike måter prøver å sette til side FNs ILO- konvensjoner, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler 8

9 styrke vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge og Europa for å sikre faglige rettigheter etablere sterke allianser med fagbevegelsen i kampen mot EUs håndhevingsdirektiv, for veto mot jernbanepakke IV, postdirektivet og andre relevante direktiv for arbeidslivet. argumentere for at EUs offshoredirektiv ikke er EØS-relevant og ikke bør innføres i Norge, og gjennom dette knytte sterke bånd til Industri Energi og SAFE. fortsatt prioritere faglig utvalgs arbeid, bruke det faglige nettverket mer aktivt og bidra til sterke faglige EU- og EØS-kritiske markeringer 1. mai. videreføre prosjektsamarbeidet med Fagforbundet om temaer som opptar begge organisasjoner 4.2 Samferdsel EU brer seg utover stadig flere politikkområder. Det feltet som blir kanskje mest utfordra for tida, er transport. Transportsektoren er av natur mobil og dermed ekstra utsatt for sosial dumping. Stadig nye liberaliseringer innenfor både gods- og persontrafikken har gjort både lastebil-, buss- og jernbanesektoren stadig mer utsatt, og mer er på trappene. Jernbanepakke IV krever anbud på all persontransport med statsstøtte og at andre selskap kan starte opp konkurrerende ruter med NSB. LO-kongressen 2013 vedtok følgende om utviklingen som persontransport med buss og jernbane preges av: Anbud i persontransporten må avvikles LO er sterkt imot at staten gjennom jernbanepakke IV skal pålegges å konkurranseutsette persontrafikken med jernbane og åpne det innenlandske persontrafikkmarkedet for fri konkurranse. Tiltak samarbeide med fagbevegelse og bransjeforeninger som arbeider for innstramminger i det norske kabotasjereglementet og mot EUs ønske om ytterligere frislipp av kabotasjekjøring etablere et godt samarbeid med alle parter for å legge opp en strategi for å finne ut hvordan handlingsrommet i EØS-avtalen kan utnyttes for å berge norsk godsnæring og fremme en miljøvennlig godstransport. arbeide tett med forbunda i jernbanesektoren for å motarbeide at EUs jernbanepakke 4 blir innført i Norge. informere om kollektivtrafikkforordningen og kreve at regjeringen bruker handlingsrommet innenfor denne. samarbeide med buss-selskap og -organisasjoner for å sette situasjonen for norsk bussnæring på dagsorden, særlig i ly av kollektivtrafikkforordningen. 4.3 Helse og velferd Det er falt en rekke EU-dommer der fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester som fratar norske myndigheter retten til selv å bestemme vilkår for at norske velferds- og trygdeordninger kan eksporteres. Kontantstøtte, barnetrygd og studiestøtte skal gå til barn 9

10 av arbeidsinnvandrere i Norge selv om familien bor i et annet land og studiene foregår der. Den nye regjeringen har varslet utvidet bruk av innsatsstyrt finansiering og en større bruk av private sykehus. Gjennom EUs pasientrettighetsdirektiv vil dette også gjelde private sykehus i EØS-land. Det kan få konsekvenser for muligheten til å styre midler og personell etter helsefaglige kriterier. Aktuelle EØS-saker knyttet til alkoholreklame og tobakk utfordrer vår nasjonale helsepolitikk. Tiltak stimulere til en kritisk debatt om virkningen av pasientrettighetsdirektivet. skaffe kunnskap om hvordan norske trygdeordninger er under press av EØSavtalen. framholde at norske myndigheter fritt skal bestemme krav for å motta velferdsytelser samt omfanget av disse. 4.4 Utdanning og forskning Norge deltar i EUs utdannings- og forskningsprogram for perioden Slikt samarbeid er både nødvendig og positivt, men det er viktig at vi ikke mister muligheten til selv å styre vår nasjonale utdannings- og forskningspolitikk i samsvar med egne behov nå og i fremtiden. Innen norsk og nordisk tradisjon har utdanning i all hovedsak vært en kulturbærende faktor med sterk vekt på dannelsesaspektet og det at den enkelte elev skal bli et gagns menneske. Utdannings- og forskningspolitikken skal utvikle og styrke demokratiet, slik at alle får mulighet til å delta i den politiske prosessen. EUs forhold til utdanning er i all hovedsak instrumentelt og teknokratisk, og resultatet er en utdanningspolitikk som reduserer utdanning til et virkemiddel for økonomisk vekst og som tenderer mot standardisering uten å ta hensyn til forhold som er spesielt for de enkelte land. Slik sett er det bekymringsfullt at norske myndigheter uten en viktig og nødvendig debatt tilpasser seg EUs utdanningspolitikk på alle nivå. EØS-avtalen setter vårt grunnleggende «fritt-studium»-prinsipp i fare. EØS-avtalens krav til likebehandling umuliggjør begrensninger når presset fra utenlandsstuderende øker. Tilsvarende gjelder vår studiestøtte hvor det nå ved dom er fastslått at barn av utenlandske arbeidstakere i Norge har rett til norsk studiestøtte, også i sitt hjemland. Norge bidrar med betydelige økonomiske midler hvert år til EUs forskningsprogram. Dette er midler vi kun delvis får tilbake via søknader til forskningsprosjekter. Krav til nasjonal medfinansiering gjør at også frie forskningsmidler bindes opp i EU-forskningen. På denne måten blir en uforholdsmessig stor del av våre forskningsmidler sluset inn i EU-styrte programmer, og nasjonale forskningsbehov og den frie forskningen blir tilsidesatt. Tiltak sette søkelys på EUs strategier og politiske utspill innen utdannings- og forskningspolitikk, fra grunnskolen og opp til universitetsnivå være årvåkne og kritiske med hensyn til det tilpasningspresset norske myndigheter utsettes for fra EU-kommisjonen, og sette søkelyset på hvordan EUs utdanningspolitikk rent konkret gjennomføres i Norge, samt hvilke motsetninger denne tilpasningen skaper i utdanningssystemet samarbeide med student- og utdanningsorganisasjoner og fagforeninger om utdanningspolitiske saker som er EU-relevante følge med på departementets forskningspolitiske aktivitet og diskutere i hvilken grad 10

11 finansieringen av norsk forskning via EU-midler svekker prinsippet om fri og uavhengig forskning opprette et nettverk av EU-kritiske akademikere som kan fronte kritikk av EU-styrt forskningspolitikk i det offentlige rom bidra til å nyansere synet på EØS i akademia og skoleverket arbeide aktivt opp mot norske myndigheter for å gi dem verktøy til en kritisk behandling av regelverk fra EU på utdanningsområdet bidra til å produsere klassesett om EU og EØS-avtalen til bruk i ungdomsskolen og videregående skole i regi av Ungdom mot EU 4.5 Nordområdene, energi- og miljøpolitikk Nordområdene vil være et kritisk område for det ressurs- og sikkerhetspolitiske forholdet mellom Norge og EU. Petroleumsvirksomheten flyttes nordover. Det samme gjør fiskeressurser som en følge av temperaturøkning i havet. Uenighet om uinnskrenket norsk råderett over den økonomiske sonen rundt Svalbard kan igjen blusse opp, og økt skipstrafikk fra Russland og Fjerne Østen i våre nordlige farvann har både miljømessige og sikkerhetspolitiske implikasjoner. Det blir derfor viktig å øke fokuset på dette området og i den sammenheng henvise til, og understreke, at virksomheten i området skal reguleres i henhold til det folkeretten hjemler. EU er i ferd med å få permanent observatørstatus i Arktisk råd, og vil gjennom samordning av standpunktene til de faste medlemmene Sverige, Finland og Danmark kunne få urimelig stor innflytelse på beslutningsprosessene i rådet. Det er viktig at forholdene i nordområdene reguleres i henhold til det folkeretten gir hjemmel for. Norge er den største leverandøren av gass til det europeiske markedet, med en rekke tosidige avtaler med de respektive landene. På grunn av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge EUs regler for gass- og energisalg, noe som fører til tap av milliarder og fratar norske selskaper og myndigheter styringen av landets energiressurser. Norge var det første landet som liberaliserte kraftproduksjon, gjennom energiloven. Dette lovverket ble senere en del av EUs rettsakter, og våre folkevalgte kan ikke endre energiloven uten at dette må skje innenfor rammen av EØS-avtalen og EUs konkurranseregler. Energipolitikk er også et nøkkelområde med tanke på klimapolitikk og for vilkårene for nærings- og industripolitikken i Norge. Nei til EU vil være oppdatert på EUs politikk på området og peke på muligheter for Norge til å drive egen politikk til beste for en bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige lokalsamfunn. Nei til EU mener at internasjonalt samarbeid er kritisk for å få bukt med klimaendringene. EU klarer ikke få til en progressiv og effektiv klimapolitikk. Det er sterke krefter innad i EU som fungerer som bremseklosser for å være ambisiøse på klimaets vegne. Nei til EU vil nøye følge EUs politikk på områdene klima, transport, energi og biologisk mangfold. Like viktig er det å følge konsekvensene av EUs økonomiske politikk på miljøet. Nei til EU vil vise Norges handlefrihet til å spille en positiv rolle for miljøet i vårt eget land og i internasjonale sammenhenger utenfor EU. Tiltak øke fokuset på nordområdene og EUs rolle i disse områdene arbeide for at Norge i sterkere grad søker allianser blant de nordiske land og de land som har rettigheter i området med hjemmel i folkeretten. 11

12 styrke kunnskapen om bredden i det energipolitiske saksfeltet sette EUs vanndirektiver på dagsordenen og henvise til globale krav om at vannforsyning og sikringen av kvaliteten skal være et offentlig ansvar. spre kunnskap om energiforvaltning og energipolitiske muligheter gjennom møter, spredning av materiell og bruk av media følge de internasjonale klimaforhandlingene og framheve Norges uavhengige rolle i disse følge tett og skape debatt om EUs klima- og miljøpolitikk 4.6 Distriktspolitikk og primærnæringer Landbruks- fiskeri- og distriktspolitikken er viktig for Nei til EUs medlemmer og allierte. EØS-regelverket på mat, dyrehelse og dyrevelferd har stor betydning for norsk landbruk og norske forbrukere. Dette området utgjør over halvparten av Norges EØS-saker, og er derfor viktig for Nei til EU. Norge har en selvstendig landbrukspolitikk, og kan derfor skreddersy politikken til norske forhold. Det er svært viktig å beholde denne selvstendigheten. Likevel er landbruket berørt av EUs politikk gjennom EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer, protokoll 3 om handel med bearbeidede landbruksvarer og regulering av mat, dyrehelse og dyrevelferd. Norske myndigheter har gitt store konsesjoner til EU gjennom artikkel 19 og protokoll 3, noe som har ført til stort press på den norske landbruksnæringen. Importen av jordbruksvarer fra EU27 har etter 1990 femdoblet seg, mens den norske eksporten til EU i hovedsak er uendret. Norges selvstendige fiskeripolitikk har ført til at vi i dag har verdens best forvaltede fiskebestander, blant annet gjennom samarbeid med Russland. Dette gir oss et fortrinn på markedet. Dette står i skarp kontrast til EUs forvaltning, som av alle organisasjoner og EU selv vurderes som ikke bærekraftig. De fleste artene i EU-farvannet er på lister over fiskeslag man som forbruker bør unngå å kjøpe. EU klarte å vedta et utkastforbud i sommer, men selv med dette utkastforbudet, som antyder en liten vilje til forandring, er dagens realitet at i lang tid vil EU ha et utkastpåbud for uønsket fangst. Det er for undermålsfisk ikke endret politikk på området. Dette viser med all tydelighet at EU, tross lovnader om at ressurssløsingen skulle opphøre, mangler evnen og viljen til å gjennomføre. Norske myndigheter må ha et vedvarende press på EU inntil dette endres formelt og i praksis. For å legge til rette for og opprettholde allsidig næringsliv og bosetting i hele landet, har Norge utfordret EU- og EØS-systemene gjennom videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift og at Norge har sagt nei til innføring av EUs 3. postdirektiv. Eventuell liberalisering av persontrafikk i jernbanepakke IV får negative distriktsmessige konsekvenser av samme type som postdirektivet. Nei til EU mener at landbruks- og fiskeripolitikken er en grunnleggende del av en aktiv distriktspolitikk og advarer mot en ensidig tro på markedsbaserte løsninger framfor samvirke og regulering. En omfattende liberalisering vil svekke handlingsrommet i den norske landbrukspolitikken. Aktiv og strategisk bruk av tollvernet vil fortsatt være viktig for landbruksnæringen, næringsmiddelindustrien og andre næringer som har sitt virke i tilknytning til disse. Tiltak: holde seg oppdatert på ny landbruks-, fiskeri- og distriktspolitikk i EU, og bidra til å 12

13 spre kunnskap om dette utfordre regjeringen på å innføre bedre nasjonale prosesser når det gjelder høringer osv på mat- og veterinærområdet kjempe for at Norge får beholde sin rett til å hindre import og produksjon av genmodifisert mat følge utviklingen og effekter på medlemsland av EUs felles landbrukspolitikk (CAP), med særlig vekt på effekter for våre naboland bidra til å spre kunnskap om den norske landbruksmodellen som alternativ til CAP og nyliberal deregulering bidra til oppdatert kunnskap om mulighetene for å selge fiskeprodukter med et alternativ til dagens EØS-avtale følge EUs distriktspolitiske satsinger og virkemidler blant annet Interreg og reforhandlingene om den differensierte arbeidsgiveravgiften bidra til at Norge viderefører en differensiert arbeidsgiveravgift, fastholder sitt nei til å implementere EUs 3. postdirektiv og avviser forslaget om liberalisering av persontransport i jernbanepakke IV utvikle en ny kunnskapsbase for de distriktspolitiske konsekvensene av EUpolitikken og EØS-avtalen informere om EUs press på Norge etter at regjeringen brukte retten til å bedre tollvernet på enkelte landbruksprodukter og støtte kravet om å opprettholde dagens tollvern søke samarbeid med Skogeierforbundet og fagbevegelsen for å utfordre regjering og storting på EØS-avtalens hindringer for å bedre rammevilkårene for vårt skogbruk og næringskjeden deretter. 4.7 EUs utvikling og konsekvenser for Norge Hovedtendensen i EUs utvikling er en stadig mer omseggripende overføring av makt fra nasjonalstatene til EU. Med basis i Lisboatraktatens prinsipper gis det overnasjonal myndighet til tilsyns- og kontrollorganer som det europeiske luftfartstilsynet (EASA) og Byrået for energiregulatorene (ACER). Tilsvarende planlegges det å gi det europeiske jernbanetilsynet (ERA) utvidet myndighet. Høyst aktuelle i norsk debatt er de overnasjonale finanstilsynene. Samtidig opprettes en europeisk bankunion, med betydelig makt over store nasjonale banker innen EU og eventuelt også EØS-landene. Den endelige visjonen for denne utviklingen er formulert av både Angela Merkel og Jose Manuel Barroso i begrepet «United states of Europe». Veien fram dit er imidlertid både uklar og motsetningsfylt, og flere medlemsstater har begynt å protestere mot for mye EUmakt. I Storbritannia kan det bli folkeavstemming om selve medlemskapet, mens den nederlandske regjering har formulert 54 konkrete samfunnsområder som de krever tilbakeført fra EU til nasjonalstatene. Samtidig består EUs økonomiske og sosiale krise, og de sør-europeiske landene opplever massearbeidsløshet, nyfattigdom, sosial og politisk uro og tendenser til høyreekstremisme. Befolkningen i EU-landene er blitt stadig mer kritiske til EU, ifølge målinger. Dette er forhold som kan virke inn på valget til EUparlamentet sommeren Et mulig svar på motsetningene i EU kan bli et EU i «to hastigheter», der en kjerne av land med Tyskland i spissen går videre i retning stadig mer maktoverføring til EU, mens andre deltar for fullt i det indre markedet, men ellers gis mulighet til å kople seg på eller av de institusjoner EU oppretter for å ivareta en sterk sentralmakt. For Norge innebærer denne utviklingen først og fremst et problem knyttet til avgivelse av 13

14 suverenitet. Samtidig vil et EU i «to hastigheter» kunne gi norsk jaside et alternativ som kan framstilles som mindre truende, og gi et bilde av EU som et internasjonalt samarbeid og ikke en politisk union. EFTA-samarbeidet kan være et tilbud for land som ønsker å bryte ut av EUs makt, og søker alternativer, slik blant annet mange i Storbritannia gjør. Færøyene søker EFTAmedlemskap, og Norge bør stille seg positiv til dette. Tiltak følge med på og analysere EUs utvikling utarbeide en studiesirkel om EUs utvikling med utgangspunkt i Årbok 2014 bidra til å synliggjøre EFTA som en mulighet for flere land enn de fire som utgjør EFTA i dag motsette oss medlemskap i EU uansett hvilken form dette presenteres i. Forsvare nasjonal suverenitet mot EUs forsøk på overnasjonal institusjonsbygging synliggjøre følgene av en handelsavtale mellom EU og USA 4.8 Konsekvenser av EUs krisepolitikk EU er, i likhet med store deler av den globale økonomien, hardt rammet av en gjelds- og økonomisk krise. I et forsøk på å berge euroen og bankene har EU pålagt medlemslandene velferdskutt, lønnskutt og privatisering. Pengeunionen øker de økonomiske ubalansene mellom landene som inngår i unionen og legger begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Vekst i offentlige utgifter skal ikke være høyere enn veksten i økonomien. Slik er motkonjunkturpolitikk forbudt. EU utvikler stadig nye overnasjonale styrings- og kontrollsystemer som peker i retning av en europeisk statsdannelse. Medlemslandene forplikter seg til strenge regler for budsjettkontroll, og med den utvidete Europakten skal EU godkjenne statsbudsjettene før behandling i nasjonalforsamlingene. Det innføres automatiske straffetiltak som ender med bøter for å håndheve budsjettkutt. Rentenivået bestemmes ikke nasjonalt, men av en felles sentralbank (ESB) som er uavhengig av politiske styringssignaler, og som primært styrer etter inflasjonsmål og bankenes stabilitet, ikke for å redusere arbeidsløsheten. Tiltak: informere om og stimulere til debatt om konsekvensene av EUs krisepolitikk for folk i EU delta i diskusjoner om et mer sosialt og demokratisk Europa og peke på alternative utviklingsformer og samarbeid utenom EU dokumentere EUs økte makt på bekostning av nasjonalstatene utgi materiell som viser hvilke konsekvenser EUs svar på eurokrisen fører til for folk i EU vise hvordan Norge ville blitt rammet av denne politikken om vi hadde vært medlem, og på hvilke måter EUs krisepolitikk også påvirker Norge stimulere til solidaritet med folk i EU synliggjøre hvordan pengeunionen øker forskjellene mellom regioner og folkegrupper, skaper sosiale og politiske konflikter i EU, i EUs medlemsland og mellom ulike land i EU vise hvordan eurokrisen øker det demokratiske underskuddet i EU synliggjøre hvordan den økonomiske utviklingen i EU, blant annet ved nedbygging 14

15 og privatisering av velferdsordninger, i særlig grad påvirker ungdom og kvinners situasjon 4.9 Internasjonal solidaritet Et viktig argument mot norsk EU-medlemskap er at Norge som ikke-medlem kan tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora og føre en selvstendig handelspolitikk overfor fattige land. EUs handelspolitikk overfor disse landene er preget av at EU tar del i et ressurskappløp for å gjøre seg ledende i verdensøkonomien. Land i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og institusjoner. I stedet blir de tvunget inn i ufordelaktige handelsavtaler som formes i asymmetriske forhandlinger til fordel for den økonomisk sterkere parten. EUs eksportsubsidierte landbruk og fiskeriavtaler med utviklingsland bidrar til å svekke ressursgrunnlaget, utviklingsmuligheter og matsikkerheten for mennesker og land i sør. Nei til EU vil bidra til at FNs arbeid for menneskerettigheter, miljø og helse gis større tyngde enn internasjonale organisasjoner som fremmer samme ideologiske budskap som EØS-avtalen blant annet WTO, IMF og Verdensbanken. Som en politisk og økonomisk stormakt vil EU også vise militære muskler. EU har lagt grunnlaget for en militær oppbygging med egne institusjoner som er uavhengig av NATO. Den militære innsatsen er bygd opp som offensive kampstyrker, ikke som en fredsbevarende styrke. EUs egne retningslinjer for bruk av styrkene sier at den skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at styrkene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Nei til EU mener at norske soldater og materiell ikke skal inngå i EUs militære innsats, og at deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal skje i henhold til FN-mandat. Den nye regjeringen nevner overhodet ikke FN-mandat, kun at slik deltakelse må skje i overensstemmelse med folkeretten. Dette gir grunn til økt uro. Tiltak følge EUs utenriks- og handelspolitikk nøye, og spesielt forhandlingene om en handelsavtale mellom EU og USA, og holde oss oppdatert gjennom kontinuerlig skolering av medlemmer og tillitsvalgte videreføre samarbeidet med miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen, solidaritetsorganisasjoner og globaliseringsbevegelsen gjennom blant annet Norges Sosiale Forum og Handelskampanjen, og Nei til EU deltar blant annet på Globaliseringskonferansen 2014 synliggjøre EUs manglende solidaritet med verdens fattige, blant annet gjennom å skape debatt om EUs frihandelsavtaler, investeringsavtaler og ressursavtaler med land og organisasjoner i sør, som for eksempel partnerskapsavtaler med tidligere koloniland (EPA) samarbeide med og støtte internasjonale miljøer og organisasjoner som er kritiske til EUs rolle i det globale ressurskappløpet tilby skolering, informasjonsmateriell og løpesedler om internasjonal solidaritet, både til egne lokallag og til andre organisasjoner kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell 4.10 Schengen Til tross for at Schengen innebærer at Norge avgir suverenitet på flere områder, ble avtalen inngått og ratifisert uten å bruke Grunnlovens 93. Dette er i strid med Grunnloven, som krever at slik suverenitetsavståelse kun kan skje ved bruk av

16 I tillegg til å overgi grensekontroll til fremmede stater, har norske myndigheter bl.a. gjort Schengen-konvensjonens del IV til lov i Norge, noe som innebærer tillatelse av massiv overvåkning av norske borgere, helt uten demokratisk kontroll. I tillegg har norske myndigheter uten forbehold forpliktet seg til å etterleve alle framtidige EU-beslutninger som endrer eller bygger videre på det eksisterende regelverk. Derfor er Norge i det store og hele undergitt EUs Schengen-regelverk på overvåkings- og sikkerhetsområdet. Konsekvensen er en alvorlig trussel mot norske borgeres integritet, demokratiske rettigheter og individuelle frihet. Gjennom Schengen-samarbeidet blir medlemslandene knyttet til fellesordninger for å ta hånd om flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa. Mange aspekter ved Schengen er svært problematisk. Et eksempel er Frontex, hvis uttalte mål er å beskytte EUs yttergrenser mot for eksempel ulovlig innvandring og terrorister. Yttergrensekontrollen blir mer og mer effektiv og fungerer som en mur mot omverdenen. Slik Frontex fungerer i dag, kan det være til hinder for asylretten og dermed i strid med menneskerettighetene. I tillegg innfører EU nå et enda mer effektivt dataovervåkingssystem, Eurosur, som Norge må ta stilling til deltakelse i. Nei til EU er kritisk til dette. På grunn av førstelandsprinsippet i Dublin II-forordningen må asylsøknader behandles i første landet de kommer til, som gjør at medlemslandene langs EUs yttergrenser havner i en vanskelig situasjon. I disse statene er det blitt dokumentert at rettsikkerheten til asylantene er under press og at retten til asylbehandling etter menneskerettighetene brytes. En annen konsekvens av Schengen-systemet, som en rekke humanitære organisasjoner har satt fingeren på, er økt bruk av fangenskap for å kontrollere asylsøkere. Da asylsøkere som faller innenfor Dublin-regelverket ikke får realitetsbehandlet søknaden sin i det landet de oppholder seg i, er det vanlig praksis i stadig flere land at de blir fengslet både i påvente av retur, og etter overføring til et annet Schengen-land. Det fins nå over 250 interneringsleirer og lukkede asylmottak i Schengen-området. Schengen-avtalen hindrer kampen mot internasjonal kriminalitet. Uten grensekontroll er det fritt frem for organisert kriminalitet å operere på tvers av landegrensene. Nei til EU mener retten til å kontrollere egne grenser er en fundamental del av nasjonal selvråderett. Siden Norge ble innlemmet i Schengen-samarbeidet i 2001, har vi ikke hatt mulighet til å si nei til nye tillegg til avtaleverket. Endringer i dette systemet påvirker dermed Norge uavhengig av våre demokratiske prosesser. Samtidig bidrar Norge med penger, personell og sensitiv informasjon til dette systemet som i sin ytterste konsekvens koster hundrevis av mennesker livet hvert eneste år. Nei til EU mener derfor at det trengs en langt grundigere debatt rundt Schengen-avtalen i Norge. Tiltak: sette søkelyset på Schengen-avtalens grunnlovsstridige karakter skolere både egne medlemmer og andre om Schengen og EUs politi- og justissamarbeid, blant annet gjennom bruk av Nei til EUs rapport "Grenseløs kontroll: Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU" søke samarbeid med organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter og mennesker på flukt med sikte på å utvikle alternativer til dagens Schengen-avtale 16

17 være en pådriver for debatt om alternativer til dagens Schengen-avtale og tilknytningen til Frontex og Dublin II kreve en offentlig utredning av Schengen-avtalen 5. Satsingsområder 2014 Nei til EUs landsmøte november 2013 vedtar at organisasjonen skal ha følgende to satsingsområder i Organisasjonens satsningsområder tas opp til ny vurdering på landsmøtet høsten Ja til Grunnloven og ja til folkestyre nei til EU I 2014 er det 200-årsjubileum for Grunnloven og det er 20-årsjubileum for at det norske folk sa nei til EU-medlemskap for andre gang. For Nei til EU er det naturlig å se disse jubileene i sammenheng og å feire begge. Nei til EU vil under grunnlovsjubileet markere nødvendigheten av å ha norsk folkestyre utenfor EU. Folkestyre, miljø og solidaritet er fortsatt sentrale argument for Nei til EU. Vi vil arbeide for å sikre at folk kan styre selv i Norge, ved i løpet av planperioden å planlegge og starte en kampanje som har som mål en folkeavstemning om at EØS-avtalen erstattes av en frihandelsavtale. Nei til EU hilser velkommen debatten om EØS-avtalen er forenlig med Grunnloven. Sentrale jurister er av den oppfatning at praksisen med å vedta avståelse av suverenitet på enkeltområder gjennom simpelt flertall i Stortinget i sum utgjør en suverenitetsavgivelse som skulle vært behandlet etter Stortingets regler for slik avståelse. Nei til EU vil gjennom jubileumsåret 2014, på ulike måter, spre kunnskap til folk om denne omgåelsen av Grunnlovens bestemmelse. Nei til EU forventer og vil passe på at Stortinget følger opp initiativet fra Kristelig Folkeparti om å revurdere denne praksisen. Vi ønsker også å fokusere på internasjonal solidaritet og at verden faktisk er større enn EU. Våre verdier folkestyre og grasrotarbeid vil vi dele med andre. Folk i sør trenger en selvstendig stemme og at Norge står utenfor EU. Dette perspektivet mener vi blir viktig i 2014-feiringen. Det er en viktig målsetting for jubileumskampanjen at den er med på å styrke organisasjonen. Nei til EU har lokallag og kontaktpersoner i de aller fleste kommunene. En kampanje som klarer å kombinere glede og positivitet rundt neisaka med oppgaver som laga selv kjenner at de mestrer, kan være med på å styrke Nei til EU som organisasjon. Et annet mål er å nå ut til nye grupper, for eksempel gjennom ei studentsatsing og økt samarbeid med andre organisasjoner. Nei til EUs jubileumsbok skal komme ut høsten Boka er vårt hovedbidrag i jubileumsåret. Boka skal ta for seg neikampen i Norge. Den skal markere at det er 20 år siden 1994-avstemningen og 200 år siden Grunnloven ble underskrevet. Boka vil ta for seg hele perioden fra 1960-tallet til våre dager, men det er perioden som vil få hovedfokus. NtEU skal støtte opp under og bidra til å spre den faghistoriske boka som Roar Madsen utarbeider. 17

18 Tiltak: samarbeide med grunnlovsjubileet og koordinere aktivitetene for Nei til EU i forhold til aktivitetene i regi av grunnlovsjubileet. arrangere boklansering sentralt, og i forbindelse med stafetten bruke boka aktivt i alle fylker. utarbeide materiell og nedsette arbeidsgruppe for å jobbe med folkestyre og EU gjennomføre landsomfattende stafett. Stafetten starter i Trondheim 11. juni. Dette er samme tidspunkt som kampanjestarten var i Vi ønsker å invitere Ungdom mot EU og Studenter mot EU med på et samarbeid om denne stafetten. Dette blir Nei til EUs hovedaktivitet sommeren og høsten arrangere jubileumsfest 28. november. Vi markerer selve dagen med seminar og festforestilling i Oslo. Arrangementet skal være åpent for alle. Arrangere jubileumslandsmøtet november i Oslo. delta på den politiske møteplassen Arendalsuka arrangere et lanseringsopplegg med blant annet reiseturneer og møter om jubileumsboka stimulere til samarbeid mellom Nei til EU lokalt, historielag, museum og bibliotek, for eksempel om utstillinger om den lokale EU-striden. bruke det materiellet som har blitt samlet inn til boka til formidling, for eksempel gjennom Digitaltfortalt.no bidra til økt debatt om den omfattende suverenitetsavståelsen til EU og forholdet til Grunnloven. 5.2 Ja til handelsavtale ut av EØS Nei til EU vil ha Norge ut av EØS og at forholdet til EU fremtidig skal reguleres gjennom en handelsavtale og klart avgrensede samarbeidsavtaler, der ikke EU-vedtak gis automatisk forrang framfor nasjonalt lov- og avtaleverk, ILO-konvensjoner med videre. Nei til EU vil konsentrere EØS-debatten hva slags alternativer som finnes til dagens EØS-avtale og gjøre dette til en viktig sak i den offentlige debatt. En debatt om hvordan man kan utnytte handlingsrommet bedre innen dagens EØS-avtale er også et skritt i riktig retning, likeså at reservasjonsretten i EØS-avtalen benyttes i større grad. Arbeidet mot EØS må organiseres slik at bredden i Nei til EU holdes. Arbeidet mot EØS må også drives videre for å hindre skadelig EU-tilpasning som over tid visker ut skillet mellom norske løsninger basert på folkestyret og den nordiske modellen og EU-systemets ekspertstyre og liberalistiske økonomiske modeller. Kampen mot utvisking av dette skillet må føres for ikke å svekke neisidens argumentasjon og posisjon foran en eventuell fremtidig ny medlemskapsdebatt. EØS-avtalen har både blitt langt mer omfattende og langt mindre forutsigbar enn hva forutsetningen var da den ble inngått. I det store og det hele har dette vært til ugunst for Norge. Folket har heller ikke fått anledning til å ta stilling til den svært inngripende avtalen gjennom folkeavstemning. Det må være både riktig og mulig å finne fram til avtaler med EU som er i samsvar med det som flertallet i det norske folk har gitt uttrykk for, gjennom sitt nei til norsk medlemskap. 18