Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 08:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/14 t.o.m. nr. 2/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 10. mars 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/14 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas PS 2/14 Rullering av kommuneplan for Øvre Eiker Oppstart og utarbeidelse av planprogram. Saksordfører: Elisabeth Uggen

3 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Bent Ek Saksmappe: 2013/ /2014 Arkiv: C50 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 1/14 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Ved siste rullering av kommunedelplanen ble det vedtatt at arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner igangsettes i Et forslag til planprogram ble behandlet av kommuneplanutvalget og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan-og bygningslovens 4-1. Under høringsprosessen kom det innspill fra: Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Statens Vegvesen Glitrevannverket Maritimt Museum Alle disse etatene stiller seg positivt til at kommunen har satt i gang et slikt planarbeid. Det var bare innspillet fra Buskerud fylkeskommune som inneholdt forslag til endringer, og disse er tatt inn i det endelige forslaget til planprogram. Konklusjon Foreslått planprogram vedtas. Vedlegg 1 Planprogram: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2 Innspill til planprogram kulturminneplan 3 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - planprogram - høringsuttalelse 4 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - varsel om oppstart og effentlig ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner 5 Offentlig ettersyn til planprogram for kulturminner og kulturmiljøer 6 Uttalelse til offentlig ettersyn til planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Planprogram for kommunedelplan for kulturminner vedtas. 1

4 Begrunnelse En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil være et nyttig virkemiddel i Øvre Eiker kommunes arbeid for å bevare og formidle kunnskap om kulturminner og lokalhistorie. Planen vil kunne bidra til å nå viktige mål som er nedfelt i kommunens kulturstrategi. 2

5 Saksbeh: Bent Ek Vår ref: 2013/ /2014 Dato: Planprogram: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1: Innledning planprogram Mål i Kulturstrategi for Øvre Eiker lyder som følger: Øvre Eiker kommune vil arbeide for å utvikle kunnskap om kulturarven og gode holdninger til hva som er kulturminner, hvor de befinner seg og hvilken betydning de har hatt i formingen av vårt samfunn. Øvre Eikers kulturarv skal brukes aktivt og være en viktig kilde for utformingen av Øvre Eiker i framtiden. I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeid. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er forankret i Kommuneplan for Øvre Eiker , samt i kommuneplanutvalgets vedtak 2/ om rullering av kommuneplan og utarbeidelse av planstrategi. Saken er også forankret i kommunens Kulturstrategi og Handlingsplan for kulturminnevern, og oppstart av arbeidet med planen er satt opp som Kulturseksjonens budsjettmål nr.1 for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utarbeides i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, som bidrar både med økonomiske og faglige ressurser. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe med tverrfaglig kompetanse, som ledes av Kulturseksjonen. 2: Formål med utarbeidelse av planen Det er flere årsaker til at Øvre Eiker har behov for en slik kommunedelplan som kartlegger og skaffer oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen: Etablere forutsigbare verktøy for planlegging, byggesaksbehandling og utbygging og legge til rette for samarbeid mellom offentlige myndigheter, det frivillige kulturminnevernet og eierne av verneverdige kulturminner Øke forståelsen for hvordan kulturminner kan utnyttes som en ressurs i planlegging og samfunnsutvikling og legge til rette for at dette får en sentral plass i tettstedsutviklingen Samle kunnskap og materiell som kan brukes i den videre formidlingen av kulturminner og lokalhistorie til barn og unge, til innbyggerne generelt og til dem som besøker Øvre Eiker 3: Kommunedelplanens hoveddeler Det overordnede målet for planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med sikte på å etablere planverktøy med bestemmelser for: Verneliste bygninger Kartfestede verneområder På grunnlag av planen bør det også utarbeides en veileder for skilting, skjøtsel og vedlikehold. Planen skal bidra til systematisk synliggjøring av kulturminner i hele plansystemet og i byggesakssystemet, og til forutsigbarhet for planlegging, byggesaksbehandling og utbygging. Kommunedelplanen skal kartlegge og utrede status på kulturminner i Øvre Eiker, både automatisk fredete kulturminner (arkeologiske kulturminner) fra før reformasjonen (1537), og nyere tids kulturminner. Kommunedelplanen vil ha slik hovedstruktur: Plankart som viser kulturmiljøer og kulturminner Verneliste bygninger

6 Bestemmelser og retningslinjer Digitalisering av materialet i informasjons- og undervisningsøyemed 4: Medvirkning og organisering Planarbeidet forankres på vanlig måte i kommuneplanutvalget, både gjennom den formelle behandlingen som skal foregår etter plan- og bygningsloven, og gjennom presentasjon av temaer og problemstillinger underveis. I tillegg skal utvalget for Næring, miljø og kultur delta i behandlingen underveis. I tillegg til at kommunedelplanen skal bli et verktøy i planlegging og byggesaksbehandling, skal prosessen med utarbeidelse av planen bidra til kompetansehevning og bevisstgjøring internt i kommunen, og eksternt blant innbyggere, utbyggere og andre grupper. Prosessen skal derfor organiseres med brei og målretta medvirkning. Det etableres en prosjektorganisasjon med prosjektgruppe og referansegruppe, med både ekstern og intern deltakelse, med utgangspunkt i de relevante fagmiljøene i kommunen. Prosjektgruppa må inneholde fagkompetanse på kulturminnevern, planprosesser, byggesaksbehandling, digitalt kartverk og formidling av lokalhistorie. Den eksterne deltakelse skal ta utgangspunkt i aktuelle miljøer og organisasjoner, og det skal gjennomføres åpne møter og arbeides i grupper på særskilte temaer. Dette gjennomføres i nært samarbeid med Øvre Eiker Kulturminneråd og med de lokale grendeutvalgene. Utarbeidelse av en kommuneplan for kulturminner egner seg for medvirkning fra barn og unge. Det skal drøftes hvordan dette kan legges opp i samarbeid med skolene. Det skal også legges vekt på at ferdig vedtatt kommunedelplan skal egne seg for formidling av kulturhistorien til barn og ungdom. 5: Hovedtemaer i kommunedelplanen og behov for utredninger Kommunedelplanen skal behandle tre hovedområder: A: Automatisk freda kulturminner (arkeologiske kulturminner) B: Stående bygninger og bygningsmiljøer fra nyere tid C: Andre kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid Det skal gjennomføres registrering innenfor alle disse områdene, og registreringene skal utføres etter den mal Buskerud fylkeskommune har utarbeidet. Dette innebærer blant annet til kartfesting av kulturminnene/kulturmiljøene og bruk av fotografier, samt at rapportene skal være tilgjengelig digitalt. Det er viktig at det settes krav til konsulentens fagkompetanse og til dokumentert erfaring i anbudsinnhentingen. For øvrig settes det følgende krav til de tre rapportene: A: Automatisk freda kulturminner Arkiv- og kartarbeid: gjennomgang av eksisterende materiale Gå opp alle registrerte kulturminner Nyregistrering avpasses i forhold til tid og ressurser Utarbeidelse av prognoser for potensial for funn under markoverflaten Innlegging av registrerings- og bildedata i databaser Resultat: Utarbeidelse av fagrapport, med kartfestet forslag til hensynssoner over helhetlige forhistoriske kulturminner. Det skal det utføres en kontrollregistrering av kjente, automatisk fredete kulturminner. Kontrollregistreringen skal utføres etter Norsk standard for kontrollregistrering og etter mal fra Buskerud fylkeskommune. Videre skal det foretas nyregistreringer i utvalgte områder. Disse nyregistreringene vil være en grovmasket registrering. Fagrapporten skal også utarbeide prognoser for potensial for funn i noen utvalgte områder. B: Stående bygninger fra nyere tid Utarbeidelse av verneliste for gamle bygninger og kartfesting av disse både som enkeltobjekter og som større helhetlige kulturmiljøer. Arbeidet skal utføres ved befaring til hvert enkelt bygningsanlegg og skjematisk vurdering av verneverdi: Vurdering av verneverdi av SEFRAK-registrerte kulturminner samt en del utvalgte

7 bygninger som ikke er SEFRAK-registrert. Vurderingen gjøres etter forhåndsbestemte kriterier (alder, autentisitet, kulturhistorisk verdi, kunstnerisk/arkitektonisk verdi) i samsvar med retningslinjer fra Buskerud fylkeskommune. SEFRAK: Sekretariat For Registrering Av Faste Kulturminne i Noreg. MATRIKKEL: Offentlig register for Grunneiendom, Adresser og Bygninger. Resultat: Resultat: Utarbeidelse av fagrapport, med forslag til verneliste og kartfestede hensynssoner for helhetlige miljøer. C: Andre kulturminner fra nyere tid Dette registreringsarbeidet er alt i gang og utføres på frivillig basis i regi av Eiker Arkiv og med Øvre Eiker Kulturminneråd som styringsgruppe. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Riksantikvaren, som vil bli brukt til skilting og skjøtsel av kulturminnene. Arbeidet utføres i samsvar med retningslinjene fra Riksantikvaren. Resultat: Rapport med register over kulturminner, forslag til verneliste og kartfestede forslag til hensynssoner for helhetlige miljøer. D: Behandling av fagrapporter Før ferdigstillelse av fagrapport skal den godkjennes av arbeidsgruppa. Referansegruppa foreslår en verdivurdering av kulturminnene i område C og kommenterer fagrapportene for område A og B. Prosjektgruppa utarbeider et endelig forslag til verneliste og kartfestede forslag til verneområder, på grunnlag av fagrapportene og referansegruppas kommentarer. Dette legges til grunn for utarbeidelse av utkast til kommunedelplan. Utkastet til kommunedelplan behandles i Planutvalget. E: Presentasjon av datagrunnlag og utkast til kommunedelplan Utkast til kommunedelplan presenteres på åpent møte i forkant av førstegangsbehandling. Utkast til kommunedelplan legges fram til formell behandling, høring og vedtak. 6: Framdriftsplan Mars 2014: Politisk behandling av planprogrammet i kommunestyret April 2014-september 2016: Utarbeidelse av fagrapporter. Medvirkning på innspill parallelt med utarbeidelse av fagrapporter September november 2016: Bearbeiding av fagrapporter og annet materiale, utarbeidelse av utkast til kommunedelplan. November desember 2016: Åpen presentasjon av utkast til kommunedelplan. Vedtak om offentlig ettersyn Desember 2016 februar 2017: Offentlig ettersyn Februar - mars 2017: Bearbeiding av planforslaget basert på høringsuttalelser med mer. Mars - april 2017: Kommunedelplan vedtas og stadfestes av kommunestyret 7: Oppsummering Planprogrammet legger hovedstruktur og hovedinnhold i kommunedelplanarbeidet. Det legges opp til brei intern og ekstern medvirkning, og til samarbeid med Buskerud fylkeskommune generelt, og spesielt på registreringsarbeid og fagrapporter. Det kan måtte foretas mindre justeringer av prosess underveis.

8 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\320251_fix.html Side 1 av Fra: Elin Hønsi[Elin.Hoensi@glitre.no] Dato: :28:33 Til: post Kopi: Knutsen, Vegard; Moen, Stein-D; Glitrevannverket IKS Tittel: Innspill til planprogram kulturminneplan Som Øvre Eiker kommunes VTA har eg ansvar for dammane til kommunen. Om desse dammane skal inn på kulturminneplanen eller ikkje tek eg ikkje stilling til, men vil gjere oppmerksam på at dammar er underlagt ei eiga lovgiving Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) som er heimla i Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Ein kan i den samanheng komme i eit dilemma der dammanes kulturminneverdi ligg i ein design som ikkje tilfredsstiller dagens krav til sikkerheit. I slike tilfeller vil omsyn til liv og helse (damsikkerheit) gå framfor kulturminneverdiane. Dette meiner eg må framgå ved ei evt. vurdering av dammane som kulturminner. Mvh Elin Hønsi Vassdragsteknisk ansvarlig Fagerlia Drammen Tlf direkte: Tlt. Sentralbord: Tlf. mobil:

9 Vår dato: Vår referanse: 2013/8550 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: Øvre Eiker kommune - kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer planprogram høringsuttalelse Vi viser til kommunens oversendelse av 4. desember 2013, mottatt her 19. desember Det følger av kommunens planstrategi og kommuneplan at det skal utarbeides en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Planprogrammet omhandler føringer for hvordan arbeidet er tenkt lagt opp og hva planen skal inneholde. Hovedtemaer og behov for utredninger fremgår av pkt. 5 i planprogrammet og retter seg i all hovedsak mot nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Formålet er blant annet å fremskaffe en oversikt over viktige bygninger. Fylkesmannen har ingen spesielle merknader til dette planarbeidet, og legger til grunn at kommunen har en dialog med Buskerud fylkeskommune i det videre arbeidet. Når det gjelder viktige kulturlandskap så er disse områdene vist som hensynssone i kommuneplanens arealdel. Vi går ut fra at det ble gjort et grundig arbeid i forbindelse med innleggelse av disse områdene i arealdelen. Fylkesmannen ønsker lykke til med det videre arbeidet med kommunedelplanen. Med hilsen Helen Bjørnøy fylkesmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Saksbehandler miljøvernavdelingen: Brede Kihle Kopi til: Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen Bente N. Fjell Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

10 UTVIKLINGSAVDELINGEN Øvre Eiker kommune Att. Bent Ek Rådhuset 3300 Hokksund Vår dato: Vår referanse: 2012/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: 2013/ /2013 Ingvild Tjønneland, tlf Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Øvre Eiker kommune - varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram - uttalelse om kulturminner Det vises til varsel om oppstart for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Øvre Eiker kommune datert og med høringsfrist Buskerud fylkeskommune vil med dette gi kulturminnefaglige innspill til planarbeidet. KULTURMINNEFAGLIGE INNSPILL Øvre Eiker kommune har mange verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Det er derfor positivt at Øvre Eiker kommune er gått i gang med arbeidet med en kulturminneplan. Kommunene er svært viktige forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer. For å være best mulig rustet til disse oppgavene vil en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer være et godt verktøy og gi et solid grunnlag for arbeidet. En kommunedelplan for kulturminner vil gi en god oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. En slik plan har flere fordeler; planen vil bidra til forutsigbarhet i planlegging, byggesaksbehandling, utbygging og utvikling i kommunen. Planen vil gjøre både planleggere og innbyggere klare over ressursene som finnes i kommunen. Kommunedelplanen vil gi en forbedret oversikt over hvilke kulturminner en har i kommunen og hvor de ligger i landskapet. For eksempel vil kontrollregistreringen av de arkeologiske kulturminnene gi en presis lokalisering. Planen vil også være et godt grunnlag for å drive informasjonsarbeid/formidling, skilting og skjøtsel. Vi vil i den forbindelse gjøre oppmerksom på at Buskerud fylkeskommune tilbyr Minnefinnerkurs for 7. klassetrinn i kommuner som har vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Mer informasjon om dette finnes på våre hjemmesider; bfk.no Side 1 av 3 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Haugesgate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

11 Vi har følgende innspill til punktene i planprogrammet: Pkt. 3: Å utarbeide veileder og plan for skilting, istandsetting og skjøtsel av kulturminner, er arbeidskrevende. Vi anbefaler at dette tas under en fase 2 av planen. Pkt. 5: I forbindelse med fagrapport 1 skal det utføres en kontrollregistering av kjente, automatisk fredete kulturminner. Kontrollregistreringen skal utføres etter Norsk standard for kontrollregistrering og etter mal fra Buskerud fylkeskommune. Videre skal det foretas nyregistreringer i utvalgte områder. Disse nyregistreringene vil være en grovmasket registrering. Fagrapport 1 skal også utarbeide prognoser for potensiale for funn i noen utvalgte områder. Pkt. 5: Vi foreslår at resultatet for fagrapport 1 endres til "Resultat: Utarbeidelse av fagrapport, med kartfestet forslag til hensynssoner over helhetlige forhistoriske kulturminner.", fagrapport 2 endres til "Resultat: Utarbeidelse av fagrapport, med forslag til verneliste og kartfestede hensynssoner for helhetlige miljøer." og fagrapport 3 "Resultat: Rapport med register over kulturminner, forslag til verneliste og kartfestede forslag til hensynssoner for helhetlige miljøer." Tittel til punkt 5 D) foreslås endret til: "D: Behandling av fagrapporter". Det er viktig med kvalitetssikring av fagrapportene, og til 5 D) foreslår vi derfor at følgende legges til: "Før ferdigstillelse av fagrapport skal den godkjennes av arbeidsgruppa." Det må settes krav til innholdet i sluttrapportene, blant annet til kartfesting av kulturminnene/kulturmiljøene og bruk av fotografier, samt at rapportene skal være tilgjengelig digitalt. Det er viktig at det settes krav til konsulentens fagkompetanse og til dokumentert erfaring i anbudsinnhentingen. Kommunedelplanen skal bli en del av kommunens ordinære planverk, og planen skal brukes aktivt i plansaks- og byggesaksbehandling. Det er derfor viktig at det foreslås hensynssoner for bevaring i kommunedelplanen, samt at det utarbeides retningslinjer som sikrer bevaring av kulturminnene og kulturmiljøene. Hensynssonene må også innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det er viktig at det legges opp til en bred medvirkning for å få med relevante innspill til planarbeidet og sikre eierskap til planen. Planprogrammet skisserer medvirkning fra både innbyggere og andre instanser. Buskerud fylkeskommune sitter i arbeidsgruppa for planarbeidet, og vi vil bidra med økonomiske og faglige ressurser. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid om planen. Vi ber om at våre innspill blir tatt med i planarbeidet. Saksbehandlere: Bernt-Egil Tafjord (arkeologi) og Ingvild Tjønneland (nyere tids kulturminner). Side 2 av 3

12 Med vennlig hilsen Turid Kolstadløkken teamleder kulturminnevern Ingvild Tjønneland kulturvernkonsulent Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Side 3 av 3

13 Statens vegvesen Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse:deres referanse:vår dato: Regjon sør Wenehe Bjertnes / / Offentlig ettersyn til planprogram for kulturminner og kulturmiljøer - øvre Eiker kommune Vi har mottatt for uttale varsel om oppstart av og forslag til planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Hensikten med planarbeidet er å etablere ett nyttig virkemiddel i arbeidet for å bevare og formidle kunnskap om kulturminner og lokalhistorie. Målet er at planen skal gi økt forutsigbarhet i forbindelse med kommunal planlegging og saksbehandling, samtidig som den skal bidra til å øke bevissthet og oppslutning rundt bevaring av viktige kulturminner. Frist for uttale er satt til Vi har ingen spesielle merknader til varsel om oppstart og til forslag til planprogram vi ber om å bli holdt orientert om videre saksgang. utover at Buskerud Med hil deling, Seksjon for Plan og Forvaltning nders 0. T. H seksjonsleder e Kopi: postmottak@bfk.no postmottak@fmbu.no Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Hensmoveien Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3516 HØNEFOSS Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

14 Buskerud fylkeskommune Øvre Eiker kommune Deres ref: Vår ref: Dato: 23. desember 2013 UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER, ØVRE EIKER Norsk Maritimt Museum (NMM) har i brev fra Øvre Eiker av 4. desember 2013 mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det er ikke registrert kulturminner under vann i NMMs arkiver over Øvre Eiker. Dersom kommunen ønsker kan NMM registrere kulturminner under vann i Drammenselva og Eikernvassdraget ved hjelp av sonar og dykkeundersøkelser. Registreringen vil bidra til større forutsigbarhet over omfanget av kulturminner under vann i kommunen i forbindelse med fremtidig regulering og utbygging. Omfanget av registreringene kan avtales i samarbeid med kommunen og NMM. Med vennlig hilsen Norsk Maritimt Museum (Sign) Jørgen Johannessen Regionansvarlig (Sign) Morten Reitan Arkeolog/Saksbehandler Post- og besøksadresse Bygdøynesveien 37 NO-0286 OSLO Telefon Telefaks E-postadresse fellespost@marmuseum.no Bankgiro Postgiro Foretaksregisteret NO

15 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: Rullering av kommuneplan for Øvre Eiker Oppstart og utarbeidelse av planprogram. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/14 Kommuneplanutvalget Saksopplysninger/vurderinger Plan- og bygningsloven fastsetter prosedyre for behandlingen av kommuneplanen. Loven krever at kommunestyret seinest ett år etter konstituering, skal behandle og vedta en planstrategi som setter rammene for rulleringen av kommuneplanen i valgperioden. Kommunestyret vedtok planstrategi for Øvre Eiker i møtet 9. oktober Det følger av vedtaket at det skal gjøres en begrenset rullering av gjeldende kommuneplan, egengodkjent av kommunestyret Det legges til grunn at det skal gjennomføres en samlet rullering av planen (samfunnsdel, arealdel med bestemmelser og retningslinjer). Rådmannen vurderer det slik at utviklingen etter vedtak av planstrategi høsten 2012, ikke gir grunnlag for vesentlige endringer i de overordnede avklaringene som planstrategien ga. Forslag til planprogram følger derfor planstrategien. Rådmannen har i forslaget til planprogram understreket ytterligere enkelte forhold som var behandlet i planstrategien. Dette gjelder bl.a: - Kommunens økonomiske situasjon skal vektlegges sterkt i planarbeidet. - Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen skal følges opp i planarbeidet. - Statlige prosjekter på vei og jernbane kan bli aktualisert i planperioden, uten at det nå ved oppstart av arbeidet er gitt slike oppdrag. - Regjeringen har igangsatt arbeidet med en større kommunereform. Planarbeidet må legges opp slik at dette arbeidet kan ivaretas dersom det blir aktuelt i planperioden. Det er igangsatt flere større planprosesser som var varslet i planstrategien og som er viktige grunnlagsarbeider for rulleringen av kommuneplanen. Dette gjelder bl.a: - Skolebehovsplanen - Kulturminneplanen - Plan for folkehelse - Byplan for Hokksund - Knutepunktutvikling Hokksund og utredning av ny bydel Hokksund Vest (under oppstart) - Sentrumsplan for Vestfossen - ROS analyse (under forberedelse) Etter siste rullering av kommuneplanen er det kommet innspill fra innbyggere og næringsliv som er henvist til kommuneplanrulleringen. Forslagsstillerne vil bli kontaktet på nytt ved oppstart av 1

16 planarbeidet med sikte på at det etableres en felles forståelse av hva som må foreligge av utredninger og dokumentasjon for at forslagene kan behandles i rulleringen. Det legges til grunn at private forslagsstillere selv må skaffe til veie og bekoste nødvendige utredninger. Medvirkning beskrives nærmere i planprogrammet. Det foreslås å følge opplegget fra tidligere rulleringer der by- og grendeutvalgene får en sentral plass som kontaktpunkt mot innbyggerne. Framdrift i planarbeidet er skissert, med egengodkjenning av planen i kommunestyret vinteren Dette gir en stram tidsplan, som ikke har plass for mange nye og arbeidskrevende utredninger, ut over det som er vedtatt i planstrategien. Det foreslås en stram organisering av planarbeidet. Kommuneplanutvalget er politisk styringsgruppe. Det foreslås videre at fagkomiteene kan arbeide med avklaringer av deltemaer, f eks gjennom B-saker, slik det har vært gjort ved tidligere rulleringer. Rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe for arbeidet. Vedlegg 1 Forslag til planprogram 2 Kommunal planstrategi Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kommuneplanutvalget viser til plan- og bygningsloven og vedtar at planprogram for rullering av kommuneplan for Øvre Eiker sendes på høring og at oppstart av planarbeidet varsles. Begrunnelse Forslaget til planprogram følger de prioriteringer og avklaringer som ble gjort i vedtak av planstrategi. 2

17 Planprogram Revisjon av kommuneplanen for Øvre Eiker Høringsutkast Til behandling i kommuneplanutvalget i møte BAKGRUNN 1.1 Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen skal gi rammer for tjenestenes planlegging og prioriteringer. Planen består av en samfunnsdel og en arealdel med bestemmelser. Arealdelen er juridisk bindende for arealbruken i kommunen. Planarbeidet legges opp etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunal planstrategi ble vedtatt i kommunestyret Planstrategien slår fast at gjeldende kommuneplan, egengodkjent i kommunestyret , er teknisk oppdatert etter nytt lovverk. Gjennom vedtak av planstrategien har kommunestyret vedtatt at gjeldende kommuneplan i hovedtrekk skal videreføres Nærmere om planprogrammet Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et planprogram som grunnlag for rulleringen av kommuneplanen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister, deltakere og opplegget for medvirkning med grupper som antas å bli spesielt berørt, samt alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 2. FORUTSETNINGER OG MÅL FOR PLANARBEIDET 2.1 Planarbeidet vil fortsatt forankres i dagens kommuneplan hvor både visjonen og stedsutvikling vil prege planen og de målsettingene som kommunen har. I tråd med vedtatt planstrategi er det igangsatt flere større planprosesser som er viktige grunnlagsarbeider for rulleringen av kommuneplanen. Dette gjelder bl. a: - Skolebehovsplanen - Kulturminneplanen - Plan for folkehelsearbeidet - Byplan for Hokksund - Knutepunktutvikling Hokksund og utredning av ny bydel Hokksund Vest - Sentrumsplan for Vestfossen - ROS analyse (under forberedelse) 2.2 Det er flere forhold som kan påvirke forutsetningene for planarbeidet. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en kommunereform der både oppgaver og struktur vil være temaer. Hvordan dette vil arte seg for Øvre Eiker og hvilken tidsplan det vil være for arbeidet, er ennå uavklart. I planarbeidet vil det være naturlig å fokusere på å utvikle et samarbeid innenfor de eksisterende områdene der kommunen allerede samarbeider om tjenester, og gjennom samarbeidet i Buskerudbyen. Statlige prosjekter på vei, jernbane

18 mv kan bli aktualisert i planperioden, uten at det nå ved oppstart av arbeidet, er gitt slike oppdrag. 2.3 Kommuneøkonomien vil også være en av forutsetningene som klart vil være dimensjonerende for planen som vedtas. Kommunen har satt i gang en betydelig utbygging innenfor omsorgstjenesten gjennom utbyggingen av Eikertun. Det er en viss usikkerhet om prognosene for befolkningsvekst og hvordan den vil påvirke behovet for kommunale tjenester. Skolekapasitet blir trolig den største utfordringen i planperioden. Arbeidet med skolebehovsplanen viser at vi har utfordringer når det gjelder skoleutbygging. Veksten, spesielt i Hokksund og Vestfossen, vil medføre behov for å bygge ut kapasiteten i løpet av få år. I flere av de andre tettstedene begynner det også å nærme seg maksimal kapasitet. 2.4 Både statlige og regionale føringer legger betydelige føringer i planarbeidet. Statlige føringer vil være: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Universell utforming Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442) Regionale føringer vil være Regional planstrategi for Buskerud Areal og transportplan for Buskerudbyen Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud, 2003 Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 Kollektivtransportplan for Buskerud fylke Når det gjelder private forslag og innspill i prosessen, vil det være en forutsetning at det er forslagsstiller selv som må bekoste og gjennomføre nødvendige utredninger. Kommunen vil være tydelig på dette i bekjentgjørelsen av planoppstart. I tillegg vil kommunen også tilskrive og veiledede de som allerede har sendt inn forslag, slik at disse kan supplere sine innspill med nødvendig dokumentasjon. 2.6 Kommunen har en forholdvis fersk ROS-analyse. Erfaringer fra den seneste tiden viser at det er behov for oppdatering med den kunnskapen vi blant annet har fått gjennom ekstremvær som Frida, brannen i Eiker Næringspark, samt storbrannen i Lærdal. NVE har startet en videre utredning av seks kjente kvikkleireområder i kommunen. Utredningen vil ikke være avsluttet før ny kommuneplan er stadfestet, men vi vil kunne dra nytte av deler av utgreiingen i vårt planarbeid.

19 5. SENTRALE TEMAER OG PROBLEMSTILLINGER UTREDNINGSBEHOV Som sentrale temaer i planarbeidet listes følgende punkter opp: Gjennomgang av bestemmelser og retningslinjer. Det er behov for å vurdere dagens bestemmelser og retningslinjer opp mot både det gjeldende lovverket og de erfaringer som er høstet gjennom praktiseringen. Spesielt nevnes behov for å vurdere kriterier som parkeringsnormer, leike- og uteoppholdsarealer. Oppfølging av konsekvenser av vedtak i Buskerudbysamarbeidet. Dette dreier seg om areal-, og transporttemaer knyttet opp mot våre tre knutepunkter, Hokksund, Vestfossen og Darbu. Det skal gjøres nye avgrensninger for stedene etter prinsippene i areal- og transportplanen. Det skal videre gjøres vurderinger av ikke-regulerte boligområder i planen, og det skal gjøres en vurdering av formålsbestemmelser for næringsarealer. Tyngre planprosesser som er igangsatt. Spesielt nevnes Byplanarbeidet i Hokksund og sentrumsplanen for Vestfossen. Arbeidene omfatter avgrensing, funksjonsdeling og områder for bolig, næring/arbeidsplasser. I Vestfossen vil utvikling og utbygging av Loejordet være et sentralt tema. Vurdere innspill fra både statlige og private aktører. 6. Konsekvensvurderinger av utbyggingsforslag 6.1 Nødvendige konsekvensutredninger vil utarbeides i tråd med pbl 4-2 og Forskrift om konsekvensutredninger gjelder i hovedsak tiltak som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Kravene til konsekvensutredning gjelder for de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldene plan og ikke de elementer i planen som er en videreføring av eksisterende situasjon. I praksis vil dette omfatte: Omdisponering av LNF-områder til utbyggingsformål. Endring av utbyggingsformål, herunder endring fra næring til bolig, nye veier og baner m.v. Båndlegging etter pbl med sikte på å sikre arealer for senere avklaring. Endring i utfyllende bestemmelser som medfører endring av rammer for eksempel utnyttelsesgrad og funksjonskrav m.v. 6.2 Behovet for konsekvensutredninger må vurderes underveis i prosessen, på bakgrunn av arealdisponeringen som fremkommer i innspill og i de politiske diskusjoner. Følgende tema utredes: Flom, flom sidevassdrag, gang og sykkel, kollektiv, kvikkleire, radon, skred, støy, trafikk, veier, berggrunn, forurenset grunn, løsmasse, markslag, fredning, inngrepsfri natur, naturtype, rødlista arter, viltområde, friluftsliv, lek og rekreasjon, teleog ledningsnett, vann og avløp, kulturminne, energibruk, transportarbeid, forholdet til statlige og regionale føringer. 6.3 Endret arealbruk til utbyggingsformål vil også bli vurdert opp mot fastsatte/justerte mål i samfunnsdelen og i forhold til kommunal økonomi og tjenesteyting. Konsekvensvurderingene baserer seg i stor grad på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne. Innhenting av ny kunnskap begrenses til spørsmål som er

20 relevant i forhold til behandling av planen. På mange fagområder har Øvre Eiker kommune eksisterende kunnskap som vil bli benyttet ved vurdering av konsekvenser. 7. PLANPROSESSEN 7.1 Kommunen har gode erfaringer med å samarbeide med by- og grendeutvalgene både i enkeltsaker og i større plansaker. Utvalgene har god kunnskap om sine nærmiljøer og er gode kontaktpunkter mot innbyggerne. Samarbeid med utvalgene vil være hovedinnretning når det gjelder medvirkning med innbyggerne. Kommunen ser for seg at grendeutvalgene vil arrangere møter hvor aktuelle temaer for det enkelte stedet vil bli vurdert når det gjelder den langsiktige utviklingen på stedet. Her vil administrasjonen bistå med tilrettelegging og nødvendig kompetanse. 7.2 Likedes vil alle råd og utvalg inviteres inn i planarbeidet med sin kompetanse. Rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, idrettsrådet og musikkrådet er sentrale bidragsytere. 7.3 Medvirkning fra barn og ungdom legges til elevrådene, og det vil bli tatt et eget initiativ overfor kontaktlærerne, slik at de får informasjon om planprosessen og hvor de kan søke råd og veiledning. Barnerepresentanten vil være kontaktpunktet mot denne gruppen. 8 Organisering, framdrift og informasjon 8.1 Organisering Kommunestyret vedtar planprogram og ny kommuneplan. Kommuneplanutvalget er politisk styringsgruppe. Fagkomiteene deltar i arbeidet med rulleringen etter nærmere avklaringer med kommuneplanutvalget. Arbeidet med rulleringen prosjektorganiseres med basis i Seksjon samfunnsutvikling. Rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe for arbeidet. Det vil bli opprettet arbeidsgrupper for spesifikke temaer som anses aktuelle. 8.2 Hovedfaser i planprosessen Vedtak om å sende planprogram på høring. Vedtak om oppstart av planarbeidet Høring av planprogram Vedtak av planprogram Innspillsfase til kommuneplanen Vedtak om å sende utkast til kommuneplan på høring Høring av forslag til kommuneplan Egengodkjenning - vinter 2015

21 8.3 Informasjon Informasjon om planarbeidet og dokumenter som utarbeides skal offentliggjøres på kommunens hjemmeside under en egen fane. Kommunen vil bistå alle lag og foreninger og andre interessegrupper med både informasjon og nødvendig bistand, slik at kunnskapen om planprosessen blir godt kjent. I tillegg vil kommunen vektlegge at informasjon om planprosessen formidles på en hensiktsmessig og god måte, slik at interessen rundt planarbeidet blir størst mulig. 9. Vedlegg 9.1 Kommunal planstrategi Øvre Eiker kommune 9.2 Kommuneplan Øvre Eiker kommune Dokumentet ligger på kommunens hjemmeside:

22 Kommunal planstrategi Øvre Eiker kommune Vedtatt av kommunestyret 9. oktober

23 1. Bakgrunn og premisser for arbeidet med rullering av kommuneplanen Plan- og bygningsloven fastslår at kommunen har plikt til å utarbeide en kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og vedta den senest ett år etter kommunestyrets konstituering. Formålet er at det nye kommunestyret skal sette rammene for rulleringen av kommuneplanen. Staten forventer at planstrategien skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet (utviklingstrekk og utfordringer) hva gjelder langsiktig arealbruk (romlig utvikling), sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden. Regjeringen har utarbeidet en samlet framstilling av statens forventninger til kommunal planlegging. Dette dokumentet finner dere på: Kommunestyret egengodkjente i møtet kommuneplan for Øvre Eiker Øvre Eiker kommune har en kommuneplan som er teknisk oppdatert etter nytt lovverk (kart, bestemmelser mv). Det er ingen uavklarte innsigelser fra statlige og regionale myndigheter. Kommuneplan for Øvre Eiker kan du lese på kommunens hjemmeside: 2. Plansystemet i Øvre Eiker kommune Kommuneplanen har en sterk posisjon i Øvre Eiker kommune. «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker» har vært kommunens samlende visjon i snart 20 år. Det er stor grad av medvirkning i planarbeidet. Stedsutviklingsarbeidet og fokus på stedene i kommuneplanen gir eierskap til planen og forpliktelser i oppfølgingen. Kommuneplanen følges opp gjennom fireårige satsingsområder og årlige handlingsprogram med budsjett. Temaplaner detaljerer arbeidet på utvalgte områder og knytter disse områdene til kommuneplanens mål og strategier. 3. Utviklingstrekk Øvre Eiker kommune er en del av det felles hovedstadsområdet. Veksten i dette området og presset på arealene til bolig, næring og andre utbyggingsformål er økende. Øvre Eiker kommune har de siste årene hatt en befolkningsøkning på over to prosent, og har nå passert innbyggere. Prognoser fra SSB tilsier at vi vil få 4000 nye innbyggere de neste 12 årene. Det betyr mellom 350 og 400 flere innbyggere hvert år. Da trenger vi årlig minst 150 nye boliger. Dette er en markert økning fra gjeldende kommuneplan der det er lagt til grunn et årlig boligprogram på 100 nye boliger. Øvre Eiker kommune ønsker å legge til rette for en slik vekst i folketallet, nettopp fordi det gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn, gode offentlige tjenester, et variert næringsliv og et rikt kulturliv. Men det er også et faktum at disse positive effektene ikke kommer av seg selv. Utviklingen kan true velferden og livskvaliteten for mange dersom vi ikke evner å planlegge langsiktig og styre veksten riktig. Øvre Eiker kommunes identitet og attraktivitet er i stor grad knyttet til kulturlandskapet og den verdifulle dyrka jorda. Veksten skal ikke skje på en slik måte at disse verdiene svekkes. 2

24 Øvre Eiker kommune tilhører et stort felles bo- og arbeidsmarked i Hovedstadsområdet. Samtidig har nesten 1000 av våre innbyggere sin arbeidsplass i Kongsberg. Øvre Eiker kommune har en lav egendekning av arbeidsplasser, samtidig pendler også mange inn til vår kommune. Øvre Eiker har en sentral beliggenhet og sentrale veier og jernbanestrekninger går gjennom kommunen. Kollektivtrafikken er dårlig utbygd og biltrafikken øker i takt med økning i folketall og kjøpekraft. Nye utbyggingsområder for bolig og næring har mange steder i distriktet bidratt til å gjøre det vanskeligere å få til et godt kollektivtrafikksystem. Gjeldende kommuneplan for Øvre Eiker har mål og en tydelig strategi for å søke samarbeid regionalt og interkommunalt i arbeidet med samfunnsutvikling og tjenester. Dette er bakgrunnen for at Øvre Eiker kommune har engasjert seg sterkt i prosjektsamarbeidet om areal-, transport og miljø i Buskerudbyen. Prosjektsamarbeidet har en egen hjemmeside som gir god informasjon om innholdet i dette samarbeidet ( Det er et viktig mål for samarbeidet at det skal legges grunnlag for en helhetlig areal- og transportpakke for byområdet fra Lier til Kongsberg. Parallelt med høringen av forslag til planstrategi for Øvre Eiker kommune, gjennomføres det også en høring av felles forslag til areal- og transportplan for Buskerudbyen. Kommunestyret i Øvre Eiker skal behandle planen og vil da samtidig bekrefte hvilke temaer som skal utredes og følges opp i vår kommuneplan. Det legges til grunn at strategiene i areal- og transportplanen er i godt samsvar med mål og strategier i vår egen kommuneplan. Øvre Eiker kommune er en lavinntektskommune. Det betyr at vi har færre ressurser å sette inn i tjenestene enn andre kommuner med bedre inntektsgrunnlag. Denne situasjonen stiller store krav til vår evne til å planlegge godt, involvere lokalsamfunn, organisasjoner og ildsjeler til samarbeid om utvikling på stadig nye områder og samtidig kombinere klare ambisjoner med sentrale verdier som nøysomhet og måtehold. 4. Politiske føringer for rulleringen av kommuneplanen Kommunestyret har gitt klare signaler om at gjeldende kommuneplan i hovedtrekk ønskes videreført. Det gjelder bl a følgende temaer: Visjon og verdigrunnlag videreføres uendret. Strukturen i planen videreføres i hovedtrekk. By- og stedsutvikling videreføres som den bærende strategien i planen. Hokksund og tettstedene skal fortsatt ha egen omtale og eget kart i planen. Strukturen med de 7 satsingsområdene videreføres i rulleringen av planen. Dette gjelder: - Regional drivkraft - By- og stedsutvikling - Barn og unge - Levekår og livskraft - Miljø, klima og energi - Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling - Omdømme og attraktivitet Alle de 7 innsatsområdene har en grundig gjennomgang med mål, strategier og tiltak i gjeldende plan. Det er iverksatt planlegging og tiltak på flere områder, og det er under forberedelse prosesser på andre områder, jf punktene

25 5. Hovedspørsmålene for rulleringen av kommuneplanen. Det legges til grunn at Øvre Eiker kommune har som mål å øke antall innbyggere med opp mot 400 pr år de neste 12 årene. Hvem vil disse nye innbyggerne være, hvor og hvordan skal de bo, hvor skal de arbeide og gå på skole og hvordan vil de bidra til livskraftige lokalsamfunn? Dette vil være de mest sentrale spørsmålene for den neste rulleringen av kommuneplanen. Gjennom samarbeidet i Prosjektet Buskerudbyen tar Øvre Eiker kommune en aktiv del i et omfattende utredningsarbeid og en samfunnspolitisk diskusjon om utviklingen i vårt område. Dette arbeidet vil gi mange impulser til Øvre Eiker kommunes egen diskusjon om utvikling i kommunen, byen og tettstedene. Det er enighet om at grunnpillarene i gjeldende kommuneplan skal videreføres. Samtidig trenger vi mer kunnskap om betingelser for vekst og, ikke minst, hvordan veksten kan være bærekraftig for den kommunale økonomien, infrastrukturen, tjenestene og de kvalitetene som vi vil skal prege kommunen. Rulleringen av kommuneplanen skal bidra til at disse spørsmålene blir belyst. 6. Strategier i samfunnsutviklingen. Regionale utfordringer og regionalt samarbeid Hokksund og Øvre Eiker kommune har en strategisk plassering langs hovedtransportårer, lokalisert mellom de tre øvrige byene i Buskerud; Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Hokksund framstår nå i enda sterkere grad som et sterkt regionalt senter og knutepunkt. Det er et viktig mål for Øvre Eiker kommune å kunne framstå som et naturlig og godt vertskap for sentrale regionale funksjoner; offentlige og private. Utbygging av vei, jernbane og kollektivtrafikk er viktige i denne sammenhengen. Øvre Eiker kommune har derfor et sterkt engasjement i regionalt samarbeid, og kommunen har gjort viktige erfaringer gjennom dette arbeidet. Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen har brakt inn nye dimensjoner i dette samarbeidet på flere måter. Statlige etater, Buskerud fylkeskommune og 5 kommuner har inngått et forpliktende samarbeid om areal-, transport og miljø i bybåndet fra Lier til Kongsberg. Felles areal- og transportplan som blir vedtatt tidlig i 2013 skal være med å legge grunnlag for ei storbypakke med samordna statlige, fylkeskommunale og kommunale virkemidler (Buskerudbypakke 2). Det er naturlig at kommunestyret som del av kommuneplanrulleringen gjennomfører en grunnleggende debatt om Øvre Eiker kommunes erfaringer med og strategi for regionalt samarbeid. Fornyet innsats i by- og stedsutvikling Stedsutviklingsperspektivet skal videreføres som det bærende elementet i kommuneplanen. Prognosene tilsier at den høye befolkningsveksten de siste årene vil fortsette i mange år framover. Gjeldende kommuneplan legger opp til at en økende andel av veksten i innbyggere 4

26 skal komme i Hokksund og Vestfossen. Utredningene som er gjort i Prosjekt Buskerudbyen, viser at Hokksund og Vestfossen har et stort potensial for fortetting og byutvikling rundt knutepunktene. En gjennomgang av dette potensialet vil kunne gi gode begrunnelser for å endre arealformål for enkelte områder. Loejordet i Vestfossen er et slikt område nært knyttet til knutepunktet som vil bli vurdert i rulleringen av kommuneplanen. En slik satsing vil styrke Hokksund som attraktiv by og regionalt senter, og gi Kulturhovedstaden Vestfossen et ytterligere løft. Samtidig gir økt befolkningsvekst også gode muligheter for å realisere en ønsket vekst i de øvrige tettstedene, slik gjeldende kommuneplan legger opp til. Skotselv er i ferd med å sluttføre et omfattende stedsutviklingsprosjekt med betydelig lokal og kommunal innsats. Det ligger godt til rette for at de planlagte boligprosjektene nå blir realisert. Det anes ikke å være behov for å gjøre vesentlige endringer i gjeldende kommuneplan for Skotselv. Fiskum med tettstedet Darbu er i oppstart med sitt stedsutviklingsprosjekt. Gjeldende kommuneplanen ivaretar disse planene, og det er vedtatt sentrumsplan for Darbu. Det legges stor vekt på å utvikle Darbu stasjon som et lokalt knutepunkt. Det anses ikke å være behov for å gjøre vesentlige endringer i gjeldende kommuneplan for Fiskum. Ormåsen har hatt en sterk betydelig økning i antall innbyggere de siste årene. Stedet har god barneskole og barnehage. Med visjonen Stedet i det grønne, ønsker Ormåsen å indentifisere seg med naturen og friluftslivet. Stedet har et serveringssted, men ellers ingen andre servicefunksjoner eller bedrifter. Som ledd i Prosjekt Buskerudbyen er det etablert et utvidet busstilbud, men innbyggerne er i overveiende grad henvist til bruk av bil til arbeidsog fritidsreiser. Det har vært vanskelig å nå enighet om framtidig utvikling i Ormåsen. Det er derfor enighet om det er behov for å gjøre en grunnleggende gjennomgang av framtidig utvikling i Ormåsen som grunnlag for rulleringen av kommuneplanen. En slik gjennomgang er i tråd med anbefalingen i felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Røren har funksjon som tettsted og nærsenter, men er mer integrert i Hokksund enn de øvrige tettstedene. Utvikling av skole og barnehage og trafikksikkerhetstiltak, spesielt fortau langs Semsmoveien, har høyeste prioritet på Røren. Nødvendig areal for utvikling av skole og SFO, samt areal for gode trafikkløsninger er til utredning. Det anses ikke å være behov for å gjøre vesentlige endringer i gjeldende kommuneplan for Røren. Aktivt kulturliv, lokalt engasjement, dugnadsånd og ildsjeler. Kommunens visjon angir innbyggernes engasjement og medvirkning som Øvre Eiker kommunes største styrke i utvikling av lokalsamfunnene. «Sammen med» skal fortsatt være den grunnleggende tilnærmingen for samfunnsutvikling og tjenester i Øvre Eiker kommune, og danne basis for rulleringen av kommuneplanen. Friluftsliv og folkehelse. Øvre Eiker kommune har unik tilgang på varierte områder for friluftsliv. Dette anses å være en viktig premiss for å arbeide med folkehelse, jf utarbeidelse av folkehelseplan. Det er gode 5

27 tradisjoner i Øvre Eiker kommune for samvirke mellom næringsinteresser og friluftsinteresser. Samtidig ser en at det kan være interessekonflikter. Det bør derfor vurderes om det er friluftsområder av stor betydning som trenger avklaring i kommuneplanen. Spesielt gjelder dette områdene som omkranser Hokksund og de øvrige tettstedene. Det bør vurderes om dette skal være et spesielt tema for utredning ved rulleringen av kommuneplanen. Befolkningsutvikling og boligbygging Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at Øvre Eiker kommune vil få 4000 nye innbyggere de neste 12 årene. SSB kommer med nye befolkningsprognoser i juni i år. Det er grunn til å tro at disse vil ha et enda høyere anslag for befolkningsveksten. Det legges til grunn at Øvre Eiker kommune har gode forutsetninger for å ta i mot en slik økning i befolkningen. Gjeldende kommuneplan angir at en økende andel av veksten i antall innbyggere skal skje i Hokksund, Vestfossen og Darbu. Utredningene som er gjort i regi av Buskerudbyen, peker på Hokksund og Vestfossen som de områdene som har størst potensial for fortetting og økt kollektivandel. Boligprogrammet vil bli utarbeidet med dette som utgangspunkt, samtidig som kommuneplanens mål om stedsutvikling og utvikling i hele kommunen vil bli ivaretatt. Boligprogrammet skal ivareta behovet for en variert boligbygging. Det er naturlig at andelen rekkehus og leiligheter øker vesentlig i årene framover, og det skal planlegges for at dette skal skje. Samfunnssikkerhet og beredskap Øvre Eiker kommune ønsker å være en foregangskommune i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det skal gjennomføres en revisjon av Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS analyse). Dette vil danne grunnlag for vurdering av konkrete tiltak i kommuneplanen. 7. Kommuneplanens arealdel romlig utvikling. Gjennom samarbeidet i Prosjektet Buskerudbyen og gjennom arbeidet med felles areal- og transportplan vil Øvre Eiker kommune forplikte seg til å følge opp de strategiene som planen angir for en mer bærekraftig areal- og transportutvikling, og der et godt utbygd kollektivtrafikksystem er bærebjelken. Det er gjennom rulleringen av kommuneplanen at disse strategiene skal finne sin form og gis rettslig virkning gjennom det kommunale plansystemet. Areal- og transportplanens handlingsprogram vil konkretisere de oppdragene som kommunen har forpliktet seg til å utrede og vurdere i neste rullering av kommuneplanen hva angår boliger og næringsbygg. På dette stadiet i arbeidet er det følgende hovedområder som peker seg ut de mest krevende oppdragene fra dette samarbeidet i rulleringen av kommuneplanen: 6