Dagsseminar IMB Tematiske områder i medisinske basalfag. Prodekan for forskning Prof. Hilde Nebb

Transkript

1 Dagsseminar IMB Tematiske områder i medisinske basalfag Prodekan for forskning Prof. Hilde Nebb IMB 5.mai, 2014

2 Bestilling MedFaks langsiktige forskningsstrategi Hvordan passer tematiske områder inn i den? Hva forventer fakultetet av IMB? Hvordan kan fakultetet bidra til dannelsen av kraftfulle tematiske områder ved IMB

3 Langsiktig forskningsstrategi- ambisjoner Øke forskningskvaliteten Internasjonalisering Samhandle - nettverk Eksterne forskningsmidler Bygge intern kvalitetskultur Utvikle en ledelseskultur Klare karriereveier, særlig yngre

4 Ytre drivere Forskningsmeldingen (St.Mld.18) Forskningen i Norge er av god kvalitet, men viktig å heve kvaliteten ytterligere for å skape flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse For å heve kvaliteten, må internasjonalt samarbeid integreres tettere i flere norske forskeres hverdag Internasjonal og nasjonal konkurranse Fagevalueringer MED Eksterne forskningsmidler EU (Horisont 2020) Forskningsrådet Livsvitenskap Tverrfaglighet i flere dimensjoner, mellom faggrenser og på tvers av fakulteter

5 Forskningsrådets fagevaluering, 2011: biologisk, medisinsk og helsefaglig Evaluering av enheter IMB 4 Sterke grupper: ANTALL ENHETER 3,5 3 2,5 2 1,5 Biostatistikk Ernæring Atferdsfag Celle og molekylærbiologi Immunbiologi Neurosciences 1 Snitt IMB: Very good 0, WEAK 4 FAIR 6 GOOD 8 VERY GOOD 10 EXCELLENT Vurdering (tallverdi) 1 SFF: CMBN 1 NCoE: Ernæring Kriterier for kartleggingen: 1) vitenskapelig kvalitet, relevans og internasjonalisering 2) strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid

6 45% EU: 5,3% 380 mill? Eksterne midler Basis

7 FRIMEDBIO Forskningsrådet Enhet Forskerstøtte Unge talenter Postdoktor Fellesløftet Unge talenter Totalt Klinmed IMB Helsam OUS Matnat

8 EU UiO og FP7: Fakultetenes inntekter TF JUR MED HF MN OD SV UV KHM NHM Sentre

9 EU UiO og FP7: Fakultetenes prosjekter FP7 - øvrig ERC TF JUR MED HF MN OD SV UV KHM NHM Sentre

10 SWOT Forskning STRENGTH - internal Flere eksellente forskningsgrupper (har kvalitetsstempel), CoE, ERC, Jebsen.. Konkurransedyktige på den internasjonale arena, EU, NIH.. Mange dyktige ledere Paraplyer Mange gode forskningsmiljøer Godt samarbeid med UiO/HSØ/OUS Godt samarbeid med instituttlederne Flere moderne teknologiplattformer er etablert WEAKNESSES - internal Forskningen er for fragmentert, bedre fokusert Lite tematisk orientert/styrt forskning, utnytter i svært liten grad potensialet for samarbeid internt og utnyttelse av felles infrastruktur, forskningsledelse etc. Mange enkeltgrupper, sårbart Støtteapparat, søknader har vært nedprioritert Karriereveier for yngre forskere mangler Få frie prosjektmidler via nasjonal finansiering, programstyrt Uforutsigbar økonomi i forskningsgruppene

11 SWOT Forskning OPPORTUNITIES - external Etablere tematiske områder, øke den kritiske masse Stimulere til samarbeid mellom forskningsgruppene, tilrettelegge for samarbeid Etablere søknadsstøtte apparat Styrke flere forskningsgrupper, konkurransedyktige bygge til å bli eksellente over tid ved riktig innsats Synliggjøre karriereveier Ivareta gode forskningsledere og bygge opp flere Styrke samarbeidet mellom UiO/OUS slik at flere samarbeider tverrfaglig og translasjonelt Arbeide målrettet for at flere vinner i konkurransen om en CoE status THREATS - external Forskningsgruppene motsetter seg tematisk styrt forskning etablering av forskerklynger Lite forskningsmidler tilgjengelig, forskningsmidlene styres politisk i andre retninger enn medisinsk forskning Taper i konkurranse med andre forskere på den internasjonale arena Norske forskere som samarbeidspartnere er lite attraktive For lite intensiv-midler for at våre forskere ikke ønsker å søke EU-grants etc. Vi tar ikke vare på unge, lovende forskere, mangler rekruttering

12 Tematiske forskningsområder viktig for å oppnå økt kvalitet Mål: styrke faglige aktiviteter, oppnå økt kvalitet og styrke internasjonal konkurransekraft Konsentrere den faglige aktiviteten - etablere tematiske forskningsområder De fleste forskere tilknyttes tematiske forskningsområder klynger av forskningsgrupper Samhandle forskningsinfrastruktur - anvende kombinasjoner av metoder og analyser på flere nivåer Tverrfaglige samarbeider Translasjonsforskning samhandle Oppnå tilstrekkelig masse og god infrastruktur

13 KD legger opp til større strukturelle endringer for å oppnå kvalitetsmålene Sterkere fokus på eliteforskning Unngå negativ konkurranse - samarbeide Legge til rette for å utvikle fremragende institusjoner Ressursene må konsentreres for å lykkes Unngå små og fragmenterte miljøer

14 Prosjekt: Lederstruktur ved IMB IMB Instituttstyre Instituttleder Avd for Biostatistikk Avdelingsleder Avd for atferdsvitenskap Avdelingsleder Avd for ernæringsvitens kap Avdelingsleder Avdelingsgruppe for anatomi, biokjemi og fysiologi Avdelingsleder Seksjon for kostholdsforskning Seksjon for klinisk ernæring Seksjon for molekylær ernæring Avdeling for anatomi Avdeling for biokjemi Avdeling for fysiologi Seksjonsleder Seksjonsleder Seksjonsleder Faglig leder Faglig leder Faglig leder 3 forskn.grupper 6 forskn.grupper 6 forskn.grupper 6 forskn.grupper 10 forskn.grupper 9 forskn.grupper 10 forskn.grupper 5 forskn.grupper Gruppeledere Gruppeledere Gruppeledere Gruppeledere Gruppeledere tematisk enheter Gruppeledere Gruppeledere Gruppeledere = 1 tematisk enhet Forskningsgrupper bindes sammen i fagklynger/tematiske områder

15 Fagklynger, tematiske områder, dynamiske Fagklynge: 3-7 forskningsgrupper «Bottom-up» prosess Dynamisk Felles tematisk forskningsområde Faglig sett ikke for snevert, men så snevert at man favner om hverandre faglig Eks. senteret SFF et «Center for immunregulation» (CIR) Airway allergy Coeliac disease Experimental model of autoimmunity Protein engineering and advanced imaging Hver forskningsgruppe har også andre egne samarbeidspartnere som bidrar med å styrke sin egen forskningsprofil, men også fagklyngen

16 Mulige samarbeidspartnere styrke fagklyngen Fagmiljø Klinmed Nasjonale nettverk Fagmiljø Helsam Fagklynge IMB (3-7 Forskningsgrupper) Andre avdelinger ved IMB Universitetssykehusene Internasjonale nettverk Tverrfaglige samarbeider Teknologiplattformer

17 Konvergens tettere samspill - tverrfaglighet OD MATNAT MEDISIN OUS, Ahus HUMSAM BASIS FAG: - Medisin - Biologi - Matematiske fag/kjemi/fysikk - Informatikk - Statistikk DISIPLINER: - Molekylærbiologi - Genomikk - Systembiologi - Bioinformatikk - Biostatistikk - Syntetisk biologi - Biomaterialer - Nanobiologi - Imaging FAGSPESIFIKKE OMRÅDER: - Sykdom/Helse/aldring/psykisk helse/ernæring - Farmasi - Havbruk - Etikk/Juss/Politikk - Samfunnsfag/ Humaniora

18 Hva oppnår man med dette? Skaper nye kunnskapsområder, anvendelse og muligheter «Delt kunnskap er dobbel kunnskap» Bedre utnyttelse av ressurser - større kritisk masse Bygge en samhandlingskultur -Utnytte styrken i den faglige bredden Styrke forskningskvaliteten og internasjonal konkurransekraft

19 Merverdi TETTERE MASSE SAMARBEID Lokalt Nasjonalt Internasjonalt EKSELLENS FAGKLYNGE EKSTERN FORSKNINGS- FINANSIERING METODER OG INFRASTUKTUR INNOVASJON YNGRE FORSKERE

20 Hva forventer fakultetet? Gruppelederne i fagklyngene vil dette 100% - ser merverdien «Bottom-up» prosess Endringsprosess og dannelse av kraftfulle tematiske områder skjer over tid for at de skal bli så robuste som mulig Hvem som blir klyngeleder er viktig (må ikke nødvendigvis være den beste forskeren, men den beste lederen som har visjoner, ambisjoner, ser muligheter og får andre til å blomstre)

21 Hva forventer fakultetet? De nye fagklyngene må ha som mål: Å vinne i konkurransen om eksterne forskningsmidler, både nasjonalt og internasjonalt Søke om å bli et SFF, SFI eller annet senter på sikt Utvikle en kvalitetskultur Etterspurte samarbeidspartnere på den internasjonale forskningsarenaen Tiltrekke seg forskere på internasjonalt høyt nivå Drive målrettet rekruttering av unge forskere, men også seniore forskere hever kvaliteten Klyngene må ivareta unge forskere, gi de muligheter til å utvikle seg

22 Hvordan kan fakultetet bidra til dannelsen av kraftfulle tematiske områder ved IMB? Dannelse av robuste og kraftfulle tematiske områder innen våren 2015 Endringsmiljøer lære av MN Fakultetets SAB supplert med eksterne fagpersoner bistår i arbeidet Fagevaluering av de tematiske områdene Søknad som inneholder: visjoner, mål, delmål, samarbeidspartnere (nasjonale/internasjonale), prosjekt (tematisk), planer for innhenting av eksterne midler, tverrfaglige samarbeider, bruk av teknologiplattformer, innovasjonspotensial Fagklyngene bør kunne tiltrekke seg 2 Scientia-Fellows postdoc s som vil bli et strategisk virkemiddel fra fakultetet og instituttet sin side

23 Hvordan kan fakultetet bidra til dannelsen av kraftfulle tematiske områder ved IMB? Dialogmøter Invitere andre sentre ved Fakultetet - kunnskapsoverføring Hvordan etablere robuste fagklynger? Hva må til for å vinne i konkurransen om et SFF, SFI, Jebsen senter etc? Fakultetet ønsker tett samhandling med instituttet (både ledelse og fagmiljø) Faglige prioriteringer Forskerstøtte Yngre forskere Infrastruktur

24 Målrettet innsats og organisatorisk samspill