- Jeg føler meg som en ny kvinne

Transkript

1 Side 4: Lese- og skriveopplæring gir nye muligheter i Rwanda Side 8: Et barns bilde av borgerkrig Side 10: Syriske frivillige hjelper andre flyktninger nr tema: livslang læring hjelp til kvinner hjelper flere Epiphanie (48) lærte å lese: - Jeg føler meg som en ny kvinne

2 2 Leder AKTUELT 3 CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i 84 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig redaktør: Jon Ragne Bolstad Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Arild Olsen, Heléne Hansson, Therese Leine Søgård Layout: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: Ansvarlig utgiver: CARE, Universitetsgt. 12, 0164 Oslo Tel.: , Fax: care@care.no, Giro: CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Skjøre fremskritt ok et begivenhetsrikt år går mot slutten. I CARE har vi N kunnet glede oss over å se resultater fra arbeidet med å gi kvinner økonomiske muligheter gjennom spare- og lånegrupper. Disse resultatene er blitt mulige takket være din støtte. I første halvdel av 2013 ble det etablert 1301 grupper i Niger med totalt medlemmer. I Rwanda har 9600 medlemmer lært å lese etter å ha gjennomført kurs støttet av norske Grieg Foundation og deltakere i Gå i hennes sko-kampanjen. I Norge har vi fått ny regjering. Et felles budskap fra flere bistandsorganisasjoner er at vi må hjelpe flere til å få utdanning. Retten til utdanning gjelder også dem som rammes av kriser og konflikter. Fra side 8 forteller unge syriske flyktninger i Jordan at utdanning er noe av det de savner mest. Vi må heller ikke glemme voksne som ikke fikk gå på skole som barn. Fra side 4 kan du lese om Epiphanie (48) som endelig begynte å tjene penger på butikken sin etter at hun lærte å lese tall og regne. «Nå føler jeg meg endelig som en normal kvinne» forteller hun. På side 11 kan du lese alle CAREs anbefalinger til den nye regjeringens utviklingspolitikk. En av de viktigste er at akutt humanitær hjelp må knyttes tettere sammen med langsiktig utviklingsarbeid. Å sørge for tilgang på utdanning også i kriser er en del av dette. Det grunnleggende poenget er at langsiktig bistand må gjøre samfunn i bedre stand til å håndtere kriser, slik at de ikke trenger nødhjelp. Dette er et sentralt mål for CAREs arbeid, og vi ser fremskritt i land som Niger og India, men ikke nok. Vårt håp for 2014 er at dette arbeidet kan fortsette uten at flere sårbare lokalsamfunn rammes av kriser som setter utviklingen tilbake. Takk for at du støtter CARE! Som CARE-venn er du med på å gi fattige kvinner og deres familier muligheter til å skape en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Les mer på eller ring Gi en julegave med mening Gi en gave som betyr en forskjell for fattige kvinner. Hos CARE kan du velge blant et utvalg av symbolske julegaver. Gå inn på care.no/nettbutikk I denne utgaven av icare finner du også vedlagt et gavekort som du kan gi videre. DNB gir milliongave til Burundi Tre millioner skal brukes til å etablere spare- og lånegrupper for kvinner i et av verdens fattigste land. DNB skal over de neste tre årene gi fattige kvinner i Burundi mulighet til å investere i en tryggere fremtid. Når CARE etablerer en ny spare- og lånegruppe, blir deltakerne fulgt tett opp de første tolv til 18 månedene. De lærer å spare, ta opp lån og investere riktig, slik at de kan betale tilbake lånene sine. Etter opplæringen står gruppene på egne ben og trenger ikke like tett oppfølging. Målet er at medlemmene på sikt skal drive spare- og lånegruppene selv. En lys idé CARE, solcelleprodusenten BRIGHT Products og strømleverandøren For Better Days (fbd) har inngått samarbeid om å levere miljøvennlig lys og energi til fattige husholdninger. Rundt 1,3 milliarder mennesker er i dag avhengige av dyre, forurensende og helsefarlige parafinlamper for å kunne arbeide eller lese lekser om kvelden. Dette problemet kan enkelt løses ved hjelp av solcelleteknologi. Bli med i kampen! Vold mot kvinner er en global utfordring. Selv i Norge blir én av fire kvinner utsatt for vold av sin partner. Nordmenn flest er ikke klar over dette. Derfor trenger vi din hjelp til å sette problemet på dagsordenen. Under «16 Days of Activism» fra 25. november til 10. desember vil tusenvis av aktivister, bevegelser og organisasjoner over hele verden demonstrere for å bekjempe vold mot kvinner. CARE tar opp kampen i Norge, og vi håper du blir med! Hver dag i 16 dager vil vi gi deg en ny mulighet til å vise ditt engasjement. Gå inn på og meld deg på fra 20. november. Én av fire norske kvinner opplever vold i parforhold. Illustrasjon: Michelle Josefine Wilson Solcellelamper utviklet av BRIGHT gir fem til ti ganger så godt lys som parafinlampene, de er billigere i drift og avgir ingen giftige gasser. Lampene kan også brukes til å lade mobiltelefoner. Med finansering fra fbd, skal disse lampene distribueres til og selges videre av kvinner i CAREs nettverk av spare- og lånegrupper. Lampen fra BRIGHT er allerede testet av kvinnelige entreprenører i Kenya, Tanzania og Bangladesh. Tilbakemeldingene har vært svært gode. Les mer om samarbeidet på Torild Skogsholm, generalsekretær CARE CARE ønsker sine venner en God Jul og et Godt Nyttår! Den tanzanianske forretningskvinnen Rehema Alli viser kunder hvordan solcellelampen fra Bright Products fungerer. FOTO: Heléne Hansson/CARE

3 4 RWANDA RWANDA 5 eg led. Det var vanskelig å skaffe mat Jtil barna. Jeg så andre gjøre god forretning, men klarte det aldri selv. Jeg solgte søtpoteter og tomater, men jeg ble lurt hele tiden. Jeg kunne ikke regne ut hva de som kjøpte skulle ha tilbake. Hvis de ga meg 150 rwandiske franc, kunne jeg finne på å gi 200 tilbake, forteller hun oppgitt. Epiphanie Uwitonze fra landsbyen Ndoru i Sør-Rwanda sitter på en benk i samfunnshuset i Gissagara. Der er 150 kvinner og menn samlet for å få utdelt et vitnemål fordi de nå kan lese, skrive, telle og gjøre enkle utregninger. Det er en stor dag for lokalsamfunnet. De er vertskap for den første utdelingen av vitnemål i CAREs lese- og skriveprogram. Folk har møtt opp halvannen time før seremonien starter. Regnet kiler forsiktig blikktaket, men stemningen er upåklagelig og publikum bryter flere ganger ut i spontan sang og dans. På scenen står det et bord drapert med glinsende oransje og hvit nylonstoff, hvor de som skal dele ut vitnemålene, skal sitte. Blant dem er ordføreren i Gissagara en høyt respektert kvinne som løfter hele arrangementet et par hakk. Nesten hver dag ble Epiphanie (48) lurt. Hun solgte grønnsaker på landsbymarkedet, men kunne ikke lese tall. Da var det ikke lett å brødfø familien. Av Therese Leine Søgård, CARE Nå går butikken i pluss Epiphanie Uwitonze fra Ndoru i Sør-Rwanda er en av de alle første som fikk lese- og skriveopplæring av CARE i Rwanda. Behovet er stort. Foreløpig er det som har bestått eksamen og som nå er lesekyndige.

4 6 RWANDA RWANDA 7 Denne siden: Etter å ha følt seg dum siden hun var liten, fikk endelig Epiphanie lese- og skriveopplæring som 48-åring. Her får hun tildelt vitnemålet fra CAREmedarbeider i Rwanda Jeanette Nduwamariya. Motsatt side: Epiphanie har seks sønner. Her står hun med tre av dem som fortsatt bor hjemme. I perioder har hun slitt med å brødfø hele familien. Når hun i flere år ble lurt på markedet, fikk hun sjelden nok til å kunne kjøpe mat. Fakta CAREs lese- og skriveopplæring i Rwanda Finansiert hovedsaklig av norske Grieg Foundation, og delvis av deltakere i kampanjen «Gå i hennes sko» 250 kursgrupper etablert siden desember 2012 Totalt 9936 voksne har deltatt. 85 prosent av disse er kvinner Målet er at skal lære å lese, skrive og regne i løpet av tre år Derfor støtter jeg CARE Navn: Daniel Berg Hestad Bosted: Molde Yrke: Fotballspiller CARE-venn siden: 2005 I dag er jeg veldig glad. Jeg føler at jeg har kommet meg videre. Nå fungerer hodet mitt. Dette viser at jeg endelig er en normal kvinne. Epiphanie (48), Rwanda, etter å ha mottatt vitnemålet fra lesekurset. Følte seg dum Epiphanie gremmes når hun tenker på den vanskelige tiden hun har bak seg. «Folk kjøper bare av deg fordi du er dum. De stjeler fra deg» sa bekjente. De som kjøpte grønnsaker av henne, visste at de kunne tjene en slant på Epiphanies kunnskapsløshet. Jeg har alltid følt meg dum. Jeg fikk gå på skolen i ett års tid da jeg var liten, men stemoren min ville at jeg skulle slutte. I stedet måtte jeg hjelpe henne med å oppdra halvsøsknene mine og plukke søtpoteter, forteller hun. Hver eneste dag måtte Epiphanie gå tre timer for å hente søtpoteter som hun og familien kunne selge. På veien møtte jeg barn på min egen alder som skulle til eller kom fra skolen. Jeg ble alltid så lei meg da jeg så dem. Følelsen av mindreverdighet tok overhånd, men mange år senere ble Epiphanie overtalt til å bli med i en spare- og lånegruppe. Det endret livet hennes. Hun var blant de første i sin gruppe som tok opp lån. Pengene investerte hun i grisunger, som hun solgte videre med god avkastning. Jeg ble en rik kvinne i landsbyen, sier hun og ler. Men fortsatt slet hun med salget på markedet. Blir holdt tilbake Konferansieren på samfunnshuset snakker i en sprakende mikrofon og introduserer etter hvert en voksen kvinne som skal bevise det hun hadde lært det siste halve året. Med en sort tusj skriver hun det konferansieren sier på et stort ark teipet på veggen i samfunnshuset. Folk jubler. Kvinnen kikker stolt rundt seg og soler seg i blitzene og lyskasteren fra et videokamera. Ifølge det rwandiske utdanningsdepartementet er 30,3 prosent av befolkningen analfabeter. Regjeringens mål er at alle voksne skal kunne lese og skrive innen Det betyr at omtrent 3,5 millioner rwandere må gjennom lese- og skrivekurs de neste sju årene. Om dette skal være mulig, er Rwanda avhengig av internasjonal støtte, erkjenner departementet. I underkant av kvinner og menn fikk i desember i fjor og januar i år, tilbud om å bli med på et lese-, skrive- og regnekurs støttet av norske Grieg Foundations. Innen de neste to årene skal voksne ha lært å skrive, lese og telle gjennom CARE-programmet. Kursdeltakerne er alle medlemmer av spare- og lånegrupper, hvor lederne har sett et stort behov for voksenutdanning. Kunnskapsmangelen har i mange tilfeller holdt medlemmene tilbake fra å utvikle seg i den retningen de har ønsket. Jeg bestemte meg for å endre meg, og det hadde ikke noe å si at jeg er gammel. Epiphanie (48), Rwanda En normal kvinne Da jeg fikk tilbud om å bli med, følte jeg at dette programmet var laget for meg, sier Epiphanie. Hun begynte på kurset først og fremst for å lære seg å telle og regne. Jeg bestemte meg for å endre meg, og det hadde ikke noe å si at jeg er gammel. Jeg gikk ikke glipp av en eneste time, konstaterer hun og legger fornøyd til: Jeg får et diplom for det her. Vitnemålene er utstedt av utdannings- departementet i Rwanda. Et stykke papir som beviser for omverden at de er kapable. I dag er jeg veldig glad. Jeg føler at jeg har kommet meg videre. Nå fungerer hodet mitt. Dette viser at jeg endelig er en normal kvinne, forteller Epiphanie mens hun retter seg opp i ryggen på benken. Får skryt av sønnene Epiphanie går foran oss på den gjørmete stien. Hun løfter litt på det oransje skjørtet, bøyer seg ned og plukker opp kvister og små røtter som ligger i veien og kaster dem til side. En nysgjerrig, men vettskremt liten valp hopper ustødig over stien og inn i bakgården når den ser eieren. En geit skriker som et nyfødt spebarn idet Epiphanie åpner grinda. I tillegg til tre av sønnene hennes, strømmer en liten flokk nabobarn til for å se på besøket. Sønnene sier ofte til mamma at de er stolte av henne. De ser hvor mye jeg har studert og at jeg jobber hardt for dem. De sier alltid at jeg er flink, forteller Epiphanie. I motsetning til tidligere, gleder hun seg nå til tiden fremover. Jeg har fått råd til å bygge meg et hus nærmere de andre i landsbyen, forteller hun. Dit flytter hun og barna i desember. Myndighetene har lovet at de kan tilrettelegge for elektrisitet, dersom flere bor langs hovedveien. Inne i huset, som er laget av den samme leiren vi går på, står det «Imana ni nziza» («Gud er god») skrevet med store, brune blokkbokstaver på veggen. Jeg holder den nye kunnskapen ved like ved å lese bibelen på kveldene, sier Epiphanie. Hun har også bestemt seg for å bruke lærdommen til å mobilisere naboer og folk i landsbyen slik at flere skal få samme muligheten som hun fikk. Fakta Spare- og lånegrupper Spare- og lånegruppene er CAREs viktigste verktøy for å bekjempe fattigdom og styrke kvinners rettigheter. De første gruppene ble etablert i Niger på begynnelsen av 1990-tallet. I dag har gruppene over 1,5 millioner medlemmer i 20 land, hvorav om lag 80 prosent er kvinner. I gruppene får medlemmene mulighet til å spare på en sikker måte, ta opp lån til investeringer og tilgang på nødfond ved akutte behov. De får også tilbud om kurs, som lese- og skriveopplæring. Mange grupper organiserer kornbanker, vanningssystemer og grønnsakhager for at landsbyene skal stå bedre rustet til å takle tørkeperioder. Som CAREvenn støtter du etablering av flere spare- og lånegrupper. Hvorfor ble du CARE-venn? Jeg leste CARE-magasinet hos bekjente, og så hva pengene gikk til. Det ble beskrevet et liv der hvor folk hadde fått hjelp, som gjorde inntrykk. Jeg så at støtten kom frem og ga resultater. Er det flere CARE-venner i MFK? Det vet jeg ikke, men det er mange spillere som støtter forskjellige formål. Vi er opptatt av det både som privatpersoner og i felleskap. Vi har blant annet et botskasse, hvor pengene går til å støtte forskjellige organisasjoner. Man får bøter for å komme for sent, glemme ting og alt mulig sånt. Det er mange rotekopper i laget, så det blir ganske mange tusen kroner. Hva mener du er nøkkelen til å bekjempe fattigdom? Hjelp til å lære opp folk slik at de kan greie seg selv, tror jeg er viktig. Man kan gi nødhjelp, men etter en stund er de samme behovene der igjen. Det er fint med organisasjoner som gir opplæring i å dyrke mark, gir barn utdannelse, og så videre. Hvorfor er økt likestilling viktig for utvikling? Jeg har ikke sett disse problemene på nært hold, men det er klart at hvis kvinner ikke får sagt sin mening, da går de landene glipp av en utrolig ressurs. Kvinner har ofte annen vinkel og et annet syn på ting. I tillegg er det aller viktigste når det gjelder vold mot kvinner, at menn får et annet syn på det. Da kommer vi inn på andre ting som å opplyse folk, skolegang og utdanning.

5 8 SYria JORDAN OG SYRIA 9 Hanan (8) viser oss en tegning hun har laget på et avrevet stykke papir. Figurene er stort sett slik vi er vant til å se på barnetegninger. Det er smilende ansikter, strekmennesker med armer og bein, hus med vinduer og spisse tak. Men studerer du bildet nærmere, ser du også noen uventede detaljer. Av Laura Sheahen, CARE USA Et barns bilde av borgerkrig CARE har hjulpet familien til Hanan (8) og over andre flyktninger i Jordan med pengestøtte for å kjøpe mat og betale husleie. Slik blir det lettere for foreldrene å kunne betale for skolegang. Midt på arket har Hanan tegnet en liten stridsvogn. Øverst er det noen sirkler inne i små hus. Det ser ut som om noe renner ned fra dem. Hun peker på en av de dryppende sirklene og forklarer: Dette er et øye som gråter. Flyktet fra borgerkrigen Hana er et av over en million barn som har flyktet fra den brutale borgerkrigen i Syria. En bombe drepte faren hennes mens han solgte grønnsaker på gaten. Lillebroren hennes ble skadet av fallende bygningsdeler da en bombe traff familiens leilighet. Da bestemte moren seg for å ta med sine fem barn ut av landet. De bor nå i et fattigkvarter i Jordans hovedstad, Amman. Hanan er en oppvakt liten jente. Hun gikk glipp av ett års skolegang da familien flyttet fra sted til sted på leting etter trygghet. Men hun husker tallene, hun kan utføre enkle regneoppgaver og skrive brorens navn på arabisk. Hun er nysgjerrig og ivrig etter å lære mer om verden utenfor de nakne veggene i familiens nye hjem. Savner skolen Nå vil hun tilbake på skolen, men det er ikke lett for en flyktning fra Syria. Hun har én fordel fremfor mange andre barn, og det er at moren hennes, Rawda, er fast bestemt på at datteren skal gå på skole. Mange syriske foreldre ser seg nødt til å sende barna ut for å selge tyggegummi, papirlommetørklær eller andre småting på gaten. Hanan blir heller ikke bedt om å passe sine fire småbrødre, deriblant sju år gamle Izeddin, som ikke har kunnet gå etter at han ble rammet av eksplosjonen. Når foreldrene må arbeide, er det ofte de eldste døtrene som får ansvaret i hjemmet. De trenger ikke betale skolepenger, men selv utgifter til papir og blyanter er avskrekkende for syriske familier som mangler penger til det mest grunnleggende. Likevel tar Rawda turen til den lokale skolen for å få innskrevet Hanan og Izeddin. En av de heldige I løpet av det siste tiåret har Jordan tatt imot flere hundretusener av flyktninger fra forskjellige land, deriblant Irak. Etter at flyktningene også begynte å komme fra Syria, har mange skoler innført to skift, slik at de kan undervise flere elever. Likevel er det ikke nok klasserom og lærere til alle. Først får Rawda vite at det ikke er plass til barna hennes, men hun gir ikke opp. Til slutt får i hvert fall Hanan begynne på skolen. CARE har hjulpet Rawda og over andre flyktninger i Jordan med pengestøtte for å kjøpe mat og betale husleie. Slik blir det lettere for foreldrene å kunne betale for skolegang. CARE planlegger også å etablere familiesentre der barn som Hanan og lillebrødrene kan lese bøker og leke trygt med andre barn. Hanans tegning inneholder mer enn gråtende øyne og stridsvogner. Dette er meg, sier hun, og peker på en menneskefigur. Med en utdannelse, får hun en bedre mulighet til å forme sin egen fremtid. Fakta CAREs arbeid i Jordan CAREs program for syriske flyktninger i jordanske byer, gir helhetlig hjelp gjennom pengestøtte, rådgivning og psykososiale fellesaktiviteter. Denne tilnærmingen reduserer flyktningenes risiko for å bli utnyttet ved å dekke dere mest akutte behov og styrke deres egen evne til å håndtere en vanskelig situasjon. Hittil har CARE hjulpet over flyktninger i Jordan og har nylig etablert et program i Libanon med mål om å hjelpe flyktninger. CARE samarbeider også med lokale partnerorganisasjoner om å gi livreddende nødhjelp i Syria, deriblant mat og medisinsk utstyr. Støtt CAREs hjelpearbeid for dem som rammes av konflikten i Syria Du kan være med på å gi dem tak over hodet, mulighet til å spise seg mett og varme klær til vinteren. Send SMS med kodeord CARE til 2468 for å gi 100 kroner. Les mer om syriske flyktninger i Jordan på neste side.

6 10 SYRIA 11 Syriske flyktninger i Jordan er selv en viktig del av den humanitære responsen. Her forteller de hva det betyr å kunne hjelpe andre. Av Laura Sheahen, CARE USA Vi må gi hverandre styrke Takk for all støtte og godt samarbeid i God jul til alle! i hørte smell hele tiden mens vi var på V skolen, forteller syriske Razan (20) om den siste tiden i hjembyen Smad. Nå er hun flyktning i den jordanske byen Mafraq og jobber som frivillig for CARE. Razan var skoleflink og stolt av sine gode karakterer, men da hun skulle avlegge en viktig eksamen ved universitetet i Smad, var det vanskelig å konsentrere seg. Det eksploderte bomber like i nærheten. Jeg var så stresset at det gjorde vondt i magen. Jeg gjorde det ikke så bra som jeg hadde håpet. Jeg fikk bare 82 prosent riktig, forteller hun. Selv om borgerkrigen eskalerte for hver dag, ville Razan fortsette utdannelsen på universitetet. Men til slutt kom krigen for nærme. En dag på vei til skolen så jeg en jente bli skutt rett foran meg. Da tenkte jeg: Hvordan kan jeg studere når folk dør rundt meg? Det var da jeg begravde drømmen min. Gutter kidnappet Omtrent på samme tid i en annen by i Syria sluttet Ibrahim på videregående skole. De begynte å kidnappe folk, særlig gutter. Vi er tre brødre, og faren min var veldig redd. Han lot oss ikke gå ut av huset, forteller han. Nafla, en ung kvinne fra byen Homs, ble lærer fordi hun bodde i nærheten av en skole. De faste lærerne kunne ikke komme på jobb på grunn av krigen. Jeg bodde nærmere, og meldte meg frivillig for å undervise, slik at elevene ikke skulle glemme det de hadde lært, forteller hun. Men til slutt ble det umulig å bli i Syria. Vi hadde alle drømmer, men når folk må forlate hjemmet sitt, mister de drømmene, sier Nafla. Holder kontakten med venner Selv om de har klart å komme vekk fra volden, er det vanskelig ikke å tenke på det som skjer i hjemlandet. Det føles som om vi fremdeles er i Syria. Vi ser på nyhetene hele tiden, forklarer Hind (26). Vi går inn på Facebook for å finne ut hvordan det går med vennene våre. Hver gang det skjer noe i en by, forsvinner internettforbindelsen dit. Så venter vi på at forbindelsen skal komme tilbake, slik at vi kan få nyheter fra folk som bor der, forteller hun. Hjelper andre flyktninger Til tross for alle problemene de selv opplever, har disse unge syrerne påtatt seg en vanskelig rolle: Mot en liten betaling, jobber de for å hjelpe andre i tilsvarende situasjon. Fem dager i uken tar de imot flyktninger som kommer til et av CAREs fire mottakssentre i Jordan. Nitti prosent av flyktningene forteller én av to historier om hvorfor de reiste: Enten var foreldrene redde for å miste barna eller de ville ikke miste flere av barna, hvis noen allerede var drept eller så var hjemmet deres ødelagt, forteller Ibrahim. Som frivillige har de som oppgave å ønske flyktningene velkommen til sentrene, introdusere dem for CAREs assistanseprogram og finne ut hva familiene trenger. Jeg registrerte en mann som hadde mistet et bein, minnes Nafla. Han hadde ingen krykker, så han hoppet rundt på det ene beinet. Alt han ønsket seg, var en stokk. Den han hadde brukt, var ødelagt. CARE hjelper over flyktninger bare i Jordan. De syriske frivillige er en viktig del av dette arbeidet. Det er viktig bare å vise dem at noen bryr seg. Bare et smil kan bety mye, sier Razan. Umulig å leve uten håp Det er vanskelig å hjelpe folk når du føler at du trenger hjelp selv, men det er også viktig å føle at man gjør noe, forklarer Nafla. Vi lider alle sammen, men noen av dem vi hjelper, lider mer, forteller Razan. I likhet med alle flyktninger fra Syria, sørger de frivillige over noen de har mistet. Familiemedlemmer er døde, savnet eller befinner seg i stor fare. Søsteren min er fremdeles i Syria. Vi delte alt. Vi lo ofte sammen. Jeg føler meg veldig alene her, sier Razan. Men de har også funnet nye venner. Nå føler jeg at dette er en familie, sier Hind om de andre frivillige. Vi liker ikke fridager. Når vi er med på hjelpearbeidet til CARE, føler vi mer håp, forteller Nafla. Vi må gi hver-andre styrke, for uten håp, kan man ikke leve. Bilder øverst: Syriske flyktninger og frivillige ved CAREs flykningsenter i Mafraq. Utenfor Slottet 16. oktober overleverte CARE en huskeliste om utviklingspolitikk til den nye utenriksministeren, Børge Brende. En bistandsguide for Børge Den nye regjeringen har ingen egen utviklingsminister. Dermed overtar utenriksministeren ansvaret for utviklingspolitikken. Jeg kjenner godt til CARE fra før av, og gleder meg til å samarbeide med dere, sa Brende da han fikk den innrammede bistandsguiden. Markeds- og kommunikasjonssjef i CARE, Jon Ragne Bolstad, understrekte at utenriksministeren må videreføre Norges viktige globale rolle som forkjemper for likestilling og kvinners rettigheter.

7 C M Y CM MY CY CMY K TELEMARKkvadrat.pdf :02:53 Nordfjordeid Eidsgata 45 Førde Langebruvegen 9 Vågå Vågå Næringshage Ålesund Apotekergata 9A Nordplan AS tlf Boligalarm til markedets beste pris! tlf Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin EAAS ENERGIANLEGG AS Totalentreprenør innenfor elektriske forsyningsanlegg. VENTILASJON OG KLIMA SIDEN 1935 NORTRAIN er Norges største utdanningssenter for fagarbeidere innen boring, brønnservice og relaterte fagområder. Tangen 10, 4070 Randaberg Tlf.: , Fax: post@nortrain.no The leading provider of supply bases & logist ics solut ions T o T he offshore indust ry norseagroup.com

8 EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf E-post: Internett: PAT E N T S T R A D E MARK S L E G A L S E R V I C E S D E S I G N S

9 Julegaver Kjøp din julegave hos CARE! I år er gavebutikken fylt med nyheter. Når du kjøper en gave hos CARE, vet du at du har gjort noe viktig for andre. Kjøp dine gaver på care.no/nettbutikk Mat Korn og frølager kan redde en hel landsby fra sult når kriser inntreffer. Dine 300 kroner hjelper flere å spare i bedre tider for å klare seg i dårlige tider. Utdanning Etter over tre tiår med krig og konflikt er det en stor oppgave å gjenoppbygge skolesystemet i Afghanistan. Dette gavekortet gir jenter og gutter muligheten til å gå på en god skole. 250 kroner betaler for utdanning i et halvt år. Lys Denne gaven på 300 kroner gir en kvinnelig entreprenør et lys i mørket. Solcellelampen gir bedre lys enn parafinlamper og avgir ingen skadelige gasser. Gavekortene er symbolske gaver og pengene fra din gave vil til enhver tid bli brukt der det trengs mest.