Vedtak om tillatelse til boring av brønn 30/8-5 Tune Statfjord

Transkript

1 Statoil ASA Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW MU Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/7429 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til boring av brønn 30/8-5 Tune Statfjord Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord. Vedtaket omfatter krav knyttet til boringen. Borekaks boret med vannbasert borevæske skal ledes vekk fra borelokasjonen, ca m, i retning som bringer utslippspunktet 300 m ut av tobisområdet. Tillatelsen med vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA (Statoil) datert 14.juli 2017, møte mellom Statoil og Miljødirektoratet 29.august 2017 og tilleggsopplysninger datert 5., 8. og 21. september Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til boring av avgrensningsbrønn. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. All forurensning fra virksomheten er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart. 1 Bakgrunn Statoil søker om tillatelse til boring av avgrensningsbrønnen 30/8-5 Tune Statfjord i Nordsjøen. Det ble gjort et funn av gasskondensat på samme lokasjon i 1996, men da med manglende datainnsamling og det er knyttet usikkerhet til reservoarets produksjonsevne. Formålet med å foreta en ny boring er blant annet å fastslå strømningsegenskaper. Statoil ser på Tune Statfjord som en mulig tilleggsreserve til det eksisterende feltet Tune dersom det er drivverdig. Avgrensningsbrønnen vil bli plugget etter datainnsamlingen. Brønnen er lokalisert på Vikingbanken omtrent 118 km fra nærmeste land, Øygarden, og vanndypet er 92 m. Boretidspunktet er planlagt til Q til Q med tidligste borestart 1 november. Olje og Energidepartementet har fastsatt boretidsbegrensning fra 1. april til 30.juni. Statoil ønsker derfor å komme i gang med boringen så raskt som mulig etter 1. november for å sikre at de rekker å utføre all nødvendig datainnsamling. Brønnen er kategorisert som en høy temperatur brønn og forventede hydrokarboner er gass og kondensat. Operatøren søker om utslipp til sjø av kjemikalier i grønn og gul kategori, borekaks samt utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering. Brønnen er lokalisert inne på Vikingbanken som er et leveområde for tobis, en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Fisken er stedbunden og tilbringer store deler av livet nedgravd i sandbunn, den dermed spesielt sårbar for endringer på havbunnen. På grunn av grunt havdyp kan ikke riggen ligge på dynamisk posisjonering (DP), men må ankre opp. Havbunnsundersøkelser og CPT-analyser viser et relativt tykt lag med kompakt sand, noe som gjenspeiles ved at penetrering av havbunnen med CPT (Cone Penetration Test) spyd kun var 1,42 meter. Etter Statoils vurdering indikerer dette at ankrene ikke vil gå særlig dypt og at risikoen for at ankrene vil dra opp underliggende sedimenter som ikke er sand til å være svært lav. Følgelig vil ikke oppankring ha noen negativ effekt på havbunnen/tobishabitatet etter at de er fjernet. All kaks for topphullsboringen vil bli fraktet bort fra Vikingbanken ved hjelp av CTS (Cuttings Transportation System) og det vil ikke være planlagte utslipp som vil kunne påvirke havbunnen i brønnens nærområde. Når riser og BOP er installert vil all kaks bli tatt opp på riggen og fraktet i land. Statoil opplyser at de har RMR (Riserless Mud Recovery) i bakhånd dersom de trenger en reserveløsning. 2

3 Statoil vurderer at miljørisikoen for boringen av avgrensningsbrønnen er akseptabel gjennom hele året. Den høyeste beregnede miljørisikoen er 70 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategori alvorlig. Den er beregnet for lomvi kystnært i juli. Høyeste risiko på vinteren når brønnen skal bores er 10 %, det er for sjøfugl i åpent hav og skadekategorien er moderat. Miljørisiko for fisk (inkludert tobis) og marine pattedyr er innenfor Statoils akseptkriterier. Statoil estimerer en vektet utblåsningsrate for Tune Statfjord til 200 m 3 /d i maksimalt 70 døgn. Ved en langvarig utblåsning planlegger Statoil med overvåking og fjernmåling av utslippet som primære tiltak. Statoil vurderer levetiden på sjø som kort og mener at verken mekanisk eller kjemisk bekjempelse vil være effektive tiltak. DNV GL har på oppdrag fra Statoil gjort en vurdering av mulige effekter på tobis ved en utblåsning fra brønnen. Effektene av en tenkt utblåsning er vurdert til å være svært lave. Ifølge Statoil vil det ikke være larver i vannmassene på det tidspunktet hvor brønnen skal bores. Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp konkluderer Statoil med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5 med kommentarfrist 28. august En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Pelagisk forening Pelagisk forening vil på det sterkeste advare mot at Statoil får tillatelse til å bore i dette området. Tobis er en stasjonær art som er sårbar for giftutslipp. Etter råd fra Havforskningsinstituttet har det vært forbudt å fiske tobis her siden 2009 grunnet at det er ønskelig å bygge opp tobisbestanden i dette området. Boring og utslipp på dette feltet kan være biologisk dramatisk og søknaden bør avslås som følge av føre-var-prinsippet. Feltet er ikke stort og en olje installasjon med tilhørende sikkerhetssone vil føre til at feltet blir beslaglagt av oljenæringa. Dette vil føre til betydelige økonomiske tap for fiskerer i området. 3

4 Statoils svar til Pelagisk forening Statoil vil påpeke at dette ikke er en søknad om feltutbygging, søknaden omhandler ikke installasjoner som blir stående igjen på havbunnen. Det vil ikke forekomme utslipp av verken borevæske eller kaks på Vikingbanken i forbindelse med boringen. Statoil mener at risikoen for å ødelegge havbunnen som leveområde for tobis er neglisjerbar, og at føre-varprinsippet derfor ikke er relevant. Miljøundersøkelser som er gjort på restitusjonsevnen etter gamle boringer på Tunefeltet underbygger at risikoen er svært lav. Rapport er sendt Miljødirektoratet. Fiskeridirektoratet Boringen er planlagt midt i et viktig tobisfelt og hele området har status som «særlig sårbart område» i forvaltningsplanen for Nordsjøen. Selve lokaliteten ligger på 92 meters dyp der det er flat sandbunn med løs til medium løs sand. Det er gjort en risikoanalyse som viser at det er potensielt stor alvorlig miljørisiko dersom det skulle skje en utblåsning. Risikoanalysen har vurdert potensiell risiko for skade på sel og oter men ikke på hval, som erfaringsmessig befinner seg i området. Det er en svakhet ved risikoanalysen at hval ikke er blitt vurdert. Fiskeridirektoratet viser spesielt til vurderingen som er gjort i forbindelse med tobis: Fiskeridirektoratet er overrasket over at miljørisikoen mot tobis er vurdert til å være «meget lav/neglisjerbar/marginal». De stiller spørsmål til om de bestandsmessige vurderingene som er gjort i risikoanalysen for henholdsvis sjøpattedyr og fisk er riktige. Råd fra Havforskningsinstituttet for beskatning av fisk og sjøpattedyr samsvarer lite med miljørisikoanalysen for denne planlagte oljeboringen. Tobis spiller en nøkkelrolle i økosystemet og forvaltningen må ta hensyn til den viktige funksjonen tobis har i økosystemet. Arten er svært stedbundet fordi den har strenge krav til sjøbunnen som den graver seg ned i. Tobisområdene på Vikingbanken har derfor status som særlig verdifullt og sårbart område i forvaltningsplanen for Nordsjøen (St.meld.nr. 37, ). Dette signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i området. Undersøkelser som Havforskningsinstituttet har gjort viser at tobisbestanden i området er på et kritisk lavt nivå og fiske etter tobis i området er følgelig forbudt. Fiskeridirektoratet er av den oppfatningen at hensyn til fisk og sjøpattedyr er blitt underkommunisert i risikoanalysen. De vurderer at de planlagte utslippene i forbindelse med boring, samt potensiell skade ved en hendelse (som vil medføre utslipp langt ut over det som er planlagt) vil ha alvorlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området. Fiskeridirektoratet ber om at føringene fra forvaltningsplanen for Nordsjøen blir fulgt opp og at området vies særlig aktsomhet når Miljødirektoratet skal vurdere en eventuell utslippstillatelse. Av hensyn til potensiell stor negativ konsekvens for fiskeriinteressene i området fraråder vi at det gis utslippstillatelse i forbindelse med oljeboring på dette viktige tobisfeltet på Vikingbanken. Statoil svar til Fiskeridirektoratet Statoil vil påpeke at standard MIRA-metodikk for beregning av miljørisiko er benyttet. Utgangspunktet for miljørisikoanalysene er en vurdering av hvilke naturressurser som har 4

5 det største konfliktpotensialet innen influensområdet. Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste-og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdet til letebrønn Tune Statfjord strekker seg nordover i Norskehavet, og en eventuell utblåsning har sannsynlighet for å treffe kyst. Det er derfor valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen. De bestandsmessige vurderingene som er gjort i miljørisikoanalysen for sjøpattedyr og fisk er basert på en omforent metodikk for miljørisikoanalyser. Tilleggsanalysen fra DNV GL er gjennomført nettopp for å belyse effekten av en utblåsning på tobis i den sårbare perioden med larver i vannmassene. Det er viktig for Statoil å påpeke at planlagt oppstart for brønnen er 1. november En sjøbunnsutblåsning har minst overlapp med tobisområder i vintersesongen. Statoil mener å kunne dokumentere at hensyn til fisk og sjøpattedyr er vurdert på en grundig måte, og at miljørisikoen for disse artene ikke er underkommunisert. Statoil vil også påpeke at analysen er gjennomført som en referanserbasert analyse opp mot letebrønn Krafla Main Statfjord som ble boret i Utblåsningsratene for Tune Statfjord er mye lavere, samt at det er benyttet en meget konservativ frekvens eller sannsynlighet for utslipp. Miljørisikoen kommunisert i analysen mener Statoil er akseptabel, mens den reelle miljørisikoen for Tune Statfjord vil være mye lavere. Fiskebåt Fiskebåt gjør oppmerksom på at omsøkte område i flere år har vært fredet for fiske i et forsøk på å bygge opp tobisbestanden. Området er stengt etter råd fra Havforskningsinstituttet. Tobis er en stasjonær fiskeart som holder til på sandbunn, og som utenom beite- og gytetiden hovedsakelig oppholder seg i nedgravd tilstand. Det er derfor utilrådelig å bedrive oljeboring i grunnen. De langsiktige konsekvensene av slik oljeboring kan være dramatiske for bestanden i det aktuelle området, og et føre-var-perspektiv tilsier at slik boring ikke tillates. Fiskebåt mener at det vil gi et svært uheldig signal å innvilge søknaden fra Statoil. Å slippe oljenæringen til i det aktuelle området vil ikke bare kunne ha alvorlige biologiske konsekvenser, men også medføre at området på lengre sikt vil være beslaglagt av oljenæringen. En innvilgelse av søknaden fra Statoil vil etter Fiskebåt sitt syn bryte med de prinsipper man tidligere har lagt til grunn for sameksistens mellom fisk og olje. I denne saken er det tale om å etablere oljevirksomhet som vil kunne medføre alvorlig konsekvens for tobisbestanden, og deretter den delen av fiskeflåten som har Tobis som en viktig inntektskilde. Det er også viktig å ta hensyn til at Tobis er en viktig art i næringskjeden i Nordsjøen, slik at også andre fiskearter vil bli rammet av en svikt i tobisbestanden. Fiskebåt vil derfor på det sterkeste advare om at søknaden innvilges. Statoils kommentar til Fiskebåt Statoil vil påpeke at Tunefeltet allerede er bygget ut på Vikingbanken, og at denne brønnen er planlagt boret for å undersøke om Tune Statfjord-funnet gjort i 1996 er kommersielt drivverdig. Tune Statfjord-funnet vil da bli tilleggsreserver til Tunefeltet. Denne omsøkte brønnen vil bli permanent plugget, og fjernet fra havbunnen etter at planlagt datainnsamling er gjennomført. Statoil kan ikke se at denne aktiviteten bryter 5

6 med prinsipper tidligere lagt til grunn for sameksistens mellom fisk og olje. Fjerning av brønnhode skjer enten med rigg eller med båt. Norges Fiskarlag I søknaden vises det til at DNV GL på oppdrag fra Statoil har gjort en vurdering av mulige effekter på tobis ved en utblåsing. Det er ikke foretatt tilsvarende vurdering av fysiske påvirkninger fra boringen, f.eks. bruk av anker, eventuell annen informasjon om strømretning og sedimentering av kaks. Det antas at bruk av CTS vil være en riktig løsning for denne brønnen. Statoil opplyser at valg av system vil være basert på at det ikke slippes ut borevæske eller kakspartikler på havbunnen som kan ødelegge leveområdene for tobis på Vikingbanken. Norges Fiskarlag mener Miljødirektoratet bør kreve bedre dokumentasjon for strømbildet ved bunnen for å forsikre at det ikke oppstår nedslamming av leveområdet for tobis før tillatelse gis. Det bør i denne forbindelse legges vekt på rapporten fra faggruppen som har sett på sårbarhet for særlig verdifulle områder i tilknytning til arbeid med helhetlig forvaltningsplan. For Vikingbanken og tobisfelt uttaler gruppen at ved mulig framtidig aktivitet er disse områdene "Sårbart for overbeskatning, oljeforurensning og arealbeslag/fysisk påvirkning fra petroleumsvirksomheten". Norges Fiskarlag mener det ikke burde vært tillatt å gjennomføre boring i eller like ved et tobisfelt, ettersom denne arten er en nøkkelart i systemet. Dersom det tillates gjennomført boring, må det iverksettes nødvendige undersøkelser som sikrer at området under ingen omstendighet blir fysisk påvirket fra petroleumsvirksomheten, herunder forringelse av habitat for tobis. Norges Fiskarlag har ingen andre kommentarer til søknaden fra Statoil, men forventer at Miljødirektoratet legger vekt på faggruppen som har vurdert SVO - Vikingbanken og tobisfelt. Statoils svar til Norges Fiskarlag Statoil har oversendt Shallow geohazard and gas classification at 30/8-5 Tune Appraisal og CPT analyse til Miljødirektoratet. Rapportene viser et tykt lag med løs sand som går over til hard og veldig hard sand nedover til 115 meter MSL. Med et havdyp på 92 meter MSL gir dette et sandlag på 23 meter. Statoil opplyser at de har brukt disse analysene til utarbeidelse av ankringsanalysen og mener at oppankring av riggen ikke vil dra opp underliggende sedimenter som potensielt kan ødelegge sandhabitatet til tobis. Det er utarbeidet en rapport som viser faktisk spredning av kaks og borevæske etter boring av letebrønn Stjerne i Statoil vil påpeke at dette ikke er teoretiske modelleringer, men reelle målinger av sedimentering fra boring nær Vikingbanken. Dette mener Statoil er god dokumentasjon på forventet spredningsbilde fra et CTS-utløp utenfor Vikingbanken, nær Tune Statfjord brønnen. Statoil peker på ankringsanalysen og rapporten som viser spredning av kaks og borevæske etter Stjerne og mener at undersøkelsene som Norges Fiskarlag etterlyser allerede er gjennomført. Havforskningsinstituttet (HI) 6

7 Tobis gyter i desember-januar, med unntak av gyteperioden ligger eldre tobis nedgravd i sanden hele vinterhalvåret. Den er ute av sanden på dagtid om våren og forsommeren og da opptrer den i stimer på jakt etter dyreplankton. Tobis legger egg på havbunnen som klekker etter en til tre måneder. Etter klekkinga driver larvene i vannmassene, men når de når en lengde på mm er de aktive svømmere som samler seg på de typiske tobisfeltene. I mai-juni når larvene har metamorfisert graver de seg ned i sanden om natta og samler seg i stimer på dagen. Fra 2011 har Fiskeri- og kyst departementet iverksatt en ny forvaltningsmodell for tobis i den norske sonen av Nordsjøen der hovedmålet er å bygge opp gytebestanden i viktige gyteområder. Tobisområdet på Vikingbanken er et slikt område og Havforskningsinstituttet mener at oljeboring medfører en risiko for tobisbestanden i dette området og en økt sannsynlighet for at det definerte forvaltningsmålet ikke blir oppfylt. Oljedriftsanalysen konkluderer med at overflateutslipp bare vil gi små vannvolum med oljekonsentrasjoner i vannsøylen over nedre effektgrense for fiskeegg/larver på 58 ppb THC. Grenseverdien på 58 ppb er utarbeidet etter laboratoriestudier på fisk, men slike forsøk er ikke utført på tobis. HI frarår tillatelse til denne søknaden på grunn av at oljeboring i dette området i sum kan gi dårligere miljøtilstand og medføre økt miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken. Statoils svar til Havforskningsinstituttet (HI) Statoil mener at det samlet sett ikke vil være noen økt risiko for tobisbestanden ved denne boreoperasjonen. Med valg av boretidspunkt samt iverksetting av tekniske tiltak på riggen for å hindre utslipp av partikler og borevæske, mener Statoil at dette i sum ikke vil øke miljørisikoen for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken. Etter Statoils mening underbygges dette av rapporten«miljøundersøkelse ved gamle brønner i tobishabitat på Vikingbanken»(2013), som er oversendt Miljødirektoratet. 3 Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til 7

8 bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak. Vi har også tatt med høringsuttalelser som utgangspunkt for vurderingene. 3.2 Om naturverdiene i området Den omsøkte avgrensningsbrønnen har lokasjon på Vikingbanken som er definert som et særlig verdifullt område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak. Vikingbanken (SVO 10) er et gyte- og leveområde for tobis, og et beiteområde for hval som blant annet lever av tobis. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser små dyreplankton og deretter selv blir mat for en lang rekke arter av fugl, sjøpattedyr (hval) og fisk. Tobisen er svært stedbunden fordi arten har strenge krav til sjøbunnen (grov sand) som den graver seg ned i. Liten tobisbestand betyr også at de som spiser tobis får mindre mattilgang, og dette kan være en medvirkende årsak til at flere fiskearter i Nordsjøen (som torsk) for tiden har lav rekruttering og vekst, samt at flere arter av sjøfugl og sjøpattedyr har problemer. Tobisbestanden på Vikingbanken er kritisk lav. Dette skyldes antageligvis en kombinasjon av høyt fiskepress i årene før fiskeforbudet i området, lav rekruttering og ingen interaksjoner med andre tobisbestander, dårlige naturgitte miljøforhold for tiden, og habitatsforringelse gjennom påvirkninger av lokale bunnforhold der tobisen graver seg ned. Vikingbanken ligger i et område med etablert petroleumsvirksomhet. Osebergfeltet, som er bygget ut med flere innretninger, ligger i nærheten av Vikingbanken. En av satellittene ligger imidlertid innenfor SVOet og flere rørledninger krysser området. Det er ikke usannsynlig at dette har bidratt til habitatforringelse gjennom utslipp av borekaks, legging av rør og havbunnsinnretninger. Det er ukjent i hvor stor grad utslipp av produsert vann og kjemikalier har effekt på tobisbestanden. Det er også usikkert hvordan et akutt utslipp av olje kan påvirke bestanden gjennom de ulike livsstadiene. Universitetet i Oslo publiserte i 2013 rapporten "Lydpulser fra hamringsaktivitet og mulige atferds- og skadeeffekter på tobisfisk". Forsøk som denne rapporten bygger på indikerer at tobis i liten grad reagerte atferdsmessig på selv meget kraftige seismikklydpulser, og at de ikke forlot seismikkområdet. 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. 8

9 Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk (jf. Substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65). Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Operatør har ikke søkt om bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Operatør har ikke søkt om bruk eller utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Statoil søker om å få slippe ut 15 tonn stoff i gul kategori hvorav 12 tonn er i underkategori 1 og 3 tonn er i underkategori 2. Utslippene skyldes hovedsakelig sementering av brønnen. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Grunnet at tobisen er følsom for endringer på havbunnen skal Statoil ha særlig fokus på å minimere utslipp av partikler i forbindelse med sementering. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. 9

10 Operatøren har søkt om utslipp av 1249 tonn stoff i grønn kategori. Hovedandelen av utslippet skylder vannbasert borevæske og en del i forbindelse med sementering i av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet av betydning. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men Miljødirektoratet forutsetter Statoil minimerer utslipp, spesielt av partikler i forbindelse med sementering, av hensyn til at tobisen er følsom for endringer på havbunnen. Oljebaserte borevæsker Statoil planlegger å bore 17 ½ -, 12 ¼ - og 8 ½ -seksjonene med oljebasert borevæske. Formasjonene det skal bores i er kjent for å være reaktive og ustabile når de blir boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang for 17 ½ seksjonen grunnet seksjonslengde. For 12 ¼ - og 8 ½ -seksjonene kan eksponeringstiden bli relativt lang dersom det blir funn i reservoarene og det skal gjennomføres flere logger på kabel. Oljebasert borevæske sørger, ifølge Statoil, for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng. Videre begrunner Statoil valget på oljebasert borevæske med at ettersom det er relativt høyt trykk og temperatur i brønnen vil det heller ikke være ønskelig å benytte vannbasert borevæske ettersom det vil innebære bruk av Cs-basert borevæske. Statoil vurderer at de ved boring av denne brønnen trenger produkter som er stabile under høye trykk og temperaturforhold. Basert på dette søker Statoil søker om å få bruk fire kjemikalier i rød kategori i den oljebaserte borevæsken henholdsvis Geltone II, BaraFLC IE 513, Invermul NT og Bentone 38. Det vil ikke være utslipp til sjø. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske ut fra et dokumentert behov som beskrevet over. Anslått forbruk med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden er: 117 tonn i rød kategori, tonn i kategori gul Y1, 147 tonn i kategori gul Y2 og tonn i grønn kategori. Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Statoil har søkt om bruk av kg kjemikalier i lukkede system, kg stoff i svart kategori, og stoff i rød kategori. Operatøren opplyser at det ikke vil være utslipp til sjø av kjemikalier fra lukkede system. 10

11 Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater bruk av kjemikaliene. 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. For å unngå skade på verdifull bunnfauna stiller Miljødirektoratet spesifikke vilkår til utslipp av borekaks i sårbare områder. Som beskrevet ovenfor så er brønnen lokalisert i et område som er karakterisert som særlig verdifullt i forvaltningsplanen for Nordsjøen-Skagerak. I planen står følgende om Tobisfelter sør og Vikingbanken " Leteboring på og i en sone rundt tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting i minst mulig grad blir forstyrret og uten utslipp av borekaks slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming fra boreaktivitet". For beskrivelse av tobis viser vi til punkt 3.2. Statoil har hensyntatt dette ved å planlegge for å bruke CTS til å transportere kaks 1200 meter bort fra lokasjon og 300 meter fra det Statoil anser som yttergrensen på Vikingbanken når det skal bores med vannbasert borevæske. Kaks boret med oljebasert borevæske fraktes til land. Statoil opplyser at utstyret og lengden på slangen er det samme som de hadde gode erfaringer med under boringen på Stjernefeltet i Tidligere modelleringer fra Haltenbanken har vist konsentrasjonsfelt for total sedimentasjonstykkelse ut fra utslippspunkt for CTS. Ifølge Statoil viste ikke modellen synlig nedslamming meter fra utslippspunktet. Statoil har også fått utført en evalueringsrapport av faktisk kaksspredning fra boringen på Stjernetemplatet på Vikingbanken og den viser en maksimal spredning på mellom 100 og 300 meter og at hoveddelen av utslippet sedimenterte innen m fra utslippspunktet. Statoil vurderer derfor at en 1200 meter lang slange fra brønnlokasjonen totalt sett vil være den beste løsningen, og at dette ikke vil gi nedslamming av Vikingbankens leveområde for tobis. For å sikre minst mulig partikkelspredning gjennom kjemikalievalg har Statoil valgt å benytte partikkelfrie væsker. For å oppnå tilstrekkelig vekt brukes da salter i brine-løsning i stedet for barite og bentonite. Spredning av partikler vil være avhengig av partikkelstørrelse, initiell innblanding i vannmassene og bunnstrømming. Etter Miljødirektoratets vurdering vil et utslippspunkt av kaks på 300 m fra Vikingbanken være tilstrekkelig avstand til at det ikke vil føre til at habitatet forringes gjennom nedslamming. Med bruk av CTS som beskrevet er det liten grunn til å forvente at de omsøkte utslippene av kaks vil føre til skade på naturmangfoldet. Miljødirektoratet tillater utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske fra boring av Tune Statfjord på følgende betingelser: Utslippspunktet av kaks skal være 300 meter bort fra ytterkanten av Vikingbanken Det skal benyttes borevæskekjemikalier som har lavest mulig potensiale for spredning 11

12 3.5 Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, SOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket til ca. 45tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 99 dager. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Akutt forurensning Generelle krav som følger av HMS-forskriftene Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensing. Miljørisiko Det er utført en referansebasert miljørisikoanalyse mot letebrønn Krafla main Statfjord. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en helårlig analyse. Brønnen som skal bores er en høy-temperatur og høytrykk (HPHT)brønn og Statoil forventer å finne en hydrokarbontype tilsvarende Huldra kondensat. Statoil vurderer at miljørisikoen for boringen av avgrensningsbrønnen er akseptabel gjennom hele året. Den høyeste beregnede miljørisikoen er 70 % av Statoil operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategori alvorlig. Den er beregnet for lomvi kystnært i juli. Høyeste risiko på vinteren når brønnen 12

13 skal bores er 10 %, det er sjøfugl i åpent hav og skadekategorien er moderat. Miljørisiko for fisk (inkludert tobis) og marine pattedyr er innenfor Statoils akseptkriterier. I Fiskeridirektoratets uttalelse blir det pekt på blant annet hval mangler i miljørisikoanalysen. Etter vår vurdering har Statoil utført en analyse som benytter standard MIRA-metodikk og vi anser den for å være tilfredsstillende for å vurdere miljørisikoen i forbindelse med boringen. Statoil har fått utført et tilleggsstudie som skal vurdere effekter på tobis gitt en sjøbunnsutblåsning. Vurderingene er gjort med grunnlag i modelleringer med SINTEF OSCAR (versjon 7.0.1) og fokuserer på hydrokarbonkonsentrasjoner i vannsøylen i området over tobisgytefeltene, oljekonsentrasjoner i sedimentene i gyteområdene og biologiske eksponeringsberegninger på larver i larvedriftperioden. Det er lagt til grunn en maksimal utblåsningsrate på 330 Sm 3 /d Huldra kondensat og en utblåsningsvarighet på 14 døgn på Tune Statfjordlokasjonen. I studien anser man 58 ppb som en nedre effektgrense for tobislaver og med gitt utblåsningsrate så vil effektgrensen kun overskrides sporadisk i små vannvolumer. Det beregnete larvetapet i april-mai vil ifølge studien være mindre enn 0,1% av de samlede gyteproduktene og tilsvarende vil en eventuell dødelighet på larver som befinner seg over gyteområdet før bunnslåing være marginal. Statoil skriver i sin søknad at det ikke vil være larver i vannmassene under boreoperasjonen. Eggene klekkes fra 1-3 måneder etter legging og i perioden februar til april vil det være larver i vannmassene. Dette sammenfaller også med den siste delen av boreoperasjonen. Lengste varighet av en utblåsning er satt til 70 dager selv om en slik varighet er forbundet med lav sannsynlighet vil siste del av boringen og en eventuell utblåsning overlappe med perioden det finnes larver i vannmassene. I sin høringsuttalelse peker Havforskningsinstituttet på at grenseverdien på 58 ppb er utarbeidet ved laboratorieforsøk på fisk, men ikke på tobis. Miljødirektoratet mener at det ligger betydelig usikkerhet både i spredningsberegninger, relevant grenseverdi for skadelige effekter på tobis og i fordeling av tobislarver i tid og rom. Selv om den nedre effektgrensen på studiet ikke er basert på tobisforsøk er vår vurdering at lave rater av kondensat som raskt forvitres sannsynliggjør at de konsentrasjonsnivå som kan forekomme i vannsøylen over Vikingbanken ikke vil medføre skade av betydning for rekrutteringen av tobis. Vi vil imidlertid påpeke at miljørisiko for tobis ville vært enda lavere om boringen hadde blitt gjennomført sensommer/høst og utenfor de sårbare periodene med gyting og larver i vannmassene. Krav til beredskap Huldra kondensat har en tetthet på 809 kg/m 3 som er lavt sammenlignet med de fleste råoljer. Huldra kondensat har et raskt vannopptak, men vil kun ta opp ca. 40 % vann. Det er forventet at stabiliteten og viskositeten på emulsjonen vil være lav noe som vil gi utfordringer til både mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Statoil har benyttet en vektet utblåsningsrate på 200 m 3 /d i maksimalt 70 døgn for å dimensjonere oljevernberedskapen for avgrensningsbrønnen. Statoil vurderer at det ikke vil forekomme stranding ved en utblåsning fra Tune Statfjord 13

14 Statoil viser til at erfaring fra norske feltforsøk tilsier at risikoen for lekkasje under en oljelense er størst for oljer/emulsjoner under 1000 cp. Huldrakondensat danner ustabile emulsjoner og har lav viskositet selv etter flere døgn på sjø. Det vil være risiko for lekkasje under oljelensen. Statoil vurderer at potensialet for kjemisk dispergering av Huldrakondensat er dårlig siden den naturlige forvitringen er høy og det er sannsynlig at emulsjonene som dannes ikke er stabile. Forvitringsstudiet viser at Huldra kondensat sannsynligvis ikke er tilgjengelig for verken mekanisk eller kjemisk bekjempelse før det har gått 5 dager. Dersom utslippet er bekjempbart vil det etter Statoils vurderinger være tilstrekkelig med to NOFO systemer for å håndtere mengde emulsjon ved en utblåsning med en vektet rate på 200 m 3 /d. Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Statoil skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak for kondensat og andre petroleumsprodukter som danner tynne oljefilmer på sjø. Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergerings- og strandrensemidler. Miljødirektoratet stiller krav om at operatøren planlegger for bruk av dispergeringsmidler dersom kondensatet forventes å være dispergerbart. Ved et akutt utslipp må kondensatets egenskaper undersøkes og operatøren må søke Kystverket om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler, jf. forurensningsforskriften Søknaden til Kystverket skal baseres på beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler. 3.8 Samlet vurdering Miljødirektoratet har foretatt en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper ved boringen, særlig med hensyn til risikoen for miljøskade, petroleumsindustriens interesser og fiskerienes interesser. Det følger av føre-var-prinsippet, som er nedfelt i naturmangfoldloven 9, at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet dersom det er usikkerhet med henhold til virkningene av et tiltak. Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold. Forvaltningsplanen slår fast at boring på tobisfelt skal skje uten utslipp av borekaks og at kvaliteten på tobisfeltene ikke må forringes gjennom nedslamming fra boreaktivitet. Statoil planlegger å ta i bruk tiltak for å redusere påvirkningen boreoperasjonen vil ha på Vikingbanken ved å bruke teknologi for å frakte borekaksen 300 meter fra Vikingbanken samt å velge kjemikalier som har lavt spredningspotensiale. Statoil har også godtgjort at ankerlegging sannsynligvis ikke vil forringe bunnforholdene ettersom sanden er hard. Basert på kunnskap om tobis sin følsomhet for lyd anser vi det som lite sannsynlig at tobisen vil bli forstyrret i vesentlig grad av støyen en boring forårsaker, jf. konklusjoner fra rapporten "Lydpulser fra hamringsaktivitet og mulige atferds- og skadeeffekter på tobisfisk" fra

15 Miljødirektoratet ser det som uheldig at operasjonen skal foregå i en periode hvor tobisen gyter, og mener at boringen kunne vært bedre planlagt og lagt til et gunstigere tidspunkt. Miljørisiko for tobis ville vært lavere om boringen hadde blitt gjennomført sensommer/høst og utenfor de sårbare periodene med gyting og larver i vannmassene. I dette tilfellet finnes det imidlertid relativt sikker informasjon om rater og forventet type hydrokarboner ettersom tilsvarende brønn ble boret i Etter Miljødirektoratets vurdering sannsynliggjør de lave ratene av kondensat at de konsentrasjonsnivå som oppnås i vannsøylen over Vikingbanken ikke vil medføre skade av betydning for rekrutteringen av tobis. Vi har også lagt vekt på at Statoil anser en avklaring av potensialet i Tune Statfjord som kritisk for fremtidig bruk av infrastrukturen på Tune, som ellers vil bli nedstengt innenfor de nærmeste år. Miljødirektoratet forventer at Statoil i fremtiden planlegger for å unngå aktivitet i tobisområder som overlapper med de sårbare periodene. Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til aktiviteten som omsøkt. Vi mener at Statoil så langt det er rimelig har planlegger å utføre boreoperasjonen på en måte som ikke vil forringe tobishabitatet. Vi anser derfor at oppnåelse av målene i naturmangfoldlovens 4 og 5 ikke vil påvirkes av aktiviteten. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten rammeforskriften Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 4 i henhold til 39-4 som er vanlig sats for denne typen sak. Satsen er kr. Vi vil sende faktura på beløpet separat. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. 15

16 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Vedtaket finnes på Miljødirektoratets hjemmeside. Med hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Solveig Aga Solberg senioringeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Elektronisk kopi til: Oljedirektoratet Postboks Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Fiskebåt Norges Fiskarlag Pelagisk Forening Røysegata 15 Postboks 1233 Sluppen Slottsgata ÅLESUND Trondheim Bergen 16