Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. «Brobyggere i praksis»

Transkript

1 Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt «Brobyggere i praksis» Forebygging 2010/1/0450 Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler 1

2 Forord Telemark Røde Kors søkte i 2010 Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering om midler til prosjektet Brobyggere i praksis» for årene 2011 og Prosjektet bygger på vår tidligere prosjekt «I klemme mellom kulturer» som også ble støttet av Extrastiftelsen. Gjennom «Brobyggere i praksis» har jenter ved 4 ungdomsskoler i Skien hatt en sosial læringsarena. Målsetningen med prosjektet har vært å motivere jentene til økt aktiv deltakelse i nærmiljøet og i organisasjonslivet. Jentene som har deltatt har ofte manglet et sosialt nettverk etter skoletid. Fra å være et prosjekt for jenter med minoritetsbakgrunn, har det også blitt et tiltak hvor norske jenter i målgruppen har funnet en trygg arena for nettverksbygging. «Brobyggere i praksis» er forebyggende arbeid. Tidligere deltakere i prosjektet «I klemme mellom kulturer» har fungert som aktivitetsledere og rollemodeller. Dette er jenter som gjennom økt bevisstgjøring rundt egne ferdigheter og kulturkompetanse, har fått praktisert sin brobyggerkompetanse. Deres erfaringer rundt hvordan det oppleves å forholde seg til ulike krav og forventinger fra foreldre, venner og skole, har vært svært nyttige i dialog med unge jenter som befinner seg på et sted i livet de selv har vært igjennom. Levekårsmeldingen 2009 for Skien Kommune, gjennomført av Telemarksforskning pekte bl.a. på unge- og minoritetsspråklige utfordringer i forhold til å delta i et aktivt samfunnsliv. Skien kommune har derfor vært et naturlig nedslagsfelt for prosjektet «Brobyggere i praksis» Telemark Røde Kors takker Skien kommune ved flere personer som har åpnet dørene for oss inn til de aktuelle ungdomsskolene. Disse er miljøarbeidere, lærere og rektor ved Mæla Ungdomsskole, Gulset Ungdomsskole, Menstad Ungdomsskole og Klyve Ungdomsskole. En takk går også til alle gjestene som kom og holdte temakvelder for jentene. Sist en stor takk til vår brobygger ledere Lena Koranteng, Jennifer Dankwah, Ariana Shateri, Øzge Kaya, Jasmin Ahmed, Natasha Kamanzi, Fanny S. Vik, Ulmaker og Sandra Wahlstrøm. De har gitt av seg selv og sine erfaringer i dette prosjektet. Skien 7. januar 2013 Gloria Leiyan Prosjektleder Telemark Røde Kors 2

3 Sammendrag Telemark Røde Kors søkte i 2008 Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering om midler til prosjektet I klemme mellom kulturer hvor det ble det tatt tak i bevisstgjøring av kulturkompetanse for minoritetsungdom. Tidligere deltakere ble utdannet til ungdomsledere. For å videreføre deres brobyggerkompetanse søkte vi om støtte til «Brobyggere i praksis» Flere unge jenter har vært nettopp «brobyggere i praksis» i dette prosjektet hvor det har blitt tatt tak i utfordringer unge jenter med minoritetsbakgrunn ofte kan møte. Jenter med minoritetsbakgrunn som sliter i ungdomskolen har en tendens til å falle igjennom på fritidsarenaen og har ofte behov for et sosialt nettverk. Under prosjektets fremløp viste det seg at også jenter uten minoritetsbakgrunn ønsket å delta i aktivitetsgruppene, slik at det også har vært en god integreringsarena. Gjennom bevisstgjøring av egen flerkulturell kompetanse har lederne vært gode rollemodeller for unge jenter som sliter med å finne sin plass i skillet mellom kulturer, skole og familie. Tilbudet har vært gratis for deltakerne da økonomisk trygghet er en forutsetning for å motvirke at problemer som kan være fattigdomsrelaterte rammer ungdom. Det ble opprettet jentegrupper i tilknytning til tre ungdomsskoler i Skien, med deltakere fra fire ungdomsskoler. Totalt 40 jenter har vært med i tillegg til 9 ungdomsledere. Jentegruppene har vært en kombinasjon av temakvelder og aktiviteter. Gjennom varierte aktiviteter har lederne hatt mulighet til å bli bedre kjent med deltakerne, ha en dialog rundt det som ble snakket om på temakveldene. Hensikten har ikke vært å etablere faste aktivitetstilbud, men en læringsarena som et springbrett til noe annet. I samtaler underveis har vi fått forståelse for at vi har lykkes i å skape en arena hvor jentene har styrket sin selvfølelse og fått nye venner. Til tross for at det finnes ulike ungdomstiltak så savner spesielt ungdom med minoritetsbakgrunn en fast møteplass hvor man øker den mellommenneskelige forståelsen ved å skape en god arena som gir økt sosial inkludering. SLT koordinator i Skien følger våre tanker samtidig som vi har diskutert hvordan en slik arena kan sammenfalle med kommunens egne ungdomstiltak. Støtten fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering har bidratt til at vi har satt søkelys på at mange av dagens aktiviteter for ungdom kan ha en høy terskel for deltakelse for minoritetsungdom, og da spesielt jenter. Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Telemark Røde Kors søkte i 2008 Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering om midler til prosjektet I klemme mellom kulturer. I dette prosjektet ble det tatt tak i bevisstgjøring av kulturkompetanse for minoritetsungdom. Gjennom tett oppfølging av minoritetsungdom gjennom to år får deltakerne belyst hvilke muligheter flere kulturer gir. Ungdommen gis økt bevisstgjøring rundt egen kompetanse og dermed virker bevisstgjøringskurset, som er kalt FLEXid, forebyggende. Telemark Røde Kors har jobbet med dette konseptet i flere år, men takket være støtte fra Extrastiftelsen ble det mulig å videreutvikle konseptet slik at vi har jobbet frem metode til å nå ut til flere i målgruppen samt at tidligere deltakere har blitt utdannet til ungdomsledere og dermed gode rollemodeller. 3

4 I Skien kommune er det er mange jenter med minoritetsbakgrunn som sliter i ungdomskolen. Det er jenter som har en tendens til å falle igjennom på fritidsarenaen og som det er ønskelig å skape en type sosialt nettverk for. For prosjektet har det vært viktig å oppmuntre til fysisk aktivitet. Unge FLEXid ledere har fungert som ledere for det som opprinnelig var aktivitetsgrupper for minoritetsjenter i Skien. Under prosjektets fremløp viste det seg at også jenter uten minoritetsbakgrunn ønsket å delta i aktivitetsgruppene. Det har dermed også vært en god integreringsarena. Lederne har brukt sin kompetanse om hvordan det oppleves å forholde seg til ulike krav og forventinger fra foreldre, venner og skole. Gjennom bevisstgjøring av egen flerkulturell kompetanse har de vært gode rollemodeller for andre unge jenter som sliter med å finne sin plass i skillet mellom kulturer, skole og familie. Aktivitetsgruppene har som målsetning å være en sosial læringsarena og et sted hvor man kan få hjelp til det faglige og et sted å hente motivasjon til økt aktiv deltakelse i nærmiljøet og i organisasjonslivet. Tilbudet har vært gratis for deltakerne da økonomisk trygghet er en forutsetning for å motvirke at problemer som kan være fattigdomsrelaterte rammer ungdom. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Noen av deltakerne i den første gruppen som ble opprettet i tilknytning til Mæla Ungdomsskole. Målsetningen med Røde Kors sitt arbeid er å øke den mellommenneskelige forståelsen ved å skape gode møteplasser som gir økt sosial inkludering. Med våre frivillige har vi en unik mulighet til å skape økt kontakt mellom folk i lokalmiljøet. Målet med aktivitetsgruppene som ble opprettet i prosjektet «Brobyggere i praksis», er tettere oppfølging av deltakerne for å styrke deres mestringsevne, sosiale kompetanse og trivsel. En metode har vært å bruke unge kvinnelige FLEXid ledere som ressurspersoner for å følge opp deltakerne. Ungdomslederne har fått god bruk for sin brobyggerkompetanse, ikke minst i forhold til at de har forståelse for ulike tenkemåter rundt samme problemstilling. Det har vært fokus på det metodiske hele veien i tiltaket. Jentegruppene har vært en kombinasjon av undervisning og aktiviteter. Mange av ungdommen i målgruppen mangler en del fellesopplevelser som andre ungdommer har, derfor har det vært viktig med aktivitet. Gjennom aktivitetene har lederne hatt mulighet til å bli bedre kjent med deltakerne, ha en dialog rundt det som ble snakket om på temakveldene. Aktivitetene i jentegruppene har vært varierte med bl.a. temakvelder, matlaging, svømming og bowling. På temakveldene har det vært bl.a. besøk av politiet, representanter fra NHOs likestillingsprogram, Female Future og Amathea, en organisasjon som arbeider med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort. Det ble opprettet jentegrupper ved 3 ungdomsskoler i Skien. Den første gruppen ble opprettet ved Mæla Ungdomsskole som en pilot i et forprosjekt høsten jenter ble tilknyttet denne gruppen som var i drift gjennom store deler av Hensikten med prosjektet har ikke vært å etablere faste aktivitetstilbud, men en læringsarena som et springbrett til noe annet. Gruppen skal være en trygg og lystbetont arena. Deltakerne forpliktet seg til å delta jevnlig og derfor har det vært kultur for å si ifra hvis ikke de kommer på et av møtene. Dette er for å kvalitetssikre gruppen for dem som møter opp. Det viste seg ganske raskt at tilbudet ble snakket 4

5 om på skolene for det hendte at det dukket opp nye jenter på aktivitetskveldene. Siden målsetningen med gruppen var å ha en fast og trygg arena med samtale i fokus, var det ikke ønskelig å ta opp nye medlemmer underveis. Dette løste vi ved å åpne opp for flere ved enkelte aktiviteter, men at gruppen var fast ved temakveldene. Gruppe nr. 2 ble etablert ved Gulset ungdomsskole i august Gulset er den største bydelen og drabantby i Skien med ca innbyggere. Gulset Ungdomsskole er Grenlands største ungdomsskole. Bydelen sliter med en del storbyproblematikk. En levekårskartlegging blant barn og unge i Telemark 2009, viste at 7 % av Skiens barnebefolkning (0-18 år) lever i hushold som er kategorisert som langtidsfattige og at det især er på Gulset og i sentrum vi finner fattigdomsutsatte hushold generelt. 1 Mæla ungdomsskole hvor den første jentegruppen ble opprettet ligger i Skien sentrum. Noen av jentene i gruppa på Gulset på Bowling en aktivitet som spleiset gruppen sammen. Gruppen på Gulset besto av 16 jenter fra Gulset ungdomsskole, og en ledergruppe på 6 ungdommer i alderen år. Tirsdag var faste møtedager og Gulset ungdomsskole har fungert som base. Dette fungerte veldig bra for denne gruppen selv om vi opprinnelig ønsket et annet lokale, men var avhengig av at kommunen kunne komme opp med et alternativ. Aktivitetene for alle gruppene er stort sett brukerstyrte. Gruppen på Gulset fikk besøk fra Sør Afrika Røde Kors, hvor Telemark Røde Kors har et samarbeidspartnerskap. I løpet av våren viste det seg at veldig mange unge ønsket å være med i akkurat denne gruppen, mye fordi vi hadde truffet et behov hos målgruppen. Da var gruppen satt, så av hensyn til deltakerne som søkte trygghet kunne vi ikke utvide annet enn på enkelte aktivitetskvelder. Siste gruppen i prosjektperioden var en annen stor bydel, Klyve. Her var det 16 jenter fra mange forskjellige nasjonaliteter som deltok. Som de andre gruppene var også denne brukerstyrt hva gjaldt enkelte aktiviteter. Denne gruppen fikk bl.a. trening og kostholdveiledning ved Stamina Hot treningssenter. Prosjektleder har gjennom hele perioden hatt utstrakt dialog med skole og hjem. Hun har også deltatt på møter med SLT koordinator i Skien kommune, representanter fra kulturavdeling, og miljøterapeuter fra ungdomsskoler. Denne kontakten var spesielt viktige i starten av prosjektet, hvor alle var med i arbeids- og referansegruppe. Dette for å gi best mulig tilbud til jentene, dele erfaring og kunnskap som de hadde, samt ha noen å spille ball med underveis i prosjektet. Kontaktlærere og miljøterapeuter har vært viktig støttespillere i forhold til rekruttering og oppfølging av jentene, da de kjente jentene best og hadde daglig kontakt med dem. Det har vært individuelle samtaler med foreldrene til jentene med den hensikt å skape tillit og forståelse. Kap. 3 Resultater og resultatvurdering Jentene i gruppene gir uttrykk for å ha blitt sikrere på egen identitet, noe følgende utsagn gir et lite vitnesbyrd om: 1 Skien kommune, strategisk temaplan , Bekjempelse av fattigdom 5

6 «Jentegruppa i år har vært kjempe koselig, de andre jentene har sikkert også kost seg like mye som det jeg har gjort! Håper vi holder kontakten og kanskje sees snart, kinobillettene var en kjempe bra trøstepremie".» Jente 14 år. «Temaet jeg hadde var lærerikt og morsomt» Jente 14 år om besøk fra Amathea. «Jeg ble kjent med flere fra skolen min, og har flere venner nå, takk til Jentegruppa» Jente 14 år. «- Det er moro å være del av en sammensveiset gjeng, som kan oppleve ting sammen» Jente 15 år «For meg har det å være leder vært veldig spennende, og på mange måter har jeg lært like mye av jentene i gruppa som de har lært av meg.» Jennifer Dankwah, ungdomsleder For å gi enda bedre tilbud til jentene, har Røde Kors hatt et utstrakt samarbeid med andre instanser. Odd Grenland har gitt oss billetter til eliteseriekamper i fotball som har brakt jentene til en arena de overhodet ikke kjente fra før. Vi har gjennom et samarbeid med Folkeuniversitetet i Skien oppfordret jentene til å delta på «Friday Fun» arrangement i Skien fritidspark. Det er faste fredags aktiviteter for ungdom fra kl Friday Fun er en rekke spennende gratis aktiviteter for ungdom på ungdomskolen og videregående skole hvor det fokuseres på utfordringer i trygghet. Forventet resultat i forhold til prosjektet «Brobyggere i praksis» var at jentene skulle bli tryggere på egen identitet i et samfunn hvor de balanserer mellom kulturer. Tidligere Flexid deltakere som har blitt ledere for jentegruppene gir oss gode tilbakemeldinger på at de har vokst med oppgaven og at de trives i rollen som Røde Kors frivillige. Noen av deltakerne på jentegruppene har også valgt å bli aktive i Røde Kors ungdom. Erfaringer og tilbakemeldinger viser at Røde Kors er en organisasjon som vekker tillitt. Vi er politisk og religiøst uavhengig. Det er flott for Røde Kors som organisasjon at vi gjennom prosjektet har fått flere aktive ungdommer selv om det ikke har vært vår målsetning. Vi har hatt fokus på at aktivitet i trygge omgivelser gir økt selvfølelse og mestring og at man gjennom det ser flere muligheter. Kap. 4 Oppsummering/Konklusjon/videre planer Vi har hatt ungdommer fra fire ungdomskoler i Skien. Det har vært spennende å følge ungdommene fra første stunden de er innom gruppa frem til siste dagen. Vi har dekket de største sonene i kommunen, som naturligvis har flest ungdommer med minoritetsbakgrunn som ikke er med på så mange aktiviteter etter skolen. De fleste har fått flere venner, prater mer sammen i skolegården med noen som de ellers ikke hadde pratet med. Vi har fått flere inn i Røde Kors ungdom, hvor de gjerne vil være frivillige ledere for oss i fremtiden. Et trygt sted å være en gang i uka, har vært veldig viktig for de fleste av ungdommene hos oss. 6

7 Det har i midlertidig vært en del utfordringer som vi har lært av underveis. De fleste vil gjerne være med, men noen dager i uka har ikke passet alle. Aktiviteten må foregå i lokal miljøet der ungdommene bor. Derfor har flere av ungdommen ikke kunne benyttet seg av sentrumsnære ungdomstiltak. Mange foreldre ønsker ikke at døtrene skal delta på kveldsaktiviteter i tilknytning til bysentrum. Våre aktiviteter har derfor vært i jentenes nærmiljø fra kl til 20.00, i hele prosjektet. Når vi har hatt aktiviteter andre steder, f.eks. i Skien Fritidspark har vi måtte hente og levere noen av ungdommer for at de skal få lov til å være med oss. Samarbeid med Skien kommune har vært viktig og tiltaket har bidratt til verdifull nettverksbygging for Røde Kors inn mot kommunen. Vi har gjennom støtteordningen barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søkt om støtte til å starte opp en møteplass hvor ungdom i Skien skal oppleve seg selv med en fullverdig identitet en både-og-identitet. Med dette tar vi tak i tilbakemeldinger fra ungdom som har deltatt på våre tiltak som har blitt støttet av Stiftelsen Helse og Rehabilitering; Flexid og jentegruppe. Ungdommen som deltar gir tilbakemelding om at dette er verdifullt samtidig som de ønsker at det aldri skal ta slutt. Vi konkluderer ut fra dette at til tross for ulike ungdomstiltak så savner ungdommen rett og slett en fast møteplass hvor man øker den mellommenneskelige forståelsen ved å skape en god arena som gir økt sosial inkludering. Å koble kulturer i en helhet er viktig, men det er også viktig at norske ungdommer har denne forståelsen. Vi har hatt møte med bl.a. SLT koordinator i Skien om våre tanker rundt opprettelse av en En viktig suksessfaktor for jentegruppene har vært en god blanding av aktivitet og tema. Her et møte med Politiet hvor de snakket om ungdomsutfordringer i Skien. møteplass hvor man tar tak i tilpasningsvansker og identitet. SLT koordinator følger våre tanker samtidig som vi har diskutert om hvordan en slik arena kan sammenfalle med kommunens egne ungdomstiltak. Støtten fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering har bidratt til at vi har satt søkelys på at mange av dagens aktiviteter for ungdom har en høy terskel for deltakelse for flere med minoritetsbakgrunn og da spesielt jenter. For alle deltakerne vi har blitt kjent med gjennom jentegruppene og for ungdomslederne vil det bli arrangert en felles avslutning sammen med Røde Kors ungdom i løpet av vinteren Vedlagt: Side 8 i Årsrapport Telemark Røde Kors

8 8