Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Møtested: KE D-227, Kjølv Egelands hus Dato: , kl. 12:15 Eventuelt forfall meldes snarest på tlf Side 1

2 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. ISTN-IKM 5/11 ISTN-IKM 6/11 ISTN-IKM 7/11 ISTN-IKM 8/11 ISTN-IKM 9/11 ISTN-IKM 10/11 ISTN-IKM 11/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra møte i Instituttstyre IKM /4628 Opptakstall for IKM's studier høst /4800 Kvalitetsrapport IKM 2010/ /4791 Handlingsplan IKM /4792 Orienteringssaker /4628 Eventuelt Side 2

3 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 5/ Godkjenning av innkalling og saksliste (2011/4806) Forslag til vedtak: Instituttstyre godkjenner innkalling og saksliste Stavanger, Side 3 1/1

4 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 6/ Referat fra møte i Instituttstyre (2011/4628) Forslag til vedtak: Instituttstyre godkjenner referat fra Instituttstyremøte Stavanger, Side 4 1/1

5 Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Møtested: Kjølv Egelands hus, E-227 Tid: :00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: John Charles Grønli Arnfinn Nergaard Vidar Hansen Lene Eliassen Øystein Lindberg Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Morten Ytrehus Ibrekk Gunnar Haarr Fra administrasjonen møtte: Per Skjerpe (Instituttleder) Tanja Bergby (referent) Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. ISTN-IKM 1/11 Innkalling og saksliste 2011/4628 ISTN-IKM 2/11 ISTN-IKM 3/11 Styrereglement for fakultetstyret og instituttstyrene ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) høsten 2011 Konstituering av nye enhetstyrer ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet høsten / /2781 ISTN-IKM 4/11 Møteplan Instituttstyret høsten 2011 og våren /2781 Møtebok: Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, Side 5

6 ISTN-IKM 1/11 Innkalling og saksliste Vedtak: Instituttstyret godkjenner innkalling og saksliste ISTN-IKM 2/11 Styrereglement for fakultetstyret og instituttstyrene ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet (TN) høsten 2011 Vedtak: Instituttstyret IKM tar "Reglement for fakultetsstyret og instituttstyrene" og "Stillingsbeskrivelse for instituttledere ved UiS" til orientering. ISTN-IKM 3/11 Konstituering av instituttstyret ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Vedtak: Instituttstyret IKM velger følgene personer for perioden september 2011 til og med juli 2014: Leder av styret: Nestleder av styret: Arnfinn Nergaard Vidar Hansen ISTN-IKM 4/11 Møteplan Instituttstyret høsten 2011 og våren 2012 Vedtak: Instituttstyret IKM vedtar følgende møteplan: Høst 2011: Tirsdag 18. oktober Tirsdag 29. november Vår 2012: Tirsdag 14. februar Tirsdag 17.april Tirsdag 5. juni Stavanger, Per Skjerpe Instituttleder IKM Møtebok: Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, Side 6

7 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 7/ Opptakstall for IKM's studier høst 2011 (2011/4800) Forslag til vedtak: Instituttstyre tar saken til orientering Stavanger, Side 7 1/1

8 Detaljerte opptakstall IKM høst Program Antall Antall Tilbud Ja - svar Møtt Registrert plasser 1. søkere sendt per årig Bachelorprogram: Bygg valgt konstruksjonsteknikk (per ) 28 Maskin årig Masterprogram Offshoreteknologi * - valgt bygg konstruksjonsteknikk 5 - valgt maskin 10 Konstruksjoner og materialer * - valgt bygg konstruksjonsteknikk 10 - valgt maskin 8 2 årig Masterprogram Konstruksjoner og materialer - fordypning bygg/offshore overgang fra 3 årig til 2 årig (5 årige) 1 6 Konstruksjoner og materialer - maskin overgang fra 3 årig til 2 årig (5 årige) 3 Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse overgang fra 3 årig til 2 årig (5 årige) 3 Offshoreteknologi - Marin- og undervannsteknologi overgang fra 3 årig til 2 årig (5 årige) 5 Side 8

9 Bærekraftig energiteknologi Internasjonalt opptak: Offshore Technology - Asset Offshore Technology - Subsea 10 8 Offshore Technology - Risk 10 6 Merknader: 1 3 er direkte overgang pga bestått bachelor (opptak h-11) 2 1 student tilhører kull 2010 (overflytting fra konmat - energi) *1 petroleum, 1 overgang master, 1 permisjon, 3 som har søkt overgang med som ikke oppfyller karakterkrav om C, årsstudenter *10 er 1. års studenter Side 9

10 Opptak bachelor og 5-årige studier Opptak 2011 STUDIEPROGRAM: Opptaks- SøknaderTilbud Jasvar Møtt plasser 1.prio 2011 TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Master i teknologi (300 sp): Offshoreteknologi Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Bygg Maskin Opptak 2010 STUDIEPROGRAM: Opptaks- SøknaderTilbud Jasvar Møtt plasser 1.prio 2010 TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Master i teknologi (300 sp): Offshoreteknologi Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Bygg Maskin Kommentarer Bachelorprogrammet i bygg (måltall 45) har tre studieretninger, IKM har studieretningen konstruksjonsteknikk mens IØRP har de to andre (Teknisk planlegging, Byutvikling og urban design). Erfaringsmessig vil de fleste velge studieretning konstruksjonsteknikk, f.eks. pr har 28 av de 60 valgt dette. Studenter som blir tatt opp til et 5-årig masterprogram (Offshoreteknologi eller Konstruksjoner og materialer) følger enten bachelorprogrammet i bygg studieretning konstruksjonsteknikk eller bachelorprogrammet i maskin. Side 10

11 Opptak 2-årig master Opptak 2011 STUDIEPROGRAM: TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Opptaks- SøknaderTilbud Jasvar Møtt plasser 1.prio 2011 Master i teknologi (120 sp): Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshore Subsea Technology Industrial Asset Management Offshore technology, internasjonalt opptak Bærekraftig energiteknologi Opptak 2010 STUDIEPROGRAM: TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Opptaks- Søknader Tilbud Jasvar Møtt plasser 1.prio 2010 Master i teknologi (120 sp): Konstruksjoner og materialer Subsea Technology Industrial Asset Management Offshore technology, internasjonalt opptak Bærekraftig energiteknologi trukket Kommentarer Ved oppstart var kun 4 studenter registrert på masterstudiet i bærekraftig energiteknologi høst I samråd med dekan ble det besluttet at studieprogrammet ikke skulle tilbys under den forutsetning at alle studentene fikk et alternativt studietilbud som de var fornøyd med. I tillegg til de fire registrerte studentene var det en student (Eric Skjæveland) som hadde til hensikt å begynne på masterstudiet om ett år (høst 2012) og hadde derfor ikke registrert seg. Han har nå trukket seg fra studiet. Den ene av de fire studentene (Jarle Apeland) ønsket og fikk innvilget overgang til masterstudiet i offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse. I tillegg var det en ekstra student (Runar Ånestad Johannessen) som startet på masterstudiet i konstruksjoner og materialer, fordypning energi, høsten 2010 og var blitt lovet overgang til bærekraftig energiteknologi av den tidligere instituttleder. Det lyktes å komme til enighet med alle de gjenværende 4 studentene, dvs masterstudiet i bærekraftig energiteknologi kan utgå dersom dekanen godkjenner forslagene til individuelle studieplaner vi er kommet fram til i samarbeid med studentene. 1. Per Christian Knutsen Godtatt individuell utdanningsplan, deltidsplan. 2. Per Hassel Sørensen Godtatt individuell utdanningsplan, deltidsplan. 3. Pål Andre Johansen Godtatt forslag til revidert utdanningsplan (forslag sent ut ) 4. Runar Ånestad Johannessen Godtatt individuell utdanningsplan, deltidsplan. Dekanen godkjente de individuelle studieplanene Side 11

12 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 7/ Kvalitetsrapport IKM 2010/2011 (2011/4791) Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslaget til kvalitetsrapport med de endringer som ble vedtatt i møtet Stavanger, Side 12 1/1

13 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Instituttets årsrapport for kvalitet 2010/2011 Dato: 10. oktober Organisering av arbeidet med kvalitet på instituttet Denne årsrapport blir noe mangelfull fordi IKM høyst uventet mistet sin instituttleder i februar Det har vært gjennomført tidligdialog høst 2010 og utfyllende rapport foreligger. Det ble også gjennomført tidligdialog vår 2011 men oppsummerende rapport synes å mangle. 10 emner ble sluttevaluert høst 2010, 6 emner ble sluttevaluert vår Evalueringene antyder at kvaliteten jevnt over er rimelig. Revisjonen av instituttets studieplaner våren 2011 ble gjennomført ved at prodekanen for undervisning tok over oppgavene til den manglende instituttleder. 2 Studium/studieområder 2.1 Oversikt Instituttet har to bachelorstudier, bygg (studieretning konstruksjonsteknikk) og maskin. Begge disse studier har god søkning og oppfyller måltallene. Tabell Antall studenter utført bacheloroppgave Bygg konstruksjonsteknikk Maskin Instituttet har to masterstudier, Offshoreteknologi (med spesialiseringene marin- og undervannsteknologi / industriell teknologi og driftsledelse) og Konstruksjoner og materialer (med de tre fordypninger i byggkonstruksjoner / offshore konstruksjoner / maskinkonstruksjoner). Studiet i offshoreteknologi gis på engelsk og har eget internasjonalt opptak. Masterstudiene har rimelig god søkning. Tabell Antall studenter utført masteroppgave Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse Marin- og undervannsteknologi Konstruksjoner og materialer Bygg Offshore Maskin Energi Master Offshore Technology - Industrial Asset Management Subsea Technology Side 13

14 Nøkkeltall Utvekslingsstudenter (utenlandske som kommer til oss) 5 8 Utvekslingsstudenter (våre studenter som reiser ut) Studenter pr faglig tilsatt (*) Kandidatproduksjon ph.d. 5 2 (*) Database for statistikk om høgre utdanning Program og emneutvikling Det bebudede masterstudiet i bærekraftig energiteknologi ble trukket høst 2010 fordi det utlyste professorat i energi og miljø ennå ikke var besatt. Som resultat ble studieprogrammet endret ved at fordypningen i energiteknologi (under masterstudiet konstruksjoner og materialer) ble tilbudt en siste gang. Emnet BIM130 Roterende maskiner (5 sp) foreleses siste gang høst Dette erstattes av et nytt emne MBE150 Roterende maskiner (10 sp) som foreleses første gang vår Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var å ta opp studenter til masterstudiet i Bærekraftig energiteknologi fra høst Dette er ikke blitt oppnådd. Ved semesterstart var kun 4 studenter registrert på dette masterprogrammet (måltall 15). For å spare ressurser ble det besluttet at den opprinnelige studieplan ikke skulle gjennomføres. 4 studenter på bærekraftig energiteknologi fikk derfor utarbeidet personlig tilpassede studieplaner. Et mål var å få ansatt en professor i energi i miljø. Dette er ikke oppnådd. Stillingen ble utlyst for andre gang Status pr. i dag er at det bare gjenstår en søker som kan være aktuell å innkalle til prøveforelesning og intervju. Forutsetningen for å tilby masterstudiet i bærekraftig energiteknologi har vært at denne stillingen blir besatt. Instituttet er karakterisert av et stort antall studenter i forhold til antall vitenskapelig ansatte. Det er 16.9 studenter pr faglig ansatt, som er det høyeste tallet ved fakultetet hvor gjennomsnittet er 12.4 studenter pr faglig ansatt. Instituttet er kritisk underbemannet med hensyn til veiledningskapasitet av bachelor- og masteroppgaver. Instituttet er tvunget til å bruke timelærere i mange emner. Denne situasjonen er ikke holdbar, kvaliteten på instituttets studier kan ikke opprettholdes med mindre antallet vitenskapelig ansatte økes. Et mål var å få minst to nye vitenskapelig tilsatte i bygg konstruksjonsteknikk. Dette målet er bare delvis oppnådd, en ny f.amanuensis i konstruksjonsteknikk ble tilsatt Arbeidet med å skaffe folk i de vitenskapelige stiller må derfor fortsette med uforminsket kraft. Instituttet har for tiden lyst ut to stillinger i konstruksjonsteknikk og en prof II stilling i betongteknologi. Det planlegges å lyse ut det ledige professoratet i mekaniske fag innen kort tid (stillingen etter Snæbjørnsson, som sluttet sommer 2011). Et annet viktig mål må være å sikre framtiden for masterstudiet i marin- og undervannsteknologi, som synes å stadig øke i popularitet. Det økende antall studenter, kombinert med aldersfordelingen av det vitenskapelige personalet innen fagområdet, gjør det helt nødvendig å lyse ut stillinger i nærmeste framtid. 2 Side 14

15 Mål og tiltak for neste periode ( ) Fortsette arbeidet med å øke antallet vitenskapelig tilsatte i bygg (konstruksjonsteknikk). Ansette ekstra ("duplisering") i marin- og undervannsteknologi i en overgangsperiode, for å få nok veiledningskapasitet for masteroppgaver og for sikre kontinuitet. 2.3 Rekruttering og opptak Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var å se antall tilbud som sendes ut til de tre- og femårige studier i sammenheng. Et mål har vært å oppnå måltallene for masterstudiene. De offisielle opptakstallene fra universitetet gir ikke helt korrekt inntrykk. I tillegg til de som ble tatt opp høst 2011 kommer de interne overgangene fra 3-årig til 2-årig og at noen søkere til femårig masterprogram allerede har bachelorgrad og ønsker starte direkte på et 2-årig masterstudium. Når man tar hensyn til slike effekter finner man at det faktiske antall studenter som følger masterprogrammene er minst lik måltallene. Søkertallene er rimelig gode for masterprogrammene ved instituttet, men antall studenter som faktisk ønsker å starte sine studier er likevel i underkant av måltallet. Man kan vurdere å overbooke i mye større grad enn det vi gjorde i årets opptak. Men da må instituttet ta risikoen med at det kan komme flere enn man har ressurser til. Men tallene fra antall tilbud gitt til antall møtt tyder på at vi kan være langt mer modige her. Til det internasjonale masterstudiet i Offshore technology ble det tatt opp 28 studenter høst 2011 som er nær måltallet 30. Disse fordeler seg slik, 14 industrial asset management, 8 subsea technology og 6 på risk management (IØRP). Et mål har derfor vært å få en jevnere fordeling mellom de ulike fordypningene for masterstudiet i Konstruksjoner og materialer. Her har det vært mange studenter på fordypningene i bygg- /offshorekonstruksjoner og færre studenter på fordypningen i maskinkonstruksjoner. For opptaket høst 2011 har man for første gang prøvd direkte opptak til fordypningene. Dette resulterte i 22 studenter på fordypningene bygg/offshore og 10 studenter på fordypningen maskinkonstruksjoner. Målet om en jevnere fordeling kan derfor sies å ha blitt oppnådd. Ordningen med direkte opptak bør videreføres. Men fremdeles er det ønskelig å få et høyere søkertall til maskinkonstruksjoner. Antall utvekslingsstudenter er som vist i tabell. Merk at innreisende utvekslingsstudenter tar ofte emner på tvers av institutt og studieprogram. Dette gjør at de kan ta emner og følge disse på instituttet, men at de er registrert på et annet institutt/fakultet. Eksakte tall på disse kan derfor være vanskelig å definere instituttvis. Utveksling: H-08 V-09 H-09 V-10 H-10 V-11 H-11 Inn Ut Instituttet mottar langt færre utenlandske studenter enn de som reiser ut. Det bør legges til rette for at vi kan motta flere utenlandske studenter ved å studietilbud på engelsk. 3 Side 15

16 Mål og tiltak for neste periode ( ) Fortsette å se antall tilbud som sendes ut til tre- og femårige studier i sammenheng. Fortsette med direkte opptak til fordypningene i konstruksjoner og materialer for å få en jevnere fordeling Vurdere en navneendring av fordypningen i maskinkonstruksjoner for å øke søknadstallet Vurdere engelskspråklig tilbud for masterstudiet i konstruksjoner og materialer. 2.4 Studiestart og studiegjennomføring Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var at studiestart og mottak skulle gjennomføres som tidligere år. Studiestarten organiseres hovedsakelig av fakultet og universitet. Ved semesteråpning (tirsdag 16. august 2011) holdt instituttet to møter for de nye bachelorstudentene i bygg og maskin hhv. En uke etter semesteråpning (tirsdag 23. august 2011) holdt instituttet fire møter for de nye masterstudentene i offshore marin- og undervann, offshore industriell teknologi og driftsledelse, konstruksjoner og materialer, bærekraftig energiteknologi). Disse møtene var bortkastet, nesten ingen studenter møtte opp fordi de ikke hadde mottatt noe informasjon. Et mål var å bedre gjennomføringsgraden for ph.d. studenter. Et slikt mål kan bare oppnås på lengre sikt. Gjennom medarbeidersamtaler med ph.d. studenter er det poengtert at de skal fokusere på sitt dr.grads arbeid og ikke delta i annen aktivitet (f.eks. undervisning) med mindre det gagner dr.grads prosjektet. Spesielt skal ingen ph.d. studenter ved instituttet delta i undervisning uten etter ordre fra instituttleder. Videre bør instituttleder, i forbindelse med fordeling av stipendiat-stillinger, ta hensyn til de ulike veilederes forhistorie når det gjelder å få stipendiatene ferdig i løpet av tilsettingsperioden og når det gjelder konflikter mellom veileder og stipendiat som skaper avbrudd eller forsinkelser. Mål og tiltak for neste periode ( ) Studiestart og mottak gjennomføres som tidligere år, men ingen orienteringsmøter holdes for masterstudenter med mindre de er blitt skikkelig orientert på forhånd. Fortsette det langsiktige arbeid for å oppnå økt gjennomføringsgrad for ph.d. studenter 2.5 Studieavslutning, prøving og resultat Ingen kommentarer 2.6 Læring og studiemiljø Mål og tiltak i forrige periode ( ) Et mål var en aktiv bruk av emnevalueringer. Dette målet kan sies å være oppfylt, evalueringer er gjennomført etter instrukser fra fakultetet og fungerer som stikkprøve kontroller av kvaliteten på undervisningen i de ulike emner. Et mål var å etablere nytt kontorlandskap for ph.d. studenter; evt. også cellekontorer, i tidligere måleteknikk lab. Dette er gjennomført, rom D-208 har i dag 6 arbeidsplasser for ph.d. studenter. Arbeidsplassene er ikke fullgode, man burde f.eks. vurdere å gjøre arbeidsplassene mer skjermet, f.eks. 4 arbeidsplasser i dette rommet. Et mål var å ferdigstille planer inkl. finansiering for nytt laboratoriebygg. Dette mål er i ferd med å bli virkeliggjort, siden universitetets styre nå har vedtatt å starte byggingen av det ny laboratoriebygget. 4 Side 16

17 Ved instituttet er det bare 15 PC arbeidsplasser for maskinstudenter på rom D-258. Dette rommet vil utvides ved å slå det sammen med naborommet D-256 (TEM rommet) når det gamle transmisjonselektronmikroskopet fjernes. Mål og tiltak for neste periode ( ) Utvide PC-laben for maskinstudenter ved å slå sammen D-258 og D-256 (TEM rommet) Framskaffe tilstrekkelig antall gode arbeidsplasser for ph.d. studenter ved (eller nær) instituttet 2.6 Støttende prosesser Instituttet har egen administrasjon i rom E-266. Her har studiekonsulenten kontor og instituttet har egen ekspedisjon for mottak av studenter. Gledelig var at fakultetet opprettet en ny fast sekretærstilling for ekspedisjonen (den var tidligere betjent av en lærling), og stillingen ble besatt august Det er viktig, både for studenter og instituttets ansatte, at instituttadministrasjonen fungerer godt. Mål og tiltak for neste periode ( ) Videreutvikle kompetansen av instituttets administrativt ansatte Utvikle gode og effektive arbeidsrutiner i instituttadministrasjonen. Per Skjerpe Instituttleder 5 Side 17

18 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 8/ Handlingsplan IKM (2011/4792) Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslaget til handlingsplan med de endringer som ble vedtatt i møtet Stavanger, Side 18 1/1

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Til: Teknat Fra: Instituttleder IKM Dato Innspill fra IKM til budsjettfordeling 2012 og satsningsforslag 2013 Dette innspill skrives før noen handlingsplan for instituttet foreligger (frist 15.09), selv om budsjett og handlingsplan hører nøye sammen. I mangel av noe bedre vedlegges instituttets tidligere innspill til fakultetets handlingsplan (25. mars 2011) fordi dette peker på noen viktige problemer for instituttet. Bemanningssituasjonen Innen byggfag er det som kjent mange studenter, for få folk i vitenskapelige stillinger og mangel på kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Det er enighet med dekanen at IKM må ta i bruk kvalifikasjonsstillinger slik at instituttet i løpet av noen år selv "produserer" kvalifiserte medarbeidere. Samtidig må man sørger for å opprettholde nåværende forskningsaktivitet. Et godt forslag er å opprette en ny prof II stilling (kallelse av prof Jonas Thor Snæbjörnsson, som sluttet ved IKM før sommeren) for å videreføre forskningsaktivitetene innen naturlaster og vindenergi. Innen marin- og undervannsteknologi er det også mange studenter, høy belastning på de vitenskapelig ansatte og i tillegg høy gjennomsnittsalder på de ansatte. Her er det også behov for kvalifikasjonsstillinger, både for å redusere arbeidsbelastningen og for å "produsere" de kvalifiserte mearbeidere som skal erstatte dem som går av med pensjon om noen år. Et viktig innspill til budsjettfordelingen må være at det settes av ressurser slik at IKM også kan bruke kvalifikasjonsstillinger for å løse sine strukturelle problemer. Etter instituttleders mening bør instituttet i nær framtid lyse ut 2 stillinger innen bygg, med mulighet for tilsetting i kvalifikasjonsstilling 2 kvalifikasjonsstillinger innen marin- og undervannsteknologi Prof II stilling (for Jonas T. Snæbjörnsson) Dette medfører ikke nødvendigvis at det må opprettes mange nye stillinger ved IKM, men at ubesatte stillinger ved instituttet kan brukes på en fleksibel måte og om nødvendig styrkes økonomisk. Det viktigste er at, i mangel på kvalifiserte søkere på 1.amanuensis eller professor nivå, IKM har aksept for å ha et visst antall ansatte som ikke er 100% effektive (når det gjelder produksjon av studiepoeng eller forskning) fordi en viss %-del av arbeidstiden brukes til kvalifisering og kompetanseoppbygging. Dette må tas hensyn til når det lages bemanningsplaner for instituttene. Arbeidsoppgavene som tillegges kvalifikasjonsstillingene bør være fleksible og tilpasses kvalifikasjonene til dem som ansettes. F.eks. for søkere med kun masterkompetanse kan arbeidsoppgaven være å skaffe dr.grad innen fagfeltet (mer eller mindre det samme som en stipendiatstilling), eventuelt litt undervisning i tillegg, f.eks. 4-årig stipendiatstilling med 25% undervisningsplikt. For søkere med dr.grad innen et beslektet fagområde kan arbeidsoppgavene være å tilegne seg kompetanse innen et bestemt fagfelt (f.eks. betongkonstruksjoner) pluss en viss %-andel undervisningsplikt. Side 22

23 Laboratoriene Det nye bygglaboratoriet Når det nye bygglaboratoriet en gang skal flyttes inn i og tas i bruk, vil det rimeligvis bli behov for utstyrstilplasning og innkjøp av en del nytt ustyr. Kostnaden er høyst usikker, det antydes et behov av størrelsesorden 5 mill. Hvorvidt dette hører hjemme på budsjettet allerede for 2012 eller senere år er ikke klart. Installasjon av nytt transmisjonslelektronmikroskop (TEM) Innkjøp og installasjon av det nye mikroskopet vil sannsynligvis skje i Hvor det nye TEM instrumentet skal plasseres er ikke avgjort. Et slikt instrument stiller krav til omgivelsene (se vedlagt notat fra Ingunn Oddsen). Installasjonen kan derfor medføre ombygging, avhengig av hvilket rom man finner best egnet. Kostnaden som installasjonen gir er derfor temmelig usikker, det antydes størrelsesorden 1-3 mill kr I denne forbindelse vil IKM gi fakultetet honnør for at det har sørget for tilstrekkelig ingeniørkapasitet til å drive det nye elektronmikroskopet i framtiden. Dette ble oppnådd ved at fakultetet opprette en ny sjefsingeniørstilling og ansatte Jan Kåre Bording. Utvidelse av PC-lab for maskinstudentene Det er enighet om at når det gamle TEM forsvinner ut fra D-256 så bør vi slå sammen dette rom med naborommet D-258 (nåværende PC lab.) slik at vi får en passende PC-lab for maskinstudentene. Den nåværende datalabens størrelse er blitt en flaskehals for vår satsing på undervisning innen dataassisterte verktøy. Denne utvidelse av PC-laben medfører utgifter i Kostnaden er nokså usikker, det antydes opp mot 800 kkr (se vedlegg). Oppgradering av laboratoriene ved IKM Mye av utstyret på maskinlaboratoriet og verkstedet er gammelt (over 30 år). Her er behov for generell oppgradering og modernisering. Den prioriterte rekkefølge for en gradvis oppgradering (se innspill fra Hirpa Gelgele) er 1. CNC fres (700 kkr) 2. CNC dreibenk (900 kkr) 3. FDM prototyping maskin (450 kkr) kn utmattingsmaskin (2200 kkr) kn trykk strekk maskin (900 kkr) 6. Koordinat målemaskin (en liten variant) (300 kkr) Naturlig kunne være å lage en pakkeløsning, dvs dette kunne være et satsningforslag for 2013: "Oppgradering av laboratoriene ved IKM (ca 5 mill kr)" Per Skjerpe Instituttleder IKM Vedlegg 1. Innspill til fakultetets handlingsplan (25. mars 2011).pdf 2. Innspill bygg (Jasna Jakobsen).pdf 3. Investeringer lab IKM (John Grønli).pdf 4. Innspill maskin (Hirpa Gelgele).pdf 5. Krav til TEM lab (Ingunn Oddsen) Side 23

24 From: Per Skjerpe Sent: 18. august :20 To: Arnfinn Nergaard; Hirpa Gelgele Lemu; Jasna Bogunovic Jakobsen; Jayantha Prasanna Liyanage; Kenneth Alasdair Macdonald; Kjell Tore Fosså; Knut Jonas Espedal; Kåre Bærheim; Mohsen Assadi; Ove Tobias Gudmestad; Per Skjerpe; R.M. Chandima Ratnayake; Rolf Arild Jakobsen; Rolv Arnstein Øvrelid; S.A.S.C Siriwardane; Tore Markeset; Vidar Hansen; Vikas Arora; Ahmad Yaaseen Amith; Einar Holven; Gørild Wenche Nilssen; Ingunn Cecilie Oddsen; Jan Kåre Bording; Jan Magne Nygård; John Charles Grønli; Ove Mikkelsen; Samdar Kakay; Tor Gulliksen; Conrad Carstensen; Jonas Odland; Ljiljana D. Oosterkamp; Torfinn Havn; Sheryl Josdal; Tanja Bergby Subject: VIKTIG! INNSPILL TIL BUDSJETT Til alle fast ansatte ved IKM Ledelsen ved TN fakultetet ber instituttene om å komme med sine innspill om budsjettene for 2012 og På grunnlag av disse vil fakultetet sy sammen to innspill til universitetsledelsen: 1) Budsjettfordeling ) Satsningforslag 2013 Innspill 1) kan påvirke hvordan den totale bevilgning til UiS blir fordelt mellom de tre fakulteter i 2012 ("budsjettfordeling"). Dette kan påvirke det totale budsjettet for fakultetet neste år. I neste omgang kan dette også påvirke hvordan den totale bevilgning til fakultetet blir fordelt mellom de fem instituttene neste år, dvs påvirke instituttets budsjett. Innspill 2) dreier seg om større satsninger (utstyr, ombygginger). Dette kan ha betydning dersom det plutselig skulle komme ekstra bevilgninger til UiS. Til orientering har jeg vedlagt fjorårets to inspill fra fakultetet, slik at vi kan se hva dette dreier seg om. Jeg ber med dette alle fast ansatte ved IKM om å komme med eventuelle innspill til budsjett og sende dem til instituttleder. (F.eks. vitenskapelig utstyr, ombygginger, nye stillinger, spesielle tiltak...) Frist for å komme med budsjettinnspill til instituttleder: fredag 26. august På bakgrunn av de innkomne innspill vil instituttleder oversende et samlet innspill fra IKM til fakultetet. Beklager den korte svarfristen på bare 1 uke, men det er utenfor min kontroll. Dessverre har det ikke vært mulig å framskaffe de tilsvarende innspill som tidligere instituttleder laget i fjor, ellers hadde det selvfølgt vært vedlagt også. Med hilsen Per Skjerpe Instituttleder Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi IKM Tlf Mob Side 24

25 Fra: John Charles Grønli Sendt: 28. august :55 Til: Hirpa Gelgele Lemu; Per Skjerpe Kopi: Ahmad Yaaseen Amith Emne: SV: VIKTIG! INNSPILL TIL BUDSJETT Jeg støtter innspillene fra Hirpa. Mvh John Fra: Hirpa Gelgele Lemu Sendt: 27. august :44 Til: Per Skjerpe Kopi: John Charles Grønli; Ahmad Yaaseen Amith Emne: RE: VIKTIG! INNSPILL TIL BUDSJETT Hei Per, Beklager at dette kommer etter fristen. Jeg kom på at vi må satse på oppgradering av vårt maskinlab. Maskinlaboratoriene vil jeg dele som følger. 1. Maskinering og metallforming 2. Sveising 3. Materialprøver 4. RP&T (Rapid Prototyping & Tooling) 5. Måleteknikklab Som alle vet er utstyrene på maskinlab altfor gamle (de fleste er over 30 år) og veldig konvensjonelle. Noen ganger føler vi skam å vise laboratoriene til gjester og elever fra videregående skole fordi videregående skolene er mye bedre utrustet med moderne maskiner og utstyr. I tillegge er maskinverkstedet til felles bruk for mange institutter f. eks. petroleum og avanserte utstyr styrker både undervisningskvalitet og forskning. Maskinlaboratoriet vårt har stort behov for modernisering slik at det gir støtte til undervisning og avansert forskning innen fakultetets fremtidig og langsiktig satsing. Det er viktig å belyse at den nye rammeplanen krever mye bruk/anvendelse av moderne utstyr og verktøy. Selv om behovet er stort vil jeg anbefale at vi leverer et pakke forslag med samlet budsjett på 5 mill. for innkjøp av 1. CNC fres 2. CNC dreibenk 3. FDM prototyping maskin kn utmattingsmaskin kn trykk strekk maskin 6. Koordinat målemaskin (en liten variant) Jeg har ikke oversikt over situasjonen i sveisingslab. Dette kommer vi å se nærmere for neste år. I tillegg er datalaben veldig kritisk. Datalabens størrelse har blitt flaskehals for vår satsing på undervisning innen dataassisterte verktøy. A en fin arbeidshelg. Hilsen, Hirpa Side 25

26 Fra: Tore Markeset Sendt: 29. august :29 Til: Per Skjerpe Kopi: Jayantha Prasanna Liyanage; Gro Sokn; Helge Bøvik Larsen; Tore Wiig Emne: Re: TIL ORIENTERING Innspill til budsjett fra IKM Hei: Beklager at jeg ikke gjorde det klart i e-posten, min feil. Innspillet jeg gav i forrige uke var ment som et innspill til både handlingsplan og budsjett. Du bad om budsjettinnspill før fredag i forrige uke og jeg forsøkte å få det sendt slik at det kom med. Men jeg hadde en svært travel uke og i tillegg så skulle min eldste datter begynne i barnehage - så det er mulig at jeg ikke gjorde det helt klart. Årsaken til at jeg sender innspillet nå er at enhver ny stilling må inn i budsjettet, ellers så kommer det aldri noen stilling. Det er kanskje derfor innspillene vi har gitt tidligere i de tre siste årene til Ole Andreas har vært fånyttes? - det har aldri vært prioritert høyt nok til å få det inn i budsjettet. Dersom det ikke blir prioritert så kommer det aldri til å skje. Ole Andreas bad meg også om at jeg måtte begynne å signalisere slike innspill direkte til fakultetsledelsen i tillegg til ham. Det gjør jeg herved. Undervisnings- or forskningsområdet Industriell teknologi og driftsledelse (Industrial asset management) har vært svært suksessfullt sident det ble startet, men det er på tide å øke kapasiteten slik at den står i stil med arbeidslasten og resultatene. Vi har en god mulighet til å få en veldig godt kvalifisert person neste år og jeg mener vi bør bruke den muligheten. Det var dette Ivar Langen gjorde før jeg og JP var ferdig med vår PhD. Vi signaliserte at vi var interessert i å jobbe ved uis når vi var ferdig. Han fikk dermed til å lyse ut begge de to ledige stillingene før vi ble ferdig. Jeg mener det var en god beslutning. (Håper dere er enige!) La meg også understreke at dette er SVÆRT viktig og derfor MÅ prioriteres. Vi har forsøkt å signalisere det via instituttledelsen de siste tre-fire årene, men til tross for postiv mottakelse så har vi aldri hørt noe som helst om at det blir vurdert. Det har alltid vært andre områder som "brenner". Derfor begynner VI OGSÅ snart å snakke med STORE BOKSTAVER. Håper hermed at innspillet om en ny stilling innen vårt fagområde blir godt mottatt og ikke minst PRIORITERT - også PÅ budsjettet allerede i 2012 :-) (Jeg tror ikke jeg klarer å gjøre det mer tydelig!) Tore Tore Markeset, Dr. Ing. Professor of Mechanical Engineering (Operations and Maintenance) University of Stavanger, N-4036 Stavanger, Norway, Ph: , Mob: , tore.markeset@uis.no Adjunct Professor, University of Tromsø, On Aug 29, 2011, at 1:55 PM, Per Skjerpe wrote: Hei I budsjettinnspillet har jeg bare tatt med det jeg anser som kritisk for IKM når det gjelder bemanningssituasjonen. Kritisk er situasjonen innen bygg og marin- og undervannsteknologi. Disse må være med i et budsjettinnpill. Jeg kunne også tatt med gode ønsker om bedre bemanning innen andre områder også, dvs tatt med både Ind. Tekn. og driftsledelse og Energiteknologi. Jeg forstod det slik at Ind. tekn. og driftsledelse kom med et innspill til handlingsplanen for IKM (frist 15.09). Side 26

27 Per Fra: Tore Markeset Sendt: 29. august :30 Til: Per Skjerpe Kopi: Jayantha Prasanna Liyanage; Gro Sokn; Tore Wiig; Helge Bøvik Larsen Emne: Re: TIL ORIENTERING Innspill til budsjett fra IKM Per: Jeg ser ikke at noen av innspillene fra Ind. Tekn. og driftsledelse / industrial asset management er nevnt i det hele tatt i IKM innspillet. Vi har et veldig stort behov for å få opprettet en ny stilling i tilegget til de to eksisterende i fagområdet. Vi diskuterte dette med Ole Andreas de siste tre årene og vi har også nevnt det i vårt inspill til handlingsplan. Knut Erik Bang som vil være ferdig med sin PhD oppgave neste august, vil ha den nødvendige bakgrunnen og han har også vist stor interesse for å jobbe som førstamanuensis. I tillegg til formell bakgrunn så har han også svært relevant industriell erfaring. Han har også undervist drift og vedlikehold ved UiS på 90-tallet. Derfor har vi en glimrende mulighet til å rekrutere en kvalifisert person til oppstart neste høst. Dersom vi venter så vil antagelig Knut finne andre ting å gjøre. Fra: Jasna Bogunovic Jakobsen Sendt: 26. august :47 Til: Per Skjerpe Kopi: John Charles Grønli; Samdar Kakay; Rolv Arnstein Øvrelid; Einar Holven; Rolf Arild Jakobsen Emne: bygggruppe Per, Dette er ikke noe godt formulert innspill til dokumentene du arbeider med men en oversikt over situasjonen for bygg gruppe og behovet fremover. Stillinger gruppen har mistet over siste få år (la oss si 3-5 års perspektiv): 1. Katrine van Raaij 100% stilling 2. Eilert Mariero 100% stilling 3. Rolf A. Jakobsen 100% stilling (har over flere år gradvis trappet opp engasjementet som hovedverneombud og nærmer seg pensjonsalderen) 4. Kenneth Macdonald 80% (har over flere år gradvis redusert sitt engasjement fra 100% til 20%.) (5. Malvin Sandvik (Prof. II)) Disse 3.8 stillinger faste vitenskapelige stillinger er per i dag erstattet av 1 stilling (Shiriwardane). Tapet er formidabel for en gruppe som nå teller 2-3 ansatte i vitenskapelige stillinger (Arnstein, Jasna, Shiriwardane i oppstartsfasen). (Jeg er usikker på hvor stor andel av Knut Jonas sin stilling er nå administrert under IKM og hvor mye under IØRP, og Arnstein har også delvis aktiviteter under IØRP). Det arbeides med å få Kjell Tore Fosså i en Professor II stilling lykkes vi med dette vil det være en videreføring av Prof.II stillingen innen betongteknologi som Malvin Sandvik hadde før Fosså men som ikke ble videreført med Fosså da han tidligere foretrakk en timelærerstilling. I den samme periode har vi hatt et høyt og stabilt antall bachelorstudenter og den største andelen av masterstudenter innen Konstruksjoner og materialer (16 byggstudenter nå i 3. semester). Oppstarten av dette masterstudiet var ikke fulgt opp med tildeling av nye ressurser. For å løse den prekære bemanningssituasjonen vi befinner oss i belastes vår labbpersonalet med undervisningsoppgaver i økende Side 27

28 grad Vi er også veiledere for flere doktorgradskandidater. Vi er engasjert i offshore vindenergi satsingen gjennom NORCOWE - vi har kompetansen innen vindteknikk som er etterspurt i denne sammenheng men strever med å konsentrere innstansen da dette hovedsakelig foregår på overtid. Vår forskning for øvrig er fokusert på vindinduserte svinginger av slanke konstruksjoner og foregår i samarbeid med fremste internasjonale eksperter (for eksempel innen brokabel svingninger). Det er store muligheter til å utnytte denne kompetansen videre både mot vinderegi og vindteknikk. I 2009 utarbeidet derfor Terje Andersen og jeg en NFR søknad om å bygge en vindtunnel; søknaden ble ikke innvilget den gang. Jeg ser at Ole Andreas sendte dette som innspill til satsningsforslag Å sende dette innspillet på nytt innebærer at en forplikter seg til å ansette en forsker ved evt. tildeling av midler (vi har mistet Terje siden vi søkte). For å oppsummere: Økende antall studenter og økende forskningsaktivitet har over flere år foregått parallelt med vesentlig nedbemanning. Fagområdet vi dekker er relevant i flere sammenheng. Forslag til tiltak: 1. Lyse ut umiddelbart 2 faste stillinger, om nødvendig tilby konkurransedyktig lønn / forskningsmidler / stipendiatstillinger?. 2. Lyse ut en stipendiatstilling innen bygg som tiltak for fremtidig rekruttering. 3. Fortsette arbeide med å få et nytt og godt utstyrt bygglabb på plass. 4. Ansette Jonas T. Snærbjørnsson in en Prof II stilling for å videreføre forskningsaktiviteter innen naturlaster og vindenergi. 5. Ansette en forsker innen vindenergi/vindteknikk, gjerne i samarbeid/innen NORCOWE. Hilsen Jasna Jasna Bogunovic Jakobsen Professor Department of Structural Engineering and Material Science University of Stavanger 4036 Stavanger, Norway tel: Side 28

29 Handlingsplan for Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Utdanning og læringsmiljø Mål: Tilby relevante studier med høy faglig kvalitet og gode søkertall / opptakstall Et godt læringsmiljø med fornøyde ansatte og studenter Et geografisk samlet institutt med god integrasjon av PhD studenter Tiltak: Videreføre og styrke de eksisterende bachelorprogrammene i bygg og maskin Videreføre og styrke de eksisterende masterprogrammene i Konstruksjoner og materialer og Offhoreteknologi (Marin- og undervannsteknologi, Industriell teknologi og driftsledelse) Etablere faste arbeidsrom for de ulike studentgrupper; framskaffe tilstrekkelig antall gode arbeidsplasser for PhD studenter ved (eller nær) instituttet Forskning og doktorgradsutdanning Mål: Øke publiseringsraten ved instituttet Økt ekstern finansiering av doktorgradsstudenter Alle aktive forskere skal veilede minst 1-2 stipendiater Tiltak: Videreutvikle aktiviteten ved Senter for Industriell teknologi og driftsledelse Videreutvikle forskningsaktiviteten knyttet til det nye transmisjonselektronmikroskopet og scanning elektron mikroskopet (TEM og SEM) Videreutvikle og styrke fagmiljøet innen offshore vindkraft. Fagmiljøet skal være attraktivt som partner ved etablering og drift av nasjonale forskningssentre, så som NORCOWE Side 29

30 Organisasjon og ressurser Mål: Alle vitenskapelige ansatte skal ha forskningkompetanse og være aktive bidragsytere innen forskning, undervisning, veiledning og ekstern finansiering Ha tilstrekkelig antall vitenskapelig ansatte innen alle fagområder slik at studieprogrammene kan gjennomføres med høy kvalitet, uten timelærere Alle vitenskapelige ansatte skal delta i undervisning både på bachelor- og masterprogrammer Økt inntjening ved hjelp av eksterne oppdrag Tiltak: Få tilstrekkelig antall vitenskapelig ansatte innen byggfag ved bl.a. ta i bruk alle muligheter for midlertidig tilsetting i kvalifiseringsstillinger Sikre framtiden for marin- og undervannsteknologi ved å ha ekstra ansatte i en overgangsperiode for å sikre kontinuitet og kompetanseoverføring Opprette nye stillinger innen vekstområder med mye aktivitet og mange studenter, f.eks. byggfag, industriell teknologi og driftledelse, marin- og undervannsteknologi. Lyse ut stilllinger i god tid før stillingene blir ledige ved oppnådd pensjonsalder Arbeide for prof II stilling innen offshore vindkraft / marin teknologi Videreutvikle kompetansen av instituttets adminstrative ansatte og lage gode arbeidsrutiner i instituttadministrasjonen Etablere kommersiell modell for eksterne oppdrag med sikte på inntjening ved hjelp av elektronmikroskoplaboratoriet (TEM og SEM) Opprette nye stillinger innen vekstområder med mye aktivitet og mange studenter, f.eks. byggfag, industriell teknologi og driftledelse, marin- og undervannsteknologi. Strategiske allianser og internasjonalisering Mål: Økt antall utvekslingsstudenter (innreisende studenter) Tiltak: Delta i internasjonalt undervisningssamarbeid med noen få utvalgte institusjoner dersom det bidrar til økt kvalitet og rekruttering for våre egne studieprogrammer Konsolidere og styrke instituttets internasjonale studier i Offshore technology Overgang til engelsk i alle emner i 5. semester på instituttets bachelorstudier i bygg og maskin slik at vi kan ta i mot utvekslingsstudenter Side 30

31 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 10/ Orienteringssaker (2011/4628) 1. Avklaring angående innkalling av vararepresentanter Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering Stavanger, Side 31 1/1

32 ISTN-IKM 11/11 Eventuelt Side 32