2 av 49 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 038/ /952 Faste saker 039/ /759 Overføring av vigselsmy

Transkript

1 1 av 49 SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl. 15:00 Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf eller e-post som vil kalla inn varamedlem. Frøland, Knut Harald ordførar

2 2 av 49 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 038/ /952 Faste saker 039/ /759 Overføring av vigselsmynde til Samnanger kommune 040/ /878 Godtgjersle til politisk valde i 2018 Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Framdriftsplan for arbeidet med forskrift/reglement vasskuter og fritidsbåt (sjå vedlagt notat) Restfordeling skjønnstilskot 2017 (sjå vedlagt brev frå Fylkesmannen i Hordaland) Avvikling av kommunela heimevernsnemnder (sjå vedlagt brev) Avgjerd i Høgsterett vedr. Anke i Statnettsaka (sjå vedlagt e-post frå LVK) Orientering om ny barnas representant i Samnanger Sjukefråværsstatistikk januar september 2017 Økonomi-/statusrapport frå BedreStyring (pr. september 2017) Organisasjonsendringar i kommunen Orientering om tilsetjing av biblioteksjef Innstilling frå NVE om minstevassføring i Samnangervassdraget (sjå Status andre saker: Sal av prestebustad Idrettshall Prosjekt FossenBratte Overordna ROS Mellombels drift bufellesskapet Nytt delegeringsreglement Tiltak klimaplan Klimabudsjett Energisparekontrakt (EPC-Energy Performance Contract) Eventuelle andre referatsaker som vert tekne opp i møtet Utvalet sitt kvarter Side 2 av 10

3 3 av 49 SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Marianne Soleng Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 17/952 Løpenr: 17/9215 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Faste saker Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteinnkallinga og saklista vert godkjent. Delegerte vedtak/referatsaker vert tekne til orientering. Oversikt over faste saker: Godkjenning av innkalling og sakliste. Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte. Delegerte vedtak/referatsaker. Utvalet sitt kvarter. Side 3 av 10

4 SAMNANGER KOMMUNE 4 av 49 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Boge, Jan Erik Arkivkode: FA - C84 Arkivsaksnr: 17/759 Løpenr: 17/8934 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Kommunestyret Overføring av vigselsmynde til Samnanger kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I tillegg til ordføraren og varaordføraren, får rådmann Charlotte Hageberg vigselsmynde i Samnanger kommune med verknad frå , med heimel i ekteskapslova 12 punkt b. Ordføraren skal normalt gjennomføra kommunale vigslar i Samnanger. Varaordføraren er vikar for ordføraren. Rådmannen skal berre gjennomføra vigslar dersom brudeparet ikkje ønskjer å bli vigsla av ein folkevald, d.v.s. at dei ønskjer å bli vigsla av ein person som er «politisk nøytral». Kommunale vigslar i Samanger skal normalt haldast på kommunehuset eller på Samnangerheimen. Ordføraren får saman med rådmannen fullmakt til å bestemma kva rom som skal brukast til vigslar. Dersom brudeparet ønskjer at vigselen skal haldast annan stad enn på kommunehuset eller på Samnangerheimen, må ordføraren ta stilling til om ønsket skal oppfyllast. Eventuelle ekstrakostnader for kommunen i slike tilfelle må dekkast av brudeparet. Kommunale vigslar i Samnanger skal normalt gjennomførast på vekedagar, i opningstida på kommunehuset. Dersom brudeparet ønskjer at vigselen skal haldast på anna tidspunkt enn dette, må ordføraren ta stilling til om ønsket skal oppfyllast. Eventuelle ekstrakostnader for kommunen i slike tilfelle må dekkast av brudeparet. Ordføraren får fullmakt til å ta avgjerd dersom det kjem førespurnader om kommunal vigsel i Samnanger frå andre personar enn dei som kommunen etter 12 a i ekteskapslova pliktar å ha slikt tilbod til. For slike vigslar må brudeparet betala eit gebyr, som skal dekka kommunen sine kostnader. Ved kommunale vigslar i Samnanger skal teksten i det lovbestemte borgarlege

5 5 av 49 vigselsforumlaret nyttast. Det vert opna for at seremonien kan tilpassast med musikk dersom brudeparet ønskjer dette. Ordføraren må ta stilling til slike ønske. Eventuelle kostnader knytt til musikalske innslag må dekkast av brudeparet. Rådmannen får fullmakt til å utarbeida detaljerte rutinar for kommunale vigslar i Samnanger. Dokument som er vedlagt: Rundskriv om kommunale vigslar Forskrift om kommunale vigsler Borgarleg vigselsformular Dokument som ikkje er vedlagt: Ekteskapslova Kva saka gjeld: Stortinget har vedteke å oveføra vigselsmynde frå domstolane (notaris publicus) til kommunane. Endringa gjeld med verknad frå Dette inneber at kommunane må vera klare til å gjennomføra vigslar for brudepar frå Det må før gjerast ein del avklaringar knytt til gjennomføring av vigslar i Samnanger kommune, mellom anna følgjande: 1. Om andre personar enn ordføraren og varaordføraren skal ha vigselsmynde. 2. Kvar kommunale vigslar i Samnanger normalt skal gjennomførast. 3. Kva vekedagar/klokkeslett vigslar normalt skal gjennomførast. 4. Om kommunen skal tilby vigslar andre stader/vekedagar/klokkeslett enn det som blir bestemt i punkt 2 og 3 ovanfor. 5. Om kommunen skal ta betaling for meirkostnader for vigslar ut over det vanlege tilbodet om tid og stad. 6. Om kommunen skal tilby vigsel for andre enn innbyggjar i kommunen og personar som ikkje er busette i Noreg. 7. Om kommunen skal ta betaling for kostnader for eventuelle vigslar til innbyggjarar i andre kommunar. 8. Om kommunen skal opna for tilpassing ut over lovbestemt borgarleg vigselsformular. Reglar i ekteskapslova: Frå har følgjande personar i kommunen vigselsmynde, jf. ekteskapslova 12, punkt b: «Ordførere, varaordførerer og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet.» Ekteskapslova 12 a vil frå ha følgjande reglar om vigslar i kommunen: «Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1.» Det er tilstrekkeleg at ein av brudefolka er busett i kommunen for at plikta skal gjelda. Reglar i forskrift om kommunale vigsler: Forskrift om kommunale vigsler blir iverksett og har følgjande ordlyd:

6 6 av 49 Sannsynleg omfang av kommunale vigslar i Samnanger Det er vanskeleg å vita kor stor etterspørsel det vil bli etter kommunale vigslar i Samnanger, men omfanget vil truleg ikkje bli veldig stort. Kommuneadministrasjonen har vore i kontakt med tingretten for å få informasjon om kor mange personar frå Samnanger som har gifta seg «borgarleg» der dei siste åra. Tingretten har ikkje slik statistikk, men har opplyst at det totale talet på vigslar i Nordhordland tingrett var 187 i 2014 og 126 i I denne perioden sokna 19 kommunar til Nordhordland tingrett (Gulen, Fedje, Fjell, Austrheim, Masfjorden, Modalen, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Voss, Austevoll, Os, Fusa, Samnanger). Rundskriv frå departementet Barne- og likestillingsdepartementet gav i september 2017 ut eit rundskriv med diverse informasjon om kommunale vigslar. Rundskrivet følgjer som vedlegg til dette saksframlegget. Vurderingar og konsekvensar: Nedanfor følgjer ein gjennomgang av forhold som må avklarast. 1. Kven skal ha vigselsmynde i Samnanger? Ordføraren og varaordføraren har automatisk slikt mynde, jf. ekteskapslova 12 punkt b. I tillegg kan kommunestyret gje vigselsmynde til kommunalt tilsette eller andre folkevalde. I lovforarbeida blir det uttalt at det kan vera føremålstenleg at kommunen også har vigslarar som er politisk nøytrale. Ut frå dette foreslår kommuneadministrasjonen at rådmannen får vigselsmynde, i tillegg til ordføraren og varaordføraren. Hovdregelen bør slik administrasjonen vurderer det, vera at det er ordføraren som gjennomfører vigslar. 2. Kvar skal kommunale vigslar i Samnanger normalt gjennomførast?

7 7 av 49 I lovforarbeida er det lagt vekt på at det er viktig at kommunen legg til rette for vigselens seremonielle karakter, og at mellom anna eit eigna lokale er av stor betydning for om seremonien blir opplevd som høgtideleg og verdig. Det er i lovforarbeida lagt til grunn at kommunane har rådhus, kommunehus eller andre lokale som kan gjerast tilgjengeleg for vigslar. I 1 i forskrift om kommunale vigsler går det fram at tilbodet skal tilretteleggast for personar med funksjonsnedsetjing og for andre med særskilde behov. Kommuneadministrasjonen si vurdering er at det vil vera naturleg at kommunen har tilbod om kommunale på kommunehuset. I utgangspunktet kan kommunestyresalen vera eigna, men salen er ikkje tilgjengeleg for bevegelseshemma. På kommunehuset er det berre hovudetasjen som er tilgjengeleg for bevegelseshemma. Det er pr. i dag ikkje eigna rom i hovudetasjen på kommunehuset, men det kan truleg vera mogleg å omdisponera eitt kontor i denne etasjen. Eit alternativ til kommunehuset vil vera «storstova» i det nye sjukeheimsbygget, som er eit fint lokale som også er tilgjengeleg for bevegelseshemma. Det bør vera opp til brudeparet om dei ønskjer å ha vigselen på kommunehuset eller på sjukeheimen. 3. På kva vekedagar/klokkeslett skal vigslar gjennomførast? Etterspurnaden vil etter alt å døma ikkje verta så stor at Samnanger treng ha faste vekedagar for kommunale vigslar. Det bør likevel leggjast opp til at kommunale vigslar skal skje på vekedagar, i opningstida på kommunehuset. 4. Skal om kommunen skal tilby vigslar andre stader/vekedagar/klokkeslett enn det som blir bestemt i punkt 2 og 3 ovanfor? Dersom nokon brudepar har spesielle ønske om kvar seremonien skal haldast, bør kommunen ta stilling til dette i kvart enkelt tilfelle. Dersom nokon brudepar har ønske om at vigselen skal haldast andre dagar/tidspunkt enn på vekedagar i opningstida på kommunehuset, bør også dette vurderast i kvart enkelt tilfelle. 5. Skal kommunen ta betaling for meirkostnader for vigslar ut over det vanlege tilbodet om tid og stad? Etter 2 i forskrift om kommunale vigsler skal vigselstilbodet normalt vera gratis, men kommunen kan ta betaling for nødvendige meirkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlege tilbodet om tid og stad. Kommuneadministrasjonen si vurdering er at kommunen bør ta betalt for nødvendige meirkostnader for vigslar ut over det vanlege tilbodet om tid og stad. Døme på meirkostnader kan ifølgje departementet vera utgifter for vigslar, transport og oppvarming av lokale. Bestemmelsar og betalingssatsar bør innarbeidast i kommunen sitt avgiftshefte, som blir vedteke/revidert av kommunestyret kvart år. 6. Skal tilby vigsel for andre enn innbyggjar i kommunen og personar som ikkje er busette i Noreg?

8 8 av 49 Etter 3 i forskrift om kommunale vigsler kan kommunen tilby vigslar for innbyggjarar i andre kommunar. Kommuneadministrasjonen reknar ikkje med at det vil bli stor etterspurnad etter dette, men det kan sjølsagt skje at for eksempel at utflytta samningar ønskjer å gifta seg i kommunen. Administrasjonen foreslår at ordføraren får fullmakt til å ta stilling til eventuelle slike førespurnader. 7. Skal kommunen ta betaling for kostnader for eventuelle vigslar til innbyggjarar i andre kommunar? Dette spørsmålet vil berre vera aktuelt dersom kommunen gir tilbod om vigslar til innbyggjarar i andre kommunar, jf. spørsmål 6 ovanfor. Etter 3 i forskrift om kommunale vigsler kan kommunen ta betalt for nødvendige kostnader til slike vigslar. Dersom kommunen skal ha tilbod om vigslar til innbyggjarar i andre kommunar, er kommuneadministrasjonen si vurdering er at kommunen bør ta betaling for nødvendige kostnader. Det bør i så fall helst vera ein fast sats som gjenspeglar kommunen sin reelle kostnad (utgifter til løn/godgjersle, reinhald m.m.). Satsen bør då innarbeidast i kommunen sitt avgiftshefte og bli revidert av kommunestyret kvart år. 8. Skal kommunen opna for tilpassing ut over lovbestemt borgarleg vigselsformular? Barne- og likestillingsdepartementet har vedteke eit borgarleg vigselsformular, som er ein tekst som skal nyttast ved borgarlege vigslar. Kopi av formularet følgjer som vedlegg til saksframlegget. Det er høve til å tilpassa seremonien med for eksempel tekst og musikk ut over dette, dersom brudefolka ønskjer dette. Det er opp til kommunen å vurdera kva ein vil tillata av ekstra innhald. Kommuneadministrasjonen si vurdering er at det bør kunne opnast for å tilpassa seremonien med musikk dersom brudeparet ønskjer dette. Eventuelle ekstrakostnader knytt til dette bør betalast av brudeparet. Kommuneadministrasjonen tilrår ikkje at det vert opna for å bruka tekst ut over det som er fastsett i vigselsformularet. Det vil vera noko administrativt arbeid knytt til førebuing, gjennomføring og etterarbeid ved kommunale vigslar. Rådmannen vil ta stilling til kven i administrasjonen som skal ha ansvar for dette arbeidet. Det vil også vera ein del praktiske detaljar som må avklarast etter kvart. Vidare må det så snart som mogleg leggjast ut informasjon på kommunen si heimeside. I første omgang er det viktigast at det blir gjort vedtak knytt til punkt 1 8 ovanfor, slik at detaljert planlegging og informasjonsarbeid kan koma i gang. Dersom det vert behov for løyving av økonomiske midlar for å tilretteleggja lokale for kommunale vigslar (for eksempel innkjøp av møblar/utstyr), vil det bli lagt fram eiga sak om dette.

9 9 av 49 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

10 10 av 49 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2

11 11 av 49 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3

12 12 av 49 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler, 2 4

13 13 av 49 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5

14 14 av 49 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6

15 15 av 49 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.

16 16 av 49 Borgarleg vigselsformular ( Kjære brurepar, - Namnet på brureparet - De er komne hit i dag for å bli vigde til ektepar. Eg vil minna dykk om kor stor og viktig ei hending det er at to menneske vel å leva saman i ekteskap. Når de går inn i ekteskapet, lovar de kvarandre samhald og støtte i alle livsens tilhøve, både i medgang og i motgang. Men de lovar kvarandre meir: Ekteskapet ber i seg at de lovar kvarandre kjærleik og truskap. Det å lova kvarandre kjærleik for resten av livet er den vanskelegaste lovnaden vi kan gje eit menneske. Det krev at de set dykk høge mål for samlivet, og at de har ærleg vilje i dag og i tida som ligg framfor dykk, til å strekkja dykk mot desse måla. Det er denne lovnaden de gjev kvarandre her i dag. Når de gifter dykk, blir de ei eining, men de kjem framleis til å vera to sjølvstendige og jamstelte menneske. Det er ingen motsetnad mellom kjærleik og samhald på den eine sida, og fridom og sjølvstende på den andre. Kjærleik er og å syna vørdnad for kvarandre. Det er ein rett eg har - men samstundes ei plikt som ligg på meg etter lova - at eg no skal leggja dykk to alvorleg på hjarta at de skal leva etter den lovnaden som de gjev kvarandre her. Og no: (vigslaren vender seg til kvinna i det heterofile paret eller den yngste personen i det homofile eller i det lesbiske paret) spør eg deg fyrst, (det fulle namnet på kvinna eller den yngste personen): Vil du ha (det fulle namnet på mannen eller den eldste personen i det homofile paret eller i det lesbiske paret), som står ved sida di, til ektemake? (Når kvinna eller den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret har svara ja, seier vigslaren til mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret): Så spør eg deg, (det fulle namnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret): Vil du ha (det fulle namnet på kvinna eller den yngste personen i det homofile eller det lesbiske paret), som står ved sida di, til ektemake? Når mannen eller den eldste personen i det homofile eller det lesbiske paret har svara ja, seier vigslaren: Sidan de no med vitne til stades har lova kvarandre å leva saman i ekteskap, sannar eg at de er rette ektefolk. --- Etter at vigselboka er underskriven og ekteparet har fått vigselattesten, ynskjer vigslaren dei til lykke.

17 SAMNANGER KOMMUNE 17 av 49 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Boge, Jan Erik Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 15/878 Løpenr: 17/9189 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Kommunestyret Godtgjersle til politisk valde i 2018 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding frå rådmannen. Dokument som er vedlagt: Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Kva saka gjeld: Etter pkt. 1 og 2 i Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune har formannskapet ansvar for å vurdera godtgjersla til ordføraren og varaordføraren kvart år. Dersom formannskapet meiner at godtgjersla til ein eller begge av desse bør endrast, må det fremjast sak til kommunestyret om dette. Vurderinga av ordførargodtgjersla skal etter reglementet gjerast seinast 1. oktober. Det er ikkje fastsett nokon tidsfrist for vurderinga av varaordførargodtgjersla. Ingen av desse vurderingane har vore gjort til no i Ordførargodtgjersle Ordførargodtgjersla er i 2017 på kroner. Utviklinga i godtgjersla har dei siste åra vore som følgjer: kroner i kroner i kroner i kroner i kroner i kroner i 2012

18 kroner i av 49 Kommunestyret vedtok i 2015 (sak 042/15) at ambisjonen er at ordførar og rådmann skal ha lik løn i Det bør avklarast om dette framleis er kommunestyret sin ambisjon. Rådmannen si årsløn er pr. i dag kroner. Varaordførargodtgjersle Frå og med 2012 vert varaordførargodtgjersla regulert med same prosentsats som ordførargodtgjersla, jf. vedtak i kommunestyret i sak 067/11. Det vart gjort unnatak frå dette i 2017, jf. kommunestyret sitt vedtak i sak 093/16 om å innføra frys i godtgjersla for politisk valde for 2017 (med unnatak av for ordførar). Varaordførargodtgjersla i 2017 er på kroner. Regulering av godtgjersle til andre folkevalde i kommunen Etter Samnanger kommune sitt reglement skal møtegodtgjersle og godtgjersle til leiarar av utvala reknast i prosent av ordførargodtgjersla. Det vil seia at desse godtgjerslene vert regulert med same prosentsats som ordførargodtgjersla. Det vart gjort unnatak frå dette i 2017, jf. kommunestyret sitt vedtak i sak 093/16 om å innføra frys i godtgjersla for politisk valde for 2017 (med unnatak av for ordførar). På grunn av dette vedtaket er satsane for møtegodtgjersle og godtgjersle til leiarar av utvala i 2017 ikkje heilt i samsvar med prosentsatsane som står i punkt 3.1, 3.2 og 4.1 i reglementet for godtgjersle til folkevalde i Samnanger. Kommunestyret bør ta stilling til om prosentsatsane i reglementet skal brukast igjen i 2018, eller om det eventuelt skal gjerast endringar i reglementet. Årslønsvekstramme i det sentrale lønsoppgjeret i kommunal sektor i 2017 Kommunesektorens organisasjon (KS) opererer med ei økonomisk ramme for lønsoppgjeret i 2017 på 2,4%. Forventa ramme for 2018 vil truleg liggja på rundt 2,5%. Vurderingar og konsekvensar: Det er opp til politisk nivå i kommunen å ta stilling til om godtgjersle til politisk valde skal aukast i 2018, og kor stor auken i så fall skal vera. Formannskapet må mellom anna vurdera om det skal fremjast sak til kommunestyret om auke av godtgjersla til ordførar og varaordførar, jf. punkt 1 i kommunen sitt reglement for godtgjersle til folkevalde.

19 19 av 49 REGLEMENT FOR GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE I SAMNANGER KOMMUNE Vedteke av Samnanger kommunestyre Sist ajourført Reglementet gjeld frå og med budsjettåret Ordførargodtgjersle Ordførar har i 2017 ei godtgjersle på kr ,- pr. år. (Då reglementet vart vedteke hadde ordføraren ei godtgjersle på kr pr. år. Etter vedtak i kommunestyret i perioden har godtgjersla auka til kr ,- pr ). Formannskapet har ansvar for å vurdera godtgjersla kvart år, seinast 1. oktober. Dersom formannskapet meiner at godtgjersla bør endrast, må det fremjast sak til kommunestyret om dette. Endringar i ordførargodtgjersla skal normalt gjelda frå 1. januar. Ordførarvervet vert fastsett til 100% stilling. Ordførar får ikkje utbetalt møtegodtgjersle. Ordførar vert meldt inn i pensjonsordninga for folkevalde. (Presisering: kommunestyret vedtok i sak 050/13 at Samnanger kommune for framtida skal ha same pensjonsordning for folkevalde som for tilsette). Godtgjersla til ordførar vert utbetalt i inntil 50 veker ved sjukdom. Ordførar skal omfattast av 10 i Hovudtariffavtalen - ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikring - på linje med tilsette i kommunen. Ordførar har rett til ettergodtgjersle etter utløp av funksjonstida: o Ordførar som stiler til attval, men som ikkje vert attvalt: Det skal i utgangspunktet utbetalast ettergodtgjersle i tre månader. Dersom ordføraren går over i ny stilling eller til pensjon i løpet av denne tremånadersperioden, vert perioden for etterløn redusert tilsvarande, likevel slik at det minst skal utbetalast etterløn tilsvarande 1,5 månadsgodtgjersle. o Ordførar som ikkje stiller til attval: Det vert utbetalt etterløn tilsvarande 1,5 månadsgodgjersle. Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Side 1

20 20 av 49 Sist ajourført Godtgjersle til varaordførar Varaordførar har i 2017 ei godtgjersle på kr pr. år. (Då reglementet vart vedteke hadde varaordføraren ei godtgjersle på kr pr. år. Etter vedtak i kommunestyret i perioden har godtgjersla auka til kr pr ). Frå og med 2012 vert godtgjersla til varaordføraren regulert i samsvar med godtgjersla til andre folkevalde i kommunen, etter vedtak i kommunestyret i sak 067/11. Den faste godtgjersla er mellom anna kompensasjon for funksjonen som stadfortredar for ordførar i feriar og ved kortare sjukefråvær hos ordføraren (opptil ein arbeidsgjevarperiode på 16 dagar) og på arrangement der varaordførar møter i staden for ordføraren. I tillegg til den faste godtgjersla vert det utbetalt møtegodtgjersle til varaordførar. Dersom ordførar vert indisponert i ein lengre periode på grunn av sjukdom e.l. og varaordførar overtek alle oppgåvene til ordførar, skal varaordførar ha utbetalt ordførargodtgjersle. Kommunestyret må i det enkelte tilfelle ta stilling til kva tidspunkt utbetalinga av ordførargodtgjersle skal gjelda frå. Dersom varaordførar berre overtek delar av ordførar sine oppgåver, kan kommunestyret fastsetja ei passande godtgjersle. 3. Godtgjersle til leiarar av utval 3.1 Leiar av utvalet for naturutvalet og kontrollutvalet får ei godtgjersle på 2,25% av ordførargodtgjersla pr. år. Dekking av telefonutgifter er inkludert i denne godtgjersla. 3.2 Leiar i eldrerådet får ei godtgjersle på 0,75% av ordførargodtgjersla pr. år. 3.3 Leiarar i andre styre/råd/utval får ikkje fast årleg godtgjersle, berre møtegodtgjersle, dersom kommunestyret ikkje bestemmer noko anna når styret/rådet/utvalet vert oppretta. Ved fråvær frå meir enn 1/3 av møta i eit kalenderår vert godtgjersla redusert med 25% av årleg fast godtgjersle. Fråvær Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Side 2

21 21 av 49 Sist ajourført som skuldast sjukdom - legitimert med legeattest - skal ikkje føra til reduksjon i godtgjersla. Dersom utvalsleiar har vore indisponert på grunn av sjukdom e.l. samanhengjande i to månader og framleis er indisponert, får nestleiar utbetalt leiargodtgjersle frå og med den tredje månaden. Dersom det før det har gått to månader er klart at leiaren vert indisponert i lengre tid, kan kommunestyret bestemma at nestleiar skal få utbetalt leiargodtgjersle før leiaren har vore indisponert i to månader. Kyrkjestyret/soknerådet vedtek sjølve kva ordning/sats dei skal ha for økonomisk godtgjersle til leiar, men ordninga må haldast innanfor kyrkjestyret/soknerådet si budsjettramme. Ved kommunestyret si budsjettildeling til kyrkjestyret/ soknerådet vert det lagt til grunn same satsar for leiargodtgjersle som tidlegare gjaldt for overformynderiet (1% av ordførargodtgjersla) og same satsar for møtegodtgjersle som for andre møte i kommunale styre/råd/uval. Det vert vidare lagt til grunn ein møtefrekvens på 10 årlege møte. 4. Møtegodtgjersle 4.1 Møtegodtgjersle på 0,1% av ordførargodtgjersla vert utbetalt til møtande medlemmer i kommunestyret, formannskapet, naturutvalet, kontrollutvalet, arbeidsmiljøutvalet, eldrerådet og andre andre styre/råd/utval som vert oppretta av kommunestyret. 4.2 Kommunalt tilsette og andre som i kraft av si stilling har møteplikt i kommunale organ får ikkje møtegodtgjersle for møte som vert haldne i arbeidstida deira. For møte utanom arbeidstida vert det utbetalt møtegodtgjersle også til denne gruppa. Kyrkjestyret/soknerådet vedtek sjølve kva ordning/satsar dei skal ha for møtegodtgjersle. Ordninga må haldast innanfor kyrkjestyret/soknerådet si budsjettramme. 5. Møtetidspunkt Møta i kommunestyret skal normalt haldast på dagtid. Møta i politiske råd og utval vert lagt til det tidspunkt utvala sjølv finn mest høveleg, men i hovudsak etter kl Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Side 3

22 22 av 49 Sist ajourført Tapt arbeidsforteneste, godtgjersle for barnepass/tilsyn eldre Dersom det ved innsendt krav er naudsynt å godtgjera tapt arbeidsforteneste for møte i kommunale styre, råd og utval skal følgjande satsar nyttast: 6.1 Legitimert tap: Inntil kr ,- pr. møte/reisedag. Summen inkluderer også evt. tapte feriepengar. Dette gjeld alt legitimert tap, også for sjølvstendige næringsdrivande. Møte som varar mindre enn 3 timar vert godtgjort med inntil kr ,-. Summen inkluderer også evt. tapte feriepengar. Ulegitimert tap for sjølvstendig næringsdrivande: Gjeld sjølvstendig næringsdrivande som har hatt eit økonomisk tap, men som ikkje kan legitimera/ dokumentera kor stort tapet har vore. Møte som varer mindre enn 3 timar vert godtgjort med kr Møte som varer frå 3 til 6 timar vert godtgjort med kr Møte som varer meir enn 6 timar vert godtgjort med kr Reisetid til/frå møte i kommunen vert medrekna i møtetida. Møtetid etter kl vert ikkje godtgjort. (Pkt vart revidert av kommunestyret ). 6.2 For medlemer i politiske styre, råd og utval vert det betalt godtgjersle som for legitimerte krav ved tilsyn av barn/eldre. 6.3 Dersom den folkevalde ønskjer å få dekka tapt arbeidsforteneste i samband med deltaking på kurs, møte og liknande utanom kommunen, må det søkjast (skriftleg eller munnleg) om dette på førehand. Det vert delegert til ordføraren å ta avgjerd i slike saker. Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Side 4

23 23 av 49 Sist ajourført (Presisering av punkt 6, vedteken av formannskapet i : I samband med deltaking på møte i kommunale styre, råd og utval dekkar kommunen berre tapt arbeidsforteneste for folkevalde som er trekte i lønn, i samsvar med ordlyden i punkt 6 i Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune. Kommunen dekkar ikkje utgifter arbeidsgjevarar har hatt i samband med folkevalde si deltaking på møte i kommunale styre, råd og utval. Det gjeld eigne reglar for sjølvstendige næringsdrivande jmf. pkt 6.1.) 7. Reiseutgifter, dekking av telefonutgifter Medlemer i politiske styre, råd og utval får dekkja faktiske reiseutgifter (rimelegaste måte) i samband med møte. Andre reiser i kraft av politiske verv vert dekka etter det kommunale reiseregulativet. Dersom den folkevalde ønskjer å få dekka reiseutgifter i samband med deltaking på kurs, møte og likande utanom kommunen, må det på førehand søkjast om dette (skriftleg eller munnleg). Det vert delegert til ordførar å ta avgjerd i slike saker. Rekninga skal sendast til kommunen innan 1. desember. Reglar for telefongodtgjersle: 7.1 Ordførar får disponera kommunal mobiltelefon både i og utanom arbeidstida. 7.2 Varaordførar får kr ,- i telefongodtgjersle pr. år. 8. Andre tillitsverv Folkevalde som er kommunen sine representantar i ulike styre, råd og utval, og får ytingar direkte frå desse, skal ikkje samstundes ha tilsvarande godtgjersle frå kommunen. 9. Utbetalingar Fast godtgjersle til ordførar og varaordførar vert utbetalt månadleg. Fast godtgjersle til leiarar i utval vert utbetalt ein gong kvart halvår, normalt i juni og desember. Møtegodtgjersle vert utbetalt i desember. Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Side 5

24 24 av 49 Sist ajourført Tapt arbeidsforteneste, reiseutgifter og godtgjersle for barnepass/pass av eldre vert utbetalt ved første lønnskjøring etter at kravet er levert inn. 10. Tolking Mynde til å avgjera spørsmål/tvister om tolking av reglementet er lagt til formannskapet. (Informasjon om godtgjersle til folkevalde i 2017: Kommunestyret vedtok å innføra frys i godtgjersla for politisk valde for 2017, med unnatak av for ordføraren. Dette betyr at det i 2017 vert avvik i forhold til prosentsatsane i punkt 3 og 4 i dette reglementet om godtgjersle til utvalsleiarar og møtegodtgjersle). Reglement for godtgjersle til folkevalde i Samnanger kommune Side 6

25 SAMNANGER KOMMUNE Eining for teknisk forvaltning 25 av 49 Notat Til: Knut Harald Frøland Vår referanse Arkivkode Dato: 17/942/17/9132/17/RLØ FA - P42, TI - & Lokal forskrift om fartsavgrensing og bruk av farvatn og hamner i Samnanger Informasjonsnotat til formannskapet og naturutvalet. I kommunestyremøtet vart følgjande interpellasjon handsama: Interpellasjon - Vasskuterkjøring Øyvind Strømmen (MDG) sette før møtet fram interpellasjon om vasskuterkjøring. Interpellasjonen vart sendt ut saman med møteinnkallnga. Øyvind Strømmen (MDG) las opp interpellasjonen, og ordføraren las opp svaret frå administrasjonen. (Svaret ligg som vedlegg til møteprotokollen) Etter at ordføraren hadde lest opp kommunen sitt svar, trekte Øyvind Strømmen (MDG) framlegg til vedtak i interpellasjonen. Representanten Strømmen sette så fram eit nytt framlegg til vedtak: Administrasjonen vert beden om å utgreia regulering av vasskuterkøyring og dersom mogleg setja fram eit framlegg som prioriterer friluftsliv og miljøinteresser, slik at vasskuterkøyring - i tråd med tidlegare regelverk - må gå føre seg minst 400 meter frå land, og at ein på vegen dit maks kan halde ein fart på fem knop. Monica Tjønna (Sp) sette fram eit tilleggsframlegg om at regelverket skal gjelda alle motoriserte kjøretøy til sjøs, ikkje berre for vasskuterkøyring. Framlegget frå Øyvind Strømmen (MDG) med tillegg frå Monica Tjønna (Sp) vart samrøystes vedteke. Administrasjonen vil no starta arbeidet med fastsetting av lokal forskrift, slik at den er klar innan sommarsesongen 2018 kjem i gang. Ei slik forskrift skal heimlast i hamne- og farvasslova, og utarbeidinga skal følgja reglane i forvaltingslova Meir om regelverket kan ein lesa her:

26 26 av 49 Tidsplan for arbeidet: Månad i 2018 Januar februar Februar Mars Første del av april Slutten av april Mai Mai Handling Utarbeiding av forskriftstekst Handsaming i naturutvalet Høyring Handsaming av merknadar Handsaming i naturutvalet Fastsetting av kommunestyret Endeleg kunngjering Med helsing Ragnhild Lønningdal planleggjar Side 2 av 2

27 27 av 49 Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo Tilskot ved skjøn for fordeling av resten av ramma Fylkesmannen i Hordaland har ei attståande skjønsramme for 2017 med kr. 13,9 mill. Denne ramma vil bli fordelt i samband med: a) særskilt fordeling til satsing mot barnefattigdom b) fordeling i samband med andre prosjekt og tiltak c) generell fordeling til kommunar med høg arbeidsløyse d) generell fordeling a ) Særskilt fordeling til satsing mot barnefattigdom, kr. 4,0 mill. Fylkesmannen skal vere pådrivar overfor kommunane slik at det blir gitt eit samordna tilbod til utsette barn og unge. Fylkesmannen ynskjer at kommunane som er valt ut til å delta i satsinga mot barnefattigdom skal arbeida fram lokale løysingar som skal gjere kvardagen og framtida betre for dei barna det gjeld. Bergen kommune har fått utbetalt skjønstilskot kr. 2,5 mill. tidlegare i år til satsinga mot barnefattigdom. Tilsegn vart gitt i Fylkesmannen legg ikkje opp til at kommunen skal få noko ny utbetaling av skjønstilskot til føremålet no i år. Fylkesmannen har lagt opp til følgjande fordeling mellom kommunane i fylket til satsing mot barnefattigdom: Askøy kommune kr ,- Fjell kommune kr ,- Kvinnherad kommune kr ,- Ullensvang herad kr ,- Fylkesmannen har på denne bakgrunn lagt opp til ei samla fordeling til satsinga mot barnefattigdom med kr. 4,0 mill. b) Fordeling i samband med prosjekt og tiltak, kr. 2,65 mill. Bergen kommune Fylkesmannen har i brev av 02.juni d.å. til Bergen kommune gitt tilsegn om prosjektskjønn kr. 1,0 mill. i samband med etableringa av Vest brann- og redningsregion. Samarbeidet om brann- og redningstenesta mellom sjølvstendige brannvesen i bergensregionen er viktig for å Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

28 28 av 49 sikra eit fagmiljø med høg kompetanse, effektivitet, fleksibilitet og spesialisering. Dette samarbeidet vil kome fleire kommunar til gode. Tilskot kr. 1,0 mill. Voss kommune Kommunane Voss og Granvin har vedteke kommunesamanslåing. For å vere best mogleg førebudd til samanslåinga ynskjer dei to kommunane å utarbeide ein felles kommuneplan. Det vil bli utarbeidd ein felles samfunnsdel til kommuneplan og samordning av arealdelen. Fylkesmannen ga i samband med fordelinga av prosjektskjøn tidlegare i år kr ,- til føremålet. Det var då opphavleg søkt om kr ,-. Fylkesmannen vil no gi skjønstilskot for å dekka det attståande søknadsbeløpet. Tilskot kr ,- Samnanger kommune Kommunen har fått ekstraordinære utgifter i barnevernet. Kommunen har motteke eit betydeleg krav frå Bufetat for ein tenestemottakar. Kravet har vore lagt fram for Barnevernets tvisteløysingsnemnd som har gitt Bufetat medhald. Kommunen vil innretta seg etter nemnda si tilråding. Tilskot kr. 1,0 mill. Fjell kommune Kommunen skal i samarbeid med fylkesmannen utarbeide ROS - analyse for Knarrevika industriområde. Arbeidet med ROS - analysen er todelt. Først blir det utarbeidd eit forprosjekt. Med grunnlag i forprosjektet blir ein fullstendig ROS - analyse utforma. Fylkesmannen vil gi kr ,- i skjønstilskot til gjennomføringa av forprosjektet til ROS - analyse. Tilskot kr ,- Tilskot i 2018 til hovudprosjektet vil bli vurdert nærare av Fylkesmannen. Det må liggje føre søknad frå kommunen i samband med hovudprosjekt. I vurderinga vår vil det bli teke omsyn til departementet sitt brev av 15. juni d.å. om skjønstilskot for 2018, samt retningslinene for skjønstilskot Askøy kommune Den kommunale barnevernstenesta har ansvaret for at barn får den hjelpa og det vernet som dei treng. Nasjonal kartlegging syner at det er store variasjonar i det akutte tilbodet i det kommunale barnevernet, også i Hordaland. Det er eit lovkrav at alle kommunane kan tilby alle barn i fylket eit forsvarleg tilbod med omsyn til hastehjelp frå barnevernet heile døgnet, alle dagane i året. 2

29 29 av 49 Askøy kommune ynskjer å ta på seg ansvaret for koordineringa av eit prosjekt som har til føremål å utgreie korleis denne hasteberedskapen kan bli organisert i fylket. Skjønstilskot er til løn og driftsutgifter for ein prosjektleiar. Tilskot kr ,-. Osterøy kommune I samband med fordelinga av prosjektskjøn tidlegare i år blei det gitt kr ,- til utgreiing av skogbrukstiltak mot ras, flaum og stormbrott i fire pilotkommunar. Opphavleg søknadsbeløp var kr ,-. Det er no to nye kommunar som vil delta i utgreiinga. Fylkesmannen vil auka tilskotsbeløpet. Tilskot kr ,-. c) Generell fordeling til kommunar med høg arbeidsløyse, kr. 3,0 mill. Vi har fordelt kr. 3,0 mill. av den attståande delen av skjønsmidlane til kommunar med høg arbeidsløyse. Arbeidsløyse har mange negative konsekvensar. For kommunane bidreg det til lågare skatteinntekter og aukande sosiale utgifter. Tilskotet er eit eingongstilskot, slik at det ikkje no er lagt opp til vidareføring i fleire år. Kommunane Sund (4,1 prosent), Fjell (4,2 prosent), Øygarden (4,9 prosent) og Austrheim (5,3 prosent) har høgast arbeidsløyse i fylket, målt i prosent av arbeidsstyrken. Tal i parentes syner talet på arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken i august i år (tal frå NAV). Vi har teke med i vurderinga at det også er gitt eige øyremerkt sysselsetjingstilskot i 2016 og 2017 til kommunar på Vestlandet med høg arbeidsløyse. Vi vil difor berre gi tilskot til dei kommunane som har den aller høgaste arbeidsløysa i fylket. Dei aktuelle kommunane har også ei svak skatteutvikling i år. Øygarden kommune har svært høge eigedomsskatteinntekter og får difor ikkje skjønstilskot i denne fordelinga av midlar. Vi vil på denne bakgrunn gi kr. 1,0 mill. til kvar av dei tre andre kommunane. Austrheim kommune får det høgaste tilskotsbeløpet per innbyggjar, men har også høgast arbeidsløyse i prosent. Fjell kommune vil få det lågaste tilskotsbeløpet per innbyggjar men får også tilskot frå andre delar av fordelinga av attståande skjønsmidlar (både punkt a og punkt b). Fordeling av midlar basert på arbeidsløyse: Sund kommune, kr. 1,0 mill. Fjell kommune, kr. 1,0 mill. Austrheim kommune, kr. 1,0 mill. d) Generell fordeling, kr. 4 ¼ mill. Vi har fordelt den attståande delen av skjønsramma, kr. 4 ¼ mill., med om lag same prosent fordeling mellom kommunane som i den ordinære fordelinga av skjønstilskot for Kvar kommune får m.a.o. om lag like stor prosentdel av den attståande skjønsramma som i opphavleg ordinær fordeling av skjønsmidlar for

30 30 av 49 Samla fordeling av attståande ramme Dette gir følgjande fordeling av resten av skjønsmidlane for 2017 mellom kommunane: 2017 Ufordelte skjønsmidlar Kommune- Kommune- Skjønstilskot Føremål/tiltak nummer Namn 1201 Bergen Prosjekt 1201 Bergen Generelt 1211 Etne Generelt 1216 Sveio Generelt 1219 Bømlo Generelt 1221 Stord Generelt 1222 Fitjar Generelt 1223 Tysnes Generelt 1224 Kvinnherad barnefattigdom 1224 Kvinnherad Jondal Generelt 1228 Odda Ullensvang barnefattigdom 1231 Ullensvang Generelt 1232 Eidfjord Ulvik Granvin Generelt 1235 Voss Prosjekt 1235 Voss Generelt 1238 Kvam Generelt 1241 Fusa Generelt 1242 Samnanger Barnevern 1242 Samnanger Generelt 1243 Os Generelt 1244 Austevoll Generelt 1245 Sund Høg arbeidsløyse 1245 Sund Generelt 1246 Fjell Høg arbeidsløyse 1246 Fjell barnefattigdom 1246 Fjell Prosjekt ROS 1246 Fjell Generelt 1247 Askøy barnefattigdom 4

31 31 av Askøy Prosjekt barnevern 1247 Askøy Generelt 1251 Vaksdal Generelt 1252 Modalen Osterøy Prosjekt 1253 Osterøy Generelt 1256 Meland Generelt 1259 Øygarden Radøy Generelt 1263 Lindås Austrheim Høg arbeidsløyse 1264 Austrheim Generelt 1265 Fedje Generelt 1266 Masfjorden 0 Sum Kontroll Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann Gjenpart: Sigmund Engdal, Kommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 5

32 32 av 49 Ifølge liste Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2017/1481-1/FD III 2/BGG Avvikling av kommunale heimevernsnemder Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. 375 L ( ) til Prop. 102 L ( ) Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret, forsvarsloven. Loven er nå sanksjonert og forskriftene er fastsatt ved Kgl. res., datert 16. juni Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2017, noe som innebærer at samtlige kommunale heimevernsnemder legges ned. Nemdene vil bli erstattet med heimevernsnemder på distriktsnivå. Kommunene gis mulighet til å stille med representanter i nemdene jf. forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet 2. Forsvarsdepartementet ber kommunene avvikle de kommunale heimevernsnemdene fra 1. juli Med hilsen Anders Melheim (e.f.) ekspedisjonssjef Frode Halgunset avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemnder Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata seniorrådgiver Bjørn Ganger 0032 Oslo Oslo Seksjon for virksomhetsutvikling E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: Org.nr.:

33 33 av 49

34 34 av 49

35 35 av 49

36 36 av 49

37 37 av 49

38 38 av 49

39 39 av 49

40 40 av 49

41 41 av 49

42 42 av 49

43 43 av 49

44 44 av 49

45 45 av 49

46 46 av 49

47 47 av 49

48 48 av 49