Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE

Transkript

1 Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Møtestad: Trolandshamar skule Møtedato: Kl. 16:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf Offentleg servicekontor. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møte er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på Offentleg servicekontor. SAKLISTE Sak nr. Saktittel 022/14 Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur og /14 Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur /14 Referatsaker 025/14 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN - Kvalitetsmelding 026/14 Klagar på fordeling av idrettsmidlar 2014 Før møtet blir det ei kort orientering/omvisning ved rektor Vibecke Storebø. Storebø, Renate Møkster Klepsvik Leiar Side 1 av1

2 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 022/14 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 14/197 Arkiv: FE-033 Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur og Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i utval for oppvekst og kultur og vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel OKU Møteprotokoll Møteprotokoll OKU Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument: Vurdering:

3

4 Austevoll kommune Møteprotokoll UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Møtedato: Møtetid: Kl. 16: Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 013/14-020/14 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Renate Møgster Klepsvik Frp Narve Møgster Øystein Fammestad Lars Knut Aarland Sp Grethe Drønen Ringdal H Mons Ove Hauge John Andre Njåstad Ap Forfall Parti Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Merknader: Innkalling Renate Møgster Klepsvik Rådmann Helge Skugstad. Ruth Larsen og Per Olav Sørås, kommunalsjefar. Pedagogisk konsulent Brit Trellevik. Økonomisjef Thomas M. Larsen. Wenche Gloppen møtte som sekretær. Ingen Merknad: Var vanskeleg å lesa sakspapir som kom både som epost og på nettsida. Store utfordringar i datasystemet har laga vanskar i utsending av saker og vedlegg til dette utvalsmøtet. Renate Møgster Klepsvik Narve Møgster Øystein Fammestad Leiar Lars Knut Aarland Grethe Drønen Ringdal Mons Ove Hauge John Andre Njåstad

5

6 Sakliste Sak nr. Saktittel 013/14 Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur /14 Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur /14 Referatsaker 016/14 Sjøliv FUS barnehage as, Søknad om utvidelse av barnehagen 017/14 Søknad om utviding av plassar i Haugland gards- og friluftsbarnehage 018/14 Fordeling av idrettsmidlar /14 Fordeling av kulturmidlar /14 Skular - oppfølging av byggeprosjekt/anbodsprosess

7 013/14: Godkjenning møtebok utval for oppvekst og kultur Vedtak: Møteboka frå møte i utval for oppvekst og kultur vert godkjent slik ho ligg føre. 014/14: Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur Handsaming i møtet: Spørsmål frå Lars Knut Aarland, Sp: Skulestruktur: Me merkar oss i sakspapira at rådmannen omtalar ulike alternative løysingar knytt til barneskular i kommunen i framtida, og at strukturdebatten er rørd i eit av dei. Er det slik at kommunen no ser ut til å kome til, og stor over for tidlegare ukjende utfordringar som gjer at ein må spare pengar i stor skala? Viss dette er tilfellet, så ynskjer me å få best mogleg innføring i dette og konsekvensane ein ser, slik at man og kan fatte avgjerdene knytt til skule på eit best mogeleg grunnlag: Svar frå rådmannen: Det er ingenting nytt i situasjon på driftsida som er argumenterer for struktur. Skule er eit av dei få områda kommunen framleis har ansvar for drifta av. Vedtak: Spørsmål og svar vert lagt ved møteboka. 015/14: Referatsaker Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 016/14: Sjøliv FUS barnehage as, Søknad om utvidelse av barnehagen Vedtak: Utval for oppvekst og kultur vedtek at - Sjøliv FUS barnehage v/trygge barnehager AS får løyve til å utvida barnehagen med to tre avdelingar for å kunne dekke det framtidige behovet kommunen har for barnehageplassar nord i kommunen. - Barnehagen vil få tilskot til drift og dekking av kapitalkostnader for dei to nye avdelingane i hht Austevoll kommune sine satsar frå oppstartstidspunktet. - Barnehagen får 100 % kostnadsdekking for dei barnehageplassane som overstig noverande godkjenning. - Godkjenning av barnehagen etter andre lovverk vert handsama når all naudsynt dokumentasjon er klar. 017/14: Søknad om utviding av plassar i Haugland gards- og friluftsbarnehage Vedtak: Utval for oppvekst og kultur vedtek at 1. Haugland gards- og friluftsbarnehage får ikkje godkjenning for nye barnehageplassar før bemanningsnorm i eksisterande barnehage er god nok og stabil i høve norm for pedagogbehov i barnehagane.

8 2. Haugland gards- og friluftsbarnehage må utarbeida planar for drift, innhald og bemanning i den utvida barnehagen. 3. Søknaden vil bli vurdert på nytt når punkt nr 1 og 2 er dokumentert. 018/14: Fordeling av idrettsmidlar 2014 Handsaming i møtet: Fellesframlegg frå utvalet v/ Renate Møgster Klepsvik: Utval for oppvekst og kultur vedtek fylgjande fordeling av idrettsmidlar 2014: Lag/organisasjon Vedtak Austevoll Rideklubb Selbjørn idrettslag Austevoll idrettsklubb Hundvåkøy idrettslag Austevoll sjakk 0 Møkster aktivitetsklubb 0 Fair Play utvalget Austevoll sykkelklubb Austevoll turlag Havstril padleklubb Austevoll bridge 0 Selbjørnshallen 0 AIK skeisegruppa AIK friidrett 0 Total Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Utval for oppvekst og kultur vedtek fylgjande fordeling av idrettsmidlar 2014: Lag/organisasjon Vedtak Austevoll Rideklubb Selbjørn idrettslag Austevoll idrettsklubb Hundvåkøy idrettslag Austevoll sjakk 0 Møkster aktivitetsklubb 0 Fair Play utvalget Austevoll sykkelklubb Austevoll turlag Havstril padleklubb Austevoll bridge 0 Selbjørnshallen 0 AIK skeisegruppa 5 000

9 AIK friidrett 0 Total /14: Fordeling av kulturmidlar 2014 Handsaming i møtet: Framlegg frå utvalet v/renate Møgster Klepsvik: Utval for oppvekst og kultur vedtek fylgjande fordeling av kulturmidlar 2014: Lag/organisasjon Sum Haukanes og Bjelland grendalag Vinnesvåg velforening Kolbeinsvik vel Stolmen Vel Drøna og Rostøy bygdalag Litlakalsøy velforening Møkster velforening Hagsneset velforening Bokprosjekt eventyret Austevoll Havfruene Unge Selbjørn Ongdomsklubben i Austevoll Austevoll sjakklubb Austevoll Brigde Møkster aktivitet Austevoll kyst og sogelag Austevoll jakt og fiskelag Storebø bedehus Stolmen kyrkjekor Austevoll historielag NFU Austevoll funkisgruppen Euphonia Stolmen helselag Kystsogehelg Bekkjarvik - Mølno i Vestre vinnesvåg Festspillene satellitt Austevoll - Studio Kongsen KDV musikklag Austevoll mållag Austevoll røde kors Foreningen Storebø Grendahus Sportskafeen Totalt

10 Utval for oppvekst og kultur ber om at søknader frå Festspillene satellitt Austevoll og Kystsogehelg Bekkjarvik vert vurdert som bulystprosjekt og at desse søknadene vert oversendt administrasjonen for handsaming som bulystsøknader. Framlegget frå utvalet vart samrøystes vedteke. Vedtak: Utval for oppvekst og kultur vedtek fylgjande fordeling av kulturmidlar 2014: Lag/organisasjon Sum Haukanes og Bjelland grendalag Vinnesvåg velforening Kolbeinsvik vel Stolmen vel Drøna og Rostøy bygdalag Litlakalsøy velforening Møkster velforening Hagsneset velforening Bokprosjekt eventyret Austevoll Havfruene Unge Selbjørn Ongdomsklubben i Austevoll Austevoll sjakklubb Austevoll brigde Møkster aktivitetsklubb Austevoll kyst og sogelag Austevoll jakt og fiskelag Storebø bedehus Stolmen kyrkjekor Austevoll historielag NFU Austevoll funkisgruppen Euphonia Stolmen helselag Kystsogehelg Bekkjarvik - Mølno i Vestre vinnesvåg Festspillene satellitt Austevoll - Studio Kongsen KDV musikklag Austevoll mållag Austevoll røde kors Foreningen Storebø Grendahus Sportskafeen Totalt Utval for oppvekst og kultur ber om at søknader frå Festspillene satellitt Austevoll og Kystsogehelg Bekkjarvik vert vurdert som bulystprosjekt og at desse søknadene vert oversendt administrasjonen for handsaming som bulystsøknader.

11 020/14: Skular på anbod Handsaming i møtet: Framlegg frå Høgre v/ Grethe Drønen Ringdal: 1. Austevoll kommunestyre avlyser anbodskonkurransen og seier nei til Nævdal sitt anbod for utviding og rehabilitering av Storebø skule. 2. Austevoll kommune setter snarast mogeleg i gong riving av Nordstrandsbygget og leiger inn modulbygg/brakker som mellombels kan erstatte klasseromma, som i dag ikkje kan nyttast til undervisning på Storebø skule. 3. Austevoll kommunestyre ber rådmannen om å legge fram sak med forslag på endra skulestruktur i Austevoll kommune som mogleggjer investeringar i nye framtidsretta skulebygg for elevar og lærarar. Herunder vurdere samlokalisering av Storebø, Trolandshamar og Møkster skular på Storebø, samt også vurdere flytting av Kolbeinsvik skule til Storebø eller Bekkjarvik. Det vart røysta over tilrådinga frå rådmannen og framlegget frå Høgre v/grethe Drønen Ringdal. Ved røysting falt rådmannen si tilråding med 2 røyster for tilrådinga (Renate Møgster Klepsvik og Øystein Fammestad, Frp) og 5 røyster mot tilrådinga (Narve Møgster,, Frp, John Andre Njåstad, Ap, Grethe Drønen Ringdal og Mons Ove Hauge, H, og Lars Knut Aarland, Sp). Vedtak: 1. Austevoll kommunestyre avlyser anbodskonkurransen og seier nei til Nævdal sitt anbod for utviding og rehabilitering av Storebø skule. 2. Austevoll kommune setter snarast mogeleg i gong riving av Nordstrandsbygget og leiger inn modulbygg/brakker som mellombels kan erstatte klasseromma, som i dag ikkje kan nyttast til undervisning på Storebø skule. 3. Austevoll kommunestyre ber rådmannen om å legge fram sak med forslag på endra skulestruktur i Austevoll kommune som mogleggjer investeringar i nye framtidsretta skulebygg for elevar og lærarar. Herunder vurdere samlokalisering av Storebø, Trolandshamar og Møkster skular på Storebø, samt også vurdere flytting av Kolbeinsvik skule til Storebø eller Bekkjarvik.

12 Austevoll kommune Møteprotokoll UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Møtedato: Møtetid: Kl Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 021/14-021/14 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Renate Møgster Klepsvik Frp Per Espen Vik Frp John Andre Njåstad Ap Hans Erling Sandtorv H Lars Knut Aarland Sp Olav Jarnes Frp Forfall Parti Følgjande varamedl. møtte Øystein Fammestad Frp Narve Møgster Grethe Drønen Ringdal H Mons Ove Hauge Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Merknader: Innkalling Rente Møgster Klepsvik Rådmann Helge Skugstad og Kommunalsjef Per Olav Sørås. Norunn Storebø møtte som sekretær Notat frå Sweco vedk. vedlikehaldtiltak ved Trolandshamar skule og Kolbeinsvik skule Ingen merknader Ingen merknader Renate Møgster Klepsvik John Andre Njåstad Lars Knut Aarland Leiar Per Espen Vik Hans Erling Sandtorv Olav Jarnes

13 Sakliste Sak nr. Saktittel 021/14 Skulesaka - oppretting av referansegruppe

14 021/14: Skulesaka - oppretting av referansegruppe Handsaming i møtet: Omdelt notat til orientering frå Sweco Norge AS vedkomande vedlikehaldstiltak v/trolandshamar og Kolbeinsvik skule. Framlegg frå OKU: Utval for oppvekst og kultur vel fylgjande referansegruppe: FAU-leiar ved Kolbeinsvik skule FAU-leiar ved Trolandshamar skule Leiar i rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Olav Jarnes Kurt Frank Lars Knut Aarland Georg Kenneth Fedøy Utvalet føreset at rektorar og verneombod ved skulane inngår i arbeidsgruppa som arbeidar saman med ekstern konsulent med konkurransegrunnlaget. Utvalet ber om at kommunestyret får sak til møte 17.juni der notat frå Sweco datert vert drøfta, samt at kommunestyret vert beden om å presisera kva nivå ein skal leggja konkurransegrunnlaget på i henhold til helseverngodkjenning og innhaldet i notatet. Vedtak: FAU-leiar ved Kolbeinsvik skule FAU-leiar ved Trolandshamar skule Leiar i rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Olav Jarnes Kurt Frank Lars Knut Aarland Georg Kenneth Fedøy Utvalet føreset at rektorar og verneombod ved skulane inngår i arbeidsgruppa som arbeidar saman med ekstern konsulent med konkurransegrunnlaget. Utvalet ber om at kommunestyret får sak til møte 17.juni der notat frå Sweco datert vert drøfta, samt at kommunestyret vert beden om å presisera kva nivå ein skal leggja konkurransegrunnlaget på i henhold til helseverngodkjenning og innhaldet i notatet.

15 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 023/14 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 14/198 Arkiv: FE-033 Politisk kvarter utval for oppvekst og kultur Tilråding frå rådmannen: Spørsmål og svar vert lagt ved møteboka. Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Det vert oppretta politisk kvarter på dagsorden til møte i utval for oppvekst og kultur, jf. reglement for kommunestyre vedteke i kommunestyre den , sak 135/11. Dette for å få fram gode idear, strategiar og tankar om tenestene innan oppvekst og kultur i Austevoll. Eit lite forum for spørsmål og svar. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing eller administrasjonen. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i saker som vert tekne opp dersom 1/3 av medlemane eller møteleiar set seg mot dette, jf. kommunelova Vurdering:

16

17 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 024/14 UTVAL FOR OPPVEKST Wenche Gloppen OG KULTUR Arkivsaknr. 14/843 Arkiv: TI-&17 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 14/6541 X Utval for oppvekst og kultur Kommuner med private barnehager Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Saksdokument:

18 Notat til orientering Til: Utval for oppvekst og kultur Kopi til : Frå : Rådmannen Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/690-2/HEN FE Kommuner med private barnehager Austevoll kommune har kun private barnehagar. Etter loven har dei private barnehagane ikkje lov til å ta utbytte. Dei fleste kommunar regulerer dette ved at dei har kommunale barnehagar, som dei jenkar kostnadsnivået på. Det var derfor et ønske om å sjå kva andre kommunar hadde gjort for å følgje opp barnehagane frå å ikkje ta ut utbytte. Trygge barnehagar hadde for 2010 og 2011 et årsresultat på høvesvis 33 og 28 millionar kornar. I tillegg til dette ble for kort tid sida barnehagekjeden Espira, med 75 barnehagar, seld til et oppkjøpsfond, med vesentlig forteneste i fjølge dagbladet. Dette indikerer at ikkje alle pengane tildelt til barnehagane går til barna. Vurdering: Etter ein del leiting, kom ein fram til det ikkje er fleire en 5 kommunar med berre private barnehagar. Desse kommunane er:! Austevoll! Bømlo! Sauherad! Sigdal! Sokndal Ein forventa å finne tilnærma lik kostnadsbilde for desse kommunane, sida det er i hovudsak nasjonale satsar som er styrande for kostnadsbildet. Ein vart derfor ganske overraska da dette viste seg å ikkje stemme. Tabell under syner resultata som ble funne: Kommune Drifstkost 0-5 år Andel barn i barnehage Drifstkost alle i barnehage Avvik i % Avvik i kroner 0621 Sigdal ,4 % % Sokndal ,0 % % Bømlo ,2 % % Austevoll ,3 % % 8380

19 Austevoll kommune Side 2 av Sauherad ,7 % % 0 Driftskost alle i barnehage, er kostnader justert for andel barn i barnehage. Rett nok fann ein at 3 av kommunane hadde tilnærma same kostnadsbilde, men 2 av kommune skilde seg særs ut med eit vesentleg lågare kostnadsnivå. Det vart derfor interessant å sjå på kvifor dette var tilfelle. Ein tok derfor telefonen fatt, og ringde desse kommunane. Det viste seg å være vesentlege for skjellar som verkar på kostnadsnivået:! Dei billige kommunane hadde kun nasjonale satsar, og tildelte ikkje 100 % slik Austevoll kommune gjer.! Dei hadde 1-2 telledatoar, mot Austevoll som har 6.! Demografi: o Mange jobbar deltid i kommunen og dei har såleis mange på kontantstøtte (frå staten) o Låglønna kommune/lågt utdanningsnivå o Mor er, av forskjellege årsaker, hovudsaklege heime o Barna kommer seint inn i barnehagen, rundt 2 år (det er eit skilje i satsen ved 3 år, der satsen blir halvert). I tillegg var det forskjellar som ikkje har betyding for kostnadsbilde, som at ein av kommunane eide fleire av barnehagebygga, eller at det var i hovudsak også husmorbarnehagar. Konklusjonen er at forskjellane i kostnad hovudsak handlar om 2 faktorar:! Styrt tilgang til barnehagetilbod. Altså insentiva barnehagane har til å ta inn ungar, telledato og pengar. Politisk vedteke.! Demografi og geografiske forhold. Arkivsak: «Sdo_ArkivSakID»-«Sdo_DokNr»

20 SAKSFRAMLEGG Arkivsaknr. 10/960 Arkiv: FA-A20 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN - Kvalitetsmelding Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 025/14 UTVAL FOR OPPVEKST Brit Trellevik OG KULTUR Tilråding frå rådmannen: Utval for oppvekst og kultur tek den vedlagte Kvalitetsmeldinga for grunnskulen i Austevoll 2013 til orientering. Saksdokument: Dok.dato Tittel Kvalitetsmelding for grunnskulen i Austevoll 2013 Bakgrunn for saka: Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Tilstandsrapporten i opplæringa skal omhandla læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.

21 Vurdering:

22 [Skriv inn tekst]

23 Innhald Innleiing... 3 Austevollskulen Kvalitet og utvikling... 4 Elevar og undervisningspersonale... 5 Talet på elevar... 5 Lærartettleik... 5 Tilpassa opplæring/spesialundervising... 6 Praksisforteljing... 8 Kunstprosjekt Møkster skule... 8 Læringsmiljø... 9 Elevundersøkinga Praksisforteljing Austevoll ungdomsskule, ungdomsskule med MOT Kartlegging i lesing 2. trinn Nasjonale prøvar Lesing 5 trinn Lesing 8. og 9. trinn Rekning 5. trinn Rekning 8. og 9. trinn Engelsk 5. trinn Engelsk 8. trinn IKT grunnleggjande dugleik 5.trinn Ungdomstrinn i utvikling Praksisforteljing Selbjørn skule Lunsjordning Grunnskulepoeng, standpunkt- og eksamenskarakterar Grunnskulepoeng Standpunktkarakterar Eksamenskarakterar Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Vurdering og konklusjon

24 Innleiing Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport:! Kommunar! Fylkeskommunar! Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12! Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. 3

25 Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Austevollskulen Kvalitet og utvikling I Austevoll kommune sin lokale plan er visjonen Læring og trivnad for alle! Visjonen skal vera ein positiv vegvisar i arbeidet i skulen, og har fleire satsingsområde som viser ein veg å gå. Det vart i 2013 gjort ein kommunal forvaltningsrevisjon av planen. Revisjonen si oppsummering viser til nokre punkt for forbetring. Arbeidet med å revidera planen er i gong, og skal vera ferdig i løpet av

26 Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Lokale mål Austevoll kommune ønskjer at elevane skal ha gode vilkår for læring i grupper som er innafor det nivået ein set nasjonalt. Austevoll kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 68,4 75,0 66,9 61,0 66,2 Vurdering Austevoll kommune skoleeier, Grunnskole Elevtalet i Austevoll held seg stabilt. Det same gjeld talet på årsverk til undervising sjølv om det er variasjonar frå år til år. Grunnskulen fekk ei nedskjæring i rammene til undervisning i Ved budsjettforhandlingane i desember 2012 vart det auka opp att. Det forklarer svingingane i årsverk for undervisningspersonale frå 2012 til inneverande skuleår. Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Austevoll kommune arbeider for at det til ei kvar tid skal vera kompetente og mange nok lærarar i grunnskulen. Det skal arbeidast for å ha gode og trygge læringsmiljø der elevane blir sett og får ei god opplæring. 5

27 Austevoll kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Austevoll kommune skoleeier Kommunegruppe 03 Hordaland fylke Nasjonalt Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn 12,9 9,5 13,4 13,1 14,7 11,3 14,7 14,6 Austevoll kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Lærartettleiken seier kva gjennomsnittet er for talet på elevar som deler ein lærar i undervisningssituasjonen. God lærartettleik kan auka/styrka skulen sitt arbeid med tilpassa opplæring, gjera undervisninga meir praktisk og variert, og føra til betre meistring og læring for elevane. Gjennomsnittleg har vi god lærartettleik både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Dette må vi seia oss rimeleg fornøgd med sjølv om tala ikkje viser heile biletet av situasjonen. Det er grupper eller klassar som har fleire elevar enn det gjennomsnittet viser, og vi veit at det er grupper som er betrakteleg mindre. Tilpassa opplæring/spesialundervising Elevane sin rett til tilpassa opplæring og spesialundervising er heimla i Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats og 5-1 Rett til spesialundervisning. Opplæringslova 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Meld. St. 18 ( ) seier at tilpassa opplæring handlar om å skapa god balanse mellom evnene og føresetnadene til den einskilde elev og fellesskapen. Denne balansen vert skapt gjennom læringsmiljøet med varierte arbeidsoppgåver, lærestoff, arbeidsmåtar, læremiddel og organisering. Fordi skulen først og fremst er ein fellesskapsarena, kan ikkje tilpassa opplæring forståast som ei rein individualisering av opplæringa. Elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa har rett til spesialundervising: 5-1 Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervising. Dette er ei meir omfattande form for tilpassa opplæring. 6

28 Status Totalt i grunnskulen i Austevoll skuleåret 2013 / 2014 er det 67 elevar som får spesialundervisning. Skuleår Elevtal i grunnskulen i Austevoll Del av elevar som får spesialundervising Del av elevar som får spesialundervising trinn Del av elevar som får spesialundervising trinn 2012 / / ,82 % 8,02 % 10,79 % ,13 % 10,08 % 10,24 % Spesialundervisninga vert organisert både som einetimar og i grupper. Det er òg tilrådd spesialundervisning i klassen gjennom bruk av to-lærar. PPT i Austevoll har ikkje tilrådd bruk av anna opplæringsarena til elevar. Det er 55 elevar som har fått tilrådd assistentressurs. Det vil seie at det er 12 elevar av alle som får spesialundervisning, som ikkje har tilråding på assistentressurs. Utfordringar Det er ikkje ynskjeleg frå PPT si side at størstedelen av den spesialpedagogiske ressursen i skulen går til bruk av assistent. PPT meiner at dersom ein elev treng spesialundervisning bør dette i størst mogeleg grad takast hand om av spesialpedagogar og ikkje assistentar. Ein kjem ikkje utanom at somme elevar må ha assistent, då hjelpebehovet kan vere stort. Undervisninga, derimot, bør utførast av pedagogar. Det er òg ei utfordring at svært mange av dei som utfører spesialpedagogisk arbeid ikkje har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk. Drift PPT har tre fast tilsette i til saman 2.75% stilling, samt innleige av logoped og psykolog tilsvarande ca 50% stilling. Hovudoppgåva til PPT er å skrive sakkunnige vurderingar der lova krev det. For å kunne utføre det arbeidet må det gjerast kartlegging, undersøkingar og testing på førehand. Kontoret har faste kontormøter to til tre gongar i månaden. PPT har siste åra delteke i kurs og opplæring i ulike vanskeområde som er aktuelle å betjene for tenesta. Det vert prioritert å halde tenesta oppdatert på ny forsking og utvikling. PPT har jamlege møte med ulike samarbeidspartnarar, som t.d. føresette, skulane, barnehagane, BUP, helsestasjon, barnevern og Habiliteringstenesta m. fl. PPT har òg drive korte kurs på skulane om tema som skulane etterspør. Ved oppstart av skuleåret besøkjer PPT alle førsteklassane og har eit informasjonsinnlegg på foreldremøtet. Det er PPT som har ansvaret for koordinering av skuleprogrammet ZIPPY`S venner, som er ein del av kommunen sitt handlingsprogran mot mobbing og mot å fremme god psykisk helse i skulen. Leiar ved PPT er med på kommunen si satsing på leiaropplæring for barnehage og skule. 7

29 Praksisforteljing Kunstprosjekt Møkster skule Mål Innleving: Øve opp evna til innleving gjennom å arbeide med eit kunstverk. Avgrensingar: fem ulike kunstverk å velje mellom. Setningar som skal fullførast: Eg er.. Eg tenkjer at Ein gong vil eg Samarbeid: Dei eldste elevane får redaktør-ansvar: dei stiller spørsmåla og skriv ned svara. Tverrfagleg: Elevane jobbar både munnleg og skriftleg. Dei skriv inn på data og limar inn biletet. Me jobbar og litt med kunstteori, men ikkje før etterpå for å ikkje påverke assosiasjonane til elevane. Skule-heim: Elevane lagar eit produkt som dei får med seg heim; foreldre får innblikk i kva elevane jobbar med. I tillegg sel elevane heftet på juleavslutninga og tener pengar til skuletur. Til sist er det også eit fint minne å ha for eleven sjølv. Evaluering Me er veldig godt nøgd med måloppnåinga. Me ser også at me nådde mål som me ikkje forsutsåg. Eit hovudmål var å auke evna til innleving- å gjere eit kunstverk levande for elevane. Resulatet fekk ein litterær verdi som me ikkje hadde forutsett. Tekstane var ofte rørande og viste tankar og undringar som ofte var litt overraskande for oss lærarar. Det var tydeleg at elevar gjennom arbeidet med bilete og tekst opna seg om tema som dei elles ikkje ville ha klart å sette ord på. Me såg nye sider hos elevar. 8

30 Elevane fekk tydeleg innblikk i korleis same kunstverk set i sving ulike kjenslar og tanker. Noko er likt og noko er forskjelleg. Me snakka i ettertid om korleis ingen assosiasjon er feil innan kunst. Det finst ikkje rette og gale svar, i motsetnad til i dei fleste andre faga. Først hadde me tenkt dette som noko elevane kunne gje foreldra til julegave. Men då me såg kvaliteten og spennvidda, frå humor til melankoli, så valte me å trykke opp mange eksemplar til sals. Mange besteforeldre og andre slektningar kjøpte heftet. Dermed blei heftet med på å gje fleire eit innblikk i Møkster skule. Vidare gav me dette heftet til rådmann, kommunalsjef og pedagogisk rettleiar i kommunen og tenkjer at det er med på å profilere skulen. Læringsmiljø Elevundersøkinga 2013 Utdanningsdirektoratet la i 2013 om Elevundersøkinga, og resultata frå tidlegare undersøkingar kan derfor ikkje samanliknast med resultat frå skuleåret og seinare. Elevundersøkinga skal frå no gjennomførast om hausten. Det er 7. og 10. klassingar som svarer. Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagt å gjennomføra Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. trinn og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga vert vist i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksar obligatoriske:! Støtte frå lærar! Vurdering for læring! Læringskultur! Meistring! Elevdemokrati og medverknad! Mobbing på skulen! Del av elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare (prosent) 10. trinn Indikator og nøkkeltall standardavvik svarprosent Trivsel 4,1 (0,6) 96,5 Støtte fra lærerne 3,8 (0,6) 93,0 Støtte hjemmefra 3,9 (0,9) 96,5 Faglig utfordring 4,2 (0,8) 94,7 Vurdering for læring 3,0 (0,7) 78,9 Læringskultur 3,2 (0,7) 94,7 Mestring 4,0 (0,6) 96,5 9

31 Motivasjon 3,2 (0,9) 94,7 Elevdemokrati og 3,2 (0,7) 91,2 medvirkning Felles regler 3,9 (0,7) 91,2 Mobbing på skolen 1,4 (0,9) 93,0 Andel elever som har 7,5 opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Utdanning og yrkesveiledning 3,3 (1,0) 94,7 Skalaforklaring Skala 1-5. Høg verdi tyder positivt resultat. Unntaka er mobbing på skulen der låg verdi er positivt og del av elevar som opplever mobbing som viser del av elevar (prosent). Resultata på dei obligatoriske indikatorane: Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 3,7 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på 3,8 skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 3,8 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får 4,0 jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 3,7 Vurdering for læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du 3,7 forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet 4,1 ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 3,3 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i 3,2 fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å 2,8 bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 2,2 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,2 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler 2,9 meg i faget Læringskultur Det er god arbeidsro i timene 2,8 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 3,3 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære 3,6 av det 10

32 Mestring Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 4,0 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,7 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,4 Elevdemokrati og medvirkning Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 2,8 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 3,6 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,2 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i 3,1 klassen/ gruppa? Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,4 7.trinn Indikator og nøkkeltall Austevoll kommune standardavvik svarprosent Trivsel 4,3 (0,8) 84,0 Støtte fra lærerne 4,5 (0,4) 84,0 Støtte hjemmefra 4,2 (0,8) 81,5 Faglig utfordring 4,0 (0,8) 82,7 Vurdering for læring 4,0 (0,6) 81,5 Læringskultur 3,9 (0,8) 79,0 Mestring 4,0 (0,6) 81,5 Motivasjon 3,7 (0,7) 84,0 Elevdemokrati og 3,7 (0,7) 81,5 medvirkning Felles regler 4,4 (0,6) 81,5 Mobbing på skolen 1,2 (0,5) 84,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 4,4 11

33 Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? 4,5 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på 4,5 skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? 4,6 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får 4,6 jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære 4,2 Vurdering for læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du 4,4 forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet 4,3 ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,4 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i 4,1 fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å 4,0 bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet 3,2 ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,2 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler 4,1 meg i faget Læringskultur Det er god arbeidsro i timene 3,5 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet 4,0 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære 4,3 av det Mestring Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på 3,9 egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. 3,8 Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer? Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 Elevdemokrati og medvirkning Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med 3,3 fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid 4,1 og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? 3,7 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i 3,6 klassen/ gruppa? 12

34 Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,2 Skulane i Austevoll har ikkje gjort ei vurdering av resultata for Grunnen er at datamaterialet vart presentert 16. mai Funna som vert gjengitt under er henta frå Skoleporten. Endringar i undersøkinga gjer det vanskeleg å samanlikna med tidlegare år Arbeidet med å revidera Elevundersøkinga i perioden mellom gjennomføringane i 2012 og 2013 gjer det vanskeleg å samanlikna direkte med tidlegare undersøkingar. Blant anna kan nye spørsmål om ulike former for krenkingar ha påverka elevane si forståing av spørsmålet om mobbing. Verbale krenkingar og utestenging er mest utbreidd I Elevundersøkinga 2013 har elevane for første gang svart på spørsmål om ulike former for krenkingar. Det blei også stilt spørsmål om kven som krenka, kor det skjedde og om skulen hadde gjort noko som hjelpte eleven. Resultata viser at verbale krenkingar og utestenging er mest utbreidd. 11 prosent av elevane hadde for eksempel opplevd å bli gjort narr av eller erta slik at dei ble lei seg, 2 eller 3 gongar i månaden eller meir. Trugslar, slag og spark blei også kartlagt. 3,3 prosent rapporterte at dei hadde opplevd å bli slått, sparka eller halden fast slik at dei ble redde, 2 eller 3 gongar i månaden eller meir. Andre funn! Det er ei klar auke i krenkingar frå 8. trinn til 9. og 10. trinn! Det er klare kjønnsforskjellar i kva typer krenkingar elevane opplever! Flesteparten svarar at det er medelevar som krenkar, og krenkingane foregår oftast ute! Elevane svarer at skulane i liten grad kjenner til krenkingane! Mange elevar opplever ikkje å få hjelp frå skulen når dei blir krenka Resultata på spørsmålet om arbeidsro i timane kan samanliknast i perioden 2010 til Utviklinga er svakt positiv over tid. Gutar og jenter svarer nærast identisk på spørsmålet, og forskjellane mellom alderstrinna er små. 13

35 Praksisforteljing Austevoll ungdomsskule, ungdomsskule med MOT Etter at Austevoll kommune signerte samarbeidsavtale med organisasjonen MOT i 2013 har prosjektet sakte men sikkert fått feste på ungdomsskulen. Onsdagar er MOT dag på Austevoll ungdomsskule, då får ulike klassar besøk av MOT-informatørane Stig Storebø og Astrid F. Heggland. Då er det duka for diskusjonar, samtaler, rollespel, leikar med meir som skal fremje gode haldningar hos ungdommen. MOT /Austevoll sitt store mål er at me skal vera med på å fremje trygge ungdommar som kan ta sine eigne val og ha mot til å leve sitt liv på sin måte. Om programmet MOT i ungdomsskolen er et helhetlig pedagogisk program der elevene møter MOT 14 ganger over tre år. Besøkene har en varighet på 1 2 ½ time. Gjennom dialog, øvelser, rollespill og ung til ungformidling bevisstgjøres ungdom til å ta vare på hver andre og ta egne valg. Alle besøkene har forskjellig innhold, tema og målsettinger. Disse er igjen knyttet opp mot elevens læreplan i forskjellige fag. Det er voksne MOT-informatører som gjennomfører besøkene. Disse er spesialrekruttert lokalt og de har fått utdannelse og sertifisering av MOT sentralt. MOT-informatørene har i tillegg foredrag og møter med ungdoms viktigste støttespillere foreldre, foresatte og lærere. MOT i ungdomsskolen består også av Ungdom med MOT. Her skoleres utvalgte elever fra 9.trinnet, som besøker 7.trinnet tre ganger for blant annet å gjøre overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen lettere. Ungdom med MOT fra 10.trinn har foreldremøte for 7.trinn-foreldrene. ( utdrag frå mot.no) Austevoll kraftlag, Sjøtroll og Møgster- gruppa sponsa MOT-sekkar til alle elevane hausten På MOT til å glede - dagen var representantar frå desse bedriftene på besøk på ungdomsskulen for å høyre meir om prosjektet og for å dele ut sekkane. Næringslivet er ein viktig samarbeidspartnar for MOT/Austevoll då det truleg vil vera nettopp desse elevane som vil ha leiarrollene i dei ulike bedriftene i framtida. MOT- teamet i kommunen ser fram til vidare arbeid for å fremja gode oppvekstvilkår i Austevoll.Læringsresultat 14

36 Kartlegging i lesing 2. trinn Austevoll kommune gjennomfører kartleggingsprøvar i lesing, og sidan prøven vart gjort obligatorisk for 2. trinn i 2008, er det samla inn resultat. I 2009 vart leseprøven også obligatorisk for 1. trinn. Kunnskapsløftet set opp kompetansemål etter 2. trinn, og det er naturleg å sjå utviklinga over dei siste åra på nettopp dette trinnet. Resultata skal ikkje rapporterast nasjonalt. Lokale mål! Ingen elevar under bekymringsgrense i lesing! Elevar som viser teikn på vanskar i innlæringa, skal få tidleg hjelp! Skulane skal følgja opp prøveresultata for den einskilde elev Kartleggingsprøven er ikkje prøve i fag, men i grunnleggjande dugleikar i lesing. Prøven har eit pedagogisk siktemål der føremålet er! å fanga opp elevar som ikkje greier å tileigna seg lesing i same takt som medelevane! å gi eit bilete av kompetansen til dei svakaste! å synleggjera kva område dei svakaste lesarane har behov for å arbeida vidare med! å gi tips til tilpassa opplæring Den reviderte prøven etter K06 er i tillegg supplert med ein delprøve som kan skilja ut dei flinke lesarane. Utvikling dei siste åra 2. trinn 120 % Gjennomsnittstal 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 80 % 60 % elevar totalt max score bekymring 40 % 31 % 32,0 % 33,0 % 27,5 % 20 % 15 % 9 % 12 % 14 % 0 % årstal 15

37 Vurdering: Samarbeidet med barnehagane, PPT og skulane i 2013 omkring språk- og lesestimulerande tiltak har resultert i eit grunnlagsmateriale for bruk i barnehagane. Det er utarbeidd ein standard som skildrar område og mål i den språklege merksemda som gir 5- åringane eit godt grunnlag for lese- og skriveutvikling. Det er eit mål at barnet i løpet av førskulealder skal vera godt førebudd på å starta leseopplæring i 1.klasse. Det må gjennomførast ei grundig kartlegging dei tre første skuleåra for å kunna førebyggja at elevar sporar av i leseutviklinga, og for å sikra at dei elevane som har problem med innlæringa, skal få hjelp så snart vansken vert oppdaga. Skulane har ressursar å spela på både internt på skulen (teamarbeid, ressurslærar SOL, fellestid og kursing) og ved PPT-kontoret og skulekontoret i nettverkssamlingar dei har ansvar for og tek initiativ til. Vi ønskjer ikkje at elevar skal liggja på/under bekymringsgrense i lesing. Vi har som mål at dei elevane som vert identifisert med vanskar i innlæringa, tidleg skal få hjelp til å koma vidare i leseutviklinga si. Nasjonale prøvar Medan føremålet med kartleggingsprøver er å gi lærarane informasjon om elevar som treng ekstra oppfølging, er føremålet med nasjonale prøvar todelt:! Gi informasjon om ein har lukkast med å utvikla elevane sine grunnleggjande dugleikar! Gi læraren informasjon om elevane sine dugleikar som grunnlag for ei tilpassa opplæring Resultata på nasjonale prøvar vert presentert ved hjelp av ein relativ skala. Det vil seia at resultat for ein skule (eller kommune) er sett i samanhang med alle elevar dette året. Tala må forståast som kor godt elevane på skulen (eller i kommunen) meistrar grunnleggjande dugleik samanlikna med alle andre elevar i same årskull det aktuelle året. Nasjonale prøvar målar ikkje utvikling over tid. Endringar frå eitt år til eit anna kan ikkje tolkast sikkert som ei reell endring i kor godt elevane meistrar grunnleggjande dugleikar. Lesing 5 trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Austevoll kommune Hordaland fylke Nasjonalt LESING 5. TRINN 70 elevar totalt 60 elevar gjennomført 1,9 1,9 2,0 16

38 Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Meistringsnivå: Delskår Mestringsnivå 1 28,8 22,1 11,1 25 Mestringsnivå 2 50,8 57,4 53,3 61,7 Mestringsnivå 3 20,3 20,6 35,6 13,3 Lesing 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser resultat og ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Austevoll kommune Hordaland fylke Nasjonalt LESING 8. TRINN LESING 9. TRINN 68 elevar totalt 66 elevar gjennomført 79 elevar totalt 78 elevar gjennomført 3,0 3,1 3,1 3,3 3,4 3,4 Meistringsnivå: Lesing 8.trinn,begge kjønn Mestringsnivå 1 17,2 12,7 9,3 16,5 6,1 Mestringsnivå 2 29,7 32,7 24,1 22,8 24,2 Mestringsnivå 3 40,6 38,2 31,5 41,8 40,9 Mestringsnivå 4 7,8 16,4 22,2 16,5 19,7 Mestringsnivå 5 4, ,5 9,1 17

39 Lesing 9.trinn,begge kjønn Mestringsnivå 1-7,9 1,9 7,1 5,1 Mestringsnivå 2-22,2 16,7 17,9 16,7 Mestringsnivå 3-49, ,7 34,6 Mestringsnivå 4-12,7 31, ,1 Mestringsnivå 5-7, ,3 11,5 Rekning 5. trinn Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:! tal! måling! statistikk! Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei:! kan løyse ei gitt utfordring! kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar! kan vurdere om svara er rimelege! kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Austevoll Hordaland fylke Nasjonalt kommune REKNING 5. TRINN 2,1 2,0 2,0 Delskår Mestringsnivå 1 11,5 10,3 6,7 22 Mestringsnivå ,2 46,7 49,2 Mestringsnivå 3 47,5 23,5 46,7 28,8 Utvikling dei siste 4 åra: Rekning Nasjonalt Hordaland fylke 2 1,9 2 2 Austevoll kommune 2,4 2,1 2,4 2,1 18

40 Rekning 8. og 9. trinn Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:! tal! måling! statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei:! forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring,! kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar! kan vurdere om svara dei får er rimelege! kan vise effektive strategiar for enkel talrekning REKNING 8. TRINN Austevoll Ungdomsskule Hordaland fylke Nasjonalt 3,3 3,1 3,1 REKNING 9. TRINN Austevoll Ungdomsskule Hordaland fylke Nasjonalt 3,7 3,4 3,4 Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8.og 9.trinn er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivå, inneverande skuleår markert grøn: Rekning 8. trinn: Delskår Mestringsnivå 1 9,1 3,6 6,3 4,6 Mestringsnivå 2 38, ,5 10,8 Mestringsnivå 3 43,6 47,3 48,1 47,7 Mestringsnivå 4 7,3 16,4 22,8 26,2 Mestringsnivå 5 1,8 12,7 6,3 10,8 19

41 Rekning 9.trinn: Delskår Mestringsnivå 1 6,5 5,6 5,4 2,6 Mestringsnivå 2 25,8 16,7 12,5 7,9 Mestringsnivå 3 40,3 42,6 41,1 32,9 Mestringsnivå 4 14,5 31,5 17,9 28,9 Mestringsnivå 5 12,9 3,7 23,2 27,6 Engelsk 5. trinn Nasjonale prøvar i engelsk skal kartleggja i kva grad elevane sine lesedugleikar i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knytta til leseforståing, vokabular og grammatikk. Austevoll Hordaland fylke Nasjonalt kommune ENGELSK 5. TRINN 2,0 1,9 2,0 Delskår Mestringsnivå 1 25,4 0 8,9 35 Mestringsnivå 2 50,8 0 55,6 35 Mestringsnivå 3 23,7 0 35,6 30 Utvikling dei siste 4 åra: Engelsk Nasjonalt Hordaland fylke 2-1,9 1,9 Austevoll kommune 2-2,3 2 Engelsk 8. trinn Nasjonale prøvar i engelsk skal kartleggja i kva grad elevane sine dugleikar er i samsvar med kompetansemåla i læreplanen og er knytta til leseforståing, vokabular og grammatikk. Oppgåvene er knytta til desse dugleikane:! finna informasjon! forstå og reflektera over innhaldet i tekstar av ulik lengde og ulike sjangre 20

42 ! beherska eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar, og forstå tydinga av ord og uttrykk ut frå samanhangen dei er brukt i! forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønstre for grammatikk og setningstypar ENGELSK 8. TRINN Austevoll Ungdomsskule Hordaland fylke Nasjonalt 2,7 3,0 3,0 Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8.trinn er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivå, inneverande skuleår markert grøn: Delskår Mestringsnivå 1 12,5 14,5 11,8 16,9 Mestringsnivå 2 26,8 18,2 18,4 21,5 Mestringsnivå 3 46, ,4 38,5 Mestringsnivå 4 10, ,7 18,5 Mestringsnivå 5 3,6 7,3 2,6 4,6 Utvikling dei 4 siste åra: 3,5 3 2, ,9 2,8 2,7 2,7 2 1,5 Nasjonalt Hordaland Austevoll 1 0, Gjennomføring/fritak frå prøvane Deltaking i nasjonale prøvar i Austevoll kommune er høg. Fritak vert gjort på særskilt grunnlag etter reglane for fritak i Opplæringslova 2-4. Foreldre samtykkar i fritaket. På 5. trinn var 70 elevar påmeldt med 10 fritak frå å delta. På 8. trinn var 68 elevar påmeldt med 2 fritak. I 9. trinn gjennomførte 78 av 79 elevar. 21

43 Vurdering av resultata Lesing Gjennomsnittet for 5. trinnselevar i Austevoll ligg på nivå med fylket, men under nasjonalt nivå. Meistringsnivåa viser ei auke frå 2012 av elevar som ligg på nivå 1. Flesteparten scorar på nivå 2, medan det er ein reduksjon av elevar på nivå 3. Gjennomsnittet for 8. og 9. trinn ligg under fylket og nasjonalt nivå. 8. og 9. trinn gjennomfører same prøve, og vi ser at 9. trinn har betre resultat enn 8. trinn. Vi er ikkje nøgd med at ein scorar under snitt. Engelsk Elevane i 5. klasse har eit resultat i engelsk på nivå både med fylket og nasjonalt. Det er likevel grunn til å merkja seg ei betydeleg auke i elevar på nivå 1, reduksjon av elevar på nivå 2 og trinnselevane har eit lågare snitt enn forventa og lågare enn dei vi samanliknar oss med. Vi må framleis ha som mål å få fleire av elevane til å prestera betre då resultata viser ei auke i elevar på meistringsnivå 1 og 2 samanlikna med resultatet for Rekning 5.trinn: Trenden er negativ i forhold til fjoråret. Det er fleire elevar på nivå 1, fleire på nivå 2 og reduksjon av elevar på nivå 3. Gledeleg resultat på 8. og 9.trinn. Begge trinna scorar høgare enn fylket og nasjonalt. Hovudtyngda av elevane ligg på nivå 3-5, og det er vi særs nøgde med. Skulen forklarer utviklinga ved bla styrking av lærartettleik i faget. Etterarbeid / oppfølging nasjonale prøvar Skulane bør bruka meistringsnivåa som ledd i arbeidet med undervegsvurdering bl a for å tilpassa opplæringa. Meistringsskildringa og elevane si plassering på skalaen (meistringsnivå) skal vera utgangspunkt for tilbakemelding til elevar og føresette om resultata på prøvane, og kva ein gjer vidare for å betra elevane si læring. Nytt av året er ei brosjyre der lærarar får nokre råd om korleis følgja opp resultata på nasjonale prøvar. Skulane må særleg følgja opp engelskfaget. IKT grunnleggjande dugleik 5.trinn I Austevoll er det bestemt at alle elevar på 5. trinn skal gjennom ein digital prøve for å kartleggja den digitale kompetansen. Elevane vert kartlagt ut frå mål etter 4. trinn. Prøven er laga i samarbeid med It`s learning, og gjennomført første gong i var det siste året vi gjennomførte lokal digital kompetanseprøve i IKT, då direktoratet har innført ei nasjonal utgåve av prøven for alle 4. klassingar frå og med våren

44 Lokale mål Satsinga på grunnleggjande dugleikar skal:! auke kompetansen til elevane våre! auke kompetansen til dei tilsette! utgjevne eventuelle skilnader (mellom elevar) som oppstår pga digitalt utstyr i heimen! setje fokus på den grunnleggjande dugleiken; digital dugleik! IKT er ikkje lenger eit eige fag og IKT skal flettast inn i alle fag. Gjer me dette? Korleis? Kursing av tilsette Både i 2012 og 2013 vart det gjennomført eit kurs for alle lærarane på 4. og 5. tinn i kommunen. Kurset omhandla digital kompetanse og korleis ein kan arbeide for å utvikle denne. Kursa vart heldt på Storebø skule og kurshaldar var Bjarte Berntsen frå It s Learning. Lærarane som deltok, gav positiv tilbakemeldingar og meinte det var motiverande og lærerikt. Satsing Me ynskjer å oppnå at barn og unge i kommunen skal utvikle dugleik, kunnskapar, kreativitet og haldningar dei treng for å kunne bruke digitale medium for læring og meistring i kunnskapssamfunnet. Ved å gjennomføre ei digital kompetanseprøve i IKT på 5. trinn, ynskjer me å kartlegge og vurdere elevane si digitale kompetanse, slik at ein kan justere den vidare opplæringa. Vurdering På dei tre åra me har gjennomført kartleggingsprøve i digital kompetanse, har me klart å auke snittscoren i alle kategoriar. Noko me er svært nøgd med og ser som positivt framfor innføring av nasjonal digital kompetanseprøve. Snittscore Skilnad Grunnleggjande IKT 11,9 14,5 +2,6 Multiple kjelder 13,1 15,4 +2,3 Presentasjon og publisering 11,7 14,7 +3,0 23

45 Ungdomstrinn i utvikling Motivasjon og meistring for betre læring gjennom meir praktisk og variert undervisning. Ved å gjera opplæringa på ungdomstrinnet meir praktisk og variert og styrka opplæringa i rekning, lesing og skriving, skal elevane få fleire opplevingar av meistring og auka motivasjon og læring. Styrking av klasseleiing og satsinga på rekning, lesing og skriving skal koma alle elevane til gode, også dei fagleg sterke elevane. Satsinga skal inngå i alle fag. Lokale mål Alle skular med ungdomstrinn får i perioden tilbod om å delta i satsinga "Ungdomstrinn i utvikling". Skulane over landet vert fordelt i fire puljer og ei pulje varer i tre semestre.satsinga har tre sentrale verkemiddel - skulebasert kompetanseutvikling, lærande nettverk og pedagogiske ressursar. Austevoll ungdomsskule deltek i pulje 1 som starta hausten Klasseleiing og lesing i fag er skulen sine valte område å jobba skulebasert med. Sidan oppstarten i august 2013 har skulen arbeidd med klasseleiing. Lærarane har arbeidd i par, i grupper og i fellesmøta der ein gjennom observasjon, refleksjon og erfaringsdeling arbeider ut kjenneteikn på god praksis for klasseleiing ved skulen. Frå hausten 2014 vil fokusområdet vera lesing i fag. Skulen arbeider no med å setja mål for dette slik at ein er klar til å starta opp ved skulestart Vurdering Hausten 2013 gjennomførte skulen ei ståstadanalyse. Denne analysen skal bidra til gode refleksjonsprosessar og er eit hjelpemiddel for skulebasert vurdering. Den skal hjelpa rektor til å prioritera skulen sine utviklingsområde. Samstundes skal arbeidet med analysen føra til profesjonsutvikling for skulen sitt personale. Dette krev at personalet er involvert i alle fasane i arbeidet. Rektor har ansvar for å leggja til rette for prosessen og å involvera skuleeigar. Vurderingsprosessen og det vidare utviklingsarbeidet har som mål å føra til auka læringsutbytte og betre læringsmiljø for elevane ved skulen. Skuleeigar deltok i gjennomgongen av resultata, og fekk med det innsikt i skulen sine sterke sider og forbetringsområde - slik personalet ved skulen gav uttrykk for gjennom svara i analysen og gjennom samtale/diskusjon i fellesmøtet. Høgskulen Stord/Haugesund er skulen sitt fagmiljø som bidreg fagleg undervegs i utviklingsarbeidet. Dei fekk også innsyn i skulen sin ståstad. Det skal gjerast ei undervegsevaluering i plangruppa ved skulen, og saman med Høgskulen Stord/Haugesund i juni 2014 for å finna stoda etter 1 år og startpunkt for siste semester i satsinga. 24

46 Praksisforteljing Selbjørn skule Lunsjordning I 2003/2004 starta Selbjørn skule opp med lunsjordning for ungdomsskulen. Grunnen til at ein starta opp med ordninga var at mange av elevane hadde dårlege matvanar. Elevane møtte ofte på skulen utan matpakke, noko som førte til at dei gjekk på butikken i friminutta. Dei elevane som hadde med seg matpakke kasta ofte maten i bosset. Grunna dårlege matvanar, var elevane ofte uopplagde. Ein starta med å servera enkel lunsj to dagar i veka. Elevane måtte melde seg på, og tilbodet slo godt an. Lærarane såg, etter kort tid, at elevane var meir opplagde på skulen og hadde betre fagleg framgong. I 2005/2006 fekk ungdomsskulen lunsj fire dagar i veka medan mellomtrinnet fekk nytta ordninga ein dag i veka. Då ungdomsskulen flytta til Eidsbøen i 2006, fekk mellomtrinnet nyte godt av lunsjtilbodet fem dagar i veka. Dette er eit svært populært tilbod som dei aller fleste elevane nyttar seg av. Etter opning av nytt skulebygg, har vi no utvida tilbodet til også å gjelde for elevane på 4.trinn. Dei aller fleste elevane er med på ordninga, men dei som vil kan sjølvsagt ha lunsj med seg på skulen. Elevane sit i sosialtrom under måltidet, og det verkar som dei koser seg med maten. Måltidet består av brød, knekkebrød, variert pålegg, hardkokt egg, litt grønsaker, frukt, mjølk og vatn. Elevane får juice kvar fredag. Nokre gonger blir det servert varmrett eller kakao. Det er viktig at måltidet ikkje blir for dyrt, då vi vil at alle skal ha moglegheit til å ta del i ordninga. Elevane betaler 11,- pr. måltid. Foreldra får rekninga frå kommunen, og betaler for eit halvt år om gongen. Det er ein assistent som har hovudansvar for måltidet. Det er ein krevjande jobb å lage mat til så mange elevar kvar dag. Ordenselevane på 7.trinn er med og hjelper til med lunsjen. Dei har arbeidsoppgåver som å hjelpe til med å lage mat, kutte opp frukt, grønsaker og vaske opp. Alle elevane som deltek i ordninga må hjelpe til med å rydde opp etter seg sjølv. Fysisk aktivitet. Frå hausten 2013 har Selbjørn skule lagt fysisk aktivitet inn som ein del av kroppsøvingsfaget på 5.-7.trinn, der lærar har hatt ansvar for opplegget. Lærar, elevar og foreldre har vore svært nøgde med den måten å organisere fysisk aktivitet på. Elevane ved Selbjørn skule har eit stort uteområde dei kan nytte seg av. Dei eldste elevane får no også bruke idrettsanlegget i friminutta, medan dei minste elevane bruker grusbanen og leikeapparata der. Før jule- og sommarferie kosar vi oss litt ekstra på skulen, då får vi nyta eit flott koldtbord med dessert. Dei elevane som ikkje er med på lunsjordninga til vanleg, får vera med på koldtbordet mot betaling. 25