Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf eller møtesekretær tlf snarast råd.

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf eller møtesekretær tlf snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. Resultat frå spørjeundersøkinga for folkevalde vert presentera, deretter vert det orientering om kommuneplanarbeidet. Utvida planutval møter kl kl. 1730, eigen innkalling kjem.

2 Saksliste Utvalssaksnr. FO 6/17 PS 59/17 PS 60/17 RS 3/17 Innhald Interpellasjon og spørsmål Godkjenning av protokoll Orienteringssaker Avvikling av kommunale heimevernsnemder RS 4/17 Om 200-års markering av Kosaskulen - Kviteseid seminar PS 61/17 PS 62/17 PS 63/17 PS 64/17 PS 65/17 Budsjettrevisjon 2.tertial drift og investering Oppbygging av tilbod i Kviteseid kommune til brukar - psykisk helse Nytt varamedlem til formannskapet for Krf Godkjenning av vedtekter - Telemarksvegen Utgreiing av vidare Innkjøpssamarbeid i Midt- og Vest-Telemark PS 66/17 Ny selskapsavtale - Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) PS 67/17 K - Vegadresser i Kviteseid kommune - reiste namnesaker - avklaring av skrivemåte - uttale PS 68/17 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr Lukka X

3 FO 6/17 Interpellasjon og spørsmål PS 59/17 Godkjenning av protokoll

4 PS 60/17 Orienteringssaker Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: I samband med referatsak 27/17 vart det etter framlegg frå ordføraren oppretta ei gruppe som arbeider vidare med ei markering av 200-års jubileet av Kosaskulen Kviteseid seminar, med fylgjande medlemmer: Ordførar Leiar og eit medlem av Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Kommunalsjef oppvekst Rektor på kulturskulen Historielaget Ordføraren tek vidare initiativ i arbeidet.

5 Kviteseid kommune Arkiv: 153 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Lothar Edel Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 101/ Kommunestyret 61/ Budsjettrevisjon 2.tertial drift og investering Vedlegg: 1 Budsjettendringar drift 2.tertial Investeringar 2017 budsjettendringar 2.tertial Næringsfonda oppdatert pr Budsjettskjema 1A 2.revisjon Budsjettskjema 1B 2.revisjon Søknad om tilskot 2017 Kviteseid sokn Faktiske tilhøve: Driftsbudsjettet er også etter 2. revisjon i balanse. Oversynet viser at det framleis er sektor teknisk og samfunnsutvikling som brukar meir enn budsjettert, mens sektor helse og omsorg brukar mindre. På inntektssida så har vi i år fått større aksjeutbytte frå VTK enn forventa, og dette styrkar budsjettet. Eigedomsskatt på kraftliner, vil etter at Statnett vant en prinsippsak om verdsetting av kraftliner allereie gå ned for Vi veit ikkje nøyaktig kor mykje, men vi har føretatt en berekning som er lagt inn i denne revisjonen. Når det gjelder investeringar så går prosjektet omsorgsbustader som planlagt, med ferdigstilling mot slutten av oktober. Fleire mindre prosjekter er teke ut av årets investeringsplan. Kviteseid sokn søkjer om ekstramidlar (vedlegg), dette er lagt inn i årets investeringsplan. I sum førar dette til redusert lånebehov. Når det gjelder vedtak om disponering av driftsresultat frå 2016 som blei gjort i samband med 1. budsjettrevisjon (k.sak av ), har det snike seg inn ein feil i talla. Dette må rettast opp i denne saka.

6 Vurdering: Driftsbudsjett: Detaljendringar kommer fram i vedlegg «budsjettendringar drift 2.tertial P.g.a.redusert tall på flyktningar blir statstilskotet redusert, men også kostnadar t.d. med introduksjonsprogram er tilsvarande mindre. Større aksjeutbytte enn forventa frå Vest-Telemark Kraftlag (kr ,-) har positiv verknad, mens vi forventa en nedgang i eigedomsskatt særlig i forhold til kraftliner. Det er enda mye usikkerhet rundt dette, da dommen som bestrider den brukte verdsettingsmetoden er nokså fersk. Denne dommen kan også ha betydning for verdsetting av regionale kraftliner og trafostasjoner, men sannsynligvis ikkje for Endringar som framkommer i øvre del av budsjettendringsskjema (i sum kr 548`,- i ekstra inntekter) finner dykk igjen i skjema 1A. Når det gjelder andre endringar i drifta så har NAV et ekstra behov for midlar på kr 390`, dette pga av auka utgifter på sosial stønad, sosiale lån og etableringsstønad. Området helse (d.v.s. legekontor, psykatri, jordmor, helsestasjon, fysioterapi) bidrar med 1 mill. i sparte kostnader, det meste av dette er sparte lønskostnader og ekstra refusjonar. Når det gjeld området omsorg så er det heimehjelp og heimesjukepleie som bidra mest med lågare lønskostnadar p.g.a av mindre vikar behov med over kr 500`. I alt er det en innsparing på 1,66 mill. på sektor for helse og omsorg. Teknisk og samfunnsutvikling og VAR (vass, avløp og renovasjon) er det området med størst negativ avvik i forhold til gjeldande budsjett. Samtidig ser man at en del investeringsprosjekter ikkje kan gjennomførast p.g.a. et betydelig etterslep av vedlikehald. Det gjelder særlig veg, men også ledningsnett på vass- og avløp. Diverse vedlikehaldsprosjekter er difor satt i gang. Budsjett for straumkostnadar må også styrkast. Detaljer kommer fram i «driftsarket». Heile sektoren må styrkast med ca 1,9 mill. Når det gjelder sektor for skule og barnehage så er det et samla avvik på kr 420` mest på Kviteseid skule og Kviteseid barnehage. Den siste særlig p.g.a. tilpasningsutgifter p.g.a. barn med sterk funksjonshemming. Mens Straumsnes og Brunkeberg oppvekstsenter bidra med et samla mindreforbruk på ca kr 300`. Ein visar også til mindre endringar i næringsfonda som kjem fram i vedlegga. Investeringsbudsjett: Som nemnd tidligare så skal prosjekt omsorgsbustadar være avslutta i løpet av dette året. Vi har hittil ikkje konstatert større avvik. Når det gjelder asfalteringsprosjekt så er dette tatt ut av planen for 2017 p.g.a. det nemnde vedlikehaldsbehovet (sjå under «driftsbudsjett») på vegar. Prosjekt omlegging av Vårstaulvegen kjem inn med kr 650` i denne revisjonen. Behov for å lage skikkelege grøfter er naudsynt. Vegen er tatt av flaum, både i 2016 og Skilting kommunale vegar er tatt ut av planen. Ombygging Midtsundtoppen er redusert og er nå budsjettert til å koste kr 500`. Bygging av ladestasjon er blitt dyrare enn først budsjettert (opp med 450`) men så forventa vi eit tilskot på kr 200` når dette prosjektet er avslutta. Kviteseid sokn ber om kr 130`i tillegg til dei 300`som er løyvd frå før. Sjå eige vedlegg frå Kviteseid sokn som grunngir søknaden. Rådmann har lagt dei 130`inn i investeringsplanen. I VAR-området er det to prosjekter som er teke ut av planen. Vassledningen Torsdalen- Granlivegen ( kr 570`) og ny sjøledning Kviteseid sentrum ( kr 1071`). Samla endringar førar til at lånebehovet går ned med 2,999 mill kr til 19,528 mill kr. Disponering av ikkje disponert driftsresultat 2016 (mindreforbruk) Disponeringa vart gjennomført i siste budsjettrevisjonen K-sak Grunnen for at dette kom opp i denne saken igjen er at det blei brukt feil tall i tilrådinga og i vedtaket. Mens det var skrevet rett i saksframstilling. Slik var ordlyden i vedtaket: Kviteseid kommunestyre disponerer mindreforbruket frå 2016 på kroner på følgjande måte: Det frie næringsfondet konto vert styrka med kr ,-. Disposisjonsfond flyktningar konto vert styrka med kr ,-.

7 Generelt disposisjonsfond konto vert styrka med ,-. I saksframstillinga kom det fram at avsetjing til generelt disp.fond må reduserast med avsetjing til disp.fond flyktningar slik at kr må reduserast med beløpet som skal avsetjast på eigen disp.fond flyktningar. Det rette beløpet som avsetjast til generelt disposisjonsfond er dermed kr ,-. Finansiering av endringa i driftsbudsjettet 2017 Ingen endring her, da endringar går i balanse. Finansiering av endringa i investeringsbudsjettet 2017 Ingen ekstra finansiering pga av mindre kostnadar som førar til redusert lånebehov. Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommunestyre disponerer mindreforbruket frå 2016 på kroner på følgjande måte: Det frie næringsfondet konto vert styrka med kr ,-. Disposisjonsfond flyktningar konto vert styrka med kr ,-. Generelt disposisjonsfond konto vert styrka med kr ,-. Rådmannen får fullmakt til å låne opptil kr ,- (i tillegg til startlån på kr ,-) til investeringsformål i samsvar med vedlagt investeringsarket 2A. Budsjett 2017 vert endra i tråd med budsjettskjema 1A og 1B og investeringsarket 2A. Dette i samsvar med detaljendringar i vedlagte oversikter. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kviteseid kommunestyre disponerer mindreforbruket frå 2016 på kroner på følgjande måte: Det frie næringsfondet konto vert styrka med kr ,-. Disposisjonsfond flyktningar konto vert styrka med kr ,-. Generelt disposisjonsfond konto vert styrka med kr ,-. Rådmannen får fullmakt til å låne opptil kr ,- (i tillegg til startlån på kr ,-) til investeringsformål i samsvar med vedlagt investeringsarket 2A. Budsjett 2017 vert endra i tråd med budsjettskjema 1A og 1B og investeringsarket 2A. Dette i samsvar med detaljendringar i vedlagte oversikter.

8 Kviteseid kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Berit Lundeberg Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 63/ Nytt varamedlem til formannskapet for Krf Faktiske tilhøve: I samband med at Ellen O. Smenes fekk fritak frå alle kommunale verv, skulle det vore valt nytt varamedlem til formannskapet. Dette vart ikkje gjort, difor kjem denne saka opp no. Etter resultatet etter valet i 2015, er det egentleg Lillian Slettebø Nordal som er valt inn som neste representant for Krf, men ho har flytta ut av kommunen. Anne Oddny Foldøy er difor neste representant. Rådmannen si tilråding: Anne Oddny Foldøy vert valt til 3. vararepresentant for Krf til formannskapet i perioden Ellen O. Smenes har fritak.

9 Kviteseid kommune Arkiv: U01 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 64/ Godkjenning av vedtekter - Telemarksvegen Vedlegg: 1 Vedtekter Telemarksvegen 2 Årsmelding Telemarksvegen 2016 Faktiske tilhøve: Det interkommunale samarbeidet Telemarksvegen blei etablert i Ved etableringa blei det ikkje behandla vedtekter som styrer drifta av samarbeidet og korleis dette er organisert med økonomiske og organisatoriske konsekvensar for medlemskommunane. Vurdering: Sidan starten har føremålet med samarbeidet vore å auke attraksjonsverdien for kommunane langs strekninga RV 41 frå Kjevik til Seljord som reisemål, gjennom utvikling av reiselivsbedriftene langs vegen og ved å arbeide for ein betre vegstandard og attraksjonar elles. Dei siste åra har arbeidet vore intensivert på alle område, sjå vedlegg. For at vedtektene skal vere gyldige, må alle medlemskommunane godkjenne desse likelydande. Det er opna opp for at Kristiansand kommune kan melde seg inn igjen. Det er vidare opna opp for at fylkeskommunane Aust-Agder og Telemark blir inviterte til å teikne medlemskap. Tidlegare har også Lillesand kommune vore i kontakt med Telemarksvegen om medlemsskap. Skulle dette bli aktuelt, må vedtektene endrast til å omfatte Lillesand kommune. Sidan årsmøtet har tilrådd vedtektene slik dei ligg føre, og at årsmøtet er samansett av ordførarane frå medlemskommunane, tilrår rådmannen at kommunestyret i Kviteseid kommune godkjenner desse slik dei ligg føre. Det er heller ikkje nye opplysningar som tilseier at kommunen skulle endre haldning til sitt medlemsskap i Telemarksvegen.

10 Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommune godkjenner framlagte "Vedtekter for Telemarksvegen", og legg desse til grunn for medlemskapen i samarbeidsordninga Telemarksvegen.

11 Kviteseid kommune Arkiv: 601 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 65/ Utgreiing av vidare Innkjøpssamarbeid i Midt- og Vest-Telemark Faktiske tilhøve: Kommunane i Midt- og Vest-Telemark har, saman med Hjartdal og Drangedal, i ei periode på over 20 år hatt eit innkjøpssamarbeid på vare- og tenesteområdet. Talet på deltakarkommunar har variert over tid, og er i skrivande stund Bø, Sauherad, Nome, Nissedal, Kviteseid og Vinje. Sekretariatsfunksjonen har dei siste dryge 10 åra vore lagt til Vest-Telemark næringsutvikling (VTNU) v/bedriftsrådgjevar Svein Henriksen. Dei seinare åra har storparten av innkjøpa vore kanalisert gjennom BTV Innkjøp, der Tokke, Seljord og Fyresdal har hatt direkte medlemskap. Gjennom BTV har kommunane tilgang til ca 40 ulike avtaleområde. I samband med at talet på deltakarkommunar gradvis har sunke, og bedriftsrådgjevaren går over i pensjonistanes rekkjer, har dei seks kommunane på administrativt nivå konkludert med at gjeldande avtale med VTNU vart sagt opp med verknad frå juni i år. Oppseiingstida er eitt år. Vurdering: Både nye krav for kommunane om obligatorisk konkurransegjennomføringsverktøy (forkorta KGV) frå , variable erfaringar med fleire avtaleområde i BTV Innkjøp, usikkerheit kring verknader av regionreforma, oppbygging av kompetanse i eigen organisasjon og fokus på innovative innkjøp gjer at rådmannen ønskjer å sjå på nytt på korleis ein skal jobbe med dette saksfeltet framover. I det nye regelverket for offentlige innkjøp som trådde i kraft 1. januar 2017 stilles det krav om at all kommunikasjon mellom oppdragsgjevar og leverandørane over den nasjonale terskelverdien skal skje skriftleg ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidlar. Det medfører at offentlege oppdragsgjevarar (inkl kommunar) med innkjøp omfatta av del II og del III i forskrifta minimum må ha tilgang til ei elektronisk løysing for utveksling av innkjøpsdokument, forespørslar om å delta i konkurranse, stadfesting av interesse og innlevering av tilbod. Kommunar må ha slik løysing på plass innan 1. juli Dette fordrar såleis ei tettare lokal oppfølgjing av innkjøpsavtaler enn ein har hatt på lenge. BTV Innkjøp er eit administrativt innkjøpssamarbeid beståande av Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommunar, samtlege 21 kommunar i Buskerud, 12 kommunar i Telemark,

12 Fylkesmannen i Buskerud og Telemark, samt Høgskulen i Søraust-Noreg. Erfaringane frå avtalene som blir framforhandla gjennom BTV er varierande. Fleire har vore til stor nytte, medan andre ikkje tek høgde for dei behov distriktskommunar i øvre Telemark har. Med base i Drammen er det også, pga reiseavstand og tidsbruk, avgrensa kor mykje våre kommunar kan engasjere seg i arbeidsgrupper som står for utarbeiding og evaluering av tilbod. Kommunane i Midt- og Vest-Telemark har opp gjennom åra hatt god nytte av samarbeidet. Sist i 2016 i samband med anbod på person- og skadeforsikring, der premieinnsparinga samla var på dryge 3,5 mil kr. Rådmannen er difor framleis positiv til å finne samarbeidsløysingar innan innkjøpsfeltet, der ein kan finne balanserte løysingar i skjæringspunktet mellom forhandlingstyngde basert på storleik, andre lokale omsyn og auka satsing på innovative innkjøp. Det er såleis ønskjeleg at ein deltek i ei utgreiing der ein ser nærare på ein samarbeidsmodell for eit regionalt innkjøpssamarbeid i øvre Telemark, som kan vere basert på 9 kommunar. Rammer og mål eit nytt samarbeid Målsetjingane med eit nytt innkjøpssamarbeid vil vere å sørgje for at alle innkjøp til kommunane blir gjennomført kostnadseffektivt og i samsvar med lov, forskrift og politisk vedtekne retningsliner, samt med omsyn til miljø og samfunnsansvar. Deltakande kommunar skal gjennom felles rammeavtaler og samordna innkjøp søkje å oppnå stordriftsfordelar ved betre innkjøpsprisar og vilkår, samt lågare kostnader ved innkjøpsprosessen. Innkjøpssamarbeidet skal også vere ein ressurs innan kompetanseheving av kommuneorganisasjonane og ha rettleiingsrolle overfor lokale leverandørar. For å kunne møte desse målsetjingane på vegne av 9 kommunar ser ein for seg ei innkjøpseining minst må ha to årsverk for å oppnå ein stabil tenesteleveranse. Rådmannen si tilråding: 1. Kviteseid kommune ynskjer at ein utgreier eit vidare innkjøpssamarbeid i Midt- og Vest- Telemark med heimel i kommunelova 27/ Rådmennene får i oppdrag å utarbeide utkast til samarbeidsavtale 3. Saka blir sendt til politisk handsaming i kommunane våren 2018.

13 Kviteseid kommune Arkiv: Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 66/ Ny selskapsavtale - Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) Vedlegg: 1 Fastsetting av ny selskapsavtale for Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) Faktiske tilhøve: Dette er ei felles sak i samband med samanslåinga av kommunane Larvik og Lardal. I forbindelse med sammenslåinga av Larvik og Lardal kommunar må TKR sin selskapsavtale endrast. Dette fordi avtalens 1 og 5 inneheld deltakaranes namn, eigarandel og innskuddsforpliktelse. Endringar i selskapsavtalen fordrar vedtak i representantskapsmøte. Vidare skal endringar i selskapsavtalen som er angitt i IKS loven også vedtakast i alle deltakeranes kommunestyrer og fylkesting. Vidare er det slik at endringar skal vere vedtatt på iverksettelsestidspunktet for kommunesammanslåinga herunder registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund (dvs. senest 1. januar 2018) Vurdering: Rådmannen ser positivt på denne endringa. Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommunestyre godkjenner ny selskapsavtale for Telemark kommunerevisjon IKS vedtatt på representantskapsmøte

14 Kviteseid kommune Arkiv: L00 Saksmappe: 2016/ Sakshand.: Sveinung Seljås Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 67/ K - Vegadresser i Kviteseid kommune - reiste namnesaker - avklaring av skrivemåte - uttale Vedlegg: 1 K - Høyringsbrev frå Kartverket, dat Faktiske tilhøve: Kommunestyret vedtok i sak 071/16, vegnamn i samband med adressetildelingar. Kommunestyret var alt på vedtakstidspunktet klar over at fem av dei valde namna ikkje kunne takast i bruk før det låg føre avklaring i høve til skrivemåten gjennom ei formel namnesak. Kartverket har nå reist slik sak for desse fem namna. I tillegg har Kartverket også ønskja å avklare skrivemåten på eit sjette namn, eit namn som ikkje er med blant dei vedtekne vegnamna i kommunen. Dei seks namna det er reist namnesak for er: 1. Bjorvik/Bjårvik 2. Kragsholmen/Kragshølmen 3. Skreebekken/Skredbekken/Skrebekk 4. Gryteodden/Gryteødden 5. Folleggen/Foldeggen 6. Fisketjørngjuvet/Fisketjønnjuvet Kommunen er nå bedt om å kome med uttale. Kommunen er også bedt om å hente inn uttale frå andre som har rett til å uttale seg, dvs aktuelle lokale organisasjonar og grunneigarar. Kommunens uttale blir sendt til Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka. Stadnamntenesta gir etter dette eit fagleg råd til Kartverket som gjer det endelege vedtaket. Kommunen har vald å høyre namnesaka hjå Kviteseid historielag og Kviteseid mållag. Grunneigarane som er tilskrivne er Tone Gulliksen Øy, Tor Olav Vellene Tveit, Målfrid Skree Birkeland, Oddvar Skree, Tor Jakob Sandvik, Tormod Johan Kråkenes og Tor Fjågesund. Uttalefristen blei sett til Til denne fristen, eller seinare, kom det ingen uttalar. Vurdering: 1.Bjorviki/Bjårvik Sentralt stadnamnregister (SSR) har registrert både Bjorviki og Bjårvik.

15 Bjårvik synest å vere mest i samsvar med den lokale uttalen, slik adresseutvalet også konkluderte med. Tilråding: Kartverket bør godkjenne skrivemåten Bjårvik, Bjårvikvegen. 2.Kragsholmen/Kragshølmen Sentralt stadnamnregister (SSR) har registrert både Kragsholmen og Kragshølmen Vegadresseutvalet uttala at denne dialekt-ø-en ikkje er rein ø, men ligg mellom ø og o. Det vil difor vere mest rett å fylgje norsk rettskriving her. Tilråding: Kartverket bør godkjenne skrivemåten Kragsholmen, Kragsholmvegen. 3.Skreebekken/Skredbekken/Skrebekk Sentralt stadnamnregister (SSR) har desse tre formene. Vegadresseutvalet meinte Skreebekken, Skreebekkvegen best svara til skrivemåten av gardsnamnet Skree på denne staden. Tilråding: Kartverket bør godkjenne skrivemåten Skreebekken, Skreebekkvegen. 4.Gryteodden/Gryteødden Sentralt stadnamnregister (SSR) har registrert både Gryteodden og Gryteødden. Om ø-lyden kan det argumentertast som i punkt 2. Tilråding: Kartverket bør godkjenne skrivemåten Gryteodden, Gryteoddvegen.. 5.Folleggen/Foldeggen Sentralt stadnamnregister (SSR) har desse to formene. D-en er stum, og uttalen gir ingen haldepunkt for kva form som bør veljast. Etter norsk rettskriving skal dette som ein terrengformasjon, skrivast fold. Tilråding: Kartverket bør godkjenne skrivemåten Foldeggen, Foldeggvegen. 5.Fisketjørngjuvet/Fisketjønnjuvet Sentralt stadnamnregister (SSR) har desse to formene. (To andre kombinasjonar vil og vere moglege.) Den lokale uttalen er tjønn (som i bjønn). Norsk rettskriving skriv ordet for terrengformasjonen eit juv utan g. Tilråding: Kartverket bør godkjenne skrivemåten Fisketjønn, Fisketjønnjuvet. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret viser til tilrådingane i vurderingsavsnittet, og fremjar desse som høyringsuttale frå Kviteseid kommune.

16 Kviteseid kommune Arkiv: Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 102/ Kommunestyret 68/ Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr Vedlegg: 1 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr Felles forskrifter Faktiske tilhøve: Ny forskrift om brannførebygging krev at det skal gjennomførast feiing og tilsyn ved hytter/fritidsbustader i tillegg til hus med fast busetting og særskilte brannobjekt. Styret har på dette grunnlaget teke initiativ til å få utarbeida lokal forskrift som tek i vare dette kravet. Vurdering: Forslag til lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr er lagt ved saka. Forslaget har vore ute i kommunane for kvalitetssikring og forslag til endringar som har kome inn er handsama i styret og teke omsyn til i vedlagte forskrift. Da feiing av hytter og fritidsbustader kjem i gang frå 1. januar 2018 er det viktig at denne forskrifta blir vedteken av alle kommunane som deltek i det interkommunale brannvernsamarbeidet i Vest-Telemark IKS før denne tid. Ordlyden i vedlagte forslag til lokal forskrift er likelydande for alle seks samarbeidskommunane. Styret i det interkommunale brannvernsamarbeidet i Vest-Telemark IKS sitt forslag til lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr godkjennast. Rådmannen si tilråding: Vedlagte forslag til lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Kviteseid kommune godkjennast.

17 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Regulering av feiegebyr vert lagt fram til kommunestyret. Vedtak: Vedlagte forslag til lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg for Kviteseid kommune godkjennast.

18 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Kviteseid kommune Med verknad frå: Gjeld for : Kviteseid kommune Heimel: l LOV , FOR Heimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28, og forskrift 17. desember 2015 nr om brannforebygging. 1. Føremål. Forskrifta har som føremål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn av fyringsanlegg, slik at sjansen for at brann skal oppstå i fyringsanlegg og røykløp, vert redusera så mykje som mogleg. Forskrifta skal regulere gebyrordninga for feiing og tilsyn til kommunane som er med i samarbeidet, samt tilleggstenester innan brannførebygging. 2. Virkeområde. Den lokale forskrifta gjeld feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg for brannobjekt i deltakarkommunane. 3. Definisjonar. 1. Brannobjekt: bustader, fritidsbustader, verksemd, konstruksjonar, anlegg m.m. der brann kan oppstå og true liv, helse og materielle verdiar. 2. Brukar: den som i eigenskap av eigar, eller i høve avtale med eigar har bruksrett og nyttar seg av denne retten.

19 3. Eigar: den som har grunnboksheimel til eit brannobjekt. 4. Feiing: reingjering av røykkanalar og uttak av sot. 5. Fyringsanlegg: omn, sentralvarmekjele eller varmluftkjele, der varme skal verte produsert ved forbrenning av fast, flytande eller gassformig brensel, inklusiv røykkanal og matesystem for brensel. 6. Matesystem: anlegg for tilførsel av fast eller flytande brensel. 7. Røykkanal: kanal for transport av røykgassar til friluft, røykrøyr og skorstein. 8. Skorstein: vertikal del av fyringsanlegget, og kan innehalde fleire røykkanalar. 9. Tilsyn: kontroll med at fyringsanlegget er intakt, fungerer som føresett og er tilfredsstillande sikra mot brann og anna skade. Feiar/tilsynsperson kan også få oppgåver som å kontrollere at det i brannobjektet er deteksjon (røykvarslar), sløkkeutstyr og tilfredsstillande moglegheit for rømming ved brann. 10. VTBV: Vest Telemark Brannvesen IKS. 4. Mengda av feiing. Feiing skal verte utført så ofte som naudsynt for å hindre brann eller andre skader. Det enkelte fyringsanlegg skal vurderast med omsyn til kor hyppig det er naudsynt å feie. Feiarane vurderar dette på grunnlag av erfaring frå tidligare gjennomført feiing, alder, type, tilstand til fyringsanlegget og omfang av bruken. Brannsjefen set på bakgrunn av dette opp ein rullerande plan for gjennomføring av lovpålagt feiing og tilsyn Bustader. Feiinga skal verte utført minst kvart tredje år, og tilsyn minst kvart sjette år. Feiing og tilsyn av bustader kan utføras på same dag Fritidsbustader og hytter. Ein legg opp til at denne tenesta i fyrste omgang skal gjelde for hytter/fritidsbustader som ligg nær bilveg. Feiinga skal verte utført minst kvart tredje år, og tilsyn minst kvart sjette år. Framtidig frekvens vil bli bestemt etter at fyrste feie- og tilsynsrunde er gjennomført. Feiing og tilsyn av fritidsbustader kan utføras på same dag. 5. Mengda av tilsyn. Tilsyn med fyringsanlegg skal verte utført ved behov, men minst ein gong kvart sjette år. Etter brann eller eksplosjon i eller i tilknyting til fyringsanlegget skal det utføras tilsyn. Kommunen v/vtbv skal utføre tilsyn med fyringsanlegg i fritidsbustader og hytter etter plan utarbeidd av brannsjefen. 6. Varsling. Eigar eller representant for eigar av fyringsanlegg skal varslast skriftleg eller elektronisk med dato for gjennomføring av feiing/tilsyn, og kan verte pålagt å varsle andre brukarar av vedkomande bygg. Bustader Feiing/tilsyn vert varsla seinast 3-7 dagar før, slik at eigar eller representant for eigar kan legge forholda til rette for at feiing/tilsyn kan verte gjennomført.

20 Fritidsbustader og hytter Feiing/tilsyn vert varsla seinast 14 dagar før, slik at eigar eller representant for eigar kan legge forholda til rette for at feiing/tilsyn kan verte gjennomført. Førebels tek ein ikkje høgde for å gje gebyr for manglande oppmøte/tilrettelegging frå huseigar, der feiar må gjere ny avtale for feiing/tilsyn, men om dette vert ei utfordring vil ein måtte legge inn gebyr for ny avtale/oppmøte. Dette for å dekke ekstrakostnadane ein slik ekstratur vil medføre. 7. Feie- og tilsynsgebyr. Gebyret vert fastsett av kommunestyret sjølv og blir kravd inn etter kommunanes innkrevjingsrutiner for alle bueiningar/bygg. Gebyr for drift av feiarvesenet vert kravd inn etter sjølvkostprinsippet. Det skal vere gebyr for alle bueiningar/bygg som har ein eller fleire fast tilknytta eldstader, uavhengig av regelmessig bruk eller ikkje. Gebyret vert sett likt for kvart røykløp. For bustader/bygg som har gassfyrt fyringsanlegg skal det vere eit gebyr som dekker tilsyn. Gebyret vert sett likt for kvar eining/bygg. Gebyrplikta er ikkje knytt til tidspunktet for når den enkelte feiinga eller tilsynet er gjennomført, men gjeld for heile feieperioden, uansett når i feieperioden feiinga finn stad. Dersom varsla feiing vert avbestilt og avtalt på nytt kan det krevjast tilleggsgebyr. Gebyr kan krevjast inn sjølv om feiing og tilsyn ikkje er utført i følgjande tilfelle: Feiaren finn ved inspeksjon av røykkanalar at feiing ikkje er naudsynt Feiaren finn etter at det er varsla feiing eller tilsyn at han/ho ikkje får tilfredsstillande tilgang til fyringsanlegget 8. Gebyrfritak. Kommunen kan etter søknad gjeve fritak frå å betale gebyr i fylgjande tilfelle: 1. Bustaden har ikkje installert eldstad. 2. Fyringsanlegget er fråkopla, og skorsteinen er blenda. Før fritak vert gjeven, skal feiar ha ført tilsyn med at fråkoplinga av fyringsanlegg og blending av skorstein er utført tilfredsstillande. Huseigar pliktar å melde frå til kommunen som må melde vidare til VTBV, dersom fyringsanlegg/eldstad vert installert eller gjort vesentlege endringar på, vert tilkopla igjen, blending av skorstein er/vil bli fjerna eller bustaden vert teken i bruk att. Om huseigar/brukar let vere å melde installasjon/tilkopling av eldstad/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunen krevje feiegebyr etterbetalt frå det tidspunktet fritaket vart gjeve. 9. Andre tenester. Eigar og brukar av fyringsanlegg som ynskjer frivillig feiing eller tilsyn utanom lovpålagt feiing eller tilsyn, fjerning av beksot, filming av røykløp og liknande, må sjølv ta kontakt med feiaren og avtale dette. Dette vert utført mot eige gebyr. 10. Plikter hjå huseigar og brukar. Det er eigar sitt ansvar å halde fyringsanlegget i orden til ei kvar tid.

21 Huseigar pliktar å melde frå til kommunen som må melde vidare til VTBV, ved montering av ny eldstad og/eller vesentleg endring av fyringsanlegget (rehabilitering). Eigar skal, etter varsel om feiing, syte for at heile fyringsanlegget er tilgjengeleg for feiing, samt utstyrt og innretta slik at feiing kan verte utført på ein fagleg tilfredsstillande måte, utan fare for liv og helse. Eigar er pliktig å syte for at stige er lagt fram og tilgjengeleg for feiar i nærleiken av takstige/trinn, som eit signal på at det er klart for feiing. Tilkomst til tak skal vere sikra mot utgliding. Typegodkjent takstige skal være festa til tak i samsvar med monteringsrettleiing. Der feiing ikkje skjer frå tak, skal eigar/representant syte for at feiaren har tilfredsstillande tilkomst til røykløp. Eigar/representant skal syte for tilfredsstillande tilkomst til sotluke eller tilsvarande egna innretning for sotuttak. Det er opp til feiaren å avgjere om tilgangen til fyringsanlegget er tilfredstillande. Ved innvending tilkomst for feiing skal eigar/representant vere til stades under feiing. 11. Plikter hjå feiaren. Feiinga skal verte utført på ein fagleg tilfredsstillande måte med minst mogleg ulempe for bebuarane. Etter avslutta feiing skal feiaren syte for at sot vert fjerna, enten av feiaren sjølv eller av byggeigar/brukar, og frakta til eigna stad. Feiaren skal under feiing og tilsyn vurdere tilhøve ved fyringsanlegget som kan ha følgje for brannsikkerheita eller tilkomsten. Ved avvik som ikkje kan verte retta på staden skal feiaren gje skriftleg tilbakemelding om tilhøvet til byggeigaren, eller representant for eigaren. Denne skal innehalde ein frist for retting eller tilbakemelding om når retting vert utført. Dersom rettinga ikkje vert gjennomført skal tilsynsmyndet gjeve pålegg. Feiarvesenet skal ha oppdaterte data og historikk på fyringsanlegga. Dersom nokon nektar eller legg hindringar i vegen for feiing eller tilsyn skal brannsjefen varslas. 12. Handheving og sanksjonar. Lokalt tilsyn, handheving og sanksjonar skal verte utført i samsvar med forskrift 17. desember 2015 nr om brannforebygging 6 og 17, samt kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlova. 13. Klage. Vedtak gjort av lokalt tilsynsmynde i medhald av denne forskrifta kan klagast etter brann- og eksplosjonsvernlova 41, andre ledd. Klaga skal framsetjast skriftleg til Kviteseid kommune ved brannsjefen. Sakshandsaminga ved klager følgjer avgjerd i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, samt lov om sakshandsaming i forvaltningssaker (forvaltningslova) og reglement for delegering av mynde i Kviteseid kommune. 14. Endringar. Styret får fullmakt til å gjere mindre vesentlege endringar i forskrifta. 15. Forskrifta trer i kraft. Forskrifta trer i kraft 1. januar Forskrifta vert utøvd av Vest Telemark Brannvesen IKS og Kviteseid kommune.

22 Sak: Dato: Sign. Vedteke av kommunestyret i Kviteseid: