Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: IT Kursrom, Helsehuset Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon / eller på e-post kristin.grindberg@namsos.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr RS 6/16 PS 17/16 PS 18/16 PS 19/16 PS 20/16 PS 21/16 PS 22/16 Innhold Referatsaker Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos. Rapport fra Skjenkekontrollen kvartal Årsmelding senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord Trøndelag Årsmelding krisesenteret i Verdal Heldøgns helse og omsorgstjenester - ventelister Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport Orienteringer: Rammetimetallet til grunnskolene, skoleåret 2016/2017 ved oppvekst Opptak av barn til barnehagene, 2016/2017 ved oppvekst Innovasjon i helse og omsorg Morten Sommer Namsos Trine Pedersen Fagerhaug Leder Kristin N. Grindberg Møtesekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr RS 6/16 PS 17/16 PS 18/16 PS 19/16 PS 20/16 PS 21/16 PS 22/16 Innhold Referatsaker Plan for elevenes psykososiale miljø i grunneskolene i Namsos. Rapport fra Skjenkekontrollen kvartal Årsmelding senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord Trøndelag Årsmelding krisesenteret i Verdal Heldøgns helse og omsorgstjenester - ventelister Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport Lukket

4 RS6/16Referatsaker

5 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 17/ Rådmannens innstilling Vedlagt kommunal Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos tas til etterretning og gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2016/2017. Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven, 9a-1, 9a-3, 9a-4,

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos. Saksopplysninger Alle elever i grunnskolen og i videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I Veileder til opplæringsloven, kapittel 9a Elevenes skolemiljø, står bl.a. følgende: Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Det at eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring - gir den enkelte et sterkt vern. Det som er avgjørende i vurderingen av om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt, er hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevs helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for vurderingen er elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet. Konsekvensen av at vurderingen er basert på elevens subjektive oppfatning, er at en elevs påstand om at hans/hennes psykososiale miljø ikke er godt nok, ikke kan avvises med en henvisning til at de andre elevene mener at miljøet er godt eller at elevundersøkelsen viser at det er lite mobbing på skolen. Vurderingen av hvorvidt elevens rett ikke er oppfylt skal gjøres med utgangspunkt i eleven og er individualisert. To elever i samme klasse kan ha en ulik oppfatning av om det psykososiale miljøet er i overensstemmelse med 9a-1. Når eleven har en rett til et godt skolemiljø, har skolen og skoleeier en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Opplæringsloven, kapittel 9a og inneholder plikter for skoleeier og skolen for å sikre at elevens rett etter 9a-1 oppfylles. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet. Dette er bakgrunnen for at det fremmes en politisk sak som omhandler en kommunal plan for samtlige grunnskoler i kommunen. Formålet med opplæringsloven kapittel 9a er å gi elever i grunnskole og videregående opplæring et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven. Eleven og foreldrene kan henstille om tiltak etter 9a-3 tredje ledd dersom det psykososiale miljøet ikke virker positivt på elevens helse, trivsel eller læring. Et eksempel på at det psykososiale miljøet ikke fremmer læring kan være tilfeller hvor eleven opplever å bli isolert fra det sosiale fellesskapet og ikke klarer å fokusere på opplæringen. Hvilke tiltak skoleeier/skolen må sette i verk avhenger av hvordan elevens rettigheter ikke blir oppfylt. Skolen må vurdere konkret og skjønnsmessig hvilke tiltak som vil være egnede. Ulike tiltak være aktuelle for å oppfylle elevens rett. Vurderingen skal gjøres ut fra hensynet til elevens psykososiale miljø, ikke ut fra hvilke tiltak som er billigst for skoleeier/skolen. En tett dialog med elev og foresatte er avgjørende. I tilfeller hvor en eller flere elever gjør de andre elevenes psykososiale miljø dårligere, må skolen vurdere hvordan de skal gripe inn for å bedre det psykososiale miljøet. Det vil være nødvendig å gripe tak i både det individuelle arbeidet etter 9a-3 og skolens systemrettede arbeid etter 9a-4.

7 Namsos kommune har tidligere lagt ut felles retningslinjer/maler i kvalitetssystemet som omhandler prosedyrer, varsling om krenkende adferd og enkeltvedtak. Imidlertid har kommunen ikke hatt en mer «helhetlig plan». Den vedlagte planen bygger på opplegget som Steinkjer kommune har for dette arbeidet. Vurdering Det er ingen grunn til å tro at Namsos har et dårligere psykososialt miljø i skolene enn de fleste andre kommuner. Årlig gjennomføres elevundersøkelsen, en digital undersøkelse, som er obligatorisk på 7. og 10. klassetrinn. Når undersøkelsen gjennomgås/følges opp, registreres det likevel at det er noen elever som opplever krenkende atferd. De senere årene har vi hatt en del jentemobbing med bl.a. «utestenging» og «kroppsspråk» som krenkende atferd. Namsos har en nullvisjon når det gjelder mobbing i skolen. Det er derfor helt nødvendig å følge opp alle typer som omhandler krenkende atferd på en planmessig og systematisk måte, noe som må skje både på skole- og kommunenivået. Den utarbeidede planen vil hjelpe skolene og kommunen i oppfølgingsarbeidet. Det er bl.a. utarbeidet er årshjul som skal fremme elevenes psykososiale miljø. Det skal jobbes både individrettet og systemrettet. Elever, foresatte og de ansatte skal involveres i arbeidet. Planen er tatt opp i møte med rektorene og med Utdanningsforbundet lokalt. Rådmannen vil også følge opp arbeidet overfor det kommunale foreldreutvalget for grunnskolen (KFU). Kommunal Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolen i Namsos gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2016/2017. Planen vil legges ut i kvalitetssystemet på kommunens intranett samt Oppvekstportalen på kommunes hjemmeside. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

8 PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I NAMSOS Oppfølging av Opplæringsloven Kapittel 9a. Planen bygger på og gjengir deler av Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen (Gjeldende fra ) 1

9 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 DEL ÅRSHJUL FOR ELEVENES PSYKSOSIALE MILJØ FORMÅL ANSVAR... 6 DEL PROSEDYRER 9A FOREBYGGE OG AVDEKKE KRENKENDE ATFERD/MOBBING HVORDAN HÅNDTERER ANSATTE KRENKENDE ATFERD/MOBBING MELLOM ELEVER? Handlingsplikt Erstatningshjemmel og delt bevisbyrde HVORDAN HÅNDTERER ANSATTE DET NÅR LÆRER/ANNEN ANSATT KRENKER/ MOBBER ELEV(ER)? NYTTIGE LINKER: Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og leder i grunnskolen VEDLEGG: SKJEMA FOR HENSTILLING IHHT. OPPLÆRINGSLOVEN 9a 2, 9a 3, 9a UDIR: MAL FOR VEDTAK ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 9a

10 1.0 INNLEDNING "Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos" er å anse som skolenes tiltaksplan mot mobbing og krenkende atferd. Skolenes planfestede og systematiske arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing forstås som et antimobbeprogram. "Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos", herunder Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen, erstatter skolenes eksisterende planer mot krenkende atferd/mobbing. Skolene skal ta utgangspunkt i denne planen når de konkretiserer skolenes systematiske arbeid i forhold til krenkende atferd/mobbing, jf. Opplæringsloven 9a-4. Denne planen for Namsos kommune bygger på planen Steinkjer kommune har - etter avtale med dem. PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLEN I NAMSOS Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen Årshjul for elevenes psykososiale miljø SKOLENES SYSTEMATISKE ARBEID = ANTIMOBBEPROGRAM DEL ÅRSHJUL FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Årshjul for elevenes psykososiale miljø skisserer tiltak som skolene skal gjennomføre i løpet av året. Den enkelte skole skal i tillegg sette inn egne tiltak relatert til elevenes psykososiale miljø. "Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos", herunder årshjul, skal årlig gjennomgås, vedtas og evalueres i skolemiljøutvalget. 3

11 ÅRSHJUL FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ TID TILTAK HVORDAN? ANSVAR GJENNOM- Hele året I løpet av året Fokus på klasseledelse og systematisk arbeid relatert til det psykososiale miljøet. Lokal trivselsundersøkelse gjennomføres ved alle skolene minst en gang hvert år. Min. elevundersøk. Rektor/alle ansatte Rektor FØRT Dato: AUGUST SEPTEM -BER Opplæring og informasjon til alle ansatte om prosedyrer for 9a og ordensreglement: Plan for elevenes psykososiale skolemiljø: Hva er et godt psykososialt miljø? Hva er krenkende atferd? Hva er terskelen for å gripe inn forebygging - handlingsplikt? Når skal skoleledelsen varsles? Gjennomgang av inspeksjonsordningen. Felles forståelse i personalet. Hvordan utøver vi? Hvilke spørsmål stiller vi elevene når det skjer krenkende atferd (bevisstgjøring av de ansatte)? Alle klasser: Elevene orienteres om 9a, ordensreglement og plan for elevenes psykososiale miljø. Refleksjon og bevisstgjøring rundt krenkende atferd. Gjennomgang av "Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos", herunder årshjulet. Evt. revidere og vedta. 1.klasses foresatte blir informert om 9a, ordensreglementet og plan for elevenes læringsmiljø. Refleksjon og bevisstgjøring rundt krenkende atferd. Dele ut brosjyre om 9a. Til deg som er forelder klasses foresatte blir orientert om 9a, ordensreglementet og Plan for elevenes psykososiale miljø. Gjennomgang av 9a, ordensreglement og plan for elevenes læringsmiljø i elevrådet, FAU og skolemiljøutvalg. Refleksjon og Planleggingstid før skolestart. Planleggingstid før skolestart. Klassemøter Første møte i Skolemiljøutvalget. 1.årstrinn: Foreldreskole 8. årstrinn: Foreldreskole Møter Rektor Rektor Kontaktlærer Rektor Rektor/ Kontaktlær -er Rektor/ Kontaktlær -er Rektor/ kontaktlærer elevråd Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: 4

12 NOVEM- BER NOV.- MARS APRIL/ MAI MAI/JUNI JUNI bevisstgjøring rundt krenkende atferd. Elevundersøkelsen trinn gjennomføres. Resultater fra elevundersøkelsen (Udir) og lokale trivselsundersøkelser drøftes i personalet, elevrådet, FAU og skolemiljøutvalget. Skolens/kommunens plan for oppfølging av elevundersøkelse og trivselsundersøkelse. Neste års 1.trinn: Bygge relasjoner/bli kjent (foreldre) Neste års 8. trinn: Bygge relasjoner/bli kjent (foreldre) Evaluering av "Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos", herunder "Årshjul for elevenes psykososiale miljø". Vurdere og evt. justere tiltak. Status for arbeid med elevenes psykososiale miljø gjøres i skolens tilstandsrapport som legges til grunn for Kvalitetsmelding for skole. Digital unders. Møter med personalet, elevrådet, FAU og skolemiljøutvalg. Rektor/ kontaktlærer Rektor/ kontaktlær er Rektor Foreldreaktiv skole 1. trinn (1) Foreldreaktiv skole 8. trinn (1) Skolemiljøutvalget. Skolens tilstandsrapport Rektor Rektor Oppv.sjef/ rektor Rektor Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Sendes oppvekstsjefen innen / jf. ped. årsrapport 3.0 FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Opplæringsloven 9a-1, Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psyksosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Namsos skal sikre at alle skoler arbeider systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd, jf. intensjonene i Opplæringsloven. Elever i skolene i Namsos skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen og skoleveien. Krenkende atferd er en fellesbetegnelse på alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandlinger eller gjentatt. Krenkende atferd er handling som utføres uten respekt for den andres integritet. 5

13 Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing, skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: Den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret sin side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging fra gruppa. Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens anvendelse av opplæringsloven 9a-3. Namsos kommune legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes psykososiale miljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd at tiltak ved den enkelte skole og et godt samarbeid er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å utvikle et godt psykososialt miljø for elevene Denne planen skal bidra til at elevene i Namsos kommune opplever et trygt og godt psykososialt miljø. 3.1 ANSVAR Rektor ved den enkelte skole er ansvarlig for at prosedyrene gjøres kjent og følges. 6

14 Den enkelte ansatte skal: delta aktivt i skolens systematiske arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø straks melde fra til kontaktlærer/rektor når krenkende atferd/mobbing varsles eller avdekkes bistå med undersøkelser bistå med kartlegging og analyse av det psykososiale miljøet, samt lojalt følge opp skolens tiltak for å bedre det psykososiale miljøet herunder tiltak knyttet til enkeltvedtak ihht. Opplæringsloven 9a-3 7

15 DEL PROSEDYRER 9A-3 Opplæringsloven 9a-3 Det psykososiale miljøet: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Namsos kommune har utarbeidet og innført Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen. Nærmere info i kvalitetssystemet oppvekst på intranettet. Prosedyren er delt inn i tre hoveddeler: 1) Forebygging og avdekking av mobbing/krenkende atferd (pkt. 4.1) 2) Hvordan håndterer ansatte mobbing mellom elever? (pkt. 4.2) - Mal for å løse mobbesaker 3) Hvordan håndterer ansatte det når lærer/annen ansatt mobber/krenker elev(-er)? (pkt. 4.3) 4.1 FOREBYGGE OG AVDEKKE KRENKENDE ATFERD/MOBBING 9a-3 Det psykososiale miljøet: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll): Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. I Namsos-skolene innebærer dette blant annet: Tydelig og involvert skoleledelse 8

16 Fokus på tydelig klasse-/læringsledelse Gode rutiner for tilsyn/inspeksjon Systematisk internkontroll og dokumentasjon av elevenes psykososiale miljø Elev- og foreldremedvirkning gjennom rådsorganer som elevråd, foreldreråd/ foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalget (SMU). Fokus på gode relasjoner mellom aktørene i skolen. Et kontinuerlig arbeid skal forstås som systematisk arbeid som fremstår som en rød tråd i skolens arbeid og drives gjennom hele skoleåret uavhengig av om situasjoner oppstår. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Skolens systematiske arbeid konkretiseres i "Årshjul for elevenes psykososiale miljø", jf. pkt Rektor har ansvaret for oppfølging av skolens systematiske og kontinuerlige arbeid. Rektor har også ansvar for at denne planen gjøres kjent for alle parter i skolemiljøet og blir et "levende" og dynamisk plandokument. -- Selve prosedyren framkommer i tabeller med overskriftene underemne, handling og ansvarlig. Lovteksten er også gjengitt. Øvrig tekst har som formål å konkretisere og utdype prosedyren Fra Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen hoveddel 1 (gjeldende fra ): UNDEREMNE HANDLING ANSVARLIG Forebygge krenkende atferd/mobbing Alle skoler skal arbeide systematisk for å forebygge krenkende atferd/mobbing. - Tydelige voksne: Tydelige grenser for akseptabel atferd, faglig og emosjonell støtte til elever, grundig tilsyn med elevene i timene og friminuttene, jf. Helhetlig arbeid med læringsmiljø. - 9a-4 Internkontroll - Skolemiljøutvalg, elevinvolvering - Ansatte har god kompetanse om krenkende atferd/mobbing og prosedyrer for å håndtere dette. Rektor Alle ansatte Rektor Rektor Rektor 9

17 Kartlegging av skolemiljø/internkontroll, jf. Opplæringsloven, 9a-4. Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Namsos kommune Inspeksjon Alle skoler skal årlig kartlegge elevenes skolemiljø/klassemiljø Egne trivselsundersøkelser Elevundersøkelsen (7. og 10. trinn er obligatorisk) Observasjon/kartleggingsmateriell Elevsamtaler Klassemøter med mobbing/krenkende atferd som tema Rektor kan delegere utforming og praktisk gjennomføring. Årlig gjennomgang av felles, kommunalt ordensreglement for elever, foresatte og ansatte. Det brukes tid på å konkretisere og drøfte aktuelle paragrafer Skolen skal ha gode rutiner for inspeksjon, samt holde seg godt orientert om hvordan elevene har det på skoleveien/-bussen. Rektor* Rektor, kontaktlærere Rektor, alle ansatte 4.2 HVORDAN HÅNDTERER ANSATTE KRENKENDE ATFERD/MOBBING MELLOM ELEVER? Handlingsplikt Opplæringsloven 9a-3 Det psykososiale miljøet, 2. avsnitt:: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett Handlingsplikt for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal Alle ansatte vedkommande skolen snarast har en undersøkje handlingsplikt saka og som varsle består skoleleiinga, av: og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Plikt til å gjøre undersøkelser raskt Plikt til å varsle rektor, jf. skjema for henstilling (vedlegg 1) Plikt til å gripe inn Oppfylles ikke handlingsplikten, kan ansatte straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, jf. opplæringsloven 9a-7. Avdekking kan være at ansatte, elever eller foresatte melder fra om hendelser om at noen opplever krenkende ord eller handlinger. Skolen skal sikre at elevens subjektive opplevelse kommer fram og at tiltak settes i gang så raskt som mulig. Dette må dokumenteres. 10

18 Når en ansatt avdekker krenkende atferd hos elever, skal kontaktlærer/rektor varsles (skjema for henstilling, vedlegg 1). Dette er en handlingsplikt som gjelder alle ansatte. Foresatte kan også bruke skjemaet. Dersom foresatte eller elever kommer med muntlig bekymring/henstilling, skal mottaker av meldingen fylle ut henstillingsskjema og levere til rektor. 9a-3 Det psykososiale miljøet, 3. avsnitt: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Enkeltvedtak: Ved henvendelse (muntlig/skriftlig) fra elever/foresatte om forhold knyttet til det psykososiale miljøet, skal det fattes enkeltvedtak når elev/foresatt ber om det eller når det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder. Skolen plikter å informere om elevens/foresattes rett til enkeltvedtak. Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Fra Prosedyre for forebygging, avdekking og håndtering av krenkende atferd/mobbing i skolen hoveddel 2 (gjeldende fra ): UNDEREMNE HANDLING ANSVARLIG Henstilling 9a-3 9a-3 Undersøkelse/ observasjon Den som oppdager/får melding om mobbing melder fra til kontaktlærer/rektor, jf. handlingsplikten. Skjema for henstilling benyttes dersom elev/foresatte/ råd/utvalg ber om tiltak. Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon, jf. handlingsplikten. Alle ansatte Alle ansatte, rektor Samtaler, mobbet Samtaler, foresatte mobbet Samtaler, MAL FOR Å LØSE MOBBESAKER Samtaler med den som er blitt plaget for å skaffe informasjon og gi støtte. Husk at en som er blitt mobbet, som regel underdriver. Samtale med foreldrene til den som er plaget. Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må dere snakke med én om gangen. Hensikten med Kontaktlærer, jf. Oppl.loven 8-2, 2. ledd 11

19 Fra Prosedyre for forebygging, avdekking og håndtering av krenkende atferd/mobbing i skolen hoveddel 2 (gjeldende fra ): UNDEREMNE HANDLING ANSVARLIG mobber Samarbeidsavtaler Samtale, foresatte mobber Enkeltvedtak ihht. 9a-3 Sanksjoner Dokumentasjon Oppfølging Intern/ekstern bistand Alt. opplæringstilbud Oppl.l. 8-1 samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Dere inviterer så til samarbeid for å få slutt på mobbingen, gjør avtaler om hva som skal skje og setter opp en ny samtale. Samtale med mobbernes foreldre hver for seg. Dersom foreldrene ønsker det, kan dere snakke med flere samtidig. Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når ansatte har oppdaget krenkelser/mobbing. Elev/foreldre kan også be om at skolen gjør noe. Da må rektor fatte et enkeltvedtak. Sett inn sanksjoner overfor de som mobber dersom det er nødvendig. Sanksjonene skal dokumenteres, jf. Ordensreglement (tillatte sanksjoner). Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Alle har rett til å kunne gå på skolen sammen og oppleve sosial tilhørighet og trygghet, jf. Opplæringsloven 9a-1. Søk råd og hjelp om nødvendig. Bruk tilgjengelig ekspertise: helsesøster, PP-tjenesten eller andre ressurspersoner i kommunen. Søk ekstern hjelp om det lokale apparatet trenger assistanse. Dersom iverksatte tiltak innenfor skolens rammer ikke fører til at krenkende atferd/mobbing opphører, skal det i samråd med foresatte og hjelpeinstanser vurderes om det er nødvendig med alternative tiltak i forhold til den som krenker/mobber. Rektor Rektor Kontaktlærer, jf. Oppl.loven 8-2, 2. ledd Kontaktlærer/ rektor Rektor i samråd med oppvekstsjef Erstatningshjemmel og delt bevisbyrde Det blir fra 1. august 2013 lovfestet en uttrykkelig erstatningshjemmel i opplæringslovens kap. 9a om skolemiljø. Erstatningshjemmelen gjelder saker om psykososialt skolemiljø, og ikke saker om fysisk skolemiljø. Det er tilstrekkelig at eleven legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at skoleeieren er å bebreide. Dersom dette gjøres av eleven, går bevisbyrden over på skoleeieren som må bevise at den har etterlevd regelverket på området og ikke er å bebreide. Bevisbyrden går altså underveis over på skadevolderen, dvs. skoleeieren. Endringen medfører at terskelen for en elev til å gå til erstatningssak i et tilfelle av brudd på regelverket om psykososialt skolemiljø blir noe lavere. I opplæringsloven 9a-7 blir det fra 1. august 2013 en fem års foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt skolemiljø etter opplæringslovens kap. 9a. Fristen har vært to år. 12

20 9a-7, 3. ledd (nytt fra ): Fristen for forelding er fem år for brot på reglar i dette kapitlet som gjeld psykososialt skolemiljø. Elles gjeld reglane i straffelova om opphør av straff ved forelding. 9a-8 Erstatningsansvar og bevisbyrde (nytt fra ): Reglane i skadebotlova kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet. Hvis det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tro at skoleeigar ikkje har følgt opp reglane i eller i medhald av opplæringslova kapittel 9a om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg. 4.3 HVORDAN HÅNDTERER ANSATTE DET NÅR LÆRER/ANNEN ANSATT KRENKER/ MOBBER ELEV(ER)? Fra Prosedyre for å forebygging, avdekking og håndtering av krenkende atferd/mobbing i skolen hoveddel 3 (gjeldende fra ): UNDEREMNE HANDLING ANSVARLIG Oppdage/avdekke Opplæringsloven 9a Dersom det oppdages at en ansatt med ord eller handlinger trakasserer eller mobber enkeltelever eller grupper av elever, skal det straks meldes fra til kontaktlærer/rektor, jf. handlingsplikten. Dersom rektor med ord eller handlinger trakasserer eller mobber enkeltelever eller grupper av elever, skal det straks meldes fra til oppvekstsjefen, jf. handlingsplikten. Det er elevens subjektive opplevelse av å bli krenket som skal legges til grunn for meldingen. Rektor har overordnet personalansvar for de ansatte i skolen og er ansvarlig for å følge opp alle klager. Rektor må behandle alle klagesaker om trakassering fra de voksne ihht. Opplæringsloven 9a (jf. Prosedyre for oppfølging av 9a i Opplæringsloven) og i tillegg som en personalsak ihht. gjeldende lover, avtaleverk og reglementer. Den som oppdager/ avdekker det Rektor 13

21 Namsos skal ha rektorer som.. legger til rette for at vennskap og mobbing systematisk settes på dagsorden/aktualiseres i personalet kan lov og prosedyrer knyttet til 9a utviser respekt og ydmykhet i møte med elever og foreldre/foresatte tar handlingsplikten på alvor dokumenterer og tar "den vanskelige samtalen".. tar aktivt ansvar dersom ansatte krenker elever. NYTTIGE LINKER: Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og leder i grunnskolen VEDLEGG: SKJEMA FOR HENSTILLING IHHT. OPPLÆRINGSLOVEN 9a 2, 9a 3, 9a 4 UDIR: MAL FOR VEDTAK ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 9a 3 14

22 SKJEM A FOR HENSTILLING I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVENS 9a 2, 9a 3 OG 9a 4 Dette skjemaet er til bruk dersom elever, foreldre/foresatte, råd og utvalg ber om tiltak etter Opplæringslovens 9a-2, 9a-3 og 9a-4. Opplæringslova 9A Henstillingen gjelder: Fysisk miljø, 9a-2 Psykososialt miljø, 9a-3 Skolens systemrettede arbeid, 9a-4 Henstillingen gjelder på vegne av: navn på elev eller klasse/gruppe Nærmere beskrivelse av aktuelle forhold/hendelse: Dato: Underskrift: 15

23 Forslag til rektor: Mal for vedtak etter opplæringsloven 9a-3 (Utdanningsdirektoratet) Tiltak for elevens psykososiale skolemiljø Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen som ble sendt.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du fylle inn om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt opplyse om retten til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke. - Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - undersøkelser skolen har gjennomført - hendelser på skolen eller skoleveien Begrunnelse Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du velger å ikke sette inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd fastslår: 16

24 Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt vedtaket. Klagen må være skriftlig og du må begrunne hvorfor du vil klage. Du sender klagen til skolen ved rektor. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, sender rektor den og alle øvrige dokumenter i saken til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som er endelig klageinstans. Dersom du mener tiltakene vi har satt i gang ikke fungerer, kan du ikke klage, men du kan be om at vi setter i gang nye tiltak. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon som du er medlem av. Tiltak som angår elevens psykososiale miljø, er et enkeltvedtak, noe som betyr at det er regelverket i forvaltningsloven 2 som gjelder. Fristen for å klage er bestemt i forvaltningsloven 28 og 29. Gjeldende klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til klager. Regelverket for å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 og 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur) 17

25 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Rapport fra Skjenkekontrollen kvartal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar kvartalsrapporten til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon for kommunestyret til oppvekst, omsorg og kultur, pkt. 2.

26 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rapport fra Skjenkekontrollen kvartal Saksopplysninger Kontroll med utøvelse av kommunal bevillinger til skjenking og salg av alkoholholdig drikke tillegger kommunen, jfr. Alkoholloven 1-9. Namsos kommune har inngått avtale med Kystlab-Prebio om utførelsen av kontroll av salgs -og skjenkebevillinger i kommunen. Administrasjonen vil kvartalsvis legge fram til politisk behandling befaringsrapporter mottatt fra Kystlab-Prebio, slik at det legges til rette for god tilbakemelding om oppfølging og kontroll av salgs - og skjenkebevillinger i kommunen. I perioden er følgende befaringsrapporter mottatt: 1. Salgskontroll utført ved åtte utsalgssteder. 2. Salgskontroll utført ved ett utsalgssted. 3. Skjenkekontroll utført ved ni skjenkesteder. Totalt er det i 1. kvartal 2016 gjennomført 9 salgskontroller og 9 skjenkekontroller. Ved to utsalgssteder framkommer det liten merknad som omhandler at alkoholfritt øl sto sammen med alkoholholdig øl. Vurdering Det framgår av mottatte rapporter at det ikke har framkommet forhold som avdekker brudd på skjenkebestemmelsene. I forbindelse med salgskontroller ble det ved 2 salgssteder gitt mindre anmerkninger. Anmerkningene i denne sammenheng er forbedringsområder som bevillingsinnehaveren kan arbeide mot, men skal ikke forståes som avvik fra det regelverket som gjelder. Samlet sett gir befaringsrapportene mottatt i 1. kvartal grunnlag for å fastslå at salgs- og skjenkepraksis i kommunen overholder lov og forskrifter. Rådmannen vil innstille på at utvalg oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger.

27 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Årsmelding senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 19/ Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, omsorg og kultur tar årsmeldingen 2015 fra senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord Trøndelag til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegeringsreglementet, jf bestemmelser i delegering fra kommunestyret til OOK, pkt 2.1

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Virksomhetsplan - Senter mot incest og overgrep Senter mot incest og seksuelle overgrep I Partnerskapsavtalen 2015 Senter mot Inscest og Seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag U Partnerskapsavtalen kommentarer Senter mot Inscest og Seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag I Avtale mellom Namsos kommune og Senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag - Smi Nt U Ang. partnerskapsavtale Senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord-Trøndelag U Inngåelse av partnerskapsavtale Gunn Anny Sletnes Haarstad I Inngåelse av partnerskapsavtale Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag Smi Nt I Årsmelding 2015 Senter mot incest og seksuelle overgrep Vedlegg: 1 Årsmelding 2015 Saksopplysninger Kommunen inngikk i fjor en treårig partnerskapsavtale med senter mort incest og seksuelle overgrep i Nord Trøndelag. Senteret har oversendt kommunen sin årsmelding for 2015, og rådmannen framlegger denne til politisk behandling. Vurdering Senteret, SMISO, er en privat stiftelse som drives med offentlige midler fra Staten, Helse Midt- Norge, Nord-Trøndelag fylkeskommune og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Formålet er å gi hjelp til selvhjelp for personer utsatt for incest eller andre former for seksuelle overgrep. Fra årsmelding framkommer at SMISO Nord-Trøndelag hadde en økning i brukere fra 2014 til 2015, med 75 unike brukere i 2015, mot 45 året før. Årsmelding gir et godt inntrykk av hvordan det arbeides og samarbeides med andre offentlige og private instanser far senterets side, og hvilke tilbud som kan gis til brukere av senteret. Rådmannen vurderer med å legge fram årsmeldingen til politisk behandling i OOK, gir dette mulighet for informasjon og økt innsikt i senteret som også kommunens innbyggere har tilgjengelighet til.

29 Rådmannen legger fram saken til orientering, Miljømessig vurdering Det er ikke vektlagt miljømessige vurderinger i saken.

30 ÅRSMELDING 2015 Senter mot incest og seksuelle overgrep, Nord-Trøndelag

31 Innholdsfortegnelse Om senteret...1 Tilbud og tilrettelegging...3 Tilbudene vå re...4 Andre tilbud og åktiviteter...6 Brukermedvirkning...9 Lokåler Utådrettet virksomhet Deltåkelse i prosjekter, såmårbeid med åndre åktører, deltåkelse i fåste såmårbeidsstrukturer Opplysninger om ånsåtte og drift Økonomi A rsregnskåp Styrets å rsberetning Revisors beretning Kontåktinfo... 34

32 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 OM SENTERET Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) hår som et åv sine formå l å gi hjelp til selvhjelp for personer utsått for incest eller åndre former for seksuelle overgrep. Møtene vi hår med brukerne vå re hår vært en åv vå re viktigste oppgåver i SMISO Nord- Trøndelåg hådde en økning i brukere frå 2014 til 2015, med 75 unike brukere i 2015, mot 45 å ret før. Videre ønsker vi ved senteret å bidrå til utvikling og formidling åv kunnskåp for å kjempe mot og forebygge incest og seksuelle overgrep. Vi hår i løpet åv 2015 gjennomført 74 undervisninger, bå de på og utenfor senteret, og vi hår gjennom dette nå dd ut til 2127 deltåkere. Størstedelen åv undervisningen hår vært utådrettet, dvs. utenfor senterets egne lokåler, og hovedtyngden er då undervisning rettet mot ungdomsskoleelever, primært 9. trinn, i såmårbeid med kommunenes skolehelsetjeneste. 53 ungdomsskoleklåsser og i ålt 1285 ungdomsskoleelever deltok på undervisningen i regi åv SMISO i 2015, og i tillegg hår 409 åv fylkets videregå endeelever invitert oss og få tt undervisning på sine skoler. De siste to å rene hår senteret opplevd økt forespørsel frå ulike fåggrupper som kontåkter oss med ønske om å få mer informåsjon om temået incest og seksuelle overgrep. Gjennom å synliggjøre problemåtikken, dele åv vå r innsikt i temået og ikke minst trygge fågpersonell i hvordån mån snåkker med bårn og voksne om overgrep, - er vi med på å fremme håndlingskompetånse blånt voksne i såmfunnet vå rt. I 2015 ble det gitt undervisning og informåsjon til et bredt spekter åv fåggrupper, - som lærere, åssistenter, miljøårbeidere, fågforbund, tånnleger og tånnhelsesekretærer, bårnehågestyrere, ungdomskontåkter, politikere og til ånsåtte innen Friomsorgen og Konfliktrå det. I ålt deltok 191 fågfolk på vå re foredråg/informåsjonsoppdråg i løpet åv å ret. SMISO Nord-Trøndelåg hår de to siste å rene årrångert seminårdåger i oktober, hvor vi også hår invitert ånsåtte og brukere frå de tre åndre sentrene i Helseregionen. Også i 2015 inviterte vi inn til seminårdåger i vå r vertskommune, Levånger, og med flere på meldte frå ålle fire sentrene ble det to dåger såmmen hvor må let i å r vår å såtse på hverandre,- med å bli bedre kjent på tvers åv sentertilhørighet og med bruk åv SMISOs egne ressurser, ved ånsåtte og brukere, som seminårdågenes foredrågsholdere. Artistduoen Nilsen&Aålberg tok over scenen og krydret dågene med et musikålsk show sydd såmmen spesielt til deltåkerne frå SMISO. Side 1

33 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 For tredje gång mårkerte SMISO Verdensdågen for forebygging åv seksuelle overgrep og vold mot bårn ved å stå på stånd ved et nærliggende kjøpesenter. Dågen ble også mårkert i fylkets største åvis såmt vertskommunens lokålåvis ved åt dåglig leder hådde dågens kronikkinnlegg med overskriften «Ni åv ti bårn kjenner sin overgriper!». SMISO vår også med nå r Lo s fåmilie- og likestillingspolitiske utvålg og Kvinnenettverket hådde punktmårkering for den internåsjonåle dågen for åvskåffelse åv vold mot kvinner. Under denne mårkeringen holdt bå de en representånt frå Kvinnenettverket, frå Politiet og vi frå SMISO hver vå r åppell. Slike mårkeringer er med på å sette et viktig og tåbubelågt temå på dågsordenen, og vå r deltåkelse er viktig i årbeidet mot å forebygge seksuelle overgrep. I mårs 2015 lånserte Redd Bårnå den nåsjonåle kåmpånjen mot seksuelle overgrep mot bårn som ble kålt #JegErHer. Kåmpånjens må l er blånt ånnet å gi folk mer kunnskåp, mer mot og større håndlekråft til å se, høre og tro. Redd Bårnå vålgte ut vå r vertskommune Levånger, som eneste kåmpånjeby i hele Trøndelåg, til å være en åv de ti byene som skulle fronte kåmpånjen. SMISO, ved dåglig leder, årbeidet tett med kåmpånjeledelsen og senteret vår med som årrångør i såmårbeid med Redd Bårnå og Levånger kirke under kåmpånjens lånsering i Levånger og også under lånseringens konsertforestilling i Levånger kirke. Side 2

34 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 TILBUD OG TILRETTELEGGING Faglig og metodisk tilnærming SMISO er et låvterskeltilbud uten kråv til henvisning. Senteret er et supplement til det offentlige hjelpeåppåråtet, og gir hjelp og støtte til utsåtte og deres på rørende. Senteret årbeider etter selvhjelpsideologien. For månge overgrepsutsåtte vil det på et eller ånnet tidspunkt være behov for å få hjelp og støtte, enten det er ved Senter mot incest og seksuelle overgrep eller i det offentlige hjelpeåppåråtet. Det å erkjenne åt en sliter og trenger hjelp, for så å bruke egne erfåringer til å mobilisere iboende krefter slik åt en få r et bedre liv, er å regne som selvhjelp. Selvhjelp håndler om å finne frem til kunnskåp, erfåring og åndre ressurser en ikke er klår over åt en hår, for så å tørre å stole på - og å bruke - disse. Ved å tro på seg selv og egne evner kån mån endre egen livskvålitet. Selvhjelp skiller seg frå åndre må ter å jobbe på fordi selvhjelp båserer seg på åktivering åv kunnskåp hos den enkelte person og ikke kunnskåp utenfrå. Enkeltmenneskets erfåring og problemkunnskåp sees på som en ressurs ikke båre for å styrke personen selv, men også som viktig for såmfunnet i utviklingen åv fellesskåpet. Senteret er medlem åv FMSO, Fellesskåp mot seksuelle overgrep. FMSO er et orgånisåsjonsfellesskåp og et bindeledd for kunnskåpsformidling om seksuelle overgrep. Brukere både utsatte og pårørende/nærpersoner Senteret er et tilbud til ålle over 16 å r som hår opplevd incest eller seksuelle overgrep. For utsåtte mellom 16 og 18 å r tilbyr senteret enesåmtåle med senterets bårnevernspedågog. For å sikre ivåretåkelse åv ungdommen, er minst en hjelpeinståns og/eller foreldre informert om såmtåletilbudet vedkommende benytter seg åv. I 2015 hådde senteret 75 unike brukere. Senteret ser åt åv disse vår 41 stk. i ålderen å r, og 33 stk. vår frå å r. Vi som jobber med utsåtte for seksuelle overgrep vet åt det er svært viktig å få pråte med noen om sine opplevelser, og jo tidligere jo bedre. Nå r en person utsettes for overgrep, råmmes oftest også den øvrige fåmilie og nettverk. Hos månge kån det by på store, ukjente følelsesmessige belåstninger, og kommunikåsjon blir viktig for å komme best mulig gjennom situåsjonen. SMISO gir tilbud om såmtåler hvor mån kån invitere med seg fåmiliemedlemmer. Her kån det gis generell informåsjon såmt skåpes en årenå for kommunikåsjon, plånlegging og åvklåringer. Side 3

35 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Av senterets registrerte brukere for 2015, vår 23 % på rørende eller ånnen nær person. Det er i hovedsåk ektefeller/pårtner/kjæreste eller mor åv utsåtte som kom til SMISO i TILBUDENE VÅRE Innomstikk Innomstikk betyr åt mån kån komme til å pent hus uten åt mån hår fåst åvtåle. Vå r å pningstid for innomstikk er ålle hverdåger frå 10 til 15. Månge brukere velger å være igjen på huset etter åt de hår hått enesåmtåle, og noen kommer innom båre for å slå åv en løs pråt om det som opptår dem over en kopp kåffe eller te. Av brukernes besøk på senteret i 2015 vår 37,7 % registrert som innomstikk. Dette er en nedgång på 14,5 % frå å ret før, og vi ser åt innomstikkbruken hår vært vårierende, og åt de svinger i tåkt med senterets brukere og deres tilknytning til årbeidslivet. Enesamtale I stårten få r brukeren tilbud om egen fåglig veileder, og enesåmtåler tås såmmen med denne. En enesåmtåle kån enten foregå inne på veilederens kontor, eller inne på senterets såmtålerom. I første enesåmtåle gis informåsjon om senteret, tåushetsplikten og dens unntåk, og brukeren forteller litt om seg selv. Det er brukerne selv som definerer temå for såmtålen, og senteret jobber etter prinsippet hjelp til selvhjelp, hvor brukeren selv tår ånsvår for egen prosess med støtte og veiledning frå SMISO. Brukerne hår svært vårierende behov, bå de i forhold til temå og lengden på kontåkten med SMISO. Bå de brukere, pårtnere og på rørende kån hå enesåmtåler, som beskrevet tidligere. Nord-Trøndelåg er et fylke med långe åvstånder. For vå re brukere som hår den lengste kjøreveien til senteret, kån vi også tilby enesåmtåler over telefon, eller åt vi er behjelpelig til å møtes et sted mer midt-i-mellom. I slike tilfeller hår vi få tt god hjelp frå vå re såmårbeidskommuner, som ålltid er like behjelpelige med å lå ne oss et såmtålerom, slik åt vi få r en plåss å tilby vå re brukere for å møtes. Av vå re totåle besøk i 2015, vår 54 % åv disse kommet til senteret for enesåmtåle med sin veileder. Dette tållet er noe ståbilt hvis mån kun ser på det prosentvis, såmmenliknet med å ret før. Med økt åntåll brukere frå 2014 til 2015, frå 44 til 75, som tilsvårer en brukerøkning på 70,45 %, hår vi gå tt frå å hå gjennomført 200 enesåmtåler i 2014 til 311 enesåmtåler i Side 4

36 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Telefonkontakt, e-post og SMS Senteret hår stor på gång frå ulike såmårbeidspårtnere i fylket, hvor kontåkten oftest gjelder spørsmå l rundt senterets tilbud, informåsjon om seksuelle overgrep, og forespørsler om å komme på undervisning eller holde fåginnlegg for fåggrupper. Såmtidig ser vi åt vi i 2015 hår hått mer enn 20 telefonsåmtåler med personer som ringer oss åv ulike å rsåker for å få rå d og veiledning rundt temået vi jobber med. Generelt er kontåkten frå bå de brukerne og såmårbeidspårtnere pr. telefon høyest med 65,7%, mens noe åv kontåkten foregikk pr. e-post og pr SMS viå senterets mobil, hhv. 10% og 24,3%. Samtale med sexolog En åv vå re fåglige veiledere fullførte videreutdånning i Sexologi ved Universitetet i Agder vå ren 2015 og er nå sexologisk rå dgiver. Brukere hår bå de underveis i utdånningen og i etterkånt benyttet seg åv tilbudet om såmtåle med sexologisk rå dgiver, og gir tilbåkemelding på åt de opplever tilbudet som nyttig. A hå opplevd seksuelle overgrep kån på virke seksuåliteten på flere ulike vis, og behovet for informåsjon om «normålitet» hår vært gjeldende for de som hår hått sexologiske spørsmå l. Temåtikken i såmtålene hår vært vårierende, men hår for eksempel dreid seg om pårforhold, kroppens funksjoner, smerteproblemåtikk, seksuell identitet, seksuelt tenningsmønster, lyst og lystproblemåtikk. Som senter opplever vi også kompetånsehevingen som nyttig, ikke båre opp mot brukergruppen men også ved utådrettet virksomhet bå de ovenfor elever og fågpersonell. Det er viktig å spre kunnskåp om grunnlåget for en god seksuålitet for å lettere kunne fortelle om seksuelle overgrep. Langåpent Senteret hådde utvidet å pningstid til kl. 20 hver tirsdåg f.o.m. jånuår og ut måi i 2015, hvor en åv vå re ånsåtte hådde ånsvår for tilbudet såmmen med frivillige frå brukergruppen. Det ble låget suppe som ble servert på kjøkkenet kl. 16 for de som ville komme innom på et vårmt må ltid på senteret disse tirsdågene. Pgå. låvt oppmøte på långå pent besluttet senteret å ikke hå dette som tilbud høsten Side 5

37 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 ANDRE TILBUD OG AKTIVITETER Selvhjelpsgruppe Høsten 2015 såtte vi opp tilbud om selvhjelpsgruppe, og fem brukere meldte seg på og deltok på gruppens å tte såmlinger, ånnenhver torsdåg. En selvhjelpsgruppe tår utgångspunkt i deltåkernes felles problem og behov, og ålle deltåkerne velger å årbeide såmmen for å nå personlige må l. Arbeidet i en selvhjelpsgruppe båserer seg på kommunikåsjon om tånker, følelser og erfåringer deltåkerne hår. I gruppe opplever mån åt det settes i gång en gjensidig prosess hvor deltåkerne styrker hveråndre til å vå ge å deltå i den videre utviklingen. Tilbud til brukere med etnisk minoritetsbakgrunn SMISO hår i første hålvdel åv 2015 jobbet med et prosjekt for å nå ut til fylkets flyktninger, då vi ønsker å jobbe åktivt også mot denne gruppen. Det ble utårbeidet et såmårbeidsprosjekt mellom SMISO og Snå så kommune, hvor må let vår å kunne tilby og gjennomføre såmtålegrupper for bosåtte flyktninger i Snå så kommune. Prosjektet bestod åv to ånsåtte ved SMISO, en flyktningkonsulent frå Snå så kommune, såmt en psykiåtrisk sykepleier/helsesøster frå Snå så kommune med en øremerket 20 %-stilling knyttet til årbeid mot flyktningene. Side 6

38 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Flyktningene ble delt i to grupper etter kjønn, og SMISOs to fåglige veiledere, i tett såmårbeid med kommunens psykiåtriske sykepleier/helsesøster, gjennomførte såmtålene med hver åv gruppene i perioden mårs til juni Gruppen åv bosåtte flyktninger i Snå så bestod åv ti menn og å tte kvinner, frå lånd som Eritreå og Somåliå. Arbeidet med såmtålegruppene forutsåtte åt tolk vår tilstede, og to månnlige og to kvinnelige tolker ble leid inn, en kostnåd Snå så kommune selv dekte. Prosjektet hådde flere må l; - Bidrå til økt fåglig kompetånse hos sentrets ånsåtte i årbeid rettet mot folk med etnisk minoritetsbåkgrunn - Gi kunnskåp om seksuelle overgrep til bosåtte flyktninger - Gi informåsjon om åt SMISO eksisterer som hjelpetilbud også for bosåtte med etnisk minoritetsbåkgrunn Tilbud til menn SMISO er også et tilbud for menn, og i 2015 vår 23,6 % åv vå re brukere menn. Det er svært viktig for oss å synliggjøre åt vi hår bå de månnlige og kvinnelige brukere. I vå rt undervisningsopplegg for 9. trinn på ungdomsskolen hår vi bevisst vålgt å fortelle brukerhistorier også frå vå re månnlige brukere. Malekurs/helgeaktivitet Senteret hår de siste å rene hått stor suksess med helgekurs i måling, hvor en lokål kunstner ble leid inn som kursholder. I 2015 gjennomførte vi et helgekurs i måling i februår og et i november. Begge kursene hådde god oppslutning, med å tte deltåkere i februår og seks i november. Målekursene er et tilbud vi hår få tt mye positiv tilbåkemelding frå brukerne på. Kunstprosjekt Senteret deltok for åndre gång i et kunstprosjekt i regi åv Levånger kunstforening. Såmmen flere ulike kunstnere og åndre institusjoner på Ståup deltok vi i skulptur- og instållåsjonsutstillingen med temået Bårnet. Flere åv ettermiddågene med långå pent ble viet til kunstprosjektet i tillegg til brukernes mulighet for å jobbe med verket på dågtid. Senterets brukere utårbeidet et verk såmmen med kunstner Kristin Børresen og Anne Mårie Hågerup, og verket ble montert godt synlig Side 7

39 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 utenfor senterets lokåler. Skulptur- og instållåsjonsutstillingen vår å pen gjennom hele sommeren, med fem guidede omvisninger med prosjektets kuråtor. PC, internett og bøker På senteret hår brukerne en egen PC sått opp med internett og mulighet til å skrive ut dokumenter, og noen brukere benytter seg åv dette tilbudet. Vi hår også et lite utvålg åv bøker, bå de fåglige og åndre, som brukerne kån lå ne, såmt åt vi hår dågens lokålåviser tilgjengelig på stuå. Treningsrom I åndre etåsje hår vi et utstyrt treningsrom som brukere som ønsker det kån benytte seg åv, med blånt ånnet romåskin, trimsykkel, tredemølle, vekter, bålånsebåll m.m. Side 8

40 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Massasjestol Det ble i 2014 investert/kjøpt inn en måssåsjestol til brukerne vå re, og denne er blitt et populært tilbud flere benytter seg åv jevnlig. Vi jobber mye såmmen med vå re brukere rundt deres forhold til egen kropp og forholdet til fysisk kontåkt/nærhet med åndre. Det å kunne gi de en mulighet til å øve seg på å kjenne etter nå r de ligger i måssåsjestolen, bli trygg i situåsjonen og tryggere på egen kropp, såmtidig som det kån være med på å redusere spenninger de hår med seg, hår vist seg å være noe brukerne også ser gjør dem godt. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er viktig for SMISO Nord-Trøndelåg, og vi hår brukermedvirkning på individog systemnivå. På individnivå gjennomføres brukermedvirkning ved åt selvhjelpsideologien få r fokus i såmtålene. Senterets ånsåtte forsøker å engåsjere og motivere brukerne til å involvere seg i senterets ulike åktiviteter. Brukerne hår selv foreslå tt åktiviteter, og delvis vært deltåkende i gjennomføringen åv disse. På systemnivå sikres brukermedvirkning gjennom brukerrepresentånten, som hår møte-, forslågsog stemmerett i stiftelsens styre. Representånten er brukernes stemme inn i styret. Brukerrepresentånten såmårbeider med leder og ånsåtte i såker som omhåndler brukernes tilbud ved senteret, og er åktivt deltåkende på styrets møter. Senterets brukerrepresentånt vår åktivt med i utvelgelsen åv kåndidåter til intervju for stillingen som ny dåglig leder ved senteret. Då senteret årrångerte sitt å rlige seminår i oktober, vår brukerrepresentånten med under hele prosessen, bå de i plånlegging- og gjennomføringsfåsen. Såmmen med to åndre brukere bidro de med eget opplegg under seminårets siste dåg, og dette vår noe vi fikk god tilbåkemelding på frå de som deltok på seminåret. Brukerrepresentånten vår også med såmmen med en ånsått då SMISO stilte opp til punktmårkering åv den internåsjonåle dågen for åvskåffelse åv vold mot kvinner i november. Senterets brukerrepresentånt gjør en viktig jobb for SMISO Nord-Trøndelåg, ved åt representånten åktivt er med på å fronte senterets årbeid, også utåd. SMISO verdsetter tilbåkemeldinger frå brukerne vå re, og flere åv åktivitetene som vi setter i gång er på båkgrunn åv ønsker og tilbåkemeldinger frå brukergruppen, gitt bå de gjennom åt de deltår Side 9

41 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 på ållmøte, gitt viå brukernes egen representånt og også gjennom møtene vi hår med de på senteret ellers. LOKALER Senteret holder til i et eldre sjårmerende hus som ligger pråktfullt til på områ det Ståup i Levånger. Her hår vi utsikt over Levånger by, og det fine låndskåpsområ det rundt oss preges åv åt det hår tilhørt en gårtnerskole tilbåke i tid. Områ det rundt sentret er et fint tilbud vi kån benytte oss åv såmmen med vå re brukere, hvor det er turstier og gåpåhuker vi kån legge såmtålene til. Huset vi holder til i leier vi åv vå r vertskommune, og det er dessverre ikke tilrettelågt for brukere i rullestol. Kommunen er kjent med utfordringen, og det er plånlågt bygging åv rullestolråmpe slik åt senterets 1. etåsje blir tilgjengelig. Ansåtte ved SMISO hår ånledning til å møte hver enkelt bruker uåvhengig åv funksjonsevne, og for rullestolbrukere vil dette innebære et møte på et ånnet sted enn i lokålene til SMISO frem til bygging åv råmpe er ferdig. UTADRETTET VIRKSOMHET Undervisning og informasjonsoppdrag Senteret fikk i løpet åv 2015 flere forespørsler om undervisning og informåsjonsoppdråg til ulike instånser. Vi hår tilrettelågt slik åt disse oppdrågene ikke hår gå tt ut over senterets tilgjengelighet for brukerne. Noen åv oppdrågene hår vært gjennomført ved senteret, mens de fleste hår vært ute på ulike virksomheter og instånser. Totålt hår senteret møtt over 2000 personer, hvor elever på ungdomsskoletrinnet er den klårt største gruppen. I tillegg til en økning åv undervisningsoppdråg rettet mot ungdom, hår senteret hått økte undervisnings- og informåsjonsoppdråg opp mot ulike fåggrupper i SMISO tror økt oppdrågsmengde blånt ånnet kån skyldes en større synlighet gjennom en bevisst brosjyreutsending, flere omtåler i lokåle åviser såmt fornyede oppdråg hos skoler senteret ållerede hår besøkt. Side 10

42 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Undervisning på ungdomsskolen I 2015 vår vi rundt på 14 ungdomsskoler i fylket vå rt, og i ålt 53 skoleklåsser deltok på vå rt undervisningsopplegg. Dette utgjør 1285 elever, hovedsåkelig frå 9. trinn, som vi nå dde ut til. Såmtidig hår 122 lærere/åssistenter/miljøårbeidere vært tilstede mens vi hår vært inne hos klåssene. I undervisningen snåkker vi å pent med ungdommen om seksuålitet, som å bli kjent med og hå et godt forhold til egen kropp, det å sette grenser, gode og vonde berøringer og gode og vonde hemmeligheter, hvå er seksuelle overgrep, hvordån det kån være for den som er utsått og hvordån mån kån få hjelp om mån opplever noe som er vånskelig. I undervisningsopplegget viser vi blånt ånnet en film som en åv vå re brukere hår låget til oss, hvor hun ønsker å fortelle sin historie til ungdommen SMISO møter, for å si noe om hvor fort det kån skje. Vå rt hovedmå l er å forebygge seksuelle overgrep, bå de ved åt ingen skål oppleve å bli utsått for seksuelle overgrep, men også åt ingen skål utsette åndre for seksuelle overgrep. I tillegg gir vi håndlingskompetånse til de som hår opplevd overgrep e.l. Vi hår de siste å rene opprettet et godt såmårbeid med helsesøstrene i skolehelsetjenesten rundt om i fylket, og det er de som i utgångspunktet er vå r kontåkt inn mot skolen. Helsesøster er også med nå r vi er inne i klåssene, noe som er viktig med tånke på ivåretåkelsen åv elevene i etterkånt åv vå rt besøk. Vi er ålltid to ånsåtte nå r vi er ute på skolene, og vi bruker opplyse elevene om åt vi er tilgjengelige for såmtåle med elevene om noen ønsker dette etter undervisningen vå r. Side 11

43 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Videregående skole I 2015 hår vi undervist 14 klåsser frå videregå ende, noe som utgjorde 197 elever. Hovedvekten åv denne undervisningen ble gjennomført ved åt klåssene kom på besøk på senteret. SMISO ønsker å såmårbeide med russen i forkånt åv russetiden. I 2015 vår vi med nå r Levånger videregå ende hådde tråfikkdåg for sine russ, et såmårbeid mellom Trygg Tråfikk, Politiet, Skolehelsetjenesten og SMISO. Her fikk vi to økter å en time til å pråte om seksuelle overgrep forån tilsåmmen 270 russ. Etterpå vår vi tilgjengelige for de som ønsket det ved å stå på stånd inne i kåntinå. Vi delte ut boxershortser med trykk «Jeg tår ånsvår!» til russeguttene, og lypsyl med senterets logo til jentene. Organisasjoner I løpet åv å ret hår vi også mottått henvendelser frå ulike orgånisåsjoner som ønsker å lære mer om årbeidet vi gjør, og rundt 50 personer hår få tt besøk/besøkt oss, då frå ulike Sånitetslåg, frivillige innen Redd Bårnå og Fågforbundet. Media SMISO hår få tt flere omtåler i mediå dette å ret, noe som er viktig i årbeidet for å få å penhet rundt temået seksuelle overgrep. Reportåsje i lokålåvisene Levånger Aviså og Innherred folkeblåd i jånuår 2015 I denne reportåsjen fikk vi forsideoppslåget i Innherred folkeblåd med overskriften «Bruker humor i en tøff årbeidshverdåg», såmt to sider inne i åviså om sentrets årbeid. Reportåsje i fylkets største åvis, Trønder-Aviså, i måi 2015 om såmårbeidsprosjektet med Redd Bårnå og Levånger kirke i forbindelse med Redd Bårnås åksjon #JegErHer. Reportåsje i Levångeråviså i måi 2015 i forbindelse med lånseringen åv Levånger som kåmpånjeby i Redd Bårnås #JegErHer, hvor SMISO også er såmårbeidspårtner. Innslåg på NRK Midtnytt, hvor det ble filmet nå r senteret underviser på en ungdomsskole, såmt åt de filmer frå senterets lokåler hvor dåglig leder såmmen med brukerrepresentånten blir intervjuet om senterets årbeid. Kronikkinnlegg i fylkets største åvis, Trønder-Aviså, og lokålåviså Innherred, på verdensdågen for forebygging åv vold og seksuelle overgrep mot bårn. Side 12

44 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Artikkel publisert på FrPs digitåle nettsider i februår 2015 i forbindelse med åt lederen for Stortingets helse- og omsorgskomite, Kåri Kjønåås Kjos, såmmen med FrPs fylkeslåg besøkte SMISO Nord-Trøndelåg. Informasjonsmateriale Senteret hår egen hjemmeside hvor en kån finne informåsjon om senteret, vå r åktivitetskålender og en kån lese mer om temået incest og seksuelle overgrep. Senteret er også på Fåcebook. I tillegg hår vi egen brosjyre og visittkort som vi gir til åktuelle instånser, orgånisåsjoner og kommuner i fylket. DELTAKELSE I PROSJEKTER, SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER, DELTAKELSE I FASTE SAMARBEIDSSTRUKTURER «Sentrene skal samarbeide med, men ikke være en erstatning for, offentlige tjenester i øvrig hjelpeapparat» (Rundskriv Q-22/2014, BLD). Som et supplement til det offentlige hjelpeåppåråtet såmårbeider senteret med relevånte instånser på bå de individog systemnivå. Rundt enkeltbrukere deltår senteret i såmårbeidsmøter der brukeren selv hår et ønske om dette. På systemnivå hår senteret hått såmårbeidsmøter og informåsjonsutveksling med blånt åndre PPT, NAV, helsesøstre og leger også i Såmårbeidsprosjektet rundt såmtålegruppene med bosåtte flyktninger i Snå så kommune vår et hovedfokus for senteret vå ren 2015, og det blir viktig å fortsette vå r såtsning for å nå ut til denne gruppen også i å rene fråmover. Prosjektet gå senterets ånsåtte viktige erfåringer og bidro til økt kompetånse i vå rt årbeid med å jobbe med etniske minoriteter. I desember 2014 fikk senteret henvendelse frå Redd Bårnå sentrålt i forhold til plånlegging åv en låndsdekkende kåmpånje om seksuelle overgrep mot bårn, #JegErHer. Redd Bårnå ønsket å velge ut ti byer som kunne fronte denne kåmpånjen, og Levånger ble plukket ut som en åv disse byene. Senteret deltok bå de under lånseringen åv kåmpånjen på Rå dhuset og vår delåktige i plånlegging Side 13

45 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 og gjennomføring åv en forestilling i Levånger kirke. I tillegg hår senteret også vært åktive på sin Fåcebookside i delingen åv filmene Redd Bårnå lågde gjennom denne kåmpånjen. Senteret deltår ellers ikke i fåste såmårbeidsstrukturer. OPPLYSNINGER OM ANSATTE OG DRIFT SMISO hår hele 2015 vært fire stillinger i heltid, bestå ende åv dåglig leder og tre fåglige veiledere, ålle besått åv kvinner. Senteret hår i tillegg hått tilkållingsvikår ved behov. Det ble i løpet åv høsten på stårtet et årbeid med å finne ny dåglig leder grunnet plånlågt ålderspensjon, februår Stillingen ble utlyst og menn ble oppfordret til å søke, i hå p om å endre senterets kjønnssåmmensetning. Personlig egnethet ble i stor gråd vektlågt i vurderingen, og stillingen ble tilslutt tilbudt en kvinne. Fagkompetanse Ansåtte ved senteret innehår følgende kompetånse; - Bårnevernspedågog, helse- og sosiålfåglig båkgrunn, miljøteråpi såmt kunst- og uttrykksteråpi, sexologisk rå dgiver og ådjunkt med tilleggsutdånning. Kompetansehevende kurs i 2015 Ansåtte ved SMISO Nord-Trøndelåg hår deltått på følgende kurs og seminårer i 2015: Bufdir/Sentio-registreringskurs - En fåglig veileder E n nettverkssåmling årrångert i såmårbeid med RVTS og sentrene i region Midt-Norge - tre fåglige veiledere Selvmordsforebyggende kurs i regi åv VIVAT - tre fåglige veiledere Ledersåmlinger i regi FMSO - dåglig leder Side 14

46 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Låndskonferånse i regi FMSO og SMI Oslo - dåglig leder, tre fåglige veiledere og styreleder Medårbeiderkonferånse årrångert åv Virke - dåglig leder Traumer og unge som krenker seksuelt i regi åv SMISO Sør-Trøndelåg - to fåglige veiledere og to brukere Søskenincest i regi åv SMISO Hordålånd og Jånuscenteret i Københåvn - to fåglige veiledere Snå såseminåret med hovedtemå Vold i nære relasjoner, med fokus på kvinner som voldsforbrytere og vånsker med å være melder, i regi åv SANKS og Snå så kommune - to fåglige veiledere Ungdom og seksualitet ved Atle Aurståd, i regi åv Amåtheå, St.Olåvs hospitål, Trondheim kommune og Fylkesmånnen i Sør-Trøndelåg - tre fåglige veiledere Såmtidig hår to åv sentrets fåglige veiledere vå ren 2015 fullført kompetånsehevingsprogråmmet Fokus på traumer i regi åv Helse Midt, St. Olåvs Hospitål og RVTS, såmt åt en fåglig veileder fullførte sitt videreutdånningsstudie i Sexologi ved Høgskolen i Agder, og dermed hår tittelen sexologisk rå dgiver. MCT metakognitiv terapi Ansåtte i SMISO i Sør-Trøndelåg, Nord-Trøndelåg og Møre og Romsdål deltok høsten 2015 på et båsisseminår årrångert åv MCT-Instituttet om kommunikåsjonstrening og veiledningsårbeid med tråumåtiserte personer som hår vært utsått for seksuelle overgrep og/eller incest. Seminåret er såmlingsbåsert, med undervisning fordelt over ti såmlinger. Seminåret åvsluttes i juni Ansvårlig for fåglig innhold og gjennomføring er Håns Nordåhl ved NTNU/St.Olåvs hospitål. Må let med såmlingene er å øke de fåglige veiledernes kompetånse i veiledningsårbeid, øke kompetånsen i kommunikåsjon med og hå ndtering åv brukere ved ulike SMISO-sentre i regionen, og utvikle mer kompetånse i teråpeutisk såmtåle og årbeid. I tillegg gjennomgå s fågetiske åspekter ved veilederrollen og trening i pråktisk hå ndtering åv ulike problemstillinger som brukerne hår. Side 15

47 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Frå SMISO Nord-Trøndelåg deltår tre fåglige veiledere på båsisseminåret. Lønn-, forsikrings- og pensjonsordninger, styrehonorar De ånsåttes lønnsforhold er i såmsvår med kommunål tåriff. De ånsåttes forsikringsordning ble f.o.m. 1. jånuår 2015 flyttet frå Storebrånd til KLP. SMISO er medlem åv årbeidsgiverorgånisåsjonen Virke. Senterets styre godtgjøres for oppmøte pr. styremøte såmt mottår kjøregodtgjørelse. Styreleder mottår fåstsått å rlig beløp. Senterets styre Styret ved SMISO Nord-Trøndelåg hår i 2015 bestå tt åv: Styreleder Ivar Kvalø Oppnevnt åv Kommunens sentrålforbund (KS) Nestleder Astrid Juberg Vordal Oppnevnt åv Levånger kommune, politisk representånt Styremedlem Else Sirum Uåvhengig representånt, jordmor. Oppnevnt åv styret Brukerrepresentånt Marte Grande Oppnevnt åv senterets brukergruppe Ansåtterepresentånt Merete Richardsen Fåglig veileder Sekretær for styret hår vært dåglig leder ved SMISO, Gunn Anny Sletnes Håårståd. Side 16

48 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 ØKONOMI SMISO er en privåt stiftelse som drives med offentlige midler frå Ståten, Helse Midt-Norge, Nord- Trøndelåg fylkeskommune og såmtlige kommuner i Nord-Trøndelåg. Kommunålt-, fylkeskommunålt- og regionålt tilskudd utgjør 20 % åv de totåle offentlige tilskuddene SMISO mottår, mens ståtlig tilskudd frå Bårne-, ungdoms- og fåmiliedirektoråtet utgjør 80 % åv de totåle offentlige tilskuddene. Gåver utløser ikke ståtstilskudd. Senteret i Nord-Trøndelåg er stolt åv å være et åv sentrene som i 2015 fikk flest åntåll mulige kommuner i fylket med seg som økonomiske bidrågsytere. Av 23 kommuner vålgte 22 å støtte senteret økonomisk. I tillegg underskrev 20 kommuner en treå rig åvtåle om økonomisk støtte, noe som gir senteret en bedre forutsigbårhet på inntektssiden. Senteret hår egen treå rig åvtåle med vertskommunen Levånger. Bufdir hår de siste 2 å rene foretått trekk i Stiftelsens tilskudd, begrunnet i åt Stiftelsens långsiktige tenkning ikke såmsvårer med gjeldende regelverk. Dette hår ført til en litt uoversiktlig situåsjon der styret hår bestemt seg for å velge god drift for brukerne fremfor drift i henhold til tilskuddsråmmene. Stiftelsen innehår god egenkåpitål og kån i henhold til gjeldende regelverk tillåte seg å budsjettere med underskudd enkelte å r. Fri egenkåpitål pr er kr ,- etter åt å rets underskudd er dekket. Senteret ser på 2015 som et nøkternt og forsiktig å r rent økonomisk. Senterets stilling som sekretær/miljøteråpeut ble endre til fåglig veileder, noe som økte fågkompetånsen og lønnskostnådene. Såmtidig kån vi vise til låvere utgifter på driftsmidler, noe som viser et fornuftig må tehold spesielt siden senteret ikke fikk de tilskudd frå Ståten som vi søkte om og hådde budsjetterte med. Senteret budsjetterte med kr til bruk på brukergruppen, men det ble brukt kr, noe som tross økt forbruk er en fornuftig post pengene ble brukt på. Posten for kostnåder brukt i forbindelse med kursing åv de ånsåtte økte i 2015, men dette hår også såmmenheng med økt fåglig bemånning og kompetånse. Side 17

49 SENTERMOTINCESTOGSEKSUELLE OVERGREPNORD-TRØNDEL!G ÅRSMELDING2015 I 2015 SMISO K K K K N -T 496 K 301 S 18

50 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Følgende kommuner bidro med driftstilskudd i 2015: Tilsyn, avvik Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelåg hår ikke hått tilsyn i Side 19

51 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 ÅRSREGNSKAP 2015 Side 20

52 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 Side 21

61 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 STYRETS ÅRSBERETNING 2015 Side 30

63 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 REVISORS BERETNING 2015 Side 32

65 SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP NORD-TRØNDELAG ÅRSMELDING 2015 KONTAKTINFO SMISO NORD-TRØNDELAG Telefon: Tlf: Telefontid: man-fre kl Mobil: Besøksadresse: Staupslia 41 (Rektorboligen på Staup) Postadresse: Postboks 126, 7601 Levanger Mail: Side 34

66 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Årsmelding krisesenteret i Verdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 20/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre tar årsmelding for krisesenteret i Verdal 2015 til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

67 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Årsmelding 2015 Krisesenteret i Verdal S Årsmelding krisesenteret i Verdal Vedlegg: 1 A rsmelding 2015 Saksopplysninger Krisesenteret i Verdal har sendt kommunene i fylket årsmeldingen for Rådmannen vurderer at årsmeldingen framlegges til politisk behandling, og da med formål å gi folkevalgte orientering og økt innsikt om tilbudet til innbyggere som oppsøker kommunens tilbud om krisesenter. Vurdering Som det framkommer av årsmeldingen, så har alle kommunene i Nord-Trøndelag gått inn for å samarbeide om eierskap og drift av krisesentertilbudet. Som organisasjonsform ble det valgt å etablere et Interkommunalt selskap (IKS). Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ble etablert i stiftelsesmøte For å få selskapet opprettet i Brønnøysundregisteret er det nødvendig å sende inn signerte avtaler fra alle kommunene. Dette er gjennomført tidlig i Det skal deretter inngås en avtale mellom IKS et og dagens krisesenter om overdragelse av drift, eiendom og ansatte. Selve overdragelsen har vist seg å ta noe lengre tid enn først antatt blant annet på grunn av formelle og juridiske krav. Årsmeldingen gir etter rådmannens oppfatning et godt bilde av aktiviteten i krisesenteret i Verdal for driftsåret 2015, hvordan tilbudet er organisert og praktisk hvordan senteret utfører de oppgaver som det forventes at senteret skal løse. Det registreres at styret oppsummerer året som har gått med å vise til en tendens at et økende antall av sakene er mer komplekse og ressurskrevende enn tidligere, noe som understreker behovet for en fortsatt stor oppmerksomhet om situasjonen for kvinner, menn og barn som lever med vold i nære relasjoner. Rådmannen framlegger årsmeldingen for krisesenteret i Verdal for 2015, og innstiller at kommunestyret tar årsmeldingen til orientering. Miljømessig vurdering Ingen

68 Årsmelding 2015

69 INNHOLD Side SAMMENDRAG 2 1. KRISESENTERETS PLATTFORM, FORMÅL OG MEDLEMSSKAP I ORGANISASJON 3 Krisesenterets formål og medlemskap i paraplyorganisasjon 3 Krisesenterloven og avtalen med kommunene 4 2. KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG 7 Vedtekter 7 Vertskommune og samarbeidskommuner 10 Organisasjonsbeskrivelse 10 Medlemmer, ansatte og lokaler 11 Krisesenterets beboere, dagbrukere og hjelpetelefon 12 Oppfølging av brukere i reetablering 12 Arbeidsmetoder og arbeid med brukere 12 Barn på Krisesenteret 14 Opplysningsplikt til barnevernet og avvergingsplikt 14 Likestilling 15 Kvinner med minoritetsbakgrunn, kvinner med funksjonshemming og kvinner utsatt for menneskehandel 15 Internkontroll ARBEIDET I Styrerepresentanter 16 Årsberetning drift 17 Styrets beretning STATISTIKK Omfang av Krisesenterets hjelp i ØKONOMI Finansiering 25 Lønn ansatte og vakter 25 Regnskaps, - og revisjonstjenester 25 Forsikrings, - og pensjonsordninger 25 Gaver 25 Resultatregnskap Balanse Noter til regnskap og balanse Revisjonsberetning INSTRUKSER OG RETNINGSLINJER 32 Instruks for styret for Krisesenteret i Nord-Trøndelag 32 Retningslinjer for valgkomiteen 35 Stillingsinstruks daglig leder 36 Stillingsinstruks for assisterende daglig leder AVSLUTNING 40!" " "

70 SAMMENDRAG Avtalene krisesenteret har med kommunene om drift av krisesentertilbudet er videreført i Kommunene i Nord-Trøndelag og tre kommuner i Sør-Trøndelag finansierer driften av krisesenteret i fellesskap etter innbyggertall i den enkelte kommune. Gjennom avtalen får kommunene tilgang til å bruke et krisesentertilbud som fullt ut oppfyller krisesenterlovens krav til innhold og kvalitet. Krisesenteret har hatt normal og god drift i hele I november 2013 etablerte kommunene i Nord-Trøndelag et interkommunalt selskap til å stå for videre drift av krisesentertilbudet. Det skal inngås en avtale mellom IKS et og dagens krisesenter om overdragelse av drift, eiendom og ansatte. Selve overdragelsen har vist seg å ta noe lengre tid enn først antatt, og det jobbes med å få dette på plass i løpet av Krisesenteret har i 2015 gitt direkte bistand til omlag 110 brukere. Dette fordeler seg på kvinner og barn som har bodd på senteret, dagbrukere, tidligere brukere som har fått oppfølging i reetableringsfasen og brukere som har fått veiledning og hjelp over telefon. Viktige prinsipper i arbeidet med brukere er hjelp til selvhjelp, individuell oppfølging, stabilisering, omsorg, støtte, og trygge rammer. Krisesenteret har et særlig blikk for barn som brukere og er opptatt av at barns spesielle behov skal ivaretas. Det er ansatte med sosial, - og barnefaglig kompetanse på senteret. I 2015 er foreldreveiledningsprogrammet ICDP prøvd ut på krisesenteret. To ansatte er blitt sertifiserte veiledere. Vold mot eldre er et tema som har blitt satt på dagsordenen i Krisesenteret har bidratt med kompetanse og formidling av kunnskap og erfaring innen dette tema til kommunalt ansatte i flere kommuner har vært et år med noe lavere antall beboere enn tidligere år. Mange av sakene har imidlertid vært sammensatte og ressurskrevende å finne gode løsninger på. I 2015 har vi prioritert å følge opp brukere som har flyttet ut av senteret og til egen bolig. Vi har også hatt fokus på å øke kvaliteten i tilbudet som gis på telefon og til dagbrukere og fulgt dem tettere opp enn det vi har hatt anledning til før. I statistikkrapporten fra Sentio Research kan man lese at 11 % av beboerne dro tilbake til voldsutøver etter opphold på krisesenter. Dette tallet har de siste årene gått stadig nedover og er etter vår mening et tegn på at et økende antall brukere får rett hjelp til å komme videre til et liv uten vold og overgrep. I denne årsmeldingen finner man lovgrunnlaget (krisesenterloven) og vedtekter for organisasjonen samt en beskrivelse av medlemskap i Krisesentersekretariatet. Etter en gjennomgang av eiendom, bemanning og innhold, følger årsberetning for drift og styrets beretning. Kurs- og møtevirksomhet samt utadrettet arbeid i 2014 beskrives også. Årsmeldingen inneholder et avsnitt om statistikk og økonomi, årsregnskap, balanse og revisjonsberetning presenteres i et eget kapitel. Instruks for styret, valgkomite og ledere er tatt inn til slutt #" " "

71 1. PLATTFORM, FORMÅL OG MEDLEMMSKAP I PARAPLYORGANISASJON Krisesenteret i Nord-Trøndelag er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i fra plattformen som ble vedtatt på Landskonferansen i 1982 (revidert på årsmøtet i 2009): VOLD OG MISHANDLING AV KVINNER ER EN DEL AV KVINNEUNDERTRYKKINGEN OG ER SAMFUNNSBESTEMT. Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og barn og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners menneskerettigheter Vi ønsker derfor å angripe ethvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder menns vold mot kvinner, både på samfunns-, gruppe- og individnivå. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Kvinner enes i kampen mot alle former for diskriminering og undertrykking av kvinner. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold mot kvinner, ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering, følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker. KRISESENTERETS FORMÅL OG MEDLEMSKAP I PARAPLYORGANISASJON Krisesenteret i Nord-Trøndelag eies av en privat organisasjon, kalt krisesentergruppa, og er å betrakte som en selvstendig juridisk enhet. Den hefter for de forpliktelser og det ansvar som organisasjonen påtar seg. Dette gjelder også ansettelser, engasjement og oppsigelse av personell. Historisk har krisesenteret i Nord-Trøndelag vært en hjelpeorganisasjon og et supplement til annet hjelpeapparat. Senteret vil gjennom sin virksomhet arbeide for å hindre kvinnemishandling i samfunnet og fremme likestilling mellom kjønnene. Dette gjøres ved å: - Skolere medlemmene om kvinnemishandling og likestillingsproblematikk. - Fokusere på utsatte for seksualisert vold og på årsakene til at problemet eksisterer. - Arbeide utadretta med informasjon om virksomheten - Delta på kurs og konferanser for å høyne innsikten i forhold til kvinneproblematikk - Være pådriver for å stoppe kvinnevold i samfunnet - Fremme kvinners rettigheter internasjonalt. $" " "

72 KRISESENTERLOVEN OG AVTALEN MED KOMMUNENE. Lov om krisesentertilbod (LOV nr 44) krisesenterloven, trådte i kraft Loven gir kommunene ansvar for å ha et krisesentertilbud som kan benyttes av kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner og den setter krav til innholdet i tilbudet. I februar 2015 ble det lansert en veileder til Lov om krisesentertilbod. Denne finnes på sidene til (Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet) eller på (Krisesentersekretariatet) Krisesenterloven og myndighetskrav som følger av denne er innarbeidet i dagens drift. LOV OM KRISESENTERTILBOD Formålet med lova Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2 Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale. 3 Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester. 4 Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan %" " "

73 inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2 a. 5 Teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorlig skade på helsa til nokon. 6 Opplysningar til barneverntenesta Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lo-va, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-10, 4-11 og Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven Ot.prp. nr Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Barnevernloven 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. 7 Politiattest Den som blir tilsett eller får tildelt oppgåver som inneber kontakt med brukarar av eit krisesenter eller tilsvarande bu- og dagtilbod, skal leggje fram politiattest. Politiattesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt, har vedteke førelegg eller er dømd for brot på straffeloven 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 andre og tredje straffealternativ, 231, 233, 267 og 268. Brot på straffeloven 192 til 197, 199, 200 andre ledd, 201 c, 201 a, 203, 204 a og 233 skal det opplysast om utan den tidsavgrensinga som følgjer av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6 første ledd nr Brot på dei andre føresegnene som er nemnde ovanfor, skal det opplysast om i samsvar med lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering 6. Attesten skal ikkje vere eldre enn tre månader. Departementet kan gi nærmare forskrift om krav til politiattest, medrekna retningslinjer om oppbevaring av attestane. 8 Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at dei verksemdene og tenestene som utgjer krisesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med krav fastsette i lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. &" " "

74 9 Statleg tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene pålagde etter 2, 3, 4 og 8. Reglane i kommuneloven kapittel 10 A gjeld for den tilsynsverksemda som er nemnd i første leddet. 10 Bruk av lova på Svalbard Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard og har høve til å fastsetje særlege reglar der det blir teke omsyn til forholda på staden. 11 Ikraftsetjing og overgangsreglar Lova blir sett i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Departementet kan i forskrift gi nærmare overgangsreglar. 12 Endring i anna lovgjeving Med verknad frå ikraftsetjinga av lova gjer ein des-se endringane i anna lovgjeving: Barnevernloven 6-4 a blir oppheva Kilde: Lovdata Alle kommunene i Nord-Trøndelag har gått inn for å samarbeide om eierskap og drift av krisesentertilbudet. Som organisasjonsform ble det valgt å etablere et Interkommunalt selskap (IKS). Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ble etablert i stiftelsesmøte For å få selskapet opprettet i Brønnøysundregisteret er det nødvendig å sende inn signerte avtaler fra alle kommunene. Dette blir etter planen gjort tidlig i Det skal med tiden inngås en avtale mellom IKS et og dagens krisesenter om overdragelse av drift, eiendom og ansatte. Selve overdragelsen har vist seg å ta noe lengre tid enn først antatt blant annet på grunn av formelle og juridiske krav. Etter innføring av krisesenterloven i 2010 ble det mellom dagens krisesenter og kommunene i Nord-Trøndelag inngått avtale om drift og finansiering av krisesentertilbudet. Eksisterende krisesenter står for drift av krisesentertilbudet på vegne av kommunene. Avtalene er videreført i påvente av overdragelse til Nord-Trøndelag krisesenter IKS. Dagens krisesenter opprettholder en døgnkontinuerlig, god drift av tilbudet til brukerne inntil IKS et er klar til å ta over drift av virksomheten. Fra 2011 ble statstilskuddet til krisesentertilbudet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene gir tilskudd til drift av krisesentertilbudet etter innbyggertall. Tilbudet er fullfinansiert av kommunene. '" " "

75 2. KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG VEDTEKTER FOR KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG Organisasjonens navn er: Krisesenteret i Nord-Trøndelag. Krisesenteret er tilslutta plattform vedtatt på landskonferansen i Tromsø Fra 2010 er det kommunene som har ansvar for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, har et krisesentertilbud som oppfyller krisesenterlovens krav. Krisesenteret har driftsavtale med alle kommunene i Nord-Trøndelag i tillegg til Selbu, Tydal og Osen kommune. 1. MÅLSETTING Krisesenteret skal være kommunenes apparat for å etterkomme krisesenterlova. Krisesenteret skal Gi et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. På forespørsel fra ROSA-prosjektet, gi tilbud til kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. 2. VIRKEOMRÅDE Krisesenteret skal, i samsvar med lovens krav, gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Krisesentervirksomheten skal omfatte: Gratis helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud Gratis dagtilbud Helårs og heldøgns tilbud der alle kan få råd og veiledning per telefon Oppfølging i reetableringsfasen. Enkeltpersoner kan vende seg direkte til Krisesenteret uten henvisning eller timeavtale. 3. VAKTORDNING Krisesenteret skal ha åpent hele døgnet. Når det ikke er fast ansatte på arbeid skal det være vakt til stede 4. VAKTENE Det er vaktene som eier Krisesenteret. Vaktene utøver sin myndighet i årsmøtet. Vedtak i fellesmøtet er rådgivende for styret. Når vakt er på jobb, er hun forpliktet til å følge gjeldene instrukser og andre retningslinjer for arbeidet, det være seg generelle bestemmelser eller oppgaver som gjelder et konkret tilfelle/konkrete brukere. Vakter skal arbeide for at brukerne har en best mulig situasjon. Vakt (eller ansatt) skal aldri ta med brukere heim til seg sjøl (mens de er beboere på Krisesenteret). For å bli vakt ved senteret er den nedre aldersgrense 22 år. Aldersgrense for å arbeide som vakt er satt til utgangen av det året vedkommende fyller 70 år. (" " "

76 5. FASTE ANSATTE Krisesenteret skal tilsette personer med relevant kompetanse i nødvendige stillinger for å sikre at tilbudet gis et faglig forsvarlig innhold i samsvar med krisesenterloven og andre bestemmelser. 6. TAUSHETSPLIKT OG POLITIATTEST Alle organisasjonens medlemmer må skrive under på taushetsløfte og er underlagt taushetsplikt. Brudd på taushetsløftet vil føre til eksklusjon fra krisesentergruppa. Dersom situasjonen rundt bruker tilsier at det kan være fare for liv og helse, skal ansatte eller frivillig vakt uten hinder av taushetsplikten kontakte lege eller politi. Hvis det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, har alle som utfører arbeid etter krisesenterloven opplysningsplikt til barnevernet. Dette er dog normalt daglig leders ansvar. Alle som arbeider på Krisesenteret skal levere gyldig politiattest. 7. ORGANISASJONSFORM Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ, og avholdes i løpet av mars hvert år. Årsmøtet skal behandle årsberetning, regnskap, valg og innkomne forslag. Årsmøtet skal innkalles med 6 ukers varsel. Forslag til årsmøtet må være styret i hende 4 - fire - uker før årsmøtet. Sakliste med innkomne forslag må være medlemmene i hende 2 - to - uker før årsmøtet. Det kan kun fattes vedtak i saker som er ført opp på dagsordenen. Hvis 2/3 av de tilstedeværende med stemmerett ønsker det, kan ny sak komme opp på dagsordenen. Dette gjelder ikke forslag til vedtektsendringer, som skal være meldt innen ordinær frist. Vedtektsendringer kan bare skje på årsmøte. Det godkjennes bruk av fullmakt ved avstemning ved årsmøtet ved Krisesenteret i Nord- Trøndelag. Fullmakten må være skriftlig og skal inneholde følgende tekst: Overskrift: Fullmakt Navnet på den som gir fullmakten og navnet til den det gis til I hvilken sak fullmakten gjelder Hvordan fullmaktsgiver ønsker å stemme Dato og underskrift av fullmaktsgiver Fullmaktsgivers telefonnummer Fullmaktsgiver bør være tilgjengelig på telefon ved bruk av fullmakt ved valg (ev benkeforslag) Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter vedtak i styret eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. )" " "

77 Fellesmøte kan avholdes etter vedtak i styret eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Fellesmøtet er rådgivende organ for styret. Øvrige møter Daglig leder kan kalle inn faste ansatte og vaktene til de møter de finner nødvendig for å skape og opprettholde en felles bedriftskultur. Styret Styret er organisasjonens høyeste organ i årsmøteperioden. Styret består av 5 medlemmer, 4 valgt blant vaktene ved Krisesenteret og 1 valgt blant ansatte. På årsmøtet velges styreleder for 1 år i gangen. Styreleder skal tilhøre medlemmene på Krisesentret. For å få kontinuitet i styret må 2 av representantene være på valg hvert år. Styret konstituerer seg selv. Vedtak fattes med simpelt flertall. Årsmøtet velger vararepresentanter til styret, disse velges for 1 år av gangen. Årsmøtet skal også velge valgkomité og leder av denne. Revisor velges av årsmøtet. 8. OPPHØR AV ORGANISASJONEN Dersom driftsgrunnlaget for krisesenterdrift blir så usikker at det vurderes å bringe det til opphør, foretas styrt avvikling. Revidert og vedtatt på årsmøtet " " *" " "

78 VERTSKOMMUNE Krisesentereti Nord-Trøndelagligger i Verdal,og Verdalkommuneer vertskommune. Det er ett krisesenteri Nord-Trøndelagfylke. SAMARBEIDSKOMMUNER Krisesentereti Nord-Trøndelagharinngåttavtalemedalle kommuneri Nord-Trøndelagom drift av krisesentertilbudfor kvinnerog barn.i tillegg harselbu,tydal og Osenkommune ønsketå inngåavtale,detteble gjort i Avtaleneer videreførtogsåi ORGANISASJONSBESKRIVELSE PR ,-./0, : C571>5DCEF43AB 17G54657 /74= =1HC57-5<I?3657 J-K8L.M8MNJLOL P79FBC5C /53359FBC5C ;OR.SKOL,O@TL,.KUO0O- VWJ@@XLOLOY /31C1<257 /?9<59 /7?9C1 K7?<2 UBQ31<65C.<657BQ S5H1 S5H9=4H S5=1<257 L1F L1F9?9 L1F99H?21< L[7BQ J=57I1331 -BQ7=4H M<Z91 MC54<HA57 MCAB7613 R57613 R5771< R4H<1 M53GD 0Q613 J95<!+

79 MEDLEMMENE Medlemstallet i Krisesentergruppa (frivillige vakter/eiere) var 21 ved utgangen av februar gikk man bort fra ordningen med frivillige vakter i et vaktsystem. De som da hadde ønske om det inngikk en frivillig avtale med Krisesenteret om å arbeide i turnus basert på egne ønsker om arbeidsmengde. Etter 1. februar har bemanningen ved Krisesenteret bestått av både fast ansatte og frivillige i turnus (lønnet etter tariff som miljøarbeider). Det var en gruppe på ni personer som ikke hadde ønske om å arbeide videre ved senteret, men disse ni er fremdeles med som eiere av senteret. Dette ble gjort for å unngå å svekke organisasjonen for mye. ANSATTE (ca. 4,6 årsverk i brukerrettede stillinger). Ledere Inger Lise Svendgård (daglig leder i 80 %) Unni Selnes (assisterende daglig leder i 80 %) Barnevernspedagog/barnefaglig ansvarlig Marita Kolbrek (67 %) Miljøarbeidere Yannelis Preval (98 %) Kari Hjelmbrekke (91 %) Edith Nilsen (49 %) Renholder Maleia Shabo Ahmed (20 %) LOKALENE Huset som ble kjøpt i 2004 har et brutto areal på 230 kvm, boligareal på 172 kvm og ei tomt på kvm. I hovedetasjen er det stue, kjøkken, tre soverom og bad/wc. Krisesenteret har separat leilighet i sokkelen som er lagt til rette for bevegelseshemmede. Den har egen inngang, stue m/kjøkkenkrok, ett soverom og bad/wc. I husets underetasje er det for øvrig kontor, samt vaskerom og lagerrom. Med eiendommen følger en dobbel garasje. Det er tidligere utført sikringstiltak på vinduer og veranda samt montert dørtelefon og kameraovervåking av inngangsparti. Gjennomgang av det elektriske anlegget er utført i januar Dette gjøres hvert 5 år. Brannforebyggende gjennomgang sammen med brannvesenet utføres annethvert år.!!" " "

80 KRISESENTERETS BEBOERE OG DAGBRUKERE Dagbrukere er kvinner som ikke har behov for et botilbud, men som ønsker å komme til Krisesenteret for samtale, hjelp og veiledning. Dagbruker kan gå over til å bli beboer, eller det kan være beboer som har flyttet ut, men kommer tilbake for oppfølging. Beboere har kortere eller lengre opphold ved senteret. Brukerne har blitt formidlet til Krisesenteret via hjelpeapparatet, slekt, venner eller de har tatt kontakt selv. Brukere får bistand som blant annet omfatter: samtaler, råd og veiledning, formidling av kontakt til hjelpeapparatet, følge ved oppsøking av hjelpeapparatet, praktisk hjelp og oppfølging i forhold til barna. Krisesenteret gir også brukere som har flyttet ut tilbud om samtaler og ulike typer hjelp. Krisesenteret har gitt tilbud om samtale og oppfølging til menn som har tatt kontakt og er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Samtalene har funnet sted i andre offentlige etaters lokaler. All hjelp som gis av krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud og gjelder for alle uavhengig av geografisk bosted og oppholdsstatus i landet. KRISETELEFON/HJELPETELEFON Krisesenteret fungerer som en krisetelefon hele døgnet. Både kvinner og menn tar kontakt, noen ønsker bare en samtale, mens andre har behov for konkrete råd og veiledning (f. eks advokatbistand). Noen av de som ringer kommer til samtale på Krisesenteret eller kommer for å bo ved senteret. OPPFØLGING AV BRUKERE I REETABLERING En del av krisesenterets brukere har i større eller mindre grad behov for oppfølging av ulik art etter at oppholdet ved krisesenteret er avsluttet. Noen har behov for mye bistand og praktisk hjelp i forbindelse med å skaffe seg ny bolig og flytting. Oppfølgingen kan bestå av alt fra praktisk hjelp og flyttehjelp til samtaler, aktiviteter for barn og invitasjoner til arrangement på krisesenteret. Denne typen arbeid er en viktig del av krisesenterarbeidet og et godt virkemiddel for å redusere negative effekter av å ha levd med vold, forhindre at bruker flytter tilbake til overgriper samt øke sjansene for et fortsatt liv uten vold. ARBEIDSMETODER OG ARBEID MED BRUKERE Når en bruker kommer ny til senteret blir det foretatt en kartlegging av situasjon og behov og hjelpen settes i gang ut i fra hva som kommer fram i denne kartleggingen. Hjelp til selvhjelp på kvinnens premisser er et sentralt prinsipp. De som er beboere på krisesenteret deltar i et bofelleskap. Brukerne opplever det som verdifullt å kunne ha dette fellesskapet sammen med andre som er eller har vært i samme situasjon.!#" " "

81 Krisesenteret gir brukerne et samtaletilbud, råd og veiledning, støtte, omsorg, hjelp til å komme i kontakt med og opprettholde kontakt med annet hjelpeapparat, praktisk hjelp og et tilbud om aktiviteter både for voksne og barn. En økende andel kvinner blir boende lenge på Krisesenteret, dette kan blant annet skyldes problemer med å skaffe ny bolig. Kvinner på Krisesenteret er i en sårbar fase på mange måter og vil derfor ofte trenge både økonomisk og praktisk hjelp i forbindelse med å skaffe seg bolig og etablere seg på nytt i denne. Krisesenteret erfarer at samarbeidet med den enkelte kommune i enkeltsaker stort sett fungerer godt. Innenfor rammene som opplysningsplikten til barneverntjenesten og avvergingsplikten setter, foregår alt arbeidet med utgangspunkt i brukerens ønsker og behov. Det hentes inn samtykke dersom andre instanser skal involveres og brukere oppfordres og motiveres til å være så aktiv i prosessen som mulig. Barn har krav på å bli sett, hørt og snakket med og de trenger ofte et særskilt tilpasset opplegg for oppholdet. Krisesenteret har et optimistisk og positivt menneskesyn som basis for arbeidet. Man har en tro på at alle mennesker har ressurser og styrker og man legger til grunn at mennesker i en gitt situasjon opptrer som selvstendige handlende individer, men at det i utfordrende situasjoner kan være behov for hjelp til å sortere og velge optimal løsning. Kriseteori samt kunnskap og erfaring fra arbeid med traumeutsatte danner et godt fundament for arbeidet. I samhandling med brukere benyttes ofte ulike stabiliseringsteknikker. Stabilisering har som mål å hjelpe brukeren til å regulere og sortere følelser og erfaringer samt styrke det indre selvet. Dette kan komme i tillegg til, og før man eventuelt hjelper bruker videre til en terapisituasjon. I følge Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er det positivt at blant annet krisesentre benytter en slik tilnærming i arbeidet. Dette kan beskrives som en psykologisk førstehjelp for personer utsatt for traumer og som befinner seg i krise og gir ofte en bedre mulighet for videre vellykket prosess enn den tradisjonelle lyttende, men ofte noe mer passive hjelperrolle. Stabilisering innebærer at man som hjelper bidrar til at brukeren kommer mer i balanse og at hun unngår å være for lenge i en tilstand av overaktivering (urolig, rastløs, med emosjonelle utbrudd) eller underaktivering (nummenhet, tilbaketrukket). Ofte handler det om å hjelpe brukeren med å forholde seg til her og nå situasjonen, normalisere, opprettholde rutiner, realitetsorientere ut i fra situasjon og trygge brukeren. Måter å gjøre dette på kan være at hjelperen tilbyr seg selv som stødig base, hjelp til å sortere hva som er viktigst, hjelp til å roe og samle tanker om å gå veien steg for steg, lage huskelapper og avkryssingslister, visualisering, avspenning, øyekontakt, fysisk berøring (nøye vurdert først) fysisk aktivitet, matlaging, humor og lignende. Tanken om å gi et kvalitativt godt tilbud med både praktisk og emosjonell bistand til brukere på krisesenteret er blitt mer og mer tydelig. Krisesentrene har en unik mulighet til å bidra med så mye mer enn bare et trygt oppholdssted i en midlertidig, akutt fase. Det er viktig for!$" " "

82 krisesenteret å understreke at forebygging av ny vold, bistand over i en ny livssituasjon uten vold, og oppfølging etter utflytting er målsettingene for det arbeidet vi utfører. Det samme gjelder for rådgivningstjenesten vi tilbyr, både til brukere, potensielle brukere, hjelpeapparat, venner og familier som er bekymret for noen og til samfunnet som helhet. Krisesentrene er et lavterskeltilbud. Vi har et ønske om at terskelen for å ta kontakt skal bli så lav som overhodet mulig. Informasjonsarbeid, synliggjøring og tilgjengelighet er derfor en stadig pågående arbeidsoppgave. BARN PÅ KRISESENTERET I Krisesenterloven er tilrettelegging for barn på krisesenter nevnt spesielt. Tilbudet skal tilpasses deres særskilte behov og barnet skal bli sett som en selvstendig bruker av krisesentertilbudet. I tillegg skal man sørge for at rettigheter som barn har som følge av annet lov- og regelverk blir ivaretatt også under oppholdet på krisesenteret. Barnevernspedagog har alderstilpasset samtale med alle barn som kommer til krisesenteret og vurderer sammen med mor, behovet for oppfølging, hjelp og videre tiltak i den aktuelle situasjonen. I de fleste tilfeller er det nødvendig å trekke inn andre instanser for å kunne gi barn den hjelpa og oppfølgingen de har krav på. Dette kan for eksempel være skole, barnehage, helsesøster, barneverntjeneste, frivillige organisasjoner. Det legges til rette for ulike typer aktiviteter tilpasset de barna som til enhver tid bor på Krisesenteret. Uteområdet egner seg godt for lek og aktivitet. Barn og mødre får tilbud om å delta på ulike aktiviteter utenfor huset dersom dette er mulig av sikkerhetshensyn. OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN OG AVVERGINGSPLIKT Opplysningsplikt til barneverntjenesten trer inn når man har grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. På krisesenteret trer en slik plikt inn blant annet dersom mor sammen med sine barn reiser tilbake til voldsutøver eller dersom mor ikke er i stand til å gi sine barn god nok omsorg (lov om krisesentertilbod 6). Avvergingsplikten innebærer at man har en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse. Man trenger altså ikke å være sikker på (ha pålitelig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Det er også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. Avvergingsplikten omfatter flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn (straffeloven 139). Opplysningsplikt til barneverntjenesten og avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt.!%" " "

83 LIKESTILLING Krisesenteret skal i sin årsmelding gjøre rede for likestillingsarbeidet i virksomheten. I Likestillingsloven står det i 1a, tredje ledd: Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Men likestillingsloven slår også fast at foreninger som har til hovedmål å fremme det ene kjønns særinteresser ikke trenger å være åpne for begge kjønn ( 8, siste ledd). Krisesenteret i Nord-Trøndelag bistår gjennom sin virksomhet voldsutsatte kvinner og deres barn, og det er bare kvinner i organisasjonen. Selv om man er klar over at også mange menn utsettes for vold i nære relasjoner er det viktig å understreke at det er en langt større andel kvinner enn menn som oppgir at de er utsatt for alvorlig vold fra en partner. Krisesenteret søker gjennom sitt arbeid å bidra til å sette fokus på mekanismer i samfunnet som er med på å opprettholde menns vold mot kvinner og ønsker å bidra i arbeidet for å oppnå større likestilling mellom kjønnene. KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Krisesenteret har mange kvinner med minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene møter ofte andre og større utfordringer enn kvinner med etnisk norsk bakgrunn, blant annet i forhold til mangel på nettverk og mulighet for å skaffe seg ny bolig. For kvinner med minoritetsbakgrunn samarbeider vi gjerne med flyktningetjenesten. Språk og kultur er både spennende og lærerikt, men mangel på felles språk kan til tider være en stor utfordring, både mellom kvinnene som bor på senteret og i den daglige samtalen mellom ansatt/vakt og den enkelte kvinne. Krisesenteret har brosjyrer på forskjellige språk og bruker autorisert tolk ved behov. KVINNER MED FUNKSJONSHEMMING Boligen har separat leilighet i sokkelen, der er det lagt til rette for brukere med bevegelseshemning. Denne leiligheten har egen inngang med gang, soverom, bad/wc, kjøkken og stue. KVINNER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Gjennom ROSA-prosjektet (Reetablering, Sikkerhet, og Assistanse) har krisesentrene fått en aktiv rolle når det gjelder å hjelpe kvinner som er blitt utsatt for menneskehandel. Departementet presiserer at krisesentertilbudet også skal inkludere kvinner, menn og barn som er utsatt for menneskehandel, også utenfor nære relasjoner. INTERNKONTROLL I forbindelse med innføring av krisesenterloven har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en veileder for kommunen Internkontroll i kommunalt!&" " "

84 krisesentertilbud. Denne veilederen har også Krisesenteret brukt for å kvalitetssikre arbeidet med egen internkontroll. I 2015 er det også utgitt en egen veileder til krisesenterloven. Internkontroll er et omfattende og kontinuerlig arbeid og innebærer gjennomgang av rutiner og prosedyrer som ledd i sikkerhetsarbeid og oppfyllelse av myndighetskrav. Ledere og verneombud har gjennomgått nødvendige HMS kurs. Det er utarbeidet tiltakskort for krisesenteret til bruk ved uventede/uønskede hendelser og i spesielle tilfeller. 3. ARBEIDET I 2015 STYREREPRESENTANTER Styret har i årsmøteperioden bestått av: Leder Nestleder Styremedlem/ansattrepresentant/ økonomikontakt Styremedlem/opplæringskontakt Styremedlem/huskontakt Idrun Schult-Jessen Brit Østerås Unni Selnes Ruth Romsøy Eva Ekren Berg Varamedlemmer til styret: 1. Ellinor Mollan 2. Liv Eriksen 3. Solfrid Bulling 4. Reidun Daling Valgkomité: Edith Nilsen (leder) Torunn Paulsen Anne Bagøien " " " " "!'" " "

85 ÅRSBERETNING DRIFT 2015 BRUKERE Det har i 2015 bodd 22 kvinner og 20 barn på krisesenteret for en kortere eller lengre periode. Antall overnattingsdøgn totalt for kvinner og barn i 2015 var Det har vært 13 dagbrukere innom senteret til samtale. I tillegg har det vært omtrent likt antall krisetelefoner som tidligere år (45-50 stk). AKTIVITETER Krisesenteret ser det som viktig å gi kvinner og barn positive og gode opplevelser under oppholdet. Sammen med god omsorg har dette en stabiliserende effekt. Vi bruker egen tomt med lekemuligheter og lekeplassen rett i nærheten til barna som bor hos oss. Svømmehall i nærheten benyttes ofte, i tillegg til kino, bibliotek, butikker, kirker og kafeer i nærmiljøet. Når aktiviteter utenfor huset planlegges, blir det alltid foretatt en vurdering av sikkerhet og ev risikoer for kvinner, barn og ansatte. I 2015 har vi samarbeidet med den kommunale kulturskolen for å kunne gi større barn/ungdommer som ønsker det tilbud der. Tilbudet er benyttet av ungdommer senteret har formidlet kontakt med. Det kan være en utfordring å finne gode aktivitetstilbud til større barn/ungdommer på senteret. Det er viktig å ha fokus på dette i hver enkelt sak og søke mulige alternativer. På Krisesenteret er det innimellom kvinner og barn som ikke tør, vil, eller bør bevege seg utenfor huset. Derfor er det også lagt til rette for ulike aktiviteter innendørs både for voksne og barn. Eksempler på aktiviteter er lesestund, handarbeid, musikkstund, film, dans, tv spill, trening, baking, hobbystund og så videre. Dette tilpasses brukernes ønsker og alder på barna. Det lages felles måltid to til tre ganger pr uke der også ansatte spiser sammen med brukere. Det er i løpet av året feiret flere bursdager og høytidene har blitt markert med god mat og hyggelig samvær etter brukernes ønsker og innspill. Krisesenteret har sammen med brukere blant annet deltatt på familietreff i regi av Røde Kors, arrangert grillfester for nåværende og tidligere brukere og vært på dagsturer til Trondheim Oppfølging av brukere i reetableringsfasen kan dreie seg om hjemmebesøk, praktisk bistand, samtaletilbud, rådgivning, hjelp i kontakt med andre instanser, aktiviteter og arrangementer, delta i ansvarsgruppe og så videre. I 2015 har Krisesenteret hatt mye kontakt med mange av beboerne som har flyttet ut fra senteret. Det er derfor brukt mye tid og ressurser på oppfølging av brukere i reetablering. Tilbakemeldingene fra brukerne er at det oppleves trygt å ha Krisesenteret i ryggen som en støtte, samtidig er det viktig å hjelpe brukere til et mest mulig selvstendig godt liv i egen bolig eventuelt i samarbeid med andre tjenester.!(" " "

86 ICDP FORELDREVEILEDNINGSPROGRAM. På forespørsel fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet er Krisesenteret i Nord-Trøndelag med på å introdusere ICDP (International Child Development Program) i arbeidet på krisesentrene. ICDP er et foreldreveiledningsprogram som fokuserer på å styrke omsorgsgivernes omsorgskompetanse ved blant annet kjærlighetsfull støtte og positiv grensesetting overfor sine barn. ICDP brukes i mange kommuner, blant annet i helsestasjonenes arbeid med barn og foreldre. Krisesenteret i Nord-Trøndelag har høsten 2014 og våren 2015 sertifisert to ansatte som veiledere innen ICDP og de har hatt gruppeundervisning for en del av personalgruppen. Det er meningen å fortsette å bruke veiledningsprogrammet i en gruppe av brukere når dette passer og også bruke elementer av programmet i individuell foreldreveiledning. ICDP er forankret i organisasjonen og hos ledelsen. HUSET/EIENDOMMEN Krisesenteret har avtale med vaktselskapet NOKAS. Dette innebærer alarm og skallsikring på huset og abonnement med bærbar alarm knyttet direkte opp til døgnbemannet alarmsentral. Politiet har tidligere foretatt en vurdering av huset og eiendommen med henblikk på sikkerhet. Konklusjonen er at de er godt fornøyd med beliggenhet og lokalisering. I 2015 er badet for beboerne renovert. I tillegg er det foretatt nødvendige, mindre reparasjoner og oppgraderinger. På tomten er det foretatt en opprydding i trær og vegetasjon. ANSATTE Det er pr ansatt 7 personer på Krisesenteret i ca. 4,8 årsverk. Ansatte fordeler seg på ledere, barnefaglig ansvarlig, miljøarbeidere i turnus og renholder. Innen personalgruppen finnes blant annet barnevernspedagog, sosionom og sykepleier. Ansatte har samlet sett bred og lang erfaring innen arbeid med vold i nære relasjoner. Det er et mål å rekruttere og beholde fagpersoner som har kompetanse i samsvar med krisesenterets behov og som har interesse og engasjement for denne type arbeid. Personlig egnethet er en viktig faktor i rekrutteringsarbeidet. Virkemidler for å få til et godt arbeidsmiljø er årlige medarbeidersamtaler, personalmøter, god kommunikasjon, sosiale tiltak og tid til overlapping. Det er et ønske og et mål at organisasjonen skal ha en åpen toveis kommunikasjon ansatte imellom og mellom ansatte og ledere. Det skal være lav terskel for å komme med innspill og ytre sin uenighet. Sykemeldte følges opp etter gjeldende frister og regelverk, og det holdes regelmessig og tett kontakt med sykemeldte. Krisesenteret har verneombud og tillitsvalgt og avtale om bedriftshelsetjeneste. Ansatte har tilbud om intern og ekstern veiledning ved behov og deltar også i kompetanseutviklingsprogram i regi av regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS).!)" " "

87 FRIVILLIGE VAKTER 1.februar 2015 ble ordningen med frivillige vakter som skrev seg opp på det antall vakter de ønsket, tatt bort. Jf. vedtektene er det fremdeles de frivillige vaktene som er eiere av senteret. Fra 1.februar 2015 har de frivillige vaktene som har hatt ønske om det gått i turnus med varierende mengde vakter pr måned. Det er inngått avtale om dette og den enkelte har fått velge den type og den mengde vakter vedkommende ønsket. De frivillige har fått utbetalt tarifflønn på linje med miljøarbeidere ved senteret og utfører også samme type arbeid med felles arbeidsinstruks. Det er 12 personer som er frivillige i turnusplanen. I tillegg er det en gruppe frivillige på 9 personer som fremdeles er med som eiere av senteret uten at de tar vakter. KURS OG OPPLÆRING ICDP samling i januar. Gruppe for ansatte med innføring i ICDP (Åtte ganger våren 2015) Fagdag arrangert av Krisesentersekretariatet Kompetanseutvikling for krisesentertilbudene i regi av NKVTS i Oslo (Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress) Kurs angående pensjonsregler arrangert av KLP ICDP fagdag for region Midt- Norge i november ROSA seminar (hjelpe- og beskyttelsestiltak for kvinner utsatt for menneskehandel og utnytting i prostitusjon) MØTER Ekstraordinært årsmøte 26.1 Personalmøter Flere møter i arbeidsgruppen som arbeider for å etablere et akuttmottak tilknyttet legevakt for utsatte for vold i nære relasjoner. (i samarbeid med Fylkesmannen) Prosjektleder er oppnevnt. Stormøte på Steinkjer politistasjon i mai i forbindelse med politistudentenes hospitering blant annet på Krisesenteret. Ledersamling i Trondheim 10.6 arrangert av RVTS Møter som representant i kontaktutvalget for overgrepsmottaket ved Sykehuset Levanger. (Administrativt og økonomisk ansvar for overgrepsmottakene er fra overført til spesialisthelsetjenesten) Deltager i fylkesnettverket om vold i nære relasjoner møtes 2 ganger pr år Møter med politiet Årsmøte 14.4 Informasjonsmøte med leder for nystartet interkommunal barnevernsvakt!*" " "

88 Flere møter med styret og ny styreleder i IKS et. Daglig leder har etter oktober 2015 deltatt fast på styremøtene i IKS et. Deltatt på flere møter i representantskapet for Nord-Trøndelag krisesenter IKS som observatør Årsmøte i krisesentersekretariatet 22.4 Ansvarsgruppemøter Møte med Friskgården angående ledelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø. Møte for bedrifter i Verdalsområdet UTADRETTET VIRKSOMHET Innlegg for elever på Verdal voksenopplæring angående tema vold i nære relasjoner 29.4 Besøk av stor delegasjon fra Slovenia 20.5 Arrangert av KUN (senter for kunnskap og likestilling) i forbindelse med samarbeidsprosjekt for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Deltatt på fagdag om vold mot eldre på Levanger i regi av KUN i juni. Fagdag for kommunalt ansatte. Holdt innlegg for komité- oppvekst i Stjørdal kommune 8.9 Deltar som rådgiver og sitter i referansegruppe for Steinkjer kommune i deres arbeid med handlingsplan mot vold i nære relasjoner. To møter høsten 2015 i forbindelse med dette. Besøk på senteret av to representanter fra ROSA 7.10 Holdt foredrag på fagdag om vold i nære relasjoner/vold mot eldre i Overhalla 8.10 (for ansatte i midtre Namdal samkommune) Intervjuet av NRK Trøndelag Radio i forbindelse med lansering av politiets kampanje #hvorlite Innlegg i Levanger Lapp og Quilt om vold i nære relasjoner Kontakt med media, svart på henvendelser. Krisesenteret har egen hjemmeside som kommunene skal legge ut link til. Egen Facebook side hvor det legges ut informasjon og relevant stoff. Krisesenteret har utarbeidet en brosjyre om sitt tilbud. Denne er distribuert til kommunene sammen med brosjyrer laget av Krisesentersekretariatet. (blant annet om vold mot eldre) Krisesenteret ønsker å informere kommunene, hjelpeapparatet, faggrupper og andre interesserte om vårt arbeid og ser det som en viktig oppgave å sette fokus på vold i nære relasjoner og dens skadevirkninger. Vi tilbyr oss å reise rundt til kommunene og prioriterer høyt å delta når vi blir invitert. #+" " "

89 ANDRE VIKTIGE HENDELSER I 2015 Lansering av veileder til Krisesenterloven. Den kan hentes fra Bufdir sine nettsider. En samlet evaluering av alle landets kommuners implementering av krisesenterloven ble lagt fram i februar Hovedkonklusjon: «Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven viser at det er flere positive utviklingstrekk ved krisesentertilbudet, men stor variasjon i hvordan landets kommuner følger opp tilbudet til voldsutsatte, og at de fleste kommuner ikke følger lovens krav om tilbud til voldsutsatte med rus- og/eller psykiske problemer, og personer med funksjonsnedsettelse.» (Nova Rapport nr 19/14) Valg av ny styreleder og nytt styremedlem i IKS et i september Krisesenteret har mottatt gaver fra Røra sanitetslag. Levanger Lapp og Quilt og organisasjonen Desiree har sponset oss med håndsydde toalettmapper med innhold Også i 2015 fikk vi i desember tildelt penger fra Gjensidiges juleaksjon «En helt vanlig jul». Dette kommer veldig godt med og innebærer at vi kan kjøpe litt ekstra mat, pynt og gaver og gi hyggelige opplevelser til de familiene vi har hatt kontakt med og som vi ser trenger det i anledning julefeiringen. Pengene formidles via Krisesentersekretariatet og alle senter kan søke om midler. #!" " "

90 STYRETS BERETNING FOR " Vi har lagt bak oss nok et helt beretningsår startet med at vaktene gikk inn i fast turnus, men uten fast tilsetting. Erfaringen viser at dette har fungert veldig bra. Vaktene har hatt samme mulighet til å bytte de vaktene de er satt opp på, men av forskjellige årsaker ikke kan ta. Vi mener at på den måten er frivilligheten til en viss grad ivaretatt. Dette var en ordning som skulle ha kort varighet, - det har blitt et helt år. Dette har sammenheng med framdriften av det arbeidet som det Interkommunale Selskapet gjør. IKS fikk i 2015 ny styreleder samt et nytt styremedlem. Overtakelse av vårt Krisesenter vil kanskje komme til å skje første halvår Vi er klare til å overdra bedriften når alle formaliteter er på plass. Møte og kursaktivitet har i 2015 vært litt avventende, dette grunnet usikkerhet ved tidspunktet for overdragelse. Driften går veldig bra, vi har økonomi til å oppgradere de rommene som blir mest og hardest brukt. Kjøkken og bad, er rom som er viktig å ha i orden, både med tanke på hygieniske forhold, men og med tanke på verdien på huset. Styret har en oppfatning av at brukere som kommer til oss føler seg trygge, blir sett hver enkelt, og får den bistanden de har behov for. Det blir flere og mer krevende saker, men de blir løst på en god måte for hver enkelt. 10 styremøter er blitt holdt. 52 saker til behandling. Styret vil takke: Gjensidigestiftelsen og Røra Sanitetsforening for gaver. Styret ved Krisesenteret i Nord-Trøndelag " " " ##" " "

91 4. STATISTIKK 2015 Krisesenteret innrapporterer statistikkskjema over beboere og dagbrukere anonymt på nett til Sentio Research som har fått oppgaven med å ta imot og bearbeide statistikk fra krisesentrene på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.). Krisesenteret får tilsendt en senterrapport for vårt senter, denne er tilgjengelig på senteret for de som ønsker å se nærmere på den. Tall og utdrag fra denne rapporten presenteres nedenfor. OMFANGET AV KRISESENTERETS HJELP I 2015 I 2015 har 22 kvinner og 20 barn bodd på krisesenteret for et kortere eller lengre tidsrom. I tillegg har det vært 13 dagbrukere innom senteret på samtale. Dette er antall nye dagbrukere i Om man også regner med alle tidligere brukere som kommer innom for hjelp og samtale, noen av dem mange ganger, vil tallet bli atskillig høyere da alle dagbesøkene disse har, ikke blir registrert. Antall kvinner og barn de siste 5 år Kvinner Barn Totalt Antall overnattingsdøgn siste 5 år Kvinner Barn Totalt #$" " "

92 " " " " 42 % av beboerne var i aldersgruppen år. 90 % av oppholdene var beboerens første (få gjengangere) 58 % av beboerne hadde utenlandsk bakgrunn 37 % var etnisk norske 55 % av voldsutøverne var etnisk norske I 90 % av tilfellene var voldsutøver nåværende eller tidligere ektefelle/samboer/kjæreste. Samlet rapporterer beboerne om: Fysisk vold 32 % Psykisk vold 79 % Trusler 68 % Materiell vold 21 % Tvangsekteskap 11 % Æresrelatert vold 21 % Voldtekt 11 % Annen seksuell vold 21 % Nesten ingen oppgir at det som har skjedd er en enkeltstående hendelse. Hele 68 % oppgir at volden har vart i ett år eller mer. En fjerdedel oppgir at det har vart i mer enn fem år. De instanser beboer og vi er mest i kontakt med er politi, legevakt/lege, NAV, barneverntjeneste og advokat Nesten halvparten av beboerne kommer fra kommuner i Innherredsregionen. En tredjedel er fra Værnesregionen. Resten fra norddelen av fylket og andre kommuner. Det var 11 % av beboerne som dro tilbake til voldsutøver etter oppholdet på krisesenteret. Dette tallet er lavere enn i 2014 (13 %) og vesentlig lavere enn for noen år tilbake. #%" " "

93 5. ØKONOMI 2015 Finansiering av krisesenteret Krisesenteret i Nord-Trøndelag har videreført avtale om drift av krisesentertilbud for kvinner og barn med alle kommuner i Nord-Trøndelag. I tillegg har Selbu, Tydal og Osen kommune inngått avtale med krisesenteret. Kommunene finansierer krisesentertilbudet i fellesskap basert på innbyggertall. Lønn ansatte og vakter Krisesenteret har 80 % stilling som daglig leder og 80 % stilling som assisterende daglig leder. Det er inngått individuelle avtaler om lønn i stillingene, i samsvar med kompetanse, lønnsnivå ved andre krisesenter og i vertskommunen. Lønn til daglig leder og assisterende daglig leder er vedtatt i styremøte. Renholder, ansatte og frivillige vakter lønnes etter tariff. Regnskapsfører Sparebank 1, Regnskapshuset, avdeling Verdal brukes til regnskapstjenester. Revisjonsfirma Krisesenterets revisjonsfirma er BDO, avdeling Verdal. Forsikrings, - og pensjonsordninger Vi har en personalforsikring for ikke fast ansatte (hjelp basert på frivillighet) på 12 personer som omfatter ulykke som fører til invaliditet på inntil kr. Det er en forsikringsordning for daglig ledere, miljøarbeidere, barnevernspedagog og renholder som dekker lovbestemt yrkesskade, yrkessykdom eller ulykke som fører til invaliditet. De faste ansatte er tilsluttet pensjonsordning gjennom KLP. Krisesenteret har næringslivsforsikring på bygning og eiendeler, og ansvarsforsikring for skade på person og ting. Gaver mottatt i 2015: Røra Sanitetslag (kr 3000) Gjensidigestiftelsen (kr ) Pengegavene har blitt brukt til turer og arrangementer for brukere og deres barn samt til å skape en god julefeiring for alle beboere og tidligere brukere i 2015 (julegaver, mat, juleverksted). #&" " "

94 Resultatregnskap 26

95 Balansen 27

96 Noter 28

97 Noter 29

98 Revisjonsberetning 30

99 31

100 6. INSTRUKSER OG RETNINGSLINJER INSTRUKS FOR STYRET I KRISESENTERET I NORD-TRØNDELAG 1. VARIGHET 1.1. Styreinstruksen skal gjennomgås og årlig evalueres og vedtas i styret Denne styreinstruksen trer i kraft fra og med dato for styrets vedtak jfr. Pkt Styreinstruksen skal gjelde inntil videre, og kan til enhver tid endres av styret ved vanlig flertallsbeslutning. 2. UTFØRELSE AV VERV 2.1. Styrets medlemmer skal lojalt utføre sine verv ut fra krisesenterets interesser. De skal ikke delta i forberedelsen til behandlingen eller avgjørelsen i spørsmål hvor de er inhabile 2.2. Styret består av 7 personer hvorav 5 personer velges av og blant krisesenterets eiere/drivere og 2 oppnevnes av KS Nord-Trøndelag og representerer kommunene inn i styret. Alle medlemmer er fullverdige medlemmer av styret. Styreleder velges blant vaktene årlig på årsmøtet. Konstituering av styret skjer på første styremøte etter årsmøtet. Verv som da fordeles: - Nestleder - Økonomikontakt - Huskontakt - Opplæringskontakt - Styremedlem (+ huskontakt) - Styremedlem (+ økonomikontakt) Ellers vises til: Retningslinjer for styrets arbeidsfordeling 3. STYRET OPPGAVER 3.1. Styret er krisesenterets overordnede ledelse. Styret skal til enhver tid ta ansvar og sørge for en forsvarlig organisering av Krisesenteret i Nord-Trøndelag Styret skal holde seg orientert om krisesenterets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og krisesenterets virksomhet for øvrig og kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse i bestemte saker Styret skal påse at det blir utarbeidet og fastsatt planer og budsjetter for krisesenterets Virksomhet, i samarbeid med vertskommunen. $#" " "

101 3.5. Styret, vararepresentanter, daglig leder og andre som har deltatt i styremøter har taushetsplikt utover de saker som er besluttet meddelt ansatte, vakter og vertskommunen Styret fastsetter instruks for daglig leder Styret kan meddele prokura. 4. STYREMØTER 4.1. Styrets leder innkaller umiddelbart etter årsmøtet er avholdt, slik at arbeidsplan for arbeidsåret stadfestes Styret har normalt 8 møter pr. år. I tillegg kommer telefonmøter/konferanser pr. når dette ansees som nødvendig Behandlingen av årsregnskap og årsberetning skal alltid skje i møte. Andre saker kan styreleder, styremedlemmer, gruppekontaktene og daglig leder kan imidlertid kreve at saker behandles i møte Styrets leder innkaller til møtene som normalt avholdes på krisesenterets kontor Styrets medlemmer plikter å møte til styremøter, fellesmøter og årsmøtet, unntatt særskilt Grunn. Forfall varsles i god tid slik at vararepresentant har tid til og kan forberede seg til møtet i samsvar med vedtektene Styret sikres en forsvarlig saksbehandling ved at innkallingen og sakspapir normalt sendes ut 7 dager før møtet skal avholdes. Denne fristen kan fravikes når hastesaker oppstår. Innkalling og sakspapirer sendes med eller i posten etter avtale med styremedlemmene. Daglig leder er ansvarlig for forsvarlig forsendelse og dokumentasjon Av saker som styret skal behandle Styrets leder bestemmer hvordan styret skal behandle sine saker. Styrets leder plikter å påse at behandlingen skjer på forsvarlig måte Styrebehandlingen ledes av styrets leder. Møter ikke styreleder, vil nestleder i styret overta funksjonen Når styreleder, daglig leder eller to av styrets medlemmer krever det, avholdes ekstraordinært styremøte Styret behandler og vedtar det framlagte forslag til årsmelding Årsregnskap skal framlegges for styret til endelig behandling før revisor avlegger revisorrapport Budsjettet for kommende år skal legges fram for styret til endelig behandling i mai måned. Foreløpige prinsipper og retningslinjer for budsjettarbeid skal senest behandles Innen utgangen av mars måned. 5. STRYETS BESLUTNING 5.1. Styret kan ikke treffe beslutninger uten at minst halvparten av styrets medlemmer er tilstede eller deltar i behandlingen. Styrets leder skal sørge for at alle styremedlemmene så vidt mulig kan delta i behandlingen Styret søker å arbeide seg fram til omforente vedtak. Styret treffer beslutninger ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det vedtak som møteleder har stemt for styret ved styrets leder er ansvarlig for å påse at vedtak i styret blir fulgt opp. $$" " "

102 6. STYREREFERAT 6.1. Styrets leder er ansvarlig for at det føres protokoll for styremøtene Protokollen skal angi tid og sted, deltakere, behandlingsmåten, en kort redegjørelse av momentene som er viktige for vedtaket og selve beslutningen Hvis styremedlemmer ønsker å tilkjennegi uenighet, kan de kreve dette ført i protokollen Utkast til protokoll skal så vidt mulig forelegges styrets leder til gjennomsyn innen 5 virkedager etter styremøtet. Styremedlemmene skal reagere uten ugrunnet opphold, hvis de er uenige i protokollens form og ordlyd. Styrets leder skal informeres om innsigelse Styrereferat sendes ut til styrerepresentanter, vararepresentanter, gruppekontakter, revisor og vertskommunen. Vedtatt i styremøte Punkt 6.5. tilføyd i styremøte $%" " "

103 RETNINGSLINJER FOR VALGKOMITEEN. 1. Valgkomiteen velges på årsmøtet for ett år av gangen. Årsmøtet velger 1 leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem 2. Valg av valgkomiteen skjer ved flertallsvalg. Valget kan skje skriftlig eller ved håndsopprekning etter vedtak på årsmøtet. Ingen kan sitte i valgkomiteen for mer enn 2 år av gangen (gjenvalg for 1 år). 3. Forslag til ny valgkomité legges frem av valgkomiteen. 4. Valgkomiteen skal senest 4 uker før årsmøtet gi sin innstilling til styret som sender innstillingen ut sammen med de øvrige årsmøtepapirene. Valgkomiteens oppgave er å avgi innstilling til årsmøtet for valg av - styreleder - styremedlemmer - varamedlemmer - valgkomiteens medlemmer Foruten valgkomiteens forslag, skal innstillingen inneholde alle de kandidaters navn som er foreslått innen den kunngjorte frist. Alle kandidatene skal ha blitt forespurt og takket ja / nei til å stå på lista. 5. Valgkomiteens leder varsles når styret har vedtatt dato for årsmøte. Valgkomiteens leder sørger for at arbeidet starter i god tid før årsmøtet skal avholdes. 6. På årsmøtet legger valgkomiteen fram sin innstilling før valget blir gjennomført. Valgkomiteen kan begrunne sin innstilling dersom den ønsker det. Komiteens leder, eller den hun måtte bemyndige, framlegger innstillingene på årsmøtet. 7. Saksbehandlingsregler: Møter i valgkomiteen avholdes etter innkalling fra leder og dessuten når én eller begge av valgkomiteens øvrige medlemmer ber om det. Valgkomiteen er beslutningsdyktig når den er fulltallig til stede i møte. Valgkomiteen lager innstilling til alle verv på bakgrunn av innsendte nominasjoner og/eller egne forslag. Fra komiteens møter skal det føres referat. Valgkomiteen skal ha dekket reisekostnadene for møtene Revidert og vedtatt på årsmøtet $&" " "

104 STILLINGSINSTRUKS FOR DAGLIG LEDER Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder plikter å utføre sitt arbeid i overensstemmelse med gjeldende lover og regler, og i samsvar med Krisesenterets formål og vedtekter. Daglig leder skal for øvrig rette seg etter styrets vedtak om drift av senteret. Styret kan delegere nødvendig myndighet til daglig leder for å sikre en kontinuerlig og forsvarlig drift av Krisesenteret. Delegert myndighet kan dog ikke begrense styrets forvaltningsmessige ansvar som arbeidsgiver og økonomiansvarlig. Daglig leder er ansvarlig for Krisesenterets daglig drift gjennom forvaltning av de ressurser som er til rådighet. Daglig leder skal legge til rette for, og kontrollere at, ansatte og frivillige vakter arbeider sammen mot organisasjonens mål og til brukerens beste. 1 FAGLIG ANSVAR: Sørge for å gi kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner - brukere og brukeres barn - et tilbud som er i samsvar med krisesenterlovens bestemmelser Sammen med brukerne, kartlegge, vurdere og gjennomføre nødvendig bistand Etablere kontakt med relevante instanser for å hjelpe brukerne videre (lege, politi, sosialkontor, advokat, familievernkontor, boligkontor, barnevern, skole, barnehage, helsevesen, hjemkommune, oppholdskommune, tolketjeneste mv) Ha ansvar for registrering av brukere og oppfølging av slik registrering, inkl. statistikk Samordne og koordinere det faglige og praktiske arbeidet på Krisesenteret 2 ORGANISATORISK ANSVAR: Utarbeiding av årsmelding. Saksbehandler for styret. Delta på krisesenterets årsmøte og andre relevante møter og kurs. Drive utadrettet informasjonsarbeid Kontakt med aktuelle instanser utenom Krisesenteret, bl.a. vertskommunen, de øvrige kommunene, KS, Fylkesmannen og media HMS arbeid, ajourføring og oppfølging av internkontroll 3 PERSONALANSVAR: Daglig leder har personalansvar for ansatte og vakter og skal arbeide for et godt samarbeidsklima mellom de ulike grupper på Krisesenteret. Dette skjer gjennom: Å gjennomføre personalmøter der ansatte og vakter skal møte. Målsettingen er å bygge en bedriftskultur der man former felles forståelse for arbeidet på Krisesenteret. $'" " "

105 Dette er viktig for å kunne gjennomføre konsekvens i tiltak og oppgaver i forhold til den enkelte bruker og brukers barn. Påse at politiattester, taushetserklæringer og andre erklæringer i henhold til loven og internkontrollen foreligger og etterleves. Turnus/vaktlister for ansatte og vakter I tråd med Krisesenterets behov, søke etter, intervjue og innstille nye ansatte Medarbeidersamtaler med ansatte og vakter. Sørge for at alle får nødvendig relevant opplæring og veiledning. 4 ANSVAR FOR DAGLIG DRIFT Attestere og betale regninger. Lønnsutbetalinger Økonomi i samarbeid med økonomiansvarlig i styret. (budsjett, regnskap og revisjon) Kontakten opp mot regnskapskontor og revisor Påse at huset og eiendommen er i samsvar med gjeldende forskrifter, og sørge for at nødvendig vedlikehold blir utført. IT-ansvarlig Pensjons- og forsikringsordninger Stillingsinstruks for daglig leder vedtatt i styremøte $(" " "

106 STILLINGSINSTRUKS FOR ASSISTERENDE DAGLIG LEDER Daglig leder er assisterende daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder kan delegere myndighet og arbeidsoppgaver til assisterende daglig leder for å sikre en kontinuerlig og forsvarlig drift av Krisesenteret. I den daglige driften vil arbeidsoppgavene til daglig leder og assisterende daglig leder kunne være noe sammenfallende og overlappende. Assisterende daglig leder skal bistå daglig leder i å legge til rette for at ansatte og frivillige vakter arbeider sammen mot organisasjonens mål og til brukernes beste. 1 FAGLIG ARBEID: Bidra til å gi kvinner og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner et godt tilbud i forbindelse med oppholdet på Krisesenteret. Sammen med brukerne, kartlegge, vurdere og gjennomføre nødvendig bistand Etablere kontakt med relevante instanser for å hjelpe brukerne videre (lege, politi, sosialkontor, advokat, familievernkontor, boligkontor, barnevern, skole, barnehage, helsevesen, hjemkommune, oppholdskommune, tolketjeneste mv) Ha et spesielt fokus på oppfølging av kvinner og barn med ikke-etnisk norsk bakgrunn 2 ORGANISATORISK ARBEID: Utarbeiding av årsmelding. Saksbehandler for styret. Delta på krisesenterets årsmøte og andre relevante møter og kurs. Drive utadrettet informasjonsarbeid knyttet til brukergrupper med ikke-etnisk norsk bakgrunn 3 PERSONALARBEID: Bistå daglig leder i å gjennomføre møter og kurs for ansatte og vakter. Bistå i at politiattester, taushetserklæringer og andre erklæringer i henhold til loven og internkontrollen foreligger og etterleves. Turnus/vaktlister for ansatte og vakter I tråd med Krisesenterets behov, bistå i å søke etter, intervjue og innstille nye ansatte 4 ARBEIDSOPPGAVER KNYTTET TIL DAGLIG DRIFT Attestere og betale regninger. Lønnsutbetalinger $)" " "

107 Økonomi i samarbeid med økonomiansvarlig i styret. (budsjett, regnskap og revisjon) Kontakten opp mot regnskapskontor og revisor Påse at huset og eiendommen er i samsvar med gjeldende forskrifter og sørge for at nødvendig vedlikehold blir utført. IT-ansvarlig Pensjons- og forsikringsordninger Stillingsinstruks for assisterende daglig leder vedtatt i styremøte $*" " "

108

109 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Heldøgns helse og omsorgstjenester - ventelister Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos råd for funksjonshemmede Namsos Eldres råd Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 21/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon fra kommunestyret til OOK, jf pkt 2.1

110 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Heldøgns helse og omsorgstjenester - ventelister X Særutskrift - Heldøgns helse og omsorgstjenester - ventelister U Heldøgns helse og omsorgstjenester Gunnar Lien - ventelister S Heldøgns helse og omsorgstjenester - ventelister Saksopplysninger Rådmannen viser til møte i OOK i april måned, hvor det ble framlagt sak om ventelister på heldøgns helse og omsorgstjenester i kommunen. Denne saken viderefører orientering til folkevalgte om hvordan ventelistene utvikler seg når det gjelder heldøgns helse og omsorgstjenester. Vurdering Registreringen som framlegges nå er pr. 1. mai, og viser følgende oversikt; Fra BVS Venter på plass pr i dag Korttidsavd Langtidsavd Demensavd Psykiatri SUM Ventet i snitt ant dager Hjemmeboende BBVS Korttids-avd SUM Endringene fra forrige måned er ikke store, da ventelisten fra april er redusert med én pasient. I løpet av april måned er det tre pasienter som ventet i korttidsavdelingen på helsehuset som har mottatt tilbud om langtidsopphold. Dette har ført til at kommunen har økt kapasitet til å kunne tilby korttidsopphold til pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og eller som er i hjemmetjenestene. Dette er en ønsket utvikling og således positivt. Samtidig er det en økning med to pasienter fra hjemmetjenestene som har behov for langtidsopphold i helsehuset. Rådmannen vil fortsatt holde folkevalgte orientert om kapasiteten innenfor heldøgns omsorgstjenestene gjennom å framlegge oversikt over ventelister.

111 Miljømessig vurdering Sakens karakter inneholder ikke grunnlag for kommentarer.

112 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 22/ Rådmannens innstilling Utvalg for OOK tar saken til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

Vise mer