Ring: Vil du snakke med noen? Finne ut litt mer? Skrive sneglepost eller e-post? Kirkens SOS døgntelefon:

Transkript

1 Vil du snakke med noen? Kirkens SOS døgntelefon: Åpen kirkegruppe: (Betjent mandag og fredag kl ) Homofiles Ungdomstelefon: (Alle dager kl unntatt lørd.) H Fint at du er åpen og ærlig. Vet at dette også kan være vanskelig. Håper du har noen du snakker med. Jeg ringer deg for en videre prat. Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon Rom for lesbiske, homofile og bifile: Finne ut litt mer? Kirkens SOS: Åpen kirkegruppe: Generell informasjon om homofili: Skrive sneglepost eller e-post? Åpen Kirkegruppe, LLH-Oslo, Postboks 6838, St. Olavs plass, 0130 Oslo post@apenkirkegruppe.org R O O M For lesbiske, homofile og bifile Ring:

2 regnbuen årg.15 nr temanummer fra Kirkens SOS og Åpen Kirkegruppe Du er god nok! <Cyberpresten> chatter med <Konfern>. side 4 Søsteren til Heidi kom ut av skapet. side 8 Sms fra flere som har tenkt på saken: Biskop Gunnar, Kristin og autofile Jan Erik...

3 Hei! Jeg har funnet ut at jeg er homofil. Ville bare få sagt det. Gratulerer! Få mennesker er så ærlige med seg selv i så ung alder. Mange er aldri så ærlige. Den største utfordringen er bestått! Trenger du noen å snakke med? Klem, Stian Stian Barsnes Simonsen - Programleder i Reser Foto: Nrk

4 hei!nå sitter du med et blad i hånda som vi håper du vil bruke litt tid på å lese. Grunnen til at du har fått dette bladet er at du er konfirmant, at du er ungdom og at du kanskje blant masse annet også er opptatt av forelskelse, følelser og seksualitet. Det har vi også vært, og vi er fortsatt opptatt av gode følelser, seksualitet og forelskelse. Den gangen vi var konfirmanter begynte vi også å stille noen spørsmål ved våre egne følelser. For oss viste det seg at forelskelsen ble litt annerledes enn forventet, annerledes fordi den rettet seg mot en person med samme kjønn som oss selv. Og vi syntes ikke det var greit! Det ble noen år med mange følelser og tanker og spørsmål, noen år som til tider var tunge og ensomme. Det viktigste vi opplevde var at noen til slutt fortalte oss at Du er god nok som du er! Ja, til og med bedre enn god nok du er skapt i Guds bilde på lik linje med alle andre mennesker! Hvis alle du har rundt deg forteller eller formidler noe annet, er det ikke så lett å holde fast på dette. Derfor har vi lyst til å rope det ut til alle dere: Du er god nok! Uansett! Om du forelsker deg på den ene eller andre måten, eller på litt forskjellige måter for den saks skyld, - så er det like riktig og like flott. Ingen har lov til å sette spørsmålstegn ved ditt menneskeverd eller din evne til å elske! Noen roper æsj når de ser to gutter eller to jenter kysse hverandre. Hva er det som får folk til å rope æsj når to mennesker viser at de er glade i hverandre? Noen bruker soper eller lesbe som skjellsord. Hva er det som gjør at folk føler seg truet av andres gode følelser? Kanskje du vet mer om dette enn oss? Eller kanskje kunne du også hjelpe til med å si stopp når noen mobber, erter eller viser avsky for folk som er litt annerledes? Vi har samlet noen historier og noen intervjuer om det å være ung og forelsket, eller ikke helt å vite hvem man egentlig blir forelsket i og fascinert av. Det er historier om og av mennesker som selv har kjent på følelsene av å være forvirret og kanskje engstelige for hva framtiden skulle bringe. Det er samtidig historier som viser at det er kjempeviktig å finne gode venner eller andre trygge personer som det går an å snakke med. Våre følelser er jo egentlig ganske private og intime, - noe vi skal ta vare på og lære oss å bli kjent med over tid. Derfor er det heller ikke sikkert at vi skal fortelle alle om alt vi føler. Men har du et menneske du har tillit til, - som kanskje kan hjelpe deg å sortere i følelsene dine hvis du ikke helt forstår hva som skjer, så er det helt glimrende. I ditt konfirmantkull er det sannsynligvis en eller flere som har eller kommer til å få følelser for en av sitt eget kjønn. Kanskje er det deg? Eller kanskje en av dine beste venner eller venninner? Det er ikke så viktig å finne ut hvem det er, men det er viktig å vise at det er helt ok å ha slike følelser. Vi håper at dette bladet kan hjelpe deg til å tenke noen nye tanker om hva det betyr å være litt annerledes. Fokuset i dette temanummeret vårt er homofili, men det handler egentlig om menneskeverd for alle som er litt annerledes på en eller annen måte. Eller kort sagt, alle! Det er ikke to av oss som er like, og vi skiller oss alle ut på en eller annen måte. Selv om vi ofte bruker mye tid og energi på å gjemme oss selv vekk og skjule våre særtrekk. Uansett hvem eller hva du er: Lykke til med livet ditt! Og en ting vil vi at du skal ta med deg på veien videre: Du er god nok! Og vi, og mange med oss, vil glede oss over å få bli kjent med deg akkurat som den du er! Erlend Torjussen Åpen Kirkegruppe, leder Inger Johanne Aas Kirkens SOS i Oslo, prest Forsidebildet: Henry Blackham/Scanpix/Corbis. Regnbuen er et medlemsblad ugitt av Åpen Kirkegruppe (ÅK). Foruten å være undergruppe av Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH), arbeider Åpen Kirkegruppe med spørsmål rundt tema tro og seksualitet, og har temamøter, gudstjenester og sosialt fellesskap i Oslo, Bergen, Stavanger, Tr.heim, Tromsø, og Kr. Sand. Regnbuen kommer ut fire ganger pr år. Redaktør er Inger Johanne Aas. Dette nummeret er laget i samarbeid med Kirkens SOS i Oslo med tilskudd fra Barne og familiedepartementet. Opplaget er på og går ut til alle landets menigheter og konfirmanter. Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende krisetelefon, tilgjengelig for samtale hele døgnet. Kirkens SOS tar også imot SOS-meldinger via internett og svarer på henvendelser innen ett døgn. Krisetelefonnummeret er: eller gå inn på Dersom du vil snakke med en lesbisk eller homofil prest kan du ringe Kirkens SOS, ROM for lesbiske, homofile og bifile på tlf.: og avtale en tid. 3

5 regnbue for all sex? <CYBERPREST> det var litt vanskelig. Jeg tror at seksualitet er en flott gave fra Gud og en evne vi har som mennesker til å vise hverandre at vi er glade i hverandre. Men jeg tror ikke sex er ok hvis ikke begge er enige om det og ønsker å vise den andre at det er deg jeg er glad i og deg jeg ønsker å dele denne skatten med. <KONFERN 15> nå blei du enormt prestete men d r jo sånn dere prater ;-) <CYBERPREST> hvordan ville du sagt det da?.. <KONFERN 15> r du der fortsatt? unnskyld jg måtte bare ta en priv-talk med <Lover_boy> han lurte på om vi skulle gå på treninga sammen. <CYBERPREST> det var da et voldsomt nick han hadde. Er <Lover_boy> en venn av deg? <KONFERN 15> ja, men jeg gidder ikke trene i dag. D du sa om å vise hverandre at en r glad i en jeg syns kanskje d r litt vanskelig å vite om jg r glad i noen eller ikke. Kanskje jg ikke blir forelska. <Lover_boy> r bare opptatt av alle jentene oxo treninga da. <CYBERPREST> Jeg tror at du blir forelska også. Men kanskje ikke enda. Det er ikke sånn at alle blir forelska når de er år gamle. Også kan det jo hende at du ikke har truffet den rette enda. <KONFERN 15> den rette? Hvem skulle det vært. Vi tenker ikke akkurat på at d skal være sånn for alltid heller da. Men du, når du r prest så er du vel mot homoer? <CYBERPREST> Nei, jeg er ikke mot homoer. Det går ikke an å være mot noen mennesker. Du kan jo være uenig med folk eller mene at noen gjør ting som de ikke burde gjøre, men mennesker er uansett like mye verd. Homofile, lesbiske, bifile og heterofile har samme evne og mulighet til kjærligchat privat «Cyberprest» og «Konfern 15» har begynt å snakke med hverandre i et chatterom. Det ble litt mye støy i rommet, - så de ble enige om å fortsette chatten i et privat-rom. Konfern 15 ble litt nysgjerrig på nicket til Cyberprest og ville finne ut om det var en ekte prest han chatta med, eller om det bare var noen som tulla. <KONFERN 15> halla!! asl? <CYBERPREST> det skjønte jeg ikke <KONFERN 15> alder, sex (kjønn) og land (by) <CYBERPREST> ok jeg er 37, jente og bor i Oslo. Og du asl? <KONFERN 15> 37??? Du r for gammal for chatten, hvorfor heter du Cyberprest? <CYBERPREST> fordi jeg er prest og ute i cyberspace <KONFERN 15> orntli prest? <CYBERPREST> jepp <KONFERN 15> jg skal stå t konfirm i kirka <CYBERPREST> skal du? Så flott. Åssen syns du det er? <KONFERN 15> d r ok, litt kjedli men d blir sikkert bedre - vi skal på leir til sommern <CYBERPREST> det høres bra ut <KONFERN 15> åssen prest er du? for eller mot sex? <CYBERPREST> er vel ikke så viktig åssen prest jeg er, men jeg er for sex. Jeg tror ikke det er så mange prester som er mot sex generelt. Men du tenkte kanskje på noe spesielt? <KONFERN 15> alle chatter masse om sex, men vi kan ikke skrive ordet sex for da blir vi kasta ut av chatten, så da finner vi på en masse omskrivinger for eksempel se* og sånn, det er morsomt. <CYBERPREST> hvorfor chatter dere om se* da? <KONFERN 15> d r kult å se om noen syns d r pinlig eller ikke tør å skrive og finne på ord og sånn. R du 4 Foto: Marja Airio/Scanpix

6 het. <KONFERN 15> :-) prestete igjen!! Men d r jo mange som ikke helt vet om de liker best jenter eller gutter oxo. Jg syns d r veldig ok å være sammen med <Lover_boy> når han ikke r så opptatt av alle jentene eller treninga. Oxo syns jg d r ok å være sammen med ei jg kjenner som går på en annen skole. Kan d hende at jg r forelska i begge to? <CYBERPREST> akkurat det vet jeg ikke om du er, antagelig kjenner du best sjøl hva slags følelser du har for dem. Det virker som om du har tenkt gjennom dette en del, - og det er kjempeviktig! <KONFERN 15> vi hadde en lærer som var homo. Han fikk ikke lov t å spille orgel i den kirken han jobba i før. Står d i bibelen at han ikke kunne d? <CYBERPREST> Nei, det står ikke noe om det i Bibelen. Noen få steder i Bibelen er det fortellinger om at homofile og lesbiske gjør ting som er skadelige for andre. Det står mange fortellinger i Bibelen om at heterofile gjør ting som er skadelige for andre også. Men ingen av de fortellingene betyr at det de gjør er skadelig fordi de er heterofile eller fordi de er homofile. Er du opptatt av hva som står i Bibelen? <KONFERN 15> ikke så veldi. Litt. Trodde at alle prester var mot homoer og at d sto i bibelen. D står i hvert fall noe om synd. Men du tør ikke gi noe orntli svar, så du er sikkert mot likevel. <CYBERPREST> Nei! Jeg er ikke imot homofile eller lesbiske. Ja, det står noe om synd i Bibelen og det er nok noen i kirken som mener at det som står om homofile og lesbiske betyr at det er synd å være homo eller syndig at mennesker av samme kjønn har se*. Jeg tror ikke det. Og det er mange andre i kirken som heller ikke tror det. Jeg tror at Gud har skapt oss akkurat sånn som vi er. Uansett hvilken seksuell legning vi har så er vi gode nok for Gud. Gud har jo skapt deg akkurat sånn som du er og vil gjerne få både passe på deg og hjelpe deg hvis det er noe som er vanskelig. Og det har ingenting med hvilken seksualitet du har. Jeg tror også at det kan være ganske mye vanskeligere å fortelle til de rundt deg, familie, venner og sånn, at du er homofil eller bifil, enn det er å fortelle det til Gud. Gud kjenner deg jo uansett, og er stolt av deg. Er det ikke fint at vi er skapt med en evne til å elske hverandre? Evnen til kjærlighet gjør oss til mennesker. Ingen har lov til å ødelegge den evnen som Gud har skapt deg med. <KONFERN 15> oj en hel preken på chatten. D var ganske fint sagt. Jg veit ikke helt hva jg skal tro. Men det høres jo ok ut sånn som du sier d. Veit ikke helt om jg r forelska heller. Men d r kanskje ok å finne ut av d sånn litt etter hvert. Det er skummelt oxo. Litt ekkelt. Jg kan ikke helt både tenke på Gud og tenke på sitringa i magen når vi skal gå i dusjen etter treninga samtidig. Det er flaut og pinlig :-o <CYBERPREST> Du skal i hvert fall vite at alt som skjer med deg og kroppen din er helt vanlige og normale reaksjoner. Men det er kanskje ikke sånne ting dere snakker om på chatten eller i vennegjengen? Og det er ikke syndig å tenke på Gud, - heller ikke samtidig med at du kjenner varme følelser for noen, uansett hvem det måtte være. Gud vil at du skal få det godt, det er det viktigste. Og uansett hva som skjer så er du GOD NOK! <KONFERN 15> kan vi prates en annen gang? <Lover_boy> kom hit nå. Han vil jg skal være med på klubben etter treninga. Jg tror jg blir med på treninga likevel. Takk for praten! Klemz <CYBERPREST> ja vi chattes kanskje. Lykke til. Fint å chatte med deg. Hade Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for de kommende ætter i alle tider: Jeg setter min bue i skyene: og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden, og regnbuen blir synlig i skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning. (Bibelen, 1.Mosebok kapittel 9, vers 12-15) Takk for viktig beskjed. Vær stolt over deg selv! Har du noen å snakke med? Hvis ikke, kontakt en voksen du stoler på el Kirkens SOS. Hilsen biskop Gunnar Gunnar Stålset, Biskop i Oslo Regnbuen har til alle tider vært et symbol for at Gud vil mennesket vel. Pakten som det fortelles om i 1.Mosebok er et løfte til oss om at Gud har skapt oss slik vi er, og at Gud elsker sin skapning. Derfor er også Regnbuen blitt et symbol for mange grupper mennesker, et symbol på frigjøring fra undertrykkelse, et symbol for solidaritet og et symbol for troen på at vi er skapt av kjærlighetens Gud. Hver gang du ser regnbuen kan du huske på at Gud husker på deg! Og at du er god nok! Hilsen Cyberprest 5

7 - En dag gikk jeg med ei venninne til butikken. Da gikk vi og leide hverandre for å se hvordan folk ville reagere. Noen biler kjørte nesten av veien, og i butikken var det flere eldre som stirret skikkelig på oss. Tenk om vi virkelig var lesbiske, og leide hverandre ute for første gang? Da hadde det ikke vært noe ok å få sånne blikk! Tekst:Anne Kolbjørnsdatter Skaare Foto:Scanpix og Inger Johanne Aas Venner som er samme gjeng. Men det var noe som gjorde at jeg ikke fikk helt tak på ham. Jeg hadde ikke tenkt på om han kanskje var homofil, men en kveld da vi satt sammen noen venner, fortalte han det. Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde lurt litt på det likevel. Først ble jeg overrasket, siden dette var helt nytt. Men så ble jeg lettet, og jeg kjente, som du sier, at noe falt på plass. Og vi ble jo smigret over at han valgte å betro seg til oss at han stolte på oss. K - Var dere de første han fortalte det til? Kristina og Anne i en prat om forelskelse. Dette lille eksperimentet ga Kristina (17) et innblikk i hvordan det kan oppleves å være synlig som lesbisk. Når hun nå ser to jenter eller to gutter som leier hverandre får hun lyst til å smile til dem, for å vise at hun synes det er hyggelig at de viser at de er glad i hverandre. De aller fleste mennesker kjenner noen som er homofil eller lesbisk - det er bare det at mange ikke vet at de gjør det. Her gjengir vi en samtale mellom Kristina og Anne (35), som begge er heterofile. Begge har venner som er homo. Her snakker de om hvordan de opplevde å få vite det, og spekulerer litt på hvordan det ville vært om de selv var lesbiske. Brikkene falt på plass Kristina forteller først hvordan hun reagerte da hun hørte om ei jente som kanskje var lesbisk: K - Det var ei jente i parallellklassen som mange lurte på om var lesbisk. Vi hadde bare merket at det var noe spesielt med henne. Det var ikke bare det at hun var typisk guttejente det behøver jo ikke å bety noe. Men vi lurte veldig. Jeg tror ikke noen spurte henne direkte, men en dag fikk jeg høre at hun hadde stått fram og fortalt at hun var lesbisk. A - Hvordan reagerte dere andre på det? Ble det mye oppstyr? K - Nei. Etter at hun kom ut med det ble det ikke noe mer snakk om det. Hun var den hun alltid hadde vært. Det var heller det at folk sluttet å være usikre på henne, så det ble greiere for alle. Alt falt bare på plass. A - Jeg tror jeg skjønner den følelsen. Jeg opplevde noe av det samme med en kamerat. Vi hadde vært gode venner i flere år, reist sammen og vært i A - Jeg tror han hadde en kamerat som visste det. Men foreldrene hans visste det i hvert fall ikke ennå, og han grudde seg nok til å fortelle dem det. Derfor sa jeg til ham at jeg syntes det var så fint å merke at jeg ble bedre kjent med ham da han fortalte det. Jeg tenkte meg at foreldrene kunne reagere på samme måte. Grue seg til å fortelle Kristina lurer på hvordan det er å grue seg til å fortelle en så stor hemmelighet. Anne synes det er litt urettferdig at noen skal måtte grue seg til å fortelle noe som er en så viktig del av dem selv! A - På en måte er det en så personlig ting om kjærlighetslivet ditt, som du ikke forteller til hvem som helst. Samtidig får du før eller siden behov for å fortelle, fordi folk forventer at alle er heterofile. Hvis for eksempel kameraten min snakker om kjæresten sin, tror folk automatisk at det er ei jente. Det må være slitsomt alltid å måtte 6

8 for noen er redde redde for å skille seg ut? De samme følelsene Anne lurer på hva som blir annerledes hvis man er lesbisk. Men Kristina tror ikke det egentlig er så annerledes: homo? K - Det er den samme følelsen når du er forelsket uansett. Men når jeg som heterofil jente treffer gutter, tenker jeg på ett eller annet tidspunkt at kanskje dette kan være noe. Det må være vanskeligere for ei lesbisk jente å vite hvem som kan være mulige kjærester. A - Jeg har tenkt meg at to gutter eller to jenter kan ha et kjæresteforhold med litt friere roller. Som heterofilt par kan man ikke la være å tenke over de tradisjonelle gutte- og jenterollene, selv om man bryter med dem. To av samme kjønn legger kanskje mer vekt på hva som passer mest med personligheten de har. Det kan jo utfordre oss andre til å gjøre det samme. Hvordan ville du reagert hvis ei jente fortalte at hun var forelsket i deg? Foto: Emely/Scanpix/zefa rette på folks forventninger på den måten. K - Men det må være godt å få fortalt det også. Rykter kan være mye verre enn sannheten. Det er bedre når det er sikkert, det merket vi hvert fall på skolen min. Jeg har alltid tenkt at når du først er sikker på at du er homofil eller lesbisk, så er det bare å stå fram. Hvis du ikke har problemer med det selv, vil ikke andre ha problemer med det. Samtidig tror jeg mange sitter med følelsen av at ingen skjønner dette uansett, så det er ikke noe vits i å åpne seg. Før jeg hørte om jenta på skolen, hadde jeg bare lest i blader og hørt historier om folk som har stått fram eller ikke turt å stå fram. A - Jeg skjønner at det er forskjell på din og min oppvekst det er tjue år siden jeg var femten, og da var det ikke mye snakk om homofile eller heterofile. Men det er fortsatt viktig å være som andre, er det ikke det? K - Joda. Tenk deg at ei av to venninner får være med i den kule gjengen. Om gjengen ikke godtar venninna, kan det godt hende hun dropper henne for å bli godtatt. Det er klart venninna blir såret da! Kanskje er det nettopp der- Flott at du har funnet ut hvem du er! Har du gode venner å snakke med? Jeg kjenner mange unge og voksne som er homofile og inviterer gjerne deg og noen av dem til en prat. Jeg ringer!! Klem ;-)) Kristin Halvorsen, Stortingsrepresentant SV Foto: Stig M. Weston/SV K - På samme måte som hvis det var en gutt, tror jeg. Jeg ville blitt litt stressa, tenkt mye over hva jeg sa og sånn. Men jeg tror det ville bli lettere å svare klart til ei jente at jeg ikke er lesbisk enn å si til en gutt at jeg definitivt ikke er interessert. A - Jeg har selv blitt tatt for å være lesbisk fordi jeg kan si at jeg blir fascinert av jenter. Noen blir overrasket når jeg ikke blir fornærmet, men det er jo bare å si det som det er! K - Tenk om det hadde vært like enkelt for alle å bare si det som det er! 7

9 Heidi (lite bilde) har visst om at Tora er lesbisk i snart ti år og er glad for at Line t.v. og Tora er forlovet. Da Tora kom ut av skapet Jeg ser at det fantes visse tegn. Hadde det vært i dag, ville jeg ha funnet det ut selv. Mens jeg bodde i et rosa rom med dukkehus og glitterkant rundt speilet, lekte søsteren min med He-Man og She-Ra, spilte fotball med naboguttene og hadde ei eneste, snauklipt Barbiedukke. Da jeg en sjelden gang fikk henne med inn i min rosa dukkeverden, het Barbie alltid Linda Medalen og brydde seg døyten om Ken. Men jeg var altså 12, og tydeligvis ikke verdens mest oppvakte tolvåring. Jeg hadde hørt om homofili sånn circa én gang før Tora bestemte seg for å komme ut av det berømmelige skapet. Det var da mamma fortalte meg om en gutt som var glad i en annen gutt. Og at de var kjærester. Jeg husker det var ved leggetid, og jeg hadde mest lyst til å høre en sang. Det interesserte meg ikke større. Jeg likte jo også gutter best. Jeg husker ganske godt den dagen Tora bestemte seg for å slippe ut det hun hadde stengt inne i seg så lenge. Det var om sommeren, og det var kveld. Vi hadde tatt inn putene fra verandastolene, og de lå i en haug på stuegulvet. Oppå dem lå Tora. Og gråt. Jeg syntes nok det var trist, men hun gråt i grunnen en god del, søsteren min. Det jeg syntes var verre, var at hun hadde noe å fortelle oss. Noe grusomt, som vi kom til å hate henne for. Det var det hun sa, og hva skulle jeg da tro? En tolvåring med livlig fantasi kom ganske raskt frem til at hun med stor sannsynlighet hadde drept noen. Eller gjort et innbrudd. Jeg kom ikke til å hate henne, tenkte jeg, men hun måtte nok i fengsel. Hun ville bli en innsatt i den unge alder av 16 år. Så satte jeg i å gråte, jeg også. Da hun omsider fikk fortalt det hun hadde på hjertet, var det en lettet lillesøster som satt i pappas armkrok. Så lenge det varte. For da skulle alle plutselig klemme og holde rundt Tora. Si til henne at alt var ok og at hun ikke måtte være lei seg. For det var det ingen av oss andre som var. Mamma gråt litt, husker jeg, men bare fordi hun syntes det var trist at Tora gråt. Pappa lo og sa noe om at for en far med fire døtre var enhver mulighet for å få en svigerdatter kjærkommen, og jeg satt der og var glad for at søstera mi likevel ikke skulle bak lås og slå. Det er stort sett det jeg husker fra den dagen. Men jeg tror Tora gråt mindre fra den dagen av. Jeg husker første gang jeg fortalte noen om at min søster er lesbisk. Det var først fem år etter at hun bekjente det for oss nærmeste, og rundt den tiden hun fikk sin første kjæreste. Hun forsøkte ikke lenger å skjule hvem hun var for omverdenen, og jeg følte det var godt å endelig kunne være åpen. Hver gang vennene mine ymtet frempå om Tora hadde noen kjæreste, hadde jeg enten løyet eller fått samtalen over på noe annet. Ikke fordi jeg skammet meg eller syntes det var flaut å si sannheten, men fordi jeg ikke ville si noe som kunne gjøre Tora lei seg. Hun var fryktelig sårbar, fryktelig lenge. Nå er det snart ti år siden søsteren min fortalte oss nærmeste at hun er lesbisk. Hun er forlovet med ei flott jente og de bor sammen. Hele familien har blitt veldig glad i Line, og ingen av oss har noen gang før sett Tora så lykkelig. Jeg tenker ærlig talt aldri på at søsteren min er lesbisk, og jeg har aldri ønsket henne heterofil. Istedet synes jeg det er koselig med ei svigerinne, og priser meg lykkelig for at vi aldri har måttet slåss om de samme guttene. Skjønt, jeg vet jeg ville vunnet 8 Tekst:Heidi Løland Foto:Privat

10 Hva kan skje - om jeg kommer ut? Det verste som kan skje: Jeg kan bli mobbet og frosset ut i lokalmiljøet Jeg kan miste venner Jeg kan miste kontakten med foreldrene mine Jeg kan bli slått ned på gata Jeg kan bli nektet nattverd i menigheten Jeg kan bli nektet å være ungdomsleder Det beste som kan skje: Jeg vil ikke lenger være engstelig for å bli avslørt Jeg vil få frigjort kreftene jeg bruker på å skjule meg Jeg vil kjenne meg som et helere menneske Familien kan sette pris på å komme meg nærmere Vennene mine kan bli bedre kjent med meg fordi jeg slipper å ljuge eller trekke meg unna Jeg kan få nye venner i samme situasjon Foto: A. Peisl/Scanpix/zefa Ting å tenke over hvis jeg kjenner en som er homofil eller lesbisk: Bruker jeg homo eller lesbe som skjellsord? Kan vi fortsatt gi hverandre en klem? Kan vi dusje sammen? Vil de andre tro at jeg er homofil hvis jeg snakker med han eller henne? «Smitter det?» Er det en hemmelighet at han eller hun er homse / lesbe, eller er det OK om jeg sier det til andre? Det å tørre kan i seg selv gi meg selvtillit Jeg kan oppnå respekt for å være den jeg er Jeg kan bli en positiv rollemodell for andre Gratulerer! Eg vil høyre alt om det. Når kan vi møtast? Are Kalvø, Komiker og forfatter Foto: Are Kalvø Jeg kan få en kjæreste

11 Han planla å seie det til foreldra sine, men greidde det ikkje. Men så skreiv han eit brev frå jobben. Det var faren som las brevet først. Han frykta det verste då han las første linja: Når de les dette, men pusta letta ut når han såg slutten: Eg er homofil. Bjarte sat på jobben då han fekk svaret frå faren, på faks: Dette skal gå bra! Helsing Pappa, stod det oppmuntrande. Sidan sa faren: Med ein gong det gjeld nokon i din eigen familie, er det ikkje lenger dei og oss, men ein del av oss. Bjarte Sørheim (23), er frå Sotra utanfor Bergen. No studerer han sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, og jobbar i matbutikk ved sidan av studiene. Bjarte kjem frå ein kristen familie, og er sjølv kristen. Foreldra møtte kvarandre i kristent ungdomsarbeid. Faren jobbar som organist i kyrkja, broren har nettopp blitt prest. Bjarte var 20 då han fortalde til foreldra at han var homofil. Då hadde han eitt ord. På ungdomsskulen stod Bjarte på sidelinja og såg korleis mange av klassekameratane snakka om homofili: - På skulen var det ein gut som alle stempla som homse lenge før han skjøna det sjølv, kanskje fordi han var veldig feminin, og alle trudde at det var eit teikn på at nokon var homofil. Eg klarte ikkje å identifisere meg med han - det var heilt uaktuelt for meg å tenke at eg var som han! Men det eg fekk med meg, var at det å vere homofil blei sett ned på, seier Bjarte. Opp gjennom tenåra hadde Bjarte gode kameratforhold, og skilte seg ikkje ut på anna måte enn at han heller spela musikk og dataspel enn fotball. Alle unge sette kvarandre i båsar, slik sett så mykje på ei jente at han måtte vere kjempeforelska i henne. Bjarte var nøgd med at det såg sånn ut. Homofili var aldri emne i kameratflokken. Og det var utenkjeleg for kameratane at nokon av dei kunne vere homofile, seier Bjarte. Bjarte trefte aldri tilfeldig på andre homofile. Til det var både han og dei andre redde for å vise kven dei eigentleg var. I ettertid har han fått vite om andre homofile som gjekk saman med han både på barneskule, ungdomsskule og vidaregåande. - Dei første to åra på vidaregåande gjekk eg til og med i klasse med ein gut som stod fram som homse når eg gjekk i tredje klasse på ein annan skule, og berre så vidt hadde tenkt på å stikke Bjarte (23) kvidde seg No er eg ikkje redd lenger! eigentleg visst det sidan han var 13 år, men han ville ikkje innrømme det for seg sjølv. Sanninga om seg sjølv hadde han pressa langt bak i hovudet, og konsentrert seg om hobbyane sine, musikk og data, medan han venta på å forelske seg i ei jente. Først då han var 19 år gamal tok han steget ut for å finne andre homofile i Bergen. Sett ned på - I løpet av ungdomsskulen begynte eg å skjønne at det var gutar eg likte, og den gongen, følte eg at det var noko som var riv, ruskande galt. Eg fatta ikkje kvifor kameratane snakka så mykje om jenter, og kva som var så fascinerande med dei. I ettertid ser eg at eg hadde vore oppteken av gutar sidan eg var tolv år. Då var eg på leirskule der det var ein gut som eg ikkje klarte å ta augo frå. Eg ville snakke med han, men var for sky til å tørre, så vi veksla ikkje det også er no, seier Bjarte: - Nokre var nerdar, andre fotballgutar, eg var ein guteroms-gut. Prinsippet mitt var uansett å ikkje stikke hovudet fram. Frå tanke til hinting Frå Bjarte var 13 til han var 19 prøvde han så godt han kunne å pakke bort tanken på at han var homse og legge det langt bak i hovudet: - Eg hadde alltid eit håp om at eg skulle forelske meg i ei jente og komme over kneika. Eg visste jo at det berre var eit fåtal som følte som eg, og i alle fall ingen på Sotra! Hadde han ikkje fortrengt det, hadde han nok kome ut tidlegare, trur han no. Han sleppte unna ein del situasjonar som kunne gjort det tydelegare for han sjølv. Til dømes var han sjeldan med på festar, sjølv om han var sosial. Då han var 16 påstod ein kamerat at Bjarte hadde foten ut av skapet. Alle rundt han blei overraska han hadde vore med i kristent ungdomsarbeid og var skuleflink. Sjølv om eg visste om han, våga eg ikkje fortelje om meg sjølv når eg trefte han. Det var i tredje klasse på vidaregåande skule at Bjarte begynte å prøve ut det å seie det til andre. Han starta med å flette homofili inn i samtalar som eigentleg ikkje hadde noko med det å gjere, og han skreiv stilar i novelleform som handla om homofile. Men læraren sa ingenting. I andre klasse på vidaregåande hadde Bjarte sett dokumentarfilmen Jeg elsker hvem jeg vil om unge lesber og homsar på NRK. - Filmen hjelpte godt på sjølvkjensla. Etterpå sa eg til kameraten min Øystein: Eg såg to gutar som kyssa på fjernsyn!. Gjer det noko då?, svara 10

12 han, og fekk det til å høyrast ut som eg var ein homo-hatar! Men likevel turte eg ikkje seie noko om at eg var homofil. Seinare turte han å fortelje det til ein annan kamerat, som også hadde sett filmen. Køddar du? Kult då!, sa kameraten. Bjarte trur den filmen gjorde mykje for å skape eit positivt bilete av homofile blant ungdom flest. Komme ut- fasen Det er det første skrittet som er slitsamt, først og fremst å fortelje det tilforeldra, meiner Bjarte. Eg var redd for at forholdet mellom oss skulle bli forandra, eller at dei skulle kaste meg ut frå heimen. Eg visste jo ikkje korleis dei ville ta det. Sjølv om han hadde budd seg på det mange gongar, passa det aldri heilt å seie det direkte til foreldra. Han kjende det knyte seg i magen, og utsette det om og om igjen. Den første han fortalde det til, var ei god venninne som han hadde halde i hop med sidan barnehagen. Så mykje hadde dei to vore saman, at alle trudde dei var kjærastar, sjølv om han alltid nekta på det. Han Ho visste ingenting om kor vanskeleg det hadde vore tidlegare, og Bjarte trur han hadde avvist det blankt dersom nokon hadde hevda at han var homse den gongen. Den hausten Bjarte var 19 år, las han ei annonse i Bergens Tidende der LLH inviterte til åpent hus. Der var det berre ei jente, men ho tok han på ein kafé der det var fleire homofile gutar. Dermed hadde Bjarte fått eit miljø med andre homofile. Men framleis var det vanskeleg å seie noko heime, og det skulle gå over eit år før han fortalde dei at det han hadde kalla eit skuleprosjekt, eigentleg hadde vore samvær med homofile og lesbiske. Dei siste tre åra har Bjarte kome seg meir og meir fri frå prinsippet om å ikkje stikke hovudet fram. No sit han i styret i LLH i Bergen, og har blitt intervjua som representant for dei homofile og lesbiske i avisa. Etter kvart som han møtte andre homofile som har gått gjennom det same som han og funne ut av seg sjølv, føler han at han har mogna: No er han ikkje redd lenger! Javel. Topp at du har greid ut om tingene! I 1850 ville d vært verre. Nå r d Da r åpenhet, ærlighet, mot og styrke 4 viktige egenskaper! D har du! Call me if u need me! Mari Mari Maurstad, Skuespiller Foto: Stig B.Hansen/Scanpix for å stå fram: var også redd for korleis ho skulle reagere, men det måtte bli ho først, for det var henne han stolte mest på av alle. Det gjekk fint, og sidan har forholdet mellom dei vore mykje opnare. No fortel også ho han om forelskingar, og er dei ute saman, må han redde henne frå innpåslitne og fulle gutar, ler Bjarte. Tekst og Foto: Ingebjørg Jensen Etter kvart blei han modigare: Ein sein kveld kom Bjarte frå Kafé Fincken, ein møtestad for homofile og lesbiske i Bergen. På bussen møtte han på ei jente han hadde gått saman med i første klasse på videregåande. Då ho spurde kor han hadde vore, svara han på Fincken, og ho sa: Men der går det jo sånne folk. Er du sånn?. Når han svara ja, sa ho: Kvifor sa du ikkje noko om det då?

13 Korøvelsen Tekst:Anne-Brit Sveine Foto: Larry Williams/Scanpix Line skal på Ten-Sing. Egentlig er det konfirmasjonsforberedelser. De jobber med en musikal. De har holdt på i flere måneder, og premieren nærmer seg. Hun gleder seg. Hun slenger på seg jakke og sko og løper til bussen. På bussen skal hun møte Marianne, og på Ten-Sing venter resten av gjengen. De er mange seksti stykker! Hun rekker det akkurat. Andpusten stempler hun kortet og ser seg om etter Marianne. - Hei Line! - Den kjente stemmen får hjertet til å hoppe i brystet på Line. Det er Lillian. Lillian går også på ten-sing. Hun er ikke konfirmant, hun er to år eldre enn Line og Marianne. Lillian er vellykket. Line beundrer henne. Hun synger solo i musikalen, hun er morsom, og hun har et nydelig smil som får sommerfugler til å fly i magen. - Hei, smiler Line tilbake, så går hun bort til Marianne som har holdt av et sete. - Hvem var det? spør Marianne. - Jeg synes du rødmer, jeg. - Hvem skulle jeg rødme for? sier Line fort. Det var Lillian. Men hun kjenner det. Kjenner varmen i kinnene. Kjenner at hun antakelig er ganske rød. Marianne gjør ikke noe mer ut av det. De snakker om tekstene de skal kunne til øvelsen. Dirigenten er god. Når hun dirigerer, synger alle med innlevelse og nesten helt rent. Det er rart å se guttene i klassen stå i koret og synge. En av dem skal synge solo. Ingen visste at Dag kunne synge så bra. I dag øver de på Lillians sang. Line kaller den det, siden Lillian er solist. Selv kan hun sangen utenat for lengst. Hun har prøvd seg på soloen hjemme foran speilet. Forsøkt å gjøre det som Lillian, men hun klarer det ikke. Dette forteller hun ingen om. Hun vet ikke hva det er, men hun tenker at det kan ikke være så vanlig å beundre ei jente som bare er to år eldre og går i Ten-Sing. Hadde det enda vært en filmstjerne, eller en popsanger. Så er det pause. I dag er det salg av boller og brus til inntekt for musikalprosjektet. - Jeg bare må ha en brus, sier Line. Jeg er så tørst. Marianne slår følge. - Vi setter oss her, sier Marianne, og peker på en ledig plass. Marianne gir Line halvparten av bollen sin, og drikker selvfølgelig av hennes brus. Lillian kommer mot dem. - Du synger så fint, sier Marianne. Akkurat det Line hadde tenkt å si. - Takk, det er en veldig fin sang. Lillian smiler bredt. Hun har pene tenner. Line smiler tilbake og kjenner den varme følelsen fra bussen spre seg i kinnene. - Du Line, jeg skulle spørre deg om 12

14 noe, sier Lillian. Hjertet hopper i brystet. Line strever med å holde seg rolig. Ser spørrende opp på Lillian. - Jeg har hørt at du er flink til å tegne. - Næh Line stotrer. Hvem har sagt det? - Alle sier det. - Du er jo det, sier Marianne bestemt. - Vi ser etter noen som kan tegne plakat og program til konserten vår. Lillian ser forventingsfullt på henne. Line nikker svakt. Hun får ikke fram et ord. - Kom. Lillian tar hånden hennes. Det er utrolig at varme kan spre seg så fort, varme fra hånden til Lillian. Jeg skal vise deg. Line kjenner hvordan hun blir dratt opp av stolen og gjennom gangen. Lillian holder hånden hennes, hun holder den og slipper den ikke, hun vil ha med seg Line og vise henne noe. Og Line kjenner at akkurat nå er hun den viktigste personen i verden. Lillian åpner en dør med den hånden som ikke holder Lines. Bak døren er ungdomskontoret. Det står et stort bord i midten, og en pult med PC på foran vinduet. På bordet ligger det noen ark på rekke og rad. Lillian dytter Line ned i en stol. Line kjenner trykket fra de varme hendene til Lillian på skuldrene sine. - Se her. Lillian tar et av arkene, og begynner å forklare. Line hører ikke nøyaktig hva hun sier. Hun får med seg noe med et kors i midten, og noen symboler. Hun bare ser på Lillian. Ser på munnen hennes. Ser på leppene hennes. Lillian er nær, og de er alene. - Hva synes du? spør Lillian. - Hm? Line røper at hun ikke er konsentrert om det Lillian viser henne. Lillian fortsetter å se på henne. Fortsetter å møte blikket til Line. Line ser tilbake. Hun har lyst til å trekke blikket til seg. Hun føler seg naken overfor Lillian. Naken og avkledd. Nå ser Lillian alt. Hun ser hvordan hjertet dunker, hun ser hvordan Line har lyst til at Lillian skal bøye seg ennå nærmere henne, slik at leppene deres kan møtes. «Hun trekker ikke til seg blikket. Hun fortsetter å se. Lillian har brune øyne.» Hun trekker ikke til seg blikket. Hun fortsetter å se. Lillian har brune øyne. Lillian legger venstre hånd på Lines høyre skulder. Hun smiler, men viker litt med blikket. - Dersom du har andre forslag til hvordan plakaten kan være, må du si i fra. Lillian gir Line arkene med ideer. Du kan se på dem hjemme hvis du vil. Line ser endelig på forslagene. Hun ser tittelen på musikalen, og hun ser at tegningen Lillian ber henne tegne skal være blikkfang. - Det må være noe enkelt, sier Line. Hun blir forundret over at hun klarer å snakke. - Det må være noe som fanger. Hun klarer også å tenke klart. Hun klarer å hente tilbake det Lillian fortalte om, Nei så moro! Er du sikker? Fortell! Jan Erik Jan Erik Andersen, programleder Autofil Foto: Nrk men hun klarer ikke å temme sommerfuglene i magen. Et øyeblikk kan det se ut som om ingenting har hendt. Line tror at Lillian ikke merket noe, og blir skuffet. Line har aldri vært så modig før, men det er bare en bekreftelse på at det Line føler ikke er virkelig. Det er ikke sånt som skal skje. - Jeg tror vi må gå inn igjen nå, sier Line. - Ja, pausen er vel over for lengst. Lillian plukker med seg noen bøker, og noter fra pulten. Hun gir det til Line. Hold dette så skal jeg låse døren. Line går ut av døren. Hun har med seg skissene til plakat, og hun balanserer bøkene Lillian ba henne bære under armen. Lillian trekker fram et nøkkelknippe fra lommen. Før hun stikker nøkkelen inn i låsen, snur hun seg mot Line. - Du er modig du Line, sier hun, og stryker henne over kinnet, - fortsett med det. Tekst og tegning: Karina Haaland 13

15 eee Kjære UNGDOM e Vi som skriver dette brevet til deg er foreldre som har homofile og lesbiske barn. Vi har fulgt barna våre gjennom livene deres, også etter at de fortalte oss at de var homofile eller lesbiske. Vi har gjort oss mange tanker om ting vi skulle ønske våre barn fikk høre når de gikk ensomme med tanker om å være homofil eller lesbisk. Vi vil dele tankene våre med deg som vet eller tror at du er homofil, lesbisk eller bifil, og gi deg noen råd på veien. Dersom du forelsker deg i, eller føler deg tiltrukket av personer som er av samme kjønn som deg selv ikke fortvil! Dette gjelder fem prosent av befolkningen. Du er ikke alene, og du er ikke unormal - bare litt spesiell. Det er ikke problematisk å forelske seg i mennesker av samme kjønn, men omgivelsene kan av og til gjøre det vanskelig. De fleste av våre homofile/lesbiske barn har valgt å fortelle hemmeligheten sin til en person utenfor familien først. Har du en god venn/venninne, en bror eller søster eller en annen person du kan stole 100% på, så fortell hva du føler til ham eller henne, for å slippe å ha alle tanker og følelser helt for deg selv. Det er alltid godt å ha noen å støtte seg til, og det er tungt å gå alene. Prøv å snakke med foreldrene dine så snart du er moden for det. Dersom du synes det er for skremmende å stå ansikt til ansikt med dem skriv et brev og forklar. Du må nok forvente en eller annen slags reaksjon fra foreldrene dine. Dette er ikke en livssituasjon alle ville ha ønsket for deg. Framtiden noen har sett for seg - deg som en vanlig mann eller kvinne med hus, barn og ektefelle blir brått en ganske annen. Som regel takler foreldrene det bra og aksepterer at de nå har en sønn eller datter som er homofil eller lesbisk. I begynnelsen kan noen av oss foreldre føle skuffelse. Ikke fordi vi ikke er glad i deg, men fordi vi må forholde oss til framtiden din på en annen måte. Det kan medføre at vi kan virke avvisende, og en del av oss opplever en sorgreaksjon. Noen foreldre er redde for at barna deres vil få et vanskeligere liv enn de ville fått dersom de var heterofile. Vi bekymrer oss for alt som kan skje med barna. Du har kanskje visst om dine følelser lenge før du sier noe til dine foreldre, og kan derfor være utålmodig, og ønske at de umiddelbart skal akseptere at du er homofil eller lesbisk. Det kan nok være lurt å gi foreldrene dine tid til å bearbeide disse nye følelsene de trenger også en modningsprosess, akkurat som du trengte det. Mange av oss foreldre kjenner ingen homofile, eller foreldre til homofile, og føler oss frustrerte fordi vi ikke har utenforstående å snakke med. Vi må tenke nytt og ta stilling til noe vi kanskje ikke har vært så veldig opptatt av før. For noen foreldre tar dette lang tid, for andre kort tid. Det viser seg at de fleste foreldre blir fortrolige med at du er homofil eller lesbisk etter en tid. Uansett gjør det godt for begge parter og få bearbeide følelser og tanker, og gå gjennom modningsprosessen sammen. Mange av oss hadde god nytte av informasjon, bøker og brosjyrer som forteller noe om homofili, og foreldrene dine kan trenge din hjelp til å finne fram til egnet materiale. Foreldrene dine kan muligens signalisere at de tror dette er en fase som vil gå over av seg selv, kanskje på grunn av din unge alder. Men noen foreldre opplever komme ut-fasen som en lettelse og at det blir en bekreftelse på noe de i grunnen har visst lenge. Skulle du møte total avvisning og ingen forståelse verken fra mor eller far, anbefaler vi at du tar kontakt med nærmeste Åpen kirkegruppe eller Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Ikke gå alene med disse tankene og følelsene. Det gjør vondt å bli avvist, så ikke vær redd for å ringe det Gratulerer! Du har tatt et viktig steg - fortalt noen at du er homofil! Jeg håper det ikke endrer så mye - vi er glade i deg for den du er! er viktig å ha noen å snakke med. Du kan prøve å avtale et møte, og hvis du har lyst, ta med deg foreldrene eller en god venn/venninne til en uformell samtale og informasjon. Venner, foreldre og søsken kan ha godt av å være med og snakke med andre om at du er homofil eller lesbisk uansett hvordan de takler det. Noen av oss foreldre har opplevd at våre homofile barn har stått fram offentlig så tidlig som på ungdomsskoletrinnet. Det viser seg at mange medelever i denne alderen kan være umodne og selv usikre på sin egen seksualitet. Det å komme ut av skapet på ungdomsskoletrinnet kan dessverre føre til mobbing. Uvitenhet skaper redsel. Du vil muligens oppleve at omverdenen får problemer med sin opplevelse av deg når du har fortalt at du er homofil eller lesbisk. De føler kanskje at du ikke kan være den du var tidligere du er på en måte ny og samtidig den du alltid har vært. Rådet er: vær deg selv, - med en hemmelighet mindre å bære på. Det å være homofil eller lesbisk betyr egentlig bare at livet ditt blir litt annerledes enn det som er vanlig. Vi vet at lesbiske og homofile som aksepterer seg selv, og tenker med stolthet på hvem de er, ofte lettere får aksept fra sine venner, sin familie, på skolen og i arbeidslivet. Om du er homofil eller heterofil - forelskelse og kjærlighet føles helt likt! LYKKE TIL MED LIVET DITT! Hilsen mødre og fedre med homofile og lesbiske barn, som er sammen i en foreldrenettverksgruppe i Stavanger. 14 Per Kristian Foss, Finansminister og selv homofil. Foto: Lise Åserud/Scanpix/STR

16 Saker og mennesker Av og til kan det være vemmelig å høre på at folk diskuterer en sak som egentlig handler om mennesker. Særlig hvis en føler sjøl at en er en av de menneskene som blir omtalt som sak. Da går det an å tenke på at Jesus alltid hadde mennesket i fokus. Han gjorde aldri mennesket om til en sak. Han snakket med det enkelte mennesket akkurat sånn som mennesket var, - han inkluderte alle som sine venner og han sa: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg. I Guds hus er det mange rom. Det fins rom for alle mennesker hos Gud. Cyberprest Alle fargene Det er nok ikke helt tilfeldig at Regnbuen, som er symbolet på at Gud ønsker oss som hele og sanne mennesker, også har så mange farger. Det må bety at Gud er fargerik og raus. Hver enkelt av oss er en farge i Guds skaperverk. Når noen finner på å trekke fra noen farger eller viske bort noen nyanser, - da ødelegges og lider hele skaperverket. Cyberprest Til hele verden? Om du føler at du har lyst til å fortelle til hele verden at du er homofil eller lesbisk er det ikke sikkert at hele verden er klar for å høre det. Vær ganske sikker på at de du forteller det til vil synes det er ok. Kanskje du kan fortelle det til en som selv er homofil eller lesbisk først. Vent med å stå fram til hele verden til du vet at du har en eller flere som kan støtte deg hvis det skulle trengs. Cyberprest Din største gave til menneskeheten er å være den du virkelig er. Sitert fra Stephen Paul: Livskilder, J. W. Cappelens Forlag. kl P Forsøk på å tilpasse seg Jeg skal føye meg inn og ikke spørre hvorfor jeg skal det og jeg skal ikke spørre hvorfor jeg ikke skal spørre Hei! Flott at d tør si at d er h. Ikke la d knekke av hva andre tror og synes om d. Snakk m en fortrolig: forelder, nær venn eller konfirmantlæreren din. Rose Marie Køhn, Biskop i Hamar Foto: Geir Olsen/Scanpix Hver gang du gir slipp på noe som begrenser deg, gir du plass til noe som er bedre. < Erich Fried. Fritt oversatt fra tysk v/ Randi Solberg D Hva er å Leve? Å Leve er å kjenne varmen i badevannet mitt Å Leve er å kjenne munnen min mot dine åpne lepper Å Leve er å kjenne raseriet over Urettferdigheten i vår verden Varmen i badevannet er ikke nok Jeg må også plaske rundt i det Munnen min mot leppene dine er ikke nok Jeg må også kysse dem Raseriet over Urettferdigheten er ikke nok Vi må også utforske den og gjøre noe med den Det er å Leve Erich Fried. Fritt bearbeidet fra tysk v/ Randi Solberg Tekst og tegning: Karina Haaland 15

17 BlyantSpissen Tekst:Randi O.Solberg Tenk deg... at du er akkurat så gammel som du er. At du har akkurat den bakgrunnen som du har. Den samme familien. Den samme skolen. De samme lærerne. De samme vennene. Så begynner noe å skje. Du kjenner at det kribler. Du blir kald og varm på en gang. Når hun ser på deg. Når du møter blikket hennes. Når du tør å møte blikket hennes. Hun kunne jo komme til å ane hva som skjer i deg. Du forsøker å være på samme sted som henne. Være i nærheten av henne. Høre stemmen hennes. Når du er alene, lukker du øynene og ser henne for deg. Du ser smilet hennes. Håret. Øynene. Bevegelsene. Du blir varm bare av å tenke på henne. Det brenner inni deg. En deilig følelse. En skremmende følelse. Tenk om hun ikke føler det samme for deg. Likevel klarer du ikke å holde deg borte. Du dulter til og med litt tilfeldig til henne, bare for å kunne røre ved henne. Ett eneste lite øyeblikk. Ennå har du ikke fortalt det til noen. Ikke til noen. Flere av de andre i gjengen din forelsker seg også. Du skjønner det utfra hvordan de oppfører seg. Du kjenner det igjen fra deg selv. Det rare er... Ja, det går langsomt opp for deg. Det rare er... Det virker som om de andre forelsker seg i gutter... Du oppfatter etter hvert at noe er galt. Noe er riv ruskende galt. Og siden alle de andre synes å være like, må det jo være deg det er noe galt med. Den sniker seg inn. Følelsen av at du har noe å skjule. Noe som ikke tåler dagens lys. Og nesten ikke nattens mørke, heller. Du kan ikke fortelle det til de andre. De kunne komme til å le av deg. Og det som verre er. Stenge deg ute. Ikke ville ha noe med deg å gjøre. Du er annerledes. I skolegården hører du stadig ungdommer som roper skjellsord til hverandre. Skjellsord. De ordene andre bruker om Sånne som deg. Sånne om deg... s Og du føler deg truffet. «De ser det på meg..», tenker du. «Jeg er sikker på at de ser det på meg. At jeg er Sånn.» For ikke å snakke om alle vitsene som fyker forbi. Vitser som sjelden taler til din fordel. De er ikke laget for å bygge opp om din selvtillit. Hvorfor skulle de vel det? Sånne som deg er vel ikke stort verdt. Det er sjelden lærerne griper inn. Vitsene og skjellsordene er jo så uskyldige. Og de er ikke rettet mot noen spesielt. Du hører om en undersøkelse gjordt for noen få år siden. Norske ungdommer skulle gradere ulike grupperinger av ungdommer på en skala utfra om de likte gruppen eller det de driver med. På topp havnet idrettsungdom. Sånne som deg havnet nederst på popularitetsskalaen. Sammen med satanister og nynazister. Da hjelper det ikke stort om du er best på fotballaget. For, tenk om de visste... Tenk deg... at du interesserer deg for historie. Om du gjør det eller ikke, oppdager du at frem til midten av 1800-tallet var det dødsstraff i Norge... for mennesker som var Sånn omtrent som deg. Nå var det ikke en lov som var hyppig i bruk, men likevel. Og frem til 1970-tallet eksisterte det fortsatt fengselsstraff. På midten av 70- tallet ble Sånne som deg friskmeldt i psykiatrisk sammenheng. Man antar ikke lenger at du er syk fordi du er slik du er. Men en god del mennesker synes ikke å ha fått med seg dette. Til og med i offentlige debatter hevdes det direkte eller indirekte at Sånne som deg nok ikke kan være helt friske. Når alt kommer til alt. Slikt gjør undere for selvtilliten! Tenk deg... at du har tatt mot til deg. Du har turt å nærme deg henne som du er så forelsket i. Med bankende hjerte og svette hender slår du - nesten sjokkert - fast at hun har sagt ja til å bli med på kino. Og det utvikler seg. Dere holder hverandre i hendene, ser hverandre sjenert inn i øynene, stjeler - og gir - de første kyssene. Nærheten vokser. Du er redd for å fortelle det hjemme. Du vet ikke hvordan foreldrene dine vil reagere. Men én dag velger du endelig å ta sjansen. Du tar henne med hjem. Litt forlegen, men stolt og forelsket presenterer du henne for foreldrene dine. Du vet at foreldrene dine har vært veldig hyggelige og positive overfor kjærestene som søsknene dine har tatt med hjem. Selv er du så opptatt av henne at du ikke oppdager at foreldrene dine utveksler megetsigende blikk. Senere kommer det. Ikke; «Så hyggelig hun er. Vi er så glade for at du har funnet en så fin kjæreste.» Nei, mer i denne retningen; «Det er nok bare en fase, skal du se. Det går nok over, vennen min. Alle kan oppleve usikkerhet med tanke på hvem de er i din alder.» Og når du fastholder at du ikke er i tvil: «Vi som alltid har kunnet være så stolte av deg. Til nå!» og «Hva vil naboene si...?» Tenk deg... at du får med deg diskusjonene i Kirken. Statskirken. Folkekirken. Kirken for alle. Du hører ungdomsgruppeledere, prester og biskoper diskutere om Sånne som deg i det hele tatt er verdig til å motta nattverd, ha lederverv innen kristne organisasjoner eller å arbeide i Kirken. Bibelvers svirrer gjennom luften. Sitater. Noen hevder til og med at ordene ikke kan tolkes annerledes enn det som ordrett står der. Da hjelper det ikke at det finnes kristne også i andre land som har en annen forståelse av Bibelen. For eksempel i Sverige, Danmark, Nederland og en del områder i Tyskland. Alle vet jo at Bibelen opprinnelig ble skrevet på norsk. Og at den må leses ordrett inn i den norske hverdag. Du skjønner raskt at det finnes noen som mener at de har patent 16

18 på hvordan Bibelen skal forstås. Kanskje de ser for seg en fremtidig adresse: eller De kunne kanskje opprette en hjemmeside hvor man kan gå inn og sjekke om man er så heldig å høre til de utvalgte, - Til og med Himmelrike ligger nemlig i Norge. Alle vet jo at Paradis ligger i Bergen, - og da glemmer vi heller baksiden av eviglivmedaljen, - nemlig at Hell ligger hinsides Trondheim. Bare et godt steinkast fra Nidelven. På Kirkemøter feller Biskoper tårer i tur og orden, fordi de ser seg nødt til å stenge deg ute. Ihvertfall når det gjelder mange stillinger i Kirken, Den norske. Det gjør så vondt for dem, stakkars. Det må du da forstå! Tenk deg... at lille Du er i ferd med å true hele Den norske kirkes enhet. Og ikke bare det. Samholdet i alle verdens kirker er truet, hvis man skal tro flertallet av de norske biskoper. Ja, selve verdensfreden henger i en tynn tråd. Av den enkle grunn at du forelsker deg i en jente. Du hører en Imam i Oslo påstå at Slike som deg ikke finnes blandt muslimer. «Merkelig», tenker du. «Jeg vet da om diverse muslimer som er temmelig Slik som jeg.» Tenk deg... at du har lyst til å tilbringe noen år i utlandet. Finne en jobb på et eksotisk sted. Så hører du via Amnesty International eller andre aktivister at Sånne som deg kan risikere bøter, pisking og stokkeslag i mange land. Fengselsstraff på år, ja, opptil livsvarig fengsel. Til og med dødsstraff i en del land. Oppdagelsen stjeler noe av din eksotiske glød. Tenk deg... at du og Hun velger å holde sammen. En gang ønsker dere kanskje å få barn. Dere kan ikke adoptere på linje med andre. Man kan jo ikke overlate ansvaret for barn til Slike som dere. Av en eller annen grunn er alle andre mer skikket til å ta seg av barn enn det du er, - fordi du forelsker deg i jenter... Man må jo tenke på barnas beste. Barna ville sikkert bli ertet på skolen, siden Samfunnet ikke er modent for å la mennesker få være Slik de er. Dessuten kan man ikke helt stole på Slike som deg. Det er naturligvis ikke smittsomt å være Sånn, men kanskje er det litt smittsomt likevel. Tenk deg... at du velger å trosse alle disse holdningene. Du oppdager at det også finnes mange mennesker som har helt andre holdninger til Sånne som deg. De senere årene har det oppstått nye familiemønstre i samfunnet vårt. Et mangfold av samlivsformer. Det gjør livet enklere for mange. Og mennesker er i stand til å lære. Til å utvikle seg. Også venner, foreldre, lærere og ungdomsledere. Og du selv. Og du oppdager at det finnes en mengde mennesker som er omtrent Sånn som deg. Ihvertfall når det gjelder hvem de forelsker seg i. Mange «kjendiser» står frem og sier at de er Sånn; politikere, forfattere, sangere og skuespillere. I inn- og utland. Du hører om prester, leger, tannleger, økonomer, lærere, bygningsarbeidere, journalister, ingeniører, ungdomsarbeidere, sykepleiere, psykologer. Du ser rollefigurer som er Sånn som deg. I filmer, på TV, - tidligere fremstilt som nevrotiske individer proppfulle av angst. Nå ofte åpne, sterke og sympatiske personer. Likevel, -du er ikke blendet. En topppolitiker står fram. Og får flere siders oppslag i avisene med overskrifter i sotsvart trykk. Bare fordi han «står fram». Altså er det ikke så selvfølgelig likevel. Ellers ville det vel ikke vært en NYHET! Og hvorfor skulle han ellers ha ventet mange år med å stå fram. Tenk deg... at det forskes om deg. Folk lurer på hvorfor du er Som du er. Det må jo ha skjedd noe ett eller annet sted. En feil, kanskje. Men man finner det ikke helt ut. Så forsker man på hvordan du har det. Og det er jo fint. Det er fint at folk bryr seg. Og en del Slike som deg har det ikke så bra. Sier de også selv. De har det faktisk mye verre enn de fleste. Selvmordsforsøk, alkohol, ensomhet og angst. Fremfor alt angst for fordommer og for å bli ekskludert fordi de er Slik de er. Sånne som deg opplever vold dobbelt så ofte som normale mennesker. Det er kanskje ikke så rart om Slike som deg kan få problemer med å akseptere seg selv..? Men det viser seg også at 9 av 10 Sånne som deg opplever at livet er ganske ok. Som gruppe har de faktisk gjennomsnittlig høyere utdannelse enn normalbefolkningen. Og det er jo interessant. Det er artig å vite hva slags utdannelser og yrker Slike som du velger. Det er jo noe spesielt med dere. Dere er jo ikke helt normale. Det viser seg at Dere ikke bare har høyere utdannelse, - Dere har også høyere inntekt, større deltagelse i kultur- og fritidsaktiviteter og sosiale nettverk. Det hadde du ikke trodd, vel? Der har du noe å slå i bordet med neste gang noen i gjengen har en nedsettende kommentar! Den norske stat ønsker å ta ansvar for fortidens overgrep og nåtidens diskriminering av Sånne som deg. I en Stortingsmelding som kom for ca. 2 år siden står det at «den diskriminering som også i dag finner sted, er i strid med våre verdier, og kan ikke under noen omstendighet aksepteres.» Tenk deg... at du lever i et samfunn hvor det ikke er så klare regler for hvordan man skal se ut, hva man skal ha på seg for å være «in» og moderne, hvordan man skal oppføre seg, hvem man skal forelske seg i. Ikke at det ikke skal være regler for hvordan mennesker skal behandle hverandre, men at det skal være mulig for alle å være slik de er. Slik Gud har skapt hver enkelt. Det er tøft å være annerledes. Tøft, både i betydningen vanskelig og flott. Dersom det ikke skal være tillatt å være annerledes, er det samfunnet det er noe galt med. Det er synd på de som ikke klarer å glede seg over mangfoldet blandt oss mennesker. Tenk så kjedelig og trist det ville være hvis alle skulle løpe rundt og være like? Grått i grått. Vi mennesker kan sammen gjøre så uendelig mye godt. Når bare alle får lov til å være slik de er. Det er jo nettopp de ulike fargene som gjør regnbuen til det den er. Det hadde ikke vært helt det samme med en regnbue i svart og hvitt. Tenk deg... at det er helt ålreit (ikke bare Noen ganger...) å være akkurat Den du er. Sånn som du er. Du kan være stolt av det. Og glede deg over at andre er slik som de er. De utfyller deg. Og du utfyller dem. Det er ålreit at du som gutt forelsker deg i en jente. Selv om vennene dine og flertallet ikke skulle gjøre det. Det er nemlig helt ålreit... Å være Hetero Tross alt 17

19 Vår Benum, Eva Friis og Asle Offerdahl: Vite for å forstå: ti artikler om homoseksualitet og lesbiske og homofiles livsvilkår i Norge i dag. Utgitt av LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) i (Fagartikler skrevet for helsearbeidere og pedagoger, men kan også leses av andre.) Karin Boye: Dikter. Utgitt på Bonnier forlag; flere utgaver. (Karin Boye var selv lesbisk eller bifil, og flere av hennes dikt kan tolkes til å inneholde et homofilt tema.) Ole Fredrik Einarsen, Paul Leer- Salvesen og Halvor Moxnes: Skapt sånn: en håndsrekning til homofile og deres nærmeste. Utgitt på Land og folk i Gerd Brantenberg: Ved fergestedet og For alle vinder. Utgitt på Aschehoug, første gang i 1985 og (Bøkene er andre og tredje bok i en serie på tre romaner, men begge kan godt leses alene. Vi følger hovedpersonen Inger, som finner ut at hun er lesbisk.) Ragnfrid Trohaug: Okkupert kjærleik. Utgitt på Samlaget i (Roman.) Jorunn Voll: Du skal ikkje elske: lesbisk kjærleik i kristen-noreg. Utgitt på Samlaget i (Satt sammen av intervjuer med kvinner som er lesbiske og kristne.) Hans Petter Laberg: Biter av en historie. Utgitt på Cappelen i (Roman, særlig for jenter. En vár og vakker og litt trist bok om å være forelsket.) Henning Gärtner og Astrid Urdal: Barfot. Utgitt på Gyldendal i (Unge homofile skriver om seg selv. Se også: Anders Gåsland: Alltid freidig. Utgitt på Gyldendal i (Selvbiografi.) Stephen C. Paul: Livskilder: ord til ettertanke og vekst. Utgitt på Cappelen i (Dikt.) Per Bjørner Myrbostad: Når tausheten roper: en kristen homofil beretter. Utgitt på Aschehoug i Gudmund Vindland: Villskudd: sangen til Jens og Stjerneskudd: sangen til Arne. Utgitt på Forfatterforlaget, første gang i 1973 og (Romaner.) Monica Wegling: Trine [hjerte] Marit: en bok om ungdom og (homo)seksualitet. Utgitt av Sosialistisk opplysningsforbund i Bø 18

20 INTERNETTSIDER OM SKEIV LITTERATUR: /homonidaros/info/litteratur.html ker Tenk å kunne lese ei bok om det nydeligste jeg vet, om kjærlighet som min egen! Tenk om jeg kunne finne ei slik bok, holde ei sånn bok i handa, ta den med hjem og lese den på senga. Finnes det sånne bøker da? Ja, det finnes mange sånne bøker. De er der i bokhandlerne, men best av alt; de er der i bibliotekene, helt gratis. Men hvordan skal du finne akkurat disse bøkene? Og tenk om noen ser hva du plukker fram? Og tenk om bibliotekaren begynner å lure når du står i skranken og skal låne med deg boka hjem? Visste du at bibliotekarer har taushetsplikt? Det betyr at de skal holde kjeft om hvem som låner hva på biblioteket. Visste du at du for eksempel kan slå opp på eller søke på ordene lesbisk og homofil og finne bøker om temaet i hylla på den måten? Be en av de som jobber der om å lære deg å finne fram til bøkene. Kanskje er det ikke så vanskelig som du tror? Kanskje våger du til og med å spørre rett ut Har dere noen av bøkene på denne lista? Bøkene våre, bøkene om oss, står der og venter på deg. Lykke til! Foto: H. Benser/Scanpix/zefa 19