13 ungdommer fra Berlevåg, Stavanger, Oslo og Nøtterøy vant konkurransen som Fremmedspråksenteret arrangerte høsten 2007.

Transkript

1 Vinnerreise til St. Petersburg 13 ungdommer fra Berlevåg, Stavanger, Oslo og Nøtterøy vant konkurransen som Fremmedspråksenteret arrangerte høsten Det var godt over 20 varme grader da de 13 ungdommene sammen med sine lærer landet på Pulkovo 2 i St. Petersburg den 2. mai i år. De syv elevene fra Berlevåg ungdomsskole hadde votter og skjerf i kofferten etter å ha forlatt snø og is hjemme. Elevene fra Stavanger, Oslo og Nøtterøy kom fra grått og kjølig vær og ble slått av varmen i den gamle russiske hovedstaden. Andrej fra Byadministrasjonen i St. Petersburg ventet på oss med en minibuss som skulle være vårt transportmiddel under oppholdet i Piter. Forventingen var stor da vi nærmet oss hotel Galakt. Elevene hadde vunnet reisen ved å lage en presentasjon av St. Petersburg, selve reisen var betalt av Fremmedspråksenteret og oppholdet av Byadministrasjonen i Peters by. Litt forskrekkelse vakte det da vi stoppet ved en av flere grå fireetasjes blokker, og Andrej sa at vi var fremme. Det så helt annerledes ut på nettet!, ble det bemerket. Her hadde man tatt en helt vanlig fire-etasjes blokk og gjort om til hotell. Vel innenfor var det betraktelig bedre, og rommene var ganske så fine, viste det seg. Vi ble plassert i dobbeltrom og skulle begynne vårt fem dagers opphold. Programmet var laget av det stedlige vertskapet, og tema var: Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin. Det så ganske spennende ut. Første kvelden hadde vi tid til en bli-kjent-tur til sentrum. Vi tok metroen fra Lomonosovskaja inn til Gostinnyj Dvor og spaserte på Nevskij Prospekt, svingte opp til Kunstplassen og så Pusjkinstatuen der, rundet hjørnet til Blodskirken og hørte gispene fra noen av elevene. Jeg trodde ikke det fantes noe slikt i verden! utbrøt en av dem. Nei, det er ganske overveldende når man kommer fra lille Norge. Det ble tid til en tur opp til Vinterpalasset og Slottsplassen og en båttur i det nydelige sommerværet.

2 På rundtur i byen og på Derzjavin museet Siden det ikke var lagt opp til noe kveldsprogram fra russisk side, hadde Oslo By lagt inn penger for at de norske ungdommene skulle få stifte bekjentskap med kulturlivet i Piter. Stor var begeistringen da det var klart at vi hadde fått billetter til Mariinskij teateret. Det var bare å skru forventingene opp. Dette er et av verdens beste opera og ballett teatre! Ved Nevas bredd står denne griffen. Hvisker du den ditt ønske i øret, skal det bli oppfylt En eventyrlig by er St. Petersburg. Etter en dag med besøk på duellplassen der Pusjkin ble dødelig såret i 1837 og en snartur inn på panserskrysseren Aurora som skjøt startskuddet for revolusjonen i 1917, og en ettermiddag i Eremitasjen med Rembrandt, Leonardo da Vinci og storslagne saler, var det greit med en rolig kveld på hotellet før neste dags teaterbesøk. Men først den dagen skulle vi på besøk på Derzjavinmusset. Vi lurte veldig på hva dette museet kunne være, og trodde det var en støvete leilighet der forfatteren bodde, en dikter som for de flestes del er glemt i dag, i alle fall utenfor Russland. Det var så vidt vi som har studert russisk husket hans navn. Stor var derfor overraskelsen da vi ble ført inn i en stor bygning ved Fontanka kanalen som inneholdt et nyrestaurert og flott museum for denne dikteren som var Pusjkins læremester og Russlands første justisminister. Da omvisningen var slutt, fikk vi ta plass rundt et stort bord der Russlands språkråd har vært samlet i

3 århundrer, og en sopran og en pianistinne skred frem og holdt en konsert for oss som begynte med Griegs Jeg elsker deg! Da følte vi oss som hedersgjester i byen. På ettermiddagen reiste vi ut til Tsarskoe selo for å se der Pusjkin gikk på skole og der han tilbrakte de siste somrene. Tsarskoje selo og Lyceet Tsarskoje selo (tsarlandsbyen) befinner seg en times kjøretur utenfor St. Petersburg. I tsartiden var tsarskoje selo rekreasjonsstedet til tsarfamilien. Det var her de bygde sine enorme sommerpalasser som i dag tiltrekker seg store mengder skuelystne turister. Adelen bygde også sine sommerhus her ute, og kunstnere og forfattere, som for eksempel Aleksandr Pusjkin, leide gjerne en leilighet for sommerhalvåret. I dag er mange av bygningene omgjort til museer. Selv om Tsarskoje selo på mange måter er en nokså vanlig by i dag, har den helt klart noe som skiller den fra andre russiske byer: Historiens sus følger en når man går gjennom gatene, og gir en atmosfære av ro og ettertanke. De mektige palassene og sommerhusene i senbarokk stil med luftige, grønne parker rundt gir anledning til å drømme seg år tilbake i tid, til tsartidens Russland. Det er nesten som om man kan se de fornemme fruene vandre seg en tur i parken og staselige menn vende hjem fra jakt på hesteryggen. Soverommet til Pusjkin på Lyceet. Tsar Aleksander 1. ønsket å opprette en egen skole for landets flinkeste gutter. Han bygde det vegg i vegg med sommerpalasset sitt i Tsarskoje selo slik at han kunne kontrollere undervisningen. Lyceet ble tatt i bruk i 1811, og 33 elever ble tatt inn det første året. Mange av guttene som fikk sin utdannelse ved Lyceet ble senere fremtredende personligheter i Russland. Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin gikk på

4 Lyceet mellom 1811 og Det var i disse årene han utviklet skrivegleden som gjorde at han i dag er kjent som Russlands største poet gjennom tidene. På vår vinnerreise til St. Petersburg lærte vi Pusjkin å kjenne gjennom besøk i Lyceet, leiligheten i Tsarskoje selo hvor han tilbrakte sin lykkeligste sommer, hans siste leilighet hvor mange av hans personlige eiendeler er samlet, stedet der poeten ble dødelig såret i en duell, og flere minnesmerker og statuer av Pusjkin. Det var en helt spesiell opplevelse å få komme så nær den poeten russerne verdsetter så høyt. Mariinskij teateret Om kvelden var det ballett i selveste Mariinskij teateret. Det var Bakhtsjisaraj fontenen som sto på programmet, en ballett over Pusjkins dikt med samme tittel til musikk av Asafjev, en heller ukjent ballett for oss i Norge, men meget kjent i Russland. Det Eline og Monia på 17. rad i Parterre og Inga på raden foran i den store salen i Mariinskij. har alle ingredienser med ulykkelig kjærlighet, østlig mystikk og røvere og dampende sjalusi. Fontenen som alt dreier seg om er en dråpefontene som har en legende rundt seg, og som Pusjkin slik har beskrevet. I tillegg til det som skjedde på scene kommer selve salen i dette teateret som spiller sin 225. sesong i år. Det ble en opplevelse for livet.

5 Mer Pusjkin og Russisk Museum Dagen etter fikk vi spesialomvisning i Pusjkins leilighet og litterære museum. Vi hadde da lært så mye om denne største av alle diktere der i landet at vi kunne nikke gjenkjennende til mye av det vi hørte. Guidene la sin sjel i det de fortalte, og bare stemmeleiet fortalte oss om det var trist eller morsomt. Særlig la de stemmen i et sørgmodig tonefall når de snakket om duellen som skulle ta hans liv og de siste timene han levde. Dagen ble avsluttet på Det Russiske Museum der vi fikk en svært fin innføring i ikonenes mystiske verden og et overblikk over russisk kunst gjennom århundrene. Dessverre rakk vi ikke å se Repins bilder, men det var allikevel nok en kulturell dag som utvidet vår hjemlige horisont, og vi var svært mette av inntrykk da vi siste dagen hadde mye fritid og endelig fikk litt tid for oss selv til å handle litt i butikkene og spasere på Nevskij Prospekt. Da vi fikk med oss direkteoverføring av innsettelsen av den nye presidenten, Dmitrij Medvedev på TV på flyplassen før vi dro og hørte ham avlegge eden og love å gjøre mye for russernes ved og vel i de nærmeste årene, kunne vi dra fra landet i godt håp. Det var en fornøyd gjeng som landet på Gardermoen den 7. mai, en gjeng som på alle måter var blitt rikere på inntrykk og opplevelser. Takk til Fremmedspråksenteret og St. Petersburg Byadministrasjon og Oslo by for en flott opplevelse. Vinnergjengen på trappa foran hotellet. Takk for oss! Astrid Bjønness og Inga Johanne Muribø