Biologiske undersøkelser ved Riiser i Hobøl planlagt nydyrking og midlertidig deponi. Kjell Magne Olsen. BioFokus-notat

Transkript

1 Biologiske undersøkelser ved Riiser i Hobøl planlagt nydyrking og midlertidig deponi Kjell Magne Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Deponidrift AS gjort biologiske undersøkelser i forbindelse med detaljregulering/konsekvensutredning for et område sør for Riiser gård i Hobøl, Østfold. Det ble ikke funnet noen viktige naturtyper eller artsforekomster i området. Nøkkelord Reguleringsplan Konsekvensutredning Naturtypekartlegging BioFokus-notat Tittel Biologiske undersøkelser ved Riiser i Hobøl planlagt nydyrking og midlertidig deponi Forfatter(e) Kjell Magne Olsen Dato Antall sider 13 sider Refereres som Olsen, K.M Biologiske undersøkelser ved Riiser i Hobøl planlagt nydyrking og midlertidig deponi. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo (13 sider) Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Omslag Riisermosan, med tydelige spor etter tidligere tiders torvtekt Foto: Kjell Magne Olsen ISSN: ISBN: Oppdragsgiver Deponidrift AS Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus-rapporter og -notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Fra planprogrammet: Det har i mange år blitt jobbet med planer om nydyrking på Riiser gård. I november 2014 sendte grunneier søknad om nydyrking av 120 daa på Riisermosan, som består av en skogkledd myr hvor det tidligere har vært torvdrift. Søknaden var basert på en plan om å fylle opp og heve myrområdet med fyllmasser. Deretter skulle det etableres ny dyrkingsjord med den eksisterende myrjorda blandet med annen jord og næringsrike tilsetninger. Kommunen ga i juni 2015 tillatelse til nydyrking av inntil 50 daa, som er grensen for hva som kan gis av tillatelse etter Jordloven/Nydyrkingsforskriften uten konsekvensutredning. Etter at tillatelsen til nydyrking ble gitt, er det arbeidet videre med hvordan dette kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Analysene som er gjort tilsier at det er mulig å opparbeide et langt bedre jordbruksareal ved å se et større område i sammenheng. Dette krever imidlertid innkjøring av større mengder masser til området, noe som igjen utløser behov for oppgradering av den kommunale brua over Hobølelva, slik at det blir mulig å kjøre inn lastebiler med henger. Et slikt tiltak, som innebærer opparbeidelse av mer enn 50 daa ny dyrkingsjord, utløser krav om reguleringsplan med konsekvensutredning. For å få økonomi i prosjektet, samtidig som det skal bli mulig å opparbeide et større areal med god dyrkingsjord, er det nå igangsatt et større prosjekt. Prosjektet innebærer at det etableres et midlertidig deponi for fyllmasser på området, før det etableres dyrkingsjord oppå. På denne måten kan det etableres vesentlig mer dyrkbar jord med langt høyere kvalitet. Deponiinntekter gjør også at prosjektet kan ta kostnaden ved bygging av en ny bro som kan tåle den belastningen fulle lastebiler med tilhenger utgjør. Det er også besluttet å engasjere Nibio til å bistå med råd om opparbeidelse av den nye matjorda, og til å gjennomføre et prosjekt der en ser på både kortsiktig og langsiktig jordkvalitet ved ulike blandinger av jord, mineraler, næringsstoffer og liknende. BioFokus har på oppdrag for Deponidrift AS, via Rieber Prosjekt AS v/dag Rieber, gjort biologiske undersøkelser i området i denne forbindelse. Området ligger like sør for Riiser (Riser på mange kart) i Hobøl kommune, Østfold. Registrantens oppgave har vært å påvise eventuelle verdifulle natur- eller artsforekomster, og å foreslå eventuelle avbøtende tiltak. Arealet ble besøkt av Kjell Magne Olsen 14. juni En foreløpig rapport ble sendt til oppdragsgiver 2. august En stor del av området ser allerede slik ut

4 Undersøkelsesområdet avgrenset med svart, stiplet linje.

5 Omtrent samme utsnitt på flyfoto. Riisermosan er markert med et rødt symbol.

6 Naturgrunnlag Hele undersøkelsesområdet har i utgangspunktet vært skogkledd, med unntak av et myrområde ved Riisermosan (Risermosan på mange kart). Flere steder er det plantet og grøftet produksjonsskog. På Risemosan har det tidligere foregått torvtekt, og myren bærer fremdeles tydelige spor etter dette, både i form av lange, mer eller mindre treløse furer i myren (se flyfoto over) og i form av et skur som har vært benyttet i den forbindelse. Mye av skogen er i dag hogd, og det er nå stedvis store, snauhogde flater. Nasjonal berggrunnsdatabase har ikke dekning i området, så det er uvisst hva berggrunnen hovedsakelig består av, men det er ingenting i vegetasjonen som tyder på at den er spesielt rik. En skogsbilvei går gjennom området fra nord til sør. Det er bom i nord, men denne sto åpen på undersøkelsesdatoen. Metoder Direktoratet for naturforvaltnings kartleggingshåndbok fra 2007 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) er fulgt med hensyn på kartlegging av eventuelle naturtypeområder, mens henvisning til rødlistearter og -kategorier gjelder Norsk rødliste for arter fra 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Landarealene er gjennomgått på en slik måte at viktige naturtyper og artsforekomster i så stor grad som mulig skal være oppdaget. Det er imidlertid umulig å kartlegge et områdes flora og fauna uttømmende i løpet av en stikkprøve i ett enkelt år. Både flora og fauna endrer seg betydelig i løpet av sesongen, og også i stor grad fra år til år, i tillegg til den naturlige suksesjonen som foregår, hvorved nesten ethvert naturområde til slutt vil oppnå sitt klimakssamfunn (som regel en skog av et eller annet slag). I undersøkelsesområdet er det antakelig en granog/eller furudominert skog med bærlyng i feltsjiktet, men med betydelig innslag av løvtrær, delvis bestandsdannende. Det er i liten utstrekning laget karplantelister for området, ettersom vegetasjonen hovedsakelig er helt triviell og uten innslag av forvaltningsrelevante arter. Noen få arter er nevnt for området hvor det er markert en dam på kartet, og noen av de dominerende på Riisermosan er notert. Det er i tillegg gjort notater om dyrelivet i tillegg til at det er foretatt innsamlinger som er gjennomgått og artsbestemt under lupe senere. Det er lagt vekt på å notere rødlistearter og fremmed-/svartelistearter. Artsdata legges inn i BioFokus database, og vil etter hvert bli synlige i Artskart. Resultater Tidligere registreringer Søk i Naturbase (Miljødirektoratet 2016) og Artskart (Artsdatabanken 2016) viser at det ikke er registrert verken naturtyper eller spesielle artsfunn innenfor planområdet, unntatt at Hobølelva, som renner gjennom den aller vestligste delen av

7 undersøkelsesområdet, er kartlagt som naturtypen Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti med verdi A (Svært viktig), se beskrivelse her. Det aktuelle tiltaket vil imidlertid i svært liten grad påvirke denne naturtypen, i hvert fall over tid. Uansett bør en ta alle mulige hensyn og forholdsregler mens man arbeider med en eventuell utbedring av broen over elven. Vipe (EN) og sanglerke (VU) er registrert i eller nær området, men det aktuelle tiltaket vil ikke ha noen negativ innvirkning på dem (snarere tvert imot med litt tilrettelegging kan forholdene gjøres mye bedre for begge arter i forbindelse med nydyrkingsarealene). Dvergspett, som sto på rødlisten tidligere, er observert på Riisermosan i 1996, men det er uvisst om den har fast tilhold der. Det er nok grunn til å tro at den fremdeles holder til i traktene. Nye registreringer Jevnt over er det ikke spesielt mye å gjøre noe vesen ut av fra årets registreringer. Ingen arealer som kvalifiserer til naturtypeområder ble funnet. To rødlistearter, gulspurv (NT) og hare (NT) ble observert, sammen med skogdue (LC ), som ville vært rødlistet i Norge om det ikke var for en sterk svensk bestand. Det aktuelle tiltaket har neppe noen betydelig innvirkning på disse. Skogduen hekker sannsynligvis i de store ospene som enn så lenge står igjen i det store hogstfeltet omtrent midt i området. Øyenstikkeren elvevannymfe, som var rødlistet som NT inntil 2010, ble funnet både på Riisermosan og lenger oppe i terrenget. Ellers er det svært få nevneverdige arter, men som en kuriositet kan tas med at her finnes en stankelbeinart, Helius longirostris, som ikke er publisert for Norge ennå. Denne ble fanget på stedet som er markert som dam på kartet, men hvor det i dag knapt nok er vannspeil å se. Der er imidlertid tydelig fuktigere enn ellers i landskapet rundt, med arter som bl.a. myrkongle, mannasøtgras og gulldusk. Arten ble først funnet i Ringerike, Buskerud fem dager tidligere, og er siden funnet på flere steder der og ett sted i Skien, Telemark. Den er antakelig vidt utbredt i Sør-Norge. Larvene holder til i mudder på fuktige steder. Elvevannymfe og marimjellerutevinge fra Riisermosan.

8 Fra området ved dammen, i østre deler av undersøkelsesområdet. Helius longirostris innfelt. Riisermosan er stort sett ganske gjengrodd, mye av små til halvstore furuer. Ellers er her triviell vegetasjon, med mye blokkebær, røsslyng og torvmyrull. Furene etter torvtekt er fremdeles fremtredende, men de er i hovedsak helt tørre, og myren har ingen interessant ferskvannsfauna. En elgku ble observert her under feltarbeidet. Undersøkelsesområdet inneholder sannsynligvis ingen fremmedarter (i hvert fall ble ingen observert under feltarbeidet). Det er imidlertid stor fare for at slike vil innfinne seg i forbindelse med et eventuelt massedeponi i området, og det er viktig å ta de nødvendige hensyn både i forbindelse med tilførte masser og for å forhindre videre spredning hvis de først har kommet inn i området.

9 Oppsummering og konklusjoner Tiltakets betydning for naturtyper Det ble ikke registrert noen naturtyper innenfor tiltaksområdet. Det er mer aktuelt å skape en ny naturtype eller to i form av dammer innenfor dyrkningsarealet. Betydning for rødlistede eller sårbare arter/bestander Kun to tre lavt rødlistete arter ble funnet innenfor tiltaksområdet, men det er ingen grunn til å tro at området utgjør en særdeles viktig del av noen av disse artenes utbredelses- eller leveområde. Det er mer aktuelt å skape viktige leveområder for både disse og andre rødlistearter i forbindelse med nydyrkningsprosjektet. Vurdering av tiltaket med hensyn til Naturmangfoldloven Her vurderes 8 10, mens 11, om prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, samt 12, om prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, overlates til oppdragsgiver selv å besvare. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Utredningen har vært basert på standard metodikk for verdisetting og konsekvensvurderinger. Kartleggingene har fanget opp både arters og naturtypers eventuelle forekomst i området, og tilstand og naturkvaliteter er beskrevet. Det ble fokusert på forekomst av eventuelle rødlistede arter og verdifulle naturtyper både vha. nasjonale oversikter og eget feltarbeid. Feltarbeidet var begrenset til kun én dag i løpet av ett og samme år, men kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å foreta en vurdering av tiltakets konsekvens for naturmiljøet lokalt. 9 Føre var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

10 Kunnskapsgrunnlaget, gjennom forhåndsundersøkelser og feltarbeid, vurderes som godt. Det er gjennomgående lav usikkerhet knyttet til konsekvensvurderingen. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Både arealer for og bestander av sjeldne og truete arter innenfor tiltaksområdet er små eller fraværende, og det er ingen grunn til å tro at planlagte tiltak vil få vidtrekkende konsekvenser for rødlistearter. I tillegg er det slik at en ved relativt enkle midler vil kunne gjen- og nyskape betydelig større arealer for sjeldne og truete arter i forbindelse med nydyrkningsprosjektet enn det som eventuelt går tapt, og potensielt vil prosjektet kunne ha en positiv effekt for det biologiske mangfoldet i området. Dalen sør for Riisermosan. Avbøtende tiltak Ettersom kart og planprogram som er stilt til kartleggers disposisjon er foreløpige, så er det ikke helt enkelt å få et klart bilde av hvordan området vil se ut etter at deponi-fasen er over (ville nok imidlertid vært omtrent like vanskelig om kartene var endelige). Det er imidlertid klart at det blir store endringer i terrengforholdene, og svært mye av den naturen som kan observeres i dag vil bli borte. Kartet nedenfor viser antatt fyllingsdybde, hvor mørkere farge antyder større dybde (opp mot 20 m). Det store blå området utgjøres hovedsakelig av Riisermosan og arealer i dalen like sør for denne. I tillegg er det aktuelt å fjerne enkelte bergknauser og oppstikkende deler av terrenget, og det hele vil antakelig ende opp som et ganske flatt landskap.

11 Fyllingsdybde markert med ulike farger jo blåere, desto større dybde. Det vil ikke være mulig å opprettholde noe myrareal innenfor området etter at tiltaket er ferdig og det er etablert dyrkningsjord oppå fyllingene. Ferskvann er imidlertid viktig for en lang rekke organismer, både planter, invertebrater og virveldyr, og det kan som et kompenserende tiltak anlegges flere dammer i området. Spesielt i området som på kartet er markert som en dam bør det være enkelt å anlegge en ganske omfangsrik dam. I den forbindelse kan det være viktig å la den stedegne, fuktighetskrevende vegetasjonen stå mest mulig i fred, slik at denne selv kan revegetere dammen etter at den er anlagt. En kan også flytte noe vegetasjon herfra til andre, nyanlagte dammer i området. Det er ikke tillatt å innføre ikke stedegen vegetasjon til dammene.

12 Konklusjon Hovedkonklusjon fra undersøkelsene er at de planlagte tiltakene ikke vil ha betydelig innvirkning på forvaltningsrelevante arter som opptrer i området. Derimot vil en, med enkle midler, kunne tilføre området naturkvaliteter som overgår det lille en ødelegger, og dermed øke det biologiske mangfoldet i området. Faren for innførsel og spredning av fremmede arter og svartelistearter i forbindelse med tilførte masser må tas på alvor. Den store hogstflata. De store ospene er synlige i bakkantav flaten. Innfelt den ene med et par spettehuller, hvori sannsynligvis skogduen hekker. Referanser Artsdatabanken Artskart 1.6. Artsdatabanken og GBIF-Norges metadatabase for formidling av stedfestet artsinformasjon. ( Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave. (254+vedlegg s.) Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Miljødirektoratet Naturbasen. Database for arter og naturtyper.

13