Biologiske undersøkelser i planlagt skytebaneområde ved Hauerseter, Ullensaker. Kjell Magne Olsen. BioFokus-notat

Transkript

1 Biologiske undersøkelser i planlagt skytebaneområde ved Hauerseter, Ullensaker Kjell Magne Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Ullensaker skytterlag gjort biologiske undersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for ny skytebane ved Hauerseter i Ullensaker kommune, Akershus. Det ble ikke funnet noen viktige naturtyper, men området inneholder flere rødlistete arter. Det foreslås tiltak som kan forbedre, snarere enn forringe, forholdene for sandtilknyttete arter i området. Nøkkelord Reguleringsplan Konsekvensutredning Naturtypekartlegging Naturrestaurering Sandområder Rødlistearter BioFokus-notat Tittel Biologiske undersøkelser i planlagt skytebaneområde ved Hauerseter, Ullensaker Forfatter(e) Kjell Magne Olsen Dato Antall sider 16 sider Refereres som Olsen, K.M Biologiske undersøkelser i planlagt skytebaneområde ved Hauerseter, Ullensaker. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. (16 sider) Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Ullensaker skytterlag Omslag Den store gropen sør i undersøkelsesområdet 31. mai Foto: Kjell Magne Olsen ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus-rapporter og -notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Ullensaker skytterlag, v/johan Janssen (via Rieber Prosjekt AS v/dag Rieber) gjort biologiske undersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for ny skytebane ved Hauerseter i Ullensaker kommune, Akershus. Området ligger like øst for skinnesmia og like nord for Hauerseter stasjon. Registrantens oppgave har vært å påvise eventuelle verdifulle natur- eller artsforekomster, og å foreslå eventuelle avbøtende tiltak. Arealene har blitt besøkt av Kjell Magne Olsen 31. mai, 5. juli og 27. juli En foreløpig rapport ble sendt til oppdragsgiver 1. juni Undersøkelsesområdet avgrenset med hvit, stiplet linje.

4 Innenfor planområdet er det to mer eller mindre adskilte tiltak som skulle utredes. For det første skal det anlegges en skytebane i nordre del av området, og i den forbindelse må det fjernes betydelige masser. For det andre er den halvsirkelformete gropen sør i området tiltenkt gjenfylt med masser, hovedsakelig fra skytebaneområdet, men muligens også delvis med tilførte masser fra andre steder. Kartet nedenfor viser den opprinnelige planen, men det er i ettertid gjort enkelte mindre justeringer (fremdeles innenfor plangrensene), og den endelige utformingen er ikke presentert for undertegnede. Et av poengene med å fylle igjen gropen i sør, er å bedre fremkommeligheten for elg på trekk.

5 Naturgrunnlag Hele undersøkelsesområdet ligger på store sandavsetninger fra siste istid, på lik linje med store deler av Ullensaker kommune for øvrig og tilstøtende deler av nabokommuner. I skogdekte områder er det hovedsakelig nokså glissen granog/eller furuskog med mye blåbær i feltsjiktet. Mange steder i denne regionen, og også innenfor planområdet, er eller har det vært uttak av sand og grus, med derpå følgende mer eller mindre eksponert sand. I undersøkelsesområdet er det i hovedsak nokså lenge siden masseuttak, og mye av det tidligere sandtaksområdet er mer eller mindre sterkt gjengrodd (mye småfuruer). Fra området hvor skytebanen skal ligge. Metoder Direktoratet for naturforvaltnings kartleggingshåndbok fra 2007 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) er fulgt med hensyn på kartlegging av eventuelle naturtypeområder, mens henvisning til rødlistearter og -kategorier gjelder Norsk rødliste for arter fra 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Landarealene er gjennomgått på en slik måte at viktige naturtyper og artsforekomster i så stor grad som mulig skal være oppdaget. Det er imidlertid umulig å kartlegge et områdes flora og fauna uttømmende i løpet av tre stikkprøver i et

6 enkelt år. Både flora og fauna endrer seg betydelig i løpet av sesongen, og også i stor grad fra år til år, i tillegg til den naturlige suksesjonen som foregår, hvorved nesten ethvert naturområde til slutt vil oppnå sitt klimakssamfunn (som regel en skog av et eller annet slag). I undersøkelsesområdet er det antakelig en granog/eller furudominert skog med bærlyng i feltsjiktet. Det er i større eller mindre utstrekning laget karplantelister for alle deler av området, og det er i tillegg gjort notater om dyrelivet i tillegg til at det er foretatt innsamlinger som er gjennomgått og artsbestemt under lupe senere. Det er lagt vekt på å notere rødlistearter og fremmed-/svartelistearter. Artsdata legges inn i BioFokus database, og vil etter hvert bli synlige i Artskart. Resultater Tidligere registreringer Søk i Naturbase (Miljødirektoratet 2016) og Artskart (Artsdatabanken 2016) viser at det ikke er registrert verken naturtyper eller spesielle artsfunn innenfor planområdet. Sannsynligvis er området ei heller grundig undersøkt. Nye registreringer Området hvor skytebanen skal ligge, i nordre del av undersøkelsesområdet, er i all hovedsak skogkledt, med mer eller mindre glissen gran- og furuskog, og med mye bærlyng, særlig blåbær, i feltsjiktet. En del stier krysser gjennom området, og i og langs disse er det gjerne noe mer eller mindre åpen sand, som tiltrekker seg en del insekter. Flere broddvepsarter ble fanget langs disse stiene, men ellers har denne delen av området en heller fattig flora og fauna. Sørøst i den nordre delen ligger en kolle (eller et høydedrag) som nokså nylig har vært snauhogd. På soleksponerte stubber og trestammer i hogstfeltet er det også en del broddveps og andre insekter. En kløverblåvinge (NT) ble observert her. Langs jernbanesporene nord for skinnesmia ble det observert spor av hare (NT), og den benytter formodentlig hele det undersøkte området.

7 I søndre del av området, som i hovedsak utgjøres av en grop etter uttak av sand og grus, er det, til tross for omfattende gjengroing i løpet av de siste ti år (se flyfotos fra 2003 og 2013), mer åpen sand, og også et rikere plante- og dyreliv. Sørvest i denne gropen ligger en enda dypere grop, ca. 50 m bred (øst vest) og 100 m lang (nord sør). Skogen rundt denne gropen må være fjernet ganske nylig, ettersom det er betydelig med trær der på flyfoto fra Ingenting av dette sandtaksområdet består av opprinnelig natur, og alle terrengformer her som gjør at området nå er levested for noen sjeldne og rødlistete planter og dyr, er menneskeskapte. Det er derfor vanskelig å argumentere for at de må bevares som de er. Under dette prosjektet ble det fokusert mest på å kartlegge insekter, og også planter, i dette området, ettersom det er det som pr. i dag har størst potensial for å huse uvanlige arter. Flere rødlistearter ble funnet i og rundt den dypeste gropen i sørvest, som gråurt (NT), kløverhumle (EN), sandsommerbie (VU), kløverblåvinge (NT) og gresshumle (NT). Den fineste delen av dette området er en bratt skråning i østre deler av gropen (se øverste foto på side 9), hvor et vokser flere ulike erteblomster, som rødkløver, alsikekløver, fuglevikke, gulflatbelg og tiriltunge, og som tiltrekker seg et stort antall pollen- og nektarsøkende insekter. Hele 52 broddvepsarter, deriblant 16 humlearter, ble funnet i området, sammen med bl.a. 18 dagsommerfuglarter. Mange av broddvepsartene er avhengige av sand for å gjennomføre livssyklus. Sannsynligvis benytter enda noen titalls broddvepsarter området allerede i dag, basert på tall fra andre deler av Ullensaker. Området er ikke hardt belastet med fremmedarter, men parkslirekne (svært høy risiko), kanadagullris (svært høy risiko), hagelupin (svært høy risiko) og småtorskemunn (potensielt høy risiko) ble funnet i sandtaksområdet, i tillegg til at det står hagelupin også langs jernbanen nordover fra skinnesmia. Disse er det viktig å ta hensyn til ved en eventuell omplassering av massene de står i. Ingen svartelistete dyrearter ble registrert. Den dypeste gropen, sett fra sør 31. mai.

8 To bilder fra den blomsterrike, bratte skråningen i østre del av den dypeste gropen 5. juli. Kløverhumle innfelt.

9 To bilder fra den dypeste gropen, sørvest i sandtaksområdet 31. mai. Den bratte skråningen med mørk vegetasjon på det øverste bildet er det stedet som hadde det rikeste insektlivet (se bilder på forrige side), men også den skrånende engen omtrent midt på det nederste bildet var godt besøkt, både for fødesøk og for larveutvikling.

10 Oppsummering og konklusjoner Tiltakets betydning for naturtyper Det ble ikke registrert noen naturtyper innenfor tiltaksområdet. Muligens kunne hele eller deler av sandtaksområdet i sør vært kartlagt på grunnlag av dets betydning for sandtilknyttete insekter, men alt er menneskeskapt og delvis sterkt påvirket av tidligere og pågående virksomhet. Det er mer aktuelt å skape en ny naturtype eller to i forbindelse med skytebaneprosjektet (se nedenfor). Betydning for rødlistede eller sårbare arter/bestander Flere rødlistete arter ble funnet innenfor tiltaksområdet, men det er ingen grunn til å tro at området utgjør en særdeles viktig del av noen av disse artenes utbredelses- eller leveområde. Det er mer aktuelt å skape viktige leveområder for både disse og andre rødlistearter i forbindelse med skytebaneprosjektet (se nedenfor). Vurdering av tiltaket med hensyn til Naturmangfoldloven Her vurderes 8 10, mens 11, om prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, samt 12, om prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, overlates til oppdragsgiver selv å besvare. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Utredningen har vært basert på standard metodikk for verdisetting og konsekvensvurderinger. Kartleggingene har fanget opp både arters og naturtypers eventuelle forekomst i området, og tilstand og naturkvaliteter er beskrevet. Det ble fokusert på forekomst av eventuelle rødlistede arter og verdifulle naturtyper både vha. nasjonale oversikter og eget feltarbeid. Feltarbeidet var begrenset til kun tre dager i løpet av én og samme sesong, men kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å foreta en vurdering av tiltakets konsekvens for naturmiljøet lokalt. 9 Føre var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller

11 irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget, gjennom forhåndsundersøkelser og feltarbeid, vurderes som godt. Det er gjennomgående lav usikkerhet knyttet til konsekvensvurderingen. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Både arealer for og bestander av sjeldne og truete arter innenfor tiltaksområdet er små, og det er ingen grunn til å tro at planlagte tiltak vil få vidtrekkende konsekvenser for noen av artene. I tillegg er det slik at en ved relativt enkle midler vil kunne gjen- og nyskape betydelig større arealer for de samme artene i forbindelse med skytebaneprosjektet (se nedenfor) enn det som går tapt, og potensielt vil prosjektet kunne ha en positiv effekt for det biologiske mangfoldet i området. Avbøtende tiltak I utgangspunktet er det ikke strengt nødvendig med avbøtende tiltak i området, all den tid de viktigste arealene for artene i dag befinner seg i menneskeskapte og sterkt påvirkete omgivelser. Det ses imidlertid et stort potensial for å forbedre situasjonen for mange av de registrerte artene tiltak som vil kunne tiltrekke seg også et ytterligere antall sandtilknyttete arter. Først og fremst kan dette bestå i å skape eller blottlegge sør- og sørvestvendte sandskråninger, gjerne også å skape noen dypere groper som kan ha mer eller mindre permanent vannstand (mulig at en da må involvere duker av noe slag, for grunnen i området er sannsynligvis ikke velegnet til å holde på overflatevann). Undertegnede anser at dette kan kombineres med å utbedre fremkommeligheten for hjortevilt i området, ideelt sett på følgende måte (forsøksvis skissert også på kartet nedenfor): 1) Den dypeste gropen i sandtaksområdet fylles mer eller mindre helt igjen. 2) Helt sør i området legges masser på en slik måte at det dannes en skråbakke fra vest og oppover mot øst, slik at viltet lett kan ta seg opp på flatene øst for tiltaksområdet. 3) I midtre deler av sandtaksområdet lages en tilsvarende skråbakke i øst vestretning, for på den måten å skape en sørvendt sandbakke på sørsiden av «landgangen». 4) Det som da blir igjen av den eksisterende bratte kanten av sandtaksområdet i nord og øst blottlegges i større eller mindre grad, for å gjøres tilgjengelig for sand- og solelskende insekter. 5) Helt i øst, og gjerne også et par tre andre steder, graves en dypere grop, med tanke på å skape en eller flere dammer med mer eller mindre permanent vannstand.

12 6) Innimellom, på de flatene som da blir igjen, kan en legge opp større eller mindre hauger med sand- og morenemateriale, noe som vil skape et stort areal med åpen sand, inkludert sør- og vestvendt. Det har imidlertid, sent i prosessen, fremkommet opplysninger om at Jernbaneverket, Baneservice og Statskog vil fortsette å disponere deler av området som lagringsplass for diverse materiell, og da er det nødvendig å begrense omfanget av de habitatforbedrende tiltakene. En ny modell blir da slik: 1) Den dypeste gropen i sandtaksområdet fylles mer eller mindre helt igjen. 2) Helt sør i området legges masser på en slik måte at det dannes en skråbakke fra vest og oppover mot øst, slik at viltet lett kan ta seg opp på flatene øst for tiltaksområdet. 3) Det som da blir igjen av den eksisterende bratte kanten av sandtaksområdet videre nordvestover blottlegges i større eller mindre grad, for å gjøres tilgjengelig

13 for sand- og solelskende insekter. Det bør i tillegg graves noen groper innover i skrenten, for å øke lengden/arealet med åpen sand. 4) Innimellom, på de flatene som da blir igjen når eventuelt nytt areal er tatt i bruk til lagringsformål (fortrinnsvis på det arealet som skapes ved i fylle igjen den dype gropen, jf. punkt 1)), kan en legge opp større eller mindre hauger med sand- og morenemateriale, noe som vil skape et stort areal med åpen sand, inkludert sørog vestvendt. Mellom haugene kan gjerne også et par tre dammer anlegges, med tanke på å skape en eller flere dammer med mer eller mindre permanent vannstand. Det er viktig at eventuelle masser som tilføres utenfra legges nederst, og at de dekkes med et tykt lag av stedegne masser. Stedegne masser med innslag av fremmedarter kan behandles på samme måte.

14 Som fremtidig skjøtsel av området må det legges inn en turnus på blottlegging av deler av sandarealet, etter hvert som det gror igjen (dvs. ikke blottlegge alt på én gang, men ta enkelte delområder med noen års mellomrom på en slik måte at det stadig finnes sandflater i ulik grad av gjengroing). Undertegnede vil kunne være behjelpelig med å formidle kontakt med miljøer som har erfaring med restaurering, nyskaping og skjøtsel av livsmiljøer for sandtilknyttete invertebrater. Flyfoto fra Flyfoto fra 2013.

15 Konklusjon Hovedkonklusjon fra undersøkelsene er at de planlagte tiltakene ikke vil ha betydelig innvirkning på de artene som nå opptrer i området. Derimot vil en, med kun små justeringer av de opprinnelige planene, kunne tilføre området naturkvaliteter som langt overgår det lille en ødelegger, og dermed øke det biologiske mangfoldet i området. Kløverblåvinge (NT), en av rødlisteartene som opptrer i området (bildet er tatt i Kongsvinger). Referanser Artsdatabanken Artskart 1.6. Artsdatabanken og GBIF-Norges metadatabase for formidling av stedfestet artsinformasjon. ( Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave. (254+vedlegg s.) Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Miljødirektoratet Naturbasen. Database for arter og naturtyper.

16