RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript

1 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Reulerinsplan Flatåsen Nordre, del av nr/bnr 189/1 (r ) Forfatter: Torstein Strand, Voll Arkitekter AS Forslasstiller til planforsla: Voll Arkitekter Dato: SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Geoteknikk: Planen renes som jennomførbar ifht. Fundamenterins, stabilitets o raveforhold forutsatt at råd i vurderinen blir fult. Forsla til planbestemmelser tas med fra eoteknisk notat (Multiconsult). Endelie detaljerte planer skal føles med ny vurderin av fundamenterins, stabilitets o raveforhold. Natur o fauna: Området lier innenfor hensynssonen for Leirelva Viltkorridor. Viltrapport for Flatåsen Nordre anbefaler en 30 meter bred viltskjerm øverst på brinken mellom bebyelsesområde o viltkorridoren i nord. Samlet størrelse på røntareal o LNF område beholdes i planen. Leirelva må ivaretas med hensyn til avrennin hit. Støy, støv, trafikk o vei: Nye byniner nærmest Nedre Flatåsve kan få ve i ul sone. Eksisterende bebyelse kan få økt støy fra vei. Tiltak anbefales å ta med i bestemmelser. Vei med kryss, fortau o an o sykkelveer må utføres iht. statens Vevesens HB N100, med utkjørsler som vist i plankart o sikttrekanter. Gode forbindelse for mye trafikanter føres jennom området til målpunkter. Nedbør: Det er ventet økt nedbør frem mot overan fra jordbruksjord til bebyde flater fordrer ode løsniner for overvannshåndterin. Overvann føres til Leirelva iht. vedlat VA plan; I forbindelse med detaljprosjekterinen må samlede utslippsmender til terrenet vurderes i forhold til erosjonsfaren i bekkedalene fra planområdet ned mot Leirelva. Forutsatt ivaretakelse av eotekniske forhold i bekkedalene vil overvannet ledes åpent i eksisterende bekkefar mot eksisterende jennomførin av Buenveen. Kulturminner: Gårdstun ivaretas med tilnærmet like volumer o form. Våninshuset o stabbur bevares med ytre detaljer. Våninshus kan byes om til flere boenheter. Sosial infrastruktur: Det antas at det er noe ledi kapasitet i da, men på sikt vil det bli problemer med kapasiteten. Søknad om tillatelse for ny bolibebyelse kan ikke odkjennes før det er dokumentert tilstrekkeli skolekapasitet. Trondheim kommune føler utviklinen. Det kan byes ny barnehae på Høreina ved senere behov.

2 Rekreasjon o røntstruktur: Mye av røntstrukturen i området ivaretas. Akebakke ivaretas o lekeplasser opprettes i friområder. God turforbindelse til Marka ivaretas med annett o turve. Anlesperiode: Forskrifter for støy o støy skal overholdes. Området skjermes for uvedkommende o hensyn til nærliende barnehae må tas. Oppsummerende tabell Virknin Ubetydeli Mindre alvorli Alvorli Svært alvorli Sannsynlihet Svært Sannsynli 24 Mindre 10, 14, 15, 18, 24, 28 6, 11, 12, 36, 42, 43 Lite 8, 22, Det anbefales følende tiltak: 1. Massseras/skred: Mindre Svært alvorli Geoteknisk notat (Multiconsult 2016) er utarbeidet for planområdet: området lier under marin rense. Indikasjon på sprøbruddmateriale er ikke påvist. Reulerinsområdet er klarert i forhold til kvikkleireskred, jord o flomskred. Planen renes som jennomførbar ifht. Fundamenterins, stabilitets o raveforhold forutsatt at råd i vurderinen blir fult. Forsla til planbestemmelser tas med fra notatet. Endelie detaljerte planer skal føles med ny vurderin av fundamenterins, stabilitets o raveforhold. Rapport fra eoteknisk prosjekterin for nye by o infrastruktur skal være ferdi før IG. Av rapporten skal det fremå om det er behov for eoteknisk oppfølin av spesielle arbeider i byeperioden. 6. Radonass: Mindre Alvorli Miljøstatus/NGU har ikke påvist radonass i området. TEK10 stiller krav til alle nye byniner berenet for vari opphold skal, skal oppføres med radonforebyende tiltak. 11. Naturvernområder: Mindre Alvorli

3 Området lier innenfor hensynssonen for Leirelva Viltkorridor. Viltkorridoren beskrives som under press o er del av en av to korridorer som forbinder marka i øst (Estenstadmarka) o vest (bymarka). SWECO (2016) har utført viltrapport for Flatåsen Nordre, som anbefaler en 30 meter bred viltskjerm øverst på brinken mellom bebyelsesområde o områdene nord. Denne vil skjerme viltkorridoren o adskille menneskeli aktivitet fra ønsket aktivitet i viltkorridor. 12. Vassdrasområder: Mindre Alvorli Leirelva renner i nord o forurenset vann fra området kan renne ned i elven, særli under byeperioden må det tas hensyn her. 36. Støy o støv fra trafikk: Mindre Alvorli Rambøll har jennomført støyutrednin for området (vedle 8_07). Nye byniner nærmest Nedre Flatåsve kan få en fasadeve i ul støysone. Det er her muli o ønskeli i forhold til sol å etablere uteoppholdsarealer utenom ul støysone. Evt balkoner i ul sine bør skjermes for støy. Ulike støydempende tiltak må vurderes mot ul støysone. Alle bolier bør ha en stille side. For eksisterende bebyelse vil det bli noe økt støy fra vei. Tiltak med motvirkende effekt bør festes i planens bestemmelser, som anir i hvilke byetrinn tiltakene skal jennomføres for omliende bebyelse. 42. Ulykke i av o påkjørsel: Alvorli Mindre Sikt må være iht. Venormalen: HB N100. Krysset ved Buenveen o Nedre Flatåsve blir det mest trafikkerte i planområdet. God løsnin søkes i vei rapport (Rambøll). Særli krysnin for myke trafikknater må vektlees (se oså pkt. 43). 43. Ulykker med ående o syklende: Alvorli mindre. Det er ventet en økt ÅDT på ca 1200 kjt/d. dette vil på enerelt runnla øke faren for ulykker med myke trafikanter. Anbefaliner i Statens vevesen HB100 må føles i forbindelse med sikt, hastihet, plasserin av kryss o anfelt. Ferdselsårer for myke trafikanter planlees lat inn i feltet delvis på ene an o sykkelstier som kobles til eksisterende separate an o sykkelveer. 8. Nedbør: Lite Alvorli Miljøstatus viser til endret nedbør i området på 15 25% frem mot år Planområdet lier i lett skrånende terren med od avrennin av overflatevann i retnin nord øst. Byin over tidliere jordbruksarealer kan føre til mindre forrøynin når jordflater blir overbyet. Grønnstruktur bør i varetas o overvannshåndterin som vannspeil kan anlees for å fordrøye store vannmasser. 10. Sårbar fauna: Mindre Mindre alvorli

4 Det er jort observasjoner av Stær o Vipe som søker mat på jordet. Stær er nær rødlistetrua o Vipe er på Rødlisten. Ut fra observasjonene er fulene observert ifbm matøke i den delen av planområdet hvor det planlees for røntstruktur. For Viltkorridor se pkt Kulturminner: Mindre Mindre alvorli Gården Flatåsen Nordre har 5 by som er vurdert til å ha antikvarisk verdi av byantikvaren. Gårdstunet er ønsket ivaretatt av byantikvar. Planen viderefører årdstun tilnærmet likt daens, med mindre endriner der solforhold eller annet krever det o byenes plasserin jør det muli. Byene byes om til større leiliheter. 15. Ve, Bru, kollektivtransport: Mindre Mindre alvorli Tilkomstvei til området er Nedre Flatåsve. Trafikkanalyse fra Asplan Viak viser en øknin på ca 1200 kjt/d totalt til/fra planområdet, via Nedre Flatåsve. Eksisterende vei vil tåle dene økninen. Tiltak relatert til støy kan være aktuelt (se pkt. 36). Rute 6A betjener Nordre Flatåsen som shuttelbuss til lokalsenteret i rush trafikken. Resten av daen o helene betjenes området av ordinær rute 6 fra butikksenter eller busstopp i Høreina. 18. Skole, barnehae: Mindre mindre alvorli Det er barnehae rett sør for planområdet, i Nedre Flatåsve. Skolekrets er Flatåsen skole. Planlat rekkehusbebyelse kan øke elvtallene noe. Trondheim kommune overvåker kapasiteten på skolene o sier det er ledi plass. Tiltaket kan oså føre til øknin i antall barn i barnehae. Kommunen har tomt for barnehae i Høreina som kan byes ut ved behov. 24. Rekreasjonsområder: Mindre Mindre alvorli Området renser til bymarka i nordvest. Det er i KPA lat inn turstier jennom planområdet, som kobles på eksisterende an o sykkelnett. KPA visert til området som delvis fremtidi bolibebyelse, LNF område o røntstruktur. Turstier, røntområder o boliområder videreføres i planen, med mindre justeriner for blant annet viltskjerm. Trondheim kommune sier det er muli å slå sammen Grøntområde o LNF område, så lene det totale arealet ikke blir mindre. Akebakke ivaretas i området. 22. Vannforsynin: Mindre Alvorli

5 Planområdet består i da av dyrket mark, uten eksisterende VA infrastruktur. Nærmeste VA ledniner lier sør for planområdet i Nedre Flatåsve, hvor eksisterende trasé består av VL Ø150 mm, SP Ø200 mm o OV Ø200 mm, med overan til OV Ø300 mm i krysset Nedre Flatåsve/Buenveen. VA plan (vedle 8_13) må føles o det må utarbeides o planene må detaljprosjektertes o teknisk planodkjennes i tilknytnin til en framtidi byesak. 28. Støv o støy; trafikk (i da): Mindre mindre alvorli Planområdet berøres i svært liten rav av støy fra trafikk i da. Det er ut fra støyutrednin kun områdene nærmes indre del av Nedre Flatåsve som kan bli påvirket av støy. Tiltak i forhold til fasade o plasserin av uteoppholdsarealer kan påvirkes av dette. 30. Forurenset runn: Lite Alvorli Det forelier inen reistreriner av forurensin i runn. Dersom matjord skal brukes andre steder må prøver som beskrevet av Trondheim kommune påvise at jordlaet er fritt for forurensnin. Det er ikke reistrert forurensnin i runn, men ulike stoffer kan ha vært brukt ifbm. landbruk over tid. 44. Ulykke ved anlesjennomførin: Lite Alvorli Særli hensyn må tas til Barnehae innerst i Nedre Flatåsve. Anlesvei bør lees slik at den kommer i minst muli konflikt med myke trafikanter. Anlesområdet må skjermes tilstrekkeli jerdes inn. Støy o luft må føles opp iht. T 1442 (2012) o T 1520 (2012). BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planen er å tilrettelee for utbyin av boliformål, med tilhørende anle o funksjoner. Planområdet lier på Flatåsen o er i da et årdsbruk som er reulert til boliformål i jeldene KPA Kommuneplanens Arealdel Området er odt tilknyttet eksisterende boliområder, o vil være en tilsluttende utbyin. Fortettin av eksisterende boliområder er i tråd med Trondheim kommunes stratei om fortettin i byen jf. 2.5 i Kommuneplanens Arealdel METODE Analysen er basert på offentlie kartløsniner, hvor dette er vist til. Ellers er det utarbeidet Trafikkanalyse (Asplan Viak), Vei, VA o Avfallsplan Mulie uønskede hendelser skal ut fra en enerell/teoretisk vurderin sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utformin m.m., o hendelser som direkte kan påvirke omivelsene, henholdsvis virkniner for o virkniner av planforslaet. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. Vurderin av het for uønskede hendelser er klassifisert i:

6 1. Lite hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre hendelsen kan skje 3. Sannsynli kan skje av o til, muli periodisk hendelse 4. Svært kan skje reelmessi, forholdet er kontinuerli tilstede Vurderin av uønskede hendelsers alvorlihetsrad er klassifisert som: 1. Ubetydeli Inen fare for person eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentli 2. Mindre alvorli Få eller små person eller miljøskader 3. Alvorli Alvorlie, behandlinskrevende person eller miljøskader, system settes ut av drift over lenre tid 4. Svært alvorli katastrofer, mane døde eller alvorli skadde, lanvarie/uopprettelie miljøskader, system settes vari ut av drift Klassifikasjon med farekoder Virknin Ubetydeli Mindre alvorli Alvorli Svært alvorli Sannsynlihet Svært Sannsynli Mindre Lite Hendelser som er vurdert å være e til svært e o ha alvorlie til svært alvorlie virkniner, krever tiltak. UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Hendelse/situasjon Aktuel t ja/nei Sannsynli Virknin Risiko ja/nei Kommentar/Kilde Natur, klima o miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Ja Mindre Svært alvorli Området skråner jevnt o svakt mot øst. Ja, det må utarbeie des eotekn isk vurderin før IG Området lier innenfor Marin rense (Miljøstatus.no). NGU viser «Tykk havavsetnin ( ) Hav o

7 av nye by. fjordavsetnin, sammenhenende dekke, ofte med stor mektihet» o «Forvitrinsmateriale ( ) Forvitrinsmateriale, usammenhenende eller tynt dekke over berrunnen» sør vest i området. Området lier ikke innenfor område for kvikkleire, men renser mot kvikkleireområdet «Flatåsen» med Muli kvikkleire, Rissikoklasse 4, (meet alvorli) Farerad: høy. Nores Geotekniske Institutt som har skrevet rapporten «Proram for økt sikkerhet mot leirskred. Evaluerin av risiko for kvikkleireskred Trondheim kommune» (2005) sier om Plan o byesaker utenfor planområder: «Det skal jøres oppmerksom på at det kan finnes skredfarlie kvikkleireområder oså utenfor de anitte faresonene.». Miljøstatus viser at det er erosjonsla i deler av planområdet, hvor det må iverksettes tiltak i form av «Redusert jordarbeidin». Multiconsults Geotekniske Notat (enasjert av Heimdal Eiendom) viser til at: Området lier under marin rense. Utførte undersøkelser viser ikke indikasjon på sprøbruddmateriale. Reulerinsområdet er klarert mtp. kvikkleireskred o jord o flomskred.

8 Plan vurderes som jennomførbar mtp. fundamenterins, stabilitets o raveforhold, forutsatt at råd i eoteknisk vurderin blir fult. Det foreslås at reulerinsbestemmelser tilknyttet eoteknikk tas med i reulerinsforsla. Endelie detaljerte planer skal føles med ny vurderin av fundamenterins, stabilitets o raveforholdene. Overvann: I forbindelse med detaljprosjekterinen må samlede utslippsmender til terrenet vurderes i forhold til erosjonsfaren i bekkedalene fra planområdet ned mot Leirelva Kilde:NGU, løsmasser, Skrednett, NVE, Atlas, DSB, TK 2. Snø / isras Nei Kilde:Skrednett, NVE, Atlas 3. Flomras Nei Området lier ikke i nærhet av flomskredfarer. Kilde:Skrednett, NVE, Atlas 4. Elveflom Nei Det er ikke elver eller bekker i området som kan i flomfare i planområdet. Kilde:NVE, Atlas 5. Tidevannsflom Nei Området lier ikke i nærheten av store vann eller hav. 6. Radonass Ja Mindre Alvorli Det er ikke påvist fare for Radonass i området (Miljøstatus.no). Byteknisk forskrift (TEK10) stiller krav til at

9 alle nye byniner som er berenet for vari opphold, skal oppføres med radonforebyende tiltak. Kilde: Miljøstatus o Direktoratet for Byekvalitet. 7. Vind Nei Området lier ikke spesielt vindutsatt til. Målestasjon på Voll i Trondheim (som er den nærmeste) sør vestli vindretnin som den dominerende. 8. Nedbør Ja Lite Alvorli Nei, ikke dersom deler av røntstr ukturen ivaretas o overvan nshåndt erin anlee s på flaten. Kilde: e Klima Rapport Høyhus i Trondheim Miljøstatus viser til endret nedbør i området på 15 25% frem mot år Planområdet lier i lett skrånende terren med od avrennin av overflatevann i retnin nord øst. Byin over tidliere jordbruksarealer kan føre til mindre fordrøynin når jordflater blir overbyet. Relativt store deler av røntarealene blir ivaretatt o sammen med vannspeil for overvannshåndterin i området vil overvann kunne tas unna oså ved ekstremvær.

10 Overvann føres til Leirelva i to sidetraseer o hvor terrenet heller o det er bekkedaler. Leirelva anses som å være en større resipient o vil ihht Trondheim kommunes VA norm vedle 5 kunne ta i mot planområdets overvann uten fordrøynin. I forbindelse med detaljprosjekterinen må samlede utslippsmender til terrenet vurderes i forhold til erosjonsfaren i bekkedalene fra planområdet ned mot Leirelva. Kilde: Miljøstatus o VAplan, rambøll (vedle 8_13) 9. Sårbar flora Nei Kilder:Miljøstatus, Naturbase 10. Sårbar fauna Ja Mindre Mindre alvorli Nei, området observa sjonene er jort i er viderefø rt som røntstr uktur. Det er jort observasjoner av Stær o Vipe som søker mat på jordet, nært bebyelsesområdet. Stær er nær rødlistetrua o Vipe er på Rødlisten. Ut fra observasjonen er fulene observert ifbm matøke i den delen av planområdet hvor det planlees for røntstruktur. Fuleliv ansees som et positivt bidra i tilsluttende Grøntareal. For viltkorridor Leirelva, se pkt 11. Kilde:Mijostatus o Naturbase

11 11. Naturvernområder Ja Mindre Alvorli Nei, ikke dersom viltskjer m som anbefalr oppføre s mellom bebye lse o Viltkorri dor. Området innehar ikke bestemte Naturvernområder. Området lier innenfor hensynssonen for Leirelva Viltkorridor. Viltkorridoren beskrives som under press o er del av en av to korridorer som forbinder marka i øst (Estenstadmarka) o vest (bymarka). Sweco har utført rapport som anbefaler en 30 meter bred viltskjerm øverst på brinken mellom bebyelsesområde o områdene nord for ården, som vist på plankart. Denne vil iføle rapporten skjerme viltkorridoren for bebyelse o adskille menneskeli aktivitet fra ønsket aktivitet i viltkorridor tilstrekkeli. 12. Vassdrasområder Ja Mindre Alvorli Ja, det må hindres at forurens et vann sier ned i Leirelva. Kilde: Miljøstatus, naturbase, Trondheim Kommunes kartløsnin. SWECO Det er ikke reistrert sårbare vassdrasområder i nærheten. Men elven Leirelva renner i nord o forurenset vann fra området kan renne ned i elven, særli under byeperioden må det tas hensyn her. 13. Fornminner Nei Det er ikke påvist fornminner. Arkeoloisk reistrerin av området er utført av

12 14. Kulturminner Ja Mindre Mindre alvorli Fylkeskommunen (vedle 6_04_02). Det minnes om den enerelle aktsomhetsplikten iht Kulturminneloven 8. Kilde: Riksantikvaren (Askeladden), Sørtrønderla Fylkeskommune. Gården Flatåsen Nordre består av 6 by. Et driftsby, merket kun med omriss i kartet, fra 1970 tallet o innehar inen antikvarisk verdi. De resterende 5 byene har antikvarisk klassifiserin på kommunens kulturminnekart: Våninshuset fra 1850 har klasse B (høy antikvarisk verdi) som hovedbynin i tunet med høy alder o en meet pent utskåret portal; samt fire driftsbyniner o stabbur har klasse C (antikvarisk verdi): låven o størhuset (med verksted) er fra 1850, det eldste stabburet ble reist i 1852, 1850, mens smien ble byet i Høylåven fra 1918 ble revet i Det er avholdt møte med byantikvaren o tunet er ønsket bevart tilnærmet identisk, med ombyin av våninshus m.m. til bolier. Gjenreiste byninsvolum vil ha tilnærmet likt foravtrykk, kun med tilpasnin for solforhold o.l. Låve rives o byes opp i tilnærmet likt fotavtrykk

13 (kan justeres ifht. Forbedrin av uteopphold). Størhus o smie sør for tunet kan flyttes inn. Byde omivelser, kan tiltak i planen få virkniner for: Kilde: Miljøstatus o Riksantikvaren (Askeladden). 15. Ve, bru, kollektivtransport Ja Sannsynli Mindre alvorli Sikt o vinkler i forhold til kryss må føles iht. Vevese nets venormal. Tilkomstvei til området er Nedre Flatåsve. Buenveen er vedtatt stent ved jernbanebru. Ny vei i planområdet vil koble se på krysset Nedre Flatåsve o Buenveen. Trafikkanalyse fra Asplan Viak viser en øknin på ca 1200 kjt/d totalt til/fra planområdet, via Nedre Flatåsve. Eksisterende vei vil tåle dene økninen. Tiltak relatert til støy kan være aktuelt (se pkt. 36). Kollektivtransport: Rett sør for planområdet i Nedre Flatåsen lier det busstopp (Nordre Flatåsen). Shuttelbuss 6A år herfra i rushtiden. I Høreina år ordinær rute 6, med od deknin. Hvert 10. min i rushtiden o hvert 20min store deler av daen utenom rushtrafikken o hvert 30. på kveldstid. Gode anforbindelser til busstoppet lees lans atkomstve o separat i feltet fra sør mot nord. Kilder: TK, Vevesenet,

14 Finn.no, ATBs Bussorakel 16. Havn, kaianle Nei Inen sjø eller vann i nærheten. 17. Sykehus, omsorsinstitusjon Nei 18. Skole barnehae Ja Mindre Mindre alvorli Planområdet berører inen sykehus eller omsorsinstitusjon. Kilde: Trondheim Kommunes kartløsnin. Det er barnehae rett sør for planområdet. Skolekrets er Flatåsen skole for Barneskole o undomsskole. Elevtall for skoene er ikke kjent av tiltakshaver. Det planlees bla. for rekkehusbebyelse i et område hvor det forventes innflyttin av barnefamilier. Noe øknin på områdets skoler o barnehaer kan ventes. Levekårsundersøkelse for Trondheim (2011) viser at det er mindre fraflyttin ut av området enn snittet i Trondheim kommune, noe som kan bety at leilihetskjøpere er lokale som friir familiebolier. Trondheim kommune har oppsyn med skolekapasitet o melder om noe ledi kapasitet ved Flatåsen skole (se vedle 8_02 Skolekapasitet). For barnehae er det en ledi kommunal tomt på Høreina satt av til barnehaeutbyin. Denne kan byes ut når

15 19. Tiljenelihet for utrykninskjøretøy Nei samlet utbyinsvolum på Flatåsen/Høreina. Atkomst for uttrykninskjøretøy blir entenfra Nedre Flatåsve. Det må tilrettelees for atkomst for uttrykninsfartøy mellom byene o rednin o slukkin må kunne foreå året rundt. Kummer må plasseres hensiktsmessi o ivaretas i VA plan (se oså pkt 20). Hvor parkerinskjeller år utover byenes fotavtrykk o overbyes med terren må disse tåle oppstillin av utrykninsfartøy. 20. Brannslukninsvann Nei Nei, ikke dersom det utarbeid es Atkomstvei inn i feltet B8 sikres tilstrekkeli dekke o helnin for utrykninskjøretøy. Utførelsen må være iht.: Trønderla brann o redninstjeneste sitt utfyllende skriv til TEK10: Kjørebredde (min.): 3,5 m Biloppstillinsplass for maskinstie (minste bredde): 8 m (med alle støttebein slått helt ut). Stinin maks 1:8 (12,5%) (Fri kjørehøyde 4m) Svinradius ytterkant vei: 13m. Planområdet vil bestå av større bolikomplekser o kreve 50 l/s slokkevann. Parkerinskjellere kan oså utløse krav om sprinkleranle. Da feltet

16 detaljpr osjelteri n av brannva nn i samråd med Trøndel a brann o rednins tjeneste. forsynes via vannkum 5581 er direkte tilknyttet VL Ø600 mm overførinslednin, antas det å være tilstrekkeli kapasitet til brannvannsforsynin. Preakseptert løsnin vil oppnås jennom detaljprosjekterin av brannvannsuttak på privat ledninsanle, alternativt jennom tilpasnin til et evt brannkonsept utarbeidet i detaljerinsfasen; samordnet av brannrådiver o Trøndela brann- o redninstjeneste. Kilder: VA plan (se vedle 8_13) 21. Kraftforsynin Nei Trøndereneri har akseptert plasserin av Trafo/nettstasjon innenfor et område nord for feltet B8, som vist til på plankart. Eksisterende Trafo i Nedre Flatåsve kan forsyne B1 ved behov. Trøndereneri har ikke opplyst om utfordriner med dette, så lene det jelder for kun B Vannforsynin ja Lite Alvorli Nei, ikke dersom vann Gravemeldin.no Planområdet består i hovedsak av ubebyde j order. Nye ledniner må byes i bakken. VA-plan er vedlat (vedle 8_13). Vannforsynin til planområdet hentes fra ny vannkum V1 som plasseres ca 10 meter vest for eksisterende vannkum 5581, som tar vann direkte ut fra VL Ø600 mm. planene må detaljprosjektertes o teknisk planodkjennes i tilknytnin til en framtidi byesak.

17 23. Forsvarsområde Nei 24. Rekreasjonsområder ja Mindre Forurensinskilder. Berøres planområdet av: Mindre alvorli Gravemeldin.no Området renser til bymarka i nordvest. Det er i KPA lat inn turstier jennom planområdet fra eksisterende bebyelse til marka. KPA visert til området som delvis fremtidi bolibebyelse, LNF område o røntstruktur. Turstier videreføres forbi ny bebyelse delvis som an o sykkelsti o kobles på turveer iht. Trondheim kommune videre ut i marka. Beskrevne tiltak vil sikre eksisterende o ny bebyelse od forbindelse med marka. Grøntstruktur o LNFområde baeholdes i størrelse, men kan etter arbeidsmøter med Trondheim kommune slås sammen til røntstruktur. Område for akebakke ivaretas. 25. Akutt forurensin Nei Det er inen reistrerte kilder til akutt forurensnin. 26. Permanent forurensin Nei Det er ikke reistrert noe permanent forurensnin i området. Det har tidliere vært årdsdrift her. 27. Støv o støy; industri Nei Inen industri i området 28. Støv o støy; trafikk ja Mindre Mindre alvorli Trafikken innerst i Nedre Flatåsve er lav per i da, med telliner som viser

18 en ÅDT på 500 kjt./d til krysset med Buenveen o deretter 300 inn mot barnehae o 400 i Buenveen. Buenveen skal sperres for jennomkjørin lenere ved jernbanebru, som kan endre trafikkbildet noe, men vis ikke i stor rad for selve planområdet. Det er ikke stor fare for annen øknin av trafikk annet enn det som enereres av planen selv (se pkt. 36). Rambøll har utført støyutrednin for området (vedle 8_07). Støysonekartet viser daens støysituasjon 4 meter over terren, som er standard bereninshøyde ved støyutredniner. Planområdet lier stort sett i hvit sone. Noe areal nærmest veen lier i ul støysone. Kilde TK kartløsnin på nett. Støyutrednin Rambøll (2016) 29. Støy; andre kilder Nei Jernbanen lier for lant unna til å påvirke område med støy. 30. Forurenset runn Nei Lite Sannsynli Alvorli Nei, ikke dersom matjord testes iht. offentli Det forelier inen reistreriner av forurensin i runn. Kilde: Miljøstatus, Trondheim kommune.

19 e føriner Dersom matjord skal brukes andre steder må prøver som beskrevet av Trondheim kommune påvise at jordlaet er fritt for forurensnin. Det er ikke reistrert forurensnin i runn, men ulike stoffer kan ha vært brukt ifbm. landbruk over tid. 31. Høyspentlinje En trafo med høyspentlinjer lier øst for området, men er ikke vurdert å påvirke det. Området er stort sett ubebyet o det lier ikke eksisterende ledniner i runn. 32. Risikofylt industri (Kjemikalier, eksplosiver, olje/ass, radioaktivitet) Nei Det er inen risikofylt industri i området. 33. Avfallsbehandlin Nei Kilde: Miljøstatus 34. Oljekatastrofeområde Nei Kilde: Miljøstatus Forurensin. Medfører tiltak i planen: 35. Fare for akutt forurensin 36. Støy o støv fra trafikk Nei Ja Mindre Alvorli Ja, men avbøten de tiltak kan ta vekk øknin for by o uteareal Vurdere formål i planen Asplan Viak har utført trafikkanalyse for området: Planen medfører en øknin i trafikk på kjt./d. basert på bolier. Dette kan medføre en øknin i støy fra trafikk. Rambøll har jennomført støyutrednin for området (vedle 8_07): En endrin på 3 db tilsvarer en fordoblin eller halverin av enerien ved støykilden. Det vil si at en fordoblin av for eksempel antall biler vil i en øknin i trafikkstøynivået på 3 db,

20 dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten øknin av støynivået. For at endrinen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordoblin eller halverin, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db (individuelle forskjeller forekommer). Fiur til venstre viser støysonekart med nye bolier markert med rønt. Plasserin av boliene er basert på et foreløpi utkast datert Bereninshøyden er 4 meter over terren. Bolier nærmest veen får fasader i ul støysone. Generelt er området lite utsatt for støy fra vetrafikk. Fiur 7 viser støysonekart med nye bolier, bereninshøyde 1,5 meter over terren. Støysonekartet viser at store deler av planområdet har lydnivå under renseverdi for ul sone o det er ode muliheter for å etablere utendørs oppholdsarealer på bakkenivå i hvit sone med tilfredsstillende støynivåer. Dersom det etableres balkoner ved støyutsatt side av boliene, bør disse skjermes mot støy

21 for å oppnå tilfredsstillende lydnivåer. Skjermin kan være innlassin eller delvis innbyin med tette dekker o rekkverk, i tille til absorberende materialer under dekkene (for å dempe refleksjoner). Dette må detaljeres i en senere fase av prosjektet. Videre må fasadekonstruksjon vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas. Punktbereniner kan benyttes til berenin av innendørs støy o for å ani krav til fasader o vinduer for å tilfredsstille renseverdiene anitt i tabell 4. Planløsnin bør utformes slik at alle boenhetene får tilan på stille side. Flest muli støyfølsomme rom bør plasseres mot den stille siden. Alle boenheter bør ha minimum ett soveromsvindu mot stille side av boliene. Dette vil mulijøre luftin med tilfredsstillende støynivåer på soverom. Det er berenet punktverdier på fasader for eksisterende støyfølsom bebyelse lans Nedre Flatåsve for daens situasjon o for situasjon med utbyin av planområdet Flatåsen Nordre. Iføle T 1442 er merkbar øknin i støynivå

22 o vesentli endrin, en øknin i lydnivå > 3,0 db. Vedlat støyrapport (vedle 8_07) har samlet punktmåliner i een tabell for eksisterende bebyelse. Høyeste verdi på fasade her er estimert til +4,6dB. Som er endrin over 3 = merkbart endrin o inne ul støysone. Tiltak mot støy tas inn i planens rekkefølebestemmelser når utbyin fører til øknin i trafikk som ir merkbar øknin i støy. Kilde: TK kartløsnin 37. Støy o støv fra andre kilder Nei Dersom anlesperioden foresaker støv o støy over odkjente renseverdier må tiltak iverksettes. 38. Forurensin av sjø Nei 39. Risikofylt industri Nei Vurdere formål i planen. Transport. Er det risiko for: 40. Ulykke med farli ods 41. Vær/føreforhold berenser tiljenelihet Nei Nei Kilde: DSB Området har liten helnin o er ikke spesielt utsatt for vær eller føreforhold. 42. Ulykke i av o påkjørsler Ja Alvorli Mindre Nei, ikke dersom Venor malens anbefali ner føles. Det er meldt om tidvis dårli fremkommelihet i Buenveen vinterstid. Denne skal stenes ved jernbanebro o er ikke naturli tilkomstvei. Sikt må være iht. Venormalen: HB N100

23 43. Ulykker med ående syklende Ja Alvorli Mindre Nei, ikke dersom Venor malenso Trondhe im kommu nes norm med anbefali ner føles. Det er ventet en økt ÅDT på ca 1200 kjt/d. dette vil på enerelt runnla øke faren for ulykker med myke trafikanter. Anbefaliner i Statens vevesen HB100 må føles i forbindelse med sikt, hastihet, plasserin av kryss o anfelt. Ferdselsårer for myke trafikanter planlees lat inn i feltet delvis på ene an o sykkelstier som kobles til eksisterende separate an o sykkelveer. 44. Ulykke ved anlesjennomførin Ja Lite Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak o omivelser: 45. Fare for Nei terror/sabotasje 46. Reulerte Nei vannmaasin med usikker is /varierende vannstand 47. Fallfare ved naturlie Nei terrenformasjoner samt ruver, sjakter o linende 48. Andre forhold Nei Alvorli Nei, ikke dersom anbefalt e tiltak o føriner føles opp. Try skoleve sikres i een bestemmelse. Særli hensyn må tas til Barnehae innerst i Nedre Flatåsve o sikker skoleve. Anlesvei bør lees slik at den kommer i minst muli konflikt med myke trafikanter. Anlesområdet må skjermes tilstrekkeli jerdes inn. Støy o luft må føles opp iht. T 1442 (2012) o T 1520 (2012). Kun aktuelt for viktie samfunns funksjoner. Befarin i området har ikke avdekket fallfare. Men noen områder kan ha bratt helnin. Litteratur: Direktoratet for samfunnssikkerhet

24 Miljødirektoratet: Miljøstatus.no Statens Vevesen: HB N100 Trondheim kommunes nettside o kartløsnin Riksantikvaren Trøndela Brann o Redninstjeneste (TBRT): Retninslinjer vedrørende tilrettelein for rednins o slokkemannskap i TBRTs kommuner. Vedle med tilbakemeldiner fra Trondheim kommune, innspill fra samrådsparter o fa utredniner m.m.